brukerveiledning - sintef · notat gjelder brukerveiledning for bygningsregister versjon 2.08...

NOTAT GJELDER

BRUKERVEILEDNING for

Bygningsregister versjon 2.08

(StøyBygg_v2_08.mdb for Microsoft Access 2000/XP)

BEH

AND

LIN

G

UTT

ALEL

SE

OR

IEN

TER

ING

ETTE

R A

VTAL

E

GÅR TIL

SINTEF Tele og data Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse Trondheim: S.P. Andersens v 15 Besøksadresse Oslo: Forskningsveien 1 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 43 02 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA

ARKIVKODE GRADERING

40-NO 030147 ÅPEN ELEKTRONISK ARKIVKODE

40-NO_030147_BRUKERVEILEDNING_V2_08.DOC

Ole Jørgen Holt Hansen, Avinor Kåre Liasjø, Avinor Nils Ivar Nilsen, Forsvarsbygg Odd K.Ø. Pettersen, SINTEF Brukere av Støybygg

xxx

x x

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

403397.02 2003-12-12 Asbjørn Ustad, Herold Olsen 28 SAMMENDRAG: SINTEF Tele og data har på oppdrag fra Avinor utviklet en database for registrering av bygninger og tilhørende fasadekonstruksjoner med tanke på vurdering av isolasjon mot utendørs støy. I databasen kan også registreres alternative bygningsmessige tiltak, med tilhørende kostnader. Databasen inneholder funksjoner for beregning av innendørs støy, og funksjoner for utnyttelse av tilgjengelige datasamlinger for lydisolasjon i fasadekonstruksjoner. I tillegg er utviklet et regneark for omregning av lydisolasjonsdata fra reduksjonstall-spektra til de ettallverdiene Rw + C for forskjellige typiske støykildespektra som brukes i databasen. Versjon 2 av databasen er endret på mange punkter i forhold til den tidligere utgitte versjon 1, men registreringer i gammel versjon kan importeres til den nye versjonen. Dette notatet gir en enkel brukerveiledning for databasen, basert på prøvekjøringer på engelskspråklig Microsoft Office XP med Access, Word og Excel. Teksten inneholder derfor noen engelske funksjonsnavn, satt i hermetegn. INNHOLD 1 Oppstart ...........................................................................................................................2 2 Prosjekter ...........................................................................................................................4 3 Områder ...........................................................................................................................5 4 Bygninger ...........................................................................................................................6 5 Bilder ...........................................................................................................................7 6 Utesituasjoner.........................................................................................................................8 7 Rom ...........................................................................................................................9 8 Flater .........................................................................................................................10 9 Tiltak - Kostnader................................................................................................................12 10 Rapport .........................................................................................................................13 11 Konstruksjons-Datasamling ...............................................................................................15 Vedlegg A Beregningsresultater, eksempel.............................................................................18 Vedlegg B Bygningsrapport, eksempel....................................................................................19 Vedlegg C Myndighetsrapport, eksempel ...............................................................................24 Vedlegg D Beskrivelser av referanse-støykilder.....................................................................25

Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport.

SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse.

2

1 Oppstart Start databasen StøyBygg_v2_08.mdb i Microsoft Access XP eller 2000. (Utviklingen har foregått med Access XP. Full kompabilitet med Access 2000 er tilstrebet men kan dessverre ikke garanteres. Den er ikke kompatibel med Access 97)

Det kommer spørsmål om å skrive inn dine initialer, som brukes som referanse på dine endringer og tilføyelser i databasen. Deretter kommer dataarket "Prosjekter og områder" opp, se kapitel 2. Hvis du ikke ser spørsmålet om initialer kan det ha havnet bak et vindu, prøv da å velge vindu på oppgavelinjen nederst. VIKTIGE GENERELLE REGLER:

Innlegging av data i hvert felt kan avsluttes med å bla i den lista som du endret, f.eks ved å klikke på en annen linje i lista, eller på en knapp til venstre for lista, eller ved å klikke på piltastene nederst i arkets vindu, eller med Tabulatortasten. Husk å klikke tilbake til den posten du skal arbeide videre med.

Men databasen oppdateres ikke helt før du klikker på knappen (Lagre post), slik at det kan være helt nødvendig å gjøre det før neste operasjon.

Pass alltid på at du står på ønsket post i en liste før du skriver inn data i Beskrivelsesfelter og før du går til neste liste (ark). Øverst i Bygningsregister-vinduet vises oversikt over hvor du står, med knapper for å bla mellom Prosjekter, Områder, Bygninger og Rom.

Beskrivelsesfelt under listen viser bare data for den posten som er aktiv, d.v.s. merket . Posten merket er under editering og er ikke nødvendigvis oppdatert i databasen. Posten merket er neste ledige linje.

Hvis linjer i listens øvre del av arkene kommer utenfor vinduet kan de forskyves med rullefeltet til høyre. Ikke bruk funksjoner som du ikke er sikker på virkningen av. Noen funksjoner er tilgjengelige selv om de kan ødelegge databasens funksjoner.

For å slette valgt post, klikk på knappen (Slett post), eller høyreklikk på knappen til venstre i lista og velg Slett (Cut), eller venstreklikk på knappen til venstre for posten og trykk [Delete] på tastaturet.

Det frigjøres imidlertid ikke filstørrelse før du har klikket ”Tools, Database utilities, Compact and repair database”. Gjør det en gang iblant.

Visningen i Beskrivelsesfeltet kan noen ganger tilsynelatende forbli uoppdatert etter post-skifte, men den oppdateres da så snart det klikkes i feltet.

3

Ved ulovlige operasjoner kan det komme feilmeldinger. Ved spørsmål om End eller Debug, klikk på End. Sjekk om det står en ulovlig verdi i en post. Det kan f.eks. være et tomrom hvor det skulle stått 0, eller 0 hvor det må stå et større tall, eller nummeret er allerede i bruk.

Hvis feilen ikke kan rettes og programmet låser seg, må programmet lukkes og startes på nytt. De aller siste endringene kan da være tapt. Det kan bli nødvendig å bruke Alt+Ctrl+Delete og Oppgavebehandler (Task Manager) for å få avsluttet programmet.

Hvis dataark tilsynelatende forsvinner kan de fås tilbake ved å klikke på (Lagre post) på alle ark.

Innlegging av lydisolasjonsdata for andre støykilder enn de som brukes i Byggforsk Håndbok 47 må være avtalt mellom alle brukere av databasen på forhånd slik at de gjelder alle data i alle konstruksjons-datasamlingene.

Det er mulig å på forskjellige måter legge inn verdier direkte i databasens Tabeller, men det blir ikke forklart her. For å få tilgang til Tabeller må databasen åpnes en gang til.

Disse knappene øverst i vinduet gjør følgende:

(Åpne datasamling) åpner konstruksjonsdatasamlingene for detaljopplysninger og redigering. Se kapittel 11.

(Importer data fra annen database) muliggjør import av data fra andre versjoner av samme database. Alle data forsøkes importert, men eksisterende poster som har samme nummer som nye poster blir ikke overskrevet (Dette gjelder også konstruksjonsdatasamlingen). Ved import fra tidligere versjoner kan det finnes situasjoner som ikke gir full kompabilitet, se kapitel 8, 9 og 11.

(Bygningsrapport) på arket Bygninger genererer et Microsoft Word dokument med oversikt over støyforhold, konstruksjoner og kostnader for valgt bygning. Se kapittel 10.

(Myndighetsrapport) på arket Områder genererer et Microsoft Excel regneark med oversikt over støyforhold og kostnader for bygninger med tiltaks- eller utrednings-plikt i valgt Område. Se kapittel 10.

4

2 Prosjekter I en tom database vises først bare arket Prosjekter og områder med bare feltet Prosjekter.

Start med å skrive inn Prosjektets Nummer (maks. 5 siffer) og Navn i lista, samt en Beskrivelse av Prosjektet i feltet nede på arket. Beskrivelsen kommer i Bygningsrapporten. Neste posts Nummer settes i utgangspunktet til ett nummer høyere, men det kan overskrives. Hvert prosjekt-nummer kan bare brukes en gang.

Husk å oppdatere databasen med (Lagre post). Pass på at du står på riktig Prosjekt før du fortsetter.

5

3 Områder Først når du har lagt inn Prosjekt kommer arkdelen med Områder opp.

Skriv inn Nummer (maks. 5 siffer), Navn og Beskrivelse for hvert Område i Prosjektet. Beskrivelsen kommer i Bygningsrapporten. Neste posts Nummer settes i utgangspunktet til ett nummer høyere, men det kan overskrives. Hvert område-nummer kan bare brukes en gang innen prosjektet.

Husk å oppdatere databasen med (Lagre post). Pass på at du står på riktig Prosjekt og Område før du fortsetter. Når nødvendige data er lagt inn på de kommende arkene (Bygninger, Utesituasjoner, Rom, Flater og evt. Tiltak - Kostnader) kan det genereres rapport i form av Excel regneark med oversikt over støyforhold og kostnader for alle bygningene innen Området, hvor innenivået overskrider grenser for tiltaksplikt eller kartleggings-/utrednings-plikt.

Denne rapporten genereres ved å klikke på knapp (Myndighetsrapport). Se kapittel 10.

6

4 Bygninger Først når du har lagt inn Område kommer arket Bygninger opp. Velg det.

Skriv inn Nummer (maks. 5 siffer), Adresse, Gårdsnummer og Bruksnummer, Eier og evt. annen Dato, samt Beskrivelse, og Nummer og Bygningstype ifølge GAB-registeret for hver aktuell Bygning i Området. Beskrivelsen kommer i Bygningsrapporten. Dato settes i utgangspunktet til dagens dato, men den kan overskrives. Neste posts Nummer settes i utgangspunktet til ett nummer høyere, men det kan overskrives. Hvert bygnings-nummer kan bare brukes en gang innen området.

Husk å oppdatere databasen med (Lagre post). Pass på at du står på riktig Prosjekt, Område og Bygning før du fortsetter. Når nødvendige data er lagt inn på de kommende arkene (Utesituasjoner, Rom , Flater og evt. Tiltak - Kostnader.) kan det genereres rapport i form av et Word-dokument med oversikt over støyforhold, konstruksjoner og kostnader for valgt bygning.

Denne rapporten genereres ved å klikke på knapp (Bygningsrapport). Se kapittel 10.

7

5 Bilder Først når du har lagt inn Bygning kommer arkene Bilder, Utesituasjoner, Tiltak-Kostnader og Rom opp. Arket Bilder kan se slik ut:

Her kan du legge inn bilder fra fil. Velg Bildetype (Kart/Foto/Tegning) og skriv inn Nummer, Navn og evt. annen Dato, samt Beskrivelse for hvert Bilde for Bygningen. Bare første Foto, Kart og Tegning vil komme i Bygningsrapporten. Dato settes i utgangspunktet til dagens dato, men den kan overskrives. Neste posts Nummer settes i utgangspunktet til ett nummer høyere, men det kan overskrives. Hvert bilde-nummer kan bare brukes en gang innen bygningen.

Husk å oppdatere databasen med (Lagre post) før du klikker på knappen for å importere bildefilen. Da kommer det opp et filvalgsvindu som viser valgbar filtype .JPG, .BMP, .WMF eller alle. Valgt fil blir kopiert inn i databasen, og øker dens filstørrelse med sin egen filstørrelse.

Bildet kan slettes igjen v.h.a. knappen. . Om bildet kan vises på skjermen avhenger av filtypen og hvilke programmer som er installert på PC-en. Filer av type .BMP (ukomprimert punktgrafikk), .JPG (komprimert punktgrafikk) og .WMF (Windows vektorgrafikk) bør kunne vises når Windows Office er installert. For å holde databasens filstørrelse og oppdateringstid nede bør bildefilene være så små som mulig. Derfor bør farger unngås, og punktgrafikkfiler (.BMP, .JPG, etc.) bør ha få bildepunkter (pixel). Omkring 300x300 punkter vil ofte være tilstrekkelig for foto. Detaljerte kart og tegninger kan trenge mye større oppløsning som punktgrafikk, da er vektorgrafikk-filer mer egnet. Sjekk gjerne lesbarheten på forhånd. Vanlige bildebehandlingsprogrammer har verktøy for å endre oppløsningen i punktgrafikkfiler og omforme fargebilder til gråtoner. For sort/hvitt-bilder tar .BMP-filer mindre plass enn .JPG-filer, men for fargebilder tar normalt .JPG-filer mindre plass.

8

6 Utesituasjoner Arket Utesituasjoner kan se slik ut:

Her skal Utesituasjonen med hensyn på støy mot bygningens forskjellige ytterflater (fasader og tak) beskrives. Skriv inn ytterflatens Nummer (maks. 5 siffer) og et kort beskrivende Navn for ytterflatens støysituasjon, samt gjerne evt. en mer detaljert Beskrivelse, og de aktuelle målte/beregnede Utendørs støynivå-parametre. Beskrivelsen kommer i Bygningsrapporten. Et godt Navn er viktig fordi det kommer opp som hjelp til valg på ark Flater.

Støyparametre kan gis for opptil 4 forskjellige støykilde-kategorier, Veg, Fly, Tog eller Annet. Støynivå i dBA må gis sammen med tilhørende Posisjon for hvor støynivået gjelder:

Posisjonsvalg: Uten fasade (frittfelt) 2 m utenfor fasade På fasade I beregningen korrigeres +3 dB 0 dB -3 dB Husk at støynivå uten fasade normalt gjelder i en viss avstand over bakken, slik at når utesituasjonen gjelder en horisontal takflate bør kanskje brukes posisjon "2 m utenfor fasade" selv om støynivået er oppgitt for "Uten fasade" fordi bakkerefleksjon allerede er inkludert.

Korreksjon kan brukes for å legge inn justeringsmulighet eller sikkerhetsmargin. Positiv korreksjon gir høyere utenivå.

Samling brukes ikke i denne versjonen.

Det må velges hvilken Spekter-type som skal brukes ut fra de støykildespektertyper som det er innlagt data for i konstruksjonsdatasamlingene. Det er 6 tillatte Spektertyper innen hver kategori: Veg (C1-C6): 11 - 16. Fly (C1-C6): 21 – 26. (Det er bare C1 og C5-6 som gjelder ekvivalent flystøynivå). Tog (C1-C6): 31 - 36. Annet (C1-C6): 41 - 46. Den første spektertype i hver kategori blir brukt hvis valget er utenfor de tillatte. Nærmere beskrivelse av spektertypene er gitt i Tabell 11.1 og i Vedlegg D. Det må være lagt inn data for aktuell spektertype i konstruksjons-databasen, se kapitel 11.

Husk å oppdatere databasen med (Lagre post). Pass på at du står på riktig Prosjekt, Område og Bygning før du fortsetter.

9

7 Rom Arket Rom kan se slik ut:

Skriv inn Nummer (maks. 3 siffer), Navn, Volum (m3) og Etterklangstid (s) samt Beskrivelse for hvert aktuelt Rom i Bygningen. Beskrivelsen kommer i Bygningsrapporten. Etterklangstid settes normalt til 0.5 sekunder, men andre verdier kan brukes. Etterklangstiden avhenger av romvolum og "møblering". Valg av Samling og Spekter for etterklangstid brukes ikke i denne versjonen

Husk å oppdatere databasen med (Lagre post). Pass på at du står på riktig Prosjekt, Område, Bygning og Rom før du fortsetter. Når nødvendige data er lagt inn på det kommende arket Flater kan det beregnes resultater

Knapp (Oppsummerende beregning) viser totalt støynivå i hvert rom i bygningen.

Knapp (Detaljert beregning) er ikke i bruk her i denne versjonen. Feltet Beregningsresultat er lysegrønt når det inneholder oppdaterte beregningsresultater. Når feltet Beregningsresultat er lysegult er resultatene ikke oppdatert. Vedlegg A viser eksempler på Beregningsresultater fra arkene Rom og Flater.

10

8 Flater Først når du har lagt inn Rom kommer arket Flater opp. Det kan se slik ut:

Her kan du legge inn alle de delflatene i rommet som er eksponert for utesituasjoner. Skriv Flatens Nummer (maks. 3 siffer) og velg Flatetype Yttervegg, Vindu, Ventil eller Tak.

Velg hvilken Utesituasjon som hører til denne ytterflaten, d.v.s. hvilke støytyper og nivåer.

For Dagens situasjon og evt. Tiltak, velg konstruksjonsdata-Samling og Konstruksjonsnr. Konstruksjons-valgmulighetene er filtrert etter valgt Flatetype.

Alternativt kan du også klikke knappen (Søk i datasamling). Da vises liste over alle konstruksjoner med valgt Flatetype fra alle konstruksjons-datasamlingene. Utvalget kan begrenses med valg av Subkategori. Ønsket konstruksjon velges ved å klikke på knapp for hvor konstruksjonen skal brukes av Dagens, Tiltak 40 eller Tiltak 35.

11

For å se nærmere på konstruksjoner kan klikkes på knappen (Åpne datasamling). Se også kap. 11.

Korreksjon kan brukes for å legge inn justeringsmulighet eller sikkerhetsmargin. Negativ korreksjon gir dårligere lydisolasjon og derved høyere innenivå.

Husk å skrive inn Areal (m2) for flate eller Antall for ventil.

Det anbefales å slå på avmerkingsboks for Tiltak før Konstruksjon etc. for Tiltak velges. Da blir feltene Samling, Konstr. Korreksjon og Ar/Ant. for Tiltaket gitt de samme verdiene som de har under Dagens situasjon, men de kan forandres etterpå.

Når avmerkingsboks for Dagens er på, og Tiltak 40 og Tiltak 35 er avslått , brukes de konstruksjonsdataene som er valgt under Dagens også på Tiltak. Det som er valgt under Tiltak brukes da ikke. Derved kan hvert enkelt tiltak slås av og på for vurdering av beregnet virkning. For å utelukke en flate helt fra Tiltak, hvis den er på i Dagens situasjon, må Tiltaket slås på men Arealet settes til 0. Det kan være aktuelt å slå av en Flate fra Dagens situasjon og slå den på bare i Tiltak hvis et tiltak medfører at en flate bytter type, f.eks. fra Vindu til Yttervegg.

Data som opprinnelig er lagt inn i versjon før 2.05 av databasen og importert hit, kan få feil på grunn av at da hadde Flater som var slått av i Tiltak ingen verdi, mens de her får Dagens verdi.

Skriv dessuten en god Beskrivelse for hver Flate for dagens situasjon, Beskrivelsene er nødvendige for Bygningsrapporten.

Husk å oppdatere databasen ofte underveis og til slutt med (Lagre post).

Når alle nødvendige data er lagt inn kan det gjøres beregning.

Knapp viser oppsummerende beregningsresultater med totalt støynivå og samlet flateareal og ventilantall for Dagens situasjon og Tiltak. Sjekk at sum areal blir riktig for både Dagens situasjon og Tiltak.

Knapp viser detaljerte beregningsresultater for hver Flate og for hver Støykildetype.

Feltet Beregningsresultat er lysegrønt når det inneholder oppdaterte Beregningsresultater. Når feltet Beregningsresultat er lysegult er resultatene ikke oppdatert.

Vedlegg A viser eksempler på Beregningsresultater fra arkene Rom og Flater.

12

9 Tiltak - Kostnader Arket Tiltak - Kostnader kan se slik ut:

Her kan legges inn beskrivelser og kostnader for Tiltak 40 og Tiltak 35 for valgt Bygning.

Skriv inn tiltakets Nummer og velg hvilken Enhet det gjelder av Yttervegg, Vindu, Ventil, Tak, Rigging, Annet eller Uforutsett.

Skriv inn Enhetskostnad og Antall enheter for både Tiltak 40 og Tiltak 35 hvis aktuelt. Enhet kan være antall (stk.) eller areal (m2). Disse dataene er ikke koblet til det som er lagt inn på Flater i denne versjonen. Husk at verdiene gjelder hele bygningen, ikke rom.

Kostnader som er lagt inn på Flater i tidligere versjon av databasen og importert hit, får overflyttet de kostnadene hit, men sammenslått for hver Enhet (flatetype) i bygningen.

For hver eneste tiltakspost, skriv også i feltene for Beskrivelse av tiltaket for både Tiltak 40 og Tiltak 35 hvis aktuelt, samt eventuelle Kommentarer til kostnadsbestemmelsen. Beskrivelsene og Kommentarene er nødvendige for Bygningsrapporten.

Husk å oppdatere databasen ofte underveis og til slutt med (Lagre post).

13

10 Rapport Beregningsresultat: Ved å merke all tekst i et Beregningsresultat-felt og høyreklikke i feltet kan velges å kopiere teksten til et annet dokument, f.eks. i Word. Husk da å skrive inn en identifiserende tekst. Se eksempel i Vedlegg A. Bygningsrapport:

Ved å klikke på knappen (Bygningsrapport) på arket Bygninger kan genereres et Microsoft Word dokument med oversikt over støyforhold, konstruksjoner og kostnader for valgt Bygning. Ikke åpne Word-ikonet på oppgavelinjen ennå. Først kommer opp et vindu for valg av rapportens Layout (utseende) og Innhold:

Valgbare MS Word maler er Normal.dot og eventuelle maler som ligger på databasens filkatalog.

For referansedata, overskrifter, tekst og tabelltekst kan velges stil, d.v.s. font, skriftstørrelse, etc. Valgbare stiler er de som ligger i valgt mal.

For referansedata kan i tillegg velges om de skal vises, og om de skal plasseres i topptekst, bunntekst eller øverst i hvert hovedavsnitt i rapporten.

Videre kan velges om tekster fra databasen skal innrammes, og hvilke av databasens hovedavsnitt som skal være med:

Del 1: Bygningsdata, er primært en forside, med beskrivelse av prosjekt, område og bygning, med evt. første bilde, kart og tegning. Del 2: Støyforhold og –tiltak, gjengir støytall og kommentarer før og etter tiltak. Del 3: Kostnader, gjengir kostnadstall med kommentarer.

Ved å klikke på , kan du lagre alle valgene i dette vinduet, slik at de kommer automatisk opp ved senere bruk. Valgene lagres på din lokale PC, som en del av din brukerprofil, og følger derfor ikke med databasen til evt. andre brukere.

14

Klikk på OK medfører at rapporten genereres ferdig som frittstående MS Word dokument. Standard filnavn settes i utgangspunktet ut fra bygningens nummer og adresse, på samme katalog som selve databasen, men det kan endres.

Hvis brukerens MS Word er satt opp til alltid å spørre etter og lagre dokumentets egenskaper, vil et vindu for dette kunne komme opp skjult under databasen slik at framdriften stopper. Klikk da på Word-ikonet på oppgavelinjen for å få se og avslutte dette egenskapsvinduet.

Vent med å åpne rapporten (Word-ikonet på oppgavelinjen) til den er helt ferdig-generert. Alle beskrivelser og data bør legges inn i databasen, og ikke editeres i den genererte rapporten. Det kan imidlertid være aktuelt å editere sideskift før utskrift.

Lukk rapporten før ny rapport skal genereres. Et eksempel på Bygningsrapport er vist i Vedlegg B.

Myndighetsrapport:

Ved å klikke på (Myndighetsrapport) på arket Områder kan genereres et Microsoft Excel regneark med oversikt over støyforhold og kostnader for alle Bygningene med plikt til tiltak eller kartlegging/utredning i valgt Område. Kriteriene er satt slik at bygninger hvor det finnes rom med totalt støynivå 35 dBA eller mer får plikt til kartlegging/utredning, og ved 42 dBA eller høyere fås tiltaksplikt.

Rapporten må gis et unikt identifiserende filnavn, som utgangspunkt brukes Områdets navn og samme katalog som databasen ligger på.

Vent med å åpne rapporten til den er helt ferdig-generert. Regnearket har 2 ark, Støyforhold og Kostnader.

På arket Støyforhold vises utenivåer referert til 2 m foran fasade, og innenivåer i mest støyutsatte rom i hver Bygning. På arket Kostnader vises sum kostnader for hver Bygning.

Alle data bør legges inn i databasen, og ikke editeres i den genererte rapporten.

Logoer og topptekst/bunntekst kan editeres i rapporten.

Lukk regnearket før ny rapport skal genereres. Et eksempel på Myndighetsrapport er vist i Vedlegg C.

15

11 Konstruksjons-Datasamling

Knappen (Åpne datasamling) øverst på arkene tar fram konstruksjonsdata-Samlingene. Knappen (Åpne datasamling) på arket Flater tar fram den Samlingen og den Flatetypen som er valgt der.

Øverst i Datasamlinger-vinduet kan Velges mellom de innlagte Samlingene. Øverst på dataområdet kan hurtig velges i en liste over konstruksjonene i valgt samling. Det er et rullefelt til høyre for å kunne se igjennom konstruksjonene.

Nye data for konstruksjoner kan legges inn på tilsvarende måte som ellers i databasen. Dataene for hver konstruksjon er: Nummer og Navn som brukes i valg av konstruksjon på arket Flater. Navnet må derfor gi en god konsentrert beskrivelse. Kategori kan være Yttervegg, Vindu, Tak eller Ventil.

Subkategori er en oppdeling innen kategorien, og brukes for å begrense søkeomfanget.

Kategori Subkategorier

Yttervegg Betong Bindingsverk Lettbetong Massiv trevegg Reisverk Tegl

Vindu Fast_1-2Lag Fast_3+Lag Åpning_1-2Lag Åpning_3+Lag

Ventil Isolert Uisolert

Tak Stålplate Tre isolert Tre kaldloft

Detaljer i konstruksjonsbeskrivelsen skrives i feltet nede til venstre. Disse beskrivelsene brukes i Bygningsrapporten.

16

I feltet nede til høyre kan legges inn bilde fra fil for hver konstruksjon v.h.a. knappen .

Se kommentarene i kapitel 5 om bildefiltyper. Bildet kan slettes igjen v.h.a. nabo-knappen. (Slett bilde).

Rw er Veid Lydreduksjonstall for flate, Dnw er Veid Normalisert Lydnivådifferanse for ventil (re. 10m2). Disse verdiene kommer også opp i valg av konstruksjon på arket Flater.

C er korreksjonverdi for støykilder med ”rosa” støy, og brukes ikke til noe her.

Bruk gjerne [Tab] ved videre innskriving av C1 – C6 som er korreksjonsverdier for forskjellige støykildetyper innen kategoriene Veg, Fly, Tog og Annet.

Skriv inn alle kjente C-verdier med en gang for å unngå senere feil.

Ukjente C-verdier bør settes til (minst) 99 slik at beregningsresultatet blir tydelig ugyldig hvis det under utesituasjoner er valgt et støykilde-spekter som det ikke er lagt inn C-verdi for.

Data som opprinnelig er lagt inn i tidligere versjoner av databasen og importert hit kan få feil på grunn av at i tidligere versjoner var C-verdiene satt til 0 før innlegging av data. Beregning av C-verdier ut fra reduksjonstall-spektra kan gjøres v.h.a. regnearket Rw_C_beregning_v1_10.XLS. Der kan også referansespektra for Annet-støykilder legges inn.

Annet-støykilder må være avtalt mellom alle brukere av databasen på forhånd slik at de gjelder alle data i alle konstruksjons-datasamlingene. Tabell 10.1 forklarer de forskjellige støykildespektra som er brukt i Byggforsk Håndbok 47. Se også Vedlegg E.

R-spekter brukes ikke i denne versjonen.

Husk å oppdatere datasamlingen med (Lagre post). Du må også oppdatere på ark Flater.

Det er klargjort for følgende konstruksjons-datasamlinger, og det er mulig å legge inn flere.

47: Byggforsk Håndbok 47

101: Avinors samling.

102: Forsvarsbyggs samling

901: SINTEFs samling.

1001: Multiconsults samling.

1002. OW/47 (for Oluf Wingaard)

En ny konstruksjons-datasamling kan etableres ved å nederst i Datasamlinger-vinduet bla til en tom samling, og skrive inn navn og beskrivelse og evt. nytt ledig nummer i de grå feltene øverst.

Klikk på (Lagre post) og lukk Datasamlinger og åpne de igjen før videre utfylling.

Det er ikke lagt inn noen data i Datasamlingene i grunnversjonen.

Ved import fra andre databaser av samme type følger konstruksjons-datasamlingene med der hvor det er ledige Samlingnummer og Konstruksjonsnummer. Pass på at alle C-verdiene enten er gyldige eller 99.

17

Tabell 11.1 Referanse-støykilder brukt i Byggforsk Håndbok 471. Se Vedlegg E og Håndbok 47 Appendiks 2 (med Rettelse) for nærmere opplysninger.

# angir spekternummer brukt i denne databasen.

Veg # Fly * # Tog # C1 Bytrafikk 30 km/t.

11 MFN og EFN

kortbaneflyplass. 21 Godstog 80 km/t. 31

C2 Bytrafikk 50 km/t. ISO 717-1

12 MFN stamruteflyplass før år 2002.

22 Passasjertog 120 km/t. 32

C3 Motorvei 90 km/t. NT ACOU 061, 1987

13 MFN stamruteflyplass etter 2002, Ombygde Kap.2-fly til Kap.3.

23 Lokaltog B69 120 km/t. 33

C4 Bytrafikk 30 km/t, skjermet.

14 MFN stamruteflyplass etter 2002, moderne Kap.3-fly.

24 Høyhastighetstog 200 km/t.

34

C5 Bytrafikk 50 km/t, skjermet.

15 EFN stamruteflyplass før år 2002.

25 T-bane. 35

C6 Motorvei 90 km/t, skjermet.

16 EFN stamruteflyplass etter år 2002.

26 Skjermet jernbane (Kilde middel av C1, C2 og C3)

36

*: NB! For fly er det bare spekter 11, 15 og 16 som gjelder Ekvivalent Flystøynivå (EFN). MFN betyr Maksimalt Flystøynivå. Skjema for dokumentasjon av støykildekategori "Annet" (# 41 - 46) er gitt bakerst i Vedlegg D.

Bruk av Annet-støykilder må være avtalt mellom alle brukere av databasen på forhånd slik at de gjelder alle data i alle konstruksjons-datasamlingene.

1 BYGGFORSK Håndbok 47, Isolering mot utendørs støy - Beregningsmetode og datasamling, Anders Homb og Sigurd Hveem, Norges byggforskningsinstitutt, 1999, ISBN 82-536-0660-5, Rettelse: Feil rekkefølge i flystøyspektra i NBI-håndbok 47 Isolering mot utendørs støy. Nov. 2000.

18

Vedlegg A Beregningsresultater, eksempel

Negative støynivåer i Beregningsresultatene kan komme for Støykategorier (Veg/Fly/Tog/Annet) som ikke er brukt, d.v.s. har utenivå 0 dBA. ROM, Oppsummerende Beregningsresultat, Eksempel Data for hvert rom i bygningen: Nr Dagens Tilt_40 Tilt_35 Navn dB dB dB 1 43.3 41.9 37.9 Soverom 1. et. 2 40.6 40.6 40.6 Stue

FLATER, Oppsummerende Beregningsresultat, Eksempel Dagens Tilt_40 Tilt_35 Totalt støynivå: 43.3 41.9 37.9 Samlet areal: 18.5 18.5 18.5 Antall ventiler: 0 0 0

FLATER, Detaljert Beregningsresultat, Eksempel Flatenes bidrag til inne-nivå: Nr Flatettype Dagens Tilt_40 Tilt_35 1 Yttervegg 40.2 40.2 35.2 2 Vindu 37.9 26.9 26.9 3 Tak 36.7 36.7 33.7 Støykildenes bidrag til inne-nivå: Kildettype Dagens Tilt_40 Tilt_35 Vegtrafikk 43.3 41.9 37.9 Flytrafikk -23.2 -26.1 -30.7 Togtrafikk -35.8 -36.7 -42.6 Annet -34 -33.8 -41.4

19

Vedlegg B Bygningsrapport, eksempel

Eksempelets innhold er ment som forklaring, og er ikke basert på brukseksempler. Rapporten er generert med følgende settinger:

20

D:\PROSJEKT\Stoybygg_2\Støybygg v2.08.mdb Ref.nr. 1/1/1 Bygning 1: Inkognitovegen 12, 3456 Gjømtland 12.12.2003

Bygningsrapport del 1 - Bygningsdata Prosjekt 1: Testprosjekt Område 1: Testområde Bygning 1: Inkognitovegen 12, 3456 Gjømtland Gnr./Bnr.: 123/4 Bilde / Kartutsnitt:

Tegning:

21


Bygningsrapport del 2 - Støyforhold og -tiltak Utendørs støynivå fra ulike støykilder i dagens situasjon, 2 meter foran fasade: Situasjon Støynivå Beskrivelse Vestfasade 74 dB - flystøy

Beskrivelsestekst for Utesituasjon 1 Bygning 1 Område 1

Tak 71 dB - flystøy

Beskrivelsestekst for utesituasjon 2 bygning 1 område 1 prosjekt 1

Innendørs støynivå før og etter tiltak: Num. Rom Før tiltak Etter tiltak 40 Etter tiltak 35

1 Soverom 1. et. 43.3 41.9 37.9 2 Stue 38.3 38.3 34.4

Beskrivelser av rom i dagens situasjon: Rom nr. 1 (Soverom 1. et.): Beskrivelsestekst for Rom 1 Soverom i Bygning 1 Detaljer: Flate 1(Yttervegg): Beskrivelsestekst for Flate 1 Yttervegg i Rom 1 bygning 1 Flate 2(Vindu): Beskrivelsestekst for Flate 2 Vindu i Rom 1 Bygning 1 Flate 3(Tak): Beskrivelsestekst for Flate 3 Tak i Rom 1 Bygning 1 Rom nr. 2 (Stue): Beskrivelsestekst for Rom 2 Stue i Bygning 1 Detaljer: Flate 1(Yttervegg): Beskrivelsestekst for Flate 1 Yttervegg i Rom 2 Bygning 1 Flate 2(Vindu): Beskrivelsestekst for Flate 2 Vindu i Rom 2 Bygning 1 Beskrivelser av bygningskonstruksjoner i dagens situasjon: Yttervegger: KNr.1001/213: 13 mm gips. PE-folie. 98 mm trestender m/100 mm min.ull. .Forhudningspapp. Luftet kledning. KNr.1001/214: 13 mm gips. PE-folie. 145 mm trestender m/steinull. Plastfiberduk. .Luftet kledning. Vinduer: KNr.1001/165: 3-lags isolerrute. 4-12-4-12-4 (mm) . Gass i hulrom. .Fast karm. .Ramme/karm i tre Tak: KNr.1001/36: Nyere skrått isolert tak 200 mm isolert, Himling av panel + gips , åpen luftespalte ved raft

22

Beskrivelser av bygningskonstruksjoner for tiltak 40: Yttervegger: KNr.1001/213: 13 mm gips. PE-folie. 98 mm trestender m/100 mm min.ull. .Forhudningspapp. Luftet kledning. Vinduer: KNr.1001/146: 2-lags isolerrute. 8-18-4/1/4Laminert glass en side. Beskrivelser av bygningskonstruksjoner for tiltak 35: Yttervegger: KNr.1001/215: 13 mm gips. PE-folie. 170mm I-profil m/steinull. Plastfiberduk. Luftet kledning Vinduer: KNr.1001/144: 2-lags isolerrute. Laminert glass en side. 8-18-4/1/4 (mm). Gass i hulrom. Fast karm. Støpelaminat. Ramme/karm i tre KNr.1001/146: 2-lags isolerrute. 8-18-4/1/4Laminert glass en side. Tak: KNr.1001/32: Eldre skrått isolert tak (1,5 etg med kalde kott og loft). .Sperretak med betongkantstein, 50 mm isolasjon. .Tillegg av 50 mm nedforet himling. .Åpen luftspalte. Beskrivelser tiltak 40: Vindu: Beskrivelsestekst for Tiltak 40 Enhet 2 Vindu Bygning 1 Beskrivelser tiltak 35: Yttervegg: Beskrivelsestekst for Tiltak 35 Enhet 1 Yttervegg Bygning 1 Vindu: Beskrivelsestekst for Tiltak 35 Enhet 2 Vindu Bygning 1

23


Bygningsrapport del 3 - Kostnader Tiltakskostnader:

Tiltak 40 Tiltak 35 Nummer Enhet Enhetskost Antall Kostnad Enhetskost Antall Kostnad

1 Yttervegg 0 1 0 25 000 1 25 0002 Vindu 5 000 2 10 000 8 000 2 16 000

SUM 10 000 41 000 Mva (24%) 2 400 9 840 Total 12 400 50 840

Kommentarer til kostnadene: Nummer 1 (Yttervegg): Kommentartekst til kostnader for Tiltak på Enhet 1 Yttervegg Bygning 1 Nummer 2 (Vindu): Kommentartekst til kostnader for Tiltak på Enhet 2 Vindu Bygning 1

24

Vedlegg C Myndighetsrapport, eksempel

Ark 1, Støyforhold Ark 2, Kostnader

25

Vedlegg D Beskrivelser av referanse-støykilder

Datasamling: BYGGFORSK Håndbok 47, Isolering mot utendørs støy, Beregningsmetode og datasamling, Anders Homb og Sigurd Hveem, Norges byggforskningsinstitutt, 1999, Beskrivelse av referanse-støykilder for bestemmelse av korreksjoner C1 – C6.

Kategori: Vegtrafikkstøy Se Byggforsk Håndbok 47 Appendiks 2 for nærmere opplysninger.

Spekternr.

C1 Bytrafikk 30 km/t. SINTEF.

11

C2 Bytrafikk 50 km/t. ISO 717-1.

12

C3 Motorvei 90 km/t. NT ACOU 061, 1987.

13

C4 Bytrafikk 30 km/t, skjermet. Kilde-Skjerm 6 m, Skjerm-Mottaker 25 m, Eff. skjermhøyde 1.5 m.

14

C5 Bytrafikk 50 km/t, skjermet. Kilde-Skjerm 6 m, Skjerm-Mottaker 25 m, Eff. skjermhøyde 1.5 m.

15

C6 Motorvei 90 km/t, skjermet. Kilde-Skjerm 6 m, Skjerm-Mottaker 25 m, Eff. skjermhøyde 1.5 m.

16

A-veide referansespektra for referansestøykildene ovenfor (gir 0 dBA).

Hz C1 C2 C3 C4 C5 C6 50 -29 -25 -44 -21 -17 -35 63 -24 -23 -37 -17 -16 -29 80 -23 -21 -28 -16 -14 -20 100 -23 -20 -27 -17 -14 -20 125 -22 -20 -25 -17 -15 -19 160 -20 -18 -25 -15 -13 -19 200 -17 -16 -22 -13 -12 -17 250 -15 -15 -18 -11 -11 -13 315 -16 -14 -16 -13 -11 -12 400 -15 -13 -15 -13 -11 -12 500 -13 -12 -12 -12 -11 -10 630 -11 -11 -9 -11 -11 -8 800 -10 -9 -7 -11 -10 -7 1000 -8 -8 -7 -9 -9 -7 1250 -7 -9 -9 -9 -11 -10 1600 -9 -10 -10 -12 -13 -12 2000 -11 -11 -13 -15 -15 -16 2500 -14 -13 -15 -19 -18 -19 3150 -17 -15 -17 -23 -21 -22 4000 -20 -16 -20 -27 -23 -26 5000 -24 -18 -21 -32 -26 -28

26

Datasamling: BYGGFORSK Håndbok 47, Isolering mot utendørs støy, Beregningsmetode og datasamling, Anders Homb og Sigurd Hveem, Norges byggforskningsinstitutt, 1999, Med rettelse av nov. 2000. Beskrivelse av referanse-støykilder for bestemmelse av korreksjoner C1 – C6.

Kategori: Flystøy Se Byggforsk Håndbok 47 Appendiks 2 for nærmere opplysninger.

Spekternr.

C1 MFN og EFN kortbaneflyplass. Liten turboprop: Avgang DHC-7 avstand 2000 fot. (alle DHC 6/7/8 og F50)

21

C2 MFN stamruteflyplass før år 2002. Kap.2 fly: Avgang DC9 avst. 2000 fot. (DC9 og alle B737-200)

22

C3 MFN stamruteflyplass etter år 2002. Ombygd Kap.2 fly: Avg. MD82 avst. 2000 fot. (Alle MD80 ombygd til Kap.3)

23

C4 MFN stamruteflyplass etter år 2002. Kapittel 3 fly: Avgang B737-300 avstand 2000 fot. (Alle Kap.3-fly)

24

C5 EFN stamruteflyplass før år 2002. Middel SEL avgang og landing 25% DC9, 25% MD80, 50% B737.

25

C6 EFN stamruteflyplass etter år 2002. Middel SEL avgang og landing 33% MD80, 67% B737.

26


Hz C1 C2 C3 C4 C5 C6 50 -44 -49 -50 -48 -48 -48 63 -31 -43 -47 -44 -43 -44 80 -11 -39 -38 -33 -38 -36 100 -19 -25 -28 -24 -25 -27 125 -22 -14 -21 -20 -14 -23 160 -6 -13 -16 -21 -13 -20 200 -12 -18 -22 -22 -18 -16 250 -11 -12 -14 -16 -12 -19 315 -16 -10 -11 -17 -10 -13 400 -13 -11 -8 -11 -10 -10 500 -12 -11 -9 -9 -10 -8 630 -11 -10 -9 -8 -10 -9 800 -11 -9 -8 -7 -9 -9 1000 -13 -10 -8 -10 -10 -10 1250 -11 -11 -10 -11 -12 -10 1600 -14 -14 -11 -12 -14 -13 2000 -16 -17 -16 -18 -18 -14 2500 -18 -21 -19 -20 -23 -19 3150 -25 -25 -25 -25 -27 -23 4000 -30 -33 -32 -28 -35 -29 5000 -36 -38 -39 -30 -41 -35

27

Datasamling: BYGGFORSK Håndbok 47, Isolering mot utendørs støy, Beregningsmetode og datasamling, Anders Homb og Sigurd Hveem, Norges byggforskningsinstitutt, 1999, Beskrivelse av referanse-støykilder for bestemmelse av korreksjoner C1 – C6.

Kategori: Jernbanestøy Se Byggforsk Håndbok 47 Appendiks 2 for nærmere opplysninger.

Spekternr.

C1 Godstog 80 km/t. Nordisk beregningsmetode for jernbanestøy 1996.

31

C2 Passasjertog 120 km/t. Nordisk beregningsmetode for jernbanestøy 1996.

32

C3 Lokaltog B69 120 km/t. Nordisk beregningsmetode for jernbanestøy 1996.

33

C4 Høyhastighetstog 200 km/t. Kilderapport R772.

34

C5 T-bane. Oslo kommune.

35

C6 Skjermet jernbane (Kilde middel av C1, C2 og C3) Kilde-Skjerm 6 m, Skjerm-Mottaker 25 m, Eff. skjermhøyde 1.5 m.

36


Hz C1 C2 C3 C4 C5 C6 50 -44 -49 -45 -54 -42 -37 63 -40 -46 -42 -49 -40 -35 80 -37 -44 -39 -45 -35 -32 100 -34 -41 -36 -42 -32 -30 125 -32 -38 -33 -39 -30 -28 160 -28 -34 -29 -35 -25 -24 200 -25 -31 -26 -33 -19 -22 250 -21 -27 -23 -29 -18 -19 315 -17 -22 -19 -24 -18 -15 400 -12 -17 -13 -18 -13 -11 500 -8 -12 -9 -13 -9 -8 630 -9 -11 -8 -10 -8 -8 800 -9 -9 -8 -8 -8 -9 1000 -10 -8 -8 -7 -8 -8 1250 -10 -8 -9 -8 -9 -10 1600 -11 -9 -11 -10 -12 -12 2000 -12 -10 -13 -11 -13 -15 2500 -12 -13 -15 -12 -14 -17 3150 -13 -13 -17 -15 -16 -19 4000 -15 -15 -19 -18 -19 -22 5000 -17 -16 -20 -21 -23 -25

28

Skjema for støykildekategori "Annet"

Datasamling:

Beskrivelse av referanse-støykilder for bestemmelse av korreksjoner C1 – C6. Kategori: Annet

Spekter

nr. C1

41

C2

42

C3

43

C4

44

C5

45

C6

46


Hz C1 C2 C3 C4 C5 C6 50 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 5000

Dato, sign:

brukerveiledning - sintef · notat gjelder brukerveiledning for bygningsregister versjon 2.08...

Documents