Ansvarsreformen og forvaltningsreformen: Økt analysebehov i fylkeskommunene?
Innlegg på Panda-gruppens brukerseminarHell, 1. oktober 2009
Innhold• Ansvarsreformen
– Presentasjon basert på evaluering av 551.60 for KRD, Oxford Research og NIBR (2009)
• Forvaltningsreformen– Presentasjon basert på effektanalyse for
KRD, NIBR og TLA Consulting (2009)
• Analysebehov– Hva bør FKs oppgave være? Overordna
ansvar for regional utvikling!– Hvilke analyser kan (bør) man
gjennomføre? PANDA og/eller andre?
Ansvarsreformen• Overføring av ansvar for sjukehus fra FK til
staten– Hva skal FK gjøre?
• Subsidiaritetsprinsippet – desentralisering– Ansvar for politikk legges på lavest mulig, effektive
nivå– Nærhet til ”brukerne” (eller ”kundene”, som de gjerne
kalles)– Kunnskap om regionale forhold bedre på regionalt
nivå– Bottom-up vekstprinsipp vs Top-Down
fordelingsprinsipp• Ansvarsreformen: 551.60-posten på
statsbudsjettet– 1,3 mrd kr overlates til FK, som prioriterer sjøl– MEN innafor visse rammer– Regionale partnerskap viktig, IN viktig
Statsbudsjettet fordelt i 2005 etter kroner per innbygger
A: Distriktspolitiske mål er begrunnelse, favorisering av distriktene: 8,4 mrd kroner (551,60: 1,3 mrd kroner)
B: Utjevning og kompensasjon mellom områder av likhets- eller fordelingsårsaker: 9,4 mrd kroner
Tilskudd per fylkeskommune mill kr 2008 (551.60)
0
50
100
150
200
250
Interreg
Skjønn og objektivt
Tilskudd 551.60: KR/innbygger
15 16 36 3764
101154 170
314 332 337
450
686
758
9591003
1590
253231
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
Nasjonale føringer på bruken• FK prioriterer selv er hovedregel (ansvarsreform),
altså• Regionale utfordringer, mål og strategier basert på regionale
behov
• Nasjonale mål for utvikling innafor følgende områder• Kompetanse, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i
næringslivet• Er dette føringer?• Bør dette i så fall være det? Regionale prioriteringer kan avvike• Bør produksjonsmål, ikke ”tilfredsstillelse” fokuseres?
• Planer, handlingsplaner, RUP skal være FKs utgangspunkt
• Overordna mål, lang- og kortsiktige strategier• Årlige bevilgninger fra FK skal gis i tråd med dette• INs bruk av penger også i tråd med INs prioriteringer
• Regionale partnerskap• Nasjonale mål og rammer for distriktspolitikken
Målstruktur i distriktspolitikken• Overordna mål
– Velferd og fordeling: bosetting, levekår, balansert utvikling
– Produksjon: Verdiskapning• 3 Hovedmål/7 delmål
– Verdiskapning• Næringsmiljøer, bedriftsutvikling, entreprenørskap
– Rammebetingelser• Kompetanse, infrastruktur
– Attraktivitet• Tjenester, stedsutvikling
– Satsinger på tvers av hovedmål (ex kvinner, ungdom, N-Norge)
• Vurdering: Nasjonale mål er svært generelle– Ikke kvantitative, men retning (bedre, mer etc)– ”Alt” gir suksess– Ingen prioritering (verdiskapning prioriteres, men
ellers ikke)
Nasjonale retningslinjer (regler) for bruk av midlene
• Geografi (virkeområdets sone II til IV) i hovedsak
• Generelle avgrensninger (EUs/EØS’ konkurranseregler)
– Ikke finansiere ordinær drift/vedlikehold (offentlige tjenester eller privatiserte offentlige tjenester)
– Ikke til investeringer i egenkapital i virksomheter– Transportstøtte tillatt– Skal hente inn uttalelser fra forvaltningsorgan– Nasjonale sektorpolitiske føringer og mål skal
hensyntas– Forvalte virkemidlene i tråd med styringsreglement i
staten
Kjennetegn ved ordningene
• Bevilgninger kan gis til kommuner/regionråd• Bedriftsstøtte skal gis gjennom IN
– Bagatellmessig støtte (hele landet) kan gis direkte• Investeringsstøtte
– Fysiske investeringer (etablering/utvidelse)– Produktutvikling i bedrifter– Prosessutvikling i bedrifter– Eiendom, bygg, maskiner og anlegg
• Kjøp av eiendomsrettigheter og informasjon• Konsulenthjelp, kunnskapsformidling i hele
landet• Samarbeid mellom og nettverk av SMB• Opplæringstiltak i bedrifter• Arbeidsplassutvikling over hele landet• FoU-virksomhet (industriell forskning,
utviklingsaktivitet, forstudier)
Oppsummering 551.60
• Regional prioritering i tråd med• Regionale utfordringer, mål og strategier (div
planer)• Nasjonale føringer• Nasjonalt regelverk
• Potensielle målkonflikter?• Nei: Evalueringen viser at FK ”tar signalene”• Skyldes det relativt vide nasjonale rammer?
• Analysebehov knyttet til• Plandokumenter• Virkemiddelbruk• Organisering
Hva er forvaltningsreformen?
• Overføring av ansvaret for politikkområder fra statlig til fylkeskommunalt nivå– Lang historie og diskusjon om
arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåene– Ble ikke endringer i antall fylker– Politikk på 8 departementers områder– ”Magaplask” sammenlikna med
forventninger til reform?
Målene med reformen
• Et forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet og klar ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene.
• En mer samordnet og effektiv offentlig forvaltning ved at ulike sektorer sees i sammenheng innenfor den enkelte region.
• Verdiskapning og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn og forutsetninger, som sikrer det framtidige grunnlaget for velferden i samfunnet.
• Effektiv ivaretakelse av nasjonale mål, som for eksempel bære kraftig utvikling, likeverdige tjenestetilbud og retts sikkerhet for den enkelte.
• (I tillegg: Generelle politikkmål, spesielt distrikts- og regionalpolitiske)
Politikkområdene
• FKD– Akvakulturforvaltning og
havressursforvaltning (diverse arter)– FK utvidet ansvar på aktørnivå, men sentralt
gitte rammer
• KD– Grunnopplæring (kvalitet), fagskoleutdanning
(drift og finansiering), styrerepr i statlige høgskoler, regionale forskningsfond
– FK økt ansvar i hele utdanningskjeden– Fagskoler: Virkemidler og styring– Regionale forskningsfond 7 stk, NFR og
faglige krav. 218 mill kr/år
Politikkområdene 2
• KKD– Spillemidler til investeringer i kulturbygg
(aktørnivå)– Styrerepresentasjon i kulturinstitusjoner– Små midler og potensielt små effekter
• LD– Rekruttering, kompetanseheving og verdiskaping i
lb– Klima og samfunnsplanlegging i lb (PBL)– Oppgaver fra landbruksstyret (som legges ned),
uttalerett, areal og følge opp nasjonale mål– 10-20 årsverk, pluss 20 mill kr/år i
rekrutteringstiltak på lb– Større mulighet til å uttale seg
Politikkområdene 3
• MD– Vannregionmyndighet (flere fylker i samme
vannregion)– Friluftsliv, jakt og fiske– Planlegging og klimahensyn (PBL)– Økt innflytelse gjennom PBL, noe virkemidler– Statlig styring og føringer fortsatt
• NHD– Eierskap i IN (nå: 49 prosent)– Styrerepresentasjon regionalt IN– Regionale utviklingsfond (ikke utredet ferdig)– Reell innflytelse? Klarer FK å gripe den?
Politikkområdene 4
• SD– Riksveger og riksvegferger– Største tiltak– Vil FK ha dette?
• Andre prosesser (parallelle, men ikke del av reformen)
– Folkehelseansvar med lovfesting av partnerskap (kfr også samhandlingsreformen), litt penger, men frivillige partnerskap eksisterer allerede
– Tronutvalget, ansvar for all voksenopplæring til FK. – 551, 60 Regional utvikling, FKs ansvar kan bli
lovfestet
Finansiering
• Rammefinansiering, men noe forts øremerket
• 7,4 mrd kroner i rammetilskott mer til FK per år– 5,9 mrd ”gamle” riksvegmidler– 1 mrd ”nye” riksvegmidler– 117 mill til nye årsverk i FK (17 fra statlige etater,
100 ferske)– Tilskudd til fagskoler (+ 300 mill)– Stimuleringsmidler til folkehelse (30 mill)– Gir ekspansiv effekt på 1,1 mrd kroner
• Øremerkede tilskott beholdes• 218 mill kr til regionale forskningsfond
Oppsummering forvaltningsreformen• To typer tiltak
• Tre relativt store (veg, fagskole, regionale forskningsfond). Får FK handlefrihet og klarer de i så fall ta den?
• ”Resten” innebærer lite midler, men noe økt representasjon og noen sentralstyrte oppgaver
• Relativt lite ferske penger• FK blir administrator av midler og oppgaver
• Klarer de å skape mer utvikling ved å se alle gamle og nye oppgaver i sammenheng innafor rammer av planer etc.?
• Magaplask?
FKs rolle• FK skal være den sentrale, regionale
utviklingsaktøren• Demokratisk forankret (folkevalgt)• Ansvars- og forvaltningsreformen skal styrke
utviklingsaktøren
• Hva innebærer dette?• Ansvar for regional utvikling• Oversikt over regionale utfordringer• Utarbeidelse av plandokumenter kort og lang sikt
med mål og strategier• Virkemiddelbruk i tilknytning til dette• Ledelse av regionale partnerskap• Representasjon i diverse organer (IN,
forskningsfond, diverse andre)• Regional virkemiddelbruk sees ift nasjonale krav
og rammer
Utredningsbehov• FK bestemmer selv hvilke analyser som skal
gjennomføres, og hvordan!• Analysene må være relevante og gode
• PANDA er ikke alltid aktuelt• Utarbeidelse av planer
• PANDA kan nyttes til analyser av utviklingstrekk og til framskrivinger
• Grunnlag for kunnskap om regionale utfordringer, og dermed mål og strategier knyttet til regional utvikling
• Grunnlag for virkemiddelbruk/preferanser• Analyser av effekter av ulike virkemiddelporteføljer
• PANDA kan gi makroeffekter• Må koples med analyser knyttet til aktørers respons (mer
mikropreget), for eksempel lønnsomhetsanalyser• Diverse analyser/ikke-PANDA, eksempel
• Hvordan fungerer partnerskap?• Miljø/klima (men kan koples mot PANDA-analyser)• Hvordan tilpasser FK seg nye roller?• Hvor fritt står egentlig FK (rammetilskott, regelstyring, fri
prioritering)?• Evalueringer - supplement av sentralt initierte evalueringer.