detaljregulering for halmstad felt c-f...

26
Oppdragsgiver Vårli utvikling AS Rapporttype Planbeskrivelse 2012-08-22 DETALJREGULERING FOR HALMSTAD FELT C-F PLANBESKRIVELSE

Upload: others

Post on 09-Feb-2021

1 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

  • Oppdragsgiver

    Vårli utvikling AS

    Rapporttype

    Planbeskrivelse

    2012-08-22

    DETALJREGULERING FOR

    HALMSTAD

    FELT C-F

    PLANBESKRIVELSE

  • PLANBESKRIVELSE 3 (26)

    FELT C-F

    PLANBESKRIVELSE

    Oppdragsnr.: 1100001

    Oppdragsnavn: Reguleringsplan for boligområde i Halmstad, felt C-F

    Dokument nr.: [Tekst]

    Filnavn: 20120830_Planbeskrivelse Halmstad felt c-f

    Revisjon 02

    Dato 2011-12-28

    Utarbeidet av Jørgen Biørn

    Kontrollert av Lars Syrstad

    Godkjent av Lars Syrstad

    Beskrivelse Planbeskrivelse-

    forslag til

    detaljregulering for

    Halmstad, felt C-F

    Revisjonsoversikt

    Revisjon Dato Revisjonen gjelder

    02 2011-12-28 Revisjon e. ny innsigelse fra Statens vegvesen.

    03 2012-08-22 Revisjon e. merknader fra kommunen

    Rambøll

    Engebrets vei 5

    Pb 427 Skøyen

    NO-0213 OSLO

    T +47 22 51 80 00

    F +47 22 51 80 01

    www.ramboll.no

  • 4 (26) PLANBESKRIVELSE

    Rambøll

    INNHOLD

    1. BAKGRUNN .............................................................................. 6 1.1 Beliggenhet og størrelse ............................................................. 6 1.2 Hensikten med planforslaget ....................................................... 6 1.3 Planavgrensning ........................................................................ 7 1.4 Planområdet og forholdet til tilliggende arealer .............................. 7

    2. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER ................................... 8 2.1 Planstatus ................................................................................. 8 2.2 Overordnede føringer ................................................................. 8 2.3 Regionale føringer og kommunale planer ...................................... 8 2.4 Reguleringsplaner ...................................................................... 9 2.5 Pågående planarbeid .................................................................. 9

    3. EKSISTERENDE FORHOLD ..................................................... 10 3.1 Eierforhold ............................................................................... 10 3.2 Topografi og vegetasjon ............................................................. 10 3.3 Eksisterende bebyggelse ............................................................ 10 3.4 Ny bebyggelse .......................................................................... 10 3.5 Kulturminner ............................................................................ 10 3.6 Trafikkforhold ........................................................................... 10 3.7 Miljøforhold .............................................................................. 10 3.8 Beskrivelse av nærområdet ........................................................ 10 3.9 Sosial infrastruktur .................................................................... 10 3.10 Teknisk infrastruktur ................................................................. 10 3.11 Kollektivtrafikk ......................................................................... 11

    4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ....................................... 12 4.1 Arealbruk og reguleringsformål ................................................... 12 4.2 Byggegrenser ........................................................................... 12 4.3 Arealoppgave ........................................................................... 12 4.4 Utnyttelse ................................................................................ 12 4.5 Møne- og gesimshøyde .............................................................. 12 4.6 Atkomst og veiutforming ............................................................ 13 4.7 Arkitektur/Estetisk utforming ...................................................... 13 4.8 Universell utforming .................................................................. 13 4.9 Støy ........................................................................................ 14 4.9.1 Vurdering av flystøy .................................................................. 15 4.9.2 Spesielt om avbøtende tiltak ...................................................... 15 4.10 Brannvann ............................................................................... 16 4.11 Elektrisitet ............................................................................... 16 4.12 Fjernvarme .............................................................................. 16 4.13 Kulturminner ............................................................................ 16

  • PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR HALMSTAD, FELT C-F

    5

    4.14 Miljøhensyn .............................................................................. 16 4.15 Parkering ................................................................................. 16 4.16 Kollektivtilknytning .................................................................... 16

    5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET ................................... 17 5.1 Virkninger for miljø og samfunn .................................................. 17 5.2 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse) ................................. 17 5.3 Vurdering av behovet for Konsekvensutredning ............................ 17

    6. FORHOLDET TIL LOV OM NATURMANGFOLD .......................... 19 6.1 Naturmangfoldloven .................................................................. 19 6.2 Natur, grøntstruktur og vegetasjon ............................................. 19

    7. MEDVIRKNING - FORHÅNDSUTTALELSER .............................. 20 7.1 Liste over innkommene merknader ved varsel om oppstart ............ 20 7.2 Liste over innkommene merknader ved varsel om planutvidelse ..... 20 7.3 Sammendrag av innkomne uttalelser ved varsel om oppstart ......... 20 7.4 Sammendrag av innkomne uttalelser ved varsel om planutvidelse .. 22 7.5 Kommentarer til innkommene merknader ved varsel om oppstart ... 23 7.6 Kommentarer til innkommene merknader ved varsel om planutvidelse23 7.7 Statens vegvesen - Betinget innsigelse til reguleringsplan, datert 30.9.2011 23 7.8 Planfremmers merknader til Vegvesenets innsigelse ...................... 23

    8. SAKSGANG ............................................................................ 25

    9. VEDLEGG ............................................................................... 26

  • PLANBESKRIVELSE

    6

    1. BAKGRUNN

    1.1 Beliggenhet og størrelse

    Planområdet er på totalt 30,5 daa og ligger sør for Posthusveien og øst for Bygdetunveien i

    Halmstad, Rygge kommune. Området ligger sør for Europavei 6 og kort vei i fra Moss Lufthavn

    Rygge. Planområdet ligger i gangavstand fra Rygge togstasjon.

    1.2 Hensikten med planforslaget

    Hensikten med planforslaget er å legge til rette for utbygging av konsentrert småhusbebyggelse

    og spredt småhusbebyggelse i henhold til gjeldende kommunedelplan for Halmstad.

    Planforslaget er utarbeidet av Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS og Rambøll Norge AS for

    Vårli utvikling AS. Utformingen av planforslaget er gjennomført i henhold til reglene i Plan- og

    bygningsloven (2008), tilhørende veiledninger og forskrifter.

    Utklipp av foreløpig utomhusplan, Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS. Utomhusplanen kommer som vedlegg til planforslaget.

  • PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR HALMSTAD, FELT C-F

    7

    1.3 Planavgrensning

    Planområdet er satt etter henvisning fra Rygge kommune og samsvarer med arealformålene i

    kommunedelplanen for Halmstad, der området er avsatt til område for fremtidig boligområde.

    Planarbeidet omfatter regulering av felt C og F i kommunedelplan for Halmstad.

    Planavgrensningen omfatter hele eiendommen gnr/bnr 4/8 og 4/96.

    Kartet viser planavgrensningen ved 1.gangsbehandling med sort stiplet strek. Rød stiplet strek viser ny planavgrensing.

    1.4 Planområdet og forholdet til tilliggende arealer

    Planområdet ligger i tilknytning til områder med frittliggende eneboliger, landbruksareal, drivhus

    og gårdsdrift, samt arealer avsatt til industri og næringsvirksomhet. Område E3, B og A

    (i kommunedelplanen for Halmstad) vil i fremtiden utvikles til boligområder og er en naturlig

    utvikling av Halmstad sentrum. Planområdet ligger innenfor den definerte tettstedsgrensen i

    Halmstad sentrum. Det er kort vei til sosial infrastruktur (skole, barnehage og andre

    offentlige/kommunale tjenester) og til offentlig transport.

  • PLANBESKRIVELSE

    8

    2. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER

    2.1 Planstatus

    Planområdet er i gjeldende kommunedelplan for Halmstad avsatt til fremtidig boligområde.

    2.2 Overordnede føringer

    Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å ivareta barn og unges interesser i

    arealplanleggingen

    RPR for barn og unge skal styrke barn og unges interesser i planleggingen og gjelder all type

    planlegging etter reglene i plan- og bygningsloven. Rundskriv nr. T-2/2008, Om barn og

    planlegging, er en utdypende forklaring til retningslinjene samt veiledning.

    Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for universell utforming

    Retningslinjene skal legges til grunn og bli ivaretatt i planleggingen av byggeområder, utearealer

    og transportinfrastruktur. Kommunene har ansvaret for at punktene 4 og 5 i retningslinjer for

    universell utforming blir ivaretatt. Punktene nevnt over stiller krav til den kommunale

    planprosessen og krav til fysisk utforming. Regjeringens handlingsplan for universell utforming

    legges også til grunn for planarbeidet.

    Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal og transportplanlegging

    Hensikten med samordnet areal og transportplanlegging er å oppnå en bedre samhandling

    mellom arealplanlegging og transportplanlegging.

    Punktene 3.1 og 3.5 er særlig aktuelle for planforslaget.

    Det skal vektlegges å utnytte mulighetene for en økt konsentrasjon av utbyggingen i

    byggesonene i by- og tettstedsområder.

    I regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektivbetjening

    skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemer legges vekt på å

    tilrettelegge for kollektive transportformer.

    2.3 Regionale føringer og kommunale planer

    Fylkesplan, Østfold mot 2050 (2009-2012)

    Fylkesplanen, Østfold mot 2050 er et langsiktig og strategisk dokument som setter søkelyset på

    bærekraftig utvikling, verdiskapning og miljø. Del 2 omfatter arealstrategi for Østfold,

    planforslaget legger prinsippene om fortetting og bærekraftig utvikling til grunn i henhold til

    strategiene i fylkesplanen. Planen legger prinsipper for en bærekraftig utvikling og legger føringer

    for et utbyggingsmønster som baserer seg på eksisterende sentra og fortetting.

    Fylkesdelplan – Utviklingsplan for Mosseregionen (2006)

    Regional utviklingsplan for Mosseregionen er erstattet av Fylkesplanen, Østfold mot 2050, men

    har fortsatt relevans når det gjelder detaljer som ikke omfattes av den nye fylkesplanen.

    Kommuneplan for Rygge, arealdel (2007-2018)

    I kommuneplanens arealdel 2007-2018, vedtatt i kommunestyret 21.6.2007 er området avsatt til

    fremtidig boligområdet. Planforslaget er således i tråd med overordnet plan og legger

    bestemmelsene i arealdelen til grunn.

  • PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR HALMSTAD, FELT C-F

    9

    Kommunedelplan for Halmstad (2005-2016), datert 04.05.05, sist revidert 16.01.07.

    Forslag til detaljregulering er i kommunedelplan for Halmstad avsatt til område for fremtidig

    boligområde (konsentrert) og fremtidig boligområde (eneboliger). Kommunedelplanen er

    gjeldende overordnede plan og angir krav om samlet planlegging for områdene C og F.

    Kommunedelplanen angir rekkefølgebestemmelser og krav til maksimal utnyttelse, samt krav om

    lekearealer, takvinkel og tilgjengelighet. Planforslaget fremmes i henhold til KDP for Halmstad,

    med unntak av mindre vesentlige justeringer.

    Utklipp av kommunedelplan for Halmstad.

    2.4 Reguleringsplaner

    Forslaget til detaljregulering vil erstatte mindre deler av reguleringsplan for NSB Dobbeltspor,

    Såstad- Haug, plan id. M122, vedtatt 9.6.1994. Planen grenser til reguleringsplan for Kløverbo

    Halmstad, vedtatt 22.03.07.

    2.5 Pågående planarbeid

    Det pågår ikke planarbeid i umiddelbar nærhet til planområdet.

  • PLANBESKRIVELSE

    10

    3. EKSISTERENDE FORHOLD

    3.1 Eierforhold

    Vårli Utvikling AS er eier av gnr/bnr 4/8.

    3.2 Topografi og vegetasjon

    Planområdet er lite kupert og store deler av området nyttes i dag til landbruksvirksomhet. Det er

    eksisterende vegetasjon i planområdets randsone og i forbindelse med eksisterende veianlegg.

    3.3 Eksisterende bebyggelse

    Det er i dag ingen eksisterende bebyggelse innenfor planens avgrensning.

    3.4 Ny bebyggelse

    Det skal etableres i overkant av 40 boenheter. Bebyggelsen som etableres i planområdet vil være

    av noe ulik størrelse og kategori. Det planlegges både frittliggende og konsentrert

    småhusbebyggelse.

    3.5 Kulturminner

    Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner i

    planområdet, det er imidlertid registrert automatisk fredete kulturminner i umiddelbar nærhet av

    planområdet. Se punkt 2.14 for utfyllende informasjon om kulturminner og gjennomført

    kulturminneregistrering.

    3.6 Trafikkforhold

    Planområdet omfatter deler av fylkesvei 332 (Bygdetunveien), Posthusveien, og ligger i

    tilknytning til riksvei 118 (Ryggeveien).

    3.7 Miljøforhold

    Planområdet benyttes i dag som jordbruksareal med unntak av de areal avsatt til veiformål.

    Det er ikke kjent at området i tidligere tider er benyttet til noen form for farlig industri eller

    næringsvirksomhet som kan ha påvirket grunnforholdene/forurensning i grunnen.

    3.8 Beskrivelse av nærområdet

    Planområdet ligger i tilknytning til etablerte områder for småhus og eneboligbebyggelse, samt

    rekkehus. Boligområdene rundt planområdet ble etablert på 1950 frem til vår tid.

    I Halmstad sentrum ligger næringsområder med butikker, apotek og post i butikk (Mix

    Umbriago). Rett vest for området ligger Halmstad barne- og ungdomsskole, Idrettsanlegget

    Ryggehallen og Idrettsplass. Planområdet ligger i tilknytning til landbruksområder (LNFR-

    områder) i sør og øst.

    3.9 Sosial infrastruktur

    Planområdet ligger i Halmstad sentrum, det er kort vei til Halmstad barne- og ungdomskole,

    barnehager og andre offentlige/kommunale tjenester.

    3.10 Teknisk infrastruktur

    Planområdet omfatter deler av Bygdetunveien og Posthusveien. Det er påkoblingsmuligheter til

    kommunal vann- og avløpsledning i området samt elforsyningsanlegg (nettstasjon, RNK kabel,

    LSK/LS linje). Vann og avløpsplan utarbeides før kommunen egengodkjenner planforslaget.

  • PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR HALMSTAD, FELT C-F

    11

    3.11 Kollektivtrafikk

    Det er kort vei til både Rygge jernbanestasjon og bussholdeplasser. Fra Rygge stasjon går det

    timesavganger til Oslo S og Halden. Det går shuttlebuss som korresponderer med togene direkte

    til Moss Lufthavn Rygge. Nærmeste busstopp ligger ved Rygge hotell i Ryggeveien.

  • PLANBESKRIVELSE

    12

    4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET

    4.1 Arealbruk og reguleringsformål

    Planforslaget er avsatt til bebyggelse og anlegg, herunder arealer for konsentrert

    småhusbebyggelse, frittliggende småhusbebyggelse, øvrige kommunaltekniske anlegg og

    uteoppholdsareal. Det er i tillegg avsatt arealer til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

    samt grønnstruktur.

    Området reguleres til:

    Bebyggelse og anlegg (Pbl § 12-5 nr. 1) Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse, BF1 Boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse, B1

    Uteoppholdsareal, lekeplass/annet uteoppholdsareal Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl § 12-5 nr. 2)

    Kjørevei, V1 Gang-/sykkelvei, GSV 1- GSV 6 Annen veigrunn- teknisk anlegg

    4.2 Byggegrenser

    Forslaget til detaljregulering har byggegrenser 4 meter fra eksisterende eiendomsgrenser.

    Byggegrensene er fastsatt på bakgrunn av avstanden til vei, gjeldende lovverk og med hensyn til

    naboforhold.

    4.3 Arealoppgave

    Formål Feltnavn Størrelse (daa)

    Gang-/sykkelvei G/S 1-6 3,00

    Kjørevei KV1 6,20

    Lekeplass L1 2,70

    Boligbebyggelse B1-2 12,3

    Annen veigrunn - grøntareal - 6,00

    Frisikt H140 0,30

    Sum planområdet 30,5 daa

    4.4 Utnyttelse

    Prosent bebygd areal (% BYA) er satt til % BYA = 40 % for konsentrert småhusbebyggelse B1,

    og % BYA = 25 % for frittliggende småhusbebyggelse BF1. I henhold til overordnet plan er

    område B1 avsatt til konsentrert boligbebyggelse for å utnytte sentrumsnære boligområder best

    mulig. Område BF1 er regulert til frittliggende boligbebyggelse, og skal ivareta fortetting som er

    tilpasset strøkenes karakter.

    4.5 Møne- og gesimshøyde

    Maksimal mønehøyde for områdene B1 og B2 (C og F) er angitt til 9 meter i planforslagets

    bestemmelser. Maksimal gesimshøyde er satt til 8 meter.

  • PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR HALMSTAD, FELT C-F

    13

    4.6 Atkomst og veiutforming

    Planforslaget omfatter deler av Bygdetunveien (fylkesvei 332) og Posthusveien.

    Adkomst til planområdet foreslås fra Bygdetunveien. Posthusveien forlenges og knytter seg på

    Bygdetunveien i vest. Dette muliggjør en stenging av Posthusveien mot Stasjonsveien i nordøst.

    Tilknytningen av Posthusveiens forlengelse til Bygdetunveien er utformet som T- kryss i hht.

    veinormalene (Håndbok 017). Hjørneavrundingene i krysset er satt til 9 meter. Kravet til frisikt i

    krysset Posthusveien x Bygdetunveien er regulert i henhold til merknader gitt av Statens

    Vegvesen.

    Ved krysningspunktet der den sentrale gang- og sykkelveien reguleres over Bygdetunveien er det

    avsatt et område for delende trafikkøy med en bredde på 2 meter. Bygdetunveien er utvidet til

    en veibredde på 9 meter (inkl. veiskulder). Det er regulert hensynssone, sikkerhetssone, for å

    sikre frisikt i begge retninger 4 x 50 meter. Planforslagets bestemmelser setter også

    begrensninger slik at det ikke kan etableres noen form for sikthinder høyere enn 0,5 meter

    innenfor frisiktsoner.

    Gang- og sykkelveiene er regulert med en asfaltert bredde på minst 3 meter.

    Før kommunen kan egengodkjenne planforslaget vil byggeplaner utarbeides og oversendes

    Vegvesenet for godkjenning.

    4.7 Arkitektur/Estetisk utforming

    Bebyggelsen skal utformes helhetlig med hensyn til materialbruk, farger og volumer.

    Bebyggelsen skal ikke virke skjemmende på omgivelsene og være av stedtypisk karakter. Alle

    typer byggverk og konstruksjoner skal i størst mulig grad tilpasses landskapet. Planforslagets

    bestemmelser sikrer kravet til en god arkitektonisk utforming av bebyggelsen.

    4.8 Universell utforming

    Miljøverndepartementets temaveileder for universell utforming og planlegging etter Plan- og

    bygningsloven er lagt til grunn i arbeidet med forslaget til detaljregulering. Dette gjelder særlig

    formålsparagrafen i Pbl § 1-1, samt inkluderende planlegging etter prinsippene om medvirkning i

    §§ 5-1 og 5-2.

  • PLANBESKRIVELSE

    14

    4.9 Støy

    Planområdet ligger rett ved Moss Lufthavn Rygge og er derfor påvirket av flystøy.

    Kommunedelplan for Halmstad har angitt planområdet til å ligge i gul og rød flystøysone.

    Miljøverndepartementets veileder T- 1521, eller senere vedtatte forskrifter/vedtekter legges til

    grunn for beregning av støy. I planforslagets bestemmeleser angir krav som sikrer at verdiene i

    støyforskriften ikke overgås. Kommuneplan for Rygge har i planbestemmelsene § 1.5.2 Grense

    for sentrumsområder og kollektivknutepunkt, bestemmelser som omfatter områder med avvik fra

    anbefalingene i rød og gul støysone;

    I sentrumsområder og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter hvor det er aktuelt med

    høy arealutnyttelse, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt

    bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i tabell 2 i gul sone.

    Utsnitt av kommuneplan (2011-2022), Rygge kommune 2012.

  • PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR HALMSTAD, FELT C-F

    15

    4.9.1 Vurdering av flystøy

    Rambøll har gjennomført en overordnet vurdering av etablering av ny bebyggelse ifm flystøy og

    eventuelle støyreduserende tiltak. Det henvises til vedlagte notat for ytterligere detaljer. Det er

    ikke gjennomført beregninger/simuleringer av flystøy da konsulent ikke innehar rettighetene til

    NORTIM.

    Gjennomført flystøyberegning/hensysnssone støy lagt til grunn i kommuneplanens arealdel (se

    utklipp foregående side) er grov og utarbeidet på et overordnet nivå.

    4.9.2 Spesielt om avbøtende tiltak

    Over halvparten av planområdet for boligområde i Halmstad ligger i rød sone for flystøy. De

    mulighetene man har for avbøtende tiltak mot støy er

    Tiltak som reduserer støy ved kilden

    Skjerming nær kilden

    Skjerming nær mottaker

    Plassering og utforming av bygningsmassen

    Tiltak på bygning

    Ved den enkelte flyplass er det kun noen få tiltak som i praksis lar seg gjennomføre for å minke

    støysonene. Eksempel på slike tiltak er endring av inn- og utflyvningstraseer, nattestenging av

    flyplassen osv.

    Det som gjenstår da er aktuelle tiltak nær mottaker. Støy fra veitrafikk behandles på vanlig måte

    som gitt fra T-1442. Bygninger kan plasseres som en skjerm mot utsatte områder, for derved å

    bidra til en stille side egnet til rom for støyfølsomt bruk. Romdisponering i bygninger bør også

    tilpasses støysituasjonen, med støyfølsomme rom mest mulig mot stille side vendt bort fra

    veitrafikk og flyplass. Det er mulig å oppnå stille side i forhold til veitrafikk og det er fullt mulig å

    få boligene ut av gul sone fra veitrafikk.

    I forhold til flystøy vil skjerming av uteplasser være vanskelig og må behandles spesielt. Det vil

    ikke finnes effektive avbøtende tiltak for uteområder. Bruk av innglasset balkong som privat

    uteplass kan aksepteres, og tiltak med veranda med tak, lysthus eller annen form for skjermet

    uteareal kan vurderes.

    Innendørs støynivå som gitt av teknisk forskrift og NS 8175 må uansett overholdes. Ved å ha

    fokus på støyproblematikken er det teknisk mulig å prosjektere bygningsfasader med

    fasadeisolasjon slik at innendørs støynivå overholdes i alle rom til støyfølsomt bruk.

  • PLANBESKRIVELSE

    16

    4.10 Brannvann

    Planforslagets bestemmelser ivaretar kravet om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap i

    henhold til veiledning til teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. Det er 3 brannkummer i

    umiddelbar nærhet til planområdet, området har direkte tilgang til påkobling på vannrør med Ø=

    161 og tilfredsstillende trykk for rednings- og slukkemannskaper.

    4.11 Elektrisitet

    Behovet for en eventuell utvidelse av elektrisk kapasitet eller omlegging av eksisterende

    ledningsnett avklares i samarbeid med Hafslund Nett og under detaljprosjekteringen av

    utbyggingen.

    4.12 Fjernvarme

    Det er gitt konsesjon for drift av fjernvarmeanlegg i Rygge kommune. Distribusjonsnett for

    levering av fjernvarme er enda ikke utbygd i tilknytning til planområdet.

    4.13 Kulturminner

    Det er gjennomført kulturminneregistrering i Bygdetunveien 7, Rygge kommune. Østfold

    fylkeskommune, ved Fylkeskonservatoren bekrefter i brev datert 1.2.2010 at det ikke ble funnet

    automatisk fredete kulturminner i planområdet. Forslaget til reguleringsbestemmelser gir

    eventuelle kulturminner i planområdet nødvendig vern dersom det under anleggsarbeid skulle

    fremkomme automatisk fredete kulturminner. Jf. Kulturminneloven

    § 8, annet ledd.

    4.14 Miljøhensyn

    Forslaget til detaljregulering ivaretar miljøhensynene gjennom prosjekteringen av prosjektet og

    ved oppfyllelse av lovpålagte krav

    4.15 Parkering

    Kommunens krav til parkering legges til grunn for etablering av parkeringsplasser. Det skal

    minimum opparbeides 1,5 biloppstillingsplasser pr. boenhet for frittliggende og konsentrert

    småhusbebyggelse. For boenheter større enn 80 kvm skal det opparbeides 2

    biloppstillingsplasser pr. boenhet. Det skal regnes 18 m2 pr. biloppstillingsplass.

    4.16 Kollektivtilknytning

    Fra planområdet er det mellom 500 - 600 meter i gangavstand til Rygge jernbanestasjon og ca

    50 - 100 meter til bussholdeplass ved Rygge hotell i Ryggeveien. 500 meter regnes som en

    akseptabel gangavstand til et kollektivknutepunkt (Vista Utredning 2002). Det er regulert inn

    g/s-vegforbindelser fra planområdet til rundkjøringen i Stasjonsveien, herfra er det etablert g/s-

    vegforbindelse til stasjonen. Det er også regulert inn g/s-vegforbindelse fra planområdet til

    bussholdeplassen ved Rygge hotell. I tillegg til dette er det regulert inn en g/s-vegforbindelse fra

    det nye hovedkrysset i Bygdetunveien ned til turforbindelsen som går langs jernbanelinjen.

  • PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR HALMSTAD, FELT C-F

    17

    5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET

    5.1 Virkninger for miljø og samfunn

    Planforslaget vil få mindre konsekvenser i forhold til virkningene for miljø og samfunn.

    Forslaget til detaljregulering legger prinsippene for fortetting til grunn ved gjennomføring av

    planforslaget. Utbyggingen vil være en naturlig utvikling av Halmstad sentrum med hensyn til

    lokalisering av boliger og nærhet til kollektivtransport samt sosial infrastruktur.

    5.2 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse)

    Det er gjennomført risiko og sårbarhetsanalyse. ROS- analysen er utført på et grovmasket og

    overordnet nivå har tatt utgangspunkt i fylkesmannens sjekkliste for risiko- og sårbarhet.

    Vurderingen av samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet ligger vedlagt. Følgende hendelser er

    identifisert i risiko- og sårbarhetsanalysen:

    - Radon i grunn - Hendelser i luften (flyaktivitet og støy) - Sabotasje-/terrorhendelser

    - Grunnforhold – geologisk ustabilitet - Trafikkstøy

    Det er kun foreslått gjennomføring av avbøtende tiltak ved en hendelse. Før planområdet kan

    bebygges bør det gjennomføres lokale målinger av radonstråling. Eventuelle avbøtende tiltak for

    å redusere radonstråling anbefales gjennomført i forbindelse med oppføringen av byggene.

    5.3 Vurdering av behovet for Konsekvensutredning

    Planforslaget er vurdert i henhold til Plan- og bygningslovens kapittel VII, Konsekvensutredninger, med tilhørende forskrift, FOR 2009-06-26 nr. 855 om

    konsekvensutredninger.

    Lovhjemmel og forskrift Om det skal stilles krav til/gjennomføres en konsekvensutredning fremgår av PBL § 4-1, § 4-2, jf. § 12-3, 3. ledd. Forskrift om konsekvensutredninger, presiserer og utfyller plan- og bygningslovens bestemmelser

    mht. når krav til konsekvensutredninger skal gjøres gjeldende. Forskriften § 1 Innhold og generelle bestemmelser angir at den som fremmer forslag til plan etter plan- og bygningsloven skal selv vurdere om planen eller tiltaket faller inn under forskriftens saklige virkeområde. Vedlegg I – Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Planforslaget omfattes ikke av tiltakene i Vedlegg I.

    Vedlegg II - Planer og tiltak som skal vurderes etter § 4. I forbindelse med forslag til detaljregulering for Halmstad felt C og F er det naturlig å vurdere om planforslaget faller inn under kap. II, § 3 Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften § 4,

    pkt. d) detaljregulering som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering. Forskriftens § 4 angir kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Reguleringsplanen skal behandles etter forskriften, blant annet, dersom de:

    a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturlandskap med stor tidsdybde.

  • PLANBESKRIVELSE

    18

    d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71.

    j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester. f) innebærer større omdisponering av LNFR- områder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet.

    Følgende punkter ansees i dette henseende som ikke relevant og er derfor ikke nærmere vurdert: b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel for truede naturtyper… e) kan komme i konflikt med samiske utmarksnæringer… g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy

    eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter…

    h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen k)kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat Det vises for øvrig til plan- og bygningsloven, forskrift om konsekvensutredninger og gjennomført

    ROS- analyse. Vurdering

    § 4 pkt. a): Østfold fylkeskommune har bekreftet at det ikke er kjente automatisk fredete

    kulturminner i planområdet. Planområdet vurderes derfor til ikke å komme i konflikt med

    områder med særlig verdifulle landskap eller kulturminner/kulturmiljø som er vernet eller fredet.

    Det vil gjennomføres en kulturminnekartlegging i regi av Østfold fylkeskommune for å kartlegge

    eventuelle kulturminner som ligger skjult i grunnen eller i dagen.

    § 4 pkt. d): Planfremmer kan etter gjennomgang av relevante rikspolitiske bestemmelser (RPB)

    og rikspolitiske retningslinjer (RPR), ikke finne konflikt mellom forslaget til detaljregulering for

    Halmstad felt C og F, og gjeldende RPR/RPB.

    § 4 pkt. f): Planområdet er i overordnet plan avsatt til område for bolig og medfører slåledes ikke

    en omdisponering av LNF-område avsatt i gjeldende plan.

    § 4 pkt. j): Ansees ikke å være relevant på grunnlag av planområdets beliggenhet. Oppføring av

    boligbebyggelse i randsonen av et eksisterende og veletablert boligområde vil slik forslaget til

    detaljregulering er gjennomført ikke medføre noen begrensninger for befolkningens

    tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester.

    Det forestående forslaget til detaljregulering for Halmstad felt C og F, vurderes ikke å komme inn

    under forskriftens § 4 pkt. a, d, j eller f, som i denne forbindelse er aktuelt å vurdere særskilt.

    Bakgrunnen for dette er tiltakets størrelse, beliggenhet, karakter og antatte påvirkning for miljø

    og samfunn, som så langt i prosessen er vurdert til å være små. Uavhengig av vurderingen til

    planfremmer kan kommunen stille krav til konsekvensutredning fordi de vurderer tiltaket mot

    forskriften ulikt fra denne gjennomgangen av behovet for en konsekvensutredning.

  • PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR HALMSTAD, FELT C-F

    19

    6. FORHOLDET TIL LOV OM NATURMANGFOLD

    6.1 Naturmangfoldloven

    Planleggingen må skje i samsvar med naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om

    bærekraftig bruk. Bestemmelsene i kapittel II skal samordne forvaltningen etter flere lover ved å

    gi felles må og prinsipper. §§ 8 og 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av

    offentlig myndighet. Vurderingene som gjøres skal fremgå jf. § 7. Eksisterende kunnskap om

    området må skaffes og det må vurderes om det er behov for ytterligere undersøkelser.

    § 8 Kunnskapsgrunnlaget

    Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på

    vitenskapelig kunnskap om arters bestandsituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand,

    samt effekten av påvirkninger.”

    § 9 Føre- var prinsippet

    Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger

    den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på

    naturmangfoldet.

    Eksisterende vegetasjon er kartlagt, og konsekvensene for naturmangfoldet er beskrevet i dette

    kapittel.

    § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning

    En påvirkning av økosystemet skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er

    eller blir utsatt for.

    § 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver

    Tiltakshaver har bekostet de tiltak som er gjennomført i forbindelse med utarbeidelsen av

    planforslaget. I den videre byggesaken og gjennomføringen av tiltaket vil tiltakshaver være

    ansvarlig for å oppfylle kravene som stilles i reguleringsplanen og i henhold til gjeldende lovverk.

    § 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder

    For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike

    driftsmetoder og slik teknikk at lokalisering, som ut fra en samlet vurdering av tidligere,

    nåværende og fremtidige bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste

    samfunnsmessige resultatene.

    6.2 Natur, grøntstruktur og vegetasjon

    Gjennomføringen av detaljreguleringen vil ikke medføre en ulempe for eksisterende grøntstruktur

    og vegetasjon. Planområdet er i dag opparbeidet og benyttes til bolig. Ved gjennomføringen av planen vil ny beplantning medføre at planområdet fremstår ”grønnere” enn dagens situasjon.

    Eksisterende vegetasjon er ikke verneverdig.

  • PLANBESKRIVELSE

    20

    7. MEDVIRKNING - FORHÅNDSUTTALELSER

    7.1 Liste over innkommene merknader ved varsel om oppstart

    Det har totalt kommet inn 10 uttalelser ved varsel om oppstart og 3 uttalelser ved varsel om

    utvidelse av planområdet.

    1. Fylkesmannen i Østfold

    2. Østfold fylkeskommune, regionalavd.

    3. Østfold fylkeskommune, fylkeskonservatoren

    4. Statens vegvesen, Region Øst

    5. Moss kommune, Miljørettet Helsevern for Moss, Rygge, Råde, Vestby og Våler

    6. Kommunalt råd for funksjonshemmede i Rygge

    7. Hafslund nett

    8. ROM Eiendom AS

    9. Merknad fra grunneier, R. og B. Huseby

    10. Merknad fra grunneier, T. og V. Riser Nilsen

    7.2 Liste over innkommene merknader ved varsel om planutvidelse

    1. Østfold fylkeskommune, fylkeskonservatoren

    2. Statens vegvesen, Region Øst

    3. Advokatfirmaet Robertsen for Multidrift Eiendom AS

    7.3 Sammendrag av innkomne uttalelser ved varsel om oppstart

    1. Fylkesmannen i Østfold (FMØS), i brev datert 6.2.2008

    Innspillet til varsel om igangsetting av reguleringsplanarbeid gis på bakgrunn av

    Fylkesmannens områder for miljøvern og landbruk. Fylkesmannen vil på bakgrunn av

    rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og nasjonale

    føringer for et sterkt jordvern, anmode at det legges til rette en høyere arealutnyttelse

    enn hva konsentrert småhusbebyggelse tilsier. Fylkesmannen vil videre anbefale at

    planavgrensningen vurderes utvidet slik at hele, eller deler av fremtidig grønnstruktur

    vist i kommunedelplanen vest for felt C tas med. FMØS peker på følgende forhold som

    bør utredes og ivaretas i planforslaget:

    Henvisningen til overordnede planer, landskap, estetikk og byggeskikk, hensynet til barn

    og unge, støy, universell utforming, høy arealutnyttelse, grønnstruktur, sikkerhet og

    rekkefølgebestemmelser.

    2. Østfold fylkeskommune, regionalavdelingen planseksjonen, i brev datert 31.1.2008

    Østfold fylkeskommune minner om at planarbeidet må forholde seg til gjeldende

    fylkesplan og viser til viktige temaer i planarbeidet som bla. inkluderer:

    Formål og grad av utnytting, støy, trafikkforhold, kollektivtrafikk, leke- og

    uteoppholdsarealer, estetikk/byggeskikk, friluftsinteresser, grønnstruktur, universell

    utforming og grunnforhold. Østfold fylkeskommune viser til at reguleringsplan med

    bestemmelser må utarbeides i samsvar med MDs veileder for reguleringsplaner og

    forutsetter at planforslaget følges av en planbeskrivelse.

    3. Østfold fylkeskommune, fylkeskonservatoren, i brev datert 29.1.2008

    Fylkeskonservatoren er ikke kjent med at det finnes automatisk fredete kulturminner

    innenfor planområdet. Det er registrert et gravminne, to gravfelt og tre

    bosetningsaktivitetsområder i umiddelbar nærhet til angitt planområdet. På bakgrunn av

    områdets topografi og nærheten til automatisk fredede kulturminner, varsler

    fylkeskonservatoren at det er nødvendig å gjennomføre en arkeologisk registrering i

  • PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR HALMSTAD, FELT C-F

    21

    området før endelig uttalelse i saken kan gis jf. Kulturminneloven § 9.

    Fylkeskonservatoren vil avvente utfallet av en eventuell arkeologisk registrering før

    endelig uttalelse kan gis. Kommunen kan ikke egengodkjenne planen før

    fylkeskonservatoren har gitt sin endelige uttalelse.

    4. Statens vegvesen, region øst, i brev datert 21.1.2008.

    Statens vegvesen (Svv) viser til gjeldende regulering, kommunedelplan for Halmstad.

    Varselet om oppstart av reguleringsplanarbeid er i samsvar med kommunedelplanen. I

    kommunedelplanen er det forutsatt at feltene F og C skal ha atkomst fra Bygdetunveien

    (fv. 332) via Posthusveien. Veiforbindelsen er ikke etablert, Posthusveien har i dag

    tilknytning til Stasjonsveien. Svv mener at det er viktig at kommunedelplanen følges og

    vil anbefale at det etableres en styring slik at utbyggere må forholde seg til overordnet

    plan. Kostnader ifm. etablering av teknisk infrastruktur bør deles på utbyggere gjennom

    utbyggingsavtaler. I planarbeidet vil det vurderes en atkomstvei for feltene F og C fra

    Ryggeveien (rv. 118) som avkjørsel sør for Rygge Hotell. Løsningen innebærer en

    endring i forhold til overordnet plan. For Ryggeveien er trafikkløsningen basert på at det

    skal etableres et veiprofil som vist i Halmstadplanen som snitt A (sentrumsdelen).

    Veiprofilen gir mulighet for etablering av et venstresvingefelt eller passeringslomme i

    tilknytning til viste vegkryss. Dersom det skal etableres en ny avkjørsel el. kryss, eller

    avkjørsel for økt bruk må trafikktall beregnes som kan legges til grunn for

    dimensjonering og utforming av avkjørselen. Spesielt nødvendig er det å utrede behovet

    for venstresvingefelt i Ryggeveien knyttet til ny utbygging. Om nødvendig må krysset

    medtas i planen. Det må tas med en rekkefølgebestemmelse om at godkjent avkjørsel

    skal være etablert før innflytting i boligene. Plan for kryssutforming skal godkjennes av

    Svv før iverksetting av tiltak.

    5. Moss kommune, miljørettet Helsevern for Moss, Rygge, Råde, Vestby og Våler, i brev

    datert 12.2.2008.

    Kommuneoverlegen anbefaler at utbyggingsområdets plassering i gul støysone for flystøy

    gir grunnlag for at det bør foretas støyberegninger for tomta i hht. MDs støyretningslinje

    T- 1442 og kommunens arealplanbestemmelser i § 1.2. Krav om støyreduserende tiltak

    for å tilfredsstille anbefalte støygrenser bør tas inn i reguleringsbestemmelsene. Det

    anbefales også at det tas inn et punkt om grenser for bygge- og anleggsstøy. I

    planforslagets bestemmelser bør det videre legges inn krav for utomhus-/lekeareal for

    barn og unge. Kommuneoverlegen viser også til krav om universell

    utforming/tilgjengelighet og lys i fra drivhusvirksomheten på naboeiendommen.

    6. Kommunalt råd for funksjonshemmede i Rygge, i brev datert 5.1.2008.

    Begge feltene må kunne utføres fult ut etter prinsippene om universell utforming for både

    uteområdene og øvrig bebyggelse. Dersom dette gjennomføres vil Rådet for

    funksjonshemmede kunne anbefale prosjektet. Dette innebærer at boligene kan bebos og

    besøkes av funksjonshemmede i rullestol el.

    7. Hafslund nett, i e-post datert 14.1.2008.

    Hafslund nett har en lavspenningslinje innenfor det aktuelle reguleringsområdet.

    Bebyggelse eller andre tiltak som kommer i konflikt med disse anleggene må tas hensyn

    til i det videre planarbeidet. Uttalelsen for øvrig er av teknisk karakter og refereres ikke.

    8. ROM Eiendom AS, i brev datert 21.1.2008.

    Rygge vil bli et knutepunkt i vekst i og med åpningen av ny flyplass. Det varslede

    planarbeidet innebærer utbygging nær togstasjon/kollektivknutepunkt og er således i

  • PLANBESKRIVELSE

    22

    samsvar med overordnede føringer nedfelt i RPR for samordnet areal- og

    transportplanlegging. Utnyttelsesgraden bør holdes så høy som mulig i tråd med

    RPR/ATP. Vi ber vurdert om konsentrert småhusbebyggelse kan benyttes i begge

    boligfeltene. En trygg og direkte atkomst for gående og syklende må sikres fra de nye

    boligarealene til togstasjonen.

    9. Merknad fra Reidun og Bjørn Huseby i brev datert 10.1.2008.

    Kartskissen i varslingsannonse datert den 22.12.2007, Moss avis, viser del av gnr/bnr

    4/23 som ønskes regulert. Planarbeidet skal kun inkludere eiendom tilhørende Vårli

    Utbygging AS. Huseby krever derfor at eiendommen fjernes fra angitt planavgrensning.

    Huseby har heller ikke mottatt nabovarsel selv om deler av eiendommen er tatt med i

    planavgrensningen.

    10. Merknad fra Torunn R. Nilsen, Vidar R. Nilsen og Espen R. Nilsen i brev datert 6.1.2008.

    Stasjonsveien 37 og 39 har i dag atkomst over gnr/bnr 4/19 inntil ny vei blir etablert.

    Nilsen og eier av gnr/bnr 4/54, Steinar Wangen, ønsker at det kan etableres en ny

    atkomst uten om Wangens eiendom. Det går avløpsledning og separat overvannsledning

    i tillegg til vannledning parallelt med tomtegrensen til 4/19 i vest.

    7.4 Sammendrag av innkomne uttalelser ved varsel om planutvidelse

    1. Statens vegvesen, Region Øst, i brev datert 14.11.2008

    Området som utvidelsen omfatter slik Statens vegvesen ser det, omfatter områder i

    kommunedelplanen for Halmstad som er avsatt til grønnstruktur og områder avsatt til

    næring/kontor (område P.) I følge overordnet plan skal område P ha atkost innenfor det

    aktuelle planområdet. Det må gjøres rede for avvik i forhold til overordnet plan. For å sikre

    kryssningspunktet der planområdet krysser Bygdetunveien (fv. 332) med forslag til

    innregulert gang- og sykkelvei, må det sikres plass til en delende trafikkøy. Fylkesveien må

    utvides til totalt 9 meter i kryssingspunktet. Om lag 50 meter av fylkesveien bør derfor

    inkluderes i planen. Der gang- og sykkelveien krysser Bygdetunveien må det på begge sider

    og i begge retninger være frisiktssoner på 4x50 meter. Gang- og sykkelvei langs

    Bygdetunveien frem til Stasjonsveien må reguleres for asfaltert bredde 3 meter.

    Tilknytningen av Posthusveiens forlengelse til Bygdetunveien må utformes som et T- kryss

    etter veinormalene. Statens vegvesen skal godkjenne byggeplaner for tiltak som berører

    fylkesvegen før iverksetting.

    2. Østfold fylkeskommune, Fylkeskonservatoren, i brev datert 1.12.2008

    Det er ikke kjente automatiske fredete kulturminner innenfor området. I nærområdet er

    det registerte funn av gravfelt og tre bosetningsaktivitetsområder, registrert som

    automatisk fredete kulturminner. Fylkeskonservatoren varsler med dette at de finner det

    nødvendig å gjennomføre en arkeologisk registrering før endelig uttalelse i saken kan gis,

    jf. Kulturminneloven § 9. Dersom det under registreringen treffes på automatisk fredete

    kulturminner, og tiltakshaver ønsker å fremme en arealdisponering som er i konflikt med

    disse vil saken oversendes Riksantikvaren for vurdering.

    3. Advokatfirmaet Robertsen for Multidrift Eiendom AS, i brev datert 10.11.2008.

    Multidrift Eiendom stiller seg negative til den foreslåtte planutvidelsen over eiendommen

    (gnr/bnr 4/27) da man oppfatter at trafikkforholdene i området allerede er uoversiktlige

    samt at eksisterende plassering av fortgjengerovergang ved rundkjøringen i Stasjonsveien

    er trafikksikkerhetsmessig uheldig. Det foreslåtte trasevalget for gang- og sykkelvei vil

    hindre en naturlig utnyttelse av virksomheten til Multidrift da det er behov for

    eksisterende antall parkeringsplasser på den delen av eiendommen som foreslås regulert.

  • PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR HALMSTAD, FELT C-F

    23

    Alternativt kan gang- og sykkelveien plasseres via rundkjøringen på vestsiden av

    Bygdetunveien.

    7.5 Kommentarer til innkommene merknader ved varsel om oppstart

    1. Innspillet er tatt til orientering, planavgrensningen er utvidet i hht. Fylkesmannen og

    Vegvesenets merknader. Det er lagt en utnyttelse for felt BF1 er % BYA= 25, og B1 er % BYA = 40 %

    2. Innspillet er tatt til orientering.

    Det er gjennomført kulturminneregistrering og ikke funnet automatisk fredete

    kulturminner i planområdet.

    3. Innspillet er tatt til orientering.

    4. Innspillet er tatt til orientering.

    5. Innspillet er tatt til orientering.

    6. Universell utforming legges til grunn i utarbeidelsen av uteområder, bebyggelsen

    tilpasses i størst mulig grad.

    7. Innspillet er tatt til orientering.

    8. Innspillet er tatt til orientering.

    9. Innspillet er tatt til orientering.

    10. Innspillet er tatt til orientering.

    7.6 Kommentarer til innkommene merknader ved varsel om planutvidelse

    1. Merknadene vil bli inkluderes i planforslaget.

    2. Innspillet er tatt til orientering.

    3. Innspillet er tatt til orientering.

    7.7 Statens vegvesen - Betinget innsigelse til reguleringsplan, datert 30.9.2011

    Statens vegvesen har sendt ny betinget innsigelse på bakgrunn av oversendte tekniske

    tegninger. Vegvesenet ønsker at g/s- vei fra Bygdetunveien til Posthusveien bør tas inn i planen.

    Det samme gjelder også g/s- vegforbindelse fra det nye hovedkrysset i Bygdetunveien ned til

    turveien langs jernbanelinjen. Hensikten med dette er å få til et mer sammenhengende g/s- veg

    tilbud i området. Det bør innarbeides sikker krysningspunkt i Bygdetunveien. Svv savner

    støyberegninger samt en vurdering av tilknytning til kollektivtrafikken i planarbeidet.

    7.8 Planfremmers merknader til Vegvesenets innsigelse

    Revidert plankart, bestemmelser og planbeskrivelse er vedlagt. I plankartet revidert 22.12.2011

    foreslås adkomst til planområdet fra Bygdetunveien. Posthusveien forlenges og knytter seg på

    Bygdetunveien i vest. Dette muliggjør en stenging av Posthusveien mot Stasjonsveien i nordøst.

    Slik planfremmer forstår har Vegvesenet ytterligere merknader:

    G/S-vei fra Bygdetunveien til Posthusveien bør tas inn i planen.

    G/S-vei fra det nye hovedkrysset i Bygdetunveien til turvei langs jernbanelinjen bør

    innreguleres. Det må reguleres plass til delende trafikkøy med bredde på 2 meter, derav 9 meter

    bredde i Bygdetunveien. Der G/S vegen vest for Bygdetunveien skal krysse Bygdetunveien skal det være

    frisiktsoner 4 x 50 meter. Innenfor frisiktsonene skal det ikke være sikthinder høyere enn 0,5 meter over veiens plan.

    Støyberegning må gjøres.

    Tilknytning til kollektivtrafikk må vurderes i planarbeidet.

  • PLANBESKRIVELSE

    24

    Plankartet er endret etter Vegvesenets merknader og fremgår av vedlagt tegningsmateriale.

    Planbeskrivelsen og bestemmelser er revidert etter endringene.

    Ang. krav til frisiktsoner vises til utkast til bestemmelse 5.1 Sikringssone, H-140, Frisikt:

    "Innenfor frisiktsonene skal det ikke være sikthinder høyere enn 0,5 meter over veiens plan."

    Behovet for støyberegning utredes på nyåret før 2. gangsbehandling.

    Ang. vurdering av tilknytning til kollektivtrafikk vises det til planbeskrivelsen pkt. 3.11 og 4.16.

    Ang. merknad til avslutning av G/S1 mot vest. G/S1 er tilpasset tilstøtende reguleringsplan for

    Kløverbo, Halmstad og møter innregulert G/S i denne planen. Reguleringsplan for Kløverbo,

    Halmstad og foreslått reguleringsplan for Halmstad, Felt C-F viser fremtidig situasjon.

  • PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR HALMSTAD, FELT C-F

    25

    8. SAKSGANG

    Forslag til detaljregulering med tilhørende planbestemmelser er innsendt til Rygge kommune februar 2010. Varsel om utvidet planavgresning ble gjennomført sommer/høst 2010. Plan- og miljøutvalget behandlet forslag til reguleringsplan for Halmstad felt C og F den 15.6.2010. og lagt ut til offentlig ettersyn den 23.9.2010. Revidert reguleringsplan er oversendt Rygge kommune og Statens vegvesen januar 2012. Saksgangen er avhengig av den administrative behandlingen i Rygge kommune, fremdriftsplanen

    under er et anslag av antatt fremdrift etter normal saksbehandling i henhold til reglene i Plan- og bygningsloven. Dette omfatter følgende planprosess:

    o 1.gangsbehandling o Offentlig ettersyn o 2.gangsbehandling

    o Kommunestyrebehandling o Kunngjøring

    Antatt fremdrift vises i tabellen under.

    Aktivitet

    januar 2010

    februar 2010

    mars 2010

    april 2010

    mai 2010

    juni 2010

    september 2010

    oktober 2010

    Utarbeidelse av planforslag

    Innsendelse til kommunen

    1.gangsbehandling

    Offentlig ettersyn

    2.gangsbehandling

    Kommunestyrebehandling

    Aktivitet

    januar 2012

    februar 2012

    mars 2012

    april 2012

    mai 2012

    2.gangsbehandling

    Kommunestyrebehandling

  • PLANBESKRIVELSE

    26

    9. VEDLEGG

    Plankart- detaljregulering, revidert 28.12.2011

    Reguleringsbestemmelser, revidert 22.8.2012

    c-not-01-støyfaglig utredning, datert 24.8.2012

    Plan- og profil, 12.08.2010

    Lengdeprofil, 12.08.2010

    Normalprofil. 12.08.2010

    ROS- analyse, datert 02.12.2011.

    Utomhusplan, datert 18.12.2010.