buildingsmart | - bacheloroppgave...our bachelor thesis in geomatics is written on behalf of statens...
TRANSCRIPT
BACHELOROPPGAVE:
FORFATTERE:
MORTEN KAPPELSLÅEN
EMIL OPPERUD NICOLAISEN
Dato: 15.05.2017
FORBEDRINGSPOTENSIALER VED BRUK AV
DIGITALE MODELLER MED BACKGRUNN I
SAMFERDSELSPROSJEKTET E-6 FRYA - SJOA
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
2
Sammendrag
Tittel: Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med
bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
Dato: 15.05.2017
Deltakere/ Morten Kappelslåen
Emil Opperud Nicolaisen
Veileder: Universitetslektor Bjørn Arild Godager
Oppdragsgiver: Statens Vegvesen, Torgeir Kval
Stikkord/nøkkelord Digitale modeller, BIM, veg, standarder, dataflyt
Antall sider: 79 Antall vedlegg: 14 Publiseringsavtale inngått: ja
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
3
Kort beskrivelse av bacheloroppgaven:
Det har i flere år vært vanlig for konsulentfirmaer å lage 3D-modeller av anleggsprosjekter for
visualisering av et anlegg før det er ferdig. Ettersom kraftigere hardware og bedre programvare har blitt
tilgjengelig de siste årene, ønsker anleggsbransjen nå å innføre digitale modeller som arbeidsgrunnlag.
Dette vil også medføre spørsmålet om tiden for de tradisjonelle plantegningene er ute.
Bakgrunnen for denne oppgaven er Statens Vegvesen sitt prosjekt med ny E6 gjennom Gudbrandsdalen,
med hovedfokus på strekningen Frya-Sjoa. Dette er et av de første prosjektene her til lands som skulle
gjennomføres og bygges etter modeller og ikke papirtegninger, det skulle være «heldigitalt». Vi har sett
nærmere på hva som skal til for å kvitte seg helt med alle tegninger på et anlegg, og hva som skal til for at
bransjen kan innføre digitale modeller med BIM-tankegang.
Ved å lese teori, intervjue nøkkelpersoner i alle faser i livsløpet til en modell, samt studert mottatte
prosjektdata fra Statens Vegvesen, har vi forsøkt å komme med forslag til tiltak for å øke nytten ved bruk
av digitale modeller. Disse er:
• Bedre programvarekompatibilitet ved å få fram gode åpne utvekslingsformater
• Et felles objektbibliotek som er tilgjengelig fra første til siste fase
• Produsere digitale modeller med høyere detaljnivå fra prosjekteringsfasen
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
4
Abstract
Title: Areas of improvement on the use of digital models in planning
and building of public road projects
Date : 15.05.2017
Participants: Morten Kappelslåen
Emil Opperud Nicolaisen
Supervisor: Universitetslektor Bjørn Arild Godager
Employer: Statens Vegvesen, Torgeir Kval
Keywords Digital models, BIM, road, standards, dataflow
Number of pages: 79 Number of appendix: 14 Availability (open/confidential): Open
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
5
Short description of the bachelor thesis:
During recent years, we have seen that digital models have become commonplace within the planning,
building and maintenance of roads. With digital models getting even more complex this aids in the
discovery of geometric collisions early within the planning stages of a project, as opposed to a nasty
surprise later in the construction process.
In addition, when changes occur, a fully digital model can be updated and distributed more effectively
than paper construction drawings.
But will the digitalization of roadworks make conventional drawings obsolete?
Our bachelor thesis in geomatics is written on behalf of Statens Vegvesen, (SVV) (The Norwegian Public
Roads Administration). In 2011, the SVV started building the public main road E-6 in collaboration with AF
Gruppen and Multiconsult - amongst others.
The project has a value of 6 billion NOK with involves 60 construction elements and includes more than
8km of tunneling. The finished road will be a 33km motorway that runs through Gudbrandsdalen.
We have been analysing contracts and incidents, comparing digital models and conventional drawings
with the hope of being able to conclude in favour of a complete digital cycle without the use of drawings.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
6
Forord
Denne bacheloroppgaven er skrevet av Morten Kappelslåen og Emil Opperud Nicolaisen ved NTNU
på Gjøvik, Institutt for vareproduksjon og byggteknikk (IVB) våren 2017.
Oppgaven er utført i samarbeid med Statens Vegvesen som oppdragsgiver og med Torgeir Kval som
kontaktperson.
Oppgaven tar utgangspunkt i et større vegprosjekt som ble bygget med digitale modeller. Dette i en
tid hvor bransjen er i overgangen fra å bruke tegninger i byggefasen til å erstatte disse med digitale
modeller. Vi har sett på erfaringer i denne fasen for å finne forbedringspotensialer.
Vi vil takke Bjørn Arild Godager, vår veileder på NTNU. Torgeir Kval, Lars Kristian Dahl og Styrk Lirhus
ved Statens Vegvesen på Lillehammer. Magnus Tandberg hos Powel, Lars Petter Risholt, Thomas
Jenssen og Vegar Alterås hos Multiconsult, Jørn Aleksander Winge i Skanska, Anders Tiltnes i Infrakit,
Jon Arild Lien og Lillian Roang hos NVDB, Lars Wadahl og Ulf Sjøstrøm i AF-gruppen, Harald Monsen i
Nye Veier og Inger Hokstad i BA-Nettverket for å ha delt sine tanker med oss. Vi vil også takke Nikolai
Øyhus og hans kollegaer i Statens Vegvesen som tok imot oss ved to besøk på anlegget deres på E-16
Bagn – Bjørgo i Valdres.
Morten Kappelslåen Emil Opperud Nicolaisen
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
7
Forkortelser og forklaringer
Forkortelse Hva det står for Hva er det?
BIM Building Information Model,
Bygningsinformasjonsmodell
En «smart» 3D-modell med spesifikasjoner for alle objekter. Vært en suksess i
bygningsbransjen, på vei inn på anlegg.
IFC Industry Foundation Classes Åpent filformat, mye brukt i BIM
DWG Drawing Proprietært filformat brukt til 3D-modeller
NVDB Nasjonal Vegdatabank Database med informasjon om riks- og fylkesveger, kommunale veger, private veger og
skogsbilveger. Databasen brukes aktivt i Norges vegforvaltning(2)
VIPS Vegvesenets Interaktive
Planleggingssystem Proprietært filformat for vegprosjektering
Heldigitale
samferdselsprosjekter
Samferdselsprosjekter som bygges etter og gjennomføres på bakgrunn av informasjon fra
modeller og ikke tradisjonelle plantegninger
FDV Forvaltning, drift og vedlikehold Bruks- og vedlikeholdsfasen av et anlegg vedrørende veg vil det innebære at alt fra
materialvalg, brøyteinformasjon, belysning med mer.
3D Tre dimensjoner Ofte oppgitt som X, Y og Z, som hver representerer en akse i rommet (grunnriss og høyde)
4D Fjerde dimensjon I planlegging og konstruksjonsfasen er fjerde dimensjon tid (dato og evt klokkeslett) (4)
5D Femte dimensjon Denne dimensjonen gjelder prissetting, og kan brukes i bestillings- og kontrollgrunnlag (4)
6D Sjette dimensjon Det miljømessige fotavtrykket til modellen. I BIM for bygg gjelder dette energibruken av et
eksempelvis hus (5)
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
8
7D Sjuende dimensjon Informasjon om forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling(FDVU) (5)
buildingSMART Interesseorganisasjon som lager standarder for BIM innen bygningsbransjen
Proprietære
filformater Filformater som hører til et program og som ikke kan leses av andre
Åpne filformater Filformater som kan leses av alle programmer som implementerer de
Digital modell Modeller som brukes samferdselsprosjekter. Kan være en datafil eller en nettsky som
inneholder attributter og geometri.
VA Vann og avløp Et fagområde innenfor bygg- og anleggsbransjen
SOSI Samordnet Opplegg for
Stedfestet Informasjon
Den største nasjonale standard for stedfestet informasjon, SOSI er også et filformat brukt til å
levere kartdata (6)
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
9
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ........................................................................................................................................... 2
Abstract ................................................................................................................................................... 4
Forord ...................................................................................................................................................... 6
Forkortelser og forklaringer .................................................................................................................... 7
Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................ 9
Figurliste ................................................................................................................................................ 12
1. Innledning ...................................................................................................................................... 13
1.1. Bakgrunn ............................................................................................................................... 13
1.2. Hensikt ................................................................................................................................... 13
1.3. Om samferdselsprosjektet ny E-6 gjennom Gudbrandsdalen .............................................. 14
1.4. Problemstilling ....................................................................................................................... 14
1.4.1. Hovedtemaer, presentasjon av case 1, 2, og 3 ................................................................. 14
1.5. Avgrensning ........................................................................................................................... 15
1.6. Teori ....................................................................................................................................... 16
1.6.1. Samferdselsprosjekt - begrepsavklaring ....................................................................... 16
1.6.2. Aktører innen anleggsbransjen ..................................................................................... 16
1.6.3. Programvare, filformater og maskinstyring .................................................................. 17
1.6.4. Hva er en tegning? ......................................................................................................... 20
1.6.5. Hva er en digital modell? ............................................................................................... 20
1.6.6. Modeller i anleggsbransjen ........................................................................................... 21
1.6.7. Modeller versus tegninger ............................................................................................ 22
1.6.8. Håndbøker fra SVV ........................................................................................................ 23
2. Metode .......................................................................................................................................... 25
2.1. Research og samtaler ............................................................................................................ 25
2.2. Oppfølgingsspørsmål ............................................................................................................. 26
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
10
3. Resultat .......................................................................................................................................... 27
Case 1 ................................................................................................................................................ 27
Case 2 ................................................................................................................................................ 27
Case 3 ................................................................................................................................................ 27
3.1. Analyse .................................................................................................................................. 27
3.1.1. Oppfølgingsspørsmål ..................................................................................................... 27
3.1.2. Spørsmålsmatrise .......................................................................................................... 28
3.1.3. Analyse av de forskjellige temaene ............................................................................... 29
Analyse case 1 ............................................................................................................................... 29
Analyse case 2 ............................................................................................................................... 31
Analyse case 3 ............................................................................................................................... 32
3.2. Konklusjon ............................................................................................................................. 34
3.2.1. Case 1 ............................................................................................................................ 34
3.2.2. Case 2 ............................................................................................................................ 34
3.2.3. Case 3 ............................................................................................................................ 35
4. Diskusjon ....................................................................................................................................... 36
4.1. Sterke/svake sider ved arbeidet vårt .................................................................................... 36
4.2. Evaluering av metode ............................................................................................................ 36
4.3. Videre studier ........................................................................................................................ 36
5. Referanser ..................................................................................................................................... 38
6. Vedleggsliste .................................................................................................................................. 39
6.1. Vedlegg 1 – Fremdriftslogg .................................................................................................... 40
6.2. Vedlegg 2 – URL til nettside ................................................................................................... 41
6.3. Vedlegg 3 – Prosjektavtale .................................................................................................... 42
6.4. Vedlegg 4 – Spørsmålene vi sendte ut .................................................................................. 44
6.5. Vedlegg 5 – Powel ................................................................................................................. 45
6.6. Vedlegg 6 – Statens Vegvesen, E-16 Bagn – Bjørgo .............................................................. 51
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
11
6.7. Vedlegg 7 – Multiconsult ....................................................................................................... 56
6.8. Vedlegg 8 – Nasjonal Vegdatabank, NVDB ............................................................................ 61
6.9. Vedlegg 9 – Nye Veier ........................................................................................................... 62
6.10. Vedlegg 10 – AF Gruppen .................................................................................................. 64
6.11. Vedlegg 11 – BA-Nettverket .............................................................................................. 68
6.12. Vedlegg 12– Statens Vegvesen, Torgeir Kval ..................................................................... 72
6.13. Vedlegg 13– Utdrag kontrakt mellom Statens Vegvesen og Multiconsult........................ 73
6.14. Vedlegg 14– Dokument fra Statens Vegvesen om felles rutiner ....................................... 75
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
12
Figurliste
Figur 1: Sitat fra Statens Vegvesen prosjektside om E-6 Biri - Otta. (1) ................................................ 14
Figur 2: Kalibrering av TopCon maskinstyring ved hjelp av totalstasjon. Med tillatelse fra Norsecraft
Geo AS. .................................................................................................................................................. 19
Figur 3: F-tegning hentet med tillatelse fra HB R700 ............................................................................ 20
Figur 4: Eksempel på en digital modell (fagmodell) av Gulltjønn bru. Med tillatelse fra Statens
Vegvesen ............................................................................................................................................... 20
Figur 5: Terrengoverflatemodell, hentet fra håndbok V770 med tillatelse .......................................... 21
Figur 6: Ferdig tverrfaglig modell med grunnlag, hentet fra håndbok V770 med tillatelse .................. 22
Figur 7: Illustrasjon av arbeidsflyt med og uten heldigital løsning. Egen figur. .................................... 23
Figur 8: Illustrasjon av tap av data igjennom konvertering. Egen illustrasjon. ..................................... 29
Figur 9: Et eksempel på en digital løsning, med punkter innmålt med gravemaskin og maskinens
posisjon. Man vil se gravemaskinens bevegelser i sanntid, og fortløpende få inn punkter som
innmåles. Punktene fargekodes om de er innenfor eller utenfor toleransegrense. Bilde med tillatelse
fra Infrakit.no ......................................................................................................................................... 30
Figur 10: Illustrasjon av et felles objektbibliotek. Egen illustrasjon. ..................................................... 31
Figur 11: Sitat fra kontrakten mellom SVV og Multiconsult for E-6 Frya - Sjoa. Vedlegg 13 ................ 32
Figur 12: Illustrasjon av rør fra senter kum til senter kum slik det gjerne prosjekteres. Egen figur. .... 32
Figur 13: Illustrasjon av rør fra kum til kum, med overgang til kumvegg slik det bygges i virkeligheten.
Egen figur. .............................................................................................................................................. 33
Figur 14: Infrakits løsning for utveksling og presentasjon av data i skyen. Med tillatelse fra Infrakit . 34
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
13
1. Innledning
1.1. Bakgrunn
Bakgrunnen for denne oppgaven er at anleggsprosjekter stadig blir mer digitale og at de
plantegningene som har vært og til dels fortsatt er i bruk fases mer og mer ut. Det er også et bredt
ønske fra bransjen at disse tegningene på sikt skal bli helt borte, og at en skal kunne utnytte det
potensialet som ligger i bruken av digitale modeller.
Vi har tatt utgangspunkt i prosjektet med ny E-6 gjennom Gudbrandsdalen og intervjuet
nøkkelpersoner i forbindelse med dette prosjektet. I tillegg har vi snakket med andre aktører i
bransjen som vi så på som viktige for å få digitale modeller til å fungere like godt på et anlegg som i
bygningsbransjen.
Oppgaven er gjennomført i samarbeid med Statens Vegvesen (SVV) region øst. Statens Vegvesen har
som visjon å: «arbeide for at du skal komme trygt fram uansett om du går, sykler, kjører eller reiser
kollektivt. Vår oppgave er å planlegge, bygge og holde ved like riks- og fylkesveger i Norge» (7). SVV,
i samarbeid med Bane NOR, Kystverket og Avinor, arbeider med å gi forslag til Nasjonal
Transportplan (NTP) som legges fram av regjeringen. I denne oppgaven er SVV sett på som byggherre
i prosjektet vi har tatt utgangspunkt i.
Etter å ha snakket med mange forskjellige aktører har vi hørt at det har blitt brukt mange forskjellige
ord og uttrykk om modellene som nå gjør sitt inntog i bransjen. BIM, digitale modeller, 3D-modeller,
fagmodeller osv. Vi har valgt å kalle det for «digitale modeller», selv om BIM kunne vært like
dekkende. Dette gjør vi også for å skille infrastruktur/samferdselsprosjekt fra byggebransjen forøvrig.
1.2. Hensikt
Hensikten med oppgaven har vært å se etter forbedringspotensialer i bruk av digitale modeller i
større samferdselsprosjekter. Med forbedringspotensialer så mener vi faktorer som kan hindre at
kvaliteten på det ferdige produktet blir fordyret, forsinket eller forringet.
Vi har sett på utviklingen i bransjen generelt, samt knyttet det opp mot ett spesifikt vegprosjekt.
Dette prosjektet presenteres nedenfor.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
14
1.3. Om samferdselsprosjektet ny E-6 gjennom Gudbrandsdalen
SVV er inne i et stort prosjekt med å bygge
ny E-6 igjennom Gudbrandsdalen. Prosjektet
kalles Biri-Otta og går over en strekning på
ca. 14 mil. Prosjektet er inndelt i flere
byggetrinn, med forskjellige entreprenører.
Et av disse byggetrinnene er Ringebu-Otta
som igjen var inndelt i to etapper. Felles for
disse to etappene er at prosjekteringen og
gjennomførelsen skulle være basert på
digitale modeller i stedet for plantegninger.
Den første av etappene under Ringebu-Otta
var Frya-Sjoa som vår oppgave tar utgangspunkt i. Frya-Sjoa strekningen er på 33 km og er et
omfattende prosjekt. Ved siden av den store strekningen er det bygd ny tunnel som går utenom
flomområdene i Kvam samt flere bruer. En av disse bruene er Harpe bru som er Norges første
extradosed bru (8).
1.4. Problemstilling
«Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6
Frya-Sjoa.»
1.4.1. Hovedtemaer, presentasjon av case 1, 2, og 3
For å spisse oppgaven og finne mer konkrete spørsmål å svare på har vi utarbeidet tre «caser» som
alle omhandler viktige faktorer rundt bruken av digitale modeller. Vi mener det kan være rom for
forbedring innenfor ett eller flere av disse temaene sett i forbindelse med digitale modeller på
samferdselsprosjekter. Disse er:
• «Case 1» – Dataflyt
En av de viktigste områdene innenfor effektiv bruk av digitale modeller er dataflyt. Dette
omhandler overføring fra et program eller et system til et annet. I en komplett digital
vegmodell, vil dette kunne strekke seg fra reguleringsplan via prosjekterende ledd
(konsulent), byggherre, entreprenør, og til slutt til kartet. Stikkord er
programvarekompatibilitet, dataflyt og utvekslingsformater.
• «Case 2» – Felles objektbibliotek
Vi ser på muligheten for å lage et online datalager der samtlige aktører tilknyttet et
Tryggere E6 - triveligere lokalsamfunn: Ny E-6 Biri-
Otta skal bygges ut med midtrekkverk og
forbikjøringsstrekninger for å bli en trafikksikker
veg med god framkommelighet. I tillegg skal ny E-
6 skape bedre trivsel og økt trygghet for de som
bor langs vegen samt gi de vegfarende en positiv
reiseopplevelse. E-6 Biri-Otta er delt inn i flere
delprosjekter, der noen strekninger er under
planlegging mens andre er under bygging.
Figur 1: Sitat fra Statens Vegvesen prosjektside om E-6 Biri - Otta. (1)
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
15
veganlegg kan hente objekter som for eksempel ledninger, kum, lysarmatur osv. Modellene
skal være mulige å bestille fra databasen, og alle spesifikasjoner og egenskaper skal følge
modellene.
• «Case 3» – Detaljprosjektering
Hvis entreprenøren skal bygge kun etter en digital modell, må denne inneholde nok detaljer
og være komplett. Hva innebærer dette? Hvor mange detaljer skal være med for at en
modell er bra nok, og vil en byggbar modell kunne la seg designe ved hjelp av dagens
verktøy?
1.5. Avgrensning
For å avgrense oppgaven, har vi valgt å utelate noen faktorer eller områder som kunne tenkes å ha
relevans i forhold til problemstillingen. Vi har i stedet valgt å gå dypere i de emnene som direkte
berører vårt fag. Temaer vi har utelatt:
• Samarbeid mellom ulike aktører. På E-6 Frya -Sjoa innebærer dette prosjekterende
konsulent, utførende entreprenør og byggherre. Gjelder blant annet samarbeid mellom ulike
aktører, og om bruken av modeller har lettet eller komplisert samarbeidet mellom de
forskjellige partene.
• Vi har valgt å ikke involvere grunnlagsdata, selv om det er en veldig viktig del av en digital
modell. Det er vår oppfatning at kvaliteten på grunnlagsmodellen vil få samme konsekvenser
om det bygges med digitale modeller eller tegninger, så det blir ikke relevant i forhold til
oppgaven å se nærmere på det.
• Vi vil ikke å se nærmere på utfordringer rundt maskinvare. Komplekse, store digitale
modeller krever kraftfull maskinvare. Dette var en utfordring ved E-6 i Gudbrandsdalen da
byggherres kontrollingeniører satt med maskinvare som kjørte på 32-bit i stedet for 64-bit.
Dette var et forbigående problem da 32-bit ikke lenger er vanlig. Andre krav kan være
minne, prosessorhastighet eller lagringsplass. Dette er utfordringer vi mener kan og bør
kunne løses forholdsvis enkelt, og vi har valgt å ikke inkludere dette i vår analyse av bruken
av digitale modeller.
• Det menneskelige aspektet. Hva vil det si å tvinge på digitale arbeidsverktøy på en
faggruppe? Selv om det blant de vi har snakket med har vært mye positiv snakk rundt
digitale modeller er det ikke sikkert at «arbeiderne på gulvet» mener det samme. Men vi ble
positivt overrasket da vi besøkte Vegvesenets anlegg på nye E-16, hvor vi erfarte at
maskinførere i alle aldre på anlegget imponerte oss med sin kunnskap og kompetanse om
sine maskinstyrte gravemaskiner.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
16
1.6. Teori
1.6.1. Samferdselsprosjekt - begrepsavklaring
Bygg- og anleggsbransjen blir ofte omtalt sammen. Innenfor byggebransjen er BIM og digitale
modeller mye brukt, mye takket være buildingSMART (9) som har jobbet aktivt for dette i en lang
periode. Det er behov for å avklare at vi ikke skal omtale bygg- og byggebransjen, men forholde oss
til større vegprosjekter, selv om dette også innebærer «bygg» som for eksempel kulverter, broer og
lignende.
«Infrastruktur», eller «infrastrukturprosjekt», er et begrep som er brukt, men vi tenker at dette også
kan omfatte andre områder vi ikke vil berøre, som kraftlinjer eller kollektivruter. «Vegprosjekter»
tenker vi at kan misforstås dit hen at det kun involverer selve vegen, vi har også med alt rundt.
Vi har valgt å benytte «samferdsel» eller «samferdselsprosjekt» som begrep for vegprosjekt i vår
oppgave.
1.6.2. Aktører innen anleggsbransjen
Byggherre
Byggherren er den som vil ha noe bygget. Hvis man vil ha en vei bygget lager byggherren et «utkast»
til et trasévalg på bakgrunn av en reguleringsplan (10) og legger jobben ut på anbud. Det tilbudet
byggherren mener er best blir så plukket ut og prosjektet kan starte. Under prosjektets gang har
byggherren ansvar for å følge med på fremdriften og prosesser for å sikre et godt resultat og
overlevering av prosjektet til rett tid. De to statlige byggherrene innen samferdselsprosjekter for veg i
Norge er SVV og Nye Veier.
Konsulent
En konsulent er ifølge Store Norske Leksikon en sakkyndig person som gir råd innen sitt fag (11).
Innenfor anleggsbransjen benyttes gjerne «konsulent» som en betegnelse på et konsulentfirma, som
for eksempel Multiconsult og Norconsult. På et samferdselsprosjekt vil konsulenten (altså firmaet)
generelt forsøke å finne en optimal løsning basert på et trasévalg fra byggherren. Deretter
prosjekteres det som skal bygges, denne jobben sikres gjennom anbud. Siden det er så mange
forskjellige fag som møtes i et samferdselsprosjekt bør et konsulentfirma ha kyndige folk på flere
områder. Eksempler på fag som et slikt prosjekt inneholder er veg, konstruksjoner, VA, strøm osv.
I denne oppgaven har vi brukt «prosjekterende» og «konsulent» for å beskrive denne rollen.
Entreprenør
Entreprenøren er den som utfører selve jobben med byggingen etter å ha vunnet anbudet. I et stort
entreprenørfirma finner vi mange forskjellige ansatte, blant annet maskinførere, geomatikere, og
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
17
rørleggere. Noen er egen arbeidskraft mens andre er innleid som underentreprenør. Entreprenøren
sin jobb starter når prosjekteringen til konsulenten er klar og han kan begynne sin jobb ute i felten.
Eksempler på store entreprenører her til lands er AF-Gruppen, Skanska og Veidekke.
Programvareleverandører
Det er mye programvare som blir brukt i gjennomføringen av et samferdselsprosjekt. Prosjektering,
dataflyt, faghåndtering, visualisering og kommunikasjon har alle ulike behov. Et viktig poeng er at det
samarbeides mellom brukerne og utviklerne av programvaren. Det er ikke alltid slik at de som
planlegger og utvikler programvaren vet hva de som bruker den faktisk trenger eller ønsker. Powel
som vi har hatt et møte med fortalte at de har løpende dialog med sine største kunder, og mange av
de oppdateringene som kommer stammer fra kundene selv og deres ønsker. De mest brukte
programvarepakkene på samferdselsprosjekter i Norge er Gemini Terreng fra Powel, og Novapoint
fra Trimble.
1.6.3. Programvare, filformater og maskinstyring
Gemini Terreng
Gemini Terreng (tidligere Terreng & Entreprenør) er et program med tilleggsmoduler som er levert av
norske Powel. Det er et rikt program som kan brukes i alle faser i et samferdselsprosjekt. Både i
prosjektering, bygging og dokumentasjon under og etter bygging kan Gemini Terreng gjøre jobben.
Allikevel er vårt inntrykk at mesteparten av brukerne er entreprenører som henter ut stikningsdata,
masseberegner og legger in as-built målinger.
Gemini har støtte for SOSI, fastmerkeregister, matrikkelkobling og maler for reguleringsplaner. De
har også en skyløsning kalt Gemini Connected som kan gjøre dataflyten på et anlegg bedre.
Trimble Novapoint
Trimble Novapoint er en programvare som hører sammen med resten av Trimble sin BIM-løsning for
infrastruktur- og samferdselsprosjekter. Vårt inntrykk er at Novapoint i hovedsak blir brukt av
konsulentfirmaer under prosjekteringen av et anlegg. I likhet med Gemini som har en skyløsning har
Novapoint integrert Trimble Quadri som er deres BIM-server. Novapoint et veldig godt
visualiseringsverktøy som også egner seg til prosjektering.
Filformater
Forskjellige programvarer bruker forskjellige filformater. Både Gemini og Novapoint har sine egne
proprietære formater. Men når det skal flyttes en modell fra et program til et annet oppstår det
problemer fordi Gemini sitt filformat ikke «passer» inn i Novapoint og omvendt. Derfor brukes noe
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
18
som kalles utvekslingsformater, herunder finner vi blant annet IFC, GML og DWG. Disse filformatene
kan brukes i alle programmer som legger inn støtte for disse.
IFC, GML og DWG
IFC står for Industry Foundation Classes og er et åpent objektbasert utvekslingsformat for BIM
modeller(12). IFC har også en egen ISO-standard(13), sist oppdatert i 2013. Siden dette er et åpent
format er det ikke bundet til en spesiell programvare, men kan behandles i alle programmer som har
valgt å støtte det. BIM og IFC har allerede i flere år vært brukt i bygningsbransjen. Allerede i 2008
publiserte Data Design Systems ASA artikkelen BIM og IFC – kort innføring i den nye hverdagen(14).
Tanken bak IFC er at det skal fungere som et bindeledd mellom forskjellige programvarer som brukes
i utarbeidelsen av en komplett BIM-modell, og det er laget slik at en kan legge til alt som skal være
med av informasjon for at BIM modellen er komplett.
DWG er et format som tradisjonelt har blitt brukt som utvekslingsformat for 3D-modeller på anlegg.
Første versjon av DWG ble sluppet i 1982. DWG er et binært filformat og i motsetning til IFC og GML
er DWG et proprietært filformat som hører til Autodesk som er utviklere av Novapoint. Det er dette
filformatet som har blitt brukt både på E-6 i Gudbrandsdalen og på E-16 mellom Bagn og Bjørgo i
Valdres.
GML står for Geography Markup Language, og er et markeringsspråk som kan brukes for å modellere
data. GML er også en standard utviklet av OGC (15) og tatt opp av ISO som angir hvordan en kan
lagre og utveksle geografiske data. I Norge er det til nå i hovedsak SOSI-formatet som er til benyttet
til lagring og utveksling av geografiske data. Mange mener at GML etter hvert kan bli likestilt med
SOSI på dette området. I følge NVDB på Lillehammer, som vi har besøkt, er bransjen ikke enda ikke
klar men det er et spørsmål om tid. Dette vil være en fordel når det kommer folk fra andre land for å
jobbe her i Norge, da SOSI er særnorsk og GML faktisk er en internasjonal standard. GML er basert på
XML-skjema, som sikrer strukturen og innholdet på formatet.
GML er også i likhet med IFC et åpent format.
Maskinstyring
Maskinstyring ble tatt i bruk i Norge rundt år 2000 (16) og kan monteres på de fleste maskiner som er
i bruk i en anleggsprosess. Det er vanligst med maskinstyring på gravemaskiner her til lands, men det
er også mulig å ha maskinstyring på veghøvel, bulldoser, vegvals, hjullastere og dumpere.
Når det blir montert maskinstyring på en gravemaskin blir det montert to satellittmottakere på
maskinen. Dette er GNSS-antenner som tar imot data fra satellitter som går i bane rundt jorda. Når
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
19
disse antennene så får kontakt med fire eller
flere satellitter i verdensrommet kan vi få
maskinen sin posisjon på landjorda. Kombineres
dette med korreksjonstjenester (som Kartverket
sin CPOS (17) eller Blinken AS sin TopNET live-
tjeneste (18)) kan vi få centimeters nøyaktighet.
Inne i gravemaskinen monteres det så en
skjerm der en kan legge inn modellen som skal
bygges. Her er det viktig at modellen har data
som er tilrettelagt for maskinstyring. Det blir i
håndbok V770 (19) beskrevet hvordan dette
skal gjøres. Når du så har både skjerm og
posisjon på maskinen kan maskinføreren se
hvor han til enhver tid befinner seg i modellen. Men det er ikke bakparten på maskinen der antenne
sitter at maskinføreren ønsker posisjonen på. For å få posisjonen ytterst på skuffa må det monteres
på flere sensorer fremover på armen til gravemaskinen. Disse blir så målt inn av en landmåler med
totalstasjon. Landmåleren legger inn sensorenes posisjon relativ til antennene. Videre må det
registreres avstand fra siste sensor til skuffe. Disse sensorene vil så til enhver tid registrere når det
skjer endringer i vinkler og avstander mellom de andre og da kalkulere ny posisjon for skuffa.
Når maskinstyringen er oppe og går er dette et fint verktøy som gjør hverdagen til maskinførere mye
enklere. De kan nå istedenfor å tilkalle en landmåler for å se om de har gravd dypt nok, grave ned til
bunnen i modellen de har på skjermen i maskinen sin. Videre kan de gjøre as-built-målinger med
skuffa for å dokumentere hva som er blitt gjort. Dette kan videre legges inn i modellen for å se om
det er avvik mellom det som var prosjektert og det som ble bygget. Skal dette gjøres er det dog viktig
at utstyret blir kalibrert med jevne mellomrom. Gjennom utstyret kan maskinen også alltid være på
nett, noe som igjen gjør at tilgangen på siste modell alltid er der. Det i dag levert maskinstyring til de
aller fleste maskiner som fins på et anlegg. Gravemaskiner, dosere, veghøvler, borerigger, hjullastere,
asfalt- og fresemaskiner kan alle få installert maskinstyring. Maskinstyring fungerer i praksis, og det
er liten tvil om at det er en suksess. Da vi besøkte Nikolai Øyhus på E-16 i Valdres trakk han fram
maskinstyring som noe av det beste med digitalisering av bransjen.
Figur 2: Kalibrering av TopCon maskinstyring ved hjelp av totalstasjon. Med tillatelse fra Norsecraft Geo AS.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
20
1.6.4. Hva er en tegning?
I et anleggsprosjekt har det i mange år
vært typisk at det følger med store
permer fulle av tekniske tegninger.
Disse blir utarbeidet av konsulententen
og blir gitt på papir og i PDF-format.
Tegningene brukes under byggingen og
viser anleggsarbeideren i detalj
hvordan arbeidet skal utføres. I
Håndbok R700 – Tegningsgrunnlag (20)
finnes en oversikt over alle
tegningstypene som er i bruk. Disse
tegningstypene følger alfabetet fra A-tegning til Z-tegning og tar opp forskjellige fagtemaer. Under
kan en se et eksempel på en F-tegning som viser normalprofiler og overbygning. Eksemplet viser en
tunnel.
1.6.5. Hva er en digital modell?
Digitale modeller er ikke et nytt
fenomen. Det prosjekterende leddet
har i mange år benyttet digitale
modeller til hovedsakelig visualisering.
De har vært presentert tre
dimensjonalt, og det har vært mulig å
snu og vende på dem. Men modellene
har ikke hatt noe ytterligere informasjon knyttet til seg, og heller ikke vært detaljrike nok til at det var
mulig å bygge rett fra modell.
Når bransjen nå ønsker å erstatte de tradisjonelle plantegningene må modellene utvikle seg
betraktelig fra stadiet som en 3D-visualiseringsmodell. Det er da lett å se til bygg som allerede er
godt i gang med bruk av intelligente BIM modeller. Her er det mulig å plukke bygg og konstruksjoner
fra hverandre og se på ting som ikke synes utenifra og ta ut de dataene som trengs. Hvis dette kan
tas over til et anlegg kan veg prosjekteres, for så å ta ut koordinater og gå ut i terrenget å stikke ut
egen. En kan videre plukke veien fra hverandre og finne det veglaget (slitelag, bærelag etc.) som man
ønsker å sette ut i marka. Det er mulig å finne høyde på lag og kontrollere at det er riktig bygd i
etterkant. En slik modell kan også etter at et prosjekt er ferdig, være fin å ha i forbindelse med drift
Figur 4: Eksempel på en digital modell (fagmodell) av Gulltjønn bru. Med tillatelse fra Statens Vegvesen
Figur 3: F-tegning hentet med tillatelse fra HB R700
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
21
og vedlikehold. En komplett BIM modell skal ha informasjon om alle objekter liggende inne. Hvis det
for eksempel i et bygg blir knust en rute, kan ansvarlig gå inn i modellen og finne spesifikasjonene til
ruta og erstatte den med en som er lik.
1.6.6. Modeller i anleggsbransjen
Grunnlagsmodellen
Den første modellen som blir laget er en grunnlagsmodell. Denne er ofte også delt i to;
terrengoverflatemodell og
grunnforholdsmodell. Disse skal
vise hvordan område det skal
bygges i faktisk ser ut i dag. En
terrengoverflatemodell kan baseres
på allerede eksisterende FKB-data,
men siden nøyaktigheten på disse
ikke nødvendigvis er helt optimal
blir det ofte satt i gang enten
laserskanning eller flyfotografering for å få en skikkelig detaljert og god modell. En kan også her
supplere med manuelle målinger i terrenget med tradisjonelt landmålingsutstyr. Hensikten en
grunnforholdsmodell er som regel å finne ut hvor langt ned i grunnen man må grave for å finne fast
fjell, samt at den skal dekke allerede eksisterende objekter som VA, strøm, busskur, hus og veger.
Siden grunnforholdsmodellen viser det som er under jorda er denne ofte mer utfordrende å få
optimal. Det blir ofte gjort grunnboringer, men dette gir ikke samme punktetthet som for eksempel
en laserskanning. En annen faktor som er viktig å få med er administrerende forhold som
eiendomsgrenser og vernesoner. Hensikten med en grunnlagsmodell er at en skal ha et så godt
utgangspunkt som mulig før en begynner prosjekteringen av nye objekter og veger. Uten en fullgod
grunnlagsmodell vil en kunne få overraskelser underveis i et prosjekt. Og siden denne er så vanskelig
å få god skjer det ofte at en må omprosjektere noe når en finner ut at en for eksempel treffer fjell før
enn det en trodde (se vedlegg 5, spørsmål).
Fagmodell
I et stort anlegg er det veldig mange fag som har en jobb å gjøre, blant annet VA, strøm, veg og
rekkverk. Alle disse lager sine fagmodeller. En fagmodell er en modell av en bru, en tunnel, VA, en
vegstrekning eller lignende. Se også figur 2. Denne skal beskrive i detalj hvordan dette objektet skal
bygges.
Figur 5: Terrengoverflatemodell, hentet fra håndbok V770 med tillatelse
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
22
Tverrfaglig modell
Ettersom fagmodellene blir prosjektert blir de samlet inn i en modell sammen med grunnlaget som
da vil danne en tverrfaglig modell. Denne vil bli
kontinuerlig oppdatert etter hvert som fagmodellene blir
laget. Her kan en med andre ord se en fagmodell av en
bru sammen med resten av anlegget. På den måten kan
en avdekke kollisjoner mellom fagene og vurdere om
fagmodellen faktisk er byggbar og kan plasseres ut i den
virkelige verden. Når alt dette er gjort kan en begynne ut
ifra de tidligere modellene lage en presentasjonsmodell.
Presentasjonsmodell
Dette er modeller som skal være pene å se på og har
som hensikt å gi et innblikk i hvordan ting vil se ut når
det vil bli ferdig bygget. De blir gjerne offentligjort ved at en lager en video som «kjører» igjennom
modellen så lokalbefolkning osv. kan få se. Det er laget en fin video fra en presentasjonsmodell av
anlegget på E-16 i Valdres (21).
Som utført modell
Når modellen har blitt bygget, skal den kontrolleres opp imot prosjektert modell. Dette kalles «as-
built», eller «som utført» på norsk, og består av innmålinger med dokumentasjon. Hensikten er å
påvise eventuelle avvik som kan ha forekommet. Er avviket utenfor gitte grenseverdier, så må det
vurderes om det er behov for tiltak.
1.6.7. Modeller versus tegninger
De siste årene har det vært gjennomført noen såkalte «heldigitale» anleggsprosjekter, eksempler er
de to vi har besøkt. På disse prosjektene har det vært sagt fra byggherre at det skal bygges etter
digitale modeller, og at modellene skal være ledende der det er uoverensstemmelser mellom tegning
og modell. I disse prosjektene har det vært produsert et komplett sett med tegninger i tillegg til
modeller. En ulempe rundt dette er når det skjer oppdateringer og omgjøringer i prosjektering, noe
som er uunngåelig, her vil en oppdatering i en digital modell kunne være tilgjengelig tilnærmet
umiddelbart om hele anlegget er online. Til sammenligning vil en oppdatering på en tegning måtte
trykkes og distribueres før oppdateringen er tilgjengelig for de som trenger den. Dette er en mer
tidkrevende prosess som kan ta flere dager å gjennomføre.
Figur 6: Ferdig tverrfaglig modell med grunnlag, hentet fra håndbok V770 med tillatelse
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
23
Figur 7: Illustrasjon av arbeidsflyt med og uten heldigital løsning. Egen figur.
1.6.8. Håndbøker fra SVV
I mange år har SVV gitt ut sine håndbøker. Disse blir referert til når SVV som byggherre legger ut en
bestilling på anbud. Bøkene sier hvordan ting skal bygges, hvilke krav som må oppfylles også videre.
Det blir gitt ut bøker på to nivåer (22):
• Nivå 1: Normaler og retningslinjer (N, R)
• Nivå 2: Veiledninger (V)
Nivå 1 består av kravdokumenter som er hjemlet i lovverk. Normaler og retningslinjer gjelder
henholdsvis for all offentlig veg/gate og kun for riksveg.
Nivå 2 består av hjelpedokumenter som skal støtte opp under de som ligger i nivå 1.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
24
Videre blir bøkene delt inn i 100-serier, der hver serie har et hovedtema. I hver 100-serie kan det
ligge et forskjellig antall bøker fra både nivå 1 og 2. Eksempler på håndbøker som vi har brukt i
oppgaven vår er N200 – Vegbygging og V770 – Modellgrunnlag. For mer informasjon se vegvesen.no.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
25
2. Metode
Oppgaven handler om å lete etter forbedringspotensialer både teknisk og i metode. Vi har valgt å
løse den ved en kvalitativ metode. Vi vil da i mindre grad kunne konkludere empirisk, men i større
grad kunne legge vekt på menneskers opplevelser og erfaringer (23). Dette gir oss rom til å
gjennomføre intervjuer med nøkkelpersoner på det aktuelle prosjektet og andre aktører som
tilrettelegger for- eller opererer på samferdselsprosjekter. Dette ga oss muligheten til å lete etter
faktorer som kunne løfte digitale modeller, eller faktorer som kunne være til hinder for god
arbeidsflyt. Dette gjorde vi ved å besøke konsulenten som opprettet og designet digitale modeller,
entreprenøren som bygde etter modellene, i tillegg til byggherren. Men metoden har også
begrensninger. Antall personer vi har snakket med blir begrenset og det vil derfor ikke alltid være
mulig å overprøve, eller kontrollere enkeltpersoners utsagn. Dette betyr at elementer i oppgaven kan
være farget av enkeltpersoners utsagn eller meninger. Det er vårt inntrykk at vi har truffet godt med
intervjuobjektene da ingen har sprikende meninger, men denne risikoen ligger i oppgaven.
Alternativet til en kvalitativ metode er en kvantitativ metode. Oppgaven kunne også vært løst ved
denne metoden, og ville da vært basert på statistiske data fra hendelser og analyser av disse. Her
kunne vi søke etter fellesnevnere i avvik, og trekke konklusjoner basert på dette. Da vi mottok
arbeidsgrunnlaget, erfarte vi for få hendelser i forhold til å kunne finne fellesnevnere og vi følte
derfor at vi ikke kunne trekke noen konklusjoner basert på en slik metode.
2.1. Research og samtaler
Vår oppgave er, ved siden av å studere teori og data, i hovedsak basert på intervjuer. Vi har fokusert
på å snakke med nøkkelpersoner fra alle «ledd» i livsløpet til en modell. De vi har snakket med på E-6
prosjektet er:
• Statens Vegvesen som byggherre
• Multiconsult som konsulent
• AF-Gruppen som entreprenør
I tillegg har vi hatt møter med andre parter:
• Statens Vegvesen og Skanska på E-16 Bagn-Bjørgo
• Nye Veier, Kolomoen-Moelv prosjektet
• Powel som har utviklet programvaren Gemini Terreng
• Inger Hokstad, leder for BA-Nettverket.
• Infrakit, som leverer løsning for dataflyt
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
26
Vi har også deltatt på Geomatikkdagene 2017, 3D Workshop i regi av Nye Veier, og BA-Nettverkets
nettverksmøte om bruk av digitale modeller. Dette har vært for å øke forståelsen av bransjens syn på
digitaliseringen, og for å få et reelt inntrykk av hvor digitalisert vegbygging faktisk er.
Bakgrunnen for besøkene våre i Bagn var at vi begge har liten erfaring fra anlegg, og anlegget vi
skulle ta utgangspunkt i faktisk var ferdig før vår oppgave begynte. Vi ville derfor se et anlegg i drift.
Dette er anlegget som bygger ny E-16 mellom Bagn og Bjørgo. Et spennende prosjekt som inneholder
det meste av konstruksjoner og tunnel. Her snakket vi med SVV som byggherre og Skanska som
entreprenør. Vi fikk se hvordan et anlegg i drift er lagt opp. Vi var med inne og så på modeller og var
rundt på hele anlegget ute. Vi fikk se maskinstyring i alt fra gravemaskin til borerigg og vi fikk snakke
med kontrollingeniør, stikningsingeniør og maskinførere.
Sammendrag fra alle intervjuene/besøkene ligger som vedlegg i bunnen av dokumentet.
2.2. Oppfølgingsspørsmål
Ut ifra de casene vi har jobbet med, utarbeidet vi et dokument med oppfølgingsspørsmål som vi
sendte ut til alle de vi hadde snakket med. Dette ble gjort for å få svar på noen spørsmål vi hadde
som var direkte knyttet opp mot de casene vi jobbet med. Dokumentet med spørsmål finnes som
vedlegg i rapporten. I dette dokumentet nevnte vi også stikkord for at de som skulle svare fikk et
skikkelig inntrykk av hva vi var ute etter. For hele ordlyden av spørsmålene, se vedlegg. De komplette
dokumentene med svar fra de forskjellige aktørene finnes som vedlegg sammen med sammendraget
fra våre møter med de forskjellige intervjuobjektene.
Spørsmål 1 Er det ønskelig med økt detaljnivå i digitale modeller for å kunne gå helt vekk fra
tegninger?
Spørsmål 2 Er det god nok programvare til å produsere modeller som er detaljrike nok til å
settes rett i produksjon?
Spørsmål 3 Er filformat som brukes i utveksling god nok?
Spørsmål 4 Er det områder i tegninger du mener en digital modell ikke vil oppfylle?
Spørsmål 5
Dette spørsmålet var kun ment for de som var involvert i E-6 prosjektet: Basert
på erfaringer fra prosjektet, sett med lys i endringer bransjen har vært igjennom,
kan du si noe om noen områder som kunne vært gjort annerledes om det var
oppstart våren 2017?
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
27
3. Resultat
Her presenteres svaret på problemstillingen, fordelt på de respektive casene. Analyse og konklusjon
følger i videre kapitler.
Case 1
Ett felles filformat for utveksling av data, basert på en standard og en produktspesifikasjon er
hensiktsmessig og ønsket i bransjen.
Case 2
Et felles bibliotek kan være hensiktsmessig om det hadde eksistert, men det er lite realistisk eller
vanskelig å få gjennomført.
Case 3
Vi konkluderer med at det vil være hensiktsmessig å prosjektere mer detaljert, mer «komplett».
Dette vil fordre økte ressurser til prosjekteringsfasen, men til gjengjeld gagne alle ledd videre i
prosjektet.
3.1. Analyse
3.1.1. Oppfølgingsspørsmål
Her følger en enkel oversikt over hva de forskjellige intervjuobjektene mente rundt
oppfølgingsspørsmålene våre. For hele og utfyllende svar, se vedlegg. Vi tenker at disse dataene ikke
er nok til å lage en statistikk ut av, men det er allikevel interessant å se at det flere fellestrekk.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
28
3.1.2. Spørsmålsmatrise
Er det ønskelig med økt detaljnivå i digitale modeller for å kunne gå helt vekk fra tegninger?
Er det god nok programvare til å produsere modeller som er detaljrike nok til å settes rett i produksjon?
Er filformat som brukes i utveksling god nok?
Er det områder i tegninger du mener en digital modell ikke vil oppfylle?
Thomas Jenssen, Multiconsult
JA Per i dag, NEI NEI Per i dag, JA
Lars Petter Risholt, Multiconsult
JA NEI NEI JA
Lars Wadahl, AF-Gruppen
JA JA NEI
Ulf Sjøstrøm, AF-Gruppen
JA JA JA Per i dag, JA
Magnus Tandberg, Powel
JA JA JA, men kan bli
bedre. NEI
Nikolai Øyhus, Statens Vegvesen, E-16
JA JA Per i dag, JA
Mohammed Ziani, Statens Vegvesen E-16
JA JA NEI
Torgeir Kval, Statens Vegvesen E-6
JA NEI JA JA
Inger Hokstad, BA-Nettverket
JA JA NEI JA
Jørn Aleksander Winge, Skanska
JA JA JA
Harald Monsen, Nye Veier
JA JA NEI NEI
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
29
3.1.3. Analyse av de forskjellige temaene
De ulike temaene har blitt analysert separat. Våre tre caser fokuserer på noen områder hvor vi har
sett det har vært behov for forbedring. Felles for disse tre casene er at det må ligge noe i bunn som
sier hvordan dette skal være. Det er vår oppfatning at innholdet i casene vil kunne dra nytte av økt
standardisering. Dette gjenspeiler seg også i forbindelse med forberedelser i konkurransegrunnlaget
der god bestillerkompetanse hos byggherre bør sette føringer for arbeidet. Dette var vektlagt i
kontrakten fra SVVs side (se vedlegg nr. 13). Utvekslingsformat for innmålinger, digitale modeller og
laserdata (KOF, DWG, SOSI og LAS) var spesifisert. Det står videre i kontrakten at det skal være
«tverrfaglige 3D-modeller». Det bemerkes at på tidspunktet for kontraktinngåelse var nåværende
håndbok V770 (19) som omhandler flere av disse temaene, ikke utgitt.
Analyse case 1
For å få overført data mellom systemer, er det noen hindringer som dukker opp i de tilfeller hvor det
ikke er enighet for et felles utvekslingsformat. Utfordringen er å ikke miste noe informasjon i
modellen i denne overføringen. I et heldigitalt vegprosjekt vil en modell kunne gå fra en arkitekt, via
ingeniøren og videre ut til gravemaskinen som bygger og måler inn as-built. Modellen fortsetter fra
gravemaskina til NVDB og ut til Google Maps sin navigasjonstjeneste. En lokal entreprenør kan også
gå inn i den samme modellen i etterkant, for å få vite vegbredden han skal brøyte i vinter. For at all
denne informasjonen skal
være ivaretatt, er det viktig
at vi ikke har
informasjonstap i
konverteringen mellom
programmer og systemer.
I møte med Multiconsult (se vedlegg nr. 7) fortalte de om eksempler hvor eksport av modell fra
Novapoint ikke var identisk med importert modell i Gemini. Feilkilden ble funnet i egenskapsdataene,
nærmere bestemt hvor et geometrisk punkt var plassert i modellen. Eksempelet viste til en kum, der
Multiconsult i Novapoint hadde lagt inn innvendig bunn i kum. Da modellen ble åpnet i Gemini var
dette punktet blitt utvendig bunn i kum. Dette gir da en høydefeil tilsvarende kummens tykkelse. I
praksis ville det bety at kummen ville blitt plassert for høyt i terrenget. I dette tilfellet er det DWG
som har blitt benyttet som utvekslingsformat mellom programmene.
Selv om det i hovedsak er DWG som er benyttet som utvekslingsformat for modeller i
samferdselsprosjekter, hører vi fra Powel og Multiconsult at DWG-formatet er litt for enkelt og utgått
til at det er fullverdig godt filformat (se vedlegg nr. 5 og 7). Begge disse aktørene henviser til IFC som
Figur 8: Illustrasjon av tap av data igjennom konvertering. Egen illustrasjon.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
30
en mulig arvtaker. Inger Hokstad ved BA-nettverket ser på GML som en mulighet (se vedlegg nr 11)
da denne er standardisert i OGC (15), og er dermed bedre egnet for samferdsel. IFC har en ISO-
standard, (13) utviklet i samarbeid med buildingSMART. IFC-standarden er designet med hensyn på
bygg, og om dette skal inn på samferdsel bør en ny standard på plass med dette hensynet.
4D
Harald Monsen i Nye Veier nevnte også at modellen bør kunne inneholde tidsaspektet for å kunne se
fremdriften på prosjektet. Det betyr at man i konstruksjonsfasen kan gå inn i modellen, klikke på et
objekt og se når det skal være bygget, om det er under bygging eller når det var ferdig bygd. Dette vil
gi byggherre og entreprenør en mye bedre kontroll på fremdriften.
Vårt inntrykk er at konsulent er en typisk bruker av Novapoint mens entreprenør bruker Gemini
Terreng. Dette bør de fortsette med da det er viktig at det beste verktøyet for den spesifikke
oppgaven blir brukt til nettopp den oppgaven. Derfor er behovet for et godt utvekslingsformat stort.
Nye Veier sier også (se vedlegg nr. 9) at programvaren som er i bruk er god nok, og når det trengs
noe nytt i programvaren leverer leverandørene det som er ønsket. Utfordringene med datautveksling
forekommer når man overfører avanserte modeller fra ett program til et annet, da det som sagt
benyttes flere programvarer for å dekke forskjellige behov. Dette understreker viktigheten av åpne
formater. Nye Veier mener også at det per i dag ikke er gode nok formater, men at det er sterk
utvikling på gang. En idé kan være at det står klart i kontraktene at konsulent og entreprenør jobber
tett sammen, særlig akkurat i denne «eksportfasen» av modellene for å unngå feilkilder.
Nye løsninger for bedre dataflyt
Powel sin skytjeneste Gemini Connected er et
eksempel på en ny løsning som kan bedre
dataflyten. Et annet eksempel er Infrakit. Infrakit
er et finsk firma med en norsk avdeling, som
leverer en tjeneste som har en løsning med
utfordringen med å dele modeller. Tjenesten
aksepterer kun åpne formater, og tvinger således
entreprenør og prosjektør til å levere data i åpne
formater. Men om dette er en begrensning, eller
om Infrakit er forut for sin tid, vil tiden vise. Det
positive med løsningen er at innleverte data er
tilgjengelig overalt, i sanntid. De samme dataene
er lett tilgjengelige hos rådgivende ingeniørs kontor, gravemaskinen, byggeleder, byggherre og alle
Figur 9: Et eksempel på en digital løsning, med punkter innmålt med gravemaskin og maskinens posisjon. Man vil se gravemaskinens bevegelser i sanntid, og fortløpende få inn punkter som innmåles. Punktene fargekodes om de er innenfor eller utenfor toleransegrense. Bilde med tillatelse fra Infrakit.no
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
31
andre som kan ha interesse av å følge med på fremdriften. I tillegg vil landmålere eller
anleggsmaskiner med maskinstyring kunne måle inn punkter som lastes opp i skyen.
Analyse case 2
Det eksisterer allerede flere
objektbiblioteker som fyller
individuelle behov. Dette er
SOSI, NVDB og Novapoint sin
feltliste. Disse er lite fleksible for
oppdateringer av andre enn
dataeieren, og er dermed ikke
interessante for andre aktører på et dypere nivå enn at det til en viss grad støttes. Et eksempel er at
NVDB er tilgjengelig i Gemini Terreng, men man kan ikke logge seg inn på databasen og oppdatere.
Det må eksporteres til SOSI og sendes til NVDB for oppdatering. Målet burde være å ha muligheten til
å hente NVDB-objekter allerede i prosjekteringsfasen, samt at disse modellene ligger med
egenskaper der det for eksempel kan legges inn bestilling og til hvilken pris. Dette vil være den femte
dimensjonen, 5D (4).
Etter at modellen er bygget i marka, bør den kunne benyttes direkte som as-built, etter å ha blitt
kontrollmålt. Det vanlige har vært å produsere helt nye modeller, og bruke disse videre. Det synes
underlig å forkaste en modell, for deretter å bygge ny fra innmålinger. På vegprosjektet som
oppgaven omhandler, har de brukt prosjektert modell. Denne blir sammenlignet med
kontrollmålinger, og der det er avvik over en viss grense har de brukt nye målinger for å produsere
nye modeller. Et problem her var at modellen til tider i utgangspunktet ikke var byggbar og som en
følge av dette kom det «unødvendige» avvik. Vi kommer tilbake til dette i case 3.
Når modellen er ferdig bygget går den over til bruksfasen. Her er forvaltning-, drift- og vedlikehold
aktuelt. Dette dekkes av den syvende dimensjonen, 7D (5).
Noen forutsetninger
Et felles bibliotek må være nøytralt for å ivareta alle potensielle brukere. Det bør derfor være en
statlig oppgave å drifte biblioteket, for eksempel ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet
eller Samferdselsdepartementet.
Biblioteket bør være åpent og gratis så mindre aktører også kan finne nødvendig informasjon.
Om det skal være realistisk med et felles objektbibliotek som kan være tilgjengelig i alle faser, fra
design av modell til FDV, så bør biblioteket etableres som en standard. Standarden kan henvises til i
Figur 10: Illustrasjon av et felles objektbibliotek. Egen illustrasjon.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
32
kontraktsgrunnlaget for å sikre at den følges. Det må samles inn og standardiseres en del objekter
(kummer, asfalttyper, vegtyper, rør, elektro osv). Attributter til objektene bør i tillegg til geometri
inneholde leverandørtilgjengelighet, leveringstid, materialkvalitet, monteringsanvisning og mye mer.
Modellene i biblioteket bør være detaljrike for å kunne bruke de som bestillings- og arbeidsgrunnlag.
Analyse case 3
I kontraktsgrunnlaget på E-6 Frya – Sjoa
står det at digital modell skal brukes, og
bygges etter (se tekstboks). I møte med
Multiconsult som prosjekterte E-6 Frya
– Sjoa, fikk vi tidlig innblikk i
fremgangsmåten for vegbygging. Vi fikk
presentert modeller og
arbeidsmetodikk, og erfarte at modeller
ikke detaljprosjektertes i den grad vi
hadde forventet. Vi vil påpeke at det er
vårt inntrykk at dette er vanlig i
bransjen, og at Multiconsult som
prosjektør har utført et fullgodt arbeid
jamfør dagens standard.
Ett konkret eksempel som er gjentakende er at konsulent prosjekter rør fra senter kum til senter
kum. Utfordringen med dette er at det i virkeligheten må bygges med et bend for at røret skal kunne
komme riktig inn på selve kumveggen. Røret må komme normalt, eller vinkelrett, inn på veggen. Hvis
den ikke gjør det så vil hullet i kummen måtte skjæres ovalt og individuelt tilpasset hvert rør med
sine respektive vinkler. Dette gjør også at entreprenør må gjøre sine egne vurderinger og bygge uten
og direkte følge modell. Dette gir igjen avvik i forhold til hva
som er prosjektert og det må så føres avvikslister (se
vedlegg 10). Det blir i det hele tatt mye unødvendig
ekstraarbeid som hadde vært unngått om modellen hadde
vært bedre detaljprosjektert i første omgang.
Figur 12: Illustrasjon av rør fra senter kum til senter kum slik det gjerne prosjekteres. Egen figur.
Det skal lages tverrfaglige 3D-modeller som skal brukes
som arbeidsgrunnlag i plan-, anleggs- og driftsfasen.
Modellene skal kunne brukes til tverrfaglig visuell
kvalitetskontroll i prosjekteringen, samt visualisering
av arbeidsoppgaver i anleggsfasen og presentasjon av
prosjektet. Nøyaktigheten skal være god nok til at alle
fagmodellene kan benyttes direkte for produksjon av
stikningsdata, tverrsnitter og tegninger. I tillegg skal
modellen brukes aktivt i byggefasen av prosjektet til å
kvalitetssikre overleverte innmålinger fra
entreprenørene.
Figur 11: Sitat fra kontrakten mellom SVV og Multiconsult for E-6 Frya - Sjoa. Vedlegg 13
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
33
Det har vært vanlig prosedyre i bransjen å prosjektere
fra senter kum til senter kum. Deretter har
entreprenøren alltid lagt til bend, justert, og bygget
dette riktig basert på erfaring (vedlegg 10).
Et annet eksempel på at detaljprosjekteringen kunne
vært bedre i dette prosjektet, var ved prosjektering av to
eller flere kummer som sto nære hverandre. I disse
tilfellene ble det ikke prosjektert rør i mellom kummene.
Her forventer konsulenten at entreprenøren bygger
riktig. Dette var ifølge konsulenten vanlig prosedyre, da det vil være arbeidskrevende å prosjektere
denne type detaljer. Det tok også lang tid i forhold til den korte biten med ledning som faktisk ble
resultatet. Hvis ønsket er at en modell skal bli en komplett digital modell som skal brukes som
arbeids- og bestillingsgrunnlag, bør alle detaljer være i modellen. Det står også skrevet i SVV sin
håndbok V770 (19): «I fagmodell VA prosjekteres alle offentlige og private vann- og avløpsledninger
(VA-ledninger)» (egen utheving). I tidspunktet hvor E-6 Frya – Sjoa ble prosjektert, var verken denne
håndboken, eller dens forgjenger HB138 (24) tilgjengelig.
Hvis vi ser på oppfølgingsspørsmålene vi sendte ut (se vedlegg og svarmatrise, tabell 1) kan vi se at
alle er utelukkende positive til økt detaljnivå i modellene. Men det pekes imidlertid på flere
forskjellige faktorer som bør på plass for å få komplette digitale modeller. Multiconsult og Powel
trekker frem at dette krever tett dialog mellom entreprenør og konsulent. Skanska nevner at for å få
en komplett modell med stikningsdata i hele modellen, blir modellen fort stor og at dette kan være
en utfordring. Han sier at i dag er ofte deler av modellen med stikningsdata, mens resten er bare for
visualisering. At en modell blir stor kan kanskje løses ved å dele modellen inn i lag etter hva den skal
brukes til. En kan for eksempel ha lag der det kun ligger stikningsdata. Vi tenker at det er litt
bakvendt at det i deler av modellen er gjort klar med stikningsdata, mens i resten må stikningsleder
lage dette selv. I utgangspunktet bør det være mulig for en landmåler å gå rett inn i modellen for å ta
ut det en trenger for å utføre sin jobb, eller det som maskinføreren trenger for å utføre sin.
Om kontrakter
At det skal brukes modell og hvordan utfordringer rundt bruk av modell fremfor tegninger skal løses
bør være en del av kontrakten mellom byggherre og entreprør/konsulent. Utfordringene med tettere
dialog mellom konsulent og entreprenør har Nye Veier satt i gang tiltak ved at deres siste prosjekter
er totalentrepriser (se vedlegg nr 9). Et eksempel på tettere dialog mellom prosjekterende ledd og
enteprenør, er på det nye prosjektet Arendal – Tvedestrand. Her sitter tre fra entreprenøren (AF
Figur 13: Illustrasjon av rør fra kum til kum, med overgang til kumvegg slik det bygges i virkeligheten. Egen figur.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
34
Gruppen) sammen med
konsulenten (prosjekterende
ledd ved Norconsult). Dette
mener Lars Wadahl ved AF
Gruppen vil sikre en god
arbeidsflyt med færre
konflikter.
3.2. Konklusjon
3.2.1. Case 1
For at alle ledd skal kunne benytte modellen fullt ut, er det behov for et filformat for utveksling av
data i mellom programmer og instrumenter. Vi vil påpeke at dette ikke nødvendigvis fjerner behovet
for proprietære formater, men at alle modeller skal kunne eksporteres og importeres uten å miste
eller endre data. Det er vår oppfatning at bransjen i tillegg jobber mot skytjenester som opererer i
sanntid. Gemini Connected (25) og Infrakit (26) er gode eksempler på dette.
Det vil uansett være et behov for et utvekslingsformat som kan brukes til å overføre modellen
mellom forskjellig programvare og instrumenter uten at det dukker opp feil som vi har sett på i
analysen. Vi tenker at et steg i riktig retning vil være om bransjen setter seg ned sammen og
bestemmer seg for ett format, for deretter sammen å utvikle en produktspesifikasjon for dette
formatet med de formål som er ønskelig i bransjen.
3.2.2. Case 2
Vi ser på et felles objektbibliotek som en mulig løsning på utfordringer knyttet til fagspesifikke
elementer som standard kulverter, kummer, elektro, VA. Om det er realistisk gjennomførbart må
vurderes. Hvis dette skal settes ut i livet må det svares på en hel del spørsmål:
• Hvem skal være ansvarlig for det?
• Hvem skal være med å lage det?
• Hvordan skal vi sørge for at det er produsentuavhengig?
Dette er bare noen av spørsmålene det må tas stilling til. Vi har nevnt Kommunal- og
moderniseringsdepartementet eller Samferdselsdepartementet som mulige ansvarsholdere. Det som
er sikkert er i hvert fall at det bør være en statlig aktør som sitter på toppen.
Det er grunn til å tro at det er et omfattende arbeid å utvikle et slikt bibliotek med mange forskjellige
parter med ulike behov. Det bør inkluderes aktører fra entreprenører, konsulenter, byggherrer og
produsenter samt representant fra NVDB. For at det skal være interessant for alle parter å benytte
Figur 14: Infrakits løsning for utveksling og presentasjon av data i skyen. Med tillatelse fra Infrakit
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
35
seg av og bidra til å utvikle biblioteket, er det en forutsetning å åpne for at berørte aktører blir gitt
muligheten til å komme med sine innspill i utviklingen av biblioteket. Dette bør kunne gi et godt
grunnlag for et ferdig produkt som kan dekke alle(s?) behov.
At det må være produsentuavhengig kan også være en utfordring i et miljø hvor konkurransen er
stor. Ønsker bransjen å produsere nøyaktig de samme elementene, eller har de forskjellige
produsentene «sine» løsninger for hva som være den beste kummen? Og i tilfelle de benytter én
spesiell metode, ønsker de å dele denne i et felles bibliotek hvor konkurrenten kan produsere lik?
3.2.3. Case 3
Vi kan trygt konkludere med at det er ønskelig for bransjen med mer detaljprosjektering og
komplette modeller. Ser vi i svarmatrisen svarer samtlige at de er positive til økt detaljprosjektering.
Vi tenker at det er behov for tydelige krav til detaljnivået fra byggherrens side, for å sikre at alle
parter tilknyttet prosjektet er forberedt på dette. Det må mer til enn å si at det bare skal bygges etter
modell. Kommer det krav om økt detaljnivå, vil entreprenør og konsulent være «tvunget» til å
arbeide digitalt, og kan videre kreve dette av sine underentreprenører og programvareleverandører.
En videre mulig suksessfaktor kan være å involvere entreprenør i større grad i prosjekteringsfasen.
De behøver ikke nødvendigvis å styre det, men de bør ha muligheter til å komme med sine innspill
underveis for å kunne si om elementene faktisk er byggbare. Det er jo tross alt de som er ute og
bygger modellen til ferdig veg.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
36
4. Diskusjon
4.1. Sterke/svake sider ved arbeidet vårt
Oppgaven bærer preg av at arbeid med digitale modeller er i startfasen på anlegg. Det er ikke veldig
mye teori en kan lene seg tilbake på og det skjer også veldig mye nytt. Programvare, filformater og
hardware utvikler seg hele tiden. Det samme gjør selvsagt også erfaringene som folk gjør seg etter
hvert prosjekt. Som tidligere nevnt, å skrive en oppgave kun basert på erfaringer fra et prosjekt som
Frya – Sjoa, som i denne sammenheng er «gammelt» prosjekt, mener vi er lite hensiktsmessig. Vi har
derfor tatt utgangspunkt i dette prosjektet og supplementert med erfaringer fra andre aktører som
har deltatt i andre, lignende prosjekter. Dette mener vi kan være med på å løfte oppgaven vår og
gjøre litt mer med i tiden, istedenfor å henge igjen 5-6 år tilbake i tid.
Noe vi ser på som en sterk side ved oppgaven vår er at vi har snakket med et bredt spekter av
aktuelle aktører innenfor samferdselsprosjekter, og fått et godt inntrykk av alle fasene en modell
gjennomgår. På en annen side er det selvsagt flere vi kunne/burde snakket med som vi på grunn av
tidsmessige hensyn ikke kunne inkludere. Dette er blant andre Trimble som leverer Novapoint,
entreprenørene Veidekke og NCC, samt Norconsult som en annen konsulent som prosjekterer veg.
4.2. Evaluering av metode
Hovedkilden vår til informasjon har vært møter med forskjellige aktører i bransjen. Vi valgte å
balansere mellom å styre samtalene litt samtidig som vi vurderte at det også var hensiktsmessig å
holde samtalene løse for at viktig informasjon skulle kunne fanges opp. Vi sendte ut et sett med
spørsmål i etterkant da vi så at vi trengte utfyllende informasjon. Vi synes at denne måten å legge
opp møtene på har vært en suksess, og vi tenker at intervjuobjektene kan oppleve intervjuet som
mindre låst til gitte spørsmål ift. enn de gjorde når vi hadde en mer løs samtale. Vi mener at vi har
fått tak i den informasjonen vi trengte for å kunne løse oppgaven, og i tillegg har vi også lært en hel
del om bransjen generelt.
Problemstillingen som ble reist i kapittel 2 om at antallet intervjuobjekter er marginalt, mener vi har
vist seg å være uten grunn til bekymring for sannhetsgehalten til rapporten. Samtlige av
intervjuobjektene har gitt inntrykk av å være særdeles fagsterke, dyktige individer med en god
oversikt over hva som rører seg i bransjen.
4.3. Videre studier
Vi har i flere av møtene våre med forskjellige aktører kommet inn på temaer som omhandler
samarbeid og entrepriseformer. Nye Veier som legger ut sine anbud som totalentreprise og AF-
Gruppen som i den forbindelse har plassert tre av sine medarbeidere på kontor hos Norconsult, er
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
37
gode eksempler på at det er forandringer på gang i bransjen rundt dette temaet. En grundig
vurdering av entrepriseformen kan også være interessant. Kunne man vurdert en totalentreprise for
å bedre dataflyt fra prosjekterende ledd til entreprenør i stedet for at dette må gå via byggherren?
Et annet tema som det kunne blitt sett nærmere på er det menneskelige aspektet. Hva kreves av
kompetanse? Dette med tanke på de som prosjekterer modellene, men også alle de forskjellige
leddene i prosessen. Hva gjøres på læringsstedene? Det er en voldsom utvikling i bransjen, men
følger lærestedene, og NAV, med på denne utviklingen? Det er viktig at de som nå blir utdannet og
kurset ikke blir opplært i noe som nå ikke er i bruk.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
38
5. Referanser
1. Vegvesen S. Fakta http://www.vegvesen.no: Statens Vegvesen; 2017 [updated 25.01.2017; cited 2017 15.05]. Available from: http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6biriotta/Fakta. 2. NVDB: Statens Vegvesen; 2012 [cited 2017 15.05]. Available from: https://www.vegdata.no/2012/04/30/hva-er-nasjonal-vegdatabank-nvdb/. 3. buildingSMART 2017 [cited 2017 15.05]. Available from: https://buildingsmart.no/. 4. Chong HY, Lopez R, Wang J, Wang X, Zhao Z. Comparative Analysis on the Adoption and Use of BIM in Road Infrastructure Projects. Journal of Management in Engineering. 2016;32(6). 5. Hellum ME, Lædre O, Arnesen TL. Increasing Utility Value of BIM in All Project Phases. NTNU; 2015. 6. Kartverk S. SOSI kartverket.no: Statens Kartverk; [cited 2017 15.05]. Available from: http://www.kartverket.no/geodataarbeid/standarder/sosi/. 7. "Om oss" www.vegvesen.no: Statens Vegvesen; 2017 [cited 2017 15.05]. Available from: http://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/om+organisasjonen/Om+organisasjonen. 8. Christensen A. Harpe bru - Norges første såkalte extradosed bru. Statens Vegvesen. 2012. 9. buildingSMART. IFC introduction: buildingsmart.org; 2016 [cited 2017 15.05]. IFC introduction]. Available from: http://buildingsmart.org/ifc/. 10. Reguleringsplan. Store Norske leksikon. snl.no2017. 11. Dolven AS. Konsulent snl.no: Store Norske Leksikon; 2009 [cited 2017 15.05]. Available from: https://snl.no/konsulent. 12. Gerardo S Trinidad RDHS. GIS/CAD for 3D City Modelling. 13. ISO. ISO 16739:2013. Industry Foundation Classes (IFC). iso.org: ISO; 2013. 14. Systems DD. BIM og IFC. 2008. 15. OGC. GML - Standard. http://www.opengeospatial.org: OGC; 2007. 16. Syltern MT. Modellbaserte prosjekt, fra prosjektering til bygging2015 [cited 2017 15.05]. Available from: https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2356418/12316_FULLTEXT.pdf?sequence=1&isAllowed=y. 17. Kartverk S. CPOS kartverket.no: Statens Kartverk; 2017 [cited 2017 15.05]. Available from: http://www.kartverket.no/posisjonstjenester/cpos/. 18. AS B. TopNET live blinken.no: Blinken AS; [cited 2017 15.05]. Available from: http://www.blinken.no/dokumenter/Topnetlive/TopNET_live_Norge.pdf. 19. Håndbok V770 Modellgrunnlag. www.vegvesen.no: Statens Vegvesen; 2015 [cited 2017 15.05]. Available from: http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker. 20. Vegvesen S. Håndbok R700 - Tegningsgrunnlag: Statens Vegvesen; 2014 [cited 2017 15.05]. Available from: http://www.vegvesen.no/_attachment/61435/binary/964061?fast_title=H%C3%A5ndbok+R700+Tegningsgrunnlag+(29+MB).pdf. 21. Vegvesen S. E-16 Bagn-Bjørgo Presentasjonsmodell. youtube.com2016. 22. Vegvesen S. Om håndbøkene vegvesen.no: Statens Vegvesen; 2015 [cited 2017 15.05]. Available from: http://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/Handboker/om-handbokene. 23. Kvalitativ metode kunnskapsbasertpraksis.no: Høgskolen i Bergen; 2012 [updated 2012; cited 2017 15.05]. Available from: http://kunnskapsbasertpraksis.no/kritisk-vurdering/kvalitativ-metode/. 24. Vegvesen S. HB138 - Modellgrunnlag. Statens Vegvesen; 2010. 25. AS P. Gemini Connected powel.no2017 [cited 2017 15.05]. Available from: https://www.powel.com/no/about/temaartikler/gemini-connected/. 26. Tiltnes A. Hvorfor Infrakit? infrakit.no: Infrakit Norge; 2017.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
39
6. Vedleggsliste
Nummer Vedlegg
Vedlegg 1 Fremdriftslogg
Vedlegg 2 URL til prosjektets nettside
Vedlegg 3 Prosjektavtale med NTNU
Vedlegg 4 Oppfølgingsspørsmålene vi sendte ut
Vedlegg 5 Sammendrag fra vårt møte med Powel, og deres svar på spørsmål
Vedlegg 6 Sammendrag fra vårt møte med SVV og Skanska i Valdres, og deres svar på
spørsmål
Vedlegg 7 Sammendrag fra vårt møte med Multiconsult, og deres svar på spørsmål
Vedlegg 8 Sammendrag fra vårt besøk hos NVDB
Vedlegg 9 Sammendrag fra vårt besøk hos Nye Veier, og deres svar på spørsmål
Vedlegg 10 Sammendrag fra vårt besøk hos AF-Gruppen, og deres svar på spørsmål
Vedlegg 11 Sammendrag fra vårt besøk hos BA-Nettverket, og deres svar på spørsmål
Vedlegg 12 Svar på spørsmål T. Kval, SVV
Vedlegg 13 Statens Vegvesens: Utdrag fra kontrakt med Multiconsult
Vedlegg 14 Statens Vegvesen: Utdrag fra dokument om Felles rutiner og metodikk
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
40
6.1. Vedlegg 1 – Fremdriftslogg
Dato Hva som skjedde
Sommer/høst 2016 Idemyldring og kontakt med SVV
16.11.2016 3D-workshop arrangert av Nye Veier
Høst 2016 Signerer avtale med SVV
05.01.2017 Oppstart etter jul
10.01.2017 Oppstartsmøte med SVV
12.01.2017 Oppstartsmøte med veileder
14.01.2017 Signerer avtale med NTNU
18.01.2017 Besøk på nye E16 i Valdres
30.01.2017 Leverer prosjektplan
Januar/februar Leser teori, avtaler møter, begynner med utkast til rapport
22.02.2017 Nytt besøk i Valdres
02.03.2017 Besøk Powel i Oslo
07.03.2017 Besøk Multiconsult i Trondheim
22.03.2017 Besøk NVDB Lillehammer
28-30.03.2017 Geomatikkdagene på Lillehammer
31.03.2017 Besøk Nye Veier Hamar
Mars 2017 Rapportskriving
18.04.2017 Besøk BA-nettverket i Bærum
18.04.2017 Besøk AF-Gruppen i Oslo
20.04.2017 BA-nettverksmøte
24.04.2017 Samtale med Infrakit
Mai 2017 Ferdigstilling av rapport
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
41
6.2. Vedlegg 2 – URL til nettside
http://digitalemodeller.com/
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
42
6.3. Vedlegg 3 – Prosjektavtale
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
43
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
44
6.4. Vedlegg 4 – Spørsmålene vi sendte ut
Spørsmål Hva det gjelder, tips Deres svar Er det ønskelig med økt detaljnivå i digitale modeller for å kunne gå helt vekk fra tegninger? Fordrer økt ressurser til konsulent/prosjektør – er det verdt det?
• Eksempelvis å bestille objekter, alt fra lysarmatur til kummer og rør, fra den digitale modellen (BIM tankegang)
• Bygge som prosjektert, uten at entreprenøren må inn å detaljprosjektere. Sette prosjektert modell direkte ut i verden.
• Mindre feil, komplett kollisjonskontroll - ingen overraskelser under bygging
• Dokumentere direkte i modell - og legge prosjekterte linjer og objekter tilbake i NVDB og til FDV
Er det god nok programvare til å produsere modeller som er detaljrike nok til å settes rett i produksjon?
Med programvare menes hovedsakelig Gemini og Novapoint.
Er filformat som brukes i utveksling god nok?
Tenk dataflyt (DWG/IFC/LandXML etc).
Er det områder i tegninger du mener en digital modell ikke vil oppfylle?
Vil en digital modell noen gang kunne bli «detaljert nok»
Spørsmål relatert til E-6 Biri - Otta (For de som var involverte i prosjektet) Basert på erfaringer fra prosjektet, sett med lys i endringer bransjen har vært igjennom, kan du si noe om noen områder som kunne vært gjort annerledes om det var oppstart våren 2017?
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
45
6.5. Vedlegg 5 – Powel
Sammendrag:
Samtale med Powel
Den 2 mars var vi på besøk hos Powel i Oslo og møtte Magnus Tandberg som er leder for utvikling av
Gemini Terreng. Bakgrunnen for dette møte var å høre hva programvareleverandørene mener om
den digitale utviklingen av anleggsbransjen og hvordan de vil forholde seg til dette for å være med på
utviklingen videre.
Magnus kunne fortelle at de i Powel har en veldig tett kontakt med de andre delene av
anleggsbransjen. På denne måten kan de, istedenfor å sitte på kontoret å tenke på hvilke
oppdateringer som skal inn i programvaren, få tilbakemeldinger fra bransjen på hva de faktisk
trenger. De kan så bringe dette videre til utviklerne og få dette inn i programvaren. Dette er nok en
veldig fin måte å løse den overgangsperioden fra tegninger til modeller som vi nå er inne i. Magnus
og Powel vil gjerne gi en honnør til alle deres kunder som engasjerer seg og bidrar til utvikling, både
ved å utfordre dem på funksjonalitet og løsninger, og ved å stille opp i test-sammenheng og komme
med feedback.
Magnus forteller også at DWG er et enkelt format som er noe utgått på dato, det egner seg til
visualisering, men til detaljprosjektering er det ikke godt nok. Han nevner IFC som er mye brukt i
bygg som en arvtaker. Dette krever dog at en får på plass en standard der en får svar på
fundamentale spørsmål som, «hva er et objekt på en 4 mil lang vei?». IFC har allerede en standard
gjennom Building Smart, men denne retter seg mer mot bygg. Vi snakker også litt om andre åpne
formater som XML og LandXML, et problem med disse er at det er så mange typer XML-filer at en
aldri helt vet hva en åpner før en ser innholdet i fila.
Vi har tidligere hørt at ved å inkludere alt av armeringsjern i en fagmodell, så vil modellen bli for
krevende for maskinen å jobbe med. Dette avkreftet Magnus, og fortalte videre at dette hadde
allerede blitt gjort i Sverige hvor en IFC-modell hadde vært komplett.
Det blir også litt prat rundt BIM, hvor langt kan vi dra BIM og hvor langt er det hensiktsmessig og dra
det. Han nevner Arendal-Tvedestrand prosjektet til Nye Veier som er heldigitalt, og deres ønske om å
ta «I-en i BIM til et nytt nivå innen anlegg».
Vi snakker også en del rundt selve organiseringen av et prosjekt. En byggherre vil bygge så billig som
mulig, mens entreprenør og konsulent vil tjene så mye som mulig. Magnus nevner totalentreprise
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
46
som noe som kan gjøre at gjennomføringen av et prosjekt kan bli bedre. Byggherre legger ut et
prosjekt og en entreprenør gir en pris på prosjektering og bygging samlet. Det er da entreprenør sitt
ansvar og hyre en noen til å prosjektere, dette kan være en smart løsning da konsulent og
entreprenør kan få et tettere samarbeid istedenfor å hele tiden være nødt til å gå gjennom
byggherre. En anbudsrunde vil da bli dyrere, men for hele prosjektet samlet kan dette være en
løsning som gir mange positive effekter.
For fremtiden nevnes økt behov for fortløpende dokumentasjon ettersom bygningsprosessen går
fremover og med dette kommer også dataflyt enda mer inn i bilde. Noen anlegg har droner som gjør
seg en tur over anlegget en gang hver uke eller lignende. Powel har nå en skyløsning på gang som
heter Gemini Connected som kan gjøre dataflyten på et anlegg lettere.
Svar på spørsmål
Spørsmål Hva det gjelder, tips Deres svar
Er det ønskelig med økt
detaljnivå i digitale modeller
for å kunne gå helt vekk fra
tegninger?
Fordrer økt ressurser til
konsulent/prosjektør – er det
verdt det?
• Eksempelvis å bestille objekter, alt fra lysarmatur til kummer og rør, fra den digitale modellen (BIM tankegang)
• Bygge som prosjektert, uten at entreprenøren må inn å detaljprosjektere. Sette prosjektert modell direkte ut i verden.
• Mindre feil, komplett kollisjonskontroll - ingen overraskelser under bygging
• Dokumentere direkte i modell - og legge prosjekterte linjer og objekter tilbake i NVDB og til FDV
Ja, jeg mener absolutt at det
er ønskelig å gå over til
modellbaserte prosjekter, og
gå bort fra tegninger.
Ved å bruke modeller som alle
har tilgang til, og alle jobber
direkte i, vil man redusere
risikoen for versjonskonflikter
dramatisk.
Ved bruk av tegninger er det
en krevende oppgave å følge
opp og erstatte utgåtte
tegninger i alle tegningshefter
på anlegget ved revisjoner.
Dette igjen medfører en
kjemperisiko for feilbygging.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
47
Ja, denne arbeidsmetodikken
vil nok kreve at
prosjekterende er mer
tilgjengelig enn slik det har
vært hittil. Men det vil alltid
skje endringer og
omprosjekteringer på et
anlegg, for eksempel ved at
man oppdager at
grunnforhold ikke var som
forutsett, feilprosjektering,
eller at man finner bedre
tekniske løsninger. Ved bruk
av modeller og god dataflyt
mot prosjekterende, mener
jeg forholdene vil ligge til rette
for et smidig samarbeid, og
forenkling av prosessen rundt
omprosjektering.
Den siste tiden har vi sett en
mobilisering i hele bransjen,
og en økt satsing på
digitalisering. Dette gjelder i
alle ledd, både hos
leverandører, utførende,
prosjekterende og byggherre.
Og med et slikt engasjenment
og motivasjon, tror jeg
utviklingen kommer til å gå
raskt i tiden fremover.
Er det god nok programvare
til å produsere modeller som
Med programvare menes
hovedsakelig Gemini og Novapoint.
Ja, jeg vil si at programvaren i
dag er god nok til å produsere
og håndtere modeller og
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
48
er detaljrike nok til å settes
rett i produksjon?
dataflyt i et heldigitalt prosjekt
som baserer seg på modeller.
Det har vi allerede sett
eksempler på, særlig innenfor
kraftverk.
Når det er sagt, betyr det ikke
at det ikke er rom for
forbedringer. Dette er vårt
viktigste satsingsområde nå,
og for tiden jobber vi med å
løfte Gemini-prosjektet opp i
skyen, slik at alle jobber i
samme modell, og man
unngår risikoen ved å ha ulike
versjoner av modellen lokalt
på forskjellige pc’er.
Er filformat som brukes i
utveksling god nok?
Tenk dataflyt
(DWG/IFC/LandXML etc).
Per i dag skjer nok
datautvekslingen på to ulike
nivåer.
Det ene nivået er mellom ulike
aktører og programvarer, i
form av de åpne formatene du
nevner. Disse er stort sett
tilpasset det faget og
prosessen de er tenkt å støtte,
så jeg vil si at disse er ganske
gode i dag. Men vi har i dag
veldig mange ulike formater,
og det er ønskelig å definere
et felles utvekslingsformat, slik
at behovet for å konvertere og
eksportere data reduseres.
Der er vi dessverre ikke helt i
mål per i dag.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
49
I tillegg skjer det en del
datautveksling mellom flere
brukere i samme
programvare, enten ved hjelp
av manuell filutveksling, eller
ved hjelp av skytjenester.
Denne typen dataflyt skjer ved
hjelp av proprietære formater,
og blir dermed mye mye
enklere, og man unngår
eksporter og konverteringer,
og dermed unngår man å
miste data underveis.
Er det områder i tegninger du
mener en digital modell ikke
vil oppfylle?
Vil en digital modell noen gang
kunne bli «detaljert nok»
Nei, sånn jeg ser det ingen
begrensning å bruke modeller
til fordel for tegninger. Men
det krever en omstilling hos de
involverte partene, som følge
av nye prosesser og verktøy.
Jeg tror nok det er her den
største utfordringen ligger.
Digitalisering og
modellbaserte prosjketer er
en arbeidsform som jeg mener
fortsatt er i et tidlig stadium,
og vi kommer stadig borti nye
problemstillinger som må
håndteres. Her har vi et veldig
tett samarbeid med
entreprenørene, og de
utfordrer oss daglig og
kommer med nye ønsker og
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
50
behov. Vi er veldig innstilt på å
imøtekomme, og investerer
mye tid og ressurser i å bli
enda bedre og både forenkle
dagens prosesser, samt å løse
nye problemstillinger.
Spørsmål relatert til E-6 Biri - Otta (For de som var involverte i prosjektet) Basert på erfaringer fra
prosjektet, sett med lys i
endringer bransjen har vært
igjennom, kan du si noe om
noen områder som kunne vært
gjort annerledes om det var
oppstart våren 2017?
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
51
6.6. Vedlegg 6 – Statens Vegvesen, E-16 Bagn – Bjørgo
SAMMENDRAG:
STATENS VEGVESEN, E-16 BAGN BJØRGO
Nye E-16 i Bagn
Vi har besøkt anlegget på den nye E-16 fra Bagn til Bjørgo i Valdres to ganger, 18.01.2017 og
22.02.2017.
Statens Vegvesen, 18. januar 2017
Bakgrunnen for denne turen var i hovedsak å få et innblikk i hvordan et anlegg fungerer og hvordan
hverdagen deres er. Siden prosjektet vi tok utgangspunkt i, E-6 Frya-Sjoa, var ferdig og ingen av oss i
utgangspunktet har noen erfaring fra anlegg tenkte vi at det var en fornuftig start å besøke et anlegg
i drift. Vi tok derfor kontakt med prosjektleder på dette anlegget og spurte om dette prosjektet var
basert på modeller og om vi kunne komme en tur på besøk. Vi fikk positiv tilbakemelding på det, ble
satt i kontakt med Nikolai Øyhus som er kontrollingeniør på dette prosjektet.
Vi fikk en hel dag sammen med Nikolai og fikk se hvordan hans hverdag var med arbeid på digitale
modeller inne på kontoret, og med målestang ute i felten. Vi fikk også være med rundt i anlegget og
møte maskinførere i alt fra gravemaskiner til borerigg og landmålere. Det Nikolai trakk frem som
virkelige positive ting med de digitale fremskrittene var maskinstyring og as-built målinger som
kunne legges rett inn i modellen. Han nevnte også presentasjonsmodellen som en veldig positiv ting
hvis noen kom innom og lurte på hvordan det kom til å bli når anlegget var ferdig. Ellers var han
veldig klar på at kommunikasjonen mellom de forskjellige aktørene, særlig byggherre og entreprenør,
måtte være god. Det måtte være et forhold basert på tillit og at det måtte gå begge veier.
Et problem de hadde erfart var at prosjekterende konsulent hadde brukt papirtegninger som
utgangspunkt når de prosjekterte og så lagd modeller ut i fra disse, det er ikke heldig. Det ble også
nevnt at det hadde vært ønskelig om konsulent hadde vært mer tilstede på anlegget og sett på det
terrenget som det faktisk skulle prosjekteres i, det ble blant annet trukket fram en liten bekk som ble
prosjektert med skjæringer som var veldig overdimensjonert.
Vi har ikke hatt kontakt med denne konsulenten, så de har ikke fått anledning til å si noe om denne
saken. Men litt lokal kjennskap er nok ikke dumt når det skal prosjekteres.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
52
Andre ting som ble nevnt var feil som at strømkabler lå med for kvasse vinkler i kabelgater, noe som
aldri ville være gjennomførbart om det ble bygd slik. Dette vitner om økt detaljplanlegging o
prosjekteringsfasen.
Statens Vegvesen og Skanska, 22. februar 2017
Når vi var i Bagn i januar hilste vi på to personer vi kunne tenkt oss å prate litt mer med, og tok derfor
en tur tilbake i februar. Disse to var Mohammed Ziani som er kontrollingeniør på konstruksjon i
Statens Vegvesen og Jørn Aleksander Stakset Winge som er stikningsleder i Skanska.
Et viktig element er å forsikre seg om at det er samsvar mellom tegninger og modeller, at disse
faktisk viser det samme. Og kontrollere dette er en viktig, men også svært tidkrevende jobb.
Hovedkontrollen på dette gjøres av en tredjepart før Statens Vegvesen mottar tegninger og
modeller, men før de sender det videre til entreprenør kjører også Statens Vegvesen noen
stikkprøver som en ekstra kontroll. Det var dette Mohammed jobbet med når vi traff han. Siden det
her var laget tegninger først for så å lage modellene ut ifra disse ble det her erfart at det stadig var
forskjeller mellom tegninger og modell, noe som selvsagt er uønsket. Når vi satt med Mohammed var
noe av det første vi fikk se at armeringsjern ikke var med i modellene til konstruksjonene. Dette kan
skyldes at det krever mye arbeid og legge dette inn i modellene eller fordi at modellene da blir så
store og tunge at det kreves veldig kraftige maskiner for å håndtere de. Mohammed mente også at
dette var en grunn til at tegningene kom til å bestå, i hvert fall på noen områder, i lang tid fremover.
Særlig på områder hvor ting blir bygget for hånd mente han at tegninger kom til å bestå, mens på
veger med kabelgrøfter og lignende hvor det brukes maskinstyring hele vegen kan fagmodeller
brukes 100%. Mohammed understreket også viktigheten av at det ble laget modeller først for så å
lage eventuelle tegninger ut i fra disse.
Jørn sin jobb, som stikningsleder, besto i hovedsak av å tilrettelegge stikningsdata. Han mente at skal
en bruke modeller må produksjonen av tegninger opphøres, i hvert fall på de områdene hvor det er
mulig, og ha dobbelt opp åpner for mye misforståelser og problemer. Han så imidlertid en utfordring
i det rent praktiske med modeller, du kan godt ha med en pad/nettbrett med modell ut, men det er
ikke lett å for eksempel måle og finne lengder med dette verktøyet. Vi fikk selv prøve å trykke og så
hvor klundrete det kan være, snappa vi i riktig punkt nå? Ble den lengden målt fra det punktet vi ville
til det punktet vi ville? Han etterlyste også en enklere måte å vise hva som er endret når en får en
oppdatert modell. Han foreslo at det nye i modellen får en tydelig entydig farge eller at en legger ved
en form for kommentar en kan se i modellen.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
53
Svar på spørsmål
Nikolai Øyhus:
Spørsmål Hva det gjelder, tips Deres svar
Er det ønskelig med økt
detaljnivå i digitale
modeller for å kunne gå
helt vekk fra tegninger?
Fordrer økt ressurser til
konsulent/prosjektør – er
det verdt det?
• Eksempelvis å bestille objekter, alt fra lysarmatur til kummer og rør, fra den digitale modellen (BIM tankegang)
• Bygge som prosjektert, uten at entreprenøren må inn å detaljprosjektere. Sette prosjektert modell direkte ut i verden.
• Mindre feil, komplett kollisjonskontroll - ingen overraskelser under bygging
• Dokumentere direkte i modell - og legge prosjekterte linjer og objekter tilbake i NVDB og til FDV
Svaret er JA.
Dere har nemt de mest
vesentlige i deres tips
kolonne. Det er alle disse
punktene vi må jobbe mot, og
det er sikkert flere.
Er det god nok
programvare til å
produsere modeller som
er detaljrike nok til å
settes rett i produksjon?
Med programvare menes
hovedsakelig Gemini og
Novapoint.
Ja.
Er filformat som brukes i
utveksling god nok?
Tenk dataflyt
(DWG/IFC/LandXML etc).
Her er det ikke god nok
kommunikasjon mellom
programmene. Spesielt fra
Gemini til Novapoit, der er
det ofte problemer når vi
sender filer fra anleggene til
konsulent. Mulig årsak kan
også her være på det
menneskelige plan.
Er det områder i tegninger
du mener en digital
modell ikke vil oppfylle?
Vil en digital modell noen gang
kunne bli «detaljert nok»
Det er vel spesielt på
konstruksjoner at en digital
modell ikke er tilstrekkelig til
praktisk gjennomføring.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
54
Muhammed Ziani:
Spørsmål Hva det gjelder, tips Deres svar
Er det ønskelig med økt
detaljnivå i digitale
modeller for å kunne gå
helt vekk fra tegninger?
Fordrer økt ressurser til
konsulent/prosjektør – er
det verdt det?
• Eksempelvis å bestille objekter, alt fra lysarmatur til kummer og rør, fra den digitale modellen (BIM tankegang)
• Bygge som prosjektert, uten at entreprenøren må inn å detaljprosjektere. Sette prosjektert modell direkte ut i verden.
• Mindre feil, komplett kollisjonskontroll - ingen overraskelser under bygging
• Dokumentere direkte i modell - og legge prosjekterte linjer og objekter tilbake i NVDB og til FDV
Ja hvis modellen blir mer
detaljert så kan den brukes
direkte uten å trenge å se på
noe i tillegg (tegninger)
Er det god nok
programvare til å
produsere modeller som
er detaljrike nok til å
settes rett i produksjon?
Med programvare menes
hovedsakelig Gemini og
Novapoint.
Ja jeg tror programmene er
greie men de trenger å få
dem til å jobbe sammen
bedre (som å åpne en
Novapoint fil i Gemini ov.)
Er filformat som brukes i
utveksling god nok?
Tenk dataflyt
(DWG/IFC/LandXML etc).
Er det områder i
tegninger du mener en
digital modell ikke vil
oppfylle?
Vil en digital modell noen gang
kunne bli «detaljert nok»
Nei jeg trur at modellen kan
komme til å oppfylle alle
detaljene som trengs
etterhvert
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
55
Jørn Winge:
Spørsmål Hva det gjelder, tips Deres svar
Er det ønskelig med økt
detaljnivå i digitale modeller
for å kunne gå helt vekk fra
tegninger?
Fordrer økt ressurser til
konsulent/prosjektør – er det
verdt det?
• Eksempelvis å bestille objekter, alt fra lysarmatur til kummer og rør, fra den digitale modellen (BIM tankegang)
• Bygge som prosjektert, uten at entreprenøren må inn å detaljprosjektere. Sette prosjektert modell direkte ut i verden.
• Mindre feil, komplett kollisjonskontroll - ingen overraskelser under bygging
• Dokumentere direkte i modell - og legge prosjekterte linjer og objekter tilbake i NVDB og til FDV
Ja, modellen må da prosjekteres
på et nivå slik at hele modellen
kan brukes som stikningsdata. I
dag er de delt opp med noen
linjer/punkter som stikningsdata
mens resten av modellen er å
regne som visualisering.
Utfordringen ligger i
datamengden, modellene blir
raskt store.
Er det god nok programvare
til å produsere modeller som
er detaljrike nok til å settes
rett i produksjon?
Med programvare menes
hovedsakelig Gemini og
Novapoint.
Har kun benyttet Gemini av disse
to, og da kun til å se på/ta ut data
fra modellene, ikke produsere
modeller. Til dette formålet
fungerer Gemini bra.
Er filformat som brukes i
utveksling god nok?
Tenk dataflyt
(DWG/IFC/LandXML etc).
Har ikke hatt utfordringer med
dette.
Er det områder i tegninger du
mener en digital modell ikke
vil oppfylle?
Vil en digital modell noen gang
kunne bli «detaljert nok»
I og med at tegningene i dag
genereres etter modellen, kan
man si at modellen er detaljert
nok i forhold til tegning.
Utfordringen ligger i å få
implementert bruken av
modellene i det daglige arbeidet
ut i produksjonen.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
56
6.7. Vedlegg 7 – Multiconsult
SAMMENDRAG: MØTE MED MULTICONSULT
Den 7. mars i år tok vi turen til Trondheim for å snakke med Multiconsult. De var prosjekterende
konsulenter på strekningen Frya-Sjoa. Og vi ønsket å høre litt som angikk direkte dette prosjektet og
litt generelt om deres jobb som konsulenter nå med digitale modeller.
Hos Multiconsult fikk vi vite at de hadde prosjektert digitalt i mange år allerede, men det var først nå
i de senere årene at modellene hadde blitt brukt som arbeids- og bestillingsgrunnlag og ikke bare til
visualisering som tidligere. Dette ga nye utfordringer for prosjekterende. Konkrete eksempler på
dette er når to kummer står tett ved hverandre og det skal være et kort rør mellom disse har en
tidligere sløyfet de i modellen siden de faktisk må lage en helt ny trasé for å prosjektere de, hvis disse
ikke blir prosjektert nå vil dette gi store feil. Hvis en da bestiller en kum ut i fra modellen vil disse
komme tilbake med kun inngang og ingen utgang. Et annet eksempel er kantstein, dette blir heller
ikke prosjektert i modell, dette på grunn av at en med kantstein ikke vil få de runde linjene med
radius som vi kjenner fra veilinjer. Det blir også prosjektert fra senter kum til senter kum og ikke
kumvegg til kumvegg dette gir problemer når det skal bygges etter modellen for rørene vil få feil
vinkel inn til kum. Flere av disse feilene mener Multiconsult har med at programvaren de har brukt,
Novapoint ikke er designet for den type detaljprosjektering som skal til for at en modell skal kunne
brukes som bestillingsgrunnlag.
Vi har fra før hørt at det finnes en type liste/standard for armeringsjern, bøyelister. Multiconsult
forteller at det finnes et basal-nettverk som er en form for bibliotek over standard kummer, det
finnes imidlertid ingenting for bend i rør.
Vi får også her høre at DWG ikke lenger er et godt alternativ for denne type prosjektering.
Multiconsult tenker, som Powel, på IFC som en arvtaker. De poengterer også viktigheten av en god
terrengmodell og etterlyser at det bør vurderes om dette skal bli et eget fag siden det har så stor
innvirkning på alt som skjer i et anlegg. En ting de trekker fram som en stor fordel med modeller er
når prosjektet er ferdig og skal legges over i NVDB, en kan da legge inn prosjekterte linjer istedenfor
å lage nye der det ikke er avvik. Multiconsult mener også at det er viktig at konsulent er på anlegget
på befaring og gjør seg kjent i området, noe som også sto i kontrakten mellom dem og Statens
Vegvesen.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
57
Svar på spørsmål Thomas:
Spørsmål Hva det gjelder, tips Deres svar
Er det ønskelig med økt
detaljnivå i digitale modeller
for å kunne gå helt vekk fra
tegninger?
Fordrer økt ressurser til
konsulent/prosjektør – er det
verdt det?
• Eksempelvis å bestille objekter, alt fra lysarmatur til kummer og rør, fra den digitale modellen (BIM tankegang)
• Bygge som prosjektert, uten at entreprenøren må inn å detaljprosjektere. Sette prosjektert modell direkte ut i verden.
• Mindre feil, komplett kollisjonskontroll - ingen overraskelser under bygging
• Dokumentere direkte i modell - og legge prosjekterte linjer og objekter tilbake i NVDB og til FDV
Jeg mener det er ønskelig
med høy detaljnivå, ja.
Dette krever tett dialog
med entreprenøren og
demmes leverandør, men
vil som du skriver sikre en
koherent
arbeidsgrunnlag. Ikke
minst vil det ta en del av
risikoen når prosjektene
prises.
Mener det er lurt å bruke
ressursene på kontoret
fremfor på anlegget.
Dette fordi ting er enklere
å fikse på tegning/ i
modell enn i grøfta.
Er det god nok programvare
til å produsere modeller som
er detaljrike nok til å settes
rett i produksjon?
Med programvare menes
hovedsakelig Gemini og
Novapoint.
Det er det dessverre ikke
per i dag.
Er filformat som brukes i
utveksling god nok?
Tenk dataflyt
(DWG/GML/IFC/LandXML etc).
Dwg holder ikke mål fordi
det er krevende å lime
egenskaper på objekter.
IFC er lovende men enda
ikke tilpasset bruken i
anleggsprosjektene,
landxml brukes der det er
egnet men det er ikke
mulig å levere noe annet
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
58
enn geometri, dette er
for lite. Forstod det slik at
det ligger en del potensial
i GML og det er vel ikke så
langt unna heller.
Er det områder i tegninger du
mener en digital modell ikke
vil oppfylle?
Vil en digital modell noen gang
kunne bli «detaljert nok»
det er ting i dag som vi
ikke få uten videre i
modellen, men det blir
det færre og færre av.
Etter hvert og til dels
allerede i dag vil
tegningene som
arbeidsgrunnlag for
entreprenøren miste sin
betydning.
Spørsmål relatert til E-6 Biri - Otta (For de som var involverte i prosjektet)
Basert på erfaringer fra prosjektet, sett
med lys i endringer bransjen har vært
igjennom, kan du si noe om noen
områder som kunne vært gjort
annerledes om det var oppstart våren
2017?
Rekkefølgen og vektlegging ville vært annerledes. SVV
har en klar mening om hvordan ting skal gjøres og det
hjelper. Generelt vil prosjektering i modell fortsett
kreve en god dialog og en løsningsorientert holdning i
prosjekteringsgruppen. Når det gjelder måten å jobbe
på, tror jeg at vi har nå et bedre utgangspunkt og vil
kunne jobbe mer effektiv enn vi gjorde sist.
Siden vi har fått NP20 nå, tror jeg også at ivaretakelsen
av tverrfagligheten er betydelig enklere, totalt sett er
jeg sikker på at vi i dag kunne tilby et bedre prosjekt
enn vi gjorde i sin tid.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
59
Lars Petter:
Spørsmål Hva det gjelder, tips Deres svar
Er det ønskelig med økt detaljnivå i
digitale modeller for å kunne gå helt
vekk fra tegninger?
Fordrer økt ressurser til
konsulent/prosjektør – er det verdt
det?
• Eksempelvis å bestille objekter, alt fra lysarmatur til kummer og rør, fra den digitale modellen (BIM tankegang)
• Bygge som prosjektert, uten at entreprenøren må inn å detaljprosjektere. Sette prosjektert modell direkte ut i verden.
• Mindre feil, komplett kollisjonskontroll - ingen overraskelser under bygging
• Dokumentere direkte i modell - og legge prosjekterte linjer og objekter tilbake i NVDB og til FDV
Det er ønskelig å gå bort
fra tegninger foruten
oversiktstegninger som
en ikke kan få fram på
en skjerm eller et
nettbrett ute på et
anlegg.
Lengdeprofiler og
tverrprofiler er f eks
unødventige nå når vi
har modeller hvoe en
kan ta fram den samme
informasjonen.
Mener at økt detaljnivå
på modeller kan være
verdt merarbeidet.
Dette fordrer også
bedre tilrettelegging av
prosjekteringsverktøy.
Vil føre til mindre
byggefeil og besparelser
på anlegget.
Er det god nok programvare til å
produsere modeller som er detaljrike
nok til å settes rett i produksjon?
Med programvare menes
hovedsakelig Gemini og
Novapoint.
Novapoint er ikke god
nok for VA-detaljer
rundt kummer, mangler
rundt tilknyttinger
(senter kum vs
kumvegg) og bend.
Novapoint/Autocad gir
for lite info knyttet til
selve objektet i
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
60
modellen og det må
legges inn informasjon i
lagnavn.
Er filformat som brukes i utveksling
god nok?
Tenk dataflyt
(DWG/IFC/LandXML etc).
Kjenner bare til DWG,
og den har ikke god nok
mulighet for å knytte
egenskaper til
objektene
Er det områder i tegninger du mener
en digital modell ikke vil oppfylle?
Vil en digital modell noen
gang kunne bli «detaljert
nok»
Oversiktstegninger,
normalprofiler,
prinsipp- og
typetegnigner
Spørsmål relatert til E-6 Biri - Otta (For de som var involverte i prosjektet) Basert på erfaringer fra prosjektet, sett
med lys i endringer bransjen har vært
igjennom, kan du si noe om noen
områder som kunne vært gjort
annerledes om det var oppstart våren
2017?
Bedre tydeliggjøring av begrensningene i
fagmodellene overfor entreprenør. Men det har
ikke noe med endringer bransjen har vært
gjennom.
Tilleggskommentar fra Lars Petter:
Når det gjelder bend på ledningstraseer, så leveres det bend med standard avvinklinger for ulike rørtyper, Novapoint har imidlertid ikke noen funksjon for å legge inn bend med standard avvinklinger ved prosjektering av ledningstraseer, og det gjør prosjekteringen av plassering av bend til en tidkrevende prosess. Det finnes et produktbibliotek som inkluderer bend for tegning av detaljtegninger.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
61
6.8. Vedlegg 8 – Nasjonal Vegdatabank, NVDB
Sammendrag:
Samtale med NVDB, Statens Vegvesen Lillehammer
Den 22 mars var vi på besøk hos NVDB på Lillehammer og møtte Lillian Røang og Jon Arild Lien.
Planen vår med dette møte var å få høre litt om deres tanker rundt modeller, hva de brukte
modellene til og hva som faktisk skjer med modellen etter at anlegget er ferdigstilt.
Når vi ankom fikk vi først en introduksjon over hvordan vegnettet i Norge er lagt opp som topologi
med noder og lenker og en innføring i vegreferansen som var veldig interessant. Vi fikk også høre at
en veg skal ligge inne i NVDB før vegen er åpnet, dette fordi at den dagen den åpner så skal den
kunne brukes i nettverksanalyser for utrykningskjøretøy, Kollektivtransport/ruteberegnere, og
private. Dette gjør at det blir lagt inn prosjekterte linjer. Selv om vi på forhånd hadde lest oss opp på
NVDB, hvordan det var lagt opp og litt på innholdet i databasen, ble vi litt overrasket over hvor fyldig
NVDB faktisk er. Den inneholder utrolig mye data og informasjon (egenskaper) rundt veg og
konstruksjoner i forbindelse med en veg. I anleggsdrift har vi hørt snakk om at det fram til i dag er
brukt BIM uten I-en, NVDB kan kanskje sies å være BIM uten M-en, det er ikke modeller i NVDB.
Vi spurte hva som skjedde med modellene etter at byggingen er ferdig og fikk høre at de tar ut den
linjene og dimensjonene de trenger for så å legge modellene i en «skuff». Grunnen til dette var at de
som jobber med drift og vedlikehold ikke var inne i bruken av modeller enda.
Frie data:
Statens vegvesen ønsker å gi fri tilgang til alle data vi eier i NVDB etter Norsk lisens for offentlige
data. Men NVDB "eier" ikke alle dataene i NVDB, også kommunene og andre etater har eierskap og
rettigheter til deler av innholdet.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
62
6.9. Vedlegg 9 – Nye Veier
Sammendrag:
Møte med Nye Veier
Den 31 mars var vi på Hamar og besøkte Nye Veier representert ved Harald Monsen. Harald er
Disiplinleder prosjektering ved den nye E-6 utbyggingen fra Kolomoen til Moelv. Selv om ikke Nye
Veier har vært involvert i prosjektet vi i utgangspunktet skriver om, mener vi at med den retningen
oppgaven har tatt så er de selvskrevne som en interessant aktør i bransjen. Nye Veier ble satt i drift 1
januar 2016 og har gått høyt ut med sine tanker rundt modellbaserte anlegg. De ønsker å finne nye
løsninger ved å sette nye, høye krav som gjør at bransjen går fremover. De hadde også en workshop
på Hamar høsten 2016 hvor vi var tilstede. Der var hele bransjen invitert til å diskutere bruken av
digitale modeller i anleggsbransjen.
Når vi ankom fikk vi etter at vi hadde presentert oss og vår oppgave en presentasjon om Nye Veier.
De største forskjellene mellom hvordan et tradisjonelt anlegg har vært lagt opp og hvordan Nye Veier
gjør det/tenker å gjøre det er at de vil involvere entreprenøren tidlig. De vil kjøre en totalentreprise
der entreprenør er med så å si fra start, og at de er ansvarlig for å hyre inn en konsulent. Dette vil
gjøre at en kan få andre øyne til å se på et prosjekt helt i startfasen, noe som gjør at en kanskje kan
finne andre muligheter enn det en ville gjort før. Entreprenør vil i de fleste tilfeller også ha ansvaret
for FDV i etterkant av at anlegget er ferdig. Dette gjør at modellen faktisk vil få et liv også etter at
anlegget er ferdigstilt.
En annen ting Nye Veier er veldig fokuserte på er å utvikle BIM innenfor anleggsbransjen. Men de er
veldig klare på at «målet er hva modellen setter oss i stand til å oppnå, ikke BIM i seg selv». De
ønsker å ha alt inne i modellen. De ønsker å se til enhver tid i modellen hvordan anlegget ser ut, og
ikke bare det som bygges, men også alt rundt, med andre ord, «hvor kan vi sette krana når den
kommer i morgen? Se i modellen hvor det er plass». Når de sender ut konkurransegrunnlag setter de
krav som de ikke vet helt løsningen på, særlig rundt dette med modeller, men de mener at dette er
noe som er med på å dra bransjen i riktig retning for å utvikle BIM dit vi vil ha det, og det setter
entreprenører og andre i en stilling som gjør at de må fornye seg og tilpasse seg det som er ønsket.
Kanskje blir det første prosjektet krevende for entreprenøren mens det andre blir helt gull?
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
63
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
64
6.10. Vedlegg 10 – AF Gruppen
Sammendrag:
Møte med AF-Gruppen
Den 18 april var vi på besøk hos AF-Gruppen på Helsfyr i Oslo og møtte Lars Wadahl som var
anleggsleder på E-6 prosjektet i Gudbrandsdalen.
Det som kommer fram i samtalen med Lars er at særlig detaljprosjektering, eller rettere sagt mangel
på detaljprosjektering var et problem under prosjektet i Gudbrandsdalen. Dette ble forbedret utover
i prosjektet. Et eksempel var rør til og fra kummer som var prosjektert fra senter kum til senter kum,
dette var ikke gjennomførbart og AF måtte da legge inn node-punkter ved kumveggen for å få rett
inngangspunkt. De måtte også legge inn et bend inn til kummen da det bare var prosjektert med
rette rør fra konsulent. Dette gjorde at det de bygget hadde avvik fra modellen som det «skulle
bygges etter», noe som igjen gjorde at det måtte dokumenteres hvorfor det var slik, altså skrive
avviksmelding. Selv om modellen altså ikke var byggbar.
Som et steg i å gjøre modellene mer byggbare har AF-Gruppen nå plassert tre mann på kontor hos
Norconsult for å delta i prosjekteringen av Arendal-Tvedestrand prosjektet. Dette kan være
hensiktsmessig for å få en modell som de som faktisk skal bygge mener er byggbar.
Ettersom prosjektet gikk fremover hevet kvaliteten på modellene seg, selv om det fortsatt var ting
som ikke var helt hundre var det mye bedre enn i starten. Etter hvert kunne også kumprodusenter
etc. bruke fagmodellene til å ta ut bestillinger. Han kan også fortelle at nå i dag sendes det dwg filer
til produsenter som lager kummer osv rett fra modell.
Videre har AF fokus på å utvikle seg og modellene videre på mange områder, Lars nevner
naturreservat, lagring av kjemikalier og avfall, områder med forurenset grunn og rødlister ift til dyr
og planter osv som områder de ønsker å ta inn i modellene.
Lars nevner også Gemini Felt som et framskritt i bransjen, dette er en pad du kan ha med ut på
anlegg. Her kan du ikke prosjektere, men du kan visualisere og se for eksempel hva som er innmålt og
kontrollert og hva som ikke er det.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
65
Svar på spørsmål
Lars:
Spørsmål Hva det gjelder, tips Deres svar
Er det ønskelig med økt
detaljnivå i digitale modeller
for å kunne gå helt vekk fra
tegninger?
Fordrer økt ressurser til
konsulent/prosjektør – er det
verdt det?
• Eksempelvis å bestille objekter, alt fra lysarmatur til kummer og rør, fra den digitale modellen (BIM tankegang)
• Bygge som prosjektert, uten at entreprenøren må inn å detaljprosjektere. Sette prosjektert modell direkte ut i verden.
• Mindre feil, komplett kollisjonskontroll - ingen overraskelser under bygging
• Dokumentere direkte i modell - og legge prosjekterte linjer og objekter tilbake i NVDB og til FDV
Ja.
Best at konsulenten gjør
jobben godt nok fra starten
av.
Best å legge opp til en linje
der konsulenten er nøye fra
begynnelsen for å lette
byggingen.
Er det god nok programvare
til å produsere modeller som
er detaljrike nok til å settes
rett i produksjon?
Med programvare menes
hovedsakelig Gemini og
Novapoint.
Vil nok tro det, men sitter
ikke med nok kompetanse.
Er filformat som brukes i
utveksling god nok?
Tenk dataflyt
(DWG/GML/IFC/LandXML
etc).
Usikker
Er det områder i tegninger
du mener en digital modell
ikke vil oppfylle?
Vil en digital modell noen
gang kunne bli «detaljert
nok»
Nei. Vamma [Kraftverk] er
kun modellbasert uten
tegninger.
Spørsmål relatert til E-6 Biri - Otta (For de som var involverte i prosjektet) Basert på erfaringer fra prosjektet,
sett med lys i endringer bransjen
har vært igjennom, kan du si noe
om noen områder som kunne vært
gjort annerledes om det var
oppstart våren 2017?
Detaljgraden er vesentlig høyere nå enn tidspunktet da vi
begynte å jobbe der.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
66
Ulf:
Spørsmål Hva det gjelder, tips Deres svar
Er det ønskelig med
økt detaljnivå i digitale
modeller for å kunne
gå helt vekk fra
tegninger?
Fordrer økt ressurser
til
konsulent/prosjektør –
er det verdt det?
• Eksempelvis å bestille objekter, alt fra lysarmatur til kummer og rør, fra den digitale modellen (BIM tankegang)
• Bygge som prosjektert, uten at entreprenøren må inn å detaljprosjektere. Sette prosjektert modell direkte ut i verden.
• Mindre feil, komplett kollisjonskontroll - ingen overraskelser under bygging
• Dokumentere direkte i modell - og legge prosjekterte linjer og objekter tilbake i NVDB og til FDV
Ja, absolutt. Det er enkelt for
alle parter å hente ut nøyaktig
informasjon om alle detaljer.
Informasjonsflyten effektiviseres
og entreprenøren kan oppnå
kostnadseffektivisering og
gevinster i produktivitet.
Beslutningsunderlaget blir
kraftig forbedret. BIM blir et
verktøy for økt lønnsomhet,
konkurransekraft og kvalitet.
Det er stor arbeidsbesparing for
byggherre og entreprenør med
digital dokumentasjon av
anlegget.
Er det god nok
programvare til å
produsere modeller
som er detaljrike nok
til å settes rett i
produksjon?
Med programvare menes
hovedsakelig Gemini og
Novapoint.
Det er en god og kontinuerlig
utvikling av både Gemini og
Novapoint.
Er filformat som
brukes i utveksling
god nok?
Tenk dataflyt
(DWG/IFC/LandXML etc).
Ja.
Er det områder i
tegninger du mener
en digital modell ikke
vil oppfylle?
Vil en digital modell noen gang
kunne bli «detaljert nok»
Det er fortsatt en del
bremseklosser i systemet, f.eks.
veidirektoratet som krever
papirtegninger for godkjenning
av løsninger.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
67
Spørsmål relatert til E-6 Biri - Otta (For de som var involverte i prosjektet) Basert på erfaringer fra prosjektet,
sett med lys i endringer bransjen
har vært igjennom, kan du si noe
om noen områder som kunne vært
gjort annerledes om det var
oppstart våren 2017?
Vi identifiserte noe organisatoriske ting i det prosjektet
som hadde forbedringspotensial. Bl.a. bruken av
dedikert personell som styrer med dataflyt ut og inn.
Dette har blitt tatt med i andre AF-prosjekter etter
Frya-Vinstra.
Vi har også funnet mer effektive måter å benytte oss
av dataen på og kunde styre konsulenten til å
produsere data som vi fikk enda mer nytte av.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
68
6.11. Vedlegg 11 – BA-Nettverket
Sammendrag:
Besøk BA-Nettverket
Den 18 april var i Bærum på besøk hos Inger Hokstad som er leder i BA-Nettverket, vi hadde blitt
tipset fra flere om at Inger var en fremoverlent og initiativrik person som vi burde ta en prat med.
Vi snakker en del rundt åpne formater, og behovet for dette. Det blir også nevnt at det er litt
forskjellig hvor villige forskjellige aktører er når det kommer til å åpne opp. Mange har sitt og vil
beskytte dette istedenfor og åpne opp.
Vi sier at vår oppgave ser på hvorvidt det er ønskelig å få økt detaljprosjektering i digitale
fagmodeller, vi tenker da mot Frya-Sjoa hvor det særlig i starten ikke var godt nok prosjektert, vi spør
Inger om hun mener det bør settes av mer ressurser i forhold til tid og penger for å få dette til. Inger
mener helt klart at det bør det, men understreker at det er konsulent som selv har gitt anbud på
jobben og dermed tatt stilling til hvor lang tid og hvor mye det vil koste å få jobben gjort. Inger sier
videre at det er/har vært en kultur for at prosjektering, særlig innen ledning, har vært for lite
detaljert, prosjekterende regner med at entreprenør rydder opp og finner ut av hva som mangler
eller er feil i modellen selv, slik som det «alltid har vært». Det går ikke lenger når det sies at det skal
bygges etter modell.
Inger forteller videre om et prosjekt (Økernkrysset) der det i utgangspunktet var bestilt tegninger,
Statens Vegvesen sin mann i prosjektet bestemte seg så for å legge alt til side for å bestille ny
prosjektering der han fikk modeller isteden. Alle kontrakter var inngått med tanke på å gjennomføre
prosjektet med tegninger, men de ble enige om at de heller ville ha modeller. I forbindelse med dette
kjørte Statens Vegvesens mann en undersøkelse mot et lignende prosjekt som kjørte på gamlemåten
med tegninger. Inger husker ikke helt tallene, men mener sikker på at besparelsene var store både på
endringsmeldinger og dermed også økonomi. (SVV´s mann: Roar Granheim)
Vi forteller Inger om vår tanke rundt et objektbibliotek der du kan gå inn å hente kummer, rør, bend
etc, BIM tankegang. Vi sier at dette må være produsentuavhengig og at det må kunne tas inn i all
programvare som er i bruk. Inger mener at dette er en god ide, men om det faktisk er
gjennomførbart er et annet spørsmål. Det vil da bli veldig mange hensyn å ta.
Inger forteller at hun i flere år har vært primus motor for SOSI-ledning og jobbet for å åpne opp dette
å få på plass en ny og bedre standard for dette. Hun kan videre fortelle at hun har møtt mye skepsis i
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
69
bransjen, folk er redde og usikre på om de ønsker standarder, de er redde for at dette skal kunne
gjøre at de mister sine fordeler i bransjen hvis det kommer standarder på plass. På generelt grunnlag
er det slik i det meste at mange mener at de er bransjeledende på et eller annet område, selv om
bransjen er tjent med det vil disse selvsagt ikke være noen pådrivere for å åpne opp dette område,
de tenker at de da vil miste sitt «forsprang» på resten av bransjen. Videre kan de være veldig for å
åpne opp andre områder for å kunne komme seg mer inn i andre deler av bransjen. Det er nok et
viktig punkt at folk må forstå at standardisering ikke nødvendigvis er for at du eller din bedrift skal
spre dine «hemmeligheter», det er for å gi bransjen et løft og for at en leveranse av et produkt, om
det er innmåling av rør og ledninger eller om det er en fagmodell av en bro, skal være i hovedsak lik
uansett hvem du velger til å utføre jobben.
Videre er Inger opptatt av produktspesifikasjoner for dataleveranser og at det skal ligge en god
produktspesifikasjon til grunn. En ting vi har hørt fra andre vi har snakket med er at DWG etter hvert
bør være på vei ut og at vi trenger en arvtaker, IFC og GML, det som da blir etterlyst i den forbindelse
er standarder og produktspesifikasjoner. En produktspesifikasjon for en dataleveranse skal si både
hvordan formatet skal se ut, og hvilken informasjon det skal inneholde, og hvordan informasjonen
skal være skrevet i fila (formatet). Med en krystallklar produktspesifikasjon for en dataleveranse
kommer det helt klart fram hvilken informasjon som skal leveres og hvordan, noe som også muliggjør
programmering av løsning.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
70
Svar på spørsmål
Spørsmål Hva det gjelder, tips Deres svar
Er det ønskelig med
økt detaljnivå i
digitale modeller for
å kunne gå helt vekk
fra tegninger?
Fordrer økt
ressurser til
konsulent/prosjektør
– er det verdt det?
• Eksempelvis å bestille objekter, alt fra lysarmatur til kummer og rør, fra den digitale modellen (BIM tankegang)
• Bygge som prosjektert, uten at entreprenøren må inn å detaljprosjektere. Sette prosjektert modell direkte ut i verden.
• Mindre feil, komplett kollisjonskontroll - ingen overraskelser under bygging
• Dokumentere direkte i modell - og legge prosjekterte linjer og objekter tilbake i NVDB og til FDV
Svar ja: Helt klart ja.
Sammenligner med spade og
gravemaskin.
Vi er der nå.
Det er ikke noe målsetting å droppe
tegninger i seg selv, det er hensiktsmessig
å ha tegninger for menneskeøyet, men vi
må bort fra at rådgiver prosjekterer ved å
tegne, ikke modellere. Tegninger må
være basert det skal basere seg på
modeller, dvs. genereres fra modeller.
Dette må inn i kontraktene. Vi er
riktignok i en overgangsfase, hvor vi ikke
har med alle detaljer i modellene, og det
kan være aktuelt å supplere tegninger
med detaljer som ikke er ivaretatt av
modellene.
Er det god nok
programvare til å
produsere modeller
som er detaljrike nok
til å settes rett i
produksjon?
Med programvare menes
hovedsakelig Gemini og
Novapoint.
Ja, jeg mener det. Programvaren er god
nok,
Alt henger sammen. Hvis byggherren
krever at man skal bygge etter modell, så
vil softwareleverandøren MÅTTE levere
programvare som er god nok og
konsulent MÅ lage god nok modell.
I hovedsak så mener jeg at programvaren
er god nok.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
71
Er filformat som
brukes i utveksling
god nok?
Tenk dataflyt
(DWG/GML/IFC/LandXML etc).
Nei. Ingen formater er gode nok, men de
ulike formatene er gode til sine ting.
Er det områder i
tegninger du mener
en digital modell ikke
vil oppfylle?
Vil en digital modell noen gang
kunne bli «detaljert nok»
Tror nok ikke på noe tegningsløst
samfunn. Kanskje på lik linje med at jeg
ikke tror på noe papirløst samfunn. Kjekt
å ha en tegning, og kjekt å lese på papir.
Tilleggskommentar: Det har vært vanlig å prosjektere ved å tegne, og at hvert fag lager sine
tegninger. Eksempelvis at en kum tegnes som et punkt i et kart, uten da å vise hvor stort volum
denne kummen faktisk tar, og om den faktisk plasseres samme sted som et skiltfundament er tenkt
plassert. Hvis begge tegnes kun som et punkt i kartet ser det ut som det er god plass til begge, men i
virkeligheten og ved 3d-modellering vil det vis seg om det er fysisk plass til begge - i alle fall hvis
fagene er pålagt å samordne med andre fag.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
72
6.12. Vedlegg 12– Statens Vegvesen, Torgeir Kval
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
73
6.13. Vedlegg 13– Utdrag kontrakt mellom Statens Vegvesen og Multiconsult
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
74
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
75
6.14. Vedlegg 14– Dokument fra Statens Vegvesen om felles rutiner
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
76
E6 Biri - Otta
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
77
Digitale 3D-modeller
Felles rutiner og metodikk
Dato: 20.02.2013 Versjon: 3
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
78
Generelt
Hensikta med notatet er å beskrive felles overordna struktur på etablering av digitale 3D-modeller
som så som fagmodeller som grunnlag og felles tverfaglig samordningsmodell, for alle deler av
prosjektet E6 Biri-Otta. Dette vil da gi grunnlag for at alle fagmodeller kan benyttes på tvers av
parsellgrensene og at det både funksjonelt og visuelt oppleves/uttrykkes likt.
Dette dokument bygger på felles møter i December 2011 i DAK-rådet, erfaringar fra tilsvarande
prosjekter samt dokument for krav til digitale leveranse som en del av konkurransegrunnlaget.
Det har oppdaterast med hensyn til den første utgave av Statens vegvesens, Håndbok 138
(November 2012).
Detaljerte rutiner for etablering av de ulike 3D-fagmodellene for de ulike byggeplanene etableres av
de ulike konsulentgruppene.
Parsellerna delas opp i delstrekninger og benämns enligt: DS1 Frya-Vinstra, DS2 Vinstra-Sjoa.
De kommande delsrekkorna numreras i den följd de påbörjas.
Lagringsformater og programversjoner
Det settes ikke krav til hvilken software en benytter for etablering av de ulike 3D-fagmodellene.
Sluttleveransen skal derimot være på dwg og lagres ned i 2010-format.
For samordningsmodellen benyttes Novapoint Virtual Map versjon 6.5 eller høyere.
Forbedringspotensialer ved bruk av digitale modeller med bakgrunn i samferdselsprosjektet E-6 Frya-Sjoa
79
Leveranser i 3D
Aktuelle leveranser av digitale 3D-modeller til konkurrensgrunnlag og Byggplanemöten framgår av
tabell nedan. For ytterligere informasjon, se Håndbok 138, Statens vegvesen.
Samordningsmodellen holdes oppdatert og skal gjenspeile prosjektering i byggefasen. Oppdatert
samordningsmodell, inkl. aksjonspunkter/konfliktpunkter (standpunkt *.pth), skal levers (lagt ut på
eRoom) minst 2 ganger i mnd, innfør var Byggeplanmøte.
Modelltyp Beskrivelse Inhold Filformat Leveransplan
Grunnlagsmodell Dagens situasjon volymdata *.dwg
Ved 50/80/100%
leveranser (uppdateras
ved behov)
Fagmodeller Planlagt situasjon volymdata og
stikkningsdata *.dwg
Ved 50/80/100%
leveranser
(uppföljning i byggefas)
Samordningsmodell Grunnlags- og
Fagmodeller vr-modell *.vm
Ved 50/80/100%
leveranser samt 2 ggr/mnd
- innfør var
Byggeplanmøte
Presentasjonsmodell Foredled
Samordningsmodell vr-modell valfritt
Vid behov -
tilleggsbestillning
Som utfört modell Ny situasjon vr-modell *.vm Etter ferdigstilt anlegg