DEN VITENSKAPELIGE REVOLUSJONEN

■ Det vi ser trenger ikke være sannhet■ Sannheten er avhengig av at vi er i stand til å se universet som en

abstrakt enhet; det er noe som er i bevegelse, som geometriske former og som vekt og nummer. Universet ble en mekanisme

Thomas Aquinas (1225-1274)■ Tilpasser Aristoteles til kristen tro■ Det finnes orden i naturen og alle fysiske

hendelser har en fysisk årsaker■ Skolastikerne: søken etter årsakene til

hvorfor ting hender. Ikke hvordan.■ Naturen viser Guds eksistens; ■ Gud er den første årsak til alle fysiske

fenomener.

Platon (ca. 429-347 f.Kr.)

Magi, alkymi og søken etter naturen■ Alkymi kom fra arabiske kilder■ Konstant destillering av kjente substanser for å produsere renere og kraftigere substanser; studere mineraler, i

jordbruket og i medisin■ Kritikerne irriterte seg over at alkymistene trodde de kunne gjøre vanlige metaller til gull; kun de fromme kunne låse

opp gullets hemmeligheter eller finne livseliksiren■ Isaac Newton så ingen motsetning mellom å søke etter matematiske lover og drive med alkymi■ Alkymi: grunnlaget for moderne kjemi■ Senere mindre viktig å søke etter gull siden den naturlige forekomsten i naturen er så liten og uviktig i den moderne

økonomien. ■ Alkymien: stoff har en celleaktig struktur og ved å destillere det kan man gjøre det nærmere et rent element■ Alkymistene hadde ikke bruk for skolastikernes begreper om former; de hadde ganske nøyaktige remedier mot

smerter, feber, sterilitet, infeksjoner og antistoffer mot gift■ Ble mistenkeliggjort av kirken og staten; funnet over alt i vest- og Øst-Europa og koloniene i Amerika■ Kunne også være matematikere og astronomer, den klare forskjellene mellom magi og vitenskap; mellom det

irrasjonelle og det rasjonelle ville ikke ha gitt mening for de ledende naturfilosofene på 1500- og 1600-tallet

Den kopernikanske revolusjonen

■ Nikolaus Copernicus, født 1473■ Studerte ved universitetet i Kraków. Kan ha blitt inspirert av renessanseplatonistene■ reiste til Bologna og Padua; kom i kontakt med greske tekster som tok for seg solen

som universets sentrum■ Interessen i matematikken og astronomien; behov for ny kalender, som krevde en

meget god forståelse for ptolemeisk astronomi■ Copernicus mente, som nyplatonikerne, at sannheten var podukt av eleganse og

enkelhet■ Visste at ptolemaios hadde forgjengere blant de antikke filosofene som hadde tenkt

rundt det heliosentriske universet og som foraktet Aristoteles’ kosmologi og fysikk

Tycho Brahe (1546-1601)

Stella Nova

Johannes Kepler (1571-1630)

■ Søkte for lover om harmonisk bevegelse for planetene■ Trodde dypt på Platon■ Det finnes en åndelig kraft som ”puster” ignag den fysiske orden;

menneskene kan ikke forstå dette. Kan kun forståes gjennom gnosis – en direkte og mystisk oppvåkning til enheten gjennom matematikk

■

Johannes Kepler (1571-1630)

Galileo Galilei (1564-1642)

Kirkens angrep

■ Galileo var kopernikaner: han trodde at sola var i sentrum av universet

■ Nytt bevis viser at også kirken mislikte hans syn på hvordan stoff var bygd opp og forholdet mellom stoff og form

■ Dette var et angrep på Nattverden: den nye vitenskapen truet de grunnlaget for visse nøkkeldoktriner.

■ 1632 og 1633: hans lære ble forbudt og Galileo ble satt i husarrest■ Når inkvisisjonen var sterk kunne ny vitenskap bli betraktet som

undergravende

Den newtonske syntese: eksperiment, matematikk og teori■ Rundt 1650: Aristoteles og Ptolemaios mister tronen■ En ny naturfilosofi og ny-platonisme: matematisk beskrivelse av

fysiske lover■ Ingen overordnet lov som beskrev den nye vitenskapen før Sir Isaac

Newton

Sir Isaac Newton

■ Født 1642 i Lincolnshire; faren var moderat velstående■ Smart, fikk plass ved Trinity College, Cambridge; naturfilosofi og

matematikk■ Notatene hans viser også en enorm forståelse for filosofi og religion■ Kjennskap til nyplatonismen; genial innenfor matematikk■ Syntese av Kepler og Galileos vitenskap

Sir Isaac Newton

■ 1642-1726/7■ Tyngdekraftloven

Newtons tredje lov

Tyngdekraftloven

■ 1666: tyngdekraftloven og de grunnlegende ting om lys■ Fysikk og optikk ble forandret■ Publiserte ikke sine funn, redd for konflikter■ Edmund Halley fikk ham til å publisere i The Royal Society■ Principia Mathematica 1687■ 1704: Opticks. Lyset er atomisk og stråler ut fra legemer, senere

beskrevet som bølger

Medisin

■ Det som hendte innen fysikk og astronomi på 1500- og 1600- tallet; ikke reflektert innen biologi■ Medisin endret seg lite 1600-1800; mye av praksisen var basert på astrologi og blodlating■ Fremdeles hadde Galenos og Hippokrates stor betydning■ Galenisk medisin hadde lite fokus på å finne kur for bestemte sykdommer■ Aristoteliker, mente at elementene som utgjør kroppen er forskjellige legemsvæsker blod, slim, gul og sort galle.

Sykdom ble forstått som en ubalanse i kroppen mellom de fire legemsvæskene. Denne teorien kalles gjerne humoralpatologien.

■ For å gjenopprette balansen måtte pasienten fjerne en av dem; blodlating. Populær men farlig■ Paracelsus (1493-1541) sveitsisk lege og mystisk neoplatoniker. Introduserte diagnostisk medisin, støttet seg på

alkymi. Sykdommer skyldes kjemisk ubalanse. Ikke humør. Behandlet med kjemiske midler snarere enn blodlating eller gjennom astrologi. Ekstatisk visdom om menneskelig levetid. Møtte motstand ved universitetene.

■ Konkurranse mellom galenistene og paracelsianerne: sosial dimensjon, de moderne mot det etablerte. Utforskning.

■ På 1700-tallet ble Paracelsus enerådende (minus det alkymistiske aspektet)

Andreas Vesalius

■ 1515-1564: Belgisk lege. De Humani Corporis fabrica■ Argumenterte for observasjon og disseksjon som nøklene for å kunne

forstå hvordan kroppen fungerer■ På slutten av 1600-tallet hadde legene lært mye om kroppen, dens

struktur og dens kjemi

Wiliam Harvey

■ 1578-1657■ Oppdaget blodsirkulasjonen i 1628. sammenlignet det med en

mekanisk pumpe. ■ Aksepten kom sent; den praktiske nytten ble sett for sent

Andre medisinere

■ På slutten av 1600-yallet: Herman Boerhaave lærte studentene sine at ingenting kan vites uten en grundig undersøkelse av kroppen

Robert Boyle

■ 1627-1691■ Mente at Aristoteles og hans filosofi gjennom den katolske kirken var lite annet enn

magi■ Ønsket å avskaffe de usynkiuge kreftene som den ktaotlsek teologien hvilte på■ Forskerne måtte være like virige som magikere og alkyister men ikke bruke deres

hemmelige praksiser og ikke fikle med åndene■ Fremmet den atomiske forklaringen på stoff; det består av små, harde,

uuødeleggelige partikler som har en bestemt adferd■ Eksistensen av disse molekylene forklarer endringer i gass, væsker og netall■ Eksperimenter: hadde nøyaktige rresultater. Kjemi fikk sitt drag av

eksperimentalisme

Principia

■ Universelle matematiske lover: stoff er alltid det samme. Det består av atomer, i seg selv livløse. De beveges av immaterielle krefter som er plassert der av Gud

■ Stoffs bevegelse kan forklares av tre lover■ 1) Stoff er i ro og beveger seg i en rett linje om ikke krefter forstyrrer■ 2) Akselerasjon: endring i bevegelsen i et legeme er proporsjonal med kraften som virker på den■ 3) for hver handling er det en lik og en ulik reaksjon ■ Benyttet lovene for å legemer vi kan se på og på planetenes bevegelse i sine baner■ Planetene holder seg ikke i sine baner fordi sirkulær bevegelse er naturlig eller fordi sfærene hplder dem på plass■ Planetene holder seg på sin plass fordi hvert legeme i universet utøver en kraft på andre legemer, universell gravitasjon■ Gravitet er proporsjonal av produktet av massen av to legemer og er invertert proporsjonal til kvadratet av avstanden

mellom dem■ Graviteten finnes i hele universet om det er på jorda eller andre steder; kan uttrykkes matematisk■ Bygger på Kepler og Galileo■ Ingen før ham hadde hatt den bredden og innsikt og matematisk genialitet

Universet er i bevegelse

■ Styres av usynlige krefter som virker overalt, både på jorda og ellers■ Det middelalderske synet på universet som avstengt, knyttet til jorda

og geosentrisk og erstattet av et univers som ser ut til å være uendelig og styres av universelle lover

■ Jorda er bare en annen bevegelis planet, legemene i himmelen var like i måten de var satt sammen på

Newtons betydning

■ Newtons tanker ble anvendt som mekanikk■ Revolusjon i vestlige tanker om naturen og la grunnlaget for kunnskap som

kan brukes når man ser på alle legemer■ Hva var Guds rolle i dette nye universet?■ Newton hadde skapt et mekainsk verdenssyn som var avhengig av Guds vilje■ Han trodde tyngdekraften var Guds vilje■ the physical order “can be the effect of nothing else than the wisdom and

skill of a powerful ever-living agent.”■ Sterkt religiøs; tillot at hans viten kunne brukes av den anglikanske kirken.

Hans følgere fremmet synet på et univers som var bestemt av gud

Fysikk på gutterommet

■ https://www.youtube.com/watch?v=8ojx1DNBnV0

FRANCIS BACON

■ Den nye vitenskapen trengte profeter og samfunnsteoretikere for å kunne vurdere betydningen■ Francis Bacon (1561-1626)■ Empiriker ■ Lorc chancellor under Jakob I■ Skrev om vitenskapens nytte for å bevise kongen; vitenskapen skulle tjene det sterke monarkiet og

forbedre menneskenes tilværen gjennom bedre medisin■ Delvis inspirert av alkemi■ Vitenskapen må være åpen og alle ideer må høres. Vitenskapen skal tjene menneskene og forbedre

materielle forhold, fremme handel og industri■ Induktiv metodologi: forskeren skal først og fremst samle inn fakta■ Vag om hvordan forskere faktisk arbeider■ Motstander av Aristoteles, universene skulle ikke lenger tilhøre skolastikerne. Var ikke redd for å

angrupe autoriteter

RENÉ DESCARTES

■ Gikk på skole drevet av jesuitter, lærte matematikk og skolastisisme■ I 20-årene opplevde han en krise og kom til konklusjonen at alt han

hadde lært var meningsløst■ Søkte i seg selv etter hva man kan ha sikker kunnskap om■ Alt man kan være sikker på at man eksisterert, COGITO ERGO SUM■ Desduerte at Gud eksisterer og naturen eksisterer■ Vitenskapen skal ha sitt grunnlag i menneskenes mulughet til å

komme fram til sikre ideer, tenke for seg selv og ikke følge tradisjone og doktriner

Hvorfor eksisterer Gud?

■ Det må finnes en idé om et overlegent, perfekt vesen■ Denne ideen kan bare ha kommet fra en slik skapning, ikke av et

vanlig dødelig menneske■ Guds eksistens innebærer at den fysiske veden må være ekte■ Ingen skaper kan oppfinne en enorm svindel

Sikkerhet

■ Den nye vitenskapen betydde trygghet■ Kjennskap til den fysiske verden, matematikken og fornuften■ Vitenskapelig tankegang er et alternativt til det han mente var middelaldersk:

forvirring, uorden og konflikt mellom kirke og stat, frykt for det ukjente og magi■ Det er mulig å oppnå kunnskap som er nyttig i livet og stedet for spekulativ

filosofi som finnes på universitetene, kan vi finne en praktisk fiilosofi gjennom midler som vi kan finne selv fra mesterne og naturen

■ Vitenskapen kan kontrollere og dominere naturen, men kunne ikke forestille seg det moderne potensiale for å ødelegge den

■ Skilte stoff og sjel. Utvidet et gap i vestlig tankegang som vedvarte i århundrer.

Meditasjoner

■ Metafysikk og epistemologi (læren om kunnskap) ■ Forsøker å undersøke muligheten for kunnskap fra selv det mest

skeptiske synspunkt■ Etablere et grunnlag for vitenskapen■ Skrevet i førsteperson (Jeg tenker..)■ Ønsker å føre leseren langs den vei han selv har tatt. Vi leser og

forstår ting på samme måte som han har gjort■ Ligner opp den sokratiske metoden

Den innbilte verden

■ For å bevise at hans synspunkter er stabile og varige, grunnleggende for kunnskap bruker han tvilens metode

■ Du skal holde deg til det som framtrer klart og tydelig, unngå fordommer og forhastede konklusjoner (intuisjon)

■ Du skal dele opp, eller analysere, problemene i så mange deler som mulig (analyse)

■ Du skal alltid gå fra det enkle til det sammensatte (syntese)■ DU skal alltid ha oversikt over det du gjør, være nøyaktig og gå

forsiktig og skrittvis fram (Nøyaktighet og kontroll)

■ Undersøker sine opfatninger gjennomen skeptisk analyse; hvordan kan vi være sikker på at noe i det hele tatt eksisterer?

■ Kan det være at verden er bare en illusjon?■ Vi kan ikke stole på sansene våre, vi har blitt lurt av dem på et eller annet tidspunkt. De kan ikke være et

sikkert utgangspunkt for sansenevåre■ Verden er kanskje ikke noe annet enn en drøm?■ Dette er mulige, siden det ikke er noen sikre tegn på at man er våken eller sover■ Men dette eksluderer visse matematiske aksioner■ Men disse sannhetene trenger heller ikke være sanne. Gud er allmektig og kan lure oss. Selv om vi tror at

Gud er god, er det mulig at han skapte oss på en måte som gjorde at vi er istand til å feile i måten vi ressonerer på

■ Kanskje det ikke finnes noen Gud: da er det større sjanse for at vi ikke er perfekte; vi har kommet itl denne verden ved en tilfeldighet. Vi er da i stand til å bli lurt hele tiden.

■ Det ser ut til at ingenting er sikkert.

Den onde demonen

■ Kan det finnes en ond demon som lurer oss?■ Kan demonen få oss til å tro på noe selv om det er feil?■ Om man svarer ja på spørsmålet må det være åpent for tvil■ Nå har Descatrtes gjort det vanskelig for seg selv: alt kan betviles.

Han blir hjelpesløs, umulig å bestemme hvor man skal stå. Hvordan kan man komme seg tilbake til sannhet?

COGITO ERGO SUM

■ Det man ikke kan betvile er at en eksisterer■ Alle kan si ”Jeg er, jeg finnes” og det er ikke feil!■ Men demonen kan få ham ti å tro at han eksisterer selv om man ikke

gjør det■ Hvordan kan han betvile sin egen eksistens uten han eksisterer når

man tviler på det?■ Hvis jeg tar feil, eksisterer jeg. (Augustin)■ Det faktum at man eksisterer er sant jeg

Hva er ”jeg”?

■ Den første sannhet er å gi kunnskapen et sikkert grunnlag■ Vi kan oppnå kunnsakp fra sikkerheten i seg selv■ Den kunnskapen er knyttet til eksistensen vår■ Jeg kan ikke rasjonelt tvile, siden tvil er en form for tenkning; å tvile at man tviler er en form

for tenkning■ Han vet nå at han eksisterer og at han tenkner alle vet at han er et tenkende vesen■ Han er ikke istand til å si at han kun er en tenkende ting – et sinn – han kan ikke vite at han er

noe mer■ Han kan være en fysisk ting som har muligheten til å tenke eller noe annet; noe som han ikke

kan forestille seg. ■ Poenget er at han bare vet at han er et tenkende vesen■ Senere argumenterer han for at kropp og sjel er forskjellige ting

Kritikk mot descartes

■ Kritikk mot Descartes’ skeptisisme■ Hvordan vet han at det finnes ”en tenker”?■ Hva er det som gir ham rett til å hevde eksistensen til noe som finnes utenfor tankene?■ Men: kan tanker eksistere uten tenkeren?■ Det er vanskelig å tenke flytende tanker; descartes sier at det er umulig å forestille seg en slik tilstand■ Om man skulle være uenig og tro at at det finnes en verden med tanker uten tenkere■ Problemet: resonnering er umulig. For å kunne resonere er det nødvendig å sette tanker i forhold til hverandre■ Om Per har tanken ”alle mennesker er dødelige” og Klara tenker ”Sokrates er en mann” kan ingen konkludere

noe. Men om Klara har begge tankene kan hun konkludere med: ”Sokrates er dødelig”■ Tankene må linkes■ Noen kritikere hevder at setningen ”Jeg eksisterer” har ikke noe reelt innhold; det bare referer til subjektet,

men sier ingenting meningsfult eller viktig■ Ingenting kan komme av denne setningen, Desvartes mislykkes fra begynnelsen av.

BENEDICT DE

SPINOZA1632-1677

■ Født i Amsterdam, jødiske foreldre. Lærte klassiske språk og hebraisk filosofi■ Bygde på den nye vitenskapen. Spesietl Descartes. ■ Descartes klarte ikke å koble stoff og sjel eller å koble Gud til naturen på en

meningsfull måte■ Radikal, logisk og kjettersk løsning■ Gud er naturen. Materie og ånd er ett.■ Hvorfor? Var han ateist som ønske å kvitte seg med det monoteistiske

begrepet om Gud? Var han en mystiker? ■ Han ble utvist fra synagogien i Amsterdam. Spinozisme var det samme som

ateisme og fritenkeri

e