NORFILEX 06Nasjonal frimerkeutstilling

Trondheim Spektrum13. – 15. oktober 2006

Arrangør: Norsk FilatelistforbundTeknisk arrangør: Nordenfjeldske Filatelistforening

BULLETIN

Side 3

VELKOMMENTIL TRONDHEIM

Det er mange år siden siste gang Norgeseliten i filatelivar samlet i Trondheim. I 1987 stod NordenfjeldskeFilatelistforening som teknisk arrangør av NIDARØ 87 ogLandsmøte. Den gang som nå arrangeres utstillingen iTrondheim Spektrum (tidl. Nidarøhallen), byens storstuefor idrett og messearrangementer. Trondheim Spektrumligger naturskjønt ved Nidelvens bredd og ligger bare etkvarters gange fra Nidarosdomen og Trondheim sentrum.

I 2006 feirer vi 100 årsdagen for kroningen av Kong Haakon VII i Nidaros-domen. Trondheim har i århundrer markert seg som midtpunktet i Norge. Medhistorien fra vikingetida fram til i dag viser Trondheim seg fram som “den historiskehovedstaden”. Som handelsregion er Trondheim midtpunktet i en handelsregionsom strekker seg fra Møre i vest til Dovre i syd, til Sundsvall i øst og tilSaltfjellet i nord. Kommunikasjonsmessig ligger Trondheim som et knutepunktmellom nord og syd, øst og vest. Alle disse forholdene har hatt betydning for atTrondheim også er viktig filatelistisk.

Det er med stor glede at jeg som formann i Nordenfjeldske Filatelistforeninginviterer til en stor nasjonal frimerkeutstilling i Trondheim i tiden 13. til 15. oktober.En utstilling jeg håper skal vise bredden i norsk filateli og som samler frimerke-samlere fra fjern og nær til noen trivelige og hektiske dager i oktober.

Velkommen til Trondheim og NORFILEX 06.Arne Rønning

Formann i Nordenfjeldske Filatelistforening

UTSTILLINGSKOMITEFormann: Arne Rønning

Salgsprodukter: Ole Georg Nordli

Økonomi: Tore Aasbjørg

Arrangement: Per Christian Stubban

Teknisk: Ian W. Reed

Handlerkontakt: Rolf Mathisen

Publikasjoner: Trygve Karlsen

Norsk Filatelistforbundsrepresentant: Brit Gullvåg

Konsulent: Tore Gjelsvik

Side 4

KRONINGSBYENAv Brit Gullvåg

Den første kirkelige kroningen i Norge skjedde i 1163, da Kong Magnus Vsom syvåring ble kronet i Bergen. De norske middelalderkongene ble kronet iBergen fram til Kong Håkon V som ble kronet i Oslo. Han var den siste norskekongen. Etter hans død hadde vi felles konger med både Sverige og Damark,til vi ble en del av Kalmarunionen.

Stridigheter i Kalmarunionen, gjorde at Sverige og Danmark valgte hver sinkonge. I Norge var det delte meninger om vi skulle ha en svensk eller danskkonge, men Erkebiskop Aslak Bolt var svenskevenn, og fikk Karl KnutssonBonde til Trondheim i all hast og kronet ham i 1449. Dette var den første kroningeni Nidarosdomen.

Allerede året etter vant Kong Christian I av Danmark kampen om Norge.Han ble også kronet i Nidarosdomen, og dette skjedde 2. august 1450. I 1483ble Kong Hans I kronet i Nidarosdomen. Kong Christian II var den siste kongensom ble kronet i Norge på 300 år, men den krongingen skjedde i Oslo.

I Grunnloven fra 1814 ble kroning av norske kongergrunnlovsfestet. I §10 sto det:Kongens Kroning og Salving skeer i Trondhjems Dom-kirke, efter at han er bleven myndig, paa den Tid og medde Ceremonier, han selv fastsetter.Nidarosdomen var nå blitt kroningskirke.

I 1818 ble Kong Carl XIV Johan den første kongensom ble kronet etter grunnlovsbeslutningen. Landet og

byen var preget av dårlig økonomi, og sermonien og festlighetene kom til takketvære penger og gaver fra borgerskapet. Gjester til kroningen måtte bo privat.Stiftsamtmannen måtte flytte til sin svigerfamile, slik at kongen kunne få bo i Stifts-gården. Den nye kongen bekostet selv de norske konge-regaliene, og ga dem somgave til den norske stat med for-utsetning at de skulle oppbevaresi Trondheim. Selve seremonienvar storslagen. Følget gikk i pro-sesjon fra Stiftsgården til Nidar-osdomen, og etter kroningen ful-gte fem dager med selskapelig-heter og store middager i byen.

Kong Carl XV og DronningLouise krones i 1860. Denne gan-gen ble Nidarosdomen pyntet tilfest, og landet og byen haddebedre råd til større luksus. Stifts-

Side 5

Riksforsamlingen påEidsvoll 1814. NK114

Kong Oscar II ble kronet i Nidarosdomen i 1873.Kort utgitt i 1904 til Kong Oscar II's 75 års jubileum

gården var blitt pusset opp, og hadde fått møbler – så denne gangen slapp man å lånemøbler fra borgerskapet. Det ble litt av en folkefest, og på torget hadde man satt oppen provisorisk festsal hvor det ble arrangert ball for kongeparet og 100 gjester. I“Ferdaminne” av Aasmund Olavsson Vinje kan man lese: «… visst er det, at eg ennoein gong vilde fara på min fot alt til Trondheim, um eg kunde få sjå maken til dette atter».

Kong Oscar II etterfulgte Kong Carl XV. Han ble kronet i Nidarosdomen i 1873.Denne kroningen overgikk den forrige. Ballsalen på torget ble reist på nytt, og langsMunkegaten ble det reist tribuner hvor folk kunne kjøpe seg plasser. En storslagenmiddag på Stiftsgården hadde 7-800 gjester.

Etter løsrivelsen fra Sverige i 1905, hadde et enstemmig Storting valgt PrinsCarl av Danmark som ny konge i Norge den 18. november 1905. Fra Danmarkmottok statsministeren følgende telegram:

«Med Hans majestæt Kongens, min høie bedstefars, tilladelse agter jeg at mod-tage valget til Norges Konge, idet jeg antager navnet Haakon den syvende og tillæg-ger min søn navnet Olav.

Guds rige velsignelse nedbeder min hustru og jeg over det norske folk. Dets æreog lykke vil vi vie hele vort fremtidige liv.

Carl».En uke etter sto Kong Haakon VII, Dronning Maud og lille Kronprins Olav på

norsk jord som vår nye kongefamilie.I Stortinget var det uenighet om bevilgning til kroningsforberedelser, men etter-

som §10 i Grunnloven vedrørende kroning og salving ikke var fjernet i 1905, og atden skulle foregå i Trondheim, tolket både konge og regjering dette som et påbud.Stortinget var splittet i bevilgningen, men hundre tusen ble bevilget, men en stor delskulle brukes til å gjøre Nidarosdomen i stand.

Kongefamilien ble tatt imot av et jublende folk i Trondheim 19. juni 1906. Folksto tett i tett for å hylle kongefamilen på vegen fra Ravnkloa til Stiftsgården.

I Trondheim Bys Historie, bind IV, finner vi beskrivelser av forberedelsene ogfestlighetene: “Da juni ble innvarslet, forandret byen seg langsomt til en eneste

glitrende festarena. Denymalte tregårdene skintei vårsolen, æresporter reis-te seg, og utsmykningenkom på plass langs inn-togsrutene. ......

..... Og da kongeparetmed følge 22. juni klok-ken elleve om formiddag-en trådte inn i Domkirken,hadde praktutfoldelsennådd klimaks: «..i sand-hed et praktfullt syn, alleKongens ankomst til Trondhjem Fra Jon E. Kvistedals samling

Side 6

de guldblinkende brogede uniformer mellemdamernes kniplings- og juvelbesatte rober, detraslet sakte naar ordeners emalje slo sammen,og det lynte gyldent og purpur-rødt og grøntfra diamanter og topaser, fra rubiner og sma-ragder....»

Side 7

Kongefamiliens ankomst Fra Jon E. Kvistedals samling

Ravnkloen Fra Jon E. Kvistedals samling

Kong Haakon VII Kroning i Trondhjems DomkirkeFra Ole Georg Nordlis samling

Kroningen 22 de Juni 1906Fra Jon E. Kvistedals samling

KongefamilienFra Harald Steiros samling

Kong Haakon VII og Dronning MaudInteriør fra Nidarosdomen. NK368

Dronning Maud og Kong Haakon VIIFra Ole Georg Nordlis samling

Side 8

Signingshøytidelig-heten i Nidarosdomen22. juni 1958. NK917Haakon VII Kroning Fra Harald Steiros samling

De Kongelige kommer tilbage fra Kroningen i DomkirkenFra Ole Georg Nordlis samling

Dronning Maud ogKong Haakon VII

i kroningsskrud. NK439

Fra Harald Steiros samling

Kroningsparagrafen ble fjernet fra Grunnloven i 1908.Da Kong Olav V overtok etter sin far, ønsket han en signingssermoni i Nidaros-

domen i stedet.Den 22. juni 1958 ble Kong Olav V signet foran høyalteret i Nidarosdomen.Da Kong Harald V overtok tronen, fulgte han tradisjonen etter sin far, og Kong

Harald V og Dronning Sonja ble signet i Nidarosdomen 23. juni 1991.Ved denne anledningen var kongekronen og dronningkronen plassert på hver sin

side av høyalteret.

RIKSREGALIENERiksregaliene omfatter kongekrone, kongesepter, kongens rikseple, salvingshorn,

rikssverd, dronningkrone, dronningsepter, dronningens rikseple, arvefyrstekrone(kronprinskrone), kroningskåper, riksbanner og en marskalkstav.

Da Kong Carl Johan skulle krones i Nidaros Domkirke i 1818 manglet Norgeregalier. Kongen tok saken i egne hender og laget for egne midler de norske konge-regaliene, og ga dem i gave til den norske stat med forutsetning om at de skulleoppbevares i Trondheim. Riksregaliene ble supplert med regalier for dronningen i1830, krone for arvefyrsten i 1846 og kongebanner i 1906. Regaliene ble bruktunder de fire kroningene som skjedde i Nidarosdomen, mens de lå framme undersigningen av Kong Olav V og Kong Harald V.

På 1800- og 1900-tallet ble Riksregaliene oppbevart i henholdsvis Trondheim ogOslo, og vist på utstilling en sjelden gang.Under andre verdenskrig lå alle regaliene ned-pakket i hvelvet til Norges Bank i Trondheim.Tyskerne visste ikke at de befant seg der, slikat regaliene overlevde krigen og landet fikkbeholde dem.

I 1988 ble Riksregaliene offisielt over-flyttet til Nidarosdomen. De fikk fast plass ien felles monter i Nordre vestfronttårn. De sisteårene har regaliene ikke vært vist fram forpublikum. Dette skyldes at sikkerheten rundtregaliene ikke var tilfredsstillende.

Regaliene har levd under kummerlige for-hold i den senere tid, og derfor ble det be-sluttet å bevilge penger slik at regalienekunne få den plass de fortjener. I mai 2005la daværende statsråd Valgerd SvarstadHaugland ned grunnsteinen til det nye pub-likumsbygget.

Den 22. juni 2006 vil kong Harald åpne den

Side 9

Kongeriget Norges RegalierFra Harald Steiros samling

nye utstillingen i Trondheim. Mange har sett riksregaliene mens de var stilt ut iDomkirken. Nå etableres det en permanent utstilling i Erkebispegården, der sikte-målet er å presentere regaliene i en større sammenheng sammen med deler av detnorske kroningsutstyret. Det siste har ikke vært vist tidligere. I tillegg lages det enJubileumsutstilling til minne om kroningen i 1906 og signingene i 1958 og 1991.

Riksregaliene har vært samlet i kirken siden 1988, mens resten av kroningsut-styret har vært andre steder. Både Kongehuset, Forsvarsmuséet og SverresborgFolkemuseum har skjenket deler av samlingen til det nye muséet. Muséet ønsketogså kongestolene, men disse sto på Stiftsgården (kongeboligen) i Trondheim, oghar kun vært fraktet til Domkirken i forbindelse med kroning og signing. Først ioktober 2005 kom man til enighet om hvor disse stolene skal befinne seg, og stolenevil også bli flyttet til det nye muséet.

Kilder:Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider:

Riksregalieutstillingen i ErkebispegårdenDen norske regjering: Haakon 7 – utgitt til 75-årsdagen 3. august 1947Trygve Ramberg: Med folket – Historien om vårt kongehus.Trondheim Bys Historie, bind IVNorges Lover: Kongeriget Norges GrundlovStortingets nettutstilling: http://www.stortinget1905.no/Kongehusets egne hjemmesider: http://www.kongehuset.no/NRK hjemmeside: http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/kongehuset/Dagbladet nettutgave 18.05.05:

“Tviholder på kongestolene” http://www.dagbladet.no/magasinet

Side 10

Kongekronen Dronningkronen

SPESIALREGLEMENT FOR DEN NASJONALEFRIMERKEUTSTILLINGEN NORFILEX 06

§1 Den nasjonale frimerkeutstillingen NORFILEX 06 arrangeres av NordenfjeldskeFilatelistforening på vegne av Norsk Filatelistforbund. Utstillingen finner stedden 13. - 15. oktober 2006 i Hall C i Trondheim Spektrums lokaler i Trondheim.

§2 For utstillingen gjelder Norsk Filatelistforbunds utstillingsreglement og dettespesialreglement.

§3 Utstillere i konkurranseklassene skal være hovedmedlem av en forbundsklubb,en NFU-klubb, direkte medlem av NF eller NFU, eller medlem av NordenfjeldskeFilatelistforenings vennskapsklubb i Sverige, Östersunds Filateli- ochVykortsförening.

§4 Utstillingen har følgende klasseinndeling:

A. UTENFOR KONKURRANSEa. Spesielt innbudte eksponatb. Jurymedlemmers eksponatc. Eksponat som utstillingskomiteen eller juryen setter utenfor konkurranse.

Eksponat utenfor konkurranse kan tildeles inntil ti rammer. Utstillingskomiteéenkan redusere det tildelte antall rammer i klasser utenfor konkurranse hvis detteskulle vise seg nødvendig.

B. NORSK FILATELISTFORBUNDS MESTERKLASSEEksponat som i løpet av de siste ti år, - dog før l. august 2006 - , har oppnådd gull3 ganger på nasjonal utstilling og/eller en gang gull eller høyere på nordisk/inter-nasjonal utstilling, kan ikke delta i vanlige konkurranseklasser. Slike eksponat kanbare delta i mesterklassen. I denne klasse kan det stilles ut inntil ti rammer.

Eksponat som i løpet av de siste ti år har vunnet Norsk Filatelistforbundsmesterklasse, kan ikke delta i mesterklassen.

C. VANLIGE KONKURRANSEKLASSEREksponat kan delta i følgende klasser:

l. Tradisjonell filateli2. Helsaker3. Luftpost4. Posthistorie5. Motiv6. Stempelmerker7. Åpen klasse8. Én-rammes eksponat

Side 12

9. Ungdomsklassera. Utstillere til og med 15 årb. Utstillere fra 16 til og med 18 årc. Utstillere fra 19 til og med 21 år.Alder regnes pr. 01.01.2006

10. LitteraturklasseI denne klasse kan påmeldes filatelistisk litteratur. Håndbøker og spesial-studier skal være utgitt etter 01.01.2001, øvrig litteratur etter 01.01.2004.

I vanlige konkurranseklasser kan det stilles ut fra fire til ti rammer, med unntak avklassene C7, C8 og C9. I klasse C7 kan det stilles ut fra tre til ti rammer.I klasse C8 skal eksponatene bestå av én ramme. Eksponat i klasse C9a kan hafra to til fire rammer, i klasse C9b fra tre til fem, i klasse C9c fra fire til fem.

For deltagelse i vanlige konkurranseklasser kreves at eksponatet tidligere påregional utstilling eller klubbutstilling/klubbkonkurranse med godkjent bedømmelse,skal ha oppnådd minst sølvmedalje (for ungdomseksponat minst bronsemedalje).Utstillingskomitéen kan dispensere fra dette kravet etter innstilling fra utstillerensklubb. Det stilles ingen krav til tidligere premiering i litteraturklassen eller klassenfor én-rammes eksponat. Eksponat i klasse B og C1 til og med C9 skal ha værtutstillers eiendom i minst ett år.

Utstillere kan delta under psevdonym, men navn og adressemå være kjent av jury og utstillingskomité.

§5 Utstillingsrammene er av type Stockholmia som gir plass til 16 ark i format A4.Det maksimale antall rammer på utstillingen er 600.

§6 Juryen oppnevnes av Norsk Filatelistforbunds styre i samsvar med gjeldendereglement. Eksponatene vil bli bedømt etter gjeldende regler og med bruk avbedømmelsesskjema. Utstilleren får kopi av skjemaet.

§7 Utstillere i klasse utenfor konkurranse tildeles forgylt medalje eller tilsvarende.I Norsk Filatelistforbunds mesterklasse tildeles vinneren Norsk Filatelistforbundsærespris, mens de øvrige tildeles utstillingens høyeste medalje.

§8 I vanlige konkurranseklasser disponerer juryen medaljer/premier som svarer til:GullStor forgylt sølv (stor vermeil)Forgylt sølv (vermeil)Stor SølvSølvForsølvet bronseBronse

Samtlige utstilte eksponat tildeles også diplom. Ærespriser og hederspriser stilles tiljuryens disposisjon. I ungdomsklassen er forgylt sølv (vermeil) høyeste medaljevalør.

Side 13

§9 Foreløpig påmelding fra utstilleren skjer på eget skjema som må være sendt inntil utstillingskomitéen senest 1. april 2006. Det skal fylles ut ett skjema for hverteksponat. For alle typer samlinger skal skjemaet være vedlagt kopi av eksponatetsplan. Endelig påmeldingsskjema med oppgave over antall tildelte rammer blirtilsendt utstilleren og må være returnert til utstillingskomitéen senest 1. juni 2006.

Alle ark i eksponatene skal være beskyttet i plastlommer, og de skal nummereres.

Litteratureksponat skal være utstillingskomitéen i hende senest l. august 2006.Det skal sendes inn to eksemplar av hvert litteratureksponat. Disse tilfallerarrangørklubben etter utstillingen.

For hvert eksponat i de konkurrerende klasser (B og C) oppkreves et gebyrsom er på kr. 200 pr. ramme for eksponat med fem eller flere rammer ogpå kr. 250 pr. ramme for eksponat med færre enn fem rammer.I litteraturklassen er gebyret kr. 250 pr. eksponat.Eksponat i ungdomsklassene samt innbudte eksponat er fritatt for gebyr.

Eksponatene må være utstillingskomitéen i hende senest den 5. oktober 2006.Utstillere som selv ønsker å montere sine eksponat vil få anledning til å gjøre dettefør utstillingen åpner, i henhold til nærmere informasjon fra utstillingskomiteéen.

§10 Utstillingskomitéen vil sørge for vakthold under utstillingen og vil etter besteevne ta de nødvendige forholdsregler for beskyttelse av eksponatene så lengedisse er i komitéens varetekt. Utstillerne må imidlertid selv sørge for forsikringav sine eksponat. Utstillingskomitéen, Nordenfjeldske Filatelistforening, NorskFilatelistforbund, frivillige og ansatte funksjonærer og hjelpere fraskriver segethvert ansvar for eksponat eller individuelle objekter som måtte komme borteller bli ødelagt mens de er i utstillingskomitéens varetekt.

§11 Utstillere som selv ønsker å demontere sine eksponat, kan gjøre dette etter atutstillingen stenger søndag 15. oktober 2006.

§12 Undertegnelse av påmeldingsskjemaet betraktes som utstillerens godkjennelseav de bestemmelser som gjelder for NORFILEX 06 i henhold til NorskFilatelistforbunds utstillingsreglement og dette spesialreglement.

§13 Utstillingens adresse er:

NORFILEX 06 v/Nordenfjeldske Filatelistforening,Postboks 690,7407 Trondheim.

Side 14

Side 15