dialekter 2018 til utskrift · 2019. 7. 10. · det nesten ingen norske ord for det de driver med....
TRANSCRIPT
-
Talemålsvariasjon
-hvordan folk snakker norsk forskjellig
-
• Talemål = måten folk snakker på– Muntlig, altså
• Talemålsvariasjon = variasjon i hvordan folk snakker.
-
Det er særlig to ting som har skapt dialektforskjellene
• Mangel på kommunikasjon mellom folk.• Det at hver nye generasjon lærer språket på
nytt, og lærer det litt annerledes hver gang.
-
Forskjellige talemålsvarianter
• Geolekt (det som vanligvis kalles dialekt)• Sosiolekt• Etnolekt• Sexolekt• Kronolekt• Idiolekt
-
Geolekt
• Talemålsforskjeller på grunn av geografisk avstand
-
Sosiolekt
Talemålsforskjeller på grunn av forskjell mellom sosiale klasser - Fabrikkarbeidere som snakker annerledes en
konsernsjefer
-
Sosiolekt
Grensen mellom geolekt og sosiolekt ofte uklar i byer:- rike folk på én side av byen, fattige på den
andre- Vestkant og østkant i oslo – et eksempel.
-
Etnolekt/ multietnolekt
• Når folk med minoritetsbakgrunn snakker norsk med spesielle særtrekk fra andre språk:– Spesielle ord• Sjpa (kult/fett), kæbe (jente), «wallah, jeg lover, jo!»
– Spesiell uttale• Hardere og mer hakkete uttale
– Spesiell setningsbygning• «etterpå jeg gikk på do» (norsk: etterpå gikk jeg på do)
-
Etnolekt/ multietnolekt
• Denne måten å snakke på brukes blant venner.• De som snakker slik kan velge å «skru det av» i mer formelle
sammenhenger
-
Sexolekt
• Kvinner snakker annerledes enn menn
-
Kronolekt
• Gamle snakker annerledes enn unge
-
Idiolekt
• Noen har sin helt unike dialekt
-
Faktorer som påvirker språket
• Forenkling• Standardisering• Regionalisering• Domenetap
-
Forenkling
Tre former for forenkling
•Vanskelige lyder utkonkurreres•Assimilasjon•Analogi
-
Forenkling
Vanskelige lyder utkonkurreres
Noen steder tar skarre-R over for rulle-R, fordi skarre-R er enklere å uttale.
-
Forenkling
Vanskelige lyder utkonkurreres
Stadig flere unge i dag sier SCHØTTKAKER istedenfor KJØTTKAKER.
-
Forenkling
Vanskelige lyder utkonkurreres
Om en stund er KJ kanskje utdødd, og språket vil ha én lyd mindre.
-
Forenkling
Assimilasjon
Lyder i et ord påvirker hverandre.
Bjørn uttales "Bjøŋ"
-
Forenkling
AnalogiMan lager en regel som ikke finnes……eller man følger en regel der det egentlig skal gjøres et unntak fra regelen.
-
Forenkling
AnalogiMan hører
å smi – smir – smidde – har smidd
Så generaliserer man:
å gi – gir – gidde – har giddå gli – glir – glidde – har glidd
-
Forenkling
AnalogiMan hører
å lære – lærer – lærte – har lært
Så generaliserer man:
å skjære – skjærer – skjærte – har skjærtå bære – bærer – bærte – har bært
-
Forenkling
Analogi
Det som begynner som en feil, blir ofte etter hvert det vanlige. Til slutt blir det "korrekt" norsk.
-
Forenkling
Analogi
Det som begynner som en feil, blir ofte etter hvert det vanlige. Til slutt blir det "korrekt" norsk.
-
Standardisering
Talemålet endrer seg så det blir mer likt skriftspråket.
-
Standardisering
Folk flest skriver mye mer i dag enn man gjorde tidligere. Da er det naturlig at måten
man snakker på blir stadig mer lik skriftspråket.
-
Standardisering
Folk flest skriver mye mer i dag enn man gjorde tidligere. Da er det naturlig at måten
man snakker på blir stadig mer lik skriftspråket.
-
Standardisering
Skriver man "å være" ti tusen ganger, slutter man gjerne å si "å væra" eller "å vårrå".
-
Standardisering
Skriver man "å vite" ti tusen ganger, slutter man gjerne å si "å vete" eller "å våttå".
-
Standardisering
Talemål som ligner på bokmål som leses høyt, kalles "standard østlandsk".
-
Standardisering
Folk flest skriver bokmål, og dialekten i Oslo-området er den som er mest lik
bokmål.
-
Regionalisering
To ting spiller sammen her:
• Dialektene i et område påvirker hverandre, og blir stadig likere hverandre.• De forskjellige dialektene på bygdene blir
gjerne mer lik dialekten i den nærmeste byen.
-
Regionalisering
Eksempler:
-
Regionalisering
Oslo på ØstlandetBergen i Hordaland
Stavanger i RogalandKristiansand på Sørlandet
Trondheim i TrøndelagBodø i NordlandTromsø i Troms
-
Domenetap
Engelsk tar stadig mer over for norsk på en del områder.
-
Domenetap
I noen bransjer, slik som IT-bransjen og oljeindustrien, er det nesten bare engelske
faguttrykk.
-
Domenetap
For folk som jobber i disse bransjene finnes det nesten ingen norske ord for det de
driver med.
-
Domenetap
En del store bedrifter i Norge har engelsk som arbeidsspråk.
-
Domenetap
På universitetene er det stadig flere kurs som undervises på engelsk.
-
Domenetap
Studenter og forskere oppmuntres til å publisere artikler på engelsk, i internasjonale
fora.
-
Domenetap
Det er bra om du er forberedt på å drøfte positive og negative sider ved dette.
-
Målmerker
Språklige trekk som særmerker en dialekt.
-
Dialektenei Norge deles vanligvis inn i fire hovedgrupper:
nordnorsk
trøndsk
østlandskvestlandsk
-
Målmerker
Språklige trekk som særmerker en dialekt.
-
Noen målmerker du kan kjenne til
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Forskjellige måter å uttale L på• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
Noen målmerker du kan kjenne til
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Forskjellige måter å uttale L på• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
1- APOKOPE
-
Apokope
Bortfall av sluttvokal
-
Apokope
Finnes enkelt sagt i:1) Trøndelag2) Nordland fylke
-
Apokope
å leseei jenteå tenkeå kjøpe
å lesei jentå tenkå kjøp
-
Noen målmerker du kan kjenne til
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Forskjellige måter å uttale L på• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
Noen målmerker du kan kjenne til
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Forskjellige måter å uttale L på• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
Infinitivsendinger
infinitiv:
å seile
-
Infinitivsendinger
infinitiv:
å lese
-
Infinitivsendinger
infinitiv:
å drikke
-
Infinitivsendinger
infinitiv:
å drikkeDette er infinitiver
-
Infinitivsendinger
infinitiv:
å drikkeDette er
endingen.
-
Infinitivsendinger
infinitiv:
å drikkeDenne
varierer i forskjellige dialekter.
-
Infinitivsendinger
infinitiv:
å drikke
-
Infinitivsendinger
Lær deg hvordan man finner disse fire måtene å uttale infinitiver på:
•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Apokopemål
-
Infinitivsendinger
Lær deg hvordan man finner disse fire måtene å uttale infinitiver på:
•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Apokopemål
-
Infinitivsendinger
La oss bruke fire infinitiver for å illustrere.
-
Infinitivsendinger
Å biteÅ kasteÅ væreÅ bære
A-målÅ bita
Å kastaÅ væra/veraÅ bæra/bera
-
Infinitivsendinger
I dialekter med A-mål sier man
Vil du vera med å kasta stein?
Til vinteren må vi bera ved og fyra i peisen.
-
A-MÅL
Finnes på Sørvestlandet:
1)Det meste av Vest-Agder2)Rogaland3)Hordaland4)Indre Sogn
-
Infinitivsendinger
Lær deg hvordan man finner disse fire måtene å uttale infinitiver på:
•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Apokopemål
-
Infinitivsendinger
Lær deg hvordan man finner disse fire måtene å uttale infinitiver på:
•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Apokopemål
-
Infinitivsendinger
Å biteÅ kasteÅ væreÅ bære
E-målÅ bite
Å kasteÅ væreÅ bære
-
Infinitivsendinger
I dialekter med E-mål sier man
Vil du være med å kaste stein?
Til vinteren må vi bære ved og fyre i peisen.
-
E-MÅL
E-MÅL
E-MÅL
Finnes på: 1) Sørlandet (Aust-Agder og
Sør i Telemark)2) Nordvestlandet: Ytre
Sogn, Fjordane, Sunnmøre, Romsdal
3) Troms og Finnmark4) I Halden-området5) NB! I dannet dagligtale i
byene
-
Infinitivsendinger
Lær deg hvordan man finner disse fire måtene å uttale infinitiver på:
•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Apokopemål
-
Infinitivsendinger
Lær deg hvordan man finner disse fire måtene å uttale infinitiver på:
•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Apokopemål
-
Infinitivsendinger
Å biteÅ kasteÅ væreÅ bære
Kløyvd infinitivÅ bite
Å kasteÅ væraÅ bæra
-
Infinitivsendinger
I dialekter med kløyvd infinitiv sier man altså
Vil du væra med å kaste stein?
Til vinteren må vi bæra ved og fyre i peisen.
-
KLØYVD INFINITIV
Sørlig grense: inn ved Langesundsfjorden, deler Telemark i to, følger langfjellene nordover, og går ut i havet øverst i Romsdalen.
Nordlig grense: Omtrent langs grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland fylke.
-
KLØYVD INFINITIV
KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE
Sørlig grense: inn ved Langesundsfjorden, deler Telemark i to, følger langfjellene nordover, og går ut i havet øverst i Romsdalen.
Nordlig grense: Omtrent langs grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland fylke.
-
KLØYVD INFINITIV
KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE
KLØYVD INFINITIV
Sørlig grense: inn ved Langesundsfjorden, deler Telemark i to, følger langfjellene nordover, og går ut i havet øverst i Romsdalen.
Nordlig grense: Omtrent langs grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland fylke.
-
Infinitivsendinger
I dialekter med kløyvd infinitiv sier man
Vil du væra med å kaste stein?
Til vinteren må vi bæra ved og fyre i peisen.
-
Infinitivsendinger
Vi ser a noen infinitiver slutter på -A, og andre på -E …
-
Infinitivsendinger
Kløyvd infinitiv
… men: ikke tilfeldig hvilke ord som får hvilken endelse.
-
Infinitivsendinger
Dette trenger en ordentlig forklaring!
-
Infinitivsendinger
Forklaringen ligger i hvordan språket har utviklet seg fra norrønt.
-
Infinitivsendinger
Du skal få en forklaring …
…men først trenger du noen begreper:
-
Du må vite:
-
Du må vite:
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og jamvektsord
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
Moderne bokmål:kaste, bite, være, bære
Norrøntkasta, bita, vera, bera
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
Ordet «Asbjørn» har to stavelser:
As-bjørn
Ordet «trikkeskinner» har fire:trikke-skinn-er
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
Ordene «bite» og «være» har to stavelser:
bitebit-e
værevær-e
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
Ordene «bite» og «være» har to vokaler:
bitebit-e
værevær -e
rotvokalendevokal
rotvokalendevokal
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
På norrønt var det altså slik
bitabit-a
veraver-a
rotvokalendevokal
rotvokalendevokal
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
Ordet «Asbjørn» har trykk på første stavelse
AS-bjørn
Det samme gjelder ordet «trikkeskinner»
TRIKKeskinner
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
De fleste norske ord har trykket først
Også «bite» og «være:
biteBIT-e
væreVÆR-e
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
Vokalreduksjon: Å bytte ut «slitsomme» vokaler med «enklere»
Vokaler: (a,e,u,i,o,æ,e,ø)
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
Mennesker er late:
-
Vi hater dette
-
Derfor kjøper vi en slik en …
-
… men to uker senere hater vi dette
-
Vi mennesker liker å spare energi hvis vi kan
Slik er det også med språk …
-
A - en slitsom lyd
Vi må åpne munnen den del (og dermed bruke energi)
-
E er lettere
Vi må bare åpne munnen litt
-
Ø enda lettere
Her kan vi være helt slappe i munnen.
øøøø
-
Når er helt slappe i ansiktet lager vi en lyd som kalles «schwa»
høres ut som en slapp «øøø».
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
Altså:
Vokalreduksjon:– A– Æ– E– Ø
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
På norrønt fantes det to typer ord
Overvektsordf.eks: bita, kasta
jamvektsord.f.eks: vera, bera
NB! Pugg og husk disse fire ordene, og hva slags ordtype de er
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
De ordene som på norrønt var overvektsord:
Fikk stort trykk (overvekt) på ROTVOKALEN
bit-a
kast-a
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
De ordene som på norrønt var overvektsord:
Dermed ble trykket på endevokalen svakt
bit-a
kast-a
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
De ordene som på norrønt var overvektsord:
Dermed ble trykket på endevokalen svakt
bit-a
kast-a
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
De ordene som på norrønt var overvektsord:
endevokalen blir da sårbar for vokalreduksjon
bit-a
kast-a
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
De ordene som på norrønt var overvektsord:
endevokalen blir da sårbar for vokalreduksjon
bit-a
kast-a
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
De ordene som på norrønt var overvektsord:
endevokalen blir da sårbar for vokalreduksjon
bit-
kast-
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
De ordene som på norrønt var overvektsord:
endevokalen blir da sårbar for vokalreduksjon
bit-e
kast-e
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
De ordene som på norrønt var overvektsord:
Derfor sier mange «bite» og «kaste» i dag
bit-e
kast-e
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
De ordene som på norrønt var jamvektsord:
Hadde likt trykk på rotvokal og endevokal
ver-a
ber-a
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
De ordene som på norrønt var jamvektsord:
Dermed ble trykket på endevokalen ganske sterkt ...
ver-a
ber-a
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
De ordene som på norrønt var jamvektsord:
... og da ble det vanskeligere å forandre endevokalen
ver-a
ber-a
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
De ordene som på norrønt var jamvektsord:
Derfor er ofte –a bevart i slutten av disse ordene i dag også
ver-a
ber-a
-
1) At alle infinitiver på norrønt sluttet på -a
2) Hva en stavelse er3) Rotvokal og endevokal4) Trykktung og trykklett5) Vokalreduksjon6) Overvektsord og
jamvektsord
De ordene som på norrønt var jamvektsord:
Derfor er ofte –a bevart i slutten av disse ordene i dag også
væra
bæra
-
Kløyvd infinitiv forklart
Hvis du har fått med deg det vi har sagt til nå, er det mulig å forklare alt dette med noen få setninger:
-
Kløyvd infinitiv forklart
De ordene som på norrønt var overvektsord fikk sterkt trykk på rotvokalen. Endevokalen ble derfor svak, og sårbar for vokalreduksjon. Det har for eksempel gjort at det norrøne «bita» i dag heter «bite» på østnorsk.
De ordene som på norrønt var jamvektsord fikk likt trykk på rot- og endestavelsen. Endevokalen ble derfor sterkere i disse ordene, og det ble vanskeligere å forandre –a til –e. Derfor heter det norrøne «vera» fortsatt «væra» på østnorsk i dag.
-
Kløyvd infinitiv forklart
De ordene som på norrønt var overvektsord fikk sterkt trykk på rotvokalen. Endevokalen ble derfor svak, og sårbar for vokalreduksjon. Det har for eksempel gjort at det norrøne «bita» i dag heter «bite» på østnorsk.
De ordene som på norrønt var jamvektsord fikk likt trykk på rot- og endestavelsen. Endevokalen ble derfor sterkere i disse ordene, og det ble vanskeligere å forandre –a til –e. Derfor heter det norrøne «vera» fortsatt «væra» på østnorsk i dag.
-
Infinitivsendinger
Fire målmerker du må kunne forklare hva er:
•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Kløyvd infinitiv med apokope
•Apokopemål
-
Infinitivsendinger
Fire målmerker du må kunne forklare hva er:
•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Kløyvd infinitiv med apokope
•Apokopemål
-
KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE
-
Kløyvd infinitiv med apokope
- Man kutter ut sluttvokalen helt i noen ord- å bite - å bit- å kaste – å kast
- Man beholder –a i andre:- å værra- å bærra
-
Infinitivsendinger
Å biteÅ kasteÅ væreÅ bære
Kløyv infinitiv med apokope
Å bitÅ kast
Å værra/vårråÅ bærra/bårå
-
KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE
I området hvor det er kløyvd infinitiv med apokope gikk vokalreduksjonen ett skritt
videre.
-
KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE
JAMVEKTSORD
VE-RABE-RA
OVERVEKTSORD
KAST-ABIT-A
-
KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE
JAMVEKTSORD
VE-RABE-RA
OVERVEKTSORD
KAST-EBIT-A
-
KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE
JAMVEKTSORD
VE-RABE-RA
OVERVEKTSORD
KAST-EBIT-E
-
KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE
JAMVEKTSORD
VE-RABE-RA
OVERVEKTSORD
KASTBIT-E
-
KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE
JAMVEKTSORD
VE-RABE-RA
OVERVEKTSORD
KASTBIT
-
KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE
JAMVEKTSORD
å værraå bærra
OVERVEKTSORD
å kastå bit
-
KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE
I disse dialektene sier man
Vil du værra med å kast stein?
Til vinteren må vi bærra ved og fyr i peisen.
-
KLØYVD INFINITIV MED APOKOPE
NB!Merk at i Trondheim by, så er det vanlig å ha
rent apokopemål.
«Vil du vær med å kast stein?»
-
Infinitivsendinger
Fire målmerker du må kunne forklare hva er:
•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Kløyvd infinitiv med apokope
•Apokopemål
-
Infinitivsendinger
Fire målmerker du må kunne forklare hva er:
•A-mål•E-mål•Kløyvd infinitiv•Kløyvd infinitiv med apokope
•Apokopemål
-
BARE APOKOPE
-
Apokopemål
I disse dialektene kutter man alle infinitiver og sier:
Vil du vær med å kast stein?
Til vinteren må vi bær ved og fyr i peisen.
-
Noen målmerker du kan kjenne til
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
Noen målmerker du kan kjenne til
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
Skarre-R og rulle-R
-
Skarre-r
-
Skarre-rFinnes: På Sør- og Sør-Vestlandet, til litt nord for Bergen:
Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, langs kysten til litt over Sognefjorden
-
Skarre-R i Europa
-
Skarre-R og rulle-R
Skarre-R kan også være sosiolekt. For eksempel har vi på vestkanten i Oslo det som
kalles "Frogner-R".
-
Skarre-R og rulle-R
Skarre-R kan også være sosiolekt. For eksempel har vi på vestkanten i Oslo det som
kalles "Frogner-R".
-
Noen målmerker du kan kjenne til
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
Noen målmerker du kan kjenne til
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
Uttalen av L
Tre varianter du kan kjenne til
Tykk LTynn L
Apikal L
-
Uttalen av L
Tykk L
Mer fancy kalt retrofleks flapp.Enda mer fancy kalt kakuminal L med tungeslag.
-
Uttalen av L
Tykk L
Ḷ
-
Uttalen av L
Tykk LDenne kommer i to varianter:
• Tykk L for L: GĻOMMA, FĻESK og FĻYNDRE
• Tykk L for RD: gard → GAĻ jorda → JOĻA
-
Tykk-L
Finnes: I østlandsk, trøndsk og i Nordland fylke, så langt opp som til Nord-Salten
-
Tykk-L
Grønt område: Tykk L både for L og RD
Gult område: kun tykk L for L
-
Legg merke til at tykk L og skarre-R ikke lar seg
kombinere. Der man har tykk L kommer man altså ikke til å
begynne å skarre.
-
Legg merke til at tykk L og skarre-R ikke lar seg
kombinere. Der man har tykk L kommer man altså ikke til å
begynne å skarre.
-
Skarre-R
-
Området med tykk L hindrer skarre-R i å
spre seg utover landet.
-
Grunnen er at tykk L er en retrofleks, og denne henger
sammen med andre retroflekser.
-
De som sier tykk L, sier stort sett alltid ord som SURT med
retrofleks uttale: SUṬ.
De slår altså sammen de to lydene til én.
-
De som skarrer, derimot, uttaler både R og T i slike ord.
Prøv å si SUṬ og skarre samtidig, så skjønner du hvorfor
det ikke lar seg kombinere.
-
Uttalen av L
Tynn L
Kalles også laminal LBrukes der man ikke har tykk L.
-
Uttalen av L
Merk at tynn og tykk L også kan være sosiolekt.
-
Uttalen av L
I Oslo er tykk L tradisjonelt et kjennetegn på Østkanten.
-
Uttalen av L
Tynn L har vært mer typisk for vestkanten og dannet dagligtale.
-
Det er viktig å utnytte helgen, synes jeg. Jeg pleier å gå en tur langs Akerselven på søndager.
-
Det trur jeg nok du gjør, søta!
Men i hæLja skal en ikke gå tur
langs AkersæLva. Da
drar en på VåL’enga-kamp
-
Heeia VåL’enga!
-
Uttalen av L
Den tredje type L du kan kjenne til, er apikal L.
-
Uttalen av L
Apikal L kalles gjerne for Østfold-L. Denne sprer seg over Østlandet nå, også blant folk
som ikke kommer fra Østfold.
-
Uttalen av L
Apikal L kalles gjerne for Østfold-L. Denne sprer seg over Østlandet nå, også blant folk
som ikke kommer fra Østfold.
-
Uttalen av L
Apikal L sprer seg særlig blant barn – til mange voksnes irritasjon.
-
Noen målmerker du kan kjenne til
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
Noen målmerker du kan kjenne til
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
Palatalisering
Av palatum, som betyr gane på latin.
Også kalt "muljert uttale".
-
Palatalisering
Det er den J-aktige uttalen av ord, som man særlig finner i Trøndelag.
-
Palatalisering
-
Palatalisering
Grensa går: I en bue fra Sognefjorden til Mjøsa. Nord for denne grensa palataliserer man.
Unntak: Indre Finnmark og noen byfolk i Nord-Norge
-
Palatalisering
NNLLLDDDND
mann → ”majnn”Ball → ”bajll”kald → ”kajll”redd → ”rejdd”sand → ”sajn”
-
Palatalisering
Det er to grader av palatalisering
• Palatalisering bare i trykktunge stavelser.
• Palatalisering både i trykktunge og trykklette stavelser.
-
Palatalisering
Eksempel på palatalisering bare i trykktunge stavelser.
Han har sparka vekk bajlann
-
Palatalisering
Eksempel på palatalisering bare i trykktunge stavelser.
Han har sparka vekk bajlann
-
Palatalisering
Eksempel på palatalisering både i tunge og lette stavelser.
Han har sparka vekk bajlajnn
-
Palatalisering
Oransje = palatalisering i
både trykksterke og –svake stavelser
Bajlajnn
Gult = palatalisering
bare i trykksterke stavelser
Bajlann
-
Noen målmerker du kan kjenne til
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
Noen målmerker du kan kjenne til
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
Bløde konsonanter
-
Bløde konsonanter
PTK"Jeg løp ut på gaten
etter en kake."
BDG"Jeg løb ud på gaden
etter en kage."
-
Bløde konsonanter
PTK"Å smake på fruktene."
BDG"Å smage på
frugtene."
-
Bløde konsonanter
Slike "bløde" konsonanter hører hjemme på Sørlandet.
-
Bløde konsonanter
Fra Arendal til Karmøy
-
Noen målmerker du kan kjenne til
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
Noen målmerker du kan kjenne til
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
Personlige pronomen
På bokmål heter det JEG.På nynorsk heter det EG.
På dialekter kan det hete mye forskjellig!
-
JÆI vil gjøre det!
-
Nei,I!
-
Nei,Æ!
-
Nei,E!
-
JÆ!
-
EG!
-
JE!
-
Idioter
-
Personlig pronomen
-
Personlig pronomen
-
Noen målmerker du kan kjenne til
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
Noen målmerker du kan kjenne til
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
Nektelsesordet "ikke"
På bokmål heter det IKKE.På nynorsk heter det IKKJE.
På dialekter kan det hete mye forskjellig!
-
Jeg vil IKKE gjøre det!
-
IKKJE I heller!
-
Æ vil ITJ!
-
I alle fall ITTE je!
-
Nektingsordet Ikke/Ikkje
-
Nektingsordet Ikke/Ikkje
- Ikke: Oslofjorden + Finnmark- Ikkje: Mesteparten av landet- Ittj: Trøndelag- Itte: Hedmark og deler av Oppland- Ente: Oslofjorden – mot Sverige
-
Oppsummering
• Apokope• Uttalen av infinitiv• Skarre-R og rulle-R• Tjukk L• Palatalisering• Bløte og harde konsonanter• Forskjellige personlige pronomen• Varianter av nektelsesordet ”ikke”
-
Chraag