changemaker magasinet 03/2009

klimaskatt

utdanning

Nr.3 - 2009

Å jobbe for Changemaker er noe som gjør meg stolt! I juni var jeg på Changemakers Årssamling og sommerSNU, og det er helt utrolig hva engasjert norsk ungdom får til. Jeg imponeres stadig over de menneskelige ressursene som finnes i organisasjonen. Bildene fra sommerSNU i vakre Bergen finner du midt i bladet. Et av høydepunktene var 17.mai toget på Torgallmenningen, som offisiell start på våpenkontrollkampanjen.

Det er ingen tvil om at Changemaker har påvirket norsk politikk i det året som har gått. Noen av seirene er at finansminister Kristin Halvorsen annonserte at oljefondet skal gjøre betydelige investeringer i grønn energi. Dette har Changemaker jobbet med siden 2006. På side 22 kan du lese om hva vi har oppnådd med gjeldskampanjen.

Folk har kunnet lese om Changemaker og det vi står for i aviser, hørt oss på radio og sett oss på tv. Vi har gjort oss bemerket av både medlemmer av regjeringen, byrå-krater, og av stortingspolitikere i både posisjon og opposisjon, og Changemaker har fått masse skryt. Vår oppgave er å mase på politikere, og de sier ofte at de trenger sånne som oss, fordi det gjør jobben deres lettere. Politikk handler om å prioritere og å fordele ressurser. De folkevalgtes oppgave er å tjene borgerne og samfunnets inter-esser. Dersom vi representerer mange, får masse oppmerksomhet og får folket med oss i kampen for en bedre verden, vil vi også få større gjennomslagskraft og det blir vanskeligere å ignorere oss – politikerne må tjene våre interesser. Changemakers inter-esser er ikke interesser som først og fremst

VI FORMER FREMTIDEN!

Redaksjonen svarer:

HVa ER DEN VIkTIgsTE Valgk aMpsakEN FOR DEg?

CHaNgEmaKEr magaSINET Er gIT T UT aV CHaNgEmaKEr, KIrKENS NøDHJElPS UNgDomSBEVEgElSE

redaksjonen:Maria Rossi: [email protected] Foseide: [email protected]Åsmund Solberg: [email protected] Mujinga: [email protected] Langsholt Holmqvist: [email protected]

ansvarlig redaktørKommunikasjons- og innsamlingssjef | Liv Hukset Wang

redaktørNina Rose | [email protected]

DesignJubajet | [email protected]

Forside Anne Ree

TrykkGrøset

KontaktinformasjonNina rose Changemaker redaksjonenPostboks 7100 St olavs Plass 0130 oslo. Tlf: 932 42 492E-post: [email protected]

abonnementChangemaker magasinet sendes ut til alle medlemmer i Changemaker. Du kan også få det tilsendt til institusjoner, skoler, menigheter osv. Bare ta kontakt!

BidragVi setter pris på bidrag. Vær oppmerksom på at Changemaker magasinet ikke tar ansvar for inn- sendte artikler, bilder eller annet materiale uten særskilt avtale. Vi forbeholder oss retten til å redigere/forkorte innsendt materiale.

2 ] Changemaker Magasinet

Vegard T. Foseide: Klima. Valet til hausten bør bli eit klimaval, og dei kommande forhandlingane om ein ny klimaavtale bør bli den viktigaste saka.

Maria Rossi: Corporate Social responsibility!

Norske bedrifter må ta ansvar både i Norge og resten av verden,

spesielt med tanke på miljø-hensyn og sosialt ansvar.

karen langsholt Holmqvist: alle Changemakers temaer er viktige for meg, men akkurat nå er klima viktigst.

Åsmund solberg: mange godbiter å velge mellom ...

lynhastighetstog, vern av lofoten, satsning på miljøvennlig teknologi

og skole og utdanning står alle høyt på lista mi.

sandra Mujinga: Den viktigste valgkampsaken for meg er hvordan vi kan få det norske byråkratiet, mellomleddet mellom staten og innbyggerne, og da spesielt nav, til å være til hjelp heller enn plage for vanlige mennesker. Det handler om at mange mennesker i utsatte posisjoner i samfunnet, er avhengige av at det norske systemet både er villig til, har kompetanse til, og ikke minst ressurser til å ta vare på dem.

tjener medlemmene. I stedet søker vi å finne svar på hva som tjener de fattige i verden. Vi kan vel si det sånn at verdens fattige har en egen interesseorganisasjon i Norge!

14. september er det Stortingsvalg. om man ikke er gammel nok til å stemme, så kan man likevel diskutere politikk og påvirke andre. regjeringen som vi får fra høsten av vil være avgjørende for blant annet klima-politikken. Vi vet at klimaendringene ram-mer verdens fattige hardest. Det er et stort spenn mellom hva partiene vil gjøre med klima, og det kan du lese mer om på side 8 og 9. Changemaker har dessuten påvirket innholdet i enkelte partiprogram i forhold til økt våpenkontroll. mer om dette kan du lese på changemaker.no.

av og til må vi tåle å gjøre oss upopulærere. Selv om det enkleste er å vende det døve øret og det blinde øyet til alt det urettfer-dige som foregår i verden, velger vi å si ifra og peke på ubehagelige sannheter. Vi må mase og gjenta våre budskap og krav helt til vi blir hørt. Vi vet at det nytter!

Nå begynner det nye Changemakeråret for fullt. godt nytt Changemaker år!

og til dere som har stemmerett; godt valg!

Nina

Changemaker Magasinet [ 3

CHANGEMAKER I MEDIA

25.06.09 NRkom Changemakers demonstrasjon mot våpeneksport i Vestlandsrevyen.

05.06.09 NRkIda Thomassen uttaler seg om norsk våpeneksport på Kveldsnytt på NrK1.


14.07. 09 aDREssEaVIsEN: leder i fredsutvalget, Hannah Eline ander, fulgte forhandlinger om inter-nasjonal våpenavtale i FN i New York.

15.7.09 ROMsDals BuDsTIkkEredaksjonell sak om gjennom-slag i gjeldskampanjen.

29.7.09 NRkIda uttalte seg til nrk radio, og ble sitert på nettsidene om manglende kontroll av norsk våpeneksport.

25.06.09 BERgENsaVIsENaksjon mot våpeneksport i Bergen.

Tekst: Nina roseFoto: Feras gharbawi


HoVEDKamPaNJEN 2009

Årssamlingen 2008 vedtok at årets hovedkampanje skulle ha norsk våpenek-sport som tema. Dette har både Change-maker og kirkens Nødhjelp hatt kam-panje på tidligere der man har samlet inn tusenvis av underskrifter. Hovedmålet for denne kampanjen er å skape debatt og rette medienes oppmerksomhet på norsk våpeneksport.

I et helt år har fredspolitisk utvalg i Change-maker jobbet med hovedkampanjen. Utvalget skolerte seg på temaet ved å lese rapporter og delta på seminarer og debatter. De har vært mye i kontakt med eksperten på området, Fredslagets aleksander .... Harang, som har vært til stor hjelp. .Freds-utvalget har vært i møter med regjeringen for å fremme saken, og har kontaktet de politiske partiene for at de skulle ta stilling til saken og få det inn i partiprogrammene sine. Etter en lang prosess, med høringer på to landsstyremøter, kom fredsutvalget frem til krav, hovedbudskap, virkemidler og materiell for kampanjen.

Vi har på god vei lykkes i å skape oppmerk-somhet rundt kampanjen og har ved flere anledninger vært på radio, tv og i avisene siden kampanjen startet, men vi må holde presset oppe. Til det er vi avhengige av at Changemakere i hele Norge holder aksjoner og debatter, og forteller pressen om det som skjer, skriver innlegg til sine lokal- aviser og forteller venner og kjente om kampanjen.

paNgsTaRT FOR FREDskaMpaNjENUnder sommerSNU ble kampanjen sparket i gang med stor aksjon på Torgallmenningen i Bergen. Changemaker har valgt å bruke sterke virkemidler i kampanjen og presen-terer våpen som en del av det typisk norske. Vi arrangerte derfor 17.mai-tog med bunad, buekorps, flagg og våpen! For anledningen hadde Changemaker omskrevet en rekke norske sanger som la det svinge, Fairytale, mot i brystet og 17.mai sang for de små til å handle om kuler og våpen! aktivistene stilte opp i penklær og bar fane og flagg mens de

gikk i tog og sang for økt våpenkontroll. I løpet av to timer hadde changemakerne samlet inn 1140 underskrifter!

aksjonen ble etterfulgt av partidebatt om norsk våpeneksport med hovedfokus på sluttbrukererklæring. Fylkespolitikere fra Hordaland satt i panelet. alle deltakerne på sommerSNU hadde fått grundig skolering på hovedkampanjetemaet. Under parti-debatten kom det derfor mange gode og kritiske spørsmål til de fremmøtte politikerne fra salen.

! NoRGE ER EN AV VERDENS StøRStE VÅpENEKSpoRtøRER. DEN NoRSKE StAt EIER 50 pRoSENt AV AKSJENE I SELSKApEt NAMMo AS, SoM ER EN AV VERDENS StøRStE pRoDuSENtER AV HÅNDVÅpEN oG AMMuNISJoN.

Foto: Tor orset

HVORFOR ER EN slIk kaMpaNjE NøDVENDIg?Ifølge norsk lov kan ikke Norge selge våpen, ammunisjon og annet mil-itært materiell til land som er i krig, hvor krig truer, eller land der grove menneskerettighetsbrudd finner sted. likevel kan norske våpen havne i slike uønskede områder. For eksport av våpen og andre strategiske varer til landene utenfor Nato krever Norge sluttbrukererklæring – et dokument som garanterer for at det norsk- produserte materiellet ikke kan selges videre uten Norges samtykke. Norge krever ikke sluttbrukererklæring til Nato-landene, og argumenterer for at vi må stole på våre allierte. Det er problematisk med denne tilliten som fører til at Nato-landene står fritt til å selge våpen og ammunisjon videre til land som ikke oppfyller kravene i det norske regelverket. Nato-landet Tsjekkia har i de senere år solgt våpen til Sri lanka, og Tyskland har lang tradisjon for å selge våpen til Kongo.

Selv om slike salg forekommer på lovlig vis er det som regel gjennom det illegale markedet at våpen og ammunisjon finner veien til konflikt- områder og/eller voldelige ikke-statlige grupperinger. Det må derfor finnes sporingsmekanismer som aktivt søker å spore funn av våpen og ammunisjon fra konfliktområder tilbake til eksportøren som solgte til det illegale markedet. For å kunne spore våpen og ammunisjon, er det nødvendig at hver enkelt av disse er merket med informasjon som gjør det mulig å identifisere produsenten, hvem som er førstekjøper, og når varen er produsert. Skal et norsk ek-sportregelverk kunne følges opp, er merking og sporing en nødvendighet.

I FN foregår en prosess for en inter-nasjonal våpenavtale for å regulere våpenhandelen, arms Trade Treaty. Utfallet av denne prosessen vil være avgjørende for å forhindre at våpen og ammunisjon ikke havner på av-veie og hindrer utvikling. I denne prosessen blir Norges bidrag viktig.

! HVER DAG DøR oVER 1000 MENNESKER I VERDEN SoM FøLGE AV bRuK AV HÅND-VÅpEN. DE FLEStE AV DAGENS VoLDELIGE KoNFLIKtER FoREGÅR I utVIKLINGSLAND. tILGANG tIL VÅpEN oG AMMuNISJoN FoRLENGER oG FoRVERRER KRIGER oG KoNFLIKtER. KRIGER oG KoNFLIKtER HINDRER utVIKLING, oG FAttIGE MENNESKER RAMMES HARDESt.

! tRENGER Du HJELp tIL Å FÅ JouRNALIStER tIL Å DEKKE AKSJoNEN SoM Du ARRANGERER, HAR Du SpøRSMÅL ANGÅENDE LESERINNLEGG, ELLER tRENGER Du KAMpANJEMAtERIELL? KoNtAKt KoMMuNIKASJoNSKoNSuLENt NINA pÅ E-poSt: [email protected] ELLER RING HENNE pÅ 93 24 24 92.

Typisk norsk!Vi var så heldig å få med et buekorps på aksjonen i Bergen.Changemakere samlet inn 1140

underskrifter på to timer!

Ikke vanlig å se håndplakater med sterke budskap i 17.mai-tog.

russen var også med i 17.mai-toget.

VI kREVER aT NORgE MÅ: – KrEVE SlUTTBrUKErErKlærINg aV allE laND VI SElgEr VÅPEN og ammUNISJoN TIl– INNFørE ET SYSTEm For TIlSTrEKKElIg mErKINg og SPorINg aV ammUNISJoN– arBEIDE aKTIVT For aT DETTE INKlUDErES I EN INTErNaSJoNal BINDENDE VÅPENHaNDElSaVTalE UNDEr FNDu kan skrive under på www.changemaker.no, via sms (våpen+ditt navn til 2242) eller send inn slippen på baksiden (gratis).

Ida Thomassen holdt appell under aksjonen.Tittei!


LySt tIL Å FREMME KAMpANJEN? bLI MobAGENt! SE AKtuELtSIDEN pÅ WWW.CHANGEMAKER.No FoR MER INFo.

BIlDER FRa aksjONEN pÅ sOMMERsNu:


Tekst: Åsmund Solberg

ÅRssaMlINgEN ValgTE glOBal HElsE

på Changemakers Årsamling 21. juni ble det vedtatt at politisk utvalg på hiv og aids skulle endre fokus til global helse, dermed blir det et helt nytt utvalg i Changemaker fra høsten 2009.

Saken har tidligere vært oppe til diskusjon i Changemaker, og har vært et omstridt tema. På fjorårets Årssamling, fikk politisk utvalg hiv og aids (PUHa) 2008/09 i oppgave og forbrede saken på nytt til Års- samlingen 2009, da en endelig avgjørelse måtte bli tatt.PUHa har brukt året som gikk på å sette i gang diskusjoner og sem-inarer på temaet for å utrede muligheten for en slik utvidelse. med det nye utvalget, utvider Changemaker sitt kompetansefelt og får frihet til å uttale seg i flere saker som for eksempel tilgang til rent vann, psykisk helse, sult og underernæring og tobakksindustrien. I tillegg kan utvalget fortsette å jobbe med hiv og aids og tilgang på helsepersonell, noe som fortsetter å være et viktig arbeidsområde for bevegelsen, til tross for at det nå ikke er et eget utvalg, forsikrer ane Botterli, avtroppende leder i hiv og aidsutvalget.

PUHas historie strekker seg tilbake til høsten 2004, da Changemaker startet med politiske utvalg. Tidligere var det ressursnettverk knyttet til hvert av temaene, men disse var litt vel uforpliktende og hadde vel-dig løs struktur. Så etter en del debatt ble politisk utvalg vedtatt av Årssamlingen 2004 – og startet altså høsten 04. PUHa var det første utvalget som tok i bruk forkortelse noe det tok de andre utvalgene nesten et halvår før de skjønte at forkortelser var kult. Den første tiden jobbet PUHa mye med skolering, og på årssamling-en i 2005 stilte hiv og aids til valg som hovedtema, men etter en bitter debatt, vant klima. Dette var for øvrig første gang Changemaker valgte å ha et hovedtema å fokusere på.På årssamlingen 2006 ble hiv og aids valgt som hovedkampanje, og etter mye reserch og intern debatt, endte PUHa og Changemaker opp med Hjernetyverikampanjen. En kampanje som fikk over 8000 underskrifter – noe som da var rekord i Changemakers historie.

I løpet av de årene Changemaker har jobbet med hiv og aids, har vi utrettet mye:

2009: En samlet utenrikskomité på Stortinget slår fast at Norge skal fastholde forbudet mot aktiv rekruttering av helsepersonell og være en aktiv pådriver for arbeidet for internasjonale regler mot aktiv rekruttering.2008: Norske myndigheter slår fast at vi ikke skal drive aktiv rekruttering av helsepersonell. 2007: over 8000 ungdom skrev under på kravene om at Norge ikke skal drive med aktiv rekruttering av helsepersonell fra fattige land som trenger helsepersonell selv. 2003: Fått tusener av ungdom samt biskoper, kjendiser og politikere til å stemple seg "HIV-poSItIV" – positive til mennesker med hiv. 2001: Vært med på presset som gjorde at Sør-Afrika fikk produsere billige kopimedisiner til sine aidssyke uten å bli saksøkt av legemiddelindustrien.

og nå gjenstår det bare å se hvordan det nye utvalget vil forandre verden!

Interessert i å følge med på det hva det nye utvalget driver med, skriv deg opp på nyhetsbrevet. Send en e-post til [email protected] eller [email protected].

Tekst: Ida Thomassen

I skrivende stund er det 30 grader utenfor vinduet mitt, sola skinner og det er blitt sommerferie. Changemakeråret 08/09 er offisielt over og et nytt står på trappene. Men først er det ferie. Det er viktig å ta skikkelig ferie etter et år med verdensforandring.

For noen dager siden kom jeg hjem fra Changemakers års-samling og sommerSNU i Bergen. Det var en helt fantastisk uke. På årssamlingen ble klima valgt som hovedtema for de to neste årene, en spennende og innholdsrik handlingsplan ble vedtatt og Changemaker har fått nytt sentralstyre og politiske utvalg. SommerSNU var fylt av bra politisk og kreativt innhold, god mat, godt vær (!) men viktigst av alt – 100 fantastiske Changemakere!

Vi lanserte Changemakers nye hovedkampanje om norsk våpeneksport: ”Det er typisk norsk å tjene penger på krig”. 100 ungdommer gikk i 17.mai-tog på Torgallmenningen i Bergen med flagg, faner, buekorps og våpen. Det ble satt ny rekord i antall underskrifter - hele 1140 underskrifter på to timer. Det lover veldig bra for året som kommer, og jeg kjenner at jeg gleder meg masse.

Siden sist har Changemaker, etter ønske fra landsstyret og Sentralstyret, fått plass i styret til Kirkens Nødhjelp. Dette er et viktig skritt for Changemakers posisjon og innflytelse over-for Kirkens Nødhjelp.

Siden sist har det også skjedd saker og ting i det politiske Norge som Changemaker kan takkes for. I juni ba Stortinget regjeringen om å vurdere å gå gjennom alle lån gitt til ut-viklingsland for å se om Norge har illegitim gjeld utestående. Det hadde aldri skjedd uten Changemaker. Nå gjenstår det bare for regjeringen å følge opp.

lEDER OppsuMMERER

•

•

•

•

•


Changemaker har heilt sia den spede start-en i 1992 forandra verda ved å påverke politiske beslutningar med storstilte kampanjar og tilhøyrande kule og heftige aksjonar. Her tek vi eit tilbakeblikk i aksjonsarkivet til inspirasjon og glede for gamle og nye Changemakerar.

Denne gongen skal vi tilbake til 2004 og flaskepostkampanjen. Bakgrunnen var at ein ivrig Changemaker som då sat i klima-utvalet, Sven Sandvik, reiste på ein kon-feranse i øystaten Kiribati, der ungdommar frå rundt ti andre Stillehavsstatar deltok. Dei bestemte seg for å sende ei utfordring til den dåverande statsministeren Kjell magne Bondevik om at framtida deira på øyene var alvorleg truga av mellom anna orkanar og at havet steig som følge av global oppvarming. Stillehavsungdom-men skreiv òg at dei ikkje ville bli behandla som ein «utryddingstruga art» pga. olje- verksemda i land som Noreg. Changemaker høyrte på stemmene frå Sør, og tok til å

samle inn flaskepostar stappa med brev formulert av øyungdommen med over-skrifta: «øyene våre søkk i havet, stopp klimagassutsleppa no!»

Changemaker fekk samla inn over 2000 flaskepostar frå over heile landet, og lokalgruppene arrangerte aksjonar med små, «øyer» på gater og torg, og av og til med stillehavsdansarar for å få folk til å stoppe opp. Ved overleveringa av flaskene til den dåverande miljøvernministeren Knut arild Hareide, bygde Changemaker ei synkande øy i eit flaskehav fylt med flaskepost i oslo sentrum, og hadde eit forrykande arrangement med hula-hula-skjørtkledde Changemakerar i hawaii- skjorter og blomekransar. Pluss litt sens-uell dansing før den beinharde politiske appellen frå den dåverande Changemaker-leiaren Ingrid Stolpestad.

Ein av aktivistane som var med, anne marte Sundnes Skaaland, fortel om aksjonen:

«Vi var to stykk, Knut og eg, som hadde kledd oss ut for å symbolisere folk frå stillehavsøyer som skulle overlevere flaskepostane. Vi dansa ganske vilt til trommebasert, eksotisk musikk for å få merksemd til aksjonen, og eg hugsar spesielt då Knut skulle snurre meg litt rundt, men han glei og datt sånn at eg vart kasta rett opp i lufta og landa (heldigvis) i ein liten snøhaug oppå bru-steinane. Eg trur faktisk det såg litt bra ut, for masse folk kom og såg på oss etter det. Har iallfall eit veldig godt minne frå den aksjonen!»

Kampanjen førte elles til at masse folk i Noreg fekk høyre om kravet frå stillehav-sungdommen, og at Changemaker fekk folk til å tenkje på klimaendringar som noko meir enn berre potensielt dårleg skiføre, men òg som eit urettferds- og utviklings-problem.

tekst: Vegard t. Foseide

HIsTORIskE spaRkanne marte S. Skaaland, Knut arild Hareide, Knut Hjelleset



Dette er et bilde på hva klimaendringene fører med seg. Tsunami rammet sør-kysten av India, og enkelte fiskerlandsbyer ble helt utradert. Foto: Hege opseth/Kirkens Nødhjelp.

Tekst: mari Seilskjær

Et flertall av norske velgere mener at klima er menneskehetens største utfordring, ifølge en ny undersøkelse fra saE Vind. klima kan dermed bli en sentral sak i valgkampen. Changemaker magasinet har sett nærmere på de ulike partienes klimapolitikk.

alle partier unntatt Fremskrittspartiet har uttalt at klimaendringer og global oppvarming er vår tids største utfordring. Det varierer likevel sterkt hvor sentral plass klimasaken har i de ulike partienes poli-tikk. Partiene har denne våren vedtatt partiprogram for den neste stortings- perioden. Programmene viser at det er betydelige forskjeller mellom partiene, blant annet med hensyn til hvor store utslippskutt de går inn for, og om de vil forplikte seg til å kutte utslipp i Norge.

INTERNasjONal klIMaaVTalEKlimasaken er av global karakter, og krever internasjonale løsninger. alle partier unntatt Frp og Høyre skriver i partiprogrammet at togradersmålet må ligge til grunn for en internasjonal klimaavtale. Det innebærer at en klimaavtale må sikre at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke stiger mer enn to grader.

Changemaker er fornøyd med at de fleste partiene innser nødvendigheten av en klimaavtale med togradersmålet som funda-ment.

RIkE laNDs aNsVaRChangemaker mener klimaregnskapet må ta utgangspunkt i økonomisk kapasitet og historisk ansvar. Klimabyrden må fordeles etter hvem som har forurenset mest, hvem som rammes hardest av klimaendringene, og hvem som har råd til å gjøre noe med dem. Fattige land som har forurenset lite skal kunne bruke ressurser på fattigdoms- reduksjon framfor utslippsreduksjon.

De fleste partiene mener at rike land må ta et større ansvar enn fattige land i en ny internasjonal klimaavtale. arbeiderpartiet mener det ikke er moralsk riktig at noen skal kunne forurense mer fordi de er rike. I partiprogrammet deres står det at de ønsker ”en rettferdig byrdefordeling basert både på landenes historiske ansvar for klimaproblemet og deres økonomiske muligheter til å bidra”.

sosialistisk Venstreparti skriver at ”hvert enkelt lands utslippsrettigheter skal være basert på innbyggertall. I tillegg må en avtale forplikte de rike landene med det historiske ansvaret, og de finansielle musklene til å betale både for egne utslippsreduksjoner og utslippsreduksjoner i fattige land, og på den måten bidra til utjevning av globale ulikheter på inntekts- og velferdsnivå”.

Rødt mener at Norge må ta klimaendringene på alvor og at Norge har en internasjonal for-pliktelse til å satse på forskning og utvikling innen energi- og miljøteknologi. Videre skriver de at norsk kunnskap om miljøproblemer og miljøteknologi må stilles vederlagsfritt til rådighet for land i den tredje verden.

senterpartiet og kristelig Folkeparti skriver at byrdefordelingen mellom rike og fattige land må være ”rettferdig”, men presiserer ikke hva de legger i det. Venstre skriver at alle land må være med i en ny avtale, men at rike land må ta et større ansvar enn fattige.

Høyre og Frp går ikke inn på den globale byrdefordelingen i en ny klimaavtale.

krF, sp, ap og sV skriver også i sine pro-grammer at en ny internasjonal klimaavtale må inkludere fattige lands behov for økono-misk vekst og ren energi. Det må blant annet utvikles mekanismer for overføring av klima-vennlig teknologi til utviklingsland. krF og sV nevner i tillegg behovet for tilpasning blant de som rammes av klimaendringer.

Miljøpartiet De grønne ønsker en ny avtale

der alle land er med, og der et tak på sam-lede globale utslipp som innebærer global klimanøytralitet i 2050 ligger til grunn; at hovedfokus for utslippsreduksjonene blir på de f.eks. 10 000 største globale punktutslip-pene og tilhørende konsern/stater, med over-siktlige og reelle nedtrappingsplaner finans-iert i fellesskap.

Changemaker mener det er viktig å satse på utvikling og overføring av fornybar energi til utviklingsland, og ikke bare på karbon-fangst og lagring. Teknologien for slik fangst og lagring er usikker, og for mye fokus på teknologioverføring kan svekke viljen til å investere fornybart.

uTslIppskuTTsV er det partiet som går inn for størst ut-slippskutt i Norge. De vil ha 40 prosent kutt (fra 1990-nivå) innen 2020. sV skriver i tillegg at de vil kutte tilnærmet 100 prosent av utslippene i Norge innen 2050. Venstre vil ha 25 prosent kutt og krF vil ha 25-30 prosent kutt innen 2020. Disse tre partiene vil også betale for utslippskutt i utviklingsland i tillegg til kuttene de vil gjøre hjemme.

Høyre, sp og ap skriver i sine programmer at Norge må bli karbonnøytrale innen 2030. Dette er den samme målsettingen som ble vedtatt i Stortingets klimaforlik fra januar i fjor. at Norge skal være karbonnøytralt innebærer at utslippskuttene i utlandet og hjemme skal tilsvare 100 prosent av de totale utslippene i Norge. senterpartiet ønsker at to tredjedeler av kuttene skal tas i Norge, mens Høyre og ap ikke presiserer hva som skal tas i Norge og hva som skal tas gjennom kvotekjøp.

Rødt vil jobbe for at Norge skal redusere klimagassutslipp utover forpliktelsene i Kyoto-avtalen. I programmet skriver de at Norge skal basere sine utslippskutt på reelle kutt i industri og forbruk, ikke på å handle klimakvoter fra utviklingsland, som de men-er er en metode som både er usolidarisk og nyimperialistisk i sin grunntanke.

Miljøpartiet De grønne skriver at Norge må gå foran med offensive tiltak: I første rekke stans i videre nyutvinning av olje og gass, parallelt med omfattende og kontinuerlig ENøK-innsats i alle sektorer. Norge må sette opp en nasjonal plan for klimanøytral selv-forsyning med all stasjonær og mobil energi-bruk innen 2020.

Frp har ikke satt noen mål for utslippskutt.


klIMa I ValgkaMpEN

Changemaker mener det er bra at de fleste partiene setter konkrete mål for utslipps-kutt, men syns det er for dårlig at noen partier ikke vil forplikte seg til kutt i Norge. arbeiderpartiets uttalelser om at de ønsker at rike og forurensende land tar det største ansvaret for utslippskutt, er lite troverdige så lenge de ikke ønsker å forplikte seg til å kutte i utslippene i Norge. Changemaker bemerker også at for å få til en effektiv og rettferdig klimaavtale i København i desember, må Norge kutte mer enn de ulike partiprogrammene viser. Partiene må også be- lage seg på kutte mer enn det FNs klima-panel har lagt frem prognoser for. Nyere forsking, samt statistikk fra det internasjonale energibyrået, viser at økningen i klimautslipp er større enn det den siste rapporten til FNs klimapanel legger til grunn. Changemaker etterlyser derfor høyere kutt i samtlige partiprogram.

økT OljEVIRksOMHETDet er bred politisk enighet om at klima- gassutslippene må reduseres. mange par-tier er likevel positive til å åpne nye oljefelt i Nord-Norge, selv om dette betyr økte utslipp.

ap var pådriver for at den rød-grønne regjeringen i mai i år ga grønt lys til ut- bygging av goliat-feltet nord for Hammerfest. goliat vil bli det første olje- og gassprosjektet i Barentshavet. Utbyggingen fikk støtte av Høyre og Frp.

Høyre og Frp er også positive til oljeboring utenfor lofoten og Vesterålen. arbeider-partiet har foreløpig ikke gått inn for å verne disse områdene mot oljevirksomhet, men tar endelig stilling til spørsmålet når forvaltning-splanen skal behandles i 2010.

Venstre, sV, sp og krF sier nei til oljeboring utenfor lofoten og Vesterålen. Venstre har satt som betingelse for sine mulige regjering-spartnere at det ikke skal åpnes for oljebor-ing i disse områdene. sV og sp har ikke villet stille noe slikt ultimatum.

Changemaker mener at oljeproduksjon aldri kan bli miljøvennlig. Det er usolidarisk av Norge å øke sine klimagassutslipp. Ut- slippene fører til klimaendringer som først og fremst rammer fattige mennesker i Sør.

KlimapressKlima blir en av de viktigste sakene i høstens valgkamp. Klimaspørsmål er relevant på en rekke politiske områder, som næringsliv, handel, samferdsel, energi og forsvar. Der-for er det viktig å få en regjering med høye ambisjoner, konkrete tiltak, og en helhetlig, forsvarlig og miljøvennlig politikk. Change-maker ønsker en regjering som vil ta ansvar under klimaforhandlingene i København i desember. Vi vil se høyere ambisjoner enn det som står i partiprogrammene, og Change-maker vil opprettholde klimapresset utover høsten.

paRTIOVERsIkT: Rødt hever klima- trusselen i sitt parti-program. De skriver at kapitalismen må

avskaffes og erstattes med et demokratisk, sosialistisk samfunn. bare et samfunn som avskaffer profitten som drivkraft og styres av menneskenes behov og naturens tåleevne, kan hindre en ødeleggelse av jorda.

Miljøpartiet de Grønne mener store omveltninger må til. De skriver at dersom dagens vekstdrivende økonomi fortsetter, vil nye energi-former kun være en utset-

telse av klimaproblemet. En viktig del av klimapolitikken vil derfor være økonomisk nyorientering. parallelt med utslippsmål for klimagasser må det settes nasjonale tak på den totale energibruken per innbygger.

I Sosialistisk Venstrepartis partiprogram løftes klima fram som den store hoved-saken. partiet framhever

at Norge som rikt og forurensende land har forpliktelser overfor verdens fattige, fordi det er de som rammes hardest av klima-endringene. partiet tar også til orde for kraft-ige nasjonale utslippskutt. SV har imidlertid vanskeligheter med å få gjennomslag for klimapolitikken sin i regjering.

Venstre framhever miljø og klima som en av fire hoved-saker ved dette valget. partiet ønsker ambisiøse utslippskutt i Norge og en ny internasjonal klimaavtale der rike land

tar størst ansvar. Global urettferdighet er imidlertid ikke betont i Venstres klima-politikk. partiet har lite fokus på Norges ansvar overfor de som rammes hardest av klimaendringene.

Kristelig Folkepartis klimapolitikk tar utgangspunkt i forvalter-ansvaret: Mennesket er satt til å forvalte jorden på en best mulig måte. KrF

vektlegger solidaritet med verdens fattige i sin klimapolitikk. partiet ønsker reduksjon av klimautslipp i Norge. Klima er imidlertid


ikke blant KrFs mest sentrale saker i valgkampen.

Senterpartiet vil redusere energi-forbruket og satse mer på fornybar energi. partiet ønsker

en stor omlegging til fornybar energi i norsk næringsliv. Senterpartiet er opptatt av Norges muligheter til og ansvar for å bringe verden nærmere en klimaløsning. Klima får likevel lite oppmerksomhet sammenlignet med partiets øvrige saker.

Arbeiderpartiet har et tydelig solidaritets- perspektiv på klimasaken. De tar imidlertid ikke konsekvensene av disse utgangspunktene, og i praksis må klimahensyn

vike til fordel for andre interesser, om økonomisk vekst og sysselsetting. Arbeiderpartiet ønsker ikke å forplikte seg til utslippskutt i Norge, og åpner for ny oljevirksomhet i Nord-Norge. partiet er ikke villige til å gjøre betydelige strukturelle endringer og til å satse grønt i stor skala.

Klima ble knapt nevnt på Høyres landsmøte i vår, og er neppe blant sakene Høyre vil

legge vekt på i valgkampen. partiet setter lite ambisiøse klimamål. De er positive til internasjonal kvotehandel, men lite opptatt av å kutte utslipp i Norge. Klimasaken står ikke sentralt i Høyres program for årene framover.

Fremskrittspartiet mener det fortsatt er usikkert om klimaendringene er menneskeskapte. partiet ser ikke alvoret i klimakrisen vi står over-for, og har følgelig ingen

klimapolitikk som er egnet til å møte disse utfordringene. partiet har heller ikke tatt stilling til hvilken posisjon Norge bør ha under forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale i København i desember. Det vil si at velgerne først etter valget får vite hva Fremskrittspartiet vil gå for i forhandlingene dersom de havner i regjering. Fremskrittspartiet er klima- verstingen blant de norske partiene.


”Den globale skoledagen” er nå prøvd ut på to videregående skoler med stor suksess. Dagen er bygd opp som en van-lig skoledag, men innholdet i fagene er annerledes gjennom at hvert fag har fått en Nord-Sør vinkling. I naturfag er det for eksempel oppgaver rundt byrden av klimakutt, i gym spiller man urettferdig fotballkamp og i engelsk ser man en film om problem- stillinger rundt hiv og aids. I løpet av skoledagen er man innom alle temaene som Changemaker jobber med.

Den globale skoledagen har blitt godt mottatt og vi gleder oss til å gjennomføre den på flere skoler. med støtte fra nasjon-alt senter for realfagsrekruttering (www.renatesenteret.no) har vi mulighet til å nå ut til skoler over hele landet. Vi har også ”utdannet” 10 lærere til skoledagen gjennom et helgekurs.

CHaNgEMakER HaR FÅTT EgEN skOlEDag!

Går du på videregående skole og ønsker å få den globale skoledagen til din skole?

ta kontakt med Maja Garnaas ([email protected])

Er du over 18 år og ønsker å bli lærer for skoledagen? Vi skal ha nytt helgekurs i oktober. ta kontakt med Maja for mer informasjon.

!Urettferdig fotballkamp var på timeplanen. Et av lagene fikk handikap i form av bind for øynene, tunge sekker, vannflasker i pose og noen ble bundet sammen ved hjelp av tau.

Dette skal demonstrere at vi har ulik utgangs-

punkt i verden i forhold til at utviklingsland f.eks.

har en tung gjeldsbyrde og rammes hardt av klima-endringer.

kalENDER14.–16.augusT:MEla-FEsTIValEN - MaNgFalD Og MulTIkulTI oSlo

20. augusT:kONFERaNsE OM FaIRTRaDE Og ETIsk HaNDEl SaUDa

14.sEpTEMBER: saME- Og sTORTINgsVal. HEIlE NorEg

21.sEpTEMBER: INTERNasjONal FREDsDag NEw YorK, gloBalT

22.-23. sEpTEMBER:FN-TOppMøTE OM klIMa NEw YorK.

9.-11.OkTOBER: CHaNgEMakERs HausT-sNu! Sør-NorD-UTVIKlINgS-SEmINar/lEIr. lærErIKE og SPENNaNDE SEmINar, DEBaTTar, moro, VÅPENEKSPorTaKSJoN mED mEIr!NESoDDEN

8.-18.OkTOBER: FIlM FRÅ søRFIlmFESTIVal. oSlo.

13. OkTOBER: lNu kuRs I RETORIkk Og aRguMENTasjONoSlo

15.-18.OkTOBER: BlÅ OkTOBER – RETTEN TIl VaTNgloBalT

24.OkTOBER: FN-DagENGLobALt


«tHREE LEttER pLAGuE» AV JoHN StEINbERG.

Anmeldt av Maria Philippa Rossi

«Når folk dør som fluer innenfor gangavstand til behandlings- sentre, tror jeg det må være en feil et sted, en misforståelse mellom institusjoner og mennesker. Denne boken er et forsøk på

å finne ut om jeg har rett.»

Slik begynner sørafrikanske John Steinberg boken «Three letter Plague» om mannen Sizwe og om aidsepidemien som herjer afrika. Sizwe bor i landsbyen Ithanga i Sør-afrika. Det bor ikke mer enn et par hundre mennesker der, og de fleste er arbeidsløse. Hiv og aids er et stort problem. Til tross for leger Uten grensers tilstedeværelse og muligheten for å teste seg og bekjempe sykdommen nekter Sizwe å finne ut om han er hiv-positiv eller ikke. Det er denne problemstillingen som er utgangspunktet for Steinbergs forsøk på å forstå aidsgåten og hvorfor folk fortsetter å bli smittet, til tross for opplysningskampanjer og seksualundervisning.

Det er ca 40 millioner hivsmittede i afrika (to tredjedeler av verdens smittede). På grunn av manglende medisiner var det å være hiv-positiv tidligere det samme som å ha en dødsdom hengende over seg, og mange unngikk å finne ut om de var smittet for å slippe stig-matiseringen fra folk rundt seg. Nå derimot finnes det medisiner som kan bremse utviklingen av aids og folk lever nokså normale liv som hivpositive.

Stigmatiseringen derimot er fortsatt et problem, og i «Three letter Plague» utforsker Steinberg for-dommene som er knyttet til det å ha hiv eller aids i Sør-afrika. Han ser på historie, identitet, sosial sta-tus og tar for seg spørsmål som går på modern-isering, vennskap og rase. men når alt kommer til alt er folks største frykt: «Hva kommer naboen til å si?».

Boken er godt skrevet og gir leseren et innblikk i noen av de spørsmålene og temaene som ligger bak hivpandemien, og mulighetene og hindringene for å bekjempe den. For det gjelder ikke bare å få et positivt eller negativt svar. Sykdommen må du leve med resten av livet.

bAttLE IN SEAttLE

Anmeldt av Karoline Y.L. Iversen

Noen kom for en konferanse, andre kom for en sak. Enkelte kom for en konfrontasjon. Det som hendte i Seattle forandret livene deres. Det forandret byen. Det forandret historien.

I 1947, like etter 2. Verdenskrig underskrev 23 nasjoner en handelsavtale kalt gaTT. Formålet var å liberalisere og fremme internasjonal handel.Det skulle skape stabilitet og en global fellesskapsfølelse. Siden ble gaTT utvidet med flere medlem-skapsland og ble omdøpt til wTo (world Trade organization). med over 150 medlemsland går 90 % av verdens handel gjennom wTo. Til forskjell fra gaTT så kan wTo ilegge bøter til medlemsland som ikke følger reglene. Utover å fremme ”Free trade”, skal wTo sørge for at utviklingsland også skal få glede av verdens handelen. Tross problemer og kritikker, vokser wTo seg fortsatt sterkere.

Etter denne innledningen at får vi se noe av det som skjedde i 1999.

Filmen er en god blanding av dokumentar og drama, noe som tidvis er litt irriterende, men også nyttig.Jeg storkoste meg med demonstranter som vil hjelpe skilpadder, men underliggende er kampen for en bedre klode.

Filmen har hentet inspirasjon fra ekte hendelser, men alle karak-terene er fiktive. Det er brukt en del vold og pepperspray i denne filmen. Det er ikke demonstrantene som utøver volden, men poli-tiet, som er pakket inn med skuddsikre vester, hjelm og skjold.

regissøren Stuart Townsend samler sammen en bra gjeng med folk, og viser hendelsene fra både demonstrantene, politiet og delegatene sine perspektiv. Det de har til felles er at de befinner seg i kaoset i gatene i Seattle. Townsend bruker bilder og film-klipp fra ekte hendelser og fletter det inn med fiksjonen. ”Battle in Seattle” illustrerer hvordan ordinære mennesker mot alle odds kan for andre verden.

FILM

KuLtuR

boK



sommerSNUi Bergen

Tekst: Nina roseFoto: Feras gharbawi

21.-26. juni var 100 deltakere fra hele Norge på plass på Lærerhøgskolen i bergen for å være med på årets høydepunkt; SommerSNu 2009.

Under SNU lærte changemakere en hel masse og hadde det veldig gøy sammen. SommerSNU markerer slutten på et Changemaker-år og begynnelsen på et nytt. Programmet var tettpakket med politiske verksteder, kreative aktiviteter, konserter, stor aksjon og gjester som statssekretær Håkon gulbrandsen, journalist og dokumentarfilmskaper Erling Borgen og fredsarbeideren Petter Skauen.

Under SNU feiret vi oss selv, så tilbake på milepæler og frem mot nye mål og visjoner. mottoet er det samme hvert år: klart vi kan forandre verden!

SVs audun lysbakken var blant debattantene da Changemaker arrangerte partidebatt om norsk våpenkontroll.

..og lo maSSE.

Finansmannen Sony Kapoor holdt innlegg om skatteparadiser.

Filmskaper og journalist Erling Borgen er æresmedlem i Changemaker og har alltid mye viktig informasjon å dele med oss.

Deltakerne på sommerSNU lærte mYE..


Involve Yourself holdt workshop om menneskerettigheter der sluttresultatet ble fantastiske kortfilmer.

Statssekretær i UD, Håkon gulbrandsen, måtte svare på mange kritiske spørsmål.

Changemaker Magasinet [ 13Changemaker Magasinet [ 13

sommerSNUi Bergen

Flere kastet seg i dansen under sommerfesten.

workshop om det nye Changemaker temaet: global helse.

glade jenter på sommerfest!

Dina willemse t.v. ble kåret til den gjeve prisen: Forandre Verden Nerden.

Sommerfest med meksikansk tema. Kjempegod mat og topp stemning!

BlI MED pÅHøsTsNu

pÅ NESoDDEN

utENFoR oSLo 9.-11. OkTOBER!

SEND EN E-poSt tIL

[email protected] FoR pÅMELDING.

INFo KoMMER pÅ NEttSIDEN

WWW.CHANGEMAKER.No.

EFTas FRIHaNDElsaVTalE MED COlOMBIa


Den rødgrønne regjeringserklæringen lovet at regjeringen ville jobbe for at handelsavtaler ikke skulle frata utviklingsland muligheter til å benytte seg av de utviklingspolitiske virke-midlene som i sin tid var viktig for å bygge den norske velferdsstaten.

Ifølge fagorganisasjoner og andre fra det sivile samfunn i Colombia er det mer sannsynlig at avtalen vil både føre til at regimet og president Uribe vil ta avtalen til inntekt for seg, og at selve avtalen vil forverre forholdene både for fagorganiserte, studenter, urfolk og miljøet.

aRBEIDsuHEll EllER NæRINgsDEpaRTEMENTETs sOlOløp?I Colombia finnes det nesten 4 millioner intern-flyktninger. Urfolk og andre minoritetsgrupper utsettes for vold og tvangsfordrivelse fra sine landområder. Jorda og regnskogen åpnes for industrielt landbruk og store økonomiske ut-viklingsprosjekter som vannkraftanlegg og gruvevirksomhet som er en trussel mot regn-skog, vannressurser og matsikkerhet.

Bare i 2008 ble 41 tillitsvalgte fra fagbeveg-elsen drept i Colombia. over 2.670 medlemmer av fagbevegelsen i Colombia er blitt drept siden 1. januar 1986. også studentene i Colombia lider under myndighetenes politikk som stem-pler alle kritiske røster som potensielle terror-ister. 592 tilfeller av overgrep mot studenter er registrert i perioden 2002 til 2006. Drap, tortur, kidnapping og arrestasjoner skjer rett som det er.

Næringsdepartementet har framforhandlet en avtale med et regime som undertrykker opposisjonelle, og inngått en næringspolitisk avtale med verdens farligste land for fagorgani-serte. mens avtalen ble ferdigforhandlet ble ur- folksledere som demonstrerte mot slike fri-handelsavtaler drept og skadet av det colombianske politiet.

I tillegg til det demokratiske problemet som har oppstått med denne avtalen, skal denne artikkelen fortelle om fem områder der avtalen vil kunne få fatale konsekvenser for Colombias folk og miljø.

1) kRIgEN OM pRODuksjON Og BEaRBEIDINgI utviklingsdebatten har handel og markeds-adgang til rike lands markeder blitt en tenkning som står nesten uimotsagt. Dermed forhandler rike land stadig mer omfattende frihandelsavtaler med fattige land. men i stedet for å bidra til vekst og utvikling, har de vist seg å øke fattigdom, matusikkerhet og gjeld i utviklingslandene.

For å forstå debatten og kritikken er det viktig å stille seg spørsmålet: Hva skal til for å handle? Noen vil si penger, andre markeder. Helt grunn-leggende er det imidlertid å ha noe å handle med. at folk har arbeid og produserer varer og tjenester.

men for de som produserer er det ikke avgjørende om resultatet av deres arbeid eksporteres. Eksport er bare nødvendig for å kunne bytte varer og tjenester som en ikke har i eget land, med andre land som har slike varer. Derfor er det viktig at bytteforholdet mellom det en selger/eksporterer, og den en kjøper/

av Helene Bank (For velferdsstaten og Handelskampanjen)Illustrasjon: anne ree

Norge og EFTa har framforhandlet en frihandelsavtale med Colombia. Den ble signert den 24. november 2008. Ifølge nærings- og handelsminister sylvia Brustad vil avtalen ivareta nor-ske næringslivsinteresser og fremme engasjement for menneskerettigheter, sosiale standarder og arbeidstaker- rettigheter.


importerer er så jevnt at en ikke øker uten- landsgjelden.

DET ER alTsÅ IkkE DET saMME HVa EN pRODusERER?Selvfølgelig er det ikke det. Hvis et land spesialiserer seg på å eksportere kaffebønner og et annet på moblitelefoner, så blir bytte-forholdet skjevt. Hvis et land spesialiserer seg på advokattjenester og et annen på å sy klær for multinasjonale klesgiganter, blir også bytteforholdet skjevt.

Nasjonal industri vil kunne bli utkonkurrert av store internasjonale selskap, og produksjonene primitivisert. Dette skjer ved at Colombia skal kutte all toll på import av industrivarer. Tusen-vis av arbeidere kan dermed miste jobben.

avtalen med Colombia vil bidra til å forsterke Colombia som råvareeksportør. Det betyr økt press på naturressursene og regnskogen, at småbønder blir presset av jordlappene sine for å skape plass til store eksportjordbruk. Samtidig presses arbeidsbetingelsene til arbeiderne.

2) lIkE REglER sTyRkER DEN sTERkE Hovedregelen i frihandelsavtaler er at landene skal sørge for likebehandling av alle økono-miske aktører, innlandske som utenlandske. Utenlandske selskap kan gis bedre betingels-er, men nasjonale eller lokale leverandører kan ikke gis særfordeler, for eksempel gjennom offentlig innkjøp eller toll som kan beskytte dem mot altfor rå konkurranse med utenlandske giganter.

Sør-afrikas første demokratiske president, Nelson mandela sa engang at om Sør-afrika skulle konkurrere med like regler i det globale markedet, så ville det være som om han skulle kjempe i bokseringen med mike Tyson. Sentralt i våre egne velferdsordninger er at de svake skal få spesielle betingelser for at de skal få mer like muligheter med de mer ressurssterke i samfunnet.

Frihandelsavtaler gir bare begrensede sær-fordeler til de svakeste, og da bare i en kort overgangsperiode. Dette gjelder både avtaler mellom få land, og avtaler i Verdens handels-organisasjon (wTo).

3) kaMpEN OM TEkNOlOgIENEn gammel kamp i handelsregelverk er spørsmålet om patentbeskyttelse for tekno-logiske oppfinnelser, som er utviklet og paten-

tert i industriland, slik som medisiner, produk-sjonsteknologi og klimateknologi. men i tillegg ønsker en del industriland at deres storselskap innen medisin- og matproduksjon skal kunne få tilgang til tradisjonell kunnskap som lokal-samfunn og urfolk har utviklet, og til genetiske ressurser i landbruket og regnskogen. Dermed blir det en slags omvendt teknologioverføring - fra Sør til Nord. Denne prosessen kaller vi genrøveri.

Colombia-Efta-avtalen går lengre enn wTo når det gjelder såkalt immaterielle rettigheter og patentering. Vi kaller det TrIPS+, det vil si mer omfattende enn det som kreves i wTo. Dette vil få alvorlige følger for matsikkerheten og småbønders rettigheter, og folks tilgang til billig medisin. Det vil også få konsekvenser for framtidige regjeringers anledning til å over-føre teknologi for å skape industri eller klima- tilpasset energiproduksjon. Dette er også en kamp om bearbeiding og høyverdiproduk-sjon som bidrar til å holde utviklingsland som råvareprodusenter.

4) NykOlONIal kaMp OM RÅVaRENEI forbindelse med matvarekrisen som for-sterket seg i løpet av 2008, ble 100 millioner flere mennesker rammet av sult. Flere ut-viklingsland gjorde tiltak for å hindre eksport av matvarer, for å unngå opprør blant sultne innbyggere. Krisen er ikke over, og den har økt bevisstheten om politikk for matsikkerhet. Krisen har også ført til et nytt trekk i fri-handelsavtalene. Det er EU som har startet det, men EFTa følger nå opp med samme krav. Kravet er at alle tiltak som hindrer eksport må fjernes. Dette betyr at uten-landske selskap nå kan etablere seg innen tømmerhogst, agrodrivstoff, fiskeoppdrett med mer, og regjeringer i Colombia vil ikke ha anledning til å ha toll på eksport, eller legge andre begrensninger på eksporten for å sikre bearbeiding i eget land og skape arbeids-plasser.

For oss i Norge er det viktig å vite at bak en slik klausul i Colombiaavtalen finner vi kan-skje norsk fiskeoppdrettskapital, og mineral-gjødselprodusenten - Yara, eller det sveitiske Nestlé som vil tappe av vann på flasker.

5) VElFERD TIl salgsavtalen gir selskap i EFTa landene tilgang til offentlige innkjøp. med offentlige innkjøp kan en regjering handle lokalt for å opprette arbeidsplasser. alle industrialiserte land har

brukt en slik politikk for å bygge opp landet.

avtalen går også like langt som wTo når det gjelder å sidestille offentlige tjeneste-leverandører med private. Dermed legges det press på privatisering og konkurranse-utsetting. Dette betyr at utenlandske selskap kan tilby tjenester til den rike andelen av befolkningen, og dermed undergrave tiltak og skattevilje for å få velferdstjenester til den fattige delen av befolkningen.

En tredje måte avtalen undergraver velferden på er at det fleste utviklingsland har en stor andel av sine statsinntekter fra toll på import. Det kan være opp til 24-38 %. Når all toll skal kuttes slik at import fra EFTa-landene skal bli billigere, mister samtidig staten inntekter som kan brukes på offentlige tjenester. Selv om Colombia i dag har en svært undertrykkende regjering, vil også framtidige regjeringer bli bundet av denne avtalen.

gjENOppRETT DEMOkRaTIET I NORgE Og COlOMBIamidt opp i dette er det håp, og vi kan alle være med å gjøre noe. Her er noen forslag. Forhandlingene var hemmeligholdte. avtalens innhold ble ikke offentliggjort før den var signert. Uten offentlig debatt står Stor-tinget igjen med valget mellom å godkjenne eller forkaste avtalen. En reell demokratisk behandling avhenger av offentlig debatt.

Derfor krever 20 organisasjoner i Norge at avtalen må konsekvensutredes og ut på høring. Kravbrevet ligger her: http://www.velf-erdsstaten.no/Artikkler/Colombia+-+EFTA+frihandelsavtale+-+rapport+og+krav+om+h%F8ring.html. aUF har tilsluttet seg i etterkant. Fagorgan-isasjonene lo og Unio har hatt sine egne prosesser inn mot regjeringen. Videre har lo-kongressen vedtatt at de også vil ha høring.

Engasjementet har ført til at godkjenning i Stortinget er utsatt og regjeringen har tenkt å reise til Colombia med NHo, nærings- og arbeidsgiverorganisasjonen HSH, og fagorgan-isasjonene.

Selv om avtalen er forferdelig, har vi foreløpig valgt å legge oss på kravet om høring. grunnen til at det kan være et tilstrekkelig første skritt kan vi finne i norske folkeeventyr: Når sola skinner på trollet sprekker det. La oss jobbe sammen for å få til det.

HVa kaN Du gjøRE?

I bERGEN HAR DEt bLItt SKREVEt Et EGEt bREV tIL StoRtINGSREpRESENtANtENE FRA HoRDALAND, FoR Å utFoRDRE DEM pÅ oM DE MENER At AVtALEN MÅ pÅ HøRING. I DISSE VALGKAMptIDER ER DEt VIKtIG Å GJøRE DEt SAMME I ALLE FyLKER.

øNSKER Du Å SKRIVE tIL StoRtINGS- REpRESENtANtENE I DItt FyLKE, KAN Du KoNtAKtE REDAKtøREN FoR MAGASINEt, NINA RoSE, DERSoM Du øNSKER Å bRuKE bREVEt FRA HoRDALAND SoM MAL. FøLG opp MED LIStEtoppENE I DItt DIStRIKt. DEttE KAN VæRE NoE LoKALGRuppENE KAN

GJøRE, ELLER KoNtAKt VENNER ELLER ANDRE LoKALE oRGANISASJoNER oG HøR oM DE VIL VæRE MED. FøLG opp EttER VALGEt!

pubLISER RESuLtAtEt I LoKALE MEDIER. DEt ER oGSÅ EN SAK At NoEN IKKE GIDDER Å SVARE. MEN DERE KAN Jo RINGE DEM opp oG SpøRRE pÅ Nytt.

!

16 ] Changemaker Magasinet16 ] Changemaker Magasinet

CHANGEMAKER pÅ KoNFERANSE

klIMapOlITIkkOVER EN DöNER Budskapet fra aktivister på toppmøte: utsettelse dreper!

Tekst: Jarand Ullestad og Frikk NesjeFoto: Jarand Ullestad og Jens aas-Hansen

klokken tikker fort nå! Bare fire måned-er gjenstår til klimatoppmøtet i køben-havn starter. på veien frem mot den nye klimaavtalen er det mange stoppesteder. Et av disse var Bonn i Tyskland. Der var Changemaker representert.

Changemaker var med på forhandlingene fram mot en ny klimaavtale som pågikk i Bonn de første to ukene av juni. For- handlingsdelegater fra 182 land, representanter fra frivillige organ-isasjoner, og et helt organisas-jonsapparat møtes igjen når forhandlingene fortsetter i august. Kun tre møter gjenstår før en avtaletekst skal være klar til å underskrives i København i desember, og etter alt og dømme ser dette ut til å bli et vel stramt tidsskjema.

Forhandlingene om den nye klimaavalen blir stadig mer konkrete. I Polen før jul diskuterte man i stor grad idealer og prinsipper. Nå har en forhandlingstekst kommet på bordet. Verdens land snakker mer og mer om de-taljer og konkret tekst enn før. Dette selv om mange land er forsiktige med å åpne seg helt. I Bonn forhandlet man på flere områder. Felles visjon, finansiering, tilpasning til klimaendringer, finansiering av klimatiltak og reelle utslippsforpliktelser er de mest sentrale temaene.

mange utfordringer gjenstår før et aksep-tabelt resultat ligger klart. Faktisk har ikke forhandlingene om teksten egentlig begynt ennå – forhandlingene i Bonn har i all hoved-

sak gått med på forberedelser. Partene har gjennomgått utkast, lagt til nye forslag og noen har pekt ut uakseptable forslag som må forhandles om senere. mens antall forslag øker, øker også motsetningene mellom partene. mange rike land har ennå ikke levert inn nye målsetninger for utslippskutt, og av de som har gjort det er det ingen som har levert tall i nærheten av det som er nødvendig. Japan var sist ut med et «svært ambisiøst» mål på åtte prosent i forhold til 1990. Norge har i klimaforliket forpliktet seg til 20 prosent.

på hjemmebane. USa ligger et sted mellom null og fem. Samtidig anbefaler FNs klimapanel at rike land kutter 25-40 prosent for å unngå irreversible klimaforandringer.

Samtlige av disse landene har gjennom FNs Klimakonvensjon forpliktet seg til å «bevare klimasystemet til fordel for nålevende og kommende generasjoner, på grunnlag av rett-ferdighet og i overensstemmelse med deres felles, men differensierte ansvar og deres respektive evner og muligheter». I henhold til nettopp prinsippet om differensiert ansvar krever land som Sør-afrika og Filippinene at Norge kutter mer enn 70 prosent innen 2020. Norge har et stort historisk ansvar for klima-forandringene vi nå er vitne til, i tillegg har vi også tjent oss rike på oljeproduksjon. av den grunn må Norge oppjustere ambi- sjonsnivået i klimaforliket og vise at vi virkelig er en miljønasjon!

Jarand Ullestad til høyre og Frikk Hugo Bø Nesje til venstre.

jarand og Frikk blogget

fra Bonn-forhandlingene.

les deres innlegg på

klartvikan.wordpress.com!!


Nyvalt leiar i gjeldspolitisk utval, astrid Iversen, og nyvalt nestleiar i Change-maker, Vegard T. Foseide, var i juni i Barcelona på den årlege EuRODaD (European network on debt and development)-konferansen. Frå Noreg kom òg representantar frå SlUg (aksjon Slett u-landsgjelda) og Kirkens Nødhjelp, i tillegg til omkring 100 andre frå gjelds- og utviklingspolitiske organisa- sjonar frå heile verda. Temaet var finanskrisa, med fokus på å komme med nye løysingar på dei nye utfordringane som krisa kjem med. For Changemaker sin del vart det mest kompetansebygging og litt nettverks- bygging, men det kom klart fram at Change-maker sitt arbeid for m.a. norsk gjeldsslette blir lagt merke til.

Kapitalflukt var eit av tema som det vart brukt mykje tid på, og det er ingen tvil om at dette er eit enormt utviklingsproblem som Change-maker har gjort rett i å byrje å jobbe med, som Årssamlinga vår vedtok i sommar. Det var òg ein del fokus på dei internasjonale finans-

institusjonane ImF (det internasjonale valutafondet) og Verdsbanken pga. den aukande rolla dei får med å administrere både bistandspengar og fleire lån til land for å lette konsekvensane av finanskrisa. Dette gjer at arbeidet med ansvarleg långjeving og reformar av finansinstitusjonane blir endå meir aktuelt.

av dei meir konkrete resultata frå konferansen, så vart organisasjonane der einige om å kreve, frå sine respektive regjeringar, ein fem års rentefri gjeldsnedbetalingspause for låg- og mellominntektsland, og at arbeidet med ein internasjonal gjeldsforhandlings- mekanisme blir prioritert.

Elles var det veldig godt å observere at utpå kveldane etter 9-10 timar med føredrag, paneldebattar, diskusjonar og gruppearbeid, så var det både dansing og samling rundt gitaren som på eit vanleg ChangemakerSNU – berre at fleirtalet av folka var både to og tre gonger eldre enn ein gjennomsnittleg Change-maker. Det gjev godt håp for meir framtidig verdsforandring.

Tekst: Vegard T. FoseideFoto: martine Dahle Huse og astrid Iversen

Budskapet fra aktivister på toppmøte: utsettelse dreper!

Vegard T. Foseide og astrid Iversen sitter klare i konferanserommet.

Diskusjon om løsninger på finanskrisen.

"Banken vinner ikke alltid." astrid og Vegard brukte tid på stranda i Barcelona for å lade opp batteriene og forberede seg til konferansen. Changemaker Magasinet [ 17

gjElD, kapITalFlukTOg FINaNskRIsa

18 ] Changemaker Magasinet18 ] Changemaker Magasinet18 ] Changemaker Magasinet

Tekst: maria Philippa rossiFoto: Privatbilder av familien moskvil Thorsen

Changemaker Magasinet intervjuer vanligvis en Changemaker som svarer på 15 spørsmål. Denne gangen har vi gjort det litt annerledes og har intervjuet en Changemaker familie! søsknene Moskvil Thorsen; sigurd (24), øistein (29) og kristine (33), har vært mer eller mindre aktive siden tidlig 90-tallet, og er flotte eksempler på hva det kan bety å være en Changemaker.

Søsknene Thorsen er oppvokst i Sudan, Etiopia og laos, og med foreldre som jobbet i Kirkens Nødhjelp falt ikke eplet langt fra stam-men, og alle har vært aktive i Changemaker.

«For meg personlig, ble jeg med i Changemaker fordi jeg følte det var et miljø med folk som var opptatt av de samme tingene som meg. Jeg følte meg hjemme og tilpass der, mer enn noe annet sted - et lite internasjonalt fokusert Norge», sier øistein.

Nå bor han i New York og jobber for oxfam. øistein forteller at han falt pladask for opp-ned-globen og slagordet «Klart vi kan forandre verden!». over 15 år etter starten er slagordet fortsatt en viktig del av Changemakers filosofi, nettopp det at du kan gjøre en forskjell!

øistein sier at man aldri slutter å være Changemaker, og jobben hans for oxfams Control arms kampanje jobber for en global vå-penhandelsavtale, noe som også er et av Changemakers interesse-områder.

Eldste i søskenflokken, Kristine, bor i oslo med samboeren fra Kenya og datteren på to år. Hun har videreført erfaringene fra Changemaker til en jobb i Kirkens Nødhjelp som koordinator for Sudan.

Engasjementet hennes i Changemaker begynte like etter selve Changemaker-eventyret begynte i 1992. Familien hadde flyttet hjem fra afrika et par år tidligere, og hun begynte rett på ungdomsskolen.

«Den første tiden i Norge var tøff og jeg følte meg på mange måter fremmedgjort i min nye hverdag som ungdomsjente i Norge hvor vennene mine snakket mest om gutter, sminke og kropp. Derfor var det fantastisk å bli med i Changemaker. Vi var ikke mange på den tiden, men alle var veldig motiverte og det var stor lykke for meg å være i et miljø som ville forandre verden,» sier Kristine.

Urettferdighet, fordeling, forbruk og fattigdom har alltid vært temaer rundt familien Thorsens middagsbord og søsknene måtte tidlig forholde seg til en urettferdig verden. Kristine sier at det har vært delvis smertefullt å leve så tett på disse temaene.

«Vår barndom var ikke preget av morsomme aksjoner på Karl Johan, men av personlige møter med fattigdom, nød og urettferdighet,» sier Kristine, og på grunn av disse opplevelsene var det utrolig fint å bli med i et miljø der andre var opptatt av de samme temaene og hadde et brennende engasjement og vilje til å gjøre noe med dette engasjementet.

Yngstemann Sigurd studerer statsvitenskap i oslo og var nestleder i Changemaker i 2007-2008. med to eldre søsken i organisasjonen var det ikke vanskelig å bli engasjert.

«mine eldre søsken har nok helt klart påvirket meg til å delta i Changemaker, men det var et personlig bevisst valg jeg tok. Jeg var frustrert over hvordan verden så ut, og fikk snudd frustrasjonen til konkret handling og diskusjon i Changemaker!» sier Sigurd. «Verden trenger engasjert ungdom! På det mer individuelle nivået får man ekstremt mye erfaring av å engasjere seg i Changemaker,» sier Sigurd, og legger til at «som aktiv Changemaker vet man mye om politiske temaer andre kan svært lite om. man utruster seg selv med mye kunnskap.»

Sigurd Kristine øistein

CHaNgEMakERNE

Changemaker Magasinet [ 19Changemaker Magasinet [ 19

Changemaker Bergen studentv/ Elisabeth ruudTel: 41630337Erik Pontoppidan gata 75018 BergenE-post: [email protected]

Changemaker Bergen ungv/ Tobias SønnesynTitlestadveien 755243 FanaTel: 41105311E-post: [email protected]

Changemaker Drammenv/ Sille Næsheim rabbenveien 303039 DrammenTel: 90878504E-post: [email protected]

Changemaker Fredrikstadv/ Elin B. aameflotJotneveien 4b1654 SellebakkTel: 47385398E-post: [email protected]

Changemaker Frænav/ astrid Bøe DrejerKleivaskaret 86443 Tornes i romsdalTel: 47 64 69 83E-post: [email protected]

Changemaker kristiansandv/ Tora Hove Ullestad ravnåsveien 144619 mosbyTel: 48094755E-post: [email protected]

Changemaker Moldev/ mari Elnes rabbevågBekkevollvegen 196414 moldeTel: 93866168E-post: [email protected]

Changemaker Oslo studentv/ Silje langakerKvartsveien 111158 osloTel: 46696433E-post: [email protected]

Changemaker Oslo ungv/ Thea Svensen wolfsgate 2 a 0358 osloTel: 92243143E-post: [email protected]

Changemaker snarøyav/ Julie maria Borna FossemHalden terasse 8 b1367 SnarøyaTel:48156325E-post: [email protected]

Changemaker strynv/ Dag Bergset Ulvedal6795 BlaksæterTel: 91 88 80 02E-post: [email protected]

Changemaker sverresborgv/ Kristoffer BuranByåsveien 707020 TrondheimTel: 92010923E-post: [email protected]

Changemaker Totenv/ mari mollerhagenNøkleby2850 lenaTel: 97074783E-post: [email protected]

Changemaker Tromsøv/ mireille JacquesStuertvegen 429014 TromsøTel: 91 13 00 60E-post: : [email protected]

Changemaker Trondheim studentv/ Ingeborg BergPrinsensgate 457011 TrondheimTel:97022690E-post: [email protected]

Changemaker Tønsbergv/ Cathrine KihleVearlia 373173 VearTel: 45225517E-post: [email protected]

Changemaker øyav/ mona S. wikdahløya vgs 7228 KvålTel: 91625390E-post: [email protected]

Changemaker Ålesundv/ martin Corneliussen myrlandshøgda 24 6020 Ålesundmobil: 97156157E-post: [email protected]

lOKalGrUpper


Changemaker har hatt mange temaer på agendaen, og Kristine sier at temaene i høyeste grad fortsatt inspirerer og gir grobunn for spennende diskusjoner når familien samles.

gjeldsslette er en viktig sak for søsknene, og de husker godt aksjonene for gjeldsslette i 1999-2000, da over 150 000 under-skrifter ble samlet inn i Norge, og mer enn 25 millioner globalt. gjeld for 100 milliarder dollar ble slettet som følge av aksjonene som pågikk verden over, og øistein er stolt over at Changemaker tok del i dette.

«Ungdom og ny energi trengs i korridorene på FN i New York,» sier han. «Jeg synes Changemaker bør ha et fast sete på Norges delegasjon til FN. Det er farlig å overlate politikk og diplomati til politikere og diplomater. De jobber for deg, så den beste måten å få dine saker på deres agenda er å engasjere deg! også er det innmari gøy!»

Handel er også et viktig tema, og som et resultat av mye urettferdig handel startet Kristine Norges første fairtrade kaffebar på Torshov i oslo i fjor. Kaffe er den nest mest omsatte varen i verden etter olje, og samtidig er mange av de største kaffeproduserende landene i verden også blant de fattigste.

«Dette henger ikke sammen, og vitner om noen av de mest urettferdige strukturene i verden, nemlig handelsbetingelsene,» sier Kristine, men legger til at etter mange år i afrika har hun erfart at bistand og nødhjelp ikke nødvendigvis er det som løfter folk flest ut av fattigdom heller.

«Vi ønsker å få større fokus på de strukturelle endringene som må til for at verden skal bli mer rettferdig og som kan minske de enorme ulikhetene mellom Nord og Sør. rettferdig handel er derfor

Sigurd Kristine øistein

et av de viktigste virkemidlene for dette,» sier Kristine. «Små valg i hverdagen kan få store konsekvenser for folks liv.»

øistein legger til at handel er noe som angår alle og som alle tar del i hver eneste dag, og det er viktig å formidle verdens urettfer-dighet og hver enkelts rolle i å forandre verden ved å kjøpe rettfer-dige produkter.

Kristine tror at det er en sterk etisk bevissthet hos de fleste ungdommer, men mange blir kanskje overveldet eller apatisk i møte med verdens brutale virkelighet.

«Changemaker har en unik evne til å fange opp ungdommer i denne fasen og kanalisere engasjementet på en konstruktiv, kreativ og profesjonell måte,» sier hun.

øistein tror ungdom kan gjøre mye gjennom å foreslå nye ideer og bruke nye verktøy. Han trekker frem betydningen av Twitter under opptøyene i Iran og mener ungdom kan komme med nye perspektiver og måter å gjøre ting på.

Sigurd er enig, «Changemaker har forandret norsk politikk til fordel for fattige land, og jeg vet at Changemaker kommer til å fortsette med det.»

Kristine er sikker på at bakgrunnen og engasjementet i Change-maker har vært med på å bane veien videre;

«Jeg er for alltid en Changemaker, og er alltid stolt når jeg leser om eller ser Changemaker aksjonere, og føler en tilhørighet til bevegelsen.»

Du er kanskje en Changemaker du også siden du leser dette magasinet, så da er det opp til deg; hva vil du gjøre for å forandre verden?


skaTTEpaRaDIsER – FINaNsuNIVERsETs sVaRTE Hull Tekst: Peter ringstad og markus Nilsen

For de av oss som har fulgt med i naturfags-timen kjenner vi igjen sorte hull som områder i verdensrommet med en enorm tiltrekning-skraft. De sorte hullenes sterke tyngdekraft gjør at de trekker til seg materie fra områder rundt seg, som forsvinner inn i det sorte hullet og blir borte. Selv ikke lys kan komme seg unna den enorme tyngdekraften til de sorte hullene, og dermed har de fått sitt navn. Siden lyset ikke kommer seg forbi er de sorte hullene mørke flekker på stjernehimmelen.

Skatteparadiser fungerer som svarte hull i finansøkonomiens univers. I likhet med sine astronomiske slektninger er de ofte små og vanskelig å legge merke til. men de er likevel av stor betydning i finansuniverset og skaper store konsekvenser. Deres ofte vakre og tiltrekkende ytre som sjarmerende små strandkledte stillehavsøyer, gamle europeiske småstater eller rolige små øy-samfunn i den britiske kanal, skjuler en av de mørkeste sidene ved den globale økonomien. Skatteparadisene lar selskaper og enkelt- personer drive sine økonomiske aktiviteter uten innblanding fra andre lands politi- og

skattemyndigheter. gjennom regler som sikrer selskaper og personer hemmelighold og ved ikke å dele informasjon med andre land, har de stor tiltrekningskraft for alle som har behov for å skjule sin økonomiske aktivitet. Dermed er de paradiser for aktiv-iteter som skatteunndragelse, kapitalflukt, korrupsjon og økonomisk kriminalitet.

lik sorte hull i verdensrommet skaper skat-teparadisene enorm ødeleggelse i verden-søkonomien. Til tross for deres begrensede geografiske størrelse, går over halvparten av verdenshandelen gjennom skatteparadiser.

Ugland House på Cayman Islands huser kontorene til over 18.000 selskaper, til tross for dets relativt beskjedne størrelse.

! INTERNpRIsINg pÅ BaNaNHaNDEl

Internprising innad i selskaper gjør det mulig for dem å flytte nesten hele over-skuddet av handel til skatteparsdiser der man slipper å betale skatt på det.

Store bananselskaper flytter overskuddet sitt til datterselskaper i skatte-paradiser for å unslippe skatt. Den britiske avisen the Guardian avdekket 6. november 2007 disse forholdene i et eksempel med bananhandel.

Et bananselskap produserer bananer i Costa Rica, selger dem gjennom skatteparadiser og så videre til Norge. Av 100 kroner i omsetning foregår fordeling av utgifter og overskudd på denne måten:

- I Costa Rica koster det 12 kroner for selskapet å produsere bananene. Det selger de videre for 13 kroner og får én krone i overskudd som må skattes.

- bananene går så gjennom en lang prosess i forskjellige skatteparadiser der selskapet betaler datterselskaper for varemerking, distribusjon, forsikring etc.

- Videre koster det selskapet 39 kroner i utgifter relatert til salg av bananene i Norge. Inntektene på dette salget er 40 kroner, altså én krone i overskudd som må skattes også her.

- De resterende 47 kronene av kostnadene forsvinner da altså internt i selska-pet i skatteparadisene og blir også inntekter til selskapet som ikke må skattes.

Dette er først og fremst snakk om overførsler som bare finner sted på papiret, ikke at varer fysisk flyttes innom skatteparadiser. grunnen til at handelen rutes gjennom skatteparadiser er at selskaper kan unngå skatteplikter ved å utnytte skattepara-disenes regelverk. Tax Justice Network, en organisasjon som jobber med skatt og skat-teparadiser, anslår at den ulovlige kapital- flyten ut av utviklingsland er på 6000 milliarder kroner årlig. Summen av det som hvert eneste år forsvinner ut av land i sør og dermed ikke blir brukt til sårt trengt utvikling, men heller finner veien til bank- kontoer i Sveits, Cayman Islands eller Jersey, er dobbelt så stor som det norske oljefondet. Christian aid, organisasjonen som tilsvarer Kirkens Nødhjelp i Storbritannia, anslår at internprising, en av metodene for å unndra skatt gjennom skatteparadiser, alene står for 160 milliarder dollar i tapte skatteinntekter for utviklingsland årlig. Internprising er en prosess hvor selskaper handler varer ”med seg selv”, altså mellom ulike deler av firmaet sitt plassert i forskjellige land, til manipulerte priser for å unnslippe skatt. Ifølge Christian aid er denne formen for skatteunndragelse alene ansvarlig for at 350 000 barn dør hvert år. Disse barna kunne ha levd dersom deres hjemland hadde fått skatteinntektene de trengte til å investere i blant annet helse- tilbud.

man trenger likevel ikke reise til verken verdensrommet eller fjerne stillehavsøyer for å finne de som virkelig profiterer på skatteparadisene. oslos horisont brytes opp av nye høyreiste kontorbygninger. KmPg bygget raver høyt over majorstua t-bane-stasjon, og Pricewaterhouse Coopers' glass-monument kaster skygger over det nye operabygget i Bjørvika. I disse enorme byggene holder noen av verdens mektig-ste revisjonsselskaper til, selskaper som virkelig har visst hvordan å tjene på skatteparadisenes lovverk. Disse selskapene er revisorer for store deler av selskapene som dominerer verdensøkonomien. I utgangspunktet skal de sørge for at selskaper overholder skatteregler og regn-skapsplikter. likevel viser det seg at disse gigantrevisjonsselskapene gang på gang bryter loven. De er spesialister på hvor-dan selskaper kan utnytte skatteparadis-ers skatteregler og hemmelighold slik at de kan unnslippe sine skatteplikter andre steder. likevel er det disse selskapene, sammen med to andre revisorgiganter (Deloitte og Ernst & Young) som i praksis styrer ”International accounting Stan-dards Board” – et råd som setter revisjons-

standarder som nesten alle land i verden vedtar som nasjonal lov. Her sitter altså de samme menneskene som i praksis skriv-er lovene og tjener penger på å bryte det lovverket de bestemmer!

Høyhusene i oslo er ikke de eneste bygg-ene som symboliserer skatteparadisenes urettferdighet. gjennom hele sin valgkamp har Barack obama gått hardt ut mot bruken av skatteparadiser. Han har ofte trukket fram ”Ugland House”, en kontorbygning i george-town, Cayman Islands, som et eksempel på hvordan skatteparadiser lurer skattepenger fra andre land. Det såkalte ”Ugland House” huser nemlig kontorene til over 18000 selskaper, til tross for husets relativt beskjedne størrelse. obama har uttalt at dette enten må være verdens største bygning, eller verdens største skattesvindel. Byggets fem etasjer og relativt beskjedne omkrets tyder på at det ikke er verdens største bygning. Huset er eid av den norske Ugland-gruppen, en familie rike skipsredere fra grimstad, og er et godt eksempel på hvor unaturlig og åpen-bart svindlersk selskapers virksomheter i skatteparadiser er.

Klart vi Kan tette iGjen de svarte hUllene!Finanskrisa har truffet rike land hardt, og vestlige statsledere har fått det travelt med å hente inn tapte skatteinntekter ved å presse skatteparadisene til å inngå avtaler. Dette er imidlertid ikke løsningen på problemet for utviklingsland. man trenger derfor å få på plass et internasjonalt regelverk som også tar med seg utviklingslandene. Et tiltak vil være å innføre såkalt land-for-land rappor-tering, hvor alle selskaper må rapportere all sin virksomhet i hvert land de opererer. Da vil det bli lettere å overvåke selskapene og vanskeligere for dem å snike seg unna sine skatteplikter, også i utviklingsland. Norge på sin side bør trekke sine investeringer ut av selskaper basert i skatteparadiser. Norge har vært tydelig motstander av skatteparadisene internasjonalt, men må samtidig feie for egen dør og trekke ut alle investeringer oljefondet og Norfund har i skatteparadiser.

Skatteparadiser vil nok fortsette å være langt framme i medias søkelys framover. Dette betyr ikke at problemet løser seg selv. Det viktigste for utvikling er om man kan stoppe kapitalflukten fra sør. Da må det et helhetlig og modig regelverk på plass. Her må Changemaker være en pådriver. Klart vi kan forandre finansverden!



BRE ak INg

I vår har Changemaker sett fokus på rettvis skipsopphugging. No er ei ny internasjonal avtale for resirkulering av skip klar.

opphugging av skip har vore handheva av FNs Basel-konvensjon fram til no. Prinsippet som ligg fastslege er at rike land ikkje skal kunne segle skipa sine til land i Sør, for så å få dei hugga opp der utan at dei på førehand er reinsa for miljøgifter. Eit bra prinsipp som motverkar urettferd mellom Nord og Sør, det er jo det vi i Changemaker jobbar for å bekjempe.

CHaNgEMakERs MINsTEkRaVChangemaker har sett to minstekrav for kva den nye konvensjonen skal innehalde. Den skal for det første vidareføre prinsippet frå Basel om at farleg avfall på førehand skal fjernast før skipet eventuelt vert hugge opp i Sør.

Det andre kravet er at den nye konvensjonen skal førby opphugging av skip på strender. På ei strand vert det ikkje muleg å kontrollere om miljøgifter kjem på avvege. I tillegg er det umuleg å kome til med sjukebil og heisekraner. Kvar fjerde arbeidar på stranda er barn.

Det er heller ikkje store kostnadar som må avsjåast for å betre på kvaliteten rundt skipsopphugging i land som Bangladesh. Det er ikkje gale å hugge opp skip i Sør, det er berre måten det skjer på som er klart urettvis. Dette har også Bangladesh’ Høgsterett nyleg understreka. Dei har vedteke å stoppe opphugging på alle 36 opphuggingsstadar i landet. Dette fordi praksisen bryt alvorleg med retningslinjer når det kjem til miljø.

REsulTaTETI midten av mai var delegatar frå heile verda samla i Hong Kong for å kome fram til den nye Imo-konvensjonen (International maritime organisation). Denne avtala skulle seie korleis resirkulering av skip skal føregå. Norges delegasjon fekk med seg Changemakers minstekrav. Fredag 15. mai kom resultatet. Ein ny konvensjon var framforhandla.

Den nye avtala er imidlertid ikkje noko bra syn. Imo-konvensjonen er metode-nøytral, og tek av den grunn ikkje stilling til på kva måte eit skip vert hugga opp. Paraplyorganisasjonen Ngo Platform on Shipbreak-ing, som har vore tilstades under forhandlingane i Hong Kong, melder at den nye konvensjonen faktisk har lovleggjort beach breaking. I tillegg er miljøkrava, som under Basel-konvensjonen har vore bindane, berre vegleiande.

Prinsippet om forbodet av eksport av farleg avfall frå Nord til Sør er også falt vekk. Det er blitt lov berre ein sender med ei inventarliste som seier kva miljøgifter skipet inneheld – og at opphuggingsverftet i Sør er godkjent til å ta imot desse giftstoffa. Problemet her er at det er mot-takarlanda som åleine godkjenner verfta. Dette vidarefører det kjende kappløpet mot botnen.

Store delar av ansvaret for skipa ligg framleis på flaggstatar som Tuvalu. Noreg kan fortsetje å selge skipa sine til desse landa rett før opphugging, akkurat slik vi tidlegare har gjort. og det er juridisk sett Tuvalu som er ansvarleg for det norske skipet som huggast opp på strander i Sør. Vi kan altså selge oss fri frå ansvaret. Det er også flaggstaten som har ansvaret for straffeforfølging i den nye konvensjonen.

Det som imidlertid er positivt er at vi no har fått ein eigen interna-sjonal avtale som regulerar resirkulering av skip. Det er dermed viktig å oppretthalde presset for å sikre at skipsopphuging skal føregå på rettferdig vis.

N E w s


Tekst: Frikk Nesje Tekst: Vegard T. Foseide

gjENNOMsl ag FOR gjElDsk aMpaNjEForrige hovudtemakampanje ber frukterein gjeldsrevisjon er nærmare enn nokon sinne.

Sommaren 2008 sette Changemaker i gang ein kampanje om illegitim (umoralsk, ulovleg) gjeld, der vi fokuserte på at diktatorar og under- trykkande regime fekk masse lån frå rike land, og brukte enorme summar på luksusvarer og sko, våpen til terrorstyrkar eller på håplause, ufullendte prosjekt som eit atomkraftverk ved foten av ein aktiv vulkan. og dette var døme på illegitim gjeld som ikkje skal betalast tilbake når diktatorane blir styrta, men som Changemaker meiner skal slettast.

Vi krevde ein gjennomgang/revisjon av alle norske lån gjeve til utviklingsland, for så å slette evt. illegitim gjeld. Vi krevde klare reglar for ansvarleg långjeving for å forhindre meir tvilsam gjeld, og vi krevde at Noreg tek initiativ til å lage ei arbeidsgruppe på illegitim gjeld under FN.

I løpet av hausten var arbeidsgruppa foreslått og den er snart i gang med arbeidet. og i mai i år, elleve månader etter at kampanjen starta med ein heidundrandes aksjon i Tromsø sentrum, gav Stortinget sin utan-rikskomité ei einstemmig og samla støtte til krava om gjeldsrevisjon og reglar for ansvarleg långjeving. I komiteen si innstilling til regjeringa si Utviklingsmelding bad altså Stortinget regjeringa om «..å vurdere å gjennomføre en fullstendig og offentlig revisjon av all gjeld utviklings-landa har til Norge.» Komiteen skreiv i tillegg at «...det er behov for en gjeldsrevisjon..». Komiteen bad òg regjeringa om å etablere retningslinjer for å sikre ansvarleg långjeving.

Når det gjeld den praktiske gjennomføringa av ein gjeldsrevisjon, er det ikkje mange tidlegare døme å støtte seg til. Ecuador har gjennomført ein gjeldsrevisjon, men har slite med at det ikkje finst ein klar, juridisk definisjon på kva som er illegitim gjeld. andre land i Sør som Paraguay, Bolivia og mali vurderer òg gjeldsrevisjonar, men Noreg kan bli det første landet i Nord, og den første kreditoren, som gjennomfører ein gjelds-revisjon, og det kan bli ei banebrytande hending for gjeldsspørsmålet globalt sett. Changemaker vil stå på vidare og komme med konstruk-tive innspel for at regjeringa raskast mogleg gjennomfører det Stortinget - og Changemaker vil.

Dette er resultat som kjem etter hard jobbing frå heile organisasjonen Changemaker. gjeldspolitisk utval og Changemaker-leiar Ida har stått på med kampanje-, aksjons- og lobbyjobbing, men det er først og fremst lokal-gruppeinnsatsen som har gjort kampanjen vellukka. Det er lokalgruppene over heile landet som har samla inn flesteparten av dei rekordmange 11 392 underskriftene, hatt dei fleste aksjonane, skrive flest lesarbrev og vore mest i (lokal)media. og det er lokalgruppene som bør feire mest for at Changemaker får så godt gjennomslag for kampanjekrava.

Her møter leder for klima og miljøutvalget, Frikk Nesje, Erik Solheim.


gjENNOMsl ag FOR gjElDsk aMpaNjE

1. HVA StÅR uNCtAD FoR?

2. oMtRENt HVoR MANGE pRoSENt AV buRuNDIS AREAL ER LANDbRuKSoMRÅDER?

3. oG HVoR StoR DEL AV GRøNLAND ER LANDbRuKSoMRÅDER?

4. HVoR LIGGER SuRINAM?

5. I HVILKEt ÅR VANt FNS KLIMApANEL oG AL GoRE NobELS FREDSpRIS?

6. HVILKE FARGER HAR FLAGGEt tIL tANzANIA?

7. HVA REGNES SoM DE FEM StoRE bIStANDSoRGANISASJoNENE I NoRGE?

8. NÅR bLE SVEItS MED I FN?

9. HVEM LEDEt FN FRA 1992-1997 (FøR KoFI ANNAN)?

10. HVILKEt SpRÅK ER oFFISIELt I SuRINAM?

11. ER CooK-øyENE SELVStENDIGE?

12. HVoRDAN FoRKoRtES VANLIGVIS DEt INtERNASJoNALE AtoMENERGIbyRÅEt?

13. HVA ER FoRVENtEt LEVEALDER I tANzANIA?

14. I ANGoLA VAR DEt boRGERKRIG I 27 ÅR FøR EN FREDSAVtALE bLE FRAMFoRHANDLEt.

HVILKEt ÅR bLE DEN uNDERSKREVEt?

15. HAR CHANGEMAKER LoKALGRuppE I MoLDE?

Quiz

Kilder: http://graphs.gapminder.org/world www.wikipedia.org www.globalis.no

... gjennomsnittsinntekten i tanzania ligger på litt over 1100 dollar per år - mot nærmere 50000 dollar i Norge?

... ordet demokrati opprinnelig stammer fra de greske ordene demos,

som betyr folk, og kratia som betyr makt eller styre?

... aprikosen opprinnelig stammer fra Armenia?

... den astronesiske språkgruppen, stort sett bestående av språk fra stillehavsøyene og Sørøst-Asia,

er en av verdens største språkgrupper med 1268 språk - en femdel av det totale antall kjente språk?

Noen av språkene har bare noen tusen brukere.

... det finnes femten Fairtrade-kommuner i Norge?

... vi i 2005 importerte 15000 tonn leker til Norge?

... gapminder.org er en nettside med målet å presentere statistikk fra verden på en spennende måte?

... i desember reiser en hel danskebåt full av aktivister for å overrekke underskriftene fra Fasteaksjons-

kampanjen til den norske delegasjonen på Klimatoppmøtet i København – og du kan være med!

... de snakker malagasy på Madagaskar - et språk tilhørende den astronesiske språkgruppen.

... det er Qatar, etterfulgt av De Forente Arabiske Emirater og Kuwait, som slipper ut mest Co2 per person,

med henholdsvis 58, 48 og 40 tonn per person. til sammenlikning slipper Norge ut 12

og tanzania 0,13 tonn Co2 per person.

... hver dag blir 1000 mennesker drept av håndvåpen?

visste dU at ...

Kilder: http://graphs.gapminder.org/world

www.wikipedia.org

www.globalis.no

www.fairtrade.no

united Nations Conference on trade and Development - FN-konferansen for handel og utvikling

91 %

0,57 %

I Sør-Amerika (nord for brasil, mellom Guyana og Fransk Guyana)

2007

Grønt, gult, svart og blått

Kirkens Nødhjelp, Flyktningehjelpen, Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors og Redd barna

2009

boutros boutros-Ghali (Egypt)

Nederlandsk

Delvis, New-zealand styrer utenriks- og forsvarspolitikken.

IAEA

53 år

2002

Ja

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

BlI MED pÅ klIMasEIlas! 12.-14. desember reiser Changemaker

og Kirkens Nødhjelp med danskebåten til

København for å overlevere Climate Justice

kampanjen! København er stedet for FNs

klimatoppmøte, og det vil bli masse

spennende program ombord. Se kirkensnod-

hjelp.no for påmelding og mer informasjon.

VINN EN TuR!Changemaker har fortsatt en

vervekampanje gående med

flotte premier. For hver person du verver får du i tillegg en billett til

trekningen av interrail for to

personer! Se changemaker.no og klikk på medlemmer for

mer info eller send en e-post

til [email protected].

SMÅpLuKK



Kirkens Nødhjelp Svarsending 30050092 oslo

RETuRaDREssE:CHaNgEmaKErKIrKENS NøDHJElPPB. 7100ST. olaVSPlaSS0130 oSlo

Changemaker arbeider for å forandre de grunnleggende årsakene til urettferdighet og ulikhet i verden.

Vi arrangerer leire (SNu), har kampanjer, aksjoner lokalt og nasjonalt, gir ut magasinet, og mye annet.

Har du foreldre, venner eller slekt som kunne tenkte seg å støtte Changemaker, eller kunne du selv tenkte deg å gi en fast sum i måneden til Changemaker sitt arbeid? bli støttemedlem i Changemaker gjennom givertjenesten. Det koster (minimum) 150 kr i året og da får man Changemaker magasinet i posten.

Gå inn på www.changemaker.no og klikk på ikonet på forsiden der det står ”bli medlem”. Du kan også få tilsendt verveblokk ved å sende en e-post til [email protected]. på verveblokka er det en egen rubrikk for de som ønsker å bli støttemedlem.

Klipp ut og send din underskrift gratis. Ellers kan du skrive under på vår nettside changemaker.no eller send sms våpen + ditt navn til 2242.

Norge er en av verdens største våpeneksportører, og mangler vilje til å forhindre at norske våpen og ammunisjon havner i gale hender.

kREV aT NORgE TaR aNsVaR Og FÅR kONTROll OVER NORsk VÅpENEkspORT!

Håndvåpen og ammunisjon på avveie dreper uskyldige mennesker og forlenger og forverrer kriger og konflikter i utviklingsland.

jEg kREVER aT NORgE MÅ:

kreve sluttbrukererklæring av alle land vi selger våpen og ammunisjon til

innføre et system for tilstrekkelig merking og sporing av ammunisjon

arbeide aktivt for at dette inkluderes i en internasjonal bindende våpenhandelsavtale under FN

underskrift:

E-post:

VI tRENGER DIN StøttE!

changemaker magasinet 03/2009

Documents