Guantánamo Dagbok fra

MOHAMEDOU OULD SLAHI

Mohamedou Ould SlahiOriginalens tittel: Guantánamo Diary

Oversatt av Rune R. Moen

Diary and annotated diary copyright © 2015 by Mohamedou Ould Slahi

Introduction and notes copyright © 2015 by Larry SiemsPublished by arrangement of Ulf Töregård Agency AB

Norsk utgave:© CAPPELEN DAMM AS, 2015

ISBN 978-82-02-43210-2

1. utgave, 1. opplag 2015

Omslagsdesign: Miriam EdmundsSats: Type-it AS, Trondheim 2015

Trykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen 2015

Satt i Times New Roman 10/12 og trykt på 80 g Ensolux Cream 1,6

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovensbestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver

eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning deter hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for

rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Innhold

Kronologisk oversikt over fangenskapetRedaktørens kommentarer til teksten, sensureringer og noter

Innledning

EnJordan – Afghanistan – GTMO

Juli 2002 – februar 2003

FØR

ToSenegal – Mauritania

21. januar 2000 – 19. februar 2000

TreMauritania

29. september 2001 – 28. november 2001

FireJordan

29. november 2001 – 19. juli 2002

GTMO

FemGTMO

Februar 2003 – august 2003

SeksGTMO

August 2003 – desember 2003

SjuGTMO

2004 – 2005

Takksigelser

Kronologisk oversikt over fangenskapet

Februar 2000 Etter at Mohamedou Ould Slahi i 12 århar studert, bodd og arbeidet i utlandet,hovedsakelig i Tyskland og en kort stundi Canada, bestemmer han seg for å dratilbake til hjemlandet Mauritania. Under-veis blir han pågrepet to ganger på ordrefra USA – først av senegalesisk politiog deretter av mauritanske myndigheter– og avhørt av amerikanske FBI-agenteri forbindelse med det såkalte Millenni-umskomplottet, en plan om å bombe LosAngeles internasjonale lufthavn. Myndig-hetene konkluderer med at det ikke er noegrunnlag for å tro han var involvert i kom-plottet, og løslater ham 14. februar 2000.

2000 – høsten 2001 Mohamedou bor sammen med familiensin og jobber som elektroingeniør i Nou-akchott i Mauritania.

29. september 2001 Mohamedou pågripes og holdes fengsleti to uker av mauritanske myndigheter, ogblir nok en gang avhørt av FBI-agenterom Millenniumskomplottet. Nok en gangblir han løslatt, og mauritanske myndig-heter bekrefter offentlig hans uskyld.

20. november 2001 Mauritansk politi kommer hjem til Moha-medou og ber ham bli med til avhør noken gang. Han blir med frivillig, og kjørersin egen bil til politistasjonen.

28. november 2001 Et CIA-fly frakter Mohamedou fra Mauri-tania til et fengsel i Amman i Jordan, derhan avhøres i sju og en halv måned av jor-dansk etterretning.

19. juli 2002 Et annet CIA-fly henter Mohamedou fraAmman. Han kles naken, iføres bind forøynene, bleie og lenker, og flys til detamerikanske militærets Bagram Air Basei Afghanistan. Hendelsene som gjenfor-telles i Dagbok fra Guantánamo, begyn-ner med denne scenen.

Sommer 2005 Mohamedou skriver for hånd de 466 si-dene som skulle bli til denne boken, i sinisolatcelle på Guantánamo.

12. juni 2008 Amerikansk høyesterett avgjør med 5 mot4 stemmer i saken Boumediene vs. Bush atinternerte ved Guantánamo har rett til å fåstilt spørsmål ved sin internering gjennomhabeas corpus-lovgivningen.

August–desember 2009 Dommer James Robertson ved førsterettsinstans behandler Mohamedous an-modning om fremstilling for retten.

22 mars. 2010 Dommer Robertson innvilger Mohame-dous anmodning og beordrer ham løslatt.

26. mars 2010 Obama-administrasjonen anker saken.

17. september 2010 Ankedomstolen i det føderale distriktetColumbia sender Mohamedous anmod-ning tilbake til en lavere instans for en nyhøring. Den saken er ennå ikke avgjort.

I dag Mohamedou sitter fortsatt på Guantá-namo, i den samme cellen der mange avhendelsene som skildres i denne boken,fant sted.

Redaktørens kommentarer til teksten,sensureringer og noter

Denne boken er en redigert versjon av det 466 sider lange manu-skriptet som Mohamedou Ould Slahi skrev for hånd i sin feng-selscelle på Guantánamo sommeren og høsten 2005.

Det er blitt redigert to ganger: først av amerikanske myn-digheter, som sensurerte Mohamedous tekst med mer enn 2500svarte streker, og deretter av meg. Mohemedou fikk ikke mulig-het til å delta i, eller respondere på, noen av disse redigeringene.

Han har imidlertid alltid håpet at manuskriptet hans skulle nåut til et lesende publikum – han henvender seg direkte til oss, ogtil amerikanske lesere spesielt – og han har eksplisitt godkjentdenne utgivelsen i manuskriptets redigerte form, innforstått medog med et uttrykt ønske om at redigeringsprosessen skulle utfø-res på en måte som trofast formidler innholdet i og innfrir po-tensialet til originalen. Han betrodde meg å gjøre dette arbeidet,og det er det jeg har forsøkt å gjøre når jeg har forberedt dettemanuskriptet til utgivelse.

Mohamedou Ould Slahi skrev sine memoarer på engelsk,hans fjerde språk og et språk han har lært seg hovedsakelig menshan har vært i amerikansk varetekt, slik han beskriver, ofte påen fornøyelig måte, gjennom boken. Dette er både en meget-sigende handling og en betydelig prestasjon i seg selv. Det erogså et valg som skaper eller bidrar til noen av verkets viktigstelitterære effekter. Ifølge min opptelling bruker han et vokabularpå under 7000 ord – et ordforråd omtrent på størrelse med detsom gir liv til Homers episke dikt. Han gjør det på en måte somnoen ganger gjenspeiler disse episke diktene, som når han gjen-

9

tar faste fraser for fenomener og hendelser som gjentar seg. Oghan gjør det, akkurat som forfatterne bak slike episke dikt, påen måte som klarer å formidle et enormt spekter av handling ogfølelser. I redigeringsprosessen har jeg først og fremst forsøkt åbevare denne stilen og hedre hans prestasjon.

Samtidig er manuskriptet som Mohamedou klarte å utarbeidepå sin celle i 2005, et ufullstendig og noen ganger fragmentariskutkast. I noen deler føles prosaen mer polert, i noen ser hånd-skriften mindre og mer presis ut. Begge deler tyder på at detmuligens kan ha eksistert tidligere utkast. Andre steder fremstårteksten mer uryddig og hastverkspreget som i et første utkast.Det er betydelige variasjoner i narrativ tilnærming, med mindrelineær historiefortelling i de delene som gjengir de nyeste hen-delsene – som man ville forvente, med tanke på hendelsenes in-tensitet og nærheten til skikkelsene han beskriver. Selv den ge-nerelle formen på verket er usikker, og en rekke tilbakeblikk tilhendelser som kommer forut for den sentrale fortellingen, er til-føyd på slutten.

I min tilnærming til disse utfordringene, som enhver redak-tør som søker å tilfredsstille en forfatters forventning om atfeil og distraksjoner vil bli redusert til et minimum samtidigsom stemme og visjoner vil tre tydeligere frem, har jeg redigertmanuskriptet på to nivåer. Linje for linje har dette stort sett be-tydd å regularisere verbformer, ordstilling og noen få merkeligeuttrykksmåter, og av og til – for klarhetens skyld – å dra sammeneller stokke om på teksten. Jeg har også innlemmet de tilføydetilbakeblikkene i hovedteksten og strømlinjeformet manuskrip-tet som helhet, en prosess som reduserte et verk som lå på rundt122 000 ord til rundt 100 000 i denne versjonen. Disse redak-sjonelle avgjørelsene var det jeg som tok, og jeg kan bare håpeat Mohamedou ville ha godkjent dem.

Gjennom denne prosessen møtte jeg på en rekke utfordringersom hang spesifikt sammen med manuskriptets forrige redige-ringsprosess: myndighetenes sensurering. Disse redigeringeneer endringer som er pålagt teksten av de samme myndighe-tene som fortsatt kontrollerer forfatterens skjebne, og som harbrukt hemmelighold som et essensielt redskap i den kontrollen

10

i mer enn tretten år. Som sådan tjener de svarte strekene på si-dene som sterke visuelle påminnelser om forfatterens vedva-rende situasjon. Samtidig tjener sensureringene ofte, enten deter med hensikt eller ikke, til å hemme følelsen av en fortel-ler, gjør konturene av karakterene utydelig og tilsløre den åpne,imøtekommende tonen i forfatterens stemme.

Siden enhver prosess med å redigere en sensurert tekst for-utsetter grundig lesing, vil den innebære et visst forsøk på å seforbi de svarte strekene og det som er slettet. Notene som stårnederst på sidene gjennom hele teksten, er en slags dokumenta-sjon av det forsøket.

Disse notene gjengir spekulasjoner som oppsto i forbindelsemed sensureringene, basert på konteksten sensureringene står i,informasjon som kommer frem andre steder i manuskriptet ogdet som nå er en overflod av offentlig tilgjengelige kilder omMohamedou Ould Slahis prøvelser og de hendelsene og begi-venhetene han skildrer her. Blant de kildene er nedgraderte stat-lige dokumenter som er skaffet til veie ved henvisning til lovenom offentlig innsyn og gjennom rettssaker, samt nyhetsartiklerog det publiserte arbeidet til en rekke forfattere og gravejourna-lister, og også omfattende granskning fra justisdepartementet ogSenatet.

Jeg har i disse notene ikke forsøkt å rekonstruere den ori-ginale sensurerte teksten eller å avsløre gradert materiale. Jeghar snarere gjort mitt beste for å presentere informasjon sommest sannsynlig er relatert til sensureringene når den informa-sjonen er offentlig tilgjengelig eller fremgår ved grundig lesingav manuskriptet, og når jeg tror det er viktig for tekstens gene-relle lesbarhet og påvirkningskraft. Hvis det er noen feil i dissespekulasjonene, er det utelukkende min skyld. Ingen av Moha-medou Ould Slahis advokater med sikkerhetsklarering har eva-luert denne innledningen eller fotnotene, bidratt til dem på noenmåte eller bekreftet eller benektet mine spekulasjoner i dem.Heller ingen andre med tilgang til det usensurerte manuskriptethar evaluert denne innledningen eller fotnotene, bidratt til dempå noen måte, eller bekreftet eller benektet mine spekulasjoneri dem.

11

Så mange av utfordringene ved å få publisert dette bemerkel-sesverdige verket er et direkte resultat av at amerikanske myn-digheter fortsatt holder verkets forfatter fengslet, uten noen til-fredsstillende forklaring til dags dato, under et sensurregimesom hindrer ham i å delta i prosessen. Jeg ser frem til den dagenda Mohamedou Ould Slahi er fri og vi kan lese dette verket isin helhet, slik han ville ha publisert det. Enn så lenge håperjeg denne versjonen har klart å gi et bilde av hvilken prestasjonoriginalen er, spesielt siden den minner oss på, nesten på hvereneste side, hvor mye vi ennå ikke har sett.

INNLEDNING

På sommeren og tidlig på høsten i 2005 skrev Mohamedou OuldSlahi for hånd et utkast til denne boken, 466 sider og 122 000 ord,på sin isolatcelle i en egen brakke i Camp Echo på Guantánamo.

Han skrev det i deler, og begynte kort tid etter at han endeligfikk lov til å møte Nancy Hollander og Sylvia Royce, to advoka-ter fra hans juridiske team, som jobber uten å få betaling. Underde strenge reglene i Guantánamos omfattende sensurregime blehver eneste side han skrev, regnet som gradert fra det øyeblikkde ble skrevet, og hver nye del av manuskriptet ble overgitt tilamerikanske myndigheter for vurdering.

Den 15. desember 2005, tre måneder etter at han signerte ogdaterte den siste siden i manuskriptet, avbrøt Mohamedou sinforklaring under en høring i Administrative Review Board påGuantánamo for å si følgende til offiserene som ledet møtet:

Jeg har bare lyst til å nevne at jeg nylig har skrevet en bokmens jeg har sittet i fengsel, om hele historien min, ok? Jeghar sendt den til District [of] Columbia for at den kan frigis,og når den frigis, råder jeg dere til å lese den. Litt reklame,bare. Det er en veldig interessant bok, synes jeg.1

1 Utskrift fra høring i Administrative Review Board (ARB) for Moha-

medou Ould Slahi, 15. desember 2005, s. 18. Utskriften fra ARB kan

leses på http://www.dod.mil/pubs/foi/operation_and_plans/Detainee/csrt_

arb/ARB_Transpt_Set_8_20751-21016.pdf

REDAKTØRENS MERKNAD TIL INNLEDNINGEN: Ingen av Mohamedou

13

Men manuskriptet til Mohamedou ble ikke frigitt. Det blestemplet «SECRET», et graderingsnivå for informasjon somkan forårsake alvorlig skade for den nasjonale sikkerheten hvisden blir offentlig, og «NOFORN», som betyr at den ikke kandeles med noen utenlandske statsborgere eller etterretningstje-nester. Manuskriptet ble deponert i et sikkert anlegg i nærhetenav Washington, DC, tilgjengelig bare for personer med full sik-kerhetsklarering og et offisielt «behov for å vite». I mer enn seksår arbeidet Mohamedous advokater med rettssaker og forhand-linger for å få manuskriptet frigjort til offentlig utgivelse.

I løpet av de årene friga amerikanske myndigheter, i storgrad tvunget av rettssaker om offentlig innsyn drevet frem avden ideelle organisasjonen American Civil Liberties Union, tu-senvis av hemmelige dokumenter som beskrev behandlingen avfanger i amerikansk forvaring etter terrorangrepene 11. septem-ber 2001. Mange av de dokumentene ga hint om Mohamedousprøvelser, først mens han var overlatt til CIA, og deretter menshan var overlatt til det amerikanske militæret på Guantánamo,der et «Spesialprosjektteam» utsatte ham for et av de mest lang-varige, gjennomtenkte og ondskapsfulle avhørene som er doku-mentert. Noen få av dokumentene inneholdt også noe annet: pir-rende smakebiter av Mohamedous stemme.

En av disse smakebitene var skrevet med hans egen håndskrift,på engelsk. I et kort notat datert 3. mars 2005 skrev han: «Hallo.Jeg, Mohamedou Ould Slahi, internert i GTMO under ISN #760,anmoder herved om å fremstilles for retten.» I notatet konkludertehan simpelthen: «Jeg har ikke gjort noen forbrytelser mot USA,og USA har heller ikke tiltalt meg for noen forbrytelser, og der-for begjærer jeg umiddelbar løslatelse. Ønskes flere detaljer omsaken min, blir jeg glad for eventuelle fremtidige høringer.»

Ould Slahis advokater med sikkerhetsklarering har evaluert denne innled-

ningen, bidratt til den på noen måte, eller bekreftet eller benektet noe i den.

Heller ingen andre med tilgang til det usensurerte manuskriptet har evalu-

ert denne innledningen eller fotnotene, bidratt til dem på noen måte, eller

bekreftet eller benektet mine spekulasjoner i dem.

14

Et annet håndskrevet dokument, også på engelsk, var et brevtil hans advokat Sylvia Royce datert 9. november 2006, der hanspøkefullt skrev følgende: «Du ba meg om å skrive til deg altjeg har fortalt avhørerne mine. Er du fra vettet? Hvordan kan jeggjengi uavbrutte avhør som har pågått de siste sju årene? Det ersom å spørre Charlie Sheen hvor mange kvinner han har værtute med.» Han fortsatte:

Likevel har jeg gitt deg alt (nesten) i boken min, som myndig-hetene nekter deg tilgang til. Jeg hadde tenkt å gå enda mer idetalj, men jeg fant ut at det var meningsløst.

For å gjøre en lang historie kort, kan du dele inn tiden mini to hovedfaser.

(1) Før torturen (jeg mener tortur jeg ikke klarte å motstå):Jeg fortalte dem sannheten om at jeg ikke har gjort noesom helst mot landet deres. Dette varte frem til 22. mai2003.

(2) Tiden etter torturen: Der bremsen min løsnet. Jeg be-kreftet alle anklager avhørerne kom med. Jeg skrev tilog med den beryktede tilståelsen om at jeg planla å an-gripe CN Tower i Toronto, basert på SSG _____ råd. Jegville bare riste av meg de apekattene. Jeg bryr meg ikkeom hvor lenge jeg blir sittende i fengsel. Min tro er mintrøst.2

Blant dokumentene var også et par utskrifter av Mohamedousedsvorne forklaring for evalueringspaneler på Guantánamo.Den første – og det første eksempelet på stemmen hans noe stedi dokumentene – er fra hans høring i Combatant Status ReviewTribunal (CSRT). Datoen er 8. desember 2004, bare noen måne-der etter at hans såkalte «spesialavhør» tok slutt. Her finner vifølgende ordskifte:

2 Brev til advokat Sylvia Royce, 9. mars 2006. Kan leses på http://online.

wsj.com/public/resources/documents/couch-slahiletter-03312007.pdf

15

Sp: Kan jeg få ditt svar på den aller første anklagen om atdu er medlem av Taliban eller al-Qaida?

Sv: Taliban, dem har jeg overhodet ingenting med å gjøre.Al-Qaida var jeg medlem av i Afghanistan i -91 og -92.Etter at jeg dro fra Afghanistan, brøt jeg alle bånd til al-Qaida.

Sp: Og du har aldri gitt dem penger, eller noen annen typestøtte siden den gang?

Sv: Overhodet ingenting.Sp: Har du noen gang rekruttert for dem?Sv: Nei, ikke i det hele tatt. Jeg har ikke prøvd å rekruttere

for dem.Sp: Du sa at du ble presset til å innrømme at du var innblan-

det i Millenniumskomplottet, ikke sant?Sv: Ja.Sp: Hvem innrømmet du det til?Sv: Til amerikanerne.Sp: Og hva mener du med at du ble presset?Sv: Ærede advokat, jeg ønsker ikke å snakke om hva presset

besto i hvis jeg ikke er nødt.

Tribunalets president: Du er ikke nødt. Vi vil bare forsikre ossom at du ikke ble torturert eller tvunget til å si noe som ikkevar sant. Det er derfor han stiller spørsmålet.

Sv: Bare tro meg på at jeg ikke er involvert i et slikt forferde-lig angrep. Ja, jeg innrømmer at jeg har vært medlem aval-Qaida, men jeg er ikke villig til å snakke om det her.De smarte folka kom til meg og analyserte det, og fikksannheten. Det er bra for meg å si sannheten, og infor-masjonen ble bekreftet. Jeg sa jeg ikke hadde noe meddette å gjøre. Jeg tok løgndetektortesten og besto, og desa jeg ikke trengte å snakke mer om dette. De sa vær såsnill ikke snakk mer om dette emnet, og de har ikke tattopp dette emnet på et år nå.

Sp: Så amerikanske myndigheter har ikke mishandlet deg pånoen måte?

16

A: Jeg er ikke villig til å svare på det spørsmålet. Jeg måikke hvis dere ikke tvinger meg.3

Den andre utskriften er fra høringen i Administrative ReviewBoard (ARB) i 2005, der han kunngjorde at han hadde skre-vet denne boken. Et år hadde gått siden CSRT-høringen, et årder han endelig fikk lov til å møte advokater, og der han påen eller annen måte fant styrken og klarte å distansere seg noktil å skrive om det han hadde opplevd. Denne gangen snakkerhan fritt om sin odyssé, ikke med frykt eller sinne, men meden stemme fylt av ironi og vidd. «Han var så teit», sier Moha-medou om truslene til en av avhørerne, «for han sa han skullehente inn svarte folk. Jeg har ikke noe problem med svarte folk,halvparten av folka i landet mitt er svarte!» En annen avhørerpå Guantánamo, kjent som Mr. X, var dekt fra topp til tå «somi Saudi-Arabia, slik kvinnene er tildekt», med «hansker, O.J.Simpson-hansker på hendene». Svarene hans er rike på detal-jer, for et nøye overveid og med et alvorlig formål. «Vær såsnill», sier han til panelet, «jeg vil at dere skal forstå historienmin, ok, for det spiller egentlig ingen rolle om de løslater megeller ikke, jeg vil bare at folk skal forstå historien min.»4

Vi har ikke en komplett nedtegnelse av Mohamedous forsøkpå å fortelle sin historie til evalueringspanelet under den hørin-gen. Akkurat idet han begynner å beskrive hva han opplevdepå Guantánamo sommeren 2003, «oppsto det en teknisk feil iopptaksutstyret», er det nevnt i en sidekommentar i utskriften,skrevet med fete typer. I stedet for det tapte avsnittet, der «deninternerte diskuterte hvordan han ble torturert av flere personerunder sitt opphold her på GTMO», tilbyr dokumentet i stedet«panelets erindring av den svikten som strakte seg fra tidskode3487 til 4479»:

3 Utskrift av høring i Combatant Status Review Tribunal for Mohamedou Ould

Slahi, 8. desember 2004, pp. 7-8. CSRT-utskriften kan leses på

http://online.wsj.com/public/resources/documents/couch-slahihearing-

03312007.pdf4 Utskrift fra ARB, s. 14, 18-19, 25-26.

17