1

Rapport organisering - Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland

2

1.0 Innleiing ............................................................................................................................... 3

1.1 Arbeidsgruppa .................................................................................................................. 3 1.2 Mandatet ........................................................................................................................... 3 1.3 Avgrensingar og definisjonar ........................................................................................... 4 1.4 Om arbeidsprosessen ........................................................................................................ 4

2.0 Bakgrunn .............................................................................................................................. 5 2.1 Norconsult ........................................................................................................................ 5 2.2 Erfaringar frå andre .......................................................................................................... 5 2.3 Møreforsk - Underveisrapport Partnerskap for folkehelse ............................................... 6 2.4Tverrsektorielt samarbeid .................................................................................................. 6

3.0 Gruppa sine tilrådingar ......................................................................................................... 7 3.1 Utfordringar i kommunane ............................................................................................... 8 3.2 Avgjerande faktorar for eit vellukka folkehelsearbeid ..................................................... 8 3.3 Behov for støtte .............................................................................................................. 10 3.4 Verkemiddel ................................................................................................................... 10 3.5 Folkehelseaktørar ........................................................................................................... 11 3.6 Forslag til samarbeidsmodell ......................................................................................... 12

4.0 Oppsummering ................................................................................................................... 15

3

1.0 Innleiing Som eit ledd i arbeidet med å utarbeide ein regional plan for folkehelse i Hordaland har det vore sett ned tre undergrupper for å greie ut om nokre område det har vore behov for å sjå nærare på. Desse var levekår, samfunnsplanlegging og korleis ein kan organisere arbeidet med folkehelse best mogeleg i fylket. Denne rapporten er resultat av den siste gruppa sitt arbeid. Folkehelselova pålegg fylkeskommunen tre oppgåver som er ulike, men og overlappande. Fylkeskommunen skal fremje arbeid med folkehelse i eigen organisasjon, gjere tilgjengeleg helsestatistikk og understøtte kommunane i deira folkehelsearbeid. Det er kommunane som har hovudansvaret for det lokale folkehelsearbeidet, med rådmann og kommunestyre som øvste ansvarlege. Dei skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i kommunen og bruke denne kunnskapen i planlegginga. Kommunane skal og leggje til rette for samarbeid med frivillig sektor. Måten vi vel å organisere folkehelsearbeidet i Hordaland bør ta omsyn til krava i lova og leggje til rette for at alle partar best mogeleg blir gjort i stand til å oppfylle sine krav.

1.1 Arbeidsgruppa • Håkon Matre (leiar), tidlegare ordførar i Masfjorden og styreleiar i Regionrådet

Nordhordland IKS • Grethe Fosse, kommuneoverlege i Radøy • Reidun Braut Kjosås, folkehelsekoordinator i Kvam og leiar for samarbeidsprosjekt

om folkehelse i Hardanger • Tone Ramsli, rådmann i Samnanger • Sigmund Olsnes, leiar for Fylkeseldrerådet • Aina Haugstad (sekretær), folkehelserådgjevar i Hordaland Fylkeskommune

1.2 Mandatet Mandat for temagruppe: Organisering av folkehelsearbeidet i Hordaland - Samarbeid, samhandling, nettverk og kompetanse. Bakgrunn Partnarskapsmodellen blei lansert som arbeidsform i St.meld.nr 16 ”Resept for et sunnere Norge (2002 – 2003)”. Målet er å skape synergi i arbeidet ved å arbeide meir langsiktig og systematisk i lag om utfordringane. I alle fylke blir samarbeidet mellom kommunar, fylkeskommune, statlege verksemder og frivillige organisasjonar organisert i partnarskap.. Fylkeskommunen koordinerer partnarskapet. Partnarskapa har ulike måtar å organisere seg på, ulikt innhald og ulike ressursar knytte til seg. Med ny lov om folkehelse og samhandlingsreforma blir dette samarbeidet vidareutvikla og utvida. Kommunane er etter lova den sentrale aktøren i folkehelsearbeidet. Vidare blir ansvaret for folkehelsearbeidet lagt til kommunen som pliktsubjekt. Ansvaret kan ikkje lenger delegerast til helsetenesta, men kommunen skal bruke alle sine sektorar for å fremje folkehelse. Kommunen skal ha skriftleg oversyn over eigne helseutfordringar og bruke det som grunnlag for prioritering av tiltak. Fylkesmannen og fylkeskommunen skal understøtte kommunane sitt arbeid. Fylkeskommunen skal vere pådrivar for og samordne folkehelsearbeidet i fylket.

4

Det har vore arbeidd med struktur for samarbeidet utan at det er blitt formalisert. Mange aktørar på statlege, regionalt, kommunalt og interkommunalt nivå har ansvar for arbeidet. Det er behov for å utgreie korleis ein best arbeider saman om folkehelsearbeidet i Hordaland og kva som vil vere ei føremålstenleg organisering på kommunalt nivå, på interkommunalt nivå og på fylkesnivå, samt i samarbeide med andre fylke. Planen skal ikkje gje bindande føringar for organisering på kommunalt nivå og på interkommunalt nivå, men skal kunne gje tilrådingar for organisering på desse nivåa. Gruppa skal i sitt arbeide innhente informasjon frå aktuelle miljø. Mandat Arbeidsgruppa skal

v Skildre hovudutfordringane til kommunane i Hordaland med omsyn til lokal organisering, kompetanse og deltaking i folkehelsearbeidet.

v Vurdere korleis folkehelsearbeidet kan forankrast i kommunane, og peike på faktorar

som er avgjerande for at kommunane skal lukkast med sitt folkehelsearbeid.

v Greie ut kva behov det er for kompetanse- og nettverksstøtte i kommunane.

v Greie ut ulike samarbeidsmodellar som tek sikte på å sikre kommunal deltaking og regionalt samarbeid om folkehelsearbeid.

v Vurdere organisatoriske verkemiddel og behova for verkemiddel knytt til drift av

nettverk.

1.3 Avgrensingar og definisjonar Når vi brukar omgrepet kommune legg vi i det primærkommunen; fylkeskommunen blir i det følgjande konsekvent omtala som fylkeskommune for å skilje dei to ulike kommunenivåa. Omgrepet folkehelse blir omtala i samsvar med definisjonane i folkehelselova. Helsefremmande arbeid handlar om mogelegheit for medverknad og kunnskap. Helsefremmande arbeid legg til grunn at dei som opplever utfordringar og problem, og kan finne dei beste svara på korleis ein kan løyse dei. Det krev at rammene tillett det og dei får tilgong på den kunnskapen som er nødvendig.

1.4 Om arbeidsprosessen Gruppa har arbeida saman i litt over tre månader og har hatt fire møter. Etter første møtet vart det sendt ei bestilling til ein underlagsrapport frå Norconsult. Denne vart utvida til og å omfatte ei spørjeundersøking til ulike kommunetilsette (Vedlegg 1). I tillegg til rapporten frå Norconsult har gruppa og arbeida med eiget underlagsmateriale. Det har vore lagt stor vekt på å lære frå andre sine erfaringar i tilsvarande typar arbeid. Tidleg i arbeidet vart det diskutert nokre problemstillingar knytt til å svare på mandatet. Det kan vere hensiktsmessig å kjenne til utfordringsbiletet i fylket, før ein drøftar korleis ein skal organisere arbeidet med å komme det

5

i møte. Det vart diskutert om ikkje denne gruppa helst skulle starta sitt arbeid etter at dei to andre hadde levert sine resultat. Det kunne gitt ein retning for arbeidet i form av å sjå på relevante arenaer og samarbeidsaktørar. På den andre sida bør organiseringa ha eit langsiktig perspektiv og kunne vere robust nok til å tilpasse seg fleire ulike utfordringsbilete. Gruppa har derfor ikkje sett kronologien i arbeidet som nokon hemsko. Samansetninga i gruppa har etter vår oppfatning vore god, med det unntak av at den representerer lite erfaring og kunnskap om den fylkeskommunale organisasjonen. Arbeidet i gruppa har vore prega av aktive diskusjonar som har bidrege til å setje lys på utfordringar, behov, styrker og svakheiter. Konklusjonane i denne rapporten har ei samla gruppe bak seg.

2.0 Bakgrunn Sjå vedlegga for utfyllande informasjon, her presenterast berre eit samandrag.

2.1 Norconsult Rapporten presenterar folkehelse som eit tverrfagleg felt. Det krev eit tverrfagleg arbeid som må forankrast lokalt og innehelde godt samarbeid. Rapporten viser til samarbeid i nokre kommunar. Den trekker særskilt fram frivillig sektor. Vidare har det blitt gjort ei spørjeundersøking i eit utval kommunar i Hordaland der målet var å få oversikt over kva for utfordringar kommunane såg i arbeidet med å leggje til rette for folkehelsearbeid.

2.2 Erfaringar frå andre Vi spurde folkehelseaktørar i dei andre fylka om kva for styrker dei så i sin måte å organisere seg på og kva for utfordringar dei såg. Vi spurte og om det var noko dei var særskilt nøgd med og om dei hadde nokre tips til oss når vi no set i gang med vårt arbeid. Det er svært ulike måtar å organisere seg på rundt omkring i landet. Hovudinntrykket er likevel at dei fleste fylka verkar å vere nøgde med si organisering. Av dei 11 fylkeskommunane vi snakka med gir dei fleste ei eller anna form for økonomisk støtte til kommunane. Sju krev ikkje at det opprettast eigen stilling som folkehelsekoordinator. Tre fylker ser det som ei veldig nødvendig støtte og oppmodar kommunane om å auke stillingsprosenten. Dei opplever og at kommunane gjer dette frivillig og prioriterar det høgt der dei har fått det til å virke. Fire fylkeskommunar vurderer å trekkje støtta til folkehelsekoordinator. Nokre vurderar å bruke pengane til dømes til å understøtte indirekte gjennom auka satsing på helseovervaking. Gruppa vil særskilt trekke fram nokre av tilbakemeldingane: Nordland har forplikta seg gjennom sine kommuneavtalar til å komme på årlege kommunebesøk. Dei har og løfta folkehelse som eit eiget fagfelt og oppretta ein eigen folkehelseavdeling. Hedmark har ikkje priortert støtte til folkehelsekoordinator, men legg stor vekt på faglig understøtting av kommunane, og tilpassar seg aktivt nye behov. Østfold la særskilt vekt på at omstillingsarbeid er eit vanskeleg og langsiktig arbeid som fort kan skape motvilje i organisasjonane. Dei har lagt vekt på det politiske aspektet i folkehelsearbeidet. Ein ulempe med denne satsinga og organiseringa kan vere at frivillig sektor har fått mindre påverknad. Møre og Romsdal har lagt stor vekt på å vere synleg og å skape fellesskap og meiner dei gjorde lurt i å skape ein felles logo for det regionale folkehelsearbeidet. Dei la og vekt på at det er identitet i stillingsstorleik og set krav om at folkehelsekoordinator skal ha minimum 50 % stilling.

6

På 1990-talet vart miljøvern løfta fram gjennom støtte til oppretting av kommunale miljøvernrådgjevarar. Støtta fall bort etter nokre år og i dag er det knapt nokre miljøvernrådgjevarar att. Viss det er ønskje om å auke fokus og kompetanse i organisasjonane, vert vi råda til å halde på ein ”spydspiss” inn i organisasjonane.

2.3 Møreforsk - Underveisrapport Partnerskap for folkehelse Dei vanlegaste aktørane i regionale partnarskap er fylkesmannen, kommunar, idrettsorganisasjonar, frivillige organisasjonar. I nokre regionale partnarskap er helseføretak og høgskuler/ universitet, KS, LO og NHO representerte. Det er og fylke som har dei vidaregåande skulane som sentrale aktørar. Nokre fylke har formelle, skriftlege avtalar med alle partnarane, andre fylke har ikkje formaliserte samarbeid på den måten. Graden av formalisering kan og variere mellom ulike aktørar. Formaliseringsgraden er størst når det gjeld kommunane som partnarskapsdeltakarar. Lokalt er det sjeldan snakk om formelle partnarskap, men om samarbeid eller nettverk. Malar for partnarskap med frivillige har vore etterlyst. Det er stor variasjon mellom fylka, mellom anna når det gjeld kor stor del av midlane som går til kommunane og andre regionale partnarar. Det bør diskuterast i kva for grad fylket (fylkeskommune og fylkesmann) skal arbeide med konkrete tiltak og prosjekt. Dei trur at fylka i større grad kan bidra til lokal mobilisering, dersom dei gjer meir prosesskompetanse ovanfor kommunane.

2.4Tverrsektorielt samarbeid Det er gjort mykje forsking på kva som har innverknad på om eit samarbeid fungerer godt og produktivt eller ikkje. På papiret er det organisasjonar som samarbeider, men i praksis er det enkeltpersonar som opptrer på vegne av organisasjonen. Det å finne konsensus i arbeidet, å ha tilstrekkeleg med tid og tillit til kvarandre og å sikre ei gjensidig avhengigheit mellom partane er viktige virkemiddel. Når faste personar med interesse for samarbeid og fag treffast, blir dei kjend med kvarandre og arbeidet kan utvikle seg. Desse representantane må ha støtte og påverknad i eigen organisasjon med mynde til å ta avgjersler på vegne av organisasjonen. Eitkvart samarbeid krev investeringar og desse kan rettferdiggjerast så lenge partane oppnår mål som er viktige for dei. Viss nokon av partane opplev at dei ikkje får noko att for samarbeidet; at tid, innsats og pengar er bortkasta, er det risiko for samarbeidet. Målet med å samarbeide bør derfor være å utnytte dei tilgjengelege ressursane best mogeleg og å prøve å oppnå synergieffektar av innsatsen. Nokre faktorar er viktigare enn andre for å få dette til. Dei mest sentrale er: Mål: Sjølv om dei overordna måla kan vere store, bør dei brytast ned til meir konkrete og målbare delmål. Desse bør det vere konsensus om, dei bør vere realistiske med avgrensa tidsrammer. Leiing: Den som innehar leiarvervet bør vere kompetent, ha evne til å sjå dei ulike kontekstuelle rammene som organisasjonane jobbar under, kunne tenke strategisk og å være ein brubyggjar. Ein god og effektiv leiing er det som har størst innverknad på om ein klarar å oppnå synergieffektar.

7

Kommunikasjon: Å einast om og avklare omgrep og mål er viktig for å komme forbi organisasjonsmessige ulikskapar. Det å treffast ansikt-til-ansikt og bli kjend med kvarandre som personar, har innverknad på tillit og samarbeid; gode relasjonar er eit fundament for godt samarbeid. Det å dele informasjon og å oppdatere kvarandre er og viktig for godt samarbeid. Struktur og rollar: Sjølv om det kan vere semje på organisasjonsnivå, er det ikkje sikkert den einskilde representant opplever dette. Avklaring av ansvarsområde, forventningar og ambisjonar vil lette erfaringsutveksling og velvilje til å forplikte seg. Viss ein klarer å einast om ein struktur som er forpliktande utan å vere avgrensande, og å leggje ansvar og oppgåver opp mot interessefelt, aukar sjansane for synergieffektar; nøgde partar; meir deltaking; høgare investeringar. Tillit: Tillit er ein kvalitet som best merkast i sitt fråver enn i sitt nærvær. Men tillit har samanhang med både ytingar, tilfredsheit og vilje til å forplikte seg. Det bør leggast til rette for tillitsskapande mekanismar allereie ved oppbygginga av eit samarbeid. Kontekst: Hendingar som ligg utanfor sjølve samarbeidet kan likevel ha innverknad på arbeidet. Til dømes politiske og økonomiske endringar. Organisering av eit langsiktig arbeid bør ha evne til å endre fokus og å tilpasse seg omgjevnadene. Ressursar: Ressursar kan variere; økonomi, kunnskap/ ekspertise og personlege eigenskapar. Når ulike fagfelt og organisasjonsformar skal samarbeide, til dømes næringsliv, offentleg administrasjon og frivillig sektor, møtast ulike organisasjonskulturar. Det er ikkje nødvendigvis er ein overordna part som kan tvinge fram semje i samarbeidet, og det finst heller ikkje nokon standard måte å arbeide på som sikrar god koordinering. Partane må dele makt og informasjon for å lukkast.

3.0 Gruppa sine tilrådingar Samanhangar mellom levekår, utdanning, inntekt og helse er etter kvart veldig godt dokumenterte, men måten vi har organisert samfunnet vårt på, har gjort det veldig vanskeleg å kunne gjere noko med problema. Sektorar og einingar, ulike ansvarsområde mellom stat og kommune og eit fragmentert tenestetilbod har ført til at sjølv om vi kan sjå utfordringane våre, klarar vi ikkje å møte dei på ein god måte. I mange tilfelle sit ulike aktørar med mange og gode verkemiddel, men dei veit ikkje om kvarandre. Utfordringane knytt til sosial ulikskap i helse er så samansette og komplekse at det ikkje nyttar med mindre, enkeltståande tiltak. Dette veit vi, så den største utfordringa og fallgruva for å oppnå suksess i folkehelsearbeidet er å kunne sjå utfordringsbiletet i heilskap og klare å samarbeide. Det vil krevje tverrsektorielt arbeid både internt i stat, fylkeskommune og kommune, samstundes som det krev samarbeid på tvers av desse nivåa. I tillegg trengs det eit samarbeid med andre relevante aktørar som frivillig sektor, forskingsmiljø og næringsliv. Kvar av desse partane har ulike regelverk, agendaer og verdiar, ulike ressursar og ulike organisasjonskulturar. På same tid er dette eit nytt fagfelt som det for mange er utfordrande å få tak på. Sjølv om det i nokre fylke har vore jobba ein stund med dette, har vi relativt kort erfaring med folkehelsearbeid nasjonalt. Det krev ei ny måte å tenke på, og det vil krevje fleire nye organiseringsmodellar på fleire samfunnsnivå. For å kunne oppnå suksess i folkehelsearbeidet

8

krevjast det ei organisering som klarar å leggje til rette for at partar blir høyrt, at problemstillingar blir løfta, at partane gjensidig kan lære noko av kvarandre og at nødvendig kunnskap og kompetanse blir gjort tilgjengeleg. Langsiktigheita og breidda i folkehelsearbeidet gjer det og utfordrande å kunne måle resultat. Viss man skal ha mogelegheit til å organisere dette på ein god måte har man derfor ei stor utfordring knytt til å spesifisere kva ein ønskjer å oppnå og kva for utfordringar som er knytt til å oppnå dette.

3.1 Utfordringar i kommunane Endringane i lovverket kjem sannsynlegvis til å krevje at både fylkeskommunen og kommunane endrar på si organisering og må finne nye måtar å arbeide på. Dette er noko av det gruppa ser som ei av hovudutfordringane framover. Folkehelsearbeidet har ikkje fått etablert eit system og har lite ressursar til både arbeid og omstilling. Implementeringa av folkehelselova krevjar ein ny måte å tenkje på, som no skal innarbeidast i kommunane. Omorganisering i store bedrifter tek tid og innarbeiding av nye tenkjemåtar krev systematisk innsats. Erfaringar frå forsking tilseier at man bør rekne 3-5 år før nye organisasjonsstrukturar fungerar og er implementert i ein organisasjon. Kunnskapsnivået er svært varierande når det gjeld kva som ligg i omgrepet folkehelse og kva som krevjast for å kunne gjere godt folkehelsearbeid. Gruppa ser det som nødvendig med ei heving av kompetansen. Viss ikkje denne kunnskapen ligg til grunn, vil det og vere vanskeleg å få til ei hensiktsmessig omorganisering. Folkehelsearbeidet vil krevje ei systematisk tilnærming over tid, men kommunane vil sannsynlegvis og ha behov for støtte i dette systematiske arbeidet. Det er fleire former for kompetanse gruppa ser behov for, til dømes kunnskap om folkehelse og sosial ulikskap, kunnskap om statistisk analyse og verktøy til å gjennomføre analysar, samt hjelp til å ta i bruk statistikk, forsking og lokal kunnskap på ein fornuftig måte. Lova krev til dømes at kvar kommune skal ha ei oppdatert oversikt over helsetilstanden i kommunen - men kva skal ein gjere med denne kunnskapen? Korleis ein kan klare å bruke oversiktane og kunnskapen i praksis vil vere utfordrande for både små og mellomstore kommunar. Gruppa ser og at det vil vere behov for tilgong på gode eksempel på både organisering og vellukka arbeid. Ein slags idébank for gode planar, gode tiltak og gode organiseringsmodellar ville vore nyttig. Til slutt ville det vore til stor hjelp om kommunane kunne få hjelp til å sile, sortere og samle relevant og oppdatert informasjon. Det er ei positiv haldning til at arbeidet skal drivast kunnskapsbasert, men informasjonsmengda er enorm.

3.2 Avgjerande faktorar for eit vellukka folkehelsearbeid Det er store ulikskapar mellom kommunane når det gjeld korleis dei er organiserte; om dei har einingsstruktur eller etatssjefmodell er ein faktor. Storleiken på kommuneadministrasjonen spelar og ei rolle. I tillegg kan det vere det fleire lokale forhold som speler inn ut over den reint tekniske organiseringa. Lokalisering av kontorlokale, økonomi, tilgong på kvalifisert arbeidskraft er nokre døme. I mindre kommunar kan ressurspersonar og eldsjeler vere viktige aktørar å spele på i oppstarten av eit slikt arbeid. Kor dei er plassert i organisasjonen kan vere ulikt. Behovet for kollegial støtte i eit nybrottsarbeid, behov for å kunne tilby tilsette større stillingsprosent – det er mange lokale omsyn som må takast, som gruppa ikkje har sett som hensiktsmessig å gå inn i innanfor rammene for dette arbeidet. Vidare er det eit sentralt poeng innanfor helsefremmande arbeid at lokale forhold får vere styrande for både organisering og prioriteringar. At utfordringane har lokale utspring, må og kunne gjenspeglast i dei verkemidlane som vert valde.

9

Det er viktig å få fram at det er den sentrale leiinga med rådmann i spissen som har ansvaret for folkehelsearbeidet. Arbeidet med folkehelse bør derfor ha nærleik og tilgong til rådmannsnivået for nødvendig oppfølging og oversikt. Folkehelselova endrar så mykje på oppgåvene i det offentlege at det krev samarbeid på tvers av den tradisjonelle organiseringa. Einingsstrukturen i mange kommunar kan gjere at det er lang veg mellom ulike fagfelt som helst skulle snakka mykje meir saman. Arbeidet krevjar god kommunikasjon og oversyn. Derfor ser gruppa det som heilt nødvendig at arbeidet forankrast sentralt i organisasjonen. Viss lokale høve gjer det vanskeleg å plassere arbeidet under rådmann, er det svært viktig at arbeidet blir løfta fram frå rådmannen; det at rådmann som øvste leiar prioriterer feltet, er avgjerande. Ein annan avgjerande faktor, slik gruppa ser det, er at folkehelsearbeidet løftast til eit eiget ansvarsområde og at ein fast person bør ha dette ansvaret. Den som får ansvar for folkehelsearbeidet må og ha mandat og legitimitet til å arbeide ut mot heile organisasjonen. Gruppa har valt å bruke omgrepet folkehelsekoordinator for denne stillinga. Dette er ein tittel som er beskrivande for arbeidsoppgåvene og allereie godt etablert. Gruppa ser det og som eit poeng i seg sjølv at desse stillingane i kommunane har eit felles namn. Nettopp fordi det er så ulike organiseringar i kommunane, kan eit felles namn hjelpe til å løfte denne satsinga og skape eit fellesskap rundt arbeidet i fylket. Det vil vere nødvendig for kommunane å leggje til rette for meir tverrsektoriell samordning av tenestetilbodet. Ei utfordring knytt til samarbeid på tvers av profesjonar og einingar er at ulike fagspråk og interesser kan gjere kommunikasjonen vanskeleg. Det kan føre til profesjonskamp, eller at partane ikkje ser sitt ansvar. Det kan vere utfordrande å bringe nye perspektiv inn i ein etablert organisasjon: introduksjonen kan opplevast som heilt uinteressant, som ein trussel mot eiget arbeid, eller som at ein påleggast ekstra arbeidsoppgåver. Viss ein kan klare å løfte problemstillingane ut over profesjonar og sjå på tvers av det offentlege og frivillig sektor, kan det vere lettare å lukkast. Det har i Nordhordland vore gjort gode erfaringar gjennom å sjå på problemstillingar knytt til eit livsløpsperspektiv og gjennom å finne treffpunkta og ansvarsområda kommunen rår over. Då har dei lukkast med å heve debatten frå profesjon og eining til at kvar part lettare ser si rolle i biletet. Strukturendringar i organisasjonar tar tid. Det vil krevje at det arbeidast systematisk med haldningsendringar og kunnskapsheving over tid. Dette igjen krev tid og ressursar både lokalt og regionalt. Det vil sannsynlegvis vere behov for ei form for folkehelsegruppe; ei kjernegruppe i det kommunale apparatet som arbeider med å få til desse endringane. Kommunen som sådan har til saman god kontakt med og oversikt over barn og unge, og dei har jamleg kontakt med dei mest utsette gruppene gjennom tenestetilbodet sitt. Desse kan vere relevante samarbeidspartar for rådmann og folkehelsekoordinator på eit meir regelmessig nivå. Planleggjarane sit på gode virkemiddel, kommuneoverlegen har oversikt over miljøretta helsevern og helsetilstanden. Representantar frå frivillig sektor, politi, med fleir vil og vere relevante aktørar, for å bidra til å forstå eit utfordringsbilete og finne fram til gode strategiar. Det finst ei rekkje prosjektstillingar rundt omkring som til dømes SLT-koordinator, MOT-koordinator og ungdomskoordinator. Mykje godt, allereie eksisterande arbeid vil ha nytte av å sjåast i samanhang. Utover folkehelsegruppa kan det vere hensiktsmessig å skape rom for meir dynamiske grupper, tilpassa ulike behov. Viss utfordringsbiletet er knytt til barn og unge sine oppvekstvilkår, til dømes, bør gruppa vere samansett av representantar frå dei arenaene kor barn og unge ferdes. Då kan det vere aktuelt å invitere inn representantar frå fritidsklubben, kyrkja, kjøpesenter og politi, så vel som barnevern, skule og barnehage. Kommunane vil være avhengige av lokale krefter og godt samarbeid for å lukkast.

10

3.3 Behov for støtte Rådmann og kommunestyre er dei øvste ansvarlege og det ligg derfor på dei å sørgje for dei nødvendige tilpassingane til lova. Men det å få avdelingar som til dømes plan, teknisk og kultur til å femne om folkehelsa i sitt fagfelt og i sine planar; å få dei til å sjå sitt ansvar og å ta sitt ansvar for folkehelsa, kjem til å bli utfordrande. I og med at dette femner så breitt og krevjar ei ny måte å tilnærme seg oppgåvene på, vil det vere til stor støtte i denne omorganiseringa om og omgjevnadene som kommunen samarbeider med, og tilpassar seg endringane. Stat og fylkeskommune har gode mogelegheiter for å støtte og leggje til rette for dei nye tenkjemåtane gjennom å samkøyre sine tenester. For kommunen som pliktsubjekt vil ein meir heilskapleg fylkeskommunal strategi rundt folkehelse vere både ryddig, og lette arbeidet med implementering i den kommunale organisasjonen. Som regional aktør har fylkeskommunen fleire treffpunkt til kommunane sitt arbeid. Det finst fleire viktige område og oppgåver der eit gjensidig godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune vil påverke mogelegheitene for suksess i folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen er rådgjevande, driv med utviklingsarbeid og dei fylkeskommunale planane har innverknad på det kommunale arbeidet. For fylkeskommunen sin del er den vidaregåande skulen og samferdselssektoren område med gode mogelegheiter til å virke på folkehelsa. Vidare finst det stort potensial for synergieffektar gjennom å sjå arbeidet med nærings- og lokalsamfunnsutvikling i samanhang med folkehelse. §4 i folkehelselova seier noko om at kommunen skal leggje til rette for samarbeid med frivillig sektor. Sjølv om dette er positivt, opplev kommunane det som utfordrande å få til dette arbeidet i praksis. Det kan vere fleire grunnar til dette, men gruppa ser tre område kor det regionale nivået kan bidra med støtte. Det første er å knytte til seg dei regionale ledda av organisasjonane, slik som i dag. Då kan organisasjonane arbeide både i eigen organisasjon og lokalt. Slik gruppa ser det kan det gi gode synergieffektar for organisasjonane sjølv og, gjennom å lære frå dei kommunane som får til eit godt samarbeid. Det neste er meir kunnskap om korleis ein kan få til godt samarbeid. Gode eksempel på organisering, avtalar, tiltak og tilnærmingar er etterspurt. Til sist ser gruppa fordelen av eit regionalt nivå på organiseringa av frivillig sektor. I enkelte andre fylker har dei ei paraplyorganisasjon for frivilligsentralane. Om ein får til ein regional organisering av frivilligsentralane, ser gruppa dei som ein viktig samarbeidspartnar i dette. Det er og behov for kommunane å ha ei arena for erfaringsutvekslingar. Det å kunne diskutere problemstillingar og utfordringsbilete med andre kommunar på kryss og tvers i fylket sjåast på som viktig og nødvendig for å finne fram til gode løysingar. Ei satsing på kompetanse vil vere eit viktig virkemiddel for å gi dette arbeidet nødvendig tyngde og fokus i tida framover. det er eit ønskje frå gruppa at fylkeskommunen aukar innsatsen gjennom fleire tilsette med kompetanse på feltet. Fylkeskommunen har ansvar for å gjere tilgjengeleg helseinformasjon. Å oppfylle denne delen av lova vil vere eit viktig ledd i arbeidet med å understøtte kommunane sitt arbeid.

3.4 Verkemiddel Fram til no har fylkeskommunen understøtta kommunane sitt folkehelsearbeid gjennom å støtte delar av ei stilling som folkehelsekoordinator. Gruppa ser dette som eit viktig og godt verkemiddel i dette arbeidet. Å arbeide fram ein struktur og eit apparat for eit effektivt folkehelsearbeid tar tid, og gruppa vil derfor anbefale å halde fram med denne støtta. Stortingsmelding 16; Resept for et sunnere Norge (2002-2003) viser til at den viktigaste effekten på folkehelsa er endringar i struktur. Det er vist liten effekt av tiltak. Gruppa ser

11

derfor at ei vidare støtte til stilling vil vere den beste måten for fylkeskommunen å understøtte det kommunale folkehelsearbeidet på. Ei støtte frå fylkeskommunen kan hjelpe kommunane til å satse langsiktig på dette. Gruppa meiner at støtta bør vere av ei viss storleik for at det skal kunne ha nokon effekt og interesse, og foreslår å halde fram med 150.000. Denne støtta bør vere tidsavgrensa, med krav om resultatoppnåing og framdrift undervegs. Mogelegvis og med minstekrav om plan og forankring for i det heile tatt å få denne støtta. Fordelen for fylkeskommunen i dette, vil vere at den gir eit verkemiddel for å skape retning i arbeidet og oppnå måla sine. Utan støtte, kan fylkeskommunen vanskeleg stille krav ovanfor kommunane. Gruppa ser det ikkje som eit problem om fylkeskommunen set klare føringar for kva dei ønskjer at pengane skal brukast til. Det kan tvert i mot sjåast meir som ein hjelp for prioritering og retning. Gruppa føreslår at ein i større grad enn i dag formaliserar og spesifiserar kva ein ønskjer å oppnå med partnarskapen når avtalar blir inngått. Det bør leggjast stor vekt på det første møtet. Kommunar som ønskjer partnarskap kan til dømes måtte vise til planar for strukturendring, eller det kan stillast krav om kven folkehelsekoordinator skal/ bør samarbeide med. Det bør inngåast formelle avtalar som inneheld gjensidige forpliktingar om deltaking, erfaringsutveksling, strategiutvikling og måloppnåing. Det er både behov for og ønskje om å drive kunnskapsbasert, og ei systematisk tilnærming med god planlegging og tilrettelegging for evaluering undervegs er viktig. Utover støtte til å bygge ein lokal struktur, har kommunane og stort behov for auka kompetanse. Dette kan skje gjennom ein kompetent og oppdatert folkehelsekoordinator, gjennom aktuelle konferansar og gjennom ei samordning av statlege og regionale apparat. Viss dei same signala kjem frå fleire hald, vil den lokale implementeringa gå raskare og lettare. Status for folkehelsearbeidet i Hordaland i dag er, frå gruppa sitt synspunkt er at struktur og kunnskap er lite etablert. Ser en dette i samanhang med at det har kome lite statlege midlar øyremerkt folkehelse, er gruppa ikkje veldig optimistiske for dei lokale satsingane utan støtte utanfrå. Gruppa meiner at fylkeskommunen vil dra nytte av å være meir synleg i kommunane gjennom å drive meir aktiv oppfølging enn den gjør i dag. Ved å komme på kommunebesøk og delta aktivt med råd og innspel til lokale utfordringar, kan ein få til eit reelt samarbeid gjennom erfaringsutvekslingar og diskusjon. Planforum vart nemnt som eit døme på eit samarbeid som fungerar godt i den forstand at kommunane rapporterar inn problemstillingar i forkant av møta sånn at fagrepresentantar frå fylkeskommunen kan stille til dei respektive felta. Ein kunne sjå for seg ein tilsvarande ordning for folkehelsefeltet, men at det er dei fylkeskommunale representantane som kjem på kommunebesøk og møter ei brei kommunal organisasjon.

3.5 Folkehelseaktørar Fylkeskommunen og kommunane står i ei særstilling i det regionale folkehelsearbeidet i og med at dei er forplikta gjennom lova. Å sikre eit systematisk og forpliktande samarbeid mellom desse partane er derfor viktig. Vidare bør partane knytte til seg andre aktuelle aktørar som har interesser i folkehelsearbeid og som kan bidra til at partane blir best mogeleg i stand til å oppfylle krava som vert stilt til dei. Nokre aktuelle aktørar nemnast her: Fylkesmannen Fylkesmannen blir sett på som ein naturleg samarbeidspart i dette arbeidet. Fylkesmann og fylkeskommune har nokre funksjonar som kan vere noko overlappande, men og utfyllande i

12

dette. Arbeidet med frisklivssentral og her under kosthald, fysisk aktivitet, tobakksbruk og seksuell helse er del av helsetenesta, og fylkesmannen sitt ansvar. Fylkesmannen er og høyringsinstans for kommunale planar og skal gi uttale på folkehelse som tema i kommunale planar. Frå den kommunale ståstaden er både fylkesmann og fylkeskommune viktige samarbeidspartar og ein samordning og samsnakking desse i mellom kan og lette det lokale folkehelsearbeidet. Rollane i samband med fylkesmannen si tilsynsplikt bør avklarast. Kan ein få tilsynsrolla til å fungere positivt med godt samarbeid, vil god dialog og gjere det enklare for kommune og fylkeskommune å kommunisere tilbake til sentrale myndigheiter om erfaringar og utfordringar. Frivillig sektor Verdien av frivillig arbeid kan verdsettast på fleire måtar, og kvar av dei er viktige bidrag til folkehelsearbeidet. Det reine timetalet av dugnadstimar har stor verdi for kommunar med avgrensa økonomi. I tillegg ligg det uvurderlege ressursar i deira engasjement for sak og eit godt lokalsamfunn. Frivillige organisasjonar verker som inkluderingsarenaer der folk kan få nettverk, drive med interessene sine, føle fellesskap og meistring. Levande lokalsamfunn der folk deltek og trivast, er og gode helsefremmande samfunn. Det er på det lokale nivået at organisasjonar kan gjere ei forskjell og det vil vere ulikt frå kommune til kommune kva som finst av organisasjonar, i kva grad dei kan fungere som ein samarbeidspart og i kva grad arbeidet deira er relevant opp mot det lokale utfordringsbiletet. Det bør oppfordrast til lokale samarbeid med lag og organisasjonar. Samarbeid med regionale ledd i organisasjonane kan vere nyttig for kommunane i og med at det kan bidra til å auke fokuset på samarbeid innad i organisasjonen. Ei gjensidig positiv og aktiv haldning til samarbeid kan skape gode synergieffektar. For frivillig sektor sin del vil eit slikt samarbeid kunne auke kunnskap i eigen organisasjon, bidra til overføring av erfaring frå ei kommune til ei anna og ikkje minst bidra til auka medlemstal og auka aktivitet. Dei kommunane som har frivilligsentral har ein stor fordel viss dei klarar å få til eit godt samarbeid. Andre aktørar Det er ei rekkje aktørar som kan vere relevante samarbeidspartar i det regionale folkehelsearbeidet. Gruppa har ikkje gått spesifikt inn på enkeltaktørar, fordi eit slikt samarbeid vil vere avhengig av kva for utfordringsbilete fylket står ovanfor. To aktørar skil seg noko ut frå resten, og det er helseføretak og NAV. Kommunane har allereie inngått forpliktande avtalar med helseføretaka. Det vil krevje omstilling og systematisk arbeid frå både kommunar og helseføretak for å kunne oppfylle desse avtalane. Det kan vere nyttig for alle partar at fylkeskommunen og har ei formalisert avtale med helseføretaka. Det vil styrke fellesskapet i arbeidet og forhindre dobbeltarbeid. NAV er ein viktig aktør som sit både på gode virkemiddel og god kunnskap. Organisasjonen vil nok og ha stor eigeninteresse i å delta i eit samarbeid. På kommunalt nivå vil NAV vere ein sentral og viktig samarbeidspart. Av den grunn vil det vere ønskjeleg med ein avtale på regionalt nivå. Gruppa ser at dette kan vere utfordrande med omsyn til forankring, sidan NAV har mange ulike ansvarsområde. Både regionale og kommunale næringsråd kan vere nyttige medspelarar i arbeidet med konkrete folkehelsetiltak i medlemsbedriftene. Døme på andre aktørar kan vere Husbanken, Vegvesen, Trygg Trafikk, politi og forskingsmiljø. Forslaga er ikkje uttømmande.

3.6 Forslag til samarbeidsmodell Gruppa ser ulike modellar for organisering i fylkeskommunen som relevante avhengig av kva for satsingsområde som blir vektlagt i planen. Slik det er organisert i dag, ser gruppa ei fare

13

for at fylkeskommunen går i den fallgruva som kommunane åtvarast mot; det blir ein lang veg å gå i systemet for å nå fram i dei ulike avdelingane. Tilsvarande som for kommunane er det heilt avgjerande med god og tydeleg støtte frå leiinga. Viss ikkje, står arbeidet i fare for å bli ineffektivt og lite handlekraftig. Viss eigne arbeidsfelt og virkeområde skal ha sterkast fokus, er ein sentral forankring i administrasjonen hensiktsmessig. Då helst under fylkesrådmannen, som ein seksjon eller avdeling. Viss planen vel å leggje hovudsatsinga på oppgåva med å understøtte kommunane sitt folkehelsearbeid, kan ein plassering i regionalavdelinga som i dag vere fornuftig. Her er fleire seksjonar som arbeidar aktivt ut mot kommunane og nærheit til desse felta kan lette samarbeid og samordning. Viss ein vel forankring i regionalavdelinga, anbefalar gruppa ei eigen seksjon for folkehelse, der kompetansen på folkehelse samlast og styrkast. Ein eigen seksjon vil gi auka status til feltet, ein får utnytta erfaringar og kunnskap betre, samstundes som det gjer vegen kortare inn mot andre seksjonar og avdelingar. Vidare bør fylkeskommunen etablere ei intern folkehelsegruppe med representantar frå alle avdelingane. Denne gruppa bør forankrast på leiarnivå for å sikre vedtaksmyndigheit hos deltakarane. Partnarskap kjenneteiknast av at det skal vere eit gjensidig forpliktande samarbeid. Denne forma for samarbeid opnar for at dei ulike partane kan være ulike og bidra på forskjellige måtar, til dømes med økonomi, kunnskap, eller tid. Sjølv om bidraga er forskjellige, jobbar dei likevel saman for eit felles mål. Internt i partnarskapen er alle parter like store og har like gyldig stemme. At alle har stemmerett inneberer og at alle har ansvar. Partnarskap egnar seg godt til å arbeide mot mål som krevjar samarbeid på tvers av organisasjonar og samfunnsfelt, og til å oppnå mål som er langt fram i tid. Det er ei anbefalt samarbeidsmetode innan helsefremmande arbeid og ein føreslått metode i gjeldande lovverk. Modellen for eit slikt partnarskap vil avhenge av kva for partar som er deltakande. Den detaljerte organiseringa bør avgjerast i samråd med dei involverte partane. Det er viktig at alle partar kjenner eigarskap viss dei skal forventast å involvere seg over tid. Omsyn gruppa har tatt i sine vurderingar er korleis det kan etablerast ei organisering som er levedyktig over tid, som er stabil i høve til varierande utfordringsbilete og politiske svingingar, men samstundes er dynamisk nok til at den kan tilpasse seg nye og utfordrande tverrsektorielle problemstillingar. Organiseringa må byggje seg opp over tid, saman med erfaringane og kunnskapen. Organiseringa av arbeidet må gi partane og aktørane rom til å utvikle seg saman. Dette kan gjerast gjennom sikre økonomiske rammer, fast og jamleg møtefrekvens og aktiv deltaking. Følgjande modell blir føreslått frå gruppa:

14

Gruppa føreslår at det opprettast eit partnarskap med gjensidig forpliktande avtalar mellom partane. Gruppa ser ikkje behov for politisk deltaking i dette forumet; dei er ansvarlege på eit høgare nivå. Representantane for organisasjonane må ha vedtaksmyndigheit. Denne forsamlinga kan ha samlingar 1-2 gangar i året. Samlingane kan ha form av generalforsamling, erfaringsutveksling, kunnskapsløft. Partnarskapen utpeikar ei arbeidsgruppe beståande av representantar frå dei ulike typane organisasjonar som er medlem. Denne gruppa arbeidar fram forslag til mål og strategiar, og løfter fram aktuelle tema. Ut frå behov, i tidsavgrensa periodar, kan det setjast ned temagrupper som arbeidar med særskilte problemstillingar. Desse møtast oftare. Medlemsorganisasjonane bør gjerast ansvarleg i forhold til deltaking og måloppnåing og det bør diskuterast kva ein skal gjere viss nokon ikkje deltek. Eit langsiktig samarbeid kan gjere det utfordrande å få organisasjonane til å forplikte seg og engasjere seg over tid. Ei dynamisk tilnærming gjennom arbeidsgruppene kan hjelpe på dette. Samstundes kan dei tverrfaglege gruppene auke dialog og hjelpe heile partnarskapen til å få til grundigare kartlegging av problem, behov og hinder. Ei dynamisk samansetning kan og bidra til at relevante aktørar til ein kvar tid er inkludert og at dei saman arbeidar fram løysingar. Alternative løysingar Gruppa har vore innom ulike organiseringsmåtar. Organisering og forankring gjennom regionråda vart diskutert og frårådast av ulike årsaker. Ein ser faren for at det fort kan bli eit ekstra byråkratisk ledd som vil trenge oppfølging og oppdatering. Utfordringsbiletet er og ulikt frå kommune til kommune, så sjølv om kommunar geografisk ligg nær kvarandre, kan helseutfordringar, fokus og innsats kunne variere mykje. Det blir sett på som betre for det

Seksjon folkehelse

Tverrfagleg, intern folkehelsegruppe

Arbeidsgruppe 2 representantar frå fylkeskommunen

(sekretær) 2 repr. frå kommunane

1 repr. frå Bergen kommune 2 repr. frå andre organisasjonar

Temagruppe Temagruppe

Temagruppe

Temagruppe

Partnarskap Kommunar, fylkeskommunen,

fylkesmannen, offentlege aktørar, frivillige organisasjonar

15

regionale folkehelsearbeidet å leggje til rette for at kommunane kan fokusere på tema og samarbeid på kryss og tvers i fylket. Regionråda kan nok ha ei rolle som «møteplass» for å drøfte interkommunale samarbeid og fellestiltak mellom kommunane i regionen, men dei bør ikkje ha nokon operativ rolle i arbeidet. Fordelen med regionvise samarbeid kan være at den geografiske nærleiken gjer at kommunane lettare kan arrangere ting saman. Nabokommunar kan og finne behov for ei felles satsing gjennom å dele på til dømes ei stilling som folkehelsekoordinator. Ein organisering som femner heile fylket vil kunne dekke alle desse behova. Arbeidet kan gjerast meir dynamisk utan å være knytt til eit regionalt råd.

4.0 Oppsummering Gruppa meiner at hovudutfordringane i folkehelsearbeidet i Hordaland er knytt til mangel på system, lite ressursar og låg kunnskap om feltet. Hordaland er framleis i ein oppstartfase når det gjeld folkehelsearbeid og målsetningane er under utvikling. Arbeidet i kommunane bør gjenspegle at rådmann og kommunestyre er ansvarlege for folkehelsearbeidet. Likevel ser gruppa behov for at ansvaret blir gitt til ein fast person, og ikkje til organisasjonen som heilskap. Stillinga som får dette ansvaret bør derfor i størst mogeleg grad vere sentralt forankra, utan at gruppa går inn for ei konkret plassering. Det viktigaste er at det er knytt tilstrekkeleg legitimitet til arbeidet gjennom støtte frå leiinga. Som ledd i å byggje kompetanse og system, anbefaler gruppa at støtta til stilling som folkehelsekoordinator i kommunane held fram. Det vil vere stort behov for kompetanseheving i tida framover. Dette gjeld kunnskap i heile organisasjonen der ei samordning av statlege og regionale satsingar vil vere til stor hjelp for å endre den tradisjonelle lokale arbeidsmåten. Det er og behov for kompetanse på korleis ein skal nyttiggjere seg helseovervakinga, og på forskingsbaserte tiltak. Som svar på desse utfordringane anbefaler gruppa at fylkeskommunen organiserar folkehelsearbeidet som ein partnarskap mellom kommunar, fylkeskommune og ulike offentlege og frivillige organisasjonar. Fylkesmann og frivillige organisasjonar blir sett som svært viktige samarbeidspartar. Det same gjeld helseføretak, NAV og forskingsmiljø. Avtalane som utarbeidast bør være konkrete i krav om deltaking, framdrift og målsettingar. Organiseringa bør vere dynamisk nok til at partnarskapen kan tilpasse seg og utvikle seg i tråd med nye behov og erfaringar.

Intern Organisering

Ressurs -grupper

Anna Samarbeid

Partnarskap Politisk Deltaking/ Forankring

Økonomi Plan Tema Utfordringar/ suksesskriterier

Hordaland Regionalavd.

19/ 33 kommunar Frivillige org Helse-Bergen Fylkesmann

Politisk vedtak på medlemsskap

Stør FHK-stilling med 150.000, min 40 % stilling 50.000 friv. org 500.000 vert utlyst

Fysisk aktivitet Kosthald Psykisk helse Plan

Rogaland Kulturavd no, men organisering er under Omstilling. Føreslår tverrsektorielt styre for ps. Til no 18 repr.

Psykisk helse Helse i plan Fysisk aktivitet Kosthald

KS, FM – faste møter med planar om utviklings-avtale

18/ 26 kommunar 8 friv. org. og andre

Politisk styringsgruppe i samband med plan

RUP til folkehelse 200.000 Friv. org 100.000

Regional plan på høyring

Helse-fremjande skular Kartlegging av helsetilstand Kartlegging av ernæring i vgs

Dei fleste frivillige organisasjonane i ps arbeider med fysisk aktivitet. Ønskjer å utvide til andre områder

Sogn og Fjordane

Plan og samfunnavd Folkehelsegr. På seksjons -leiarnivå

Tobakk Fysisk aktivitet Trygge lokalsamf. Tverrfagleg – frivilleg og offentleg

Berre med kommunane

150.000 til FHK, min 50 % Stimulerings-midlar til fordeling etter søknad.

Handlings -plan

Forankring og organisering Informasjon og kompetanse-heving Erfarings-utveksling

Tilstrekkeleg støtte til kommunane. Viktig med kompetanse hos fhk

Østfold Avd for samf.planl. Folkehelsegruppe på direktør- og rådmanns -nivå inkl. leiarane i politisk komité

Reint politisk styre med kommunalt fleirtal. Kommunar og frivillige.

Ja, både internt og i partnarskapen

100.000, ikkje krav om FHK, men legg vekt på høg forankring. Trekkast tilbake? Vurderer eigen stilling til helseovervaking i FK.

Ja

Politikk Strategi-utvikling Planforankring Høyrings-instans Samhandling internt

Dei frivillige får lite innflytelse med politisk styre

Intern Organisering

Ressurs -grupper

Anna Samarbeid

Partnarskap Politisk Deltaking/ Forankring

Økonomi Plan Tema Utfordringar/ suksesskriterier

Vestfold Repr. frå kvar avdeling – under planlegging

Den regionale partnar-skapen har folkehelse i porteføljen. Nettverk for trygge lokal -samfunn. Nettverk for helse i plan. Nettverk for folkehelse

Kommunar, 8 frivillige, Høgskule, FM

90.000 + kr 3 per innbyggjar. Har eigen tilskotsordning for trygge lokalsamfunn

Regional plan for folkehelse med årleg handlings-plan

Nettverk for folkehelse: erfarings-utveksling, nettverksbygging, fagleg påfyll. Skade/ ulykker Tema i planen: Fysisk og psykososialt miljø, levevanar, partnarskap

Utfordrande å få til tverrsektoriell forankring både i FK og i kommunane

Telemark (info henta frå nettsidene)

Kommunar, Høgskule, NAV, NHO, LO, idrettskrets, turlag, røde kors, m.fl.

Folkehelse- program

Nordland Folkehelseavd. Avdelinga består av: Tannhelse Idrett Friluftsliv ungdom

Folkehelse Allianse: 25 organisasjonar – næringsliv og forsking

38/ 44 kommunar

I Folkehelse -alliansen møtast leiarane

150.000 til FHK, min 50 % st.

Intern Organisering

Ressurs -grupper

Anna Samarbeid

Partnarskap Politisk Deltaking/ Forankring

Økonomi Plan Tema Utfordringar/ suksesskriterier

Akershus Avdeling kultur, folkehelse og frivilligheit Før: Regionalavd som hadde eit folkehelseteam Ein som jobbar med strategisk folkehelse Helse-overvaking: folkehelse bestiller utgreiings-oppdrag frå ”AUD”

Sunne kommunar Referanse gruppe for folkehelse: Frivillige, sjukehus, NAV, 2 forskings-inst., region- råda, 2 fylkes- politikarar møtest 2 gongar i året utan ved-taksmynde. Har og eit diskusjons- forum der fylkes-kommunen har same ansvar for å drive arbeidet fram politisk som andre Ønskjer eit Folkehelse-forum for folkehelsefaget

Partnarskap for folkehelse med kommunane

Årleg politisk rapport på fjorårets aktivitet i kommunane Politikarane kom inn i referansegruppa for ca 2 år sidan fordi dei såg at det var for lang avstand frå det praktiske arbeidet til det politiske ansvaret

100.000 per kommune – 2,2 mill Også utviklingspott 20% stilling, forankring under rådmann

Nei. Strategi for folkehelsearbeid – internt styringsverktøy: Helse i alt vi gjer

Kommune-helsa Vidaregåande opplæring Kommunika-sjon og kunnskap: Viktig å ikkje feilinformere politikarane om kva som er deira handlingsrom – må ikkje påverka dei til enkle løysingar Fokus i kommunane er mykje på pasientar, og ikkje på folkehelse

I FK: Utfordrande å byggje opp avdeling med folkehelse som fagområde. Forankringa ikkje fordel for folkehelse Meir kronglete veg inn til andre avdelingar – får ikkje spreidd det nok Styrke Eigen avdeling: Ny leiar som er engasjert i tema som er viktig i folkehelsearbeidet Aukar budsjetta og gir meir styringsrom for økonomien. Då dei jobba med utvikling – ”nice to know” – men ikkje politisk fagfelt 1 strategisk tilsett: Fordel å være ein – kan tilpasse seg og vere operativ, men får gitt lågare service ovanfor kommunane

Intern Organisering

Ressurs -grupper

Anna Samarbeid

Partnarskap Politisk Deltaking/ Forankring

Økonomi Plan Tema Utfordringar/ suksesskriterier

Nord-Trøndelag

Tannhelse og folkehelse Forslag om å opprette tverretatleg team med ein representant frå kvar avd. på leiarnivå Fast møte-struktur.

Tobakks -arbeid – leiast av FM

Folkehelse - komiteen består av regionale aktørar. FM, KS, idrett, NTNU Overordna regionalt organ Endring etter valet – framleis komite, men rådgjevande organ for fylkesråd, har ikkje lenger vedtaks-mynde

FK har inngått avtale med 21/ 23 kommunar, på vegne av folkehelse komiteen. 19 kommunar har FHK frå 20-100 %

Folkehelse – komiteen vert leia av fylkesråd for helse og utdanning + 2 valde politikarar + faglege konsultative medlem på regionnivå.

FHK i ganske mange – både interkommunalt og kommunalt. 150.000 i eingongsstøtte, ikkje krav til FHK. Aktivitetsstøtte basert på grunnbeløp +innbyggjartal, vil dreie føringar for bruk til oversikt og helseovervaking

Strategi for Folkehelse-arbeidet 2011-2014 Planstrategi: plan for folkehelse ved neste planstrategi.

Prosjekt på ulike nivå. Innan fysisk aktivitet (fysak), kost og ernæring, kunnskaps-kartlegging gjennom bruk av HUNT-materialet – skaffa til vege oversikter. Kultur og helse prosjekter Arbeidet i dei vidaregåande skulane er det viktigaste bidraget FK kan gjere – uavhengig av levevaneområdet Partnarar i prosjekter med NTNU

Å engasjere alle etatar internt – viktig å gripe fatt i det. Suksess: Komité viktig suksessfaktor med 25 års tradisjon. HUNT NTNU – fagleg miljø og gode data har vore viktig for gjennomslagskraft og politisk interesse.

Intern Organisering

Ressurs -grupper

Anna Samarbeid

Partnarskap Politisk Deltaking/ Forankring

Økonomi Plan Tema Utfordringar/ suksesskriterier

Møre og Romsdal

Kulturavd. God Helse-stab

Saman med FM

Idretts-kretsen har ei stilling til lågterskel fysisk aktivitet

33/ 36 kommunar

125.000 med krav om min 50% FHK- stilling

Fagleg kunnskap hos FHK og i org. Tverrsektorielt arbeid Suksess: Eige ”merkenamn” tydelege forventningar

Agder Regionalavd - internt team: Frå ulike fagområde – ikkje leiarnivå

Ein avtale med FM Samarbeid med org. og helseføretak, men ingen formell avtale – det kjem

Bilaterale avtalar med kvar enkelt kommune. Krav om ein fast kontaktperson Ingen spesiell struktur rundt folkehelse; ingen særorgan utad

Fylkesutvalet har anvar. Ingen politisk deltaking i det daglege arbeidet.

Fordelingsnøkkel etter innbyggjartal

Felles plan i Agderfylka Rullerast i plan- Perioden

Suksess: Ryddig med formaliserte avtaler – sikrar ein politisk forankring av arbeidet

Oppland Regionalavd 1 ½ tilsett

21/ 26 kommunar til i år, ikkje lenger partnarskap

60-80.000 fram til i år

Ja, vedtatt mars

Intern Organisering

Ressurs -grupper

Anna Samarbeid

Partnarskap Politisk Deltaking/ Forankring

Økonomi Plan Tema Utfordringar/ suksesskriterier

Hedmark Org. i stab Har faste møtestrukturar med dei ulike avdelingane på huset

Nettverks-grupper/ utviklings forum – samlar kompetanse på eit område og løfter tema. Tilbyr studieturar, førelesingar Meistring Folkehelse-utfordringar Påverknads-faktorar og helse Statistikk

Arbeider inn folkehelse i eksisterande organ Regionalt partnarskap

Byggjer nettverk for kommunane – inviterer til konferansar og dialog Ikkje formelle avtaler, ingen fast kontakt-person. Fokus på å støtte kommunane og tilføre kunnskap om lovverk, korleis drive utviklings-arbeid, om helsestatistikk Risiko ved eiget ps at folk blir møtetrøytte og har lite vedtaksmynde

Ikkje stillingsstøtte - ser ikkje at vi kan pålegge kommunane bruk av midlar Bruker heller midlane til å ruste opp – tilbyr nettverk, kompetanse, statistikk – meir på å bistå Kommunane har sjølv ansvar

Vedtatt 18 pkt som styrer arbeidet fram til regional plan er på plass. Regional planstrategi i arbeid sidan 2010 – har løfta opp ulike utviklings-område

Systematisk arbeid internt Eigen tilsett til helse-overvaking Kommenterer kommunale planar, bistår under planlegging og planprosessar Friskliv Psykisk helse Fiskesprell Tilskot til utvikling av arbeids-modellar – gir risikokapital til å utvikle nye samarbeid

Det er ein kamp å få ressursar på huset Å gå frå prosjektbasert til å få inn i plan, å arbeide tverrsektorielt, å få forankring i leiinga er ein tung jobb Veldig varierande kunnskap rundt omkring Suksess: Å ligge i stab

FHK= Folkehelsekoordinator PS= Partnarskap FK= Fylkeskommune FM= Fylkesmann Alle fylkeskommunar (unnateke Nordland) har og tilsette som jobbar med folkehelse på andre avdelingar.

Østfold Østfold var eit av dei første fylka som starta med partnarskap og dei har såleis lang erfaring. I tillegg til dei tilsette i avdeling for samfunnsplanlegging, har tannhelse, idrett og friluftsliv til saman 3 årsverk tileigna folkehelse. Dei har internt samarbeid gjennom ei folkehelsegruppe som er sett saman av dei tre direktørane, sjef for folkehelseseksjonen (sekretær), leiarane for dei to politiske komiteane og fylkesrådmannen. Dei fylkeskommunalt tilsette jobbar med to organ: Fylkeskommunale saker vert lagde fram i fylkeskommunen, medan saker som vedgår kommunane vert lagde fram for Østfoldhelsa sitt styre og vedtatt der. Partnarskap for folkehelse (Østfoldhelsa) er organisert med eit reint politisk styre der fylkeskommune og kommunar er representerte. Kommunane har fleirtal. 4 ordførarar sit her. Styret legg fram saker og set tema på agendaen. Dei er i gong med ei omorganisering. Politikken i folkehelsearbeidet er vektlagt. Internt i partnarskapen har

• strategiutvikling vore vektlagt • det vore stort fokus på politikaropplæring • det tidlegare vore stort fokus på planforankring • Østfoldhelsa har status som høyringsinstans for fylkeskommunen sine folkehelsesaker • Østfoldhelsa møter i forkant av ulike høyringsfristar for at dei skal kunne gi uttale.

Østfoldhelsa har gitt 100.000 til kvar kommune for å realisere innhaldet i partnarskapsavtalen. Til midlane har det ikkje vore knytt krav om stilling som folkehelsekoordinator, eller til stillingsprosent. Dei har vektlagt forankring framfor stillingsprosent og er nøgde med at 3/ 4 av folkehelsekoordinatorane i fylket har leiarstillingar. Det vart poengtert at samhandling ikkje gjer seg sjølv. Denne støtta kjem sannsynlegvis til å falle bort og det vert no diskutert korleis pengane skal brukast alternativt. Det verker som at kommunane synest dette er greitt. Partnarskapen har ingen fellesprosjekt – dette for ikkje å tvinge uinteresserte parter inn i prosjekt og la dei øydelegge for resten. Enkeltpartnarar har samarbeidsprosjekt der dette er føremålstenleg. Utfordringar: Det har vore diskutert at dei frivillige ikkje har stor innflytelse på vedtaka som vert gjort slik partnarskapen er organisert i dag. For fagfeltet folkehelse er utfordringa at leiinga ofte ikkje er spesielt interessert, og folkehelsearbeidet får lett mange interne murer å kjempe mot. Forståinga for ”helse i alt” er låg og ein kan ofte bli møtt med mangel på interesse og oppfatta som eit trugsmål mot eige arbeid, - eller som ekstra

arbeidsoppgåver hos medarbeidarar i andre einingar. Det er krevjande å selje inn arbeidet. Forankring vert difor sett på som viktig. Ei anna utfordring er at nasjonale mynde ikkje er koordinerte i sitt arbeid.

Sogn og Fjordane På fylket har dei eit basisteam på 5 personar som jobbar med folkehelse – 3 faste og 2 midlertidige. I tillegg jobbar tilsette ved tannhelse, idrett og friluftsliv også med folkehelse. Ei intern gruppe på folkehelse skal formaliserast, - til no har dei berre hatt uformelle møter. Gruppa vert forankra på seksjonsleiarnivå. Fylkeskommunen har og ressursgrupper som er tverrsektorielle der ein representant frå fylkeskommunen sit som sekretær i kvar gruppe

• tobakk (tannhelse) • fysisk aktivitet og friluftsliv (idrett og friluftsliv) • trygge lokalsamfunn (folkehelsekoordinator)

I desse gruppene sit frivillige organisasjonar og offentlege instansar, dei møtast ca 2 gangar i året og har hyppigare e-post kontakt for å halde kvarandre oppdatert undervegs. Aktuelle tema vert fastsett i gruppene, der saker som ”kven har ansvar” og ”korleis kan vi få gjort noko med dette” blir diskutert. Dei erfarer at medlemene i gruppene etablerer kontaktar som senkar terskelen for kommunikasjon. Folkehelsekoordinatorane er ikkje med i desse gruppene. Gruppene fungerer litt som støtte til arbeidet deira. Partnarskapen (Vardar for folkehelse) møtest 3 gonger i året. Tema for samlingar kan vere

• forankring og organisering av arbeidet i kommunane • presentasjon av nasjonale og regionale satsingsområde og tilskotsordningar • foredrag og kompetanseheving av inviterte ressurspersonar • presentasjon av kvarandre sine prosjekt • oppdateringar av fylkeskommunale og statlege nyhende

Fylkeskommunen støttar stillingar med 150.000 årleg med krav om minimum 50 % stilling og kjem til å halde fram med det. Små kommunar gjer at midlane frå Samhandlingsreforma - 50 kroner per innbyggjar - ikkje gir rom for handling for små kommunar. Kommunane trenger difor støtta frå fylkeskommunen. Folkehelsekoordinatorane skal primært ikkje jobbe med tiltak. Dei skal jobbe strukturelt, og det er krav i partnarskapsavtalen om at folkehelsekoordinator skal forankrast under rådmannen. Ingen folkehelsekoordinatorar er sjefar; dei ser at det kan vere utfordrande å skulle fokusere på folkehelse dersom dei også skal fungere som sjef. Fylkeskommunen inviterer partnarskapen med på satsingsområde/ aktivitetar, jobbar fram gode eksempel og modellar, og deler ut midlar. Dei lyser ikkje ut midlane, men fordeler dei etter søknad.

Spesielt positivt med organiseringa: Meiner at folkehelsekoordinatorane er heilt sentrale for fylkeskommunen. Dei har no eit kontaktnett og eit nettverk for eit sektorovergripande arbeid. Større satsingar som trygge lokalsamfunn og trygge eldre ville ikkje hatt nokon god inngangsport i kommunane om ikkje folkehelsekoordinatorane var der. Det primærførebyggjande arbeidet vil i langt mindre grad skje utan folkehelsekoordinator. Dei ser at kommunane aukar stillingsprosentane frå 30 % (det tidlegare kravet) via 50 % og at fleire jobbar hardt for å få dei opp i 100 %. Utfordringar: Ønskjer meir ressursar knytt til aktiv understøtting og oppfølging av kommunane, noko som og kunne gi meir rom for å påverke og stille krav om framdrift. Skulle gjerne ha utarbeidd fleire pakkar for å understøtte det kommunale arbeidet. Kompetanse i stillingane er viktig.

Møre og Romsdal Har inngått partnarskap (God helse) med 33 av 36 kommunar. Krev minimum 50 % stilling og gir 125.000 kr i året. Det er krav om minimum 50 % fordi yrkesidentiteten skal være folkehelsekoordinator. Folkehelse skal ikkje vere noko ekstra i den andre jobben. Berre kommunane er med i partnarskap. 5 samlingar for folkehelsekoordinatorar i året. Særskilt samarbeid med idrettskretsen som har forplikta seg til at ein av stillingane deira skal være knytt til å arbeide med lågterskel fysisk aktivitet og opp mot folkehelse. God helse-staben møtest kvar 14. dag, – dei lagar arrangement, koordinerer samlingar, m.v. Dei hjelper og kommunane i gang med Aktiv på dagtid, Helse i Plan og frivilligsentralar. Gjennom til dømes kompetanseheving, tilskot og oppfølging. Fylkeskommunen driv ressursgrupper saman med fylkesmannen. Her er frivillige organisasjonar, høgskule m.fl. med. Spesielt positivt med organiseringa: Har halde på i 8 år og ser ingen andre måtar dei kan få meir igjen for pengane enn å støtte stillingar, – fleire kommunar aukar stillingane på eige initiativ. Støtta sikrar også ein eigendel som gir større økonomisk satsing, meir kompetente folk, meir bevisstheit i organisasjonen og tydeleg forankring om satsinga. Ved inngåing av nye avtalar rår dei til sentral forankring av stillingane, sjølv om dei ser at det går an å jobbe på mange måtar og nivå. Det som krevst er fagleg bevisstheit og at folkehelsekoordinator involverer seg tverrsektorielt og ut mot frivillig sektor. Bevisstheita er det viktigaste i folkehelsearbeid. Faren ved sentral forankring er at ein blir sitjande litt åleine og halden litt som ”gissel” – ein treng nære medarbeidarar i dette arbeidet. Det er også positivt at fylkeskommunen har stilt klare og tydelege krav og har vore tydelege på forventningane. Dei har og gitt folkehelsearbeidet eit namn: God Helse. Dette har hjelpt til at alle kan identifisere seg med namnet; det er ikkje fylkeskommunen sitt folkehelsearbeid, men alle sitt. Det sikrar lokalt arbeid med sterkare identitet. Dei har utarbeidd logomateriell, bilde, PowerPoint-presentasjonar m.v. som medlemene får utdelt

på cd og kan bruke, – gjerne saman med eigen kommune sin logo. I samarbeid med høgskulen driv fylkeskommunen kurs i folkehelseleiing. Halvparten av folkehelsekoordinatorane har tatt kurset og dei ser alt effektane. Utfordringar: Det er stor skilnad mellom kommunane når det gjeld graden av tverrsektorielt arbeid. Sjølv om kommunar har vedteke sentralt å bli medlem, er ikkje alltid kunnskapen hos politikarane og administrasjonen like stor. Her tenkjer fylkeskommunen langsiktig; kunnskap og kompetanse må byggast opp over tid både i leiinga og hos folkehelsekoordinator.

Nordland Omorganiserte for 1 ½ år sidan til ei eiga folkehelseavdeling. Totalt 29 tilsette, med tema helsefremjande arbeid. I denne avdelinga ligg idrett og friluftsliv, tannhelse og ung (kulturkort, Klara Klok, ungdomstinget, m.v.). Andre faggrupper som er representerte er ernæringsfysiolog, samfunnsmedisinar, idrettskonsulent, helsefremjande skular, tobakk, friskliv. Arbeidsområda har fått ein meir sentral posisjon i fylkeskommunen sin administrasjon og i den politiske leiinga. Folkehelsearbeidet står dermed fram med meir autoritet og er meir likeverdig ovanfor samferdsel, utdanning, næring og andre avdelingar. Partnarskap: Har utarbeidd gjensidig forpliktande samarbeidsavtalar med kommunane, til no har 38 av 44 kommunar underskrive ein slik avtale. Støttar kvar kommune med kr. 150.000 i driftsmidlar med krav om minimum 50 % stilling som folkehelsekoordinator. Det vert tilrådd forankring i rådmannen sin stab. Fleire kommunar har 100 % stilling og dei ser klart meir effekt av dette. Det er stilt krav om rapportering for status og framdrift i arbeidet, og årleg tiltaksplan. Kommunane møtest 1 gong i året i eit Folkehelseforum, der dei prøver å ha interessante tema for at fleire enn folkehelsekoordinator skal stille . I samarbeidsavtalen forpliktar fylkeskommunen seg til å besøke kommunane ein gang i året. Hos alle nye kommunar har dei ein halv dags seminar i kommunen. I tillegg til partnarskapen har dei ein folkehelseallianse, ei samarbeidserklæring med 25 medlemmar som møtast 2 gonger i året og der leiinga i medlemsorganisasjonane vert oppmoda om å delta. Fungerer som eit rådgjevande organ der det vert fatta tilrådingar til vedtak. Folkehelsealliansen vert sett på som ein premissleverandør for folkehelsearbeidet. Siste gong vart dei samde om ein felles uttale om at det skal satsast på helsefremjande arbeidsplassar. Spesielt positivt med organiseringa: Kommunal mobilisering vert sett på som det viktigaste fylkeskommunen gjer. Mange små kommunar treng støtte i dette arbeidet, og det kjem lite støtte frå staten. Nokre meiner at folkehelsearbeidet etter samhandlingsreforma er kommunane sitt ansvar åleine, og at det ikkje er behov for

samarbeidsavtalar lenger. Nordland fylkeskommune meiner støtta er viktigare enn nokon gong, da ho gir kommunane mogelegheiter. At kommunane forpliktar seg til meir tverretatleg arbeid gagnar også fylkeskommunen. Utfordringar: Organiseringa er framleis ny og dei har ingen negative erfaringar så langt. Deira parlamentariske styreform gjer at den politiske leiinga gjennom ansvarleg fylkesråd får meir kontakt med arbeidsområdet.

Miljøvernansvarlege Fylkesmannen si miljøvern- og klimaavdeling har følgd prosessen med oppretting av miljøvernrådgjevarar på 1990-tallet. Det starta i Hordaland i 1990/ 1991 som eit pilotprosjekt der 5 utvalde kommunar (utvald på bakgrunn av geografi og interesse i kommunen) vart med i eit 4-årsprogram der dei fikk øyremerka midlar til oppretting av stilling som miljøkoordinator. Det var eit krav at stillingen skulle vere forankra i rådmannen sin stab. Fokuset var på miljøvern, der miljø og natur sin eigenverdi fram til då hatt lite fokus og kunnskap i den kommunale administrasjonen. Teknisk sjef var ansvarleg for vatn og avløp m.v., og det var kanskje ein friluftskonsulent som arbeidde med areal i naturen. Erfaringane var at arbeidet verkeleg kom i fokus i prøveperioden. Kommunane fekk inn spisskompetanse på miljø og dei fekk auka kunnskap og bevisstheit i organisasjonen. Tiltaket er blitt sett på som eit av dei mest vellukka programma når det gjeld å setje fokus på eit problemområde. Etter pilotperioden vart dette eit nasjonalt prosjekt og øyremerkinga av midlar til miljøvernrådgjevar varde i 4-6 år til. Nokre kommunar fekk til eit godt arbeid i denne perioden, andre var ikkje like vellukka. Det var nokre utfordringar knytt til at det kom til nye, ekspertutdanna personar i administrasjonen med nye meiningar og retningsliner, men dette var forbigåande. Etter kvart som øyremerkinga forsvann, forsvann gradvis også miljøvernrådgjevarane. Dei forsvann frå rådmannen sin stab. Nokre av dei vart del av andre stillingar, – både landbruk, kultur og planavdelingar har fått miljøvernansvar i ettertid. Der miljøvernrådgjevaren slutta vart det ikkje alltid tilsett nokon ny. Dei største kommunane har gjerne nokon tilsett til dette arbeidet også i dag. Utover teknisk etat sitt arbeid, er fokuset på miljøvern tilbake til utgangspunktet. Dette merkar dei godt hos fylkesmannen og dei ser framleis konsekvensane av det. Fokuset og kunnskapen om miljøvern i kommunane er lågt, og dei brukar mykje tid og ressursar på opplæring. Som ein konsekvens av det låge fokuset kom det ei ny miljøvernlov for nokre år sidan. Ein har nesten ikkje sett resultat av denne lova og det vert opplevd som om det er lite fokus på miljøvern i kommunane. Arbeidet i dag er prega av låg prioritering. Råd til oss: Det MÅ vere ein spydspiss inn i systemet. Kommunane er så pressa økonomisk at ein ikkje kan forvente at folkehelsearbeidet vil bli prioritert utan støtte. Øyremerkingsordninga var glitrande god.

Møreforsk – ”Underveisrapport Partnerskap for folkehelse” Det vart gjort ei evaluering av partnarskap for folkehelse i 2009. Nokre av hovudfunna herifrå er lista opp i tabellen nedanfor: Tema Positivt Utfordrande Ansvar/ roller Satsingsområde Spissing av satsingsområde aukar

gjennomføringsevna. Kommunen bør kunne frigjere seg frå regionale satsingar for å tilpasse seg lokale behov

Stor breidde gjer det utfordrande å drive arbeidet framover og å halde fokus. Generelt for stor breidde Mange tema krev mykje kompetanse, interesse og kapasitet

Det er relativt vanleg at kommunane må velje eitt eller fleire tema/ satsingar med utgangspunkt i tema fylkesnivået har valt i sitt arbeid

Systemsatsing Kunnskapsbygging Forankring Organisering

Fylkeskommunen

Tiltakssatsing Får større prosjekt og betre kvalitet pga samarbeidet

Treng ikkje partnarskapen Kommunane

Partnarskap Forpliktande Lite pengar følgjer med – jo fleire medlemer, dess mindre pengar. Låg kompetanse på folkehelse og på prosess. Store partnarskap er vanskelege å følgje opp

Fylkeskommunen pådrivar – viktig med team. Helsedirektoratet har vore etterlyst som meir aktiv i oppfølginga av kommunane

Medlemer i partnarskapen Å koordinere og å unngå dobbeltarbeid

Fylkesmannen

Har kontakt med viktige målgrupper. Har gode verkemiddel. Kan medverke til meir heilskapleg helseforvaltning.

Generelt vanskelege å få med NAV

Fagkunnskap Lokalkunnskap Fellesskap Praktisk gjennomfører av tiltak

Formaliserte avtalar kjem i konflikt med frivilligheita sin natur. Kan ein be frivilligheita om å ta på seg det offentlege sitt ansvar?

Frivillige lag

Kartlegging/ helseovervaking Kan gi meir målretta satsingar mot lokale utfordringar

Har i liten grad vore gjort. Låg kompetanse, lite verktøy

Kommunane

Synleg i samfunnsdebatten Gjer det enklare å prioritere lokalt Fylka treng hjelp til å halde trykket oppe

Helsedirektoratet

Kompetanse Fylka treng meir prosesskompetanse Helsedirektorat og fylkeskommune

Samhandling Mange parallelle og tilgrensande prosjekt i kommunane blir ikkje sett i samanhang. Gjer det unødvendig komplisert å handtere forvaltninga

Regionalt og nasjonalt

Dei vanlegaste aktørane i regionale partnarskap er fylkesmannen, kommunar, idrettsorganisasjonar og andre frivillige organisasjonar. I nokre regionale partnarskap er helseføretak og høgskuler/ universitet, KS, LO og NHO representerte. Det er og fylker som har dei vidaregåande skulane som sentrale aktørar. Nokre fylker har formelle, skriftlege avtalar med alle partnarane, andre fylker har ikkje formalisert samarbeidet på den måten. Graden av formalisering kan også variere mellom ulike aktørar. Formaliseringsgraden er størst når det gjeld kommunane som partnarskapsdeltakarar. Lokalt er det sjeldan snakk om formelle partnarskap, men om samarbeid eller nettverk. Malar for partnarskap med frivillige har vore etterlyst. Stor variasjon mellom fylka, mellom anna når det gjeld kor stor del av midlane som går til kommunane og andre regionale partnarar. Det bør diskuterast i kva for grad fylke (fylkeskommune og fylkesmann) skal arbeide med konkrete tiltak og prosjekt. Møreforsk trur at fylka i større grad kan bidra til lokal mobilisering, dersom dei yter meir prosesskompetanse til kommunane.

Hordaland Fylkeskommune

Gruppe 1: Organisering

Faktanotat

2012-05-31 Oppdragsnr.: 5114802

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 2 av 30

J02 2012-05-31 Etter oppsummering fra intervjurunde satt inn Magwi RWN

A01 2012-03-27 Første utkast RWN Magwi

Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

Norconsult AS | Pb. 110, NO-3191 Horten | Apotekergaten 14, NO-3187 Horten

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 3 av 30

Innhold

1   Innledning 4  

2   Tverrfaglig arbeid 5  

3   Folkehelsearbeidet må forankres lokalt 6  

4   Interkommunale samarbeid 8  4.1   Betraktninger fra forslag til ny folkehelselov (Helse- og

omsorgsdepartementet 2010) 8  4.2   Interkommunalt samarbeid om folkehelsekoordinator, folkehelsearbeid,

Samnanger, Fusa og Os 9  

5   Andre samarbeid i kommunene 11  

6   Frivillige organisasjoner 11  

7   Intervjuundersøkelse i Hordaland-kommunene 13  

8   Diskusjon 18  

9   Vedlegg 19  

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 4 av 30

1 Innledning Hordaland Fylkeskommune er i gang med å utarbeide en Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland for perioden 2012-2024. Planprogram for planen er vedtatt i Fylkesutvalget 19.05.2011.

I planprogrammet er formålet med planen beskrevet:

Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland skal bidra til langsiktig og systematisk arbeid som fører til flere gode leveår i befolkningen og til utjevning av sosiale helseforskjeller.

Planen skal bli regionen sitt grunnlag for å utforme mål, strategier og virkemiddel for folkehelsearbeidet og vil være retningsgivende for kommunene og statlige virksomheter i deres folkehelsesatsning.

Planen skal ha fokus på folk sine ressurser framfor fokus på avgrensninger. Systematisk og langsiktig folkehelsearbeid kan skape grunnlag for framtidsrettet verdiskaping, nyskaping og utvikling og en befolkning med høy livskvalitet.

I planen er folkehelsearbeid definert som "..samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon" (NOU 1998:18).

Statlige og regionale føringer for folkehelsearbeidet er listet opp i planen og vil bli supplert her med nytt lovverk.

Det er listet opp forslag til avgrensning og innhold i planen blant annet:

• Faktorer som påvirker helse: oppvekstmiljø, kultur og fritid, sosiale nettverk, arbeid og arbeidsforhold.

• Livsstilsfaktorer: fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og rus, psykisk helse.

Det er opprettet 3 temagrupper som skal gi innspill til planen. Gruppe 1 skal se på temaet Organisering. Gruppen har et eget mandat. Som bakgrunnsmateriale for gruppearbeidet er Norconsult bedt om å lage en faktarapport. Denne rapporten representerer faktarapporten. Bestillingen for rapporten er som følger:

• Kva for modeller er brukt andre stader og kva kan vi lære av desse?

Kva har dei for svakheiter og kva er styrkane? Kva er flaskehalsene for å eit godt samarbeid?

Struktur? Har dei styringsgrupper, temagrupper, flat struktur – kven er involverte? Kva er erfaringane med dei strukturane som er valt?

• Kva for element er det som har innverknad på eit godt/ dårleg samarbeid?

Forankring? Har dei involverte partane reell innflytelse? Har dei beslutningsmynde? Rår dei over økonomi? Har dei innflytelse i eigen organisasjon?

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 5 av 30

Geografi? Personlege eigenskapar? Økonomi i samarbeidet? Planlegging og rolleavklaring? Møtetidspunkt? Ulike interesser? Avklarte mål?

Har Samhandlingsreforma endra premissene for noko av samarbeida?

• Viss noko ikkje fungerar, kva skulle evt til for å få det til å virke?

• Kva kan vere overførbart og kva kan ikkje vere overførbart til Hordaland?

2 Tverrfaglig arbeid Som vi har sett tidligere er folkehelse et flerfaglig felt, der tverrfaglig arbeid er en av suksessfaktorene men også en stor utfordring. Prosjektet ”partnerskap for folkehelse” la vekt på betydningen av samarbeidsrelasjoner, effektivt tverrfaglig arbeid og betydningen av gode møteplasser. Evalueringen av prosjektene, viser at en stor andel kommuner har opprettet tverrfaglige arbeidsgrupper. Å bidra til at disse samarbeidsgruppene ”holder ut”, ser verdien i samarbeidet og i stadig større grad integrerer helhetlige folkehelseperspektiver i sitt daglige arbeid, blir viktig framover. For å sikre et godt sluttprodukt, er man avhengig av å koordinere alle delbidrag. Jacobsen (1993) viser til at hvis man ikke klarer å koordinere alle de spesialiserte deloppgavene, vil man sitte igjen med et på mange måter unyttig produkt. Jacobsen (1993) viser videre til at fokusering på en deloppgave over tid, kan føre til at man mister evnen til å se helheten. Innen for helse i plan, er det nettopp helheten som er viktig. En tilfredsstillende koordinering av bidrag fra ulike sektorer og fagmiljø er helt avgjørende for å kunne sikre tilfredsstillende effekter av folkehelsearbeidet. Sørhaug (1996) viser at tverrfaglig arbeid ikke nødvendigvis dreier seg om å få med seg alt, eller vise hvordan alt henger sammen med alt. Formålet er snarere det motsatte, nemlig å fokusere på de delene som vi kan håndtere innenfor rammen av en sammensatt og ofte motsetningsfylt helhet. Med andre ord: man må forstå før man gir seg til å forklare. Tidligere var signalene fra myndighetene, at det var helsesektoren som skulle ha pådriver- og samordningsansvar for folkehelsearbeidet (NOU 1998:18 , St.meld.nr 16 (2002-2003)). Enten det gjelder tverrfaglig arbeid, generelt, eller samarbeid med samfunns- og arealplanlegging, var det helsesektoren som blir pekt på som ansvarlig for å legge premissene vedrørende forhold som omhandler helsemessige forhold. Studiet helse i plan som ble iverksatt som del av prosjektet "helse i plan" var ikke noe unntak i så tilfelle. Målsettingen til studiet var å utvikle kompetansen til helsesektoren (Høyskolen i Vestfold 2007). Slåtten (2007) viser til evaluering av prosjektet samla plan (Fosse 2000), der undersøkelsen viste at folkehelsearbeidet ofte ble oppfattet som helsetjenestens ansvar, og var lite integrert i kommunenes øvrige planer. Røiseland (1996) mener at sentrale helsemyndigheter har en relativ klar preferanse for å jobbe etter et sektorprinsipp. Dette prinsippet bygger på at fagetaten, fagområde, profesjon eller lignende vil være utgangspunktet for handling (Røiseland 1999). Lauvås & Lauvås (2004) viser også til forskning som peker på at tradisjonell sektorinndeling og sektorplaner kan være en barriere for tverrfaglig og sektorovergripende arbeid. Ved den nye Folkehelseloven, er dette prinsippet endret og nå forutsettes det at det skal legges til rette for målrettet og systematisk lokalt folkehelsearbeid som innebærer blant annet:

• ansvar for folkehelsearbeidet legges til kommunen som sådan og ikke til kommunehelsetjenesten slik det har vært tidligere.

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 6 av 30

• bedre forankring av folkehelsearbeidet i kommunens politiske og administrative ledelse og i ordinære plan- og styringssystemer

Det betyr at kommunene må organisere folkehelsearbeidet på en slik måte at det tverrfaglige arbeidet fremmes og forankringen skjer i hele organisasjonen. Kompetanse og opplæring må også foregå blant alle tradisjonelle sektorer og etater. Dette for å oppnå målsettingen om "helse i alt vi gjør". Etablering av tverrfaglige samarbeidsgrupper kan også ses som et virkemiddel for å forankre arbeidet og sikre gjennomføring av tiltak med hjelp av ulike profesjoners og sektorers virkemidler. Samtidig kan det være et uttrykk for at ulike fagfolk og sektorer ”melder seg på” samarbeidsgrupper rundt folkehelsearbeid fordi de jobber med tema som faller inn under den store ”paraplyen” folkehelse. Dette kan føre til at folkehelsearbeidet favner flere ulike type tema. I evalueringen av partnerskap for folkehelse og helse i plan, beskrives det at Norske kommuner har de siste årene endret sin administrative organisasjon i stor grad. Endringene har gått fra en sektorisert og hierarkisk struktur til langt større innslag av flat struktur. Empiriske studier har vist at samarbeid ikke har funnet sted i forventet grad i kommuner med flat struktur. Enhetene utgjør nye organisatoriske barrierer mot samarbeid, og i kommuner med flat struktur fokuseres det vertikale, og økonomisk orienterte, samarbeidet mot rådmannsnivået heller enn det horisontale, faglige samarbeidet med andre administrative enheter i kommunen. Delegering av samarbeidsbeslutninger til enhetsnivå endrer altså ikke på strukturen av insentiver for samarbeid. Blant alle kommunene i Norge er det omlag halvparten som har etablert tverrfaglige samarbeidsgrupper. Aina Haugstad (2011) har i sin masteroppgave om Partnerskap konkludert med at Partnerskap for folkehelse organisert av Fylkeskommunen i Hordaland viser at partnerne er engasjert i målene til folkehelsearbeidet. De har stor tro på at partnerskap er nyttig og at det har utsikter til å oppnå resultater. Dagsaktuelle målsetninger, engasjerte partnere og tilstrekkelige interaksjoner har resultert i positive samhandlingsmønstre. Det som har påvirket samarbeidet negativt er vage strukturer, uklare roller, usikre tids- og økonomiske rammer. Generelt opplever koordinatorene i kommunene at det er en utfordring å formidle at folkehelse har relevans overfor aktører som plan- og teknisk avdeling, skole og til en viss grad politiet. Til tross for at folkehelsekoordinator sitter i felles ledergruppe med alle avdelingsledere, tar det tid før folkehelsekoordinatorens rolle blir tatt på alvor. Det er antakelig veldig viktig at aktører fra ulike etater blir gitt et tydelig mandat til å jobbe med dette, fordi det blant annet legitimerer bruken av personalressurser eller økonomi. Hovedbildet fra evalueringen er oppsummert at folkehelsekoordinatorene opplever at kommunene fremdeles har et stort potensial for å se folkehelsearbeidet og ulike tjenester mer i sammenheng.

3 Folkehelsearbeidet må forankres lokalt Under evalueringen av prosjektet Partnerskap for folkehelse og Helse i plan, framhevet kommunene at satsingen på folkehelsearbeid må foregå lokalt. Konkret hevder kommunene at insentiver fra sentrale myndigheter må kanaliseres ut til kommunene, og at kommunene er det forvaltningsnivå som best kan koordinere folkehelseprogram. Videre viser Møreforskning til at informanter i kommunene etterlyser en rolleavklaring mellomforvaltningsnivåene. Særlig etterlyser de hvilken rolle Fylkeskommunen skal ha, herunder om Fylkeskommunene skal fronte og

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 7 av 30

kontrollere folkehelsearbeidet og satsingen på helse i plan (Bergem 2009). Dette kom tydelig frem i intervjuene, og informantene fremhevet betydning av at folkehelsesatsingen og helse i plan måtte forankres i nærmiljøene og bidra til å skape engasjement og lokale tiltak i nærmiljøene. I politisk sammenheng blir nærmiljøet framhevet som arena for gjennomføring av ulike politiske satsinger og reformer. Nærmiljø blir blant annet brukt som et samlebegrep for å beskrive metoder i forebyggende og helsefremmende arbeid. Sentralt i dette arbeidet er nettverksstrategier, nettverksintervensjoner og medvirkning (Rønningen 2003). Etter ny folkehelselov er det grunn til å tro at rolleavklaringen er blitt tydeligere og mer forutsigbar for kommunene. jf. moment og tipsliste fra Helsedirektoratet. Informantene i evalueringen har pekt på at plasseringen av folkehelsekoordinatoren og folkehelsearbeidet i organisasjonen, er helt avgjørende for hva en kan få til på lokalt nivå. Folkehelsekoordinatorene opplever at jo nærmere rådmannsnivået en er plassert, jo større gjennomslagskraft har en, fordi en slik plassering medfører status og legitimitet nedover i organisasjonen. Fra de kvalitative dataene kan det ikke trekkes slutninger om hvilken plassering som er best, med tanke på om koordinatorfunksjonen skal ligge til enhetsledernivå/mellomledernivå eller annet. Det ser ut til å være mer avhengig av hvor stor stillingsandel som er satt av til folkehelsearbeidet/partnerskapsarbeidet. Evalueringen viser ellers at folkehelsekoordinatorfunksjonen er plassert og organisert på svært ulike måter i kommunene. Koordinatorene på fylkesnivå erfarer at kommunene strever med å finne gode måter å forankre og organisere arbeidet på. Det er grunn til å spørre om dette har konsekvenser for selve folkehelsearbeidet, for eksempel for tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid, eller for mulighetene til å en helhetlig planforankring av folkehelsearbeidet. Hvor folkehelsekoordinatoren er plassert i systemet, har betydning for deltakelse og bidrag i planprosesser. At koordinatorfunksjonen mange steder består av svært små stillingsbrøker bidrar til at det blir vanskeligere å arbeide langsiktig og strategisk, også med tanke på planforankring. I et videre perspektiv er det relevant å spørre om dette kan være en delforklaring på folkehelsearbeidets relativt uklare status. I alle tilfeller bør kommuner og fylkeskommuner gjennomgå den organisatoriske plasseringa av koordinatorstillingen, og vurdere om det er annen plassering som kan være mer formålstjenlig. På regionalt nivå, er ansvar for arbeidet med Helse i plan og Partnerskap lagt til en folkehelsekoordinator, eller lignende. I enkelte tilfeller er ansvaret delt mellom fylkeskommunen og fylkesmannen, men dette er unntaksvis. (Bergem m.fl. 2009). Oversikten viser at tre alternativer går igjen: ▪ I stab hos fylkesdirektør/-rådmann ▪ I kulturavdeling ▪ I avdeling for regional utvikling Når det gjelder organisering av folkehelsearbeidet generelt, og arbeidet med partnerskap og Helse i plan spesielt, er det ikke mulig å oppsummere det på samme måte for kommunene. Folkehelsekoordinatoren er plassert på alle nivåer i organisasjonene, fra rådmannens stab til ute i avdelingene. Mens vi ser at ansvaret for arbeidet på regionalt nivå er konsentrert om noen få typer avdelinger, er arbeidet på kommunenivå spredt i alle typer enheter/avdelinger. Evalueringen gir ikke grunnlag for å si at plassering i noen avdelinger er å foretrekke framfor andre (Bergem m.fl. 2009).

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 8 av 30

4 Interkommunale samarbeid 4.1 BETRAKTNINGER FRA FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV (HELSE- OG

OMSORGSDEPARTEMENTET 2010)

Folkehelsearbeidet krever kompetanse og kapasitet i kommunen, både til å skaffe nødvendig oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker befolkningens helse og til å iverksette de rette tiltakene for å følge opp folkehelseutfordringene i kommunen, herunder følge opp bestemmelsene om miljørettet helsevern. Det kan være en utfordring for små kommuner å etablere et eget robust apparat for å håndtere folkehelsearbeidet. Helsedirektoratets gjennomgang av området miljørettet helsevern (rapport IS-1633) viser at det er i små kommuner at nivået på tjenesten i dag er mest ustabil og varierende, og at sårbarhet i forhold til tilgjengelighet og kompetanse er også størst der. I følge en kartlegging foretatt av Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylkene 2004 viste at de fleste større og mindre kommuner på Østlandet og Sør-Vestlandet stort sett hadde en fungerende miljørettet helsevern-tjeneste, mens mindre kommuner i resten av landet ikke hadde det. I praksis er det flest mellomstore kommuner som samarbeider på folkehelseområdet. Dette er kommuner som har kompetanse på folkehelseområdet og som ser verdien av samarbeid. Nærmere 60% av kommunene har i dag en eller annen form for samarbeid innen miljørettet helsevern, smittevern eller annet samfunnsmedisinsk arbeid. Helsedirektoratets rapport IS-1633 "Miljørettet helsevern" viser at tjenesten fungerer godt når størrelsen på kommunene eller det interkommunale samarbeidet omfatter et befolkningsgrunnlag på minst 20 000 mennesker. Rapporten viser også at aktørene ved interkommunale samarbeid opplever større tilfredshet med ressurs- og kompetansesituasjonen. De ulike samarbeidsformene er interkommunalt selskap etter IKS-loven, aksjeselskap, vertskommunemodell eller ev. samkommunemodellen. Samarbeidet kan også være helt formløse samarbeid til mer strukturerte. Samarbeid mellom kommuner reguleres både av kommunallovgivningen og i særlovgivningen. Det er et formål i utkast til ny folkehelselov at aktørene i folkehelsearbeidet setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet. Kommunen kan ikke gjennom samarbeid eller opprettelse av samarbeidsorganer overlate det overordnede ansvaret for oppfyllelse av folkehelselovens krav til andre. Men kommunen kan ivareta ansvaret gjennom å overlate oppgaver til samarbeidsorganer. Departementet legger til grunn at oppgavene som er tillagt kommunene etter kapittel 2 og 3 i forslaget til ny folkehelselov forutsetter mye av den samme kompetanse og må ses i sammenheng for å oppnå en enhetlig folkehelsepolitikk. Innen miljørettet helsevern er både IKS-modellen og vertskommunemodellen i bruk.

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 9 av 30

Erfaringer fra IKS-modellen og vertskommunemodellen I Vestfold er 12 av 14 av kommunenes miljørettet helsevern-tjeneste organisert som vertskommunemodell med Re kommune som vertskommune. Samarbeidet reguleres av en egen samarbeidsavtale. Arbeidet finansieres ved en ramme som vedtas av rådmennene i alle kommunene en gang i året. Rammen fordeles kommunene etter innbyggertall. Myndigheten ligger hos hver enkelt kommune ved kommuneoverlegen i den enkelte kommune. Vertskommunen er saksbehandler i miljørettet helsevern-saker som videresendes fra kommuneoverlegen. Erfaringer fra denne typen samarbeid viser at det er lettere å bygge god kompetanse og rekruttere personer til større fagmiljøer. Det er også mer robust enn små miljøer. Med så mange kommuner tar det tid å opparbeide gode relasjoner i folkehelsearbeidet, særlig når de geografiske avstandene blir store. Samtidig som litt avstand kan være en fordel i komplekse og konfliktfylte saker på miljørettet helsevernfeltet. I Bergen kommune er det også en vertskommunemodell for miljørettet helsevern. Der er myndigheten i tillegg overført til enheten og disse kan fatte vedtak på vegne av andre kommuner. I Stavanger er det eksempel på bruk av IKS-modellen, hvor brannvern og miljørettet helsevern er tjenester for flere kommuner i et kommunalt selskap. Kostnadene fordeles på kommunene som i verstkommune-modellen og fordeler og ulemper bli noe av det samme. Samtidig kan kommunene oppleve at de har noe mindre kontroll på utgifter og organisasjonsutvikling i en slik modell.

4.2 INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM FOLKEHELSEKOORDINATOR, FOLKEHELSEARBEID, SAMNANGER, FUSA OG OS

Samhandlingsreformen oppfordrer kommunene til å samarbeide der dette er gunstig. I følge Folkehelseloven § 26 kan departementet pålegge samarbeid mellom kommuner når dette er påkrevd for en forsvarlig løsning av folkehelsearbeidet. Man tar utgangspunkt i at alle små og mellomstore kommuner vil nyte godt av et interkommunalt samarbeid om folkehelse (St. melding 47). I september 2010 ble det inngått et samarbeid mellom politisk og administrativ ledelse i kommunene. Det er laget en rapporten som utreder et interkommunalt samarbeid om folkehelse/folkehelsekoordinator i kommunene Fusa, Os og Samnanger i Hordaland. Rapporten oppsummerer følgende:

• Det finnes mye godt folkehelsearbeid ute i kommunene i dag. Alt fra aktiviteter i idrettslag, kulturtilbud, besøkstjeneste for eldre, turgrupper, ungdomsklubber, babysang, ballbinger, ernæringskurs i barnehager og skolefrokost.

• Kommunene uttrykker å i for liten grad ha forankra folkehelse som begrep i kommunen som organisasjon. Man ser potensiale i tverrsektorielt samarbeid, der hver sektor i kommunen involveres og ansvarliggjøres i folkehelsearbeidet og ikke bare i helsesektoren.

• Forbedringsområder som nevnes er: overvekt blant barn, mangel på sosiale lavterskeltilbud/møtesteder, universell utforming, trygg skolevei.

• Utfordringer i forhold til et interkommunalt samarbeid: å komme frem til felles mål pga ulike tankesett og prioriteringer, å få nok tid til samkjøring og etablering av samarbeidet, utskifting av administrativ og politiske ledere kan være utfordrende da folkehelsearbeid er avhengig av lange perspektiv, fysisk avstand mellom kommunene, ulikheter i kommunene hmp. geografi, kommunestørrelse og befolkningssammensetning.

• Fordeler i et samarbeid: Flere å spille på som flere fagfolk og flere deltakere i tiltak, mer total kompetanse, utveksling av erfaring, større tyngde mot ledelse, politikere, media, etc. Det kan gi arbeidet større fokus. Det gir rom for spisskompetanse. Det vil gi et større

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 10 av 30

fagmiljø som hindrer å føle seg alene som arbeidet. Bedre ressursutnyttelse. mulighet for flere fokusområder. Det kan i noen tilfeller være bra å ha litt distanse til miljøet man jobber i. Det kan gi bedre evaluering av tiltak. Totalt sett vil man sammen bli større og mer stabilt og mindre sårbart.

• Totalt sett gir rapporten inntrykk at arbeidsgruppen mener det vil være en fordel å samarbeide om folkehelsearbeidet.

• Det er vurdert 3 samarbeidsmodeller: Organisering i grupper, organisering i partnerskap og organisering som avdeling.

• Organisering i grupper: Eksempler på denne type samarbeid finnes i Folkehelse Fosen, God helse, IKKUS Interkommunalt kultursamarbeid i Region vest. Gruppeorganisering vurderes som aktuelt for kommunene i Bjørnefjordsregionen.

• Organisering i partnerskap: Hordaland Fylkeskommune har erfaring fra partnerskap for folkehelse. Dette kan også være en aktuell samarbeidsform på kommunenivå. Flere kommuner har inngått partnerskap med f.eks. frivillighetssentraler, deler av næringsliv eller Videregående skole. I tillegg oppfordrer Den norske Turistforening å inngå partnerskap med lokale turlag. Arbeidsgruppa anbefaler bruken av denne modellen.

• Organisering som interkommunal avdeling: Eksempler på dette er Interkommunalt landbrukskontor i Os, Samnanger og Fusa og "Folkehelse i Hardanger" hvor man utreder interkommunalt samarbeid om folkehelse bestående av en folkehelsekoordinator (100% stilling) og en samfunnsmedisiner (100 %), med mulighet til å inkludere en ingeniør i miljørettet helsevern i tillegg. 200 % stilling som folkehelsekoordinator fordelt på de 8 kommunene som jobber lokalt. Arbeidsgruppa mener organisering i avdeling er et for stort grep på et tidlig tidspunkt, men ser ikke bort fra at dette kan bli et alternativ på sikt dersom andre kommuner anbefaler en slik organisering.

• Arbeidsgruppa mener det interkommunale samarbeid skal ha to overordnede funksjoner; fagforum og tiltaksarena.

Involvering av ulike aktører Rapporten omhandler også involvering av ulik aktører i folkehelsearbeidet som f.eks. folkehelsekoodinatorer, trygghetssykepleier, frivillighetssentraler, lag og frivillige organisasjoner. Andre aktuelle samarbeidspartene er kommuneoverlege, helsesøster, skoler, barnehager, næringsliv, transportsektor, planavdeling, landbruk, tannpleier med flere. For å få et mest mulig effektivt samarbeid ser man det som naturlig at noen aktører er med premanent, mens andre har en mer dynamisk funksjon. For eksempel kan det samarbeides om enkelttiltak som fysisk aktivitet med idrettslag. Arbeidsgruppen ser 3 metoder for samarbeid som er aktuelt:

1. Samarbeid i enkeltsaker der man inviterer aktører til samarbeid en et enkelt tiltak. 2. Deltaking i lokal folkehelsegruppe der aktører inviteres inn som medlem i en lokal

folkehelsegruppe. 3. Deltaking i partnerskap hvor aktuelle aktører danner felles mål/visjoner og hvor man har en

avtale om samarbeid. Økonomi Kulturavdelingen i Fusa kommune har laget et budsjett for en 50% stilling som folkehelsekoordinator i kommune for 2012. Budsjettet ligger på ca 300 000 kr. Etter stimuleringsmidlene fra Fylkeskommunen koster det kommunen ca 150 000 kr. Ulike kommuner fordeler disse kostnadene på forskjellige måter. En måte er å fordele det på alle sektorene i kommunen. Slik gjør man det synlig at folkehelseansvaret er tverrsektorielt. Siden 2006 har Fylkeskommunen i Hordaland delt ut stimuleringsmidler til kommunene som tilsetter folkehelsekoordinator. Det er foreløpig ikke avklart hvordan dette blir etter 2012. Da dette

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 11 av 30

er stimuleringsmidler kan en risikere at disse midlene tar slutt, slik at kommunen må fullfinansiere folkehelsekoordinatorstillingen. På en annen side kan man søke folkehelsemidler som medlem i partnerskap for folkehelse hos Fylkeskommunen. Slik vil stillingen kunne bli til en viss grad selvfinansierende. Folkehelsekoordinatoren kan også bistå andre i kommunen, frivillige org., etc. til å søke midler, noe som ofte er tidkrevende. Arbeidsgruppa vet også at det er utfordrende prioriteringer man står overfor i kommunal økonomi. Arbeidsgruppa anbefaler allikevel at kommunene tilsetter folkehelsekoordinator.

5 Andre samarbeid i kommunene I tillegg til samarbeid i form av partnerskap for folkehelse og interkommunale samarbeid om folkehelsekoordinator og miljørettet helsevern, finnes det samarbeid om helse i plan og plansamarbeid i flere fylker. I Vestfold finnes det et velfungerende Planforum hvor planleggere møtes ca annenhver måned til for faglig påfyll og diskusjoner. Fylkeskommunen organiserer arbeidet. Det er også et regionalt "Helse i plan"-samarbeid i kjølvannet av Helsedirektoratets prosjekt. Både kommuner, Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Statens vegvesen deltok i prosjektet og samarbeid fortsatt. Gruppa har imidlertid bruk tid på hva mandatet videre etter prosjektslutt skal være og hvem som skal drive gruppa. På kommunenivå finnes det også mange tverrsektorielle planforum eller Ytre Miljø-grupper hvor f.eks. plansaker blir diskutert bredt og hvor både folkehelsekoordinator, miljørettet helsevern og kulturkonsulent kan gi innspill til planer eller prosjekter tidlig i prosessen. Men disse gruppene er avhengig av at noen tar ansvar for å dra arbeidet, at fagpersonene prioriterer møtene og presenterer saker. Det er også avhengig at folkehelsekoordinator og miljørettet helsevern har kompetanse på "helse i plan" for å kunne bidra inn i planarbeidet. Det har vært eksempler i Vestfold der slike grupper blir lagt ned, fordi arbeidet ikke blir prioritert. Det er også mange eksempler på store tverrfaglige prosjekter som "Ny Giv" i Hordaland/landsbasis eller "God oppvekt" i Vestfold hvor et bredt spekter av aktører fra Fylket, kommuner og andre deltar. Se rapport om Levekår angående disse prosjektene.

6 Frivillige organisasjoner Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillighet har studert endringer i det lokale organisasjonslivet i Hordaland de siste 10 årene (Christensen et al 2011). De legger spesiell vekt på hvilke foreninger som har overlevd og hvilke som har falt fra, sosial og demografisk sammensetning, endringer i organisasjonsstrukturer, foreningenes forhold til sine omgivelser og deres økonomiske situasjon. Undersøkelsen viser at organisasjonssamfunnet blir stadig mer sekulært. De religiøse lokallagene taper terreng. Videre står det nasjonalt orienterte, samfunnsrettede engasjementet i form av interesseorganisasjoner og politisk orienterte organisasjoner svakere, mens nærmiljøorganisering er i fremgang. Veksten innen idrett, hobby, kunst og kultur har stanset opp. Dette kan tyde på at det fritidsorienterte organisasjonssamfunnet har nådd et metningspunkt.

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 12 av 30

Etniske minoriteter er underrepresentert generelt innenfor sektoren, og på alle nivå i organisasjonshierarkiet. Videre er tendensen at tilbudet til de yngste aldersgruppene er blitt mindre.

Det er også tendenser til en utvikling der tilknytningen til andre organisasjonsledd regionalt og nasjonalt er svakere, og der nye lag i mindre grad legger vekt på å være knyttet til nasjonale organisasjoner.

På individnivå er det færre nå enn tidligere som legger mye tid med i frivillig arbeid og medlemskapene til organisasjonene er mer passive. Medlemsrollen synes mindre sentral i organisasjonene, det arrangeres færre medlemsmøter og flere styremøter. Det er en viss tilbakegang i andelen organisasjoner som samarbeider med andre aktører. Andelen som er i kontakt med kommunen for å påvirke i politiske saker er imidlertid stabil, selv om færre føler at de blir tatt hensyn til.

En annen viktig problemstilling, som både har organisasjonsteoretisk og demokratisk relevans, er hvilken effekt bruk av internett og sosiale medier har hatt på organisasjonene struktur og aktivitet. De siste 10 årene har de fleste foreningene tatt i bruk integrert nettbaserte verktøy i sine aktiviteter.

Rapporten kan lastes ned på http://www.sivilsamfunn.no/Ressurser/Publikasjoner/Rapporter/2011/2011-003

I rapporten Frivillige organisasjoner i en ny tid (Gulbrandsen et al 2011) beskrives at frivillige og sivile organisasjoner i Norge i løpet av de siste tiårene har opplevd en rekke endringer i sine rammebetingelser. Flere av de landsomfattende frivillige organisasjonene har opplevd nedgang i antallet medlemmer, lokallag, givere og frivillige. Særlig har denne utviklingen vært merkbar blant de tradisjonelle folkebevegelsene. Dette er resultater både av det en kan kalle en avideologisering og en økende individualisering i det sivile samfunnet. Med det mener vi at det har vært en synkende interesse blant borgerne for å delta i frivillige organisasjoner som arbeider for å ivareta overordnede samfunnshensyn og verdier. Isteden synes borgerne å være mer opptatt av organisasjoner som tilbyr aktiviteter som dekker deres personlige behov og interesser.

Også forholdet til de politiske myndighetene har endret seg. Gjennom det siste tiåret har det vært en økende politisk interesse og velvilje for de sivile og frivillige organisasjonene. Dette har ført til bedre økonomiske rammevilkår for dem. Samtidig har myndighetene utarbeidet flere nye og mer detaljerte regelverk for hvordan de ulike tilskuddene skal fordeles og bruken kontrolleres. Frivillige organisasjoner må dessuten i større grad delta i anbudskonkurranser på lik linje med private og offentlige aktører, om oppgaver de alltid har drevet med. Disse endringene har i flere tilfelle ført til strengere krav om dokumentasjon og regelmessige evalueringer av organisasjonenes aktiviteter og virkningene av disse.

Den offentlige politikken overfor frivillig sektor har vært gunstig for organisasjonene. Samtidig har den skapt noen dilemmaer. Et eksempel på dette er at for strenge krav fra myndighetene kan presse organisasjonene i retning av å bli en slags utøvere av offentlig politikk heller enn nytenkende entreprenører på det frivillige feltet.

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 13 av 30

7 Intervjuundersøkelse i Hordaland-kommunene Norconsult AS ved Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig fikk i oppdrag fra Hordaland Fylkeskommune ved Aina Haugstad, Rådgiver folkehelse, å intervjue et utvalg kommuner i Hordaland angående lokal organisering av folkehelsearbeidet.

Det var et ønske å få svar fra både rådmann og folkehelsekoordinator og dennes overordnede. Det viste seg å være vanskelig å få rådmennene i tale, i tillegg henviste de i flest tilfeller til kommunalsjef for helse og sosial/omsorg. Flere var enklere å nå per epost enn per telefon. Det ble spurt spørsmål etter en intervjuguide laget av Hordaland Fylkeskommune. En kort oppsummering av svarene følger her. I vedlegg 1 ligger svarene mer komplett.

Etne kommune v/ kommunalsjef helse og sosial (telefon):

• Er bevisst på at det etter nytt lovverk er et krav at folkehelse skal være integrert i alt arbeid i kommunen.

• Ønsker å få tilsatt en folkehelsekoordinator, men trenger midler.

• Har i dag 20 % kommuneoverlegestilling og 20 % Miljørettet helsevernstilling (MHV). Driver å utreder interkommunalt samarbeid om MHV. Disse jobber med helseovervåking og kartlegging.

• Skal etablere frisklivssentral.

• Fått kr. 800 000 til prosjektleder samhandlingsreformen – utreder interkommunalt helsesamarbeid i 4 kommuner.

• Ønsker å få mer samarbeid med flere kommuner.

• Utfordring å få folkehelsearbeidet til å bli systematisk, sette det i system, målbart, erkjent og få mer ut at ressursene.

• Er positiv til et regionalt nettverk slik partnerskapet fungerer i dag. Ønsker å kunne dele erfaringer.

Ullensvang herad v/ einingsleiar helse og sosial (epost):

• Folkehelsearbeidet er organisert i enheten "Helse og velferd" under helsestasjonen.

• Har egen folkehelsekoordinator i 80 % stilling og en seniorkonsulent i 100 % stilling som jobber med folkehelsearbeidet.

• Har gode erfaringer med interkommunalt samarbeid.

• Mest utfordrende er å få til "ny tenking" og få hele kommunen med på arbeidet.

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 14 av 30

• Ser positivt på å delta i ulike nettverk.

Meland kommune v/rådmann (epost):

• Folkehelsearbeidet er lagt til kommuneoverlegen som er plassert i rådmannens stab. Kommuneoverlegen har ansvar for helseovervåking og kartlegging.

• Kommuneoverlegen involverer andre i kommunen i saker. I tillegg har 7 av Nordhordaland-kommunene en felles stilling for miljørettet helsevern.

• Har ingen planer om å ansette folkehelsekoordinator grunnet dårlig økonomi.

• Det mest utfordrende er økonomi og personellressurser i folkehelsearbeidet.

• Har ikke behov for et nytt regionalt nettverk i forhold til folkehelsearbeidet, heller utnytte eksisterende fora der folkehelsearbeid kommer opp. Trenger tid og ressurser for å gjøre noe i egen kommune.

Fjell kommune v/ Leder for ergo- og fysioterapitjenesten (epost)

• Folkehelsearbeid skjer i kommunen ved at man har fokus på folkehelse i nye planer kommunen utarbeider. I skoler og barnehager er det stor fokus på psykisk helse og forebygging av vansker.

• Hele kommunen deltar i folkehelsearbeidet, men ingen har hovedansvaret.

• Kommuneoverlegen har hovedansvar for helseovervåking ellers kjøper kommunen tjenester fra Helsevernetaten i Bergen kommune.

• Kommunen har ingen folkehelsekoordinator.

• Nyttig at fylkeskommunen er med å stimulerer til konkret samarbeid innen ulike felt innen folkehelsearbeidet.

• Det mest utfordrende er å definere hva som er folkehelsearbeid. Hvor mye ressurser må settes inn for å få noe ut av det. Det er viktig at folkehelsearbeidet er tilpasset behovet i kommunen, men samtidig er det så vanskelig å kartlegge hvilke områder det er viktigst å jobbe med. Det finnes lite kartleggingsverktøy.

• Tenker at regionalt partnerskap og nettverk for folkehelse er viktig slik at den "folkehelseansvarlige" i kommunen merker at man er del av noen større. Viktig likevel at det kan være noe konkret utav denne type samarbeid og ikke kun kompetanseheving. nettverket bør stimulere til at de som er nær geografisk eller prioriterer folkehelse høyt samarbeider konkret om oppgaver.

Kvinnherad kommune v/ folkehelsekoordinator (epost):

• Folkehelsearbeidet i Kvinnherad kommune er organisert med komite for helse, omsorg og miljø (politisk komite) som styringsgruppe. I tillegg er det en tverrfaglig folkehelsegruppe med folkehelsekoordinator.

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 15 av 30

• Folkehelsekoordinatoren, 40 % stilling, er plassert under helse og rehabilitering i kommunen. Denne fungerer som en koordinator, men alle virksomheter er oppfordret til å delta i folkehelsearbeidet. En utfordring å drifte prosjekter i 40 % stilling.

• Kommuneoverlege og miljørettet helsevern jobber med helseovervåking og kartlegging.

• Det mest utfordrende i folkehelsearbeidet er prioritering og få nok gjennomslag for å fokusere på helsefremmende og forebyggende arbeid i innsparingstider. Ønsker sterkere felles målsetning for regionen. Ønsker øremerkede midler til folkehelsearbeidet.

Osterøy kommune v/rådmann:

• Folkehelsearbeidet er organisert i 3 ulike elementer:

1. Folkehelsearbeid i planlegging,

2. Aktiviteter og tjenesteyting og

ikke minst 3. koordinering av kommunens helhetlige aktiviteter og tjenester som har betydning for folkehelsen.

• Kommunen er opptatt av at folkehelse skal være en viktig del av alt de gjør i Osterøy.

• Folkehelsekoordinator (50 % stilling) og kommunelege (100 % stilling) er organisert direkte under Rådmannen for nettopp og kunne koordinere og bidra til et tverrfaglig fokus på arbeidet. Men det er i hovedsak oppvekst og helse- og omsorg som er de tyngste aktørene.

• Kommunelegen og folkehelsekoordinator jobber med helseovervåking og kartlegging. Arbeidet blir ledet av kommunelegen.

• Fylkeskommunen er den viktigeste regionale partneren, både for å være pådriver, styre og bidra med evidensbasert kunnskap og erfaring. Kommunen savner at fylkeskommunen/regionen tar sentrale styringsgrep med formål om å forebygge og fremme folkehelsen. "Endring krever styring".

• De største utfordringene i folkehelsearbeidet er evidensbasert kunnskap og erfaringer som kan gi grunnlaget for det som faktisk virker.

Stord kommune v/ kommunalsjef for helse og omsorg (telefon):

• Folkehelse skal være en del av den ordinære planleggingen og driften av kommunen. Folkehelsearbeidet er derfor ikke direkte knyttet opp mot en spesiell sektor i kommunen.

• Det er en prosjektgruppe som er opprettet i kommunen, knyttet opp mot folkehelsearbeidet.

• Kommunen har egen folkehelsekoordinator som har en delt stilling mellom rehabilitering og folkehelse.

• Ansvar for helseovervåking og kartlegging er ikke avklart.

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 16 av 30

• Erfaringen med folkehelsekoordinator er at denne ressursen kan bidra til å prioritere folkehelse og forebygging, samt være en pådriver i arbeidet med folkehelse. Det kan være en betydelig utfordring å prioritere ressurser på folkehelse i sterk konkurranse med andre formål.

• Kommunen er i ferd med å bygge opp en Frisklivssentral. Samarbeidsaktører knyttet til denne er viktige aktører i samarbeidet. Det vil si kultur, helse og frivillige organisasjoner.

• Samarbeidsrådet i regionen er en viktig aktør i folkehelsearbeidet. Dette for å kunne skape nettverk, styrke kompetanse for kommunen og de personene som jobber dedikert med folkehelse.

• Den største utfordringen er økonomiske prioriteringer. Kommunen har knappe ressurser og det er derfor vanskelig å prioritere folkehelse og forebyggende tiltak, da slike tiltak har et langt perspektiv og det er vanskeligere å måle resultatene av helsefremmende og forebyggende tiltak. I sterk konkurranse med andre viktige oppgaver, er det derfor en utfordring å kunne selge inn folkehelse i budsjett og økonomiplaner.

• Det er behov for et regionalt samarbeid for å kunne se helheten og for å styrke og fremme kompetanse på området folkehelse. Videre er det viktig for de enkelte personene som jobber med folkehelse, at det er et faglig nettverk.

Austrheim kommune v/ folkehelsekoordinator (telefon):

• Folkehelse skal være en del av alt vi gjør.

• Folkehelsekoordinator ( 40% stilling) er organisert under rådmannen, og det er knyttet en styringsgruppe til folkehelsearbeidet. Styringsgruppen består av enhetsledere i kommunen.

• I utgangspunktet deltar alle, men koordinator har mest samarbeid med kultur, plan, pleie og omsorg, familiekontor og frivillige organisasjoner.

• Kommunelege, folkehelsekoordinator og planavdeling jobber med helseovervåking og kartlegging.

• Erfaringen er at arbeidet som folkehelsekoordinator er at det er inspirerende og oppleves nyttig. Det gir motivasjon å kunne gjennomføre konkrete tiltak som bidrar til bedre folkehelse og utjevner sosiale ulikhet i helse. Deltar også i planlegging sammen med planavdelingen. Det er en utfordring å få folk til å se muligheter og nå de som tradisjonelt er vanskelig å nå frem til.

• Den største utfordringen i folkehelsearbeidet er å nå ut til alle målgrupper. Eksempelvis hvordan får de inaktive til å bli mer aktive, hvordan få til deltagelse og medvirkning fra de grupper som tradisjonelt ikke deltar på eget initiativ.

• Kommunen har en fordel med at forholdene er oversiktlige og kjent. Kommunen kjenner relativt godt til hvilke utfordringer det er lokalt, og gjennom tverrfaglig samarbeid, har kommunen god oversikt over helsetilstanden.

• Det er lettere å få gjennomført konkrete tiltak i kommunen, fordi forholdene er oversiktlig. Folkehelsekoordinator og andre ansatte i kommunen er lett å få tak i.

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 17 av 30

• Det er behov for et regionalt nettverk der vi kan samarbeide om felles utfordringer og kunne diskutere faglige temaer. Men det er en utfordring at stillingsprosenten kun er 40 %, noe som begrenser muligheten til å delta i et slikt nettverk.

Oppsummering

Oppsummert er kommunene ganske bevisst at det etter nytt lovverk er et krav om at folkehelse skal være integrert i alt arbeid i kommunen. Tre av de syv kommunene i intervjurunden har ikke folkehelsekoordinator og trenger midler for å kunne ansette en. De andre kommunene har folkehelsekoordinator i 20-80 % stillinger. Flere kommuner vil etablere frisklivssentral. Hovedinntrykket er at kommuneoverlegen har en sentral stilling i forhold til folkehelsearbeidet og helseovervåking/kartleggingsarbeidet. Det er også flere som ønsker tettere samarbeid med kommuner som ligger nært geografisk eller som prioriterer folkehelse på samme nivå som dem selv.

Det er ulike oppfatninger av hva de største utfordringene i folkehelsearbeidet er. Blant annet nevnes:

• Utfordring å få folkehelsearbeidet til å bli systematisk, sette det i system, målbart, erkjent og få mer ut at ressursene.

• Mest utfordrende er å få til "ny tenking" og få hele kommunen med på arbeidet.

• Det mest utfordrende er økonomi og personellressurser i folkehelsearbeidet.

• De største utfordringene i folkehelsearbeidet er evidensbasert kunnskap og erfaringer som kan gi grunnlaget for det som faktisk virker.

• Den største utfordringen i folkehelsearbeidet er å nå ut til alle målgrupper. Eksempelvis hvordan får de inaktive til å bli mer aktive, hvordan få til deltagelse og medvirkning fra de grupper som tradisjonelt ikke deltar på eget initiativ.

Stort sett er kommunene positive til et regionalt nettverk for folkehelse. Det er litt ulike ønsker til et slikt nettverk. Blant annet nevnes:

• Dele erfaringer.

• At folkehelseansvarlig kan være del av noe større, men også få noe konkret ut av samarbeidet. Samarbeide konkret om oppgaver.

• Det er behov for et regionalt samarbeid for å kunne se helheten og for å styrke og fremme kompetanse på området folkehelse. Videre er det viktig for de enkelte personene som jobber med folkehelse, at det er et faglig nettverk.

• Det er behov for et regionalt nettverk der vi kan samarbeide om felles utfordringer og kunne diskutere faglige temaer. Men det er en utfordring at stillingsprosenten kun er 40 %, noe som begrenser muligheten til å delta i et slikt nettverk.

En av kommunene mener at fylkeskommunen er den viktigste regionale partneren, både for å være pådriver, styre og bidra med evidensbasert kunnskap og erfaring. Kommunen savner også at fylkeskommunen/regionen tar sentrale styringsgrep med formål om å forebygge og fremme folkehelsen. "Endring krever styring".

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 18 av 30

8 Diskusjon Ny folkehelselov har som et av sine prinsipp: "Health in all policies". Det betyr at alle samfunnssektorer skal ta ansvar for folkehelse. Folkehelseansvaret er også nå lagt til kommunen som helhet og ikke lenger til helsetjenesten slik det var tidligere. Som vi har sett tidligere i forbindelse med evalueringen av partnerskap for folkehelse og helse i plan, peker folkehelsekoordinatorene i kommunene også på hvor avgjørende folkehelsearbeidet sin plassering i kommuneorganisasjonen er. Det gjelder både ansvaret for folkehelsearbeidet i sin helhet, og koordinatorstillinga spesielt. Mange opplever at jo høyere opp i hierarkiet koordinatorfunksjonen er plassert, jo større fokus får folkehelsearbeidet, både administrativt og politisk. Selv om mange opplever at kunnskapsnivået på folkehelsefeltet blant politikerne øker, er kunnskapsnivået stadig lavt. Det kan føre til beslutninger med kortsiktige perspektiver, noe som er en klar utfordring i folkehelsearbeidet. I tillegg krever ny plan og bygningslov av 2009 at folkehelseforhold legges til grunn i all planlegging. Departementet legger til grunn at oppgavene som er tillagt kommunene etter kapittel 2 og 3 i forslaget til ny folkehelselov forutsetter mye av den samme kompetanse og må ses i sammenheng for å oppnå en enhetlig folkehelsepolitikk. Kapittel 2 omhandler kommunens ansvar for folkehelsearbeidet, oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og mål og tiltak. Kapittel 3 omhandler Miljørettet helsevern. Det er mao. en forventning om et samarbeid mellom folkehelsekoordinator, kommuneoverlege og miljørettet helsevern og planverket/myndigheten i kommunene slik at kommunenes utfordringer på folkehelsefeltet ligger grunn for alt planverket. Erfaringer viser at Miljørettet helsevern ofte er organisert i interkommunale ordninger, mens folkehelsekoordinator ikke er det. Det bør være et godt samarbeid mellom disse funksjonene for å tilfredsstille ny folkehelselov. Det vil være naturlig at disse funksjonene samarbeider om oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (§5 Folkehelseloven) og at dette legges til grunn for planverket i kommunen. Dette gjelder også på regionalt nivå hvor også fylkets utfordringer må legges til grunn. En bedre samordning av folkehelsekoordinator og miljørettet helsevern-funksjonene bør vurderes. Funksjonene kan sannsynligvis også fungere godt i interkommunale modeller som f.eks. forslaget fra Hardanger. I tillegg kan det være nødvendig med tydelige planforum i kommunene hvor spesielt kommuneplanarbeidet krever et bredt tverrsektorielt fora. På tross av at alle sektorer skal ha ansvar for folkehelse i kommunen, kan det være nødvendig at et folkehelsekontor med folkehelsekoordinator og miljørettet helsevern, tar et ansvar for koordinering, kompetanseheving og engasjement i folkehelsearbeidet i kommunenes administrasjon og politisk.

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 19 av 30

9 Vedlegg 1. Oppsummering av spørrerunde om organisering av folkehelsearbeidet, mai 2012

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 20 av 30

Vedlegg 1 Oppsummering av spørrerunde om organisering av folkehelsearbeidet, 2. mai 12 Intervjuene ble gjennomført av Norconsult, Horten på vegne av Hordaland Fylkeskommune. Vi spurte spørsmål utarbeidet av Hordaland Fylkeskommune, samt om behovet de har for et regionalt nettverk.

Spørsmål Etne kommune v/ kommunalsjef helse og sosial

Ullensvang herad v/einingsleiar helse og sosial på epost

Meland kommune v/ rådmann på epost

Korleis er folkehelsearbeidet organisert i kommunen?

Ønsker å få tilsatt en folkehelsekoordinator. Etter nytt lovverk skal folkehelse være integrert i alt.

Folkehelsearbeidet er organisert i eininga "Helse og velferd" under helsestasjonen.

Arbeidsområdet ligger til kommune-overlegen, som er plassert i rådmannens stab.

Kven i kommunen deltek i folkehelsearbeidet?

Integrert i det arbeidet som er, gjennom Pleie- og omsorgsleder, Helse- og sosialleder, NAV, etc. Har 40 % kommunelege, 20 % Miljørettet helsevern (MHV). Skal etablere frisklivssentral. Driver med overordnet planstrategi.

Tilsett eigen folkehelse-koordinator i 80 % stilling. I tillegg ein seniorkonsulent i 100 % stilling.

Kommuneoverlegen, som evt. involverer annet personell på sak. I tillegg har 7 av Nordhordlands-kommunene en felles stilling for miljøretta helsevern-ingeniør som fører tilsyn etter forskrift om miljøretta helsevern m.v.

Kven jobbar med helseovervaking og kartlegginga her?

20 % kommuneoverlegestillingen. Driver å utreder interkommunalt samarbeid om MHV.

Kommuneoverlege, folkehelsekoordinator og einingsleiar.

Kommuneoverlegen, men dessverre i for liten grad.

Kva for ressursar er knytt til folkehelsearbeidet?

800 000,- til prosjektleder samhandlingsreformer (utreder interkommunalt helsesamarbeid 4 kommuner) + liten stilling som MOT-koordinator, småstilling på veiledere og SLT-koordinator.

Folkehelsekoordinator i 80 % stilling. Seniorkonsulent i 100 % stilling.

Kommuneoverlegen; til dette i praksis satt av svært liten tid, i snitt 1-2 timer pr uke. Og som nevnt over: interkommunal helsevern-ingeniør. Videre bidrar kommuneplanleggeren også noe hva angår samfunnsdelen av kommuneplanen.

Har de folkehelse-koordinator? Hvis ja: Kva for erfaringar har de hatt med å ha ein folkehelsekoordinator?

Nei, ønsker det til høsten, men trenger midler.

Positive erfaringar, auka bevissthet og løfta fram enkeltsaker.

Nei, har ikke folkehelsekoordinator. Har ingen planer om å tilsette dette pga dårlig økonomi.

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 21 av 30

Kva for aktørar ser de som viktige samarbeidspartar i folkehelsearbeidet? (lokalt, interkommunalt og regionalt)

Mange lokale lag og organisasjonar i kommunen. Kartlagt litt – ønsker frisklivssentral. Vært med i Haugaland-prosjektet med tidlig intervensjon.

Lokalt: frivillige organisasjonar i heradet. Vi har samarbeid i Hardanger, under Hardangerrådet, miljøretta helsevernstillinga som interkommunal stilling (3 kommunar), fylkeskommune.

Først og fremst kolleger i andre kommuner + sentrale myndigheter (Helsedirektoratet).

Kva for erfaringar har de med samarbeid om folkehelse?

Folkehelse er så mye. Erkjenning i kommunen, må få til meir samarbeid med fleire kommunar.

Gode erfaringar, m.o.t. å fordele oppgåver mellom kommunane.

Så langt dårlige. Har forsøkt oss i et større nettverk utover Nordhordland, men måtte gi opp, da vi ikke hadde personell å avse.

Kva er det mest utfordrande i folkehelsearbeidet?

Å få det til å bli systematisk, sette det i system, må bli målbart, erkjent, få meir ut av ressursene. Kunne få gjøre erfaringar på kva som verker og ikkje verker. At det blir endel av tenkinga for alle. Små budsjetter, må velje bort noe annet. Få involvert politikerne.

”Ny tenking” og få heile kommunen med på arbeidet.

P.t. er økonomi og personellressurser mest utfordrende. Mener vi har både kompetansen og mulighet for lokal innhenting av relevante data til bruk i planleggingsarbeidet.

Kva for styrker/ fordeler har kommunen i folkehelsearbeidet?

Stor interesse, engasjement. Mange ildsjeler i organisasjonen.

Stor entusiasme, gode medarbeidarar, generelt god folkehelse og relativt stor merksemd på arbeidet.

Styrker: Uvurdelig lokal kunnskap; kort vei til enkeltgrupper i samfunnet med behov for særskilt oppfølgning. Kort vei til innhenting av informasjon fra lokalt helsepersonell og lokale helseledere. Høy kompetanse, spesielt på å vurdere reell helserisiko opp mot sentrale normer og veiledere; sikrer at tiltak er relevante for folkehelsa, og ikke bare skal oppfylle norm/forskrift. Svakheter: manglende økonomi til å følge opp

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 22 av 30

sentralt lovverk. Folkehelsearbeidet drukner i de store endringene som skjer i samhandlingsreformen, inkl. den betydelige omleggingen av kommuneøkonomien. Det har vært en alt for stor oppbygging av ressurser i stat og fylkeskommune, og ingenting lokalt, dermed oppnås det heller ikke konkrete resultater i folkehelsearbeidet.

Hva er behovet for et regionalt nettverk?

Ønsker å få inn en folkehelsekoordinator inn i partnerskapet slik det er i dag. Ser fordeler av å slippe å finne opp alt selv, kjempeviktig. Dele erfaringer. De lure tingene skapes i de små kommunene.

Bra med ulike nettverk.

Umiddelbart har vi ikkje behov for noko nytt nettverk knytt til folkehelsearbeid. Det vi treng er tid og ressursar til å gjere noko i eigen kommune. Vi har alt svært mange nettverk, der og utfordringar knytt til folkehelsearbeid kjem opp. Noko nytt nettverk synest ikkje å vere løysinga. Heller å utnytte eksisterande fora.

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 23 av 30

Spørsmål Fjell kommune v/epost Leiar for ergo-og fysioterapitenesta

Kvinnherad kommune v/ epost fra folkehelsekoord.

Osterøy kommune v/rådmann

Korleis er folkehelsearbeidet organisert i kommunen?

Det skjer mykje folkehelsearbeid i Fjell kommune, men dette er ikkje organisert utifrå ein avdeling eller ein folkehelsekoordinator. Folkehelsearbeid skjer bl.a. i form av at ein har fokus på folkehelse i nye planar kommunen utabeider, kommunen har fokus på trafikksikring og utarbeide fleire gang- og sykkelvegar. Ein har fokus på å gjera friluftsområda i Fjell meir tilgjengelege for alle ved å opparbeida parkeringsplassar ved turterreng og betra skilting/informasjon, slik at områda vert tilgjengelege også for dei som ikkje er så godt kjende i kommunen. Ein har også planar og er i gang med å få deler av turstiane tilrettelagde for barnevogn og rullestolar.I barnehage og skule er det stort fokus på psykisk helse og forebygging av vanskar. Ein har hatt stor opplæring av lærarar og ein har i bruk fleire "program" for å betra den psykiske helsa generelt hjå barn og unge. Mange barnehagar nyttar De utrolige årene sitt "barnehageprogram" og barneskulane nyttar Zippy. Dette er tiltak/program som er forskningsmessig anbefalt og det vert "undervist" om til alle i skule/barnehage.

Folkehelsearbeidet i Kvinnherad kommune er organisert med komite for helse, omsorg og miljø (politisk komite) som styringsgruppe. I tillegg er det ei tverrfagleg folkehelsegruppe med folkehelsekoordinator. Folkehelsekoordinator er plassert under helse og rehabilitering i kommunen.

Folkehelsearbeidet er organisert i 3 ulike elementer; 1.Folkehelsearbeid i planlegging, 2.Aktiviteter og tjenesteyting og ikkje minst 3. koordinering av kommunens helhetlige aktiviteter og tjenester som har betydning for folkehelsen. Kommunen er opptatt av at folkehelse skal være en viktig del av alt de gjør i Osterøy. Folkehelsekoordinator og kommunelege er organisert direkte under Rådmannen for nettopp og kunne koordinere og bidra til et tverrfaglig fokus på arbeidet.

Kven i kommunen deltek i folkehelsearbeidet?

Det er vanskeleg å svar direkte på dette då ein ikkje har nokon som har hovudansvar for folkehelsearbeide i kommunen. Desse stadane er dei som er mest involvert. Planavdelinga; Kulturavdelinga; Helseavdelinga.

Folkehelsekoordinator skal fungere som ein koordinator, men alle verksemder er oppfordra til å delta i folkehelsearbeidet.

I prinsippet er alle med! Men det er i hovedsak oppvekst og helse- og omsorg som er de tyngste aktørene. Plan har en særskilt rolle, da de skal koordinere all planlegging i kommunen, herunder

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 24 av 30

sektorplaner, virksomhetsplaner, arealplaner m.v. og folkehelse skal være et viktig element i alle planer.

Kven jobbar med helseovervaking og kartlegginga her?

Kommunelegen har hovudansvar for helseovervaking ( har eigen smittevernplan) Kommunen kjøper tenester frå Bergen kommune og helservernetaten

Kommuneoverlege og miljørettet helsevern.

Kommunelegen og folkehelsekoordinator. Arbeidet blir ledet av kommunelegen.

Kva for ressursar er knytt til folkehelsearbeidet?

Dette er også vanskeleg å svara på då folkehelsearbeidet kjem inn i mange tenestestader men ikkje akuratt under "fana" folkehelsearbeid.

Partnerskap for folkehelse ved HFK. Tilskotsmidlar og kommunen stiller med tilsvarande innsats.

Dette er også vanskelig å svare på da folkehelsearbeidet kommer inn i mange tjenester men ikke nødvendigvis blir definert som folkehelsearbeid. Men det er et område som er svært opprioritert i kommunen. Det er sterkt fokus på dette, og brukse ressurser på dette i bl.a. helse og omsorgsplan, kommuneplan der folkehelse er eget tema. Det er også fokus på dette i planlegging av tidlig intervensjoner. Kommunen har en 50% stilling som folkehelsekoordinator og en 100 % stilling som kommunelege.

Har de folkehelsekoordinator? Hvis ja: Kva for erfaringar har de hatt med å ha ein folkehelsekoordinator?

Kommunen har ingen folkehelsekoordinator.

Kvinnherad kommune har hatt folkehelsekoordinator sidan 01.01.08. i 40 % stilling. Ei utfordring er å ikkje kunne drifte prosjekt i ei deltid stilling. Det må prioriterast kva ein skal jobbe for.

Kommunen har en 50% stilling som folkehelsekoordinator, men det er for tidlig til å kunne si noe om erfaringer knyttet til denne stillingen.

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 25 av 30

Kva for aktørar ser de som viktige samarbeidspartar i folkehelsearbeidet? (lokalt, interkommunalt og regionalt)

I kommunen er det viktig at folkehelsearbeidet ikkje tilhøyrer ein avdeling, men det må vera grunnleggjande hjå alle. For å få fokus på folkehelsearbeidet er det viktig å jobba i nettverk og tverrsektorielt. For deler av arbeidet er det naturleg å ha fokus kun på eigen kommune, men oftast vil det vera lurt å kunna jobba i regionen dvs interkommunalt for kunna få fleire resursar og større merksemd rundt arbeidet. Folkehelsekoordinatorane i ein region er naturlege samarbeidspartar som kan støtte kvarandre i jobben dei gjer og dra nytte av kvarandre sin kompetanse. Alle i den kommunale helsetenesta som jobbar primært med røebyggande helsearbeid er vikgite samarbeidspartar i folkehelsearbeidet, men folkehelsearbeid er "meir" enn førebyggande helsearbeid.

Lokale lag og organisasjonar (t.d. idrettslag, helselag osv.), reginale/ nasjonale organisasjonar (t.d.idrettskrets, DNT osv.)

Lokalt er det kommunalt ansatte og frivillige organisasjoner. Frivillige organisasjoner slik som lag og foreninger er svært viktig Regionalt er det både Nord-Hordaland og Hordaland fylkeskomme som er viktige. Nord-Hordaland er viktig for å kunne styrke kompetanse og muligheten for evidensbasert kunnskap. Fylkeskommunen er den viktigste regionale partneren, både for å kunne være pådriver, styre og bidra med evidensbasert kunnskap og erfaring.

Kva for erfaringar har de med samarbeid om folkehelse?

I Fjell har ein hatt diskusjon om kvar ein evt. skal "plassera" ein stilling for folkehelsekoordinator - dette er ein usikker på, men er eining om at dette er arbeid som må vera tverrsektorielt og tverrfagleg og det er viktig at folkehelsearbeidet er forankra høgt administrativt i kommunen. Fjell kommune meiner at folkehelsearbeid er noko det burde vore tetta samarbeid om i regionen. Ein har deltatt på ulike samlingar for folkhelsekoordinatorar som har vore arrangert av fylkeskommunen - slike samlingar kan vera nyttige. Det bør også etablerast meir konkret samarbeid for ulike felt innan folkehelsearbeidet, mellom dei som ligg nærmt geografisk. Det

Har gode erfaringer med samarbeid på tvers av kommunegrenser (folkehelsekoordinatorar i andre kommunar) og med lag/ organisasjonar.

Vanskelig å svare på, da dette er forholdsvis nytt og det er lite erfaringer så langt. Men kommunen har stor tro på samarbeidet. Det er behov for et regionalt samarbeid, men dette må ikke bare fungere som et nettverk for de som arbeider men tema. Det må også fungere som et styringsorgan. Fylkeskommunen må kunne ture å ta ansvar for rollen som ledere for folkehelsearbeidet.

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 26 av 30

er nyttig at fylkeskommunen er med å stimulerer til slik konkret samarbeid.

Kva er det mest utfordrande i folkehelsearbeidet?

Det mest utfordrande er å definera kva er folkehelsearbeid. Kor mykje resursar må setjast inn for at ein skal få "noko att" i det heile. Det er viktig at folkehelsearbeidet vert "tilpassa" behova i kommunen, men samtidig er det så vanskeleg å kartlegge kva område det er viktigast å jobbe med. Det finst lite karleggingsverkty.

Prioritering, og få nok gjennomslag for å fokusere på helsefremmande og førebyggjande arbeid i innsparingstider. Ønskjer sterkare felles målsetjingar for regionen. Ønskjer øyremerka midlar til folkehelsearbeidet.

Evidensbasert kunnskap og erfaringer som kan gi grunnlaget for det som faktisk virker og hvilke tiltak som virker. Eksempelvis om det er fysisk aktivitet i seg selv som er helsefremmende eller om det er det sosiale og det støttende miljøet som er helsefremmende. Eller begge deler…Individuell engasjement- hva skal til for at den enkelte velger riktig og velger løsninger som har en helsefremmende effekt.

Kva for styrker/ fordeler har kommunen i folkehelsearbeidet?

Det er i kommunen folk bur og lever, det er her der folkehelsearbeidet må ha hovudfokus. Fylkeskommunen og staten må vera aktørar som hjelper med kompetanseheving og få i gang samarbeid, men det er i kommunen arbeidet må vera forankra.

Styrke: kommunen har nærhet, fleksibilitet og et demokratisk overskudd. Den politiske linken inn i nærmiljøet er viktig for å skape samarbeid og forankring. Svakhet: Kommunens ressurser er sterkt styrt fra sentrale myndigheter. Kommunen har ikke kontroll på store samfunnsstrukturelle forhold som ligger utenfor kommunen. Slike forhold som f.eks. samferdsel, tilrettelegging for helsefremmende strukturer som privatbilisme, næringsutvikling, sysselsetting,

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 27 av 30

regionalisering m.v har betydning for folkehelsen lokalt, men styres sentralt. Kommunen savner at Fylkeskommunen/regionen tar slike sentrale styringsgrep og lager et overordnet styringssett med formål om å forebygge og fremme folkehelsen. "Endring krever styring"

Hva er behovet for et regionalt nettverk?

Tenkjer at regionalt partnerskap og nettverk for folkehelse er viktig slik at den "folkhelseansvarlege" i kommunen merkar at ein er del av "noko" større. Viktig likevel at det kan verta noko konkret utav denne type samarbeid og ikkje kun kompetanseheving. Regionalt partnerskap bør stimulera til at dei som geografisk nær kvarandre eller dei som prioriterer folkehelseoppgåvene/tiltak/kartlegging som ligg nær eller overlappande kan jobba konkret og tett saman. Partnerskapet/ nettverket bør kunna vera ein arena som stimulerer til denne type samarbeid. Partnerskapet bør medvirka til at ein kan dra nytte av det som er gjort andre stader til det arbeidet ein skal gjera i eige område/kommune. Dei som er med i nettverket må kunna gi støtte og bidrag til dei andre. Det er vanskeleg å vera meir konkret.

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 28 av 30

Spørsmål Stord kommune v/komunalsjef for helse og omsorg

Austrheim kommune v/folkehelsekoordinator

Korleis er folkehelsearbeidet organisert i kommunen?

Folkehelse skal være en del av den ordinære planleggingen og driften av kommunen. Folkehelsearbeidet er derfor ikke direkte knyttet opp mot en spesiell sektor i kommunen. Det er en prosjektgruppe som er opprettet i kommunen, knyttet opp mot folkehelsearbeidet.

Folkehelse skal være en del av alt vi gjør. Folkehelsekoordinator er organisert under rådmannen, og det er knyttet en styringsgruppe til folkehelsearbeidet. Styringsgruppen består av enhetsledere i kommunen.

Kven i kommunen deltek i folkehelsearbeidet?

Kultur, oppvekst, plan og rehabilitering er viktige aktører i tillegg til den resterende delen av kommunens virksomhet. Spesifikt har så kommunen egen folkehelsekoordinator som har en delt stilling mellom rehabilitering og folkehelse.

I utgangspunktet deltar alle, men koordinator har mest samarbeid med kultur, plan, pleie og omsorg, familiekontor og frivillige organisasjoner.

Kven jobbar med helseovervaking og kartlegginga her?

Kommunen har ikke kommet så langt på dette området, at de kan svare spesifikt på det.

Kommunelege, folkehelsekoordinator og planavdeling.

Kva for ressursar er knytt til folkehelsearbeidet?

Innenfor tema folkehelse er det bare stillingen som folkehelsekoordinator som har direkte tilknyttet ressurser.

Spesifikt er det 40 % stilling som er knyttet direkte til folkehelse.

Har de folkehelsekoordinator? Hvis ja: Kva for erfaringar har de hatt med å ha ein folkehelsekoordinator?

Erfaringen med folkehelsekoordinator er at denne ressursen kan bidra til å prioritere folkehelse og forebygging, samt være en pådriver i arbeidet med folkehelse. Det kan være en betydelig utfordring å prioritere ressurser på folkehelse i sterk konkurranse med andre formål. Og i denne situasjonen, har vi gode erfaringer med en folkehelsekoordinator.

Erfaringen er at arbeidet med folkehelse er inspirerende og oppleves nyttig. Det gir motivasjon å kunne gjennomføre konkrete tiltak som bidrar til bedre folkehelse og utjevner sosiale ulikhet i helse. Deltar også i planlegging sammen med planavdelingen. Det er en utfordring å få folk til å se muligheter og nå de som tradisjonelt er vanskelig å nå frem til.

Kva for aktørar ser de som viktige samarbeidspartar i folkehelsearbeidet? (lokalt, interkommunalt og

Kommunen er i ferd med å bygge opp en Frisklivssentral. Samarbeidsaktører knyttet til denne er viktige aktører i samarbeidet. Det vil si kultur, helse og frivillige

Kollegaer i kommunen er de viktigste samarbeidspartnerne.

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 29 av 30

regionalt) organisasjoner. Det er et tett samarbeid mellom kommunene i regionen. I den forbindelse er Samarbeidsrådet i regionen er en viktig aktør i folkehelsearbeidet. Dette for å kunne skape nettverk, styrke kompetanse for kommunen og de personene som jobber dedikert med folkehelse.

Kva for erfaringar har de med samarbeid om folkehelse?

Sparsomt med erfaringer så langt.

Folkehelse er noe mange er opptatt av og er engasjert i. Det oppleves slik at samarbeidspartnere forstår behovet for folkehelsearbeid og ønsker å prioritere folkehelse i kommunens arbeid.

Kva er det mest utfordrande i folkehelsearbeidet?

Den største utfordringen er økonomiske prioriteringer. Kommunen har knappe ressurser og det er derfor vanskelig å prioritere folkehelse og forebyggende tiltak, da slike tiltak har et langt perspektiv og det er vanskeligere å måle resultatene av helsefremmende og forebyggende tiltak. I sterk konkurranse med andre viktige oppgaver, er det derfor en utfordring å kunne selge inn folkehelse i budsjett og økonomiplaner.

Den største utfordringen i folkehelsearbeidet er å nå ut til alle målgrupper. Eksempelvis hvordan får de inaktive til å bli mer aktive, hvordan få til deltagelse og medvirkning fra de grupper som tradisjonelt ikke deltar på eget initiativ. Det er også en utfordring at stillingsprosenten kun er 40%. Det er viktig at folkehelsearbeidet blir mer en ord.

Kva for styrker/ fordeler har kommunen i folkehelsearbeidet?

En stor styrke for kommunen, er at de er tett på og har tett kontakt med de viktige aktørene i folkehelsearbeidet. Kommunene har derfor forutsettingene og grunnlaget for å prioritere tiltak. Kommunene kan på bakgrunn av tett kontakt med helsestasjon, fastlegene, utekontakt, omsorg o.l. planlegge praktiske tiltak mot utsatte grupper og prioriterte

Kommunen har en fordel med at forholdene er oversiktlige og kjent. Kommunen kjenner relativt godt til hvilke utfordringer det er lokalt, og gjennom tverrfaglig samarbeid, har kommunen god oversikt over helsetilstanden. Det er lettere å få gjennomført konkrete tiltak i kommunen, fordi

Oppdragsnr.: 5114802 Dokument nr.: 1 Gruppe 1: Organisering | Faktanotat Revisjon: J02

macintosh hd:users:geir:desktop:aina:dok 4 rapport gruppe 1 organisering.docx 2012-03-27 | Side 30 av 30

områder. En stor svakhet er at kommunene har begrensede ressurser til å prioritere.

forholdene er oversiktlig. Folkehelsekoordinator og andre ansatte i kommunen er lett å få tak i.

Hva er behovet for et regionalt nettverk?

Ja, det er behov for et regionalt samarbeid for å kunne se helheten og for å styrke og fremme kompetanse på området folkehelse. Videre er det viktig for de enkelte personene som jobber med folkehelse, at det er et faglig nettverk.

Ja, det er behov for et regionalt nettverk der vi kan samarbeide om felles utfordringer og kunne diskutere faglige temaer. Men det er en utfordring at stillingsprosenten kun er 40 %, noe som begrenser muligheten til å delta i et slikt nettverk.