ditt bate nr. 1 2015

52
Kompiser i kollektiv side 24 Fra Gosenrevyen til BBC side 4 Ditt Bate Magasin for våre medlemmer og boligselskap Nr. 1 : 2015 Fulldistribusjon Et liv på hjul side 16

Upload: bate-boligbyggelag

Post on 08-Apr-2016

246 views

Category:

Documents


4 download

DESCRIPTION

Magasin for våre medlemmer og boligselskap.

TRANSCRIPT

Page 1: Ditt Bate nr. 1 2015

Kompiser i kollektivside 24

Fra Gosenrevyen til BBCside 4

Ditt BateMagasin for våre medlemmer og boligselskap Nr. 1 : 2015 Fulldistribusjon

Et liv på hjulside 16

Page 2: Ditt Bate nr. 1 2015

Vi er spesialister på salg av borettslagsboliger

Øyvind BjørgengenMobil: 911 83 380

Stian EdvardsenMobil: 908 41 991

Lena Underbakke,ProsjektmeglerMobil: 958 04 160

Jarl TjeltaMobil: 452 29 439

Marianne Thu SalvesenMobil: 909 87 848

Cecilie VikMobil: 91 33 89 29

Dan ChruickshankMobil: 41 41 66 31

Øyvind RegeMobil: 99 12 89 44

Sandnes: Elvegaten 23. Tlf. 51 60 44 44 • [email protected] Åpningstider: man – fre 10.00 – 16.00 • eiendomsmegler1.no

Stavanger: Løkkeveien 51. Tlf: 51 50 90 66 • [email protected] Åpningstider: man – fre 09.00 – 16.00 • eiendomsmegler1.no

13558 Boinform.indd 1 03.03.15 14:15

Page 3: Ditt Bate nr. 1 2015

Foto

: Tom

Hag

a

Leder

Boligmarkedet har vært svært urolig i det siste. Det merkes i hele landet. Med den enorme økningen i boligprisene de siste 10 årene, er det helt naturlig. Prisene må justeres med jevne mellomrom. Vår region har hatt en prisvekst på over 30% mer enn i resten av landet. Veksten fortsatte i 2014 med 3,5% prisvekst i Rogaland. Det forventes det samme i 2015. Så her er det ikke snakk om at prisene faller, de bare øker mindre enn før.

Mange faktorer spiller inn på boligprisene. I vår region kommer vi ikke utenom at det bygges for få boliger til å fylle behovet. Behovet er på mellom 2 000 og 3 000 boliger i året. I fjor ble det ikke ferdigstilt mer enn ca 1 100 boliger totalt i hele fylket, så her er det en jobb å gjøre. Bate ønsker å ta sin del av ansvaret ved å dekke 10% av det totale behovet. Vi tenker langt fram og plan legger boliger i tråd med de behovene våre medlemmer har. I året som gikk leverte vi tett på 250 boliger. Det vil vi gjøre de neste årene også. Vi bygger boliger med god kvalitet til en enda bedre pris slik at flere kan komme seg inn på bolig markedet. Vi tror en lavere pris, kombinert med dagens lave rentenivå, vil gjøre det mulig for flere av de unge å skaffe seg egen bolig.

I tillegg vil vi fortsatt utvikle spesial­løsninger for enkeltgrupper, som ungdom uten egen kapital, studenter, grupper med spesielle behov og seniorer. Men for å få dette til er vi avhengige av at kommunene i regionen og Husbanken stiller opp og deler våre langsiktige mål. Et godt eksempel på

det er vårt nye prosjekt Goagarden for unge på Randaberg, som står klar om noen måneder. Vi gleder oss til å åpne dørene for 32 nye unge familier i etableringsfasen uten egen kapital.

Folk vil alltid trenge et sted å bo. Bate vil bidra til at dette er mulig for alle. Vi tenker langt fram for vår region.

Beste hilsen

Portrett: Ole Christoffer Ertvaag . . . . . . . . . . . . . . .4

Byplansjef Anne Skare om bymiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8

Arkitekturpsykologen om gode uterom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10

Bomiljø: Gauselengen . . . . . . . . . . . . . . . .12

Sykling gir frihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16

Tenk miljø! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18

Bomiljø: Vistespeilet . . . . . . . . . . . . . . . . .20

Boalternativ: studentkollektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24

Fakta om forkjøpsretten . . . . . . . . . . .28

Juridisk spalte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29

Batenytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30

Innhold

Rabatter med fordelskortet . . . . . .45

MedlemstilbudPaul A. Boxill administrerende direktør

Folk vil alltid trenge boliger

UTGITT AV REDAKSJON PUBLISERINGSBYRÅ

Bate boligbyggelag Ansvarlig redaktør Paul Boxill

Impress Media

Avdeling Stavanger DESIGNMAL: Aldente /al­dente.no

Løkkeveien 51 Redaktør

PB 88 Sentrum, 4001 Stavanger Eli Guttormsen FORSIDEFOTO: Jan Inge Haga

[email protected]

Avdeling Sandnes OPPLAG: 90 000

Storgata 41, 4307 Sandnes Sentralbord Stavanger 51 84 95 00

PB 630, 4305 Sandnes Sentralbord Sandnes 51 68 31 00 ANNONSER

Impress Media – 965 18 000

ÅPNINGSTID bate.no impressmedia.no

Man til fre 08.00–15.30

Page 4: Ditt Bate nr. 1 2015

– Skuespill er teamsport

4 / Ditt Bate

Page 5: Ditt Bate nr. 1 2015

Portrett

– Det er jo litt overveldende, sier Ole Christoffer Ertvaag.

Det er formiddag på Rogaland Teater. For oss uinnvidde virker det stille i gangene, men Ertvaag har for sikkerhets skyld tatt en telefon til sminkøren for å høre om garderoben fotografen ville ta bilde i, er ledig. Han kan husreglene. 27­åringen er på hjemme­bane her, selv om han for tiden er i permisjon fra teateret. For mens vi så Ertvaag begå vågale operasjoner som sabotøren Birger Strømsheim i Kampen om Tungtvannet, tilbrakte han selv vinteren i Budapest og Praha. Der spiller han vikingen Sven i tv­serien The Last Kingdom, som har premiere på BBC i høst, og som omhandler samlingen av England på slutten av 800­tallet. Kjente skuespillere fra flere land er med i serien, som er beskrevet med begreper som «episk» og «et storslått historisk drama».

– Det er jo sinnssykt fett å få være med på en sånn produksjon. Alt er så enormt mye større enn det jeg er vant med. Bare cateringteamet er jo større enn en hel norsk filmproduksjon. I norske filmer har skuespillerne direkte dialog med regissøren og produsenten hele tiden. Her er jeg litt mer for meg selv, kan du si. Og det er jo en litt flyktig tilværelse, å hele tiden skulle reise mellom byer, bytte hoteller, og være en del av en enorm produksjon med store budsjetter og store konstellasjoner. Det blir jo litt mer press. Da er det noe helt annet å komme på jobb her på teateret. Det er jo litt deilig å jobbe med kolleger man kjenner godt. Men det er jo fantastisk kjekt å få jobbe på en internasjonal produksjon.

Hjem til StavangerLokalt ble Ertvaag velkjent som Yngve i Mannen som elsket Yngve. Siden ble det Teaterhøyskolen og rolle i Pornopung. De siste årene har det imidlertid vært Stavanger som har vært hjemme, med samboer og leilighet i byen, manussamarbeid med blant annet Stian Kristiansen, og flere roller på Rogaland Teater. Men sønnen til suksessentrepenøren Ole Ertvaag måtte reise ut av Stavanger for å finne ut at det er her han vil bo.

Ole Christoffer Ertvaag ble som tenåring med på Gosenrevyen for å få oppmerksomhet. I høst ser du ham i storserie på BBC. Men stjernenykker nekter han å få. – Skuespill handler

om å gjøre hverandre gode, sier 27­åringen fra Stavanger.

Tekst: Elisabeth Rongved. Foto: Jan Inge Haga

Ditt Bate / 5

Page 6: Ditt Bate nr. 1 2015

– Som tenåring blir man jo ofte litt lei av den byen man har vokst opp i. Men på Teaterhøyskolen innså jeg hvor stor stjerne Rogaland Teater faktisk har i Norge. Etter hvert begynte kompisene mine fra videregående å flytte tilbake til Stavanger, og med familien min her, ble det naturlig å flytte hjem. Jeg vet ikke om det er fordi man ser en by med andre øyne når man er 25 enn når man er 18, men jeg ble forelska i Stavanger igjen. De siste par årene her hjemme, har vært de beste i mitt liv.

Nå er Ertvaag ansatt på åremål på Rogaland Teater.

– Jeg mener oppriktig at dette er Norges beste teater, og jeg har sagt til Arne (teaterdirektør Arne Nøst, journ.anm.) at jeg ønsker å jobbe her så lenge jeg har mulighet. Teateret er bunnsolid i alle ledd. Men jeg er heldig som får lov til å gjøre andre jobber innimellom. Jeg opplever at jeg får i pose og sekk.

GruppearbeidEgentlig var det en tenåringsgutts behov for å vise seg frem som gjorde at Ertvaag ble med på Gosenrevyen for 13 år siden.

– Men ganske snart kjente jeg på kroppen at dette var noe jeg ville. Dette å skape kunst, å agere med andre. Skuespill er jo en kollektiv kunstart. Det var også noe av det kjekkeste med å være med i sabotørgjengen i Kampen om Tungtvannet. Siden det var en hel gjeng som ble fremstilt, fikk vi den ensemblefølelsen som ellers er forbeholdt teateret. På Teaterhøyskolen snakket vi mye om å gjøre hverandre gode, og det tror jeg er sant. Gjør man andre gode, vil også de gjøre deg bedre.

Tungtvannet ble tidenes norske seersuksess, med over 1,3 millioner seere. Selv om teamet bak filmen ventet at den ville slå an, hadde de ikke sett for seg slike tall.

– Det morsomme er jo alle anklagene om alt som er rett eller galt fremstilt. Vi har hele tiden vært klare på at vi har laget en dramatisk film basert på historiske hendelser, ikke en dokumentar. Men det er jo klart det engasjerer. Tungtvannsaksjonen er kanskje det Norge er mest kjent for i forbindelse med andre verdenskrig. Om folk ikke husker aksjonen, så husker de Kirk Douglas.

Fant veien utDouglas ble litt norsk med sin rolle i The heroes of Telemark. Men som de fleste norske skuespillere har Ertvaag stort sett holdt seg på hjemmebane frem til i høst. Lenge var det nærmest en sensasjon å se andre norske navn enn Liv Ullmann på internasjonale filmplakater. De siste årene har imidlertid navn som Ingrid Bolsø Berdal, Aksel Hennie og Tobias Santelmann vært å se på utenlandske produksjoner. Ertvaag mener det å jobbe internasjonalt utvider horisonten.

– Det er jo ingen som går rundt på Teaterhøyskolen og tenker at ”hm, kanskje jeg skal få en rolle i Game of Thrones”. De fleste håper jo først og fremst å få jobb på et norsk teater. Det har dessuten ikke vært noe særlig kultur for norske skuespillere å prøve seg i utlandet. Men agenten min, Lene Seested, har et fantastisk pågangsmot og viser oss at det er fult mulig for norske skuespillere å konkurrere internasjonalt. Men det er ikke sånn at jeg går rundt og planlegger å bli en A­lister i Hollywood. Kanskje blir det bare med denne BBC­produksjonen. I så fall er det kult i seg selv. Men å reise ut er blitt en del av meg, og noe jeg har lyst å fortsette med. Hvis jeg får sjansen igjen.

For selv en fremadstormende skuespiller, med gode kritikker, kunstfaglig tyngde og etter hvert solid erfaring i bagasjen, kan kjenne på det:

– Den der lille tvilen er der jo alltid. ”Er jeg egentlig god nok?” Men jeg velger å tro at jeg bruker den usikkerheten til å holde meg skjerpet. Hvis man tar for gitt at man får lov å jobbe med dette, da taper man litt av den edgen som gjerne gjør at man blir hakket bedre, mer interessant, mer levende. Hvis man skal utfordre seg selv i skuespilleryrket, så må man utenfor komfortsonen, så må man videre.

FAKTA

Navn: Ole Christoffer Ertvaag Alder: 27 Kommer fra: StavangerAktuell: Norsk skuespiller med internasjonal debut, i tv­serien The last Kingdom. Serien har premiere på BBC i høst.

Bio: Bakgrunn fra Rogaland Teaters Barne­ og Ungdomsteater. Utdannet på Romerike Folkehøgskole og Teaterhøgskolen. Filmdebut som Yngve i Mannen som elsket Yngve (premiere 2008). Har hatt roller i spillefilmen Pornopung, og i tv­serien Kampen om Tungtvannet. Spiller Casper Wessel i den dansk­norske filmproduksjonen Tordenskiold, med premiere i 2016.

­ På Teaterhøyskolen snakket vi mye om å gjøre hverandre gode, og det tror jeg er sant. Gjør man andre gode, vil også de gjøre deg bedre, sier Ole Christoffer Ertvaag.

6 / Ditt Bate

Page 7: Ditt Bate nr. 1 2015
Page 8: Ditt Bate nr. 1 2015

Satser på bilfrie møteplasser

– Jeg er opptatt av å få til gode møteplasser i byen. Steder for aktivitet eller hvile, sier byplansjef Anne Skare i Stavanger kommune.

Tekst: Kari Arnøy. Foto: Jan Inge Haga.

Byplansjefen mener det er viktig med gode uterom og gode ute­miljø. Uterom som er med på å skape opplevelser.

– Hvorfor er det viktig?

– Folk bor i by. Hvis en bare skal sitte inne kan en likeså godt bo på landet. Det er det som er kvaliteten med by; en er sammen med folk uten å være med dem.

Skare forteller om nødvendigheten av mange møteplasser, både små og store. Men uterommene trenger ikke bare være torg og plasser.

– Tenk på Blå promenade. Den er langstrakt og går langs sjøen. Vi er heldige som har lang sjølinje.

Tilpasset lokalt klimaByplansjefen vil tenke helthetlig. I sentrum er det kanskje ikke så mange muligheter, men for eksempel i Storhaug øst kan planleggerne tenke ut hvilke uterom og møteplasser de kan få til. Og Skare er opptatt av forskjellige slags offentlige uterom og utemiljøer:

– Vi må tilpasse oss lokalt klima. Det kan være bra med vind i håret, men noen steder må være skjermet.

Hun er glad i parkrom som bindes sammen og trekker fram Jåttåvågen som et eksempel på planlegging av gode uterom.

– Hovedgrepet der er uterommet. Vi kan bygge hva som helst hvis vi har definert hvordan uterommet skal være og hvor parkene skal være.

Rom for aktivitetSkare har vært byplansjef siden 1998. Hva er hun mest fornøyd med?

– Jeg er veldig fornøyd med plangrepet. Som i Hillevåg, der vi har definert hva som er viktig. Vi vet ikke hva som skal bygges, men vi vet hvordan uterommet skal være.

– Hvilke konsekvenser får dette for Bate og andre utbyggere?

– Hvis folk skal bo i by må vi ha med noen kvaliteter inn. Det må være rom for aktivitet. Det henger også sammen med folkehelse. Trivsel og grønt. Vi er opptatt av minimumskrav. En by uten barn er ikke en by vi vil ha. Hvis barn trives, trives alle andre. I Stavanger har vi hatt en lekeplassnorm slik at et visst antall boliger har ført til krav om barnehage. Dette har vi nå omdefinert til uteromskrav slik at det blir laget møteplasser til for eksempel grilling om sommeren. Det er også viktig at det er sol på disse plassene, sier Skare.

Skriker etter utviklingHun er fornøyd med hvor mye Stavanger etter hvert har fått gjort med uterommene.

– Jeg er veldig fornøyd med Stavanger sentrum og kvalitetene der som er tatt vare på og utviklet. Jeg er også veldig fornøyd med Stavanger stadion og sammensetningen av leiligheter og uterommene der. Arkitekturen kan vi alltids diskutere, men som plan­ og boligområde er jeg fornøyd. Det er gode uterom og stor sammensetning av leiligheter.

– Hvor klør du etter å ta fatt?

– Hillevåg, Paradis og Mariero. De stedene skriker etter utvikling.

Forbilde for andreSkare forteller at Stavanger har mye besøk fra andre kommuner som vil se på det som har skjedd på Storhaug, i Jåttåvågen og i Bjergsted. Mange er også interessert i utbygginger som Tastarustå, Jåttå og Madla/Revheim.

– Kommunen står for områdereguleringen og offentlig tjenesteyting. Så kommer private inn og detaljregulerer. Vi har fått til mye i Stavanger kommune.

Skare vil at vi skal få mange opplevelser i uterommene.

– Men uterom med biler og bilkjøring mister noe. Bilene må vekk, det er en forutsetning for gode uterom og godt utemiljø, sier byplansjef Anne Skare i Stavanger kommune.

8 / Ditt Bate

Page 9: Ditt Bate nr. 1 2015

Bymiljø

Anne Skare, byplansjef i Stavanger kommune. Leder byplanavdelingen med 30 medarbeidere. Avdelingen legger til rette for vern og utbygging i kommunen i samsvar med lokale og sentrale mål og vedtak. Avdelingen er faginstans for arkitektonisk og miljømessig utvikling, samt samordning av byens infra­ og bebyggelsesstruktur.

Ditt Bate / 9

Page 10: Ditt Bate nr. 1 2015

KORT OM ARKITEKTURPSYKOLOGI

Arkitekturpsykologi handler om hvordan vi påvirkes av og bruker rommene vi er i.

Faget er tverrfaglig med tunge bidrag fra antropologer og sosiologer. Det er også anvendt i fysisk planlegging, med samarbeid mot arkitektfagene (arkitekt, landskaps­arkitekt og interiørarkitekt), by­ og areal planleggere og andre som driver planlegging og eiendoms utvikling.

Den etablerte internasjonale betegnelsen er «environmental psychology». Det har blitt oversatt med omgivelsespsykologi eller miljøpsykologi, det sistnevnte er mest brukt. Miljøpsykologi kan deles i to; det bygde miljø og naturmiljøet. Det bygde miljø benevnes da som arkitekturpsykologi («architectural psychology»).

Det viktigste tidsskriftet for miljøpsykologi er «Journal of Environmental Psychology».

– Barn og unge er mindre ute nå enn tidligere. Dermed er uterommenes betydning truet, og det er vanskelig å si hvordan vi skal takle dette. Vi vil at uterommene skal være digitalfrie soner, men til innebruk finnes det dataspill som gjør at en må hoppe eller bevege seg. Kanskje vi kan digitalisere uterommene, undrer Skjæveland.

Ellers handler gode uterom i boligområdene i stor grad om siktlinjer. Fordi siktlinjene gjør at foreldre har god kontroll på bakkenivå.

– For lite visuell kontakt gjør at bruken går ned. Men hvis en tar vekk bilene og bygger benker og planter trær gjør det folk tryggere. Foreldrene kan være inne uten å miste kontrollen, og samtidig bli bedre kjent med hverandre og dele på ansvaret ute. Et godt uteområde skaper ikke bare gode lekeområder, det skaper også vennskap, sier Skjæveland.

Når det gjelder sentrale byrom sier Skjæveland at utfordringen er å få dem i bruk. Han tror det mest avgjørende er detaljhandel som butikker, serveringssteder og kiosker, og trekker fram Domkirkeplassen og Arneageren som eksempler på gode uterom i Stavanger.

– Domkirkeplassen mangler detaljhandelen, men er til gjengjeld lunt, både visuelt og klimatisk. Arneageren har hyggelig detaljhandel og er i småskala, tilpasset menneskene. Arneageren er forbilledlig, det er oppskrift på et perfekt uterom. Det er det sentrale stedet i Stavanger. Samtidig står det i en struktur av gate og smau.

– Hvordan kan en planlegge for å skape slike uterom?

– En må tenke småskala og detaljhandel i planleggingen. Planleggerne har lett for å tenke tradisjonelt. De tenker at det

Gode uterom blir brukt

Men uterommene er truet av den digitale virkeligheten, sier arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland.

Tekst: Kari Arnøy. Foto: Athenas.

er nok å tenke på barna. Men de mangler kommersiell tenkning, og de må ikke overlate alt til arkitekter og landskapsarkitekter. De må bruke økonomer, butikkdrivere og atferdsprofesjonene under planleggingen, mener Oddvar Skjæveland.

Arneageren er forbilledlig, det er oppskrift på et perfekt uterom

Oddvar Skjæveland er psykolog/ organisasjons­psykolog med doktorgrad i arkitektur psykologi fra Universitetet i Bergen og Göteborgs Universitet. Han har publisert en rekke artikler og bøker innen området miljø psykologi.

10 / Ditt Bate

Page 11: Ditt Bate nr. 1 2015

Billettbestilling 51 53 70 00 eller billettservice.no : For mer informasjon se maijazz.no

STAVANGER 05.-10. MAI 2015

KARI BREMNES : LISA EKDAHL : EMILIE NICOLAS SNARKY PUPPY MED STAVANGER SYMFONI ORKESTER : LARS DANIELSSON GROUP

COME SHINE MED GJESTER : MARILYN MAZUR CELESTIAL CIRCLE : MATHIAS EICK GROUP DAVE HOLLAND PRISM : ELLEN ANDREA WANG TRIO : SIGNIFICANT TIME : JACOB YOUNG

GROUP : BJØRN ALTERHAUG BAND : NILS ØKLAND BAND : JIM BEARD BAND VIDAR SCHANCKE PROSJEKT : IBRAHIM ELECTRIC

KARIN KROG OG SCOTT HAMILTON : RANDI TYTINGVÅG

GEORG OG SARAH RIEDEL

med Bjergsted Jazz Ensemble

GE

NE

RA

LS

PO

NS

OR

Foto: Pål Lauklie

Page 12: Ditt Bate nr. 1 2015

Når livet går Bomiljø

12 / Ditt Bate

Page 13: Ditt Bate nr. 1 2015

på skinnerDet snakkes mye om 10­minuttersbyen. Om å bo ti minutter unna

det meste: Jobb og skole. Natur og kultur. Butikker og tilbud. Om å ta tog, sykkel og føttene fatt – og la bilen stå. På Gausel

er 10­minutterbyen blitt en realitet.

Tekst: Elisabeth Rongved. Foto: Elisabeth Tønnesen. 3D: EVE.

Ditt Bate / 13

Page 14: Ditt Bate nr. 1 2015

«Et liv på skinner». I realiteten kan det handle om å spise frokost på toget om morgenen. Om å la dagens treningsøkt bli sykkelturen til jobb. Om å kunne ta et glass vin når du møter noen i byen – fordi du ikke trenger å kjøre bil hjem.

På Gausel er 10­minuttersbyen blitt en realitet. Der andre bydeler har en plan, har Gausel en hel

visjon. I Forusvisjonen beskrives nemlig Gausel, en del av Forus Øst, som «de store muligheters område». Visjonærene snakker om byutvikling og bomiljø. For den som bosetter seg her, er mulighetene langt på vei realisert.

Farvel til tidsklemmaGauselengen borettslag ligger åtte minutter med toget fra Stavanger, fire fra Sandnes, og så nærme Forus på tohjulingen at du egentlig kan droppe de fancy sykkelklærne. Du rekker jo knapt å bli svett. Men er du av den aktive sorten, kan du alltids legge inn en tur til Jåttånuten før Dagsrevyen. Ettermiddagens nødvendige ærender er uansett kjapt unnagjort med Stadionparken som nabo. Hvis du ikke vil ta deg god tid, da. Snope i butikker og drømme deg bort på kafé. En tur på Vinmonopolet og i blomsterbutikken før helgen. Hinna Park har fått alt nå.

Kanskje trives du best når du slår av en prat med naboene, eller ser på at ungene utforsker lekeplassen. Da er du velkommen i nabolaget. Siden dette er siste prosjektet i rekka, er det ikke snakk om å bo på en byggeplass. I Gauselengen blir du en del av et allerede etablert bomiljø. Like ved Gauselengen ligger Gauselvågen og Boganes. Her er barnehage og skole, båtforening og idrettshall.

StandardLeilighetene som er under utbygging er i størrelsesorden fra 48 og 104 kvadratmeter, med ett, to eller tre soverom. De tre blokkene er på fire etasjer, og har heis, universell utforming og livsløpsstandard. Dét, og alt det andre du forventer når du kjøper ny bolig: Lyse, energieffektive leiligheter. Eikeparkett på gulvene og fliser på badet. Kjøkken fra Norema. Soverommene er vendt mot øst, slik at du er sikret svale netter også om sommeren. Vinduene har energiglass som hindrer varmetap og gir god lysutnyttelse. Alt det praktiske er lagt vekt på. Og så det som bare er deilig: Som at du har én uteplass utenfor soverommet, og en annen utenfor kjøkkenet. Ute er det fine grøntområder og gode lekeplasser. Og vi bare minner om det: Når du bor i borettslag, så slipper du å tenke på vedlikehold.

Forresten, det er plass til bilen din her. I underetasjen, for å være presis. Det betyr at tunet, der ungene løper rundt, er bilfritt.

Ikke langt fra Gausel stasjon og Hinna Park ligger Gauselengen borettslag. Boligblokkene inneholder miljøvennlige og gjennomtenkte løsninger. Fra Gauselengen kan du sykle langs sjøen til Stavanger, eller komme deg raskt både nord­ og sørover med toget.

Der andre by deler har en plan, har Gausel en hel visjon

14 / Ditt Bate

Page 15: Ditt Bate nr. 1 2015

I Gauselengens nabolag finner du det meste; Viking fotballstadion, Stadionparken kjøpesenter, kafeer og spisesteder, båtforening og turområder ­ og sykkelsti hele veien til Sandnes, Forus og Stavanger.

– For meg ble bil en dyr og irriterende utgiftspost. Det er fint å ha tilgang til bil, men jeg har ikke noe behov for å eie min egen. For oss er bilkollektivet i Stavanger en topp løsning, sier Ådne Sæverud. Ådne og kona er en av rundt 60 husstander i Stavanger og Sandnes, i tillegg til flere bedrifter, som er medlem i bilkollektivet. Ådne tror langt flere kunne likt å dele bil med andre.

For av og til-bilister– Dette er en super løsning for alle som ikke er avhengig av å ha bil hver dag, men som gjerne vil ha bil av og til. Man kan bestille bil akkurat når man trenger den, eller god tid i forveien. Man søker opp biler ved hjelp av app eller nettside, og det er nesten alltid biler tilgjengelig. Bilene er av nyere dato, og man får tilgang til biler i Tromsø, Kristiansand og Oslo. Vi har biler sentralt i Stavanger, og vi ønsker å utvide til å få plasser også i Sandnes. Vi har både varebil, stasjonsvogn,

småbil og syvseter. Jo flere medlemmer vi får, jo flere biler og oppstillingsplasser vil vi få, sier Ådne.

Stor gevinstÅdne håper bilkollektivet i Stavanger vil få like stor oppslutning som i Oslo, der det er over 3000 medlemmer og 70 biloppstillingsplasser. Totalt er det over 5000 medlemmer og 200 biler på landsbasis. Han mener gevinsten er stor både for medlemmene og for samfunnet.

– I Bilkollektivet går det rundt ti husholdninger på en bil. Selv om ikke Bilkollektivet ble etablert som et miljøtiltak, så er det selvsagt en miljøgevinst både å produsere færre biler og å ha færre biler på veiene.

Ønsker du mer informasjon? Se bilkollektivet.no.

Bo uten bil

– Enkelt å ikke eie bilÅdne Sæverud (36) solgte bilen for fire år siden. Som medlem

i bilkollektiv har han fortsatt tilgang til bil når han vil.

Tekst: Elisabeth Rongved

Ditt Bate / 15

Page 16: Ditt Bate nr. 1 2015

Kongeparken

Sykling gir frihet

Tekst: Elisabeth Rongved. Foto: Jan Inge Haga

Våre tre syklister er enige: Sykling betyr frihet. Men hva sykler de – og hvorfor?

Navn: Per Morten Mosness (65). Hobbysyklist og spinninginstruktør hos Sats Elixia Sandnes.

Sykkel: Bros Magic MTB, en flott sykkel som kan brukes på asfalt, grus og terreng.

Sykkelliv: Jeg sykler hver dag. Sykling betyr frihet for meg, i tillegg til at det er en ideell treningsform når man har fått noen idretts skader etter et aktivt liv. Med sykkelen kommer jeg til nesten over alt. Jeg er så heldig å bo i Sandvedparken, med enkel tilgang til de mange fantastiske sykkelturområdene vi har i regionen. Jeg kom bi nerer bilkjøring og sykling, og er entusiast, men ikke fanatisk. Vi har jo ikke et veldig sykkelvennlig klima i Rogaland. Vår, sommer og høst sykler jeg mye ute, men om vinteren blir det mest inne i spinningsalen.

Sykkelvisjon: Det er ofte konflikt mellom bilister, fotgjengere og syklister, så en sykkelstamvei mellom Sandnes og Stavanger vil bli fantastisk.

1

1

16 / Ditt Bate

Page 17: Ditt Bate nr. 1 2015

Navn: Lise Brunborg (30). Gründer av Stavanger Ysteri, livstilssyklist.

Sykkel: Jeg har flere, men bruker mest en GT mountain bike som jeg har bygget om til å bli en veisykkel.

Sykkelliv: Jeg sykler alltid. Til jobb, til butikken, over alt. Gjerne på ferie også. Den fineste sykkelturen jeg har vært på, var i Lofoten. Jeg setter også i stand gamle sykler, og har i dag fire sykler og en etthjulsykkel. Siden jeg ikke har førerkort, er sykkelen mitt viktigste transportmiddel. Frihetsfølelsen er det beste med å sykle, men jeg liker også at jeg slippe å lete etter parkering, sitte i kø eller vente på bussen.

Sykkelvisjon: Jeg skulle ønske det var bedre tilrettelagt for å sykle i byene, og at sykkelstiene ble lagt et stykke unna de eksosfylte bilveiene. Mekkestativer ved sykkelstativene hadde også vært bra!

Navn: Jan Sindre Stokka (26). Student og el­syklist. Medlem i Syklistenes Landsforbund.

Sykkel: Vanlig bysykkel som jeg selv har gjort om til el­sykkel.

Sykkelliv: Jeg fikk el­sykkel for seks år siden, som et alternativ til bil. Det er mye billigere enn bil, jeg får frisk luft og naturopplevelser på kjøpet, og kan parkere over alt. El­sykkel er mer bekvemt og raskere enn vanlig sykkel. Man svetter ikke så mye som når man sykler, og kan derfor kle seg i skikkelig regntøy, så været er ikke noe problem. Treningssyklistene ser jo litt rart på oss med el­sykkel, men for meg er sykkel først og fremst et fremkomstmiddel.

Sykkelvisjon: Den største drømmen er en sykkeltunell mellom Stavanger og Sandnes.

2 3

32

Ditt Bate / 17

Page 18: Ditt Bate nr. 1 2015

Miljøtips

[tittel og ingress kan plasseres i midten av oppslaget. Gjerne i en sirkel/boks – skille seg fra resten av småstoffet. Varier bilder til sakene – noen med og noen uten. Tenk dameblad-småstoffside. Myldring!)]

Bytt og bli glad!Brukervennlige nettløsninger, apper og smarttelefoner har gjort det stadig mer populært å bytte ting og tjenester. Mange har hørt om bytteringer på Facebook, men har du hørt om LETS?

Tanken bak LETS er at kunnskap, evner og ferdigheter er til for å deles. Alle kan bidra og alle kan delta med noe. LETS står for Local Exchange Trading System. Tjenester byttes mot tjenester, og hensikten er å skape en økonomi basert på deling og gjenbruk av ressurser.

På lets.no kan du melde deg inn og registrere tilbud og ønsker. Det kan være alt fra å bytte snømåking med datahjelp, barnevakt mot vindusvask eller kanskje håndverkertjenester mot hundepass. Det er åpent for at enkeltpersoner og husholdninger, bedrifter og organ isasjoner kan registrere seg for bytte av ulike tjenester. Du kan også lese mer om LETS på deres Facebookgruppe.

Del merDet er mange ting vi kan ha bruk for innimellom, men slett ikke daglig.

For eksempel en tilhenger. Eller høy­trykkspyler, hekksaks, motorsag, plen­klipper ...

Hvorfor ikke gå sammen med naboene, eller venner i nærheten, om å dele på utstyr som dette? Det er miljø smart, økonomisk og det løser et oppbevarings­problem dersom du har lite plass.

Psst! Mange borettslag har gode ordninger for deling av for eksempel hageutstyr.

Tenk miljø!Det er mye du som forbruker kan gjøre

for en mer miljøvennlig hverdag.

Kilder: Framtiden.no, Renovasjonen.no

18 / Ditt Bate

Page 19: Ditt Bate nr. 1 2015

Miljøbevisst klesvaskVi vasker klær langt oftere i dag enn vi gjorde for 20 år siden. Av og til holder det kanskje å henge klærne til lufting eller fjerne en flekk med klut? Men når du skal vaske, velger du da svanemerket eller NAAF­merket vaskemiddel?

Svanemerket stiller strenge krav til innholdsstoffer i vaskemidler, bortsett fra at merket godtar parfyme. Norges Astma­ og Allergiforbund (NAAF) stiller samme krav til innholdsstoffer, samt et sett med tilleggskriterier. Blant annet totalforbud mot parfyme i vaskemidlene.

Et av kravene til svanemerkede vaskemidler er dessuten at de skal vaske helt rent ved 40 grader. I mange tilfeller holder det med 30 grader. Undertøy og tøybleier blir rene ved 60 grader. Hvis klærne ikke er veldig skitne, kan du også droppe forvask og velge et kortprogram. På den måten sparer du både på vann­ og strømforbruk, i tillegg til at klærne holder seg lenger.

Bli kvitt bossetEtter stor suksess og mye begeistring fra publikum i testperioden, tilbyr nå Stavanger, Sola og Sandnes kommune innbyggere i alle bydeler gratis henting av grovavfall og farlig avfall. Grovavfall er ting som er så store at de ikke får plass i vanlig bossdunk eller innkastluker i nedgravde containere. Farlig avfall er det du vanligvis putter i den røde beholderen, slik som spraybokser, batterier, lyspærer og småelektrisk.

Henting bestiller du via www.hentavfall.no. Dersom det er en felles aksjon i sameie eller borettslag, koordineres bestillingen av styret (egen bestillingsside). Dersom man bor i borettslag og er alene om levering, benytter man den ordinære bestillingsordningen.

Og mens vi snakker om boss; ikke alt er søppel. Kanskje andre kan bruke det du ikke lenger trenger? Et par gamle ski, en sykkel du ikke lenger bruker, mormors ørelappstol eller klærne ungene har vokst ut av… Hvis du har brukbare ting du vil bli kvitt, sjekk ut byens loppemarkeder, bruktbutikker, Byttebua på Forus gjenvinningsstasjon eller legg ut en annonse på eksempelvis finn.no/torget.

Matvettregler

Du kaster over 46 kg mat i året. Framtiden i våre hender har i samarbeid

med Coop utarbeidet ni enkle tips til hvordan du kan ta bedre vare på maten din.

1. Legg ikke ut på handletur uten handleliste. Før du handler mat, bør du planlegge hva du skal kjøpe.

2. Gå ikke på handletur på tom mage. Når du er sulten handler du ofte mer mat enn du trenger.

3. Hold orden i kjøleskap og skap. Gi matvarene faste plasser, så holder du oversikt over hva du har til enhver tid.

4. Vis respekt for hygiene og temperatur. Vær nøye med hygienen på kjøkkenet. Avkjøl restemat og oppbevar den i tette bokser. Kjøleskapet bør være 4° eller lavere. Kjøtt og fisk bør ligge nederst der det er kaldest.

5. Vær rustet til å utnytte matrestene i nye retter. Ha alltid nød vendige basisvarer som mel, egg og pasta tilgjengelig.

6. Lytt til erfarne restebrukere. Det finnes mange gode reste oppskrifter på matvett.no.

7. Bruk syn, lukt og smak for å sjekke om maten er holdbar. Mat som er merket ”best før” kan vanligvis spises etter angitt dato.

8. Spar på restene og frys dem ned om nødvendig.

9. Frys ned matvarer i tide og i passe store porsjoner. Det er ingen skam å tine opp bare det du trenger.

Ditt Bate / 19

Page 20: Ditt Bate nr. 1 2015

Selvforsynt kraft

Bomiljø

20 / Ditt Bate

Page 21: Ditt Bate nr. 1 2015

Beboerne i Vistespeilet borettslag går komfortabelt barbeint på badegulvet, dusjer og tar av jakken når de kommer inn, som alle andre nordmenn. Men menneskene i de 60 husstandene tenker neppe over i det daglige at varmen og varmtvannet er produsert akkurat der de bor.

– Energien hentes 200 meter ned i berget under oss, sier ut­byg gingssjef Rein Olav Hansen i Bate, og åpner en dør i parkeringskjelleren.

– Og hjertet av anlegget er her inne.

Fornybar fremtidDe fleste nybygg i regionen benytter fjernvarme fra Lyses fjernvarmenett, men dette var ikke mulig for dette boligprosjektet, som ligger i flotte omgivelser med Nordsjøen som blikkfang. Det er et politisk mål å satse på fornybar energi i Norge. Nye bygg må oppføres etter byggetekniske forskrifter fra 2010, på fagspråket kaldt TEK10. Disse setter strenge krav til energibruk. Tiltak som isolasjon, gode vinduer og varmegjenvinning av ventilasjon må være på plass. 60 prosent av energien skal komme fra fornybare kilder. I følge Enova vil fremtidens boliger trolig produsere mer energi enn de bruker, og dermed være såkalte plusshus.

I det tekniske rommet ved parkeringskjelleren i Vistespeilet peker og forklarer Hansen og prosjektleder Ordin Tveiterå hvordan energien produseres i borettslaget.

– Vi har seks borebrønner som henter væske fra berget. Dette omdannes til energi i varmepumpa her, og disse tre blå varmt­vanns tankene leverer vann til hele seksti leiligheter, viser Tveiterå. For hver kWt som går med på å drifte varmepumpa, produseres tre ganger så mye energi. Dette er nok til å varmer opp vannet til beboerne, selv om litt elektrisitet må til for å få varmtvannet opp til de forskriftsmessige 75 gradene.

– I tillegg går varmen til gulvvarme på badet, og til radiatorene i leilighetene, sier Nilsen.

Vistespeilet borettslag i Randaberg har et energiverk i kjelleren. Energien

hentes fra væske, 200 meter ned i berget under borettslaget. Det gir varmt

vann og varme til 60 leiligheter.

Tekst: Elisabeth Rongved. Foto: Jan Inge Haga

Ditt Bate / 21

Page 22: Ditt Bate nr. 1 2015

– Ikke radiator, retter Tveiterå. – Det heter viftekonvektor. Det er egentlig en radiator med vifte i.

– Ja, det stemmer selvsagt. Og det gjør at varmen sirkulerer og gir langt bedre inneklima enn ved tradisjonelle panelovner, fremholder Nilsen.

InneklimaAt inneklimaet blir bra med vannbåren varme, er noe mange er enige i. Norges Astma­ og Allergiforbund anbefaler varmepumper knyttet til vannbåren varme for oppvarming. I tredje etasje i A­blokka bor borettslagets styreleder Jan Nilsen. Han bekrefter at inneklimaet er godt i den nye leiligheten.

– Luften er veldig behagelig her, sier han med et smil.

Sannsynligvis vil Jan Nilsen også smile når han mottar den første fakturaen på varmtvann og varme.

– Disse boligene ble først ferdigstilt og innflyttet i sommer. Siden vi fortsatt er i første driftsår, har vi ikke oversikten over kostnadsforskjellen i forhold til konvensjonelle løsninger, som elektrisk oppvarming. Men at kostnadene er lavere enn i tradisjonelle boliger, er helt sikkert, sier Rein Olav Hansen i Bate.

I det tekniske rommet ved parkeringskjelleren produseres energien til Vistespeilet borettslag.

Norges Astma­ og Allergiforbund anbefaler varmepumper knyttet til vannbåren varme for oppvarming. Borettslagets styreleder Jan Nilsen bekrefter at inneklimaet er godt i den nye leiligheten.

HVORFOR FORNYBAR ENERGI?

Fornybar energi konkurrerer først og fremst med energiproduksjon basert på kull, olje og gass samt kjernekraft.

Årsakene til at man støtter fornybar energi er flere:

• Miljø­ og klimahensyn

• Forsyningssikkerhet og redusert importavhengighet

• Industri og næringsutvikling

(Les mer på fornybar.no)

VISTESPEILET

• Vistespeilet borettslag ligger på Goa i Randaberg.

• 60 leiligheter fra 61 til 97 kvm, fordelt på tre blokker.

• Ferdigstilt og innflyttet juni 2014

• vistespeilet.no

22 / Ditt Bate

Page 23: Ditt Bate nr. 1 2015

Nå kan du bruke iPaden til å boltre deg i alt av kanaler og opptak du har på T-We boksen. Med TV på iPad får du tilgang til alle TV-kanalene og alle opptakene du har gjort på din T-We Box. Perfekt når barna vil se tegnefi lm og du vil se viktigere ting. Les mer og bestill på: T-We.no

Gratulerer med ny TV!

Page 24: Ditt Bate nr. 1 2015

Boalternativ

24 / Ditt Bate

Page 25: Ditt Bate nr. 1 2015

Kompiser og samboere

Studentkollektiv: Krangel om oppvasken, øl til frokost og fest hver kveld? Hos en kompisgjeng i Hillevåg er det snarere oppgavelister og fredagstaco som gjelder.

Tekst: Elisabeth Rongved. Foto: Marie von Krogh

Ditt Bate / 25

Page 26: Ditt Bate nr. 1 2015

– Vi hadde egentlig bestemt oss for å ha husmøte hver uke, sier Jakob Ruus (21).

I et nyoppusset rekkehus på Hillevåg, mellom ryddige hager med trampoliner og hekker, bor fire 21 år gamle kamerater. Bendik Hostad Kongsgård, August Galtung, Jakob Ruus og Magnus Hallerud Christensen er godt i gang med andre semester av studieåret på UiS og har delt kjøkken, bad og X­box et halvt år.

Studentkollektiv. Mange er det som har vært igjennom dén epoken. Mange er det nok også som må flire og riste litt på hodet ved minnene. Det var han med kompisen som bodde på sofaen i stua i mange måneder. Hun som spiste all maten din og nektet å betale strømregningen. Og alt det andre: oppvasken, høylytte kjærestepar, usolidariske med­boere i eksamenstiden, krangling om rydding og innetemperatur. Og oppvasken, oppvasken, oppvasken.

Akkurat det med oppvasken har de løst, kameratgjengen fra Kjelsås i Oslo. «Fordeling av oppgaver i familien» står det på en liste, som seg hør og bør henger på kjøleskapet. Gangen skal holdes i orden, kjøkkenet skal ryddes. August har vært i Forsvaret, men bedyrer at han ikke er noe strengere enn de andre av den grunn. Dette regimet har de kommet frem til i fellesskap.

– Først hadde vi liksom tenkt at alle skulle holde orden sammen. Men det funka jo ikke, sier Magnus.

– Har vært heldigeDet er nå over 10 000 studenter i Stavanger, og mangel på gode og budsjettvennlige studentboliger har vært et tilbakevendende problem. For de fire i bofelleskapet var det imidlertid ikke vanskelig få tak i bolig.– Vi sleit ikke i det hele tatt. Kusina til Bendik kjente dem som eier dette rekkehuset, og hun la inn et godt ord for oss.

Kusina til Bendik hadde etter alt å dømme dekning for påstandene sine. I studentkollektivet anno 2015 er det proteinpulver i bokhylla, melk i kjøleskapet, og ølflaskene og pizzakartongene er forskriftsmessig kildesortert. Det brenner friskt i en moderne vedovn i stua. Under en presenning på terrassen ligger ved de fire har kjøpt gjennom Finn.no, nok til å holde for en lang, kald vinter. Husleia på 20 000 er fordelt basert på soveromstørrelse. Det tre­etasjers rekkehuset med terrasse og altan er fullt møblert, nyoppusset og bare noen minutter med buss eller sykkel fra universitetet. Er dette standarden ”oljebarna” forventer?

– Vi har vært kjempeheldige med denne boligen, men det går jo nesten ikke an å finne billige, dårlige studenthybler lenger. Alt er av høy standard nå. Men det er ikke sånn at vi er kresne heller, sier August.

– Vi kunne vent oss til mye. Men det er mye bedre å ha det nyoppussa og rent, enn å bo på en kjip studenthybel, til nesten samme husleia, samtykker Magnus.

SosialtDet var Jakob som kom først til Stavanger, likte seg i byen, og rekrutterte kameratgjengen fra barndommen til Rogaland. Selv om de savner skiføret og Nordmarka, er alle unntatt Magnus enige om at Stavanger er en finere by enn Oslo. – Stavanger er en veldig ok by å studere i. Vi har blitt veldig godt tatt i mot, og byen er mer kompakt enn det vi er vant med. Det er kort avstand til alt.

En 2013­undersøkelse utført av TNS Gallup på vegne av student­samskipnadene i Norge, viste at en av seks studenter er ensomme.

Å få, og opprettholde, vennskap i studentperioden, kan være en utfordring for mange som flytter til nye byer.

– Jeg trodde vi kom til å sitte mer for oss selv på rommene. Men vi er jo nesten alltid sammen oppe i stua, sier Jakob. Middag spiser de hver for seg, men hver fredag er det dekket til tacoaften.– Da rydder vi, ser på Senkveld eller en film, og gjør det litt romantisk!

– Å bo alene på en studenthybel ville nok blitt veldig ensomt, tror Magnus. De andre er enige.

– Det beste med å bo i kollektiv er at man har kompiser rundt seg hele tiden. Det er alltid noen å gjøre noe sammen med. Det kan nesten bli litt vel sosialt til tider, sier August, til samtykkende humring fra de andre.

DrømmesamboerenTil høsten skal Magnus og August flytte fra Stavanger, og dersom kollektivet skal fortsette å eksistere, må det noen nye inn. – Vi diskuterte det forleden – hvordan den perfekte person for vårt kollektiv er. Det er nok en som er strukturert i forhold til studiene, men som kan være litt laidback også.

For mellom eksamensperioder og festhelger er det hverdager, også for studenter. Rydding, støvsuging, og nevnte vi oppvask? Noen diskusjoner blir det.– Men jeg må innrømme at jeg trodde vi kom til å møte flere problemer enn vi har gjort, sier Jakob.

– Siden vi kjenner hverandre, er vi trygge på å gi beskjed og tør å diskutere ting. Det hadde sikkert vært vanskeligere å ta opp ting dersom vi hadde vært usikre på hverandre, tror Magnus.

– Vi er blitt kjent med hverandre på en ny måte nå som vi bor sammen. Det kunne jo gått begge veier, men det har heldigvis slått bra ut, sier Jakob.

Noe ukentlig familieråd har det ikke blitt behov for.

TIPS FOR DEN SOM BOR I KOLLEKTIV

• Det kalles kollektiv eller bofelleskap når flere personer leier en bolig. Man har hvert sitt soverom, men deler kjøkken, stue, bad og andre fellesområder. Leieutgifter deles enten likt, eller i forhold til soveromstørrelse eller lignende.

• Husk at du kommer tett innpå dem du bor med. Tenk nøye over hvem du vil bo sammen med.

• Vær klar over egne uvaner, og ta opp ting før det blir store problemer.

• Bli enige om regler for utgifter, husarbeid og hensyn.

• Vær ryddig med papirer, kontrakter og forholdet til huseier. Det beste er når alle har egen kontrakt med huseier.

Kilde: Ung.no

26 / Ditt Bate

Page 27: Ditt Bate nr. 1 2015

Studentlivet kan fort bli ensomt. Bendik og kameratene vil heller dele bolig, enn å bo alene på studenthybel.

En typisk kveld er at Jakob (foran til venstre) og August spiller X­box, Magnus sitter og ser på, mens Bendik maser om at vi heller skal se film.

Orden må man ha ...Maten deler de ikke på. Magnus trenger ikke melkeglass.

«Den panteposen blir full i løpet av en uke. Men ikke bare ølflasker, altså».

Ditt Bate / 27

Page 28: Ditt Bate nr. 1 2015

Først til mølla Den største fordelen ved å være

medlem av et boligbyggelag er at du får forkjøpsrett til drømmeboligen.

Å ha forkjøpsrett betyr at du går foran andre i konkurransen om boligbyggelagets nye eller brukte boliger. Når du ønsker å benytte forkjøpsretten melder du din interesse for deretter å velge å tre inn i det høyeste budet. Vær oppmerksom på at forkjøpsrett blir forhåndsutlyst og at fristen for å melde seg kan gå ut før boligen legges ut på Finn.no.

Medlemmer med lengst ansiennitet går foran andre medlemmer, og ansienniteten løper fra den dagen du melder deg inn i Bate. For å benytte forkjøpsretten må du ha vært medlem fra dagen før fristen for forkjøpsrett går ut. Andelseiere i samme borettslag som boligen for salg ligger i, har prioritet fremfor øvrige medlemmer. Dersom noen har lik ansiennitet, avgjøres salget ved loddtrekning.

Boliger med forkjøpsrett blir kunngjort på bate.no hver uke. Medlemmer har da en uke på seg til å melde sin interesse før boligene legges ut på det åpne markedet, i hovedsak finn.no.

FORKJØPSRETTPORTALEN

• Medlemmer kan melde forkjøpsrett elektronisk ved å registrere seg som brukere på forkjøpsrettportalen

• Klikk deg inn på ukens boliger under feltet «Forkjøpsrett» i menyen under «Medlemskap og fordeler».

• Velg «Registrer deg» og registrer informasjonen som kreves. Du blir nå opprettet som bruker.

• Neste gang du skal melde forkjøpsrett, logg inn med brukernavnet og passordet du har opprettet. Gå inn på boligen du vil melde forkjøpsrett på, og klikk deretter på «Meld forkjøpsrett».

• Kontroller at skjemaet du får opp er ok, og klikk «Meld forkjøpsrett» igjen for å sende skjemaet. Du vil få en bekreftelse på e­post straks skjemaet er sendt.

• Dersom du har meldt forkjøpsrett på flere boliger får du oversikt over disse ved å klikke på «Vis mine prøvinger jeg har meldt forkjøp på».

• Ønsker du å trekke deg fra en bolig du har meldt forkjøpsrett på, klikke på «Slett forkjøp på denne prøvingen»

Har du spørsmål, kan du ta kontakt med Bate på [email protected]

28 / Ditt Bate

Page 29: Ditt Bate nr. 1 2015

Gjelder naboloven i borettslag?En andelseier har spurt om nabolovens bestemmelser gjelder mellom andelseierne i et borettslag. Svaret er nei. Naboloven gjelder mellom naboeiendommer og ikke mellom personer som har tilknytning til samme eiendom, slik som andelseierne i et borettslag har. Når det oppstår uenighet om ett eller flere trær i et borettslag skal hugges, er det borettslagsloven som gjelder.

Utgangspunktet er at det er borettslaget som eier både tomten og bygningene i laget, dette omfatter også de trærne som måtte stå der. Noen andelseiere hevder at det er de som eier visse trær siden det er de som engang plantet dem. Dette stemmer imidlertid ikke. Andelseierne har fått lov til å plante trærne, men de står på borettslagets tomt, og det er borettslaget som formelt sett eier trærne og som rår over dem.

Etter borettslagsloven §8–8 er det styret i borettslaget som leder lagets virksomhet og som med visse unntak skal treffe alle beslutninger. Utgangspunktet er derfor at styret bestemmer om trær skal hugges eller beskjæres. Dersom det er snakk om mange trær, slik at hugging vil medføre en vesentlig endring av tomta, må saken avgjøres av generalforsamlingen, jfr. lovens §8–9.

Når gjelder naboloven?Naboloven gjelder mellom borettslaget og borettslagets naboer.

Det finnes sær bestemmelser om trær i naboloven §3 og §12. Etter §12 kan eieren ikke ha trær som stikker inn på naboens eiendom. Dersom eieren, innen rimelig tid etter å ha fått varsel, ikke har fjernet det som stikker inn på nabotomta, kan naboen kutte eller skjære av grener og røtter langs grenselinjen, dersom disse er til nevneverdig skade eller ulempe.

Dersom trærne ikke stikker inn på nabo­eiendommen er det §3 som får anvendelse. Etter denne bestemmelsen kan ingen ha et tre som er til skade eller særlig ulempe stående nærmere naboens hus, hage ol. enn tredje parten av tre høyden. Men er det vesentlig om å gjøre for eieren, vil han allikevel kunne ha lov til å ha treet stående. Da må treet være til større glede for eieren, enn det er til ulempe for naboen. Ved vurderingen vil det bli lagt vekt på om trærne for eksempel skaper ly for eieren, hindrer innsyn eller er av en spesiell estetisk verdi, mens det for naboen vil kunne være spørsmål om trærne tar sol, utsikt eller om han blir plaget av nedfall av løv og kvister.

OBS: Dersom borettslaget har problemer med trær på naboeiendom er det alltid styret i borettslaget som må henvende seg til naboen, og ikke den enkelte andelseier.

ELISE FOLKVORDJuridisk sjef i Bate boligbyggelag

Trefelling i borettslag

Juridisk spalte

Elise Folkvord

Når et borettslag er nytt plantes det trær og busker – både av borettslaget og av den enkelte andelseier – og alle er fornøyde. Men

trær vokser fort og etter hvert begynner de å ta sol og utsikt fra noen. Det oppstår derfor diskusjon om trærne skal hugges eller ikke.

Ditt Bate / 29

Page 30: Ditt Bate nr. 1 2015

Batenytt

Samle bonus mens du handler Med fordelskortet kan du handle hos en rekke ulike leverandører og samle opp bonus. Gå inn på fordelskortet.no for å få en full oversikt over leverandører.

MEDLEMSKORT

Jan JohansenMedlemsnr: 185024 Kortnr: 505 600 370Gyldig til: 05/16

Kortet gir deg tilgang til mange medlemsfordeler. Bruk dem og spar penger. Se mer på bate.no

Bate boligbyggelag 51 84 95 00 [email protected] bate.no

Signatur

Mange kjenner Bate 32 prosent svarer at de kjenner til Bate bolig­bygge lag i en undersøkelse utført av Epinion før jul.

Undersøkelsen som ble foretatt i hele regionen viser at svært mange har fått med seg at Sandnes og Stavanger boligbyggelag har fusjonert og blitt til Bate.

Til sammenligning hadde Stavanger boligbyggelag en kjennskap på 69 prosent i fjor; en merkevare som da hadde eksistert siden 1946. Det fore­ligger ikke tilsvarende undersøkelser for Sandnes bolig byggelag i fjor og vi har derfor ikke sammen­ligningsgrunnlag her.

Undersøkelsen ble gjennomført av analysebyrået Epinion sent i fjor høst og rundt 600 personer over 18 år deltok. 11 prosent av de spurte svarte at de bor i borettslag.

Unntak for mer­verdiavgift fjernetFra nyttår ble unntaket for merverdiavgift på forvaltningstjenester til tilknyttede borettslag opphevet. Unntaket, som er gitt i merverdiavgiftsloven § 3­16, ble i sin tid innført fordi en mente mer verdi­avgift på disse tjenestene ville kunne ha «uheldige konsekvenser for forvaltningsstrukturen i bolig­samvirke». Regjeringens begrunnelse for å oppheve unntaket er å sikre statens inntekter, hindre konkur­ranse vridning og gjøre reglene enklere. NBBL har, siden forslaget kom i fjor sommer, arbeidet sterkt i mot opp hevelsen uten å lykkes. For Bate boligbyggelag sine kunder med årsavtale beholdes eksisterende priser, med unntak av tilleggstjenestene. Endringer gjelder kun såkalte tilknyttede boligselskap.

Bate fortsetter som sponsor av Maijazz/Jazzforum, og har nylig fornyet avtalen. Medlemmer i Bate får nå et enda bedre tilbud, og kan kjøpe to billetter per medlemskort til alle konserter i regi av Stavanger Jazzforum, samt til utvalgte konserter under Maijazz. Årets «Bate­konserter»

under festivalen som åpner 5. mai er Marylin Mazur, Lisa Ekdahl og den store familiekonserten i Stavanger konserthus søndag 10. mai med Georg Riedel. Riedel har blant annet skrevet musikken til flere kjente Astrid Lindgren­filmer.

Jazz med Bate

30 / Ditt Bate

Page 31: Ditt Bate nr. 1 2015

Følg oss på

Bate boligbyggelag er på Instagram med bilder fra hverdagen i Bate.

Håper du vil følge oss. Du finner oss under navnet Bate boligbyggelag.

#bate #batefordel #bateboligbyggelag #smartenkeltoggreit.

NYHET! Boligbyggelaget til Mariero

Bate, regionens største lokale boligbyggelag, flytter høsten 2015 inn i nytt bygg på Mariero. Dette er et resultat av Sandnes og Stavanger boligbyggelag 16. januar 2014 slo seg sammen til ett lag.

– Vi er svært glade for at vi nå får samlet alle våre dyktige medarbeidere i nye, moderne lokaler. Dette vil gi en mer effektiv drift og et enda bedre tilbud til våre kunder, sier administrerende direktør i Bate, Paul Boxill.

Kontrakten med Rønning Eiendom AS ble nylig signert og bygget er snart ferdig. Bate satser stort på kontakt med sine kunder på nett, men når det er behov for å besøke boligbyggelaget blir det nå lettere adkomst i nye moderne lokaler.

Instagram

NYTT HOVEDKONTOR: Bate flytter inn i disse lokalene på Mariero høsten 2015.

Ditt Bate / 31

Page 32: Ditt Bate nr. 1 2015

For bestilling eller mer informasjon, ta kontakt med vårt kundesenter på 05973 (0LYSE).

Norges mest fornøyde TV- og bredbåndskunder

- 5. året på rad.

Takk for tilliten!

EPSI-2014

EPSI-2012EPSI-2012

EPSI-2013

EPSI-2010EPSI-2010

EPSI-2011EPSI-2011

Page 33: Ditt Bate nr. 1 2015

Lurer du på hvormye du kan låne?

Boliglån

sr-bank.no

oss på 02002, så gir vi deg svaret.

Page 34: Ditt Bate nr. 1 2015

Velkommen til vår spennende butikk i Lagerveien 17 på Forus

Tlf 51 89 19 19 / 51 81 92 00 www.pilkington.no

Ute, inne, oppe

 og nede!

GLASS gjør en forskjell

Page 35: Ditt Bate nr. 1 2015

Du finner oss i Østervåg Stavanger og Langgata i Sandnes - Tlf: 51 85 60 00 facebook.com/OliviersCo-Stavanger-og-Sandnes • oliviers-co.no

Besøk våre nettsider - her finner du mer informasjon om våre produsenter, våre produkter og oppskrifter som gjør at du kan skape matmagi på ditt kjøkken. www.oliviers-co.no

OLIVENOLJESPESIALISTEN

har kommet!

Årets nyeolivenoljer

Ingen leieberegning

på containere de første 10 dagene

Tlf. 51 800 800www.renovasjonen.no

TRENGER DU MER PLASS?Rydde opp?

Vi kan bidra på DUGNADENved å levere containeretil konkurransedyktige

nettopriser.

Page 36: Ditt Bate nr. 1 2015

/modenafl iser modena.no

Geostone fra italienske PiemmePris fra kr. 599,-

–innovativ, miljøvennlig og nydelig!DEN GODE FØLELSEN

NYHET2015!

FORUST: 51 44 31 66Åpent: 9-19 (9-14)

SANDNEST: 51 68 15 50Åpent: 9-16 (Lør stengt)

STAVANGERT: 51 88 08 90Åpent: 7-17 (9-14) Tors: 7-19

BRYNET: 51 48 96 60Åpent: 7-16 (9-14)Tirs-tors: 7-18

EGERSUNDT: 51 49 55 60Åpent: 7-17 (9-14) Tors: 7-19

Page 37: Ditt Bate nr. 1 2015

RAFT TRENINGDitt lokale treningssenter i lyse delikate lokalerGratis parkering rett foran inngangen = tid til oversMer enn 40 gruppetimer i uken, nyheter hver høst og vår = variasjonGodt sosialt miljø og gratis fersk kvernet kaffi = trivsel

GRATIS BARNEPASSSamarbeid med Raft-klinikken – fysioterapeuter og kiropraktorer Samarbeid med Raft BHT – bedriftshelsetjenesteMulighet for gode totalpakker for bedrifter

PRØV OSS! Vi ligger bare 9 minutter fra Tjensvollkrysset og

5 minutter fra Tastatunnelen.

Raft-klinikken | Tlf 51 73 40 40Randabergveien 300, 4070 Randaberg

Daglig leder Anne Tomasgaard

www.raft-klinikken.no/trening

VI TILBYR: Hotellrom og leiligheter med utsikt | Restaurant og spaavdeling | Selskaper og feiringer Møter, seminarer, teambuilding og blåturer | Nærhet til mange flotte fjellturer i Ryfylke

Tlf. 48 05 06 00 | [email protected] | www.spahotellvelvaere.no

Velkommentil Spa-hotell Velvære på Hjelmeland

Page 38: Ditt Bate nr. 1 2015

- anbefales på det varmeste

Auglendsveien 144021 StavangerTlf: 51 88 55 80

ww

w.a

csen

tere

t.no

Som medlem

av Bate BBL får du

10% avslag på

alle våre

varmepumper!

Tilbudet gjelder veil. priser og kan ikke kombineres med andre tilbud/kampanjer.

VARMEPUMPER

ACsenteret har siden 2003 solgt og installert varmepumper til privat-boliger og næringsbygg. Fokus på kvalitet og langsiktighet har gjort oss til Rogalands største leverandør av varmepumper. På landsbasis er vi den største merkeuavhengig leverandøren og har nå passerte mer enn 25.000 solgte varmepumper.

Vi har alt i blomster 10 % medlemsrabatt med

Bate boligbyggelags fordelskort

Interflora Kolnes-Zwerg Blomster ASLars Hertvervigsgate 3 – tlf 51 93 99 50

www.kolnes-blomster.no – [email protected]

impressm

edia.no • foto: Minna Suojoki

Skal du pusse opp badet?Trenger du rørlegger?

Kontakt oss for trygg og fagmessig hjelp til små og store oppdrag. Besøk butikken vår på Vibemyr for inspirasjon og gode ideer.

sig-halvorsen.no

Bryne tlf 51 77 96 00Egersund tlf 51 46 39 90Klepp tlf 51 42 26 60

Sandnes tlf 51 68 23 00Tau tlf 51 74 98 61

Page 39: Ditt Bate nr. 1 2015

Ny tapet-kolleksjon

Kom inn og se vår nye tapetkolleksjon - Botanic garden

Husk at Bate medlemmer alltid får 20 % rabatt og 5 % bonus hos Flügger farve

4534

44/

14

Jærveien 2-4, 4319 SandnesTlf. 51 66 71 72

Åpent 7-17, lørdag 9-14

Forusskogen 1, 4033 StavangerTlf. 51 80 07 68

Åpent 7-17, lørdag 9-14

Solakrossen 14, 4050 SolaTlf. 51 69 71 33

Åpent: 7-17, lørdag 9-14

ALLRENT AS Stokkaveien 37, 4024 Stavanger Tlf: 51 53 40 60 www.allrent.no [email protected]

• Daglig rengjøring av alle typer lokaler

• Kantinedrift• Vikartjenester• Vinduspuss• Utvasking av boliger

… med mer!

HÅG Capisco Puls er inspirert av HÅG Capisco, et norsk designikon gjennom de siste 30 årene. Utgangspunktet er en dyp forståelsefor kroppen og vårt konstante behov for bevegelse.Resultatet: en arbeidsstol spesielt utviklet for deg som jobberi et aktivt og moderne miljø.

NORDIC ECOLABEL

HÅG Capisco 8106 in Fame231 057

Design: Peter Opsvik

Page 40: Ditt Bate nr. 1 2015

Container i syv dager uten leie

20% rabatt til BATE-medlemmer og borettslag på transport av 8 m3 og 10 m3 containere.

www.westco.no

F A S E T T

Westco miljø as . Postboks 1002 . 4313 Sandes

Telefon 51 64 40 00 . Faks 51 64 40 01Forusbeen 204

Page 41: Ditt Bate nr. 1 2015

Før

Etter

Vinduer og dører i et beskyttet miljø

Levetiden på en innglasset balkong er...50 år lengre enn på en tilsvarende åpen balkong. Dette skyldes først og fremst den reduserte mengden korrosjon og frostsprengning i betongen. Den innglassede balkongen fungerer også som et effektivt vern mot regn, snø og vind for både fasade og vinduer. Dette reduserer behovet for fremtidige investeringer i fasade- og vindusrenovering på selve balkongen.

Har du råd til å la væreinnglassede balkonger?

Frostsprengning og korrosjon

BALCONIESFORGREATERLIVING

Det kan være lønnsomt å ta en prat med oss!Vi har utviklet mange unike patenter opp gjennom årene, og disse får du med på kjøpet når du velger å samarbeide med oss. Det finnes en rekke vektige argumenter for å investere i innglassede balkonger fra Balco i stedet for en tradisjonell balkong- og betongrenovering. Tel: +47 23 38 12 00 Email: [email protected]

Page 42: Ditt Bate nr. 1 2015

rustabakken.no

I Rustabakken borettslag på Tasta kan du bo godt og smart, uten å bo deg ihjel. De 8 fireromsleilighetene som er igjen er lyse og luftige med gode utearealer. Vannbåren varme og energimerke B er en selvfølge. Hele borettslaget er husbankfinansiert, med 2,2 % rente.

Passer det ikke tirsdag? Ta kontakt for annet visningstidspunkt.

Fint? Flytt inn nå, om du vil!

Kontakt EiendomsMegler 1: Lena Underbakke 958 04 160eller Bate boligbyggelag: Elisabeth Helliesen 913 18 113 Laila Torsteinbø 909 75 719bate.no

BRA 86 m2 fra kr 4 430 000 husbankrente 2,2 % parkering i kjeller sykkelparkering boligforsikring inkludert i fellesutgiftene flislagte bad og vegghengt toalett

Aldente

Page 43: Ditt Bate nr. 1 2015

Det er mange gode grunner til å være

medlem i BateForkjøpsretten er kanskje den viktigste grunnen, men du trenger ikke være på boligjakt for at et

medlemskap skal lønne seg. Som Bate­medlem får du også en rekke gode bonus­ og rabattavtaler.

Medlemskap i Bate

Ditt Bate / 43

Page 44: Ditt Bate nr. 1 2015

Forsikring til halve summen

Ingunn Voll (48) betalte dyrt for forsikring i 25 år. Hun er glad for telefonen hun fikk fra

Forsikring for medlemmer.

Tekst: Marta Holstein­Beck. Foto: Jan Inge Haga

Ingunn Voll har vært medlem i Bate boligbyggelag siden 1989, men først i vinter oppdaget hun hvor mye hun kunne spare ved å benytte seg av Forsikring for medlemmer.

–Jeg hadde aldri tidligere tenkt på å bytte forsikringsselskap, men da jeg ble oppringt av en rådgiver fra Vardia Forsikring på vegne av boligbyggelaget ble jeg temmelig overrasket, forteller Ingunn.

Rådgiveren kunne etter en kort samtale med Ingunn gi henne et tilbud som hun nesten ikke trodde var mulig.

– Summen han oppga var nesten halvparten av det jeg betalte. Jeg måtte be ham regne på nytt igjen for å forsikre meg om at han hadde fått med seg alt, forteller hun.

Ingunn har forsikring på hus, bil, hytte, campingvogn og båt. For alt dette betalte hun kr 22 000. Gjennom Forsikring for medlemmer betaler hun nå kr 13 000 – for akkurat det samme.

Glad han ringte–Jeg er så glad for at han ringte meg. Rådgiveren var hyggelig og gikk igjennom alle mine forsikringer punkt for punkt. Ikke noen gang følte jeg press eller forventning om å kjøpe noe som helst, forteller det fornøyde medlemmet.

Hun sier videre at hun fikk seg en skikkelig tankevekker etter samtalen med rådgiveren.

–Det er jo så mange gode medlemsfordeler man kan benytte seg av. Fra nå av skal jeg bli flinkere til å følge med på tilbud og avtaler som gjelder for oss som er medlemmer av Bate, sier Ingunn.

Hun har allerede bedt sin forsikringsrådgiver ringe flere av hennes venninner slik at også de kan få et godt tilbud av ham.

Er du også interessert i en god forsikringsavtale? Vardia forsikring er klare til å ta deg imot!

Kontakt en kundekonsulent:Benytt chat på forsikringformeldemmer.no

Ring 03712 Mandag–torsdag kl. 08.00–18.00 (Fredag 08.00–16.00)

Sjekk prisen selv:På forsikringformedlemmer.no kan du enkelt sjekke prisen på din forsikring. Tast for eksempel inn ditt registreringsnummer, og få prisen på bilforsikring.

Om Forsikring for medlemmer:Bate har, sammen med 40 andre boligbyggelag, inngått samarbeid med Vardia Forsikring. Her står fagkunnskap og rask service i sentrum. Vardia er et nordisk selskap, og har blant annet vunnet prisen Årets forsikringsselskap i Sverige.

– Når mange går sammen, får vi muligheten til å forhandle frem gode priser, sier Paul A. Boxill, administrerende direktør i Bate.

Det spiller ingen rolle om du bor i borettslag eller ikke. Så lenge du er medlem av Bate har du krav på den gode avtalen.

44 / Ditt Bate

Page 45: Ditt Bate nr. 1 2015

Ingunn Voll sparte halve summen ved å bytte forsikringsselskap til Forsikring for medlemmer.

Medlemskap i Bate

Ditt Bate / 45

Page 46: Ditt Bate nr. 1 2015

Slik aktiverer du medlemskortet

1

6

5

3

4

2

OBS! Dersom du allerede har aktivert medlemskortet ditt tidligere trenger du ikke gjøre det på nytt

Gå inn på fordelskortet.no

Trykk på aktiver kortet øverst i menyen

Velg ditt boligbyggelag i rullegardinmenyen (dvs det boligbyggelaget du er medlem i)

Tast inn ditt medlemsnummer og postnummer

Fyll inn opplysningene og bekreft medlemsbetingelsene

NB! For å aktivere kortet trenger du en epostadresse.

Aktiver medlemskortet ditt – og få rabatt og bonus.

Hva betyr det å aktivere kortet?Å «aktivere kortet» betyr at man fyller ut et skjema for å få tilgang til eksklusive fordeler i form av bonus på forsikring, maling, interiør, reiser med mer. Den opptjente bonusen kan overføres til din konto.

Trenger jeg å aktivere kortet igjen når jeg får nytt kort i posten?Ny tekst: Medlemskortet trenger kun aktiveres én gang. Har du gjort det tidligere, trenger du ikke gjøre det igjen med mindre du ikke har brukt kortet de siste tre årene.

Er du fremdeles usikker på hvordan du aktiverer eller får utbetalt bonus? Gå inn på bate.no/medlem. Her finner du utfyllende veiviser.

46 / Ditt Bate

Page 47: Ditt Bate nr. 1 2015

Slik får du utbetalt bonus

NB! Det kan ta 4­7 virkedager før bonus er kommet inn på din konto.

1

5

3

4

2

Logg inn på www.fordelskortet.no/bate med mailadresse og passord

Hold pilen/hånden over Bonus i det sorte feltet øverst til høyre

Klikk på Utbetal bonus

Fyll inn beløpet du vil ha utbetalt Husk at du må legge inn det konto­nummeret du vil ha pengene overført til.

Klikk på utbetal

Med aktivert medlemskort kan du logge inn på «mitt Fordelskort» og få overført bonus til bank­kontoen din.

Medlemmene i Bate har til gode 1.7 millioner kroner i bonus. Er du en av dem?

Medlemskap i Bate

• Innmelding: 300 kr

• Årskontingent: 250 kr

• Barn under 18 år gratis

Medlemskap i gave?

Medlemskap i Bate boligbyggelag er en gave som varer og varer. Jo eldre den blir, desto mer verdifull er den. Du kan gi et medlemskap i gave, uavhengig av alder, bare husk at medlemskapet koster 250 kr i året etter fylte 18 år. Ved bestilling av et gavemedlemskort, husk å ta stilling til om fremtidig kontingent skal sendes til medlemmet eller deg som giver.

MEDLEMSKORT

Jan JohansenMedlemsnr: 185024 Kortnr: 505 600 370Gyldig til: 05/16

Kortet gir deg tilgang til mange medlemsfordeler. Bruk dem og spar penger. Se mer på bate.no

Bate boligbyggelag 51 84 95 00 [email protected] bate.no

Signatur

Medlemskap i Bate

Ditt Bate / 47

Page 48: Ditt Bate nr. 1 2015

HVEM HVA FORDEL

Flügger farveMaling, trebeskyttelse, malerutstyr og tapet

20 % rabatt 5 % bonus

Mobil for medlemmer Mobilabonnement og telefoni Medlemspriser

Hurtigruten Reiser langs norskekysten5 % bonus Medlemstilbud

Sector Alarm Boligalarm10 % rabatt til nye kunder på abonnement. Fri installasjon

Bioflame Pipeløse peiser 10 % rabatt5 % bonus

Forsikring for medlemmer Alle typer skadeforsikring 15 % samlerabatt Medlemspriser

Thon Hotels HotellovernattingFaste weekendtilbud i Norge og Sverige

medlemsshoppen.noNettbutikk med merkevarer til deg og ditt hjem

Medlemsrabatter 2 % bonus

Kraftinor Medlemsstrøm til lav prisIngen forskuddsbetaling, ingen skjulte påslag eller bindinger

Via Tours Reiser Medlemskampanjer og rabatter

haugenbok.no BøkerMedlemsrabatter og/eller 5 % bonus

LampehusetBelysning, interiørtips, nettbutikk

5 % bonus, gjelder også nettbutikk

Billån for boligbyggelags-medlemmer

Lån til bil, mc eller bobil kr 1000,- i bonus

Sembo Reiser 5 % rabatt

Studio-Sigdal Kjøkken 15 % på egenproduserte kjøkken

Her sparer du penger HUSK! Hos de forhandlerne som gir bonus, får du bonus på alle kjøp. Men for å få bonus må du arkivere kortet ditt. (Se beskrivelse foregående sider.)

TIPS! Ta bilde av disse sidene med smarttelefonen din. Da har du alltid med deg oversikten over hvor du får rabatt og bonus.

MEDLEMSKORT

Jan JohansenMedlemsnr: 185024 Kortnr: 505 600 370Gyldig til: 05/16

Kortet gir deg tilgang til mange medlemsfordeler. Bruk dem og spar penger. Se mer på bate.no

Bate boligbyggelag 51 84 95 00 [email protected] bate.no

Signatur

48 / Ditt Bate

Page 49: Ditt Bate nr. 1 2015

HVEM HVA FORDEL

Sandnes Markise ASTerrassemarkiser, lamellgardiner, persienner, rullegardiner, plissegardiner, myggnetting

15 % i tillegg til 15 % rabatt for montering

Montér Byggevarer og produkter15 % rabatt + 4 % bonus (unntatt tilbud og kampanjer)

Toyota Sørvest AS Bil3 % rabatt* ved kjøp av ny bil, etter fratrekk av mva og engangsavgift til stat

Sixt Bilutleie Norge Bilutleie20 % rabatt – leiebiler i inn­ og utland

Låsgruppen Stavanger AS Nøkler 20 % rabatt

Kolnes Zwerg Blomster Blomster til alle anledninger 10 % rabatt

Westco Miljø Container utleie 20 % på transport

Haukaas Møbler og Interiør Klassisk og moderne 6 % rabatt*

Bohus Møbler og interiør

10 % rabatt + 5 % bonus i Bohus­butikkene på Forus, Egersund, Jæren, Lyngdal og Sørlandsparken

Smart Miljøservice ASRenhold, flyttetjenester og leie av lager

10–25 % rabatt + 3 % bonus

ACsenteret Varmepumper og klimaanlegg10% rabatt ved kjøp og 25 % på service

Oliviers & Co Mat og drikke15 % rabatt på varer i butikkene i Sandnes og Stavanger

G-Max Sportsutstyr 15 % rabatt på varer i butikken

Kilden kjøpesenter Tilbords, Feel og Floriss20 % rabatt hos Tilbords og Feel og 15 % rabatt hos Floriss

L’Occitane Helse og velvære15 % rabatt på varer i butikkene i Sandnes og Stavanger

Stavanger jazzforum Kultur og underholdning 15 % rabatt på konserter

med medlemskortetMedlemskap

i Bate

*Rabatten kan ikke kombineres med andre tilbud eller kampanjer. For mer informasjon om hver avtale se bate.no

Ditt Bate / 49

Page 50: Ditt Bate nr. 1 2015

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

AMFI MADLA | 10-20 (18) | amfi .no/madla

LIGGER GULLKUPONGEN

I DITT KUPONGHEFTE?

FINN OG VINN GAVEKORT TIL EN VERDI AV

1000,-

VÅRT STORE OG SPENNENDE

RABATT- KUPONGHEFTE

kommer som innstikk i Stavanger Aftenblad 17. mars.

eller kan hentes på AMFI Madla

KUPONGENE ERGYLDIG I PERIODEN

19. - 21. MARS

Am

fi k

reat

iv A

S

Page 51: Ditt Bate nr. 1 2015

Velkommen til å se vårt utvalg i utemøbler

Besøk oss på BOLIGMESSEN i Sørmark Arena 26. til 28. april

Hent gratis billetter i vår butikk

®

Etabl. 1934

SOMMERunder åpen himmel

Sundays

Drachmann benk sort

Selandia hvit

Edge spisebord

Espresso benk

Diamond sofagruppe

www.haukaas-mobler.no

Madlakrossen 25, 4042 Hafrsfjord – Telefon: 51 59 97 40 www.haukaas-mobler.no

Vi åpner haukaas sesong i løpet av mars måned.Hagemøbler fra Skagerak, Sundays og Cane–Line

Page 52: Ditt Bate nr. 1 2015

bate.no

B-POSTABONNEMENT

RETURADRESSEBATE BOLIGBYGGELAGPostboks 88, Sentrum 4001 Stavanger