Energiske Sør-Aurdøler gjennom 60 år
Styrelederen har ordet
Sør Aurdal Energi kan i 2007 se til-bake på 60 års drift. Selskapet ble stiftet 7. juli 1947 og het da Sør Aur-dal Kraftandelslag. Dagens navn, Sør Aurdal Energi (SAE), ble vedtatt på generalforsamlingen i 1993.
Ved 50 års jubileet i 1997 ble SAEs
historie utgitt i bokform. Boka be-
skriver dannelse og utvikling av et
selskap som gjennom 50 år har over-
ført elektrisk kraft gjennom linjenet-
tet. Den beskriver også fremragende
menneskelig innsats under vanske-
lige forhold.
Denne innsatsen kjennetegner SAE
også i dag. Ansatte står på både i det
daglige og når det oppstår noe ufor-
utsett. Gjennom beredskapsfunksjo-
nen rykker vi ut på kort varsel, hele
døgnet, hvis feil oppstår. Da jobbes
det hardt for å utbedre feilen slik at
strømstansen blir så kort som mulig.
All mulig honnør til alle ansatte.
I det siste tiåret har selskapet utviklet
seg videre. I denne perioden har SAE
startet rehabilitering av store deler av
linjenettet. Nye og forsterkede anlegg
sikrer en stabil og rasjonell strømfor-
syning. Der det er mulig bruker vi nå
jordkabel til erstatning for luftlinjer.
Utbygging av strømforsyning til gam-
le og nye hytteområder er et viktig
område for SAE. Nye nettkunder er
positivt for hele Sør-Aurdal, det blir
flere å dele regninga med. Nye hytte-
områder er en positiv bidragsyter til
lokal verdiskapning.
Et nytt satsningsområde for SAE er
bredbånd. Dette er infrastruktur som
det er naturlig for SAE å bygge ut.
Skal Sør-Aurdal fortsatt ha utvikling
og vekst trenger vi slik kommunika-
sjon innen alle deler av kommunen.
Det fellesskapet som ble skapt for 60
år siden står ved lag i dag. SAE har al-
dri har vært sterkere. Andelslaget har
viljen og evnen til å se framover og
til å satse for at samfunnet vi lever i
fortsatt skal ha utvikling og vekst.
Etter min mening etterlever SAE sin
egen visjon: «Sør Aurdal Energi skal
være en positiv deltaker i bærekraftig
utvikling av lokalsamfunnet».
Gudbrand Asl. Strømmenstyreleder
Innhold
3 Styrelederen har ordet
4 Fra den spede spire til Sør-Aurdal Kraftandelslag er etablert
6 Utbygging av linjenettet - bygd for bygd
8 Fra 1948 og frem til i dag - Sør Aurdal Energi sin utvikling
10 Framtid - for og med Sør Aurdal Energi
12 Elektrisitetens betydning og samfunnsutviklingen
13 Nøkkeltall
14 Fra 1956 og frem til i dag - hytteutbyggingen i Sør-Aurdal
16 Jobb i energibransjen
18 Styremedlemmer - da og nå
19 SAE i ny drakt
Gudbrand Asl. Strømmen, styreleder
Utgiver: Sør Aurdal Energi Redaktør: Anne Kristin Medhus Form: Kreativ Strek AS Opplag: 3.000 eks. Trykk: Valdres Trykkeri AS, 11/07
3
1930
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
2015
» Midten av 1930-åreneI Hedalen var spiren til felles utbygging av
elektrisitetsforsyningen i Sør-Aurdal sådd.
Her var det mange små kraftverk, og en så
den store nytten folk hadde av elektristeten.
» 1945Sigurd Landsend fikk i stand et folkemøte
på Nordre Hedalen forsamlingshus for å se
på mulighet for utbygging av elverk i He-
dalen. I et fullsatt forsamlingshus tegnet he-
dølene seg villig vekk for andeler i form av
penger, levering av stolper og arbeid.
» 1946Harald Bakken var ordfører i Sør-Aurdal
kommune og fikk igjennom at kommune-
styret oppnevnte en elektrisitetsnemnd for
hele kommunen. Nemnda fikk som hoved-
oppgave å arbeide for en felles elektrisi-
tetsforsyning for hele Sør-Aurdal i et felles
anlegg.
Nemndas representanter var:
Sigurd Landsend fra Hedalen, Gunnar Gart-
hus fra Begnadalen, Harald Bakken og Elling
Juvkam fra Bagn og Ola H. Sukke fra Reinli.
» 1946, 21. oktoberElektrisitetsnemnda for Sør-Aurdal hadde
sitt første møte på Tollefsrud hotell. Der ble
følgende hovedpunkt vedtatt:
Sør-Aurdal Kraftandelslag skal dannes. •
Kraftandelslaget skal i første omgang ar-•
beide for å få utbygd kraftnett over hele
kommunen.
Det skal settes i gang andelstegning i alle •
skolekretser.
Fra den spede spire til Sør-Aurdal Kraftandelslag er etablert Andelskapitalen skal tegnes bare som kon-•
tantinnskudd.
Det ble slått opp plakater over hele kommu-
nen der nemnda og kommunen anbefalte
andelstegning på det sterkeste.
» 1947Den 15. april var det tegnet andeler for kr
175.000,-, og allerede 29. mai var andelsteg-
ningen oppe i kr 418.000,-.
» 1947, 7. juli Sør-Aurdal Kraftandelslag konstitueres på
Begnadalen forsamlingshus.
Elektrisitetsnemnda for Sør-Aurdal skiftet
status til styret i Sør Aurdal Kraftandelslag.
Sigurd Landsend ble valgt som formann.
Ordfører Harald Bakken ble valgt som nest-
formann. Styremedlemmer for øvrig ble Ola
H. Sukke, Reinli, Gunnar Garthus, Begnada-
len og Elling Juvkam, Bagn.
1947: SAK ble
konstituert i juli, samme
måned og år som Thor
Heyerdahl gjennomførte
den vellykkede Kon
Tiki-ekspedisjonen.
Heyerdahl seilte på
99 dager helt fra Peru
til Polynesia-øyene i
Stillehavet på en flåte av
balsa.
1930
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
2015
Tilkopling av ny transformator ved Høneren i Begnadalen, ca år 1950. F.v. Gunnar Garthus, Hermann Skogstad,
Birkelid, Anton Garthus og Carl O. Mørk.
Tilkopling av ny transformator ved Sørum i Begnadalen, ca år 1950. F.v. Gunnar Garthus, Carl O. Mørk, Hermann Skogstad, NN, Birkelid, Arnfinn Brenn, fru Birkelid, Odd Henriksen, Sigurd Landsend og Anton Garthus.
Halstein HeieneStilling: Nettsjef Ansatt siden: 1969
«Der hvor det har skjedd størst forandring fra jeg ble ansatt og frem til i dag, er ved lokalisering av feil på nettet. I dag finner vi feilen mye raskere enn for 20-30 år siden. «Før i tiden» måtte ansatte reise rundt å sjekke linjene, og det kunne ta lang tid å finne feilen. Det var mye slit. Fra 1988 fikk vi et fjernkontrollsystem som forenklet jobben mye. Dette systemet har stadig blitt forbedret og jobben med å lokalisere feil er i dag langt enklere og gjøres mer effektivt enn på starten av 70-tallet.
Mobiltelefonen har også hatt en rivende utvikling. Sør Aurdal Energi fikk mobiltelefon tidlig, alt i 1972. Vi var av de første i Sør-Aurdal. Det var en stor koloss, tung å dra på. I dag stilles det mye større og strengere krav til sikker strømlevering. Det er en selvfølge at folk har strøm, til en hver tid, og elektriske utkoplinger passer aldri. I «gamle dager» var ikke behovet for elektrisk strøm like stort og folk var mer tolerante om strømmen var borte en periode.»
Halstein anno 1968
4 5
1930
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
2015
Slik fikk bygdene i Sør-Aurdal elektrisk strøm,
trinn for trinn:
» 1949
Bagn sentrum og utover til Dølven, med side-
grein til Tronrud i Vestre Bagn.
» 1950
Rett før jul fikk linjene til Leirskogen og Begnada-
len fram til Strandbråten strømmen koplet på.
» 1952
30. mai er en gledens dag i Hedalen. Strømmen
fra Storruste i sør til Åsli i nord ble satt på.
19. juni ble det arrangert lys- og folkefest i He-
dalen, med messe i Hedalen kirke, middag for
innbudte på Nerby og folkefest om kvelden på
Nordre Hedalen forsamlingshus.
16. desember: Reinli ble knyttet til nettet rett
før jul.
» 1953
Februar: Sør-Aurdal Kraftandelslag overtok
linja til Strømmen Kraftlag, bygd i 1947. Der-
med var Sørum- og Strømmenområdet koblet
til SAK’s linjenett.
Utbygging av linjenettet- bygd for bygd
I 1950 fikk Leirskogen
og Begnadalen
strøm. Samme år
ble telefonsvareren
oppfunnet.
I 1958 ble de 100 første
parkometerne tatt i bruk
i Norge, rundt Rådhuset
i Oslo. Avgiften var 25
øre pr halvtime. Dette
året kom elektrisiteten til
Liagrenda.
Utbyggingen av linjenettet ble av praktiske og økonomiske grunner inndelt i bygge-trinn. Naturlig nok ble det bestemt at første trinn for hovedledningen skulle følge dal-føret fra Bagn mot Begnadalen. Så kom linja Begnadalen–Hedalen, før det ble lagt opp til et parallelt løp sør og nord i kommunen. Utbyggingen ble avsluttet med sjarmør-etappen til Liagrenda, i nært samarbeid med Nord-Aurdal kommune.
» 1958
Desember: Liagrenda i Reinli ble knyttet til
linjenettet, som siste grend.
I hele byggeperioden 1948–1958 var det
mange små og store problem som måtte
løses, både av teknisk og økonomisk art.
Grunnavståelse var et innviklet problem og
ikke minst var det temmelig arbeidskreven-
de å rydde linjetraseer.
Prisene begynte raskt å stige. For hvert
byggetrinn var det en kamp å holde kost-
nadsrammen. Og, etter som nye linjer ble ko-
plet til, økte raskt behovet for mer strøm. På
4. generalforsamling på Fossvang 27. mars
1950 ble det vedtatt endringer i tariffer, sam-
tidig som styret fikk fullmakt til å skaffe mer
kapital for å kunne øke strømtilførselen.
1930
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
2015
Gunnar KanaStilling: Kontorsjef Ansatt siden: 1972
«Min tid i Sør Aurdal Energi deler jeg i to, før og etter dataalderen. Vi fikk vår første datamaskin i 1985. Det var en stor overgang fra manuell føring til bruk av data ved regnskapsføring og strømregistrering på kundene. Før vi fikk elektroniske hjelpemidler hadde vi folk som gikk rundt og leste av strømmålerne. Inne satt vi med regnemaskin og beregna årsforbruket. Til slutt registrerte vi dette på hver enkelt kunde.»
Gunnar anno 1985
Tilkopling av ny transformator ved Seigen i Begnadalen. Gunnar Garthus betjener bryteren, assistert av
driftsbestyrer Mørk.
Tilkopling av ny transformator ved Haslene i Reinli. I bakgrunnen sees Framgarden. Ola Sukke betjener bryteren, og driftsbestyrer Mørk iakttar det hele.
Reaksjon på utsendt tilbud på autogiro-avtale i slutten av 1990 (tilbudet ble godt mottatt av de fleste).
6 7
1930
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
2015
» 1940-åra
1948: Sør-Aurdal Kraftandelslag ansetter sin
første arbeider. Den 1. august ble ingeniør
Anton Garthus ansatt som forretningsfører og
driftsassistent.
» 1950-åra
1951: Første driftsbestyrer i Sør-Aurdal
Kraftandelslag blir ansatt: Carl O. Mørk. In-
strukser ble satt opp. Første driftsbil ble kjøpt
inn, en Land Rover.
1955: Administrasjonsbygget på Lysheim i
Begnadalen sto ferdig. Styret bestemte at det
skulle være leilighet til driftsbestyrer i 2. etg
og kontorer i 1. etg. Verksted og garasje fulgte
også med. Byggmester Hallgrim Tronrud satte
opp bygget. Kontorer og arkiv ble flyttet fra
Garthus der driftsbestyrer og personell hadde
holdt til i leide lokaler.
1959: Linjeutbyggingen til Sør-Aurdal
Kraftandelslag ble fullført. Mandatet til elek-
trisitetsnemnda fra 1946, å arbeide for en fel-
les elektrisitetsforsyning for hele Sør-Aurdal,
var gjennomført.
Fra 1. juli 1959 ble det vedtatt å avslutte
andelstegningen. Den private andelskapitalen
utgjorde kr 720.000,-. Nye abonnenter måtte
heretter betale tilkoblingsavgift.
Mange ønsket å betale sin andelskapital i
form av arbeidsinnsats. Utkjøring av stolp ga
arbeid til mange menn og hester.
Koppertråder som ble benyttet under utbyg-
gingen i etterkrigsårene ble importert fra Eng-
land. Kopper, som mye annet, var en mangel-
vare etter krigen.
Målere og vipper som hver hustand med
strøm måtte ha, ble raskt en mangelvare. Dette
medførte at sentrale myndigheter måtte inn
med kvoteregulering.
Fra 1948 og frem til i dagSør Aurdal Energi sin utvikling
1951: Det første
fotgjengerfeltet males
på gata i byen Slough i
England. SAK kjøper sin
første driftsbil.
1959: SAK anså sin
utbygging som fullført,
samme året som en
amerikansk romsonde
tar det første fargebildet
av jordkloden sett fra
verdensrommet.
1963: USA’s president
John F. Kennedy blir skutt
i Dallas. I Bagn legger SAK
sin første jordkabel.
1930
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
2015
50-årene hadde mange overveldende
snøvintre. Dette medførte at arbeidet med
å kveile ut ledningsnettet var voldsomt
strabasiøst for folk og hest. Ledningene
kom på tromler så store at det knapt sto
i manns- og hestemakt å kveile dem ut i
terrenget.
» 1960-åra
1963: Første høgspentkabel lagt i jord fra
Sør-Aurdal Kraftandelslag sitt nett til Bagn
Kraftverk.
» 1970-åra
Utvikling og oppgradering av linjenettet
på grunn av økt levestandard og industri-
ell utbygging.
» 1980-åra
Oppgradering av bygningsmassen til Sør-
Aurdal Kraftandelslag. Det bygges nytt lager
og verksted i 1980–81, og nytt stolpelager i
1982. Kontorbygget rehabiliteres og leilig-
heter i 2. etg og hybel i 1. etg. kuttes ut.
» 1990-åra
1992: Ny energilov som medførte end-
ringer i inntektsgrunnlaget til Sør-Aurdal
Kraftandelslag. Heretter skulle NVE be-
stemme hva SAK kunne ta for nettdriften.
Tidligere utarbeidet SAK tariffer ut fra
hva som var driftsmessig nødvendig. Nå
ble SAK tildelt en viss pott, som selskapet
måtte forholde seg til.
1993: Sør-Aurdal Kraftandelslag AL skif-
ter navn til Sør Aurdal Energi BA.
1999: SAE ble et rent nettselskap. SAE
solgte sin kundeportefølje til Økokraft,
samtidig gikk SAE inn som medeier i sel-
skapet.
» 2000-åra
2000: Forhandlinger med Sør-Aurdal
kommune om fortsatt disponeringer av
Sør-Aurdals kraftrettigheter førte ikke
fram. Rettighetene ble overdratt til Opp-
land Energiverk DA for en 50-årsperiode.
Dette gjaldt konsesjonskraften i Bagn
Kraftverk, Åbjøra Kraftverk og rettighets-
kraft fra Faslefoss.
De 3 kontraktene som kommunen solg-
te til Oppland Energi utgjorde i overkant
av 30% av kraftforbruket i kommunen.
2000: Eid Kraftverk ble satt i drift. Opp-
land Energiverk bygde kraftverket. En 40
års ønskedrøm om å få bygge ut Eidsfos-
sen hadde gått i oppfyllelse. Det hadde
vært store diskusjoner om hvem som skul-
le bygge ut fossen.
2002: Strekningen Søreng til Strømsmoen
i Begnadalen var første linja som ble bygd
om fra luft til jord. Det ble lagt 5,3 km med
jordkabel.
2003: Den siste store ombyggingen fra lin-
je til linje var strekningen Stugaard til Sko-
lehagen i Hedalen. Etter dette har det, så
sant det er praktisk mulig og finansielt for-
svarlig, blitt bygd anlegg med jordkabel.
2003: Det første privatbygde småkraftver-
ket ble tilkoplet nettet, Koparvike Kraft
AS. Året etter kom Fønhus Kraft AS, mens
Reinli Kraft kommer i 2007.
2004: Denne sommeren ble første trinn i
bredbåndutbyggingen gjennomført. Fiber-
kabel ble lagt sør i Hedalen og sør i Begna-
dalen, til sammen 8 km.
2004: SAE startet montering av automa-
tisk måleravlesning. Første kunde var
Begna Bruk. Dette medførte at SAE selv
kunne lese av strømforbruket hos kunden,
og kunden ville ikke lenger få tilsendt må-
leravlesningskort. Prosjektet er beregnet å
være ferdigstilt i 2008.
Utgraving av tomt til lageret ved Lysheim i Begnadalen. Bildet er tatt i 1982.
Reinli får lys og kraft i desember 1952. Utbygging ved Søndre Fjellstølen, september 2007. Foto: Ole Jørgen Liodden.
8 9
SamfunnsansvaretSør Aurdal Energi (SAE) er ansvarlig for drift, vedlikehold og videreutvikling av distribusjonsnett for elektrisk energi. En infrastruktur som nå har større betyd-ning for kundene enn noen kanskje ville trodd for noe over 60 år siden. Om ikke distribusjonsnettet fungerer, vil nær sagt alle funksjoner i samfunnet rammes. De fleste av oss kan vel holde det gående i heimen en tid med bjørkeved og stearin-lys. Like fullt vil viktige funksjoner ellers i samfunnet berøres nokså umiddelbart. Tenk bare over hvor lenge du har signal på mobiltelefonen din neste gang det er strømløst hos deg…
Vi har gjennom de siste årene flere ganger utfordret eierne på hvilke oppga-ver selskapet skal fokusere på. Gjennom disse rundene har eierne gitt tindrende klare signaler om at SAE fortsatt skal bygge, eie og drive viktig infrastruktur i Sør-Aurdal. Dette med bakgrunn i at det påhviler selskapet et stort samfunnsan-svar! Som ansvarlig for den daglige drif-ten i selskapet kjenner jeg trygghet for at selskapets ansatte, styret og eierne legger stor vekt på nettopp samfunnsansvaret.
Elektrisitetens betydningEtter månelandingen i 1969, har ver-den tatt i bruk stadig nye teknologiske hjelpemidler, og menneskehetens latskap driver oss videre i utviklingen. De fleste nyere hjelpemidler i hus og heim eller i næringslivet, er elektrisk drevet eller har kontrollfunksjoner som krever elektrisi-tet for å fungere. Ikke en gang nye pel-
letsovner til oppvarming fungerer uten strømtilførsel. I tillegg til dette har vi det siste 10-året blitt betydelig mer avhengig av gode løsninger for elektronisk kom-munikasjon.
Fortsatt leveringssikkerhet og trygghetVi er overbevist om at framtida for SAE ligger i at vi skal fortsette å levere trygg-het. Trygghet i den forstand at brukerne av nettet, kundene, skal være trygge for at:
feil som medfører utkopling for våre • kunder blir raskt og effektivt rettetnettet fornyes og oppdateres for • å ivareta framtidige behov for leveringskvalitetnettet skal legge til rette for lokal • utvikling og vekst
«Hvordan?» kan du gjerne spørreÅ gi svar på det er langt fra enkelt, for vi står overfor mange utfordringer. Likevel skal vi gi noen signaler om hvordan:
Vi skal løpende rehabilitere og oppgra-• dere distribusjonsnettet slik at dette er i stand til å yte den kapasitet og kvalitet som vi er forpliktet til gjennom avtaler med kundene og etter retnings-linjer gitt av myndighetene.Vi skal være en attraktiv arbeids- og • oppdragsgiver. Vi må ta vare på og videreutvikle eksisterende kompetanse. Vi må også trekke til oss ny kompetan-se og opprettholde (eller kanskje aller helst øke) egen kapasitet til å gjennom-føre oppgavene.
Vi skal, sammen med tiltakshavere, • legge til rette for lokal utvikling og vekst. Dette gjøres blant annet ved å bidra til at nye forsyningsområder blir bygget ut.Vi skal i samarbeid med aktuelle • operatører bidra til at vår infrastruktur og våre føringsveier for elforsyning også kan legge til rette for utbygging av høyhastighets datakommunikasjon i vårt distrikt.
Sør Aurdal Energi skal videreføre virk-somheten med basis i sikker og lønnsom forretningsdrift og gjennom dette stå rustet til å nå målene.Sør Aurdal Energi har styrke til å fortsette oppgaven som infrastruktureier i Sør-Aurdal.
Nils-Martin SætrangAdministrerende direktør
Da selskapet startet opp for mer enn 60 år siden var behovet å legge grunnlag for utvikling og vekst i
Sør-Aurdal. Og pussig nok: 60 år etter starten og nærmere 50 år etter at nettet ble regnet som «ferdig
utbygget» står vi fortsatt fast ved den samme oppgaven. Jeg vil påstå at distribusjonsnettet og tjenestene
SAE yter er viktigere for utvikling av nærområdet enn noen gang før!
Nils-Martin Sætrang, adm. dir.
11
I siste halvdel av 80-tallet begynte sammenslåingsdebatt i Valdres om å danne et felles energiverk. » 1988Generalformsalingen i Sør-Aurdal Kraftandelslag skulle behandle saken om å danne et felles energiverk i Val-dres. Det var et meget stort frammøte på Sørum, med kø helt ut i E16. Opp-talte stemmer viste et klart flertall for fortsatt å være selvstendig.
Resultatet av sammenslåingsdebat-ten endte i etablering av Valdres Energiverk, hvor Vang Energiverk og Sør-Aurdal Kraftandelslag holdt seg utenfor.
» 1970 Sør-Aurdal Ungdomsskole blir bygd.Lysløyper ble bygd. Foruten alle hus-stander og bedrifter i kommunen, ble alle skoler, kirker og lignende in-stitusjoner oppvarmet med elektrisk varme. » 1971Kommunen la ut et av de første byg-gefeltene på Bagn, Prestegradsjordet. SAK måtte tilrettelegge for strømfor-syning. På 70-tallet kom det nye byg-gefelt i hele kommunen, i Begnadalen, Hedalen og videre utbygging i Bagn. » 1977Begna Trafostasjon ble bygd og tilko-plet nettet. Dette var en viktig milepæl for leveringssikkerheten sør i dalen, som nå ville stå bedre rusta til utvik-ling av industriområdet på Begna. » 1977Bedriften Interpower bygger på Begna Industriområde.
1930
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
» 1960-åraOppstart av bygging av Bagn Kraft-verk, eid av Vestfold Kraft og Skien kommunale kraftselskap. Ferdigstilt i 1963. Bagn Kraftverk skulle forsyne Sør-Aurdal. Fram til da hadde hele kommunen forsyning av strøm fra Åbjøra. » 1964Ny større industri blir etablert. Opp-start av Begna Bruk AS, som ble tilko-plet strømnettet via ny transformator og linje. » 1966Bagn Møbelindustri etableres.
0
100
200
300
400
500
600
0
500
1000
1500
2000
2500
12
26
13
46
17
55
20
25
21
09 22
71
73
2
53
3
41
4
35
9
24
46
0
20000
40000
60000
80000
100000
87
64
87
64
15
67
4
15
67
4
28
11
6
28
11
6
42
43
2 52
60
2
83
53
2
48
99
3
51
01
2
52
60
2
42
43
2
78
08
0
30
1
34
9 39
4,5
43
8 47
1 52
5,7 5
58
0
50
100
150
200
250
300
24
6 25
9
22
5
21
6 22
3
23
1
22
8
0
100
200
300
400
500
600
0
500
1000
1500
2000
2500
12
26
13
46
17
55
20
25
21
09 22
71
73
2
53
3
41
4
35
9
24
46
0
20000
40000
60000
80000
100000
87
64
87
64
15
67
4
15
67
4
28
11
6
28
11
6
42
43
2 52
60
2
83
53
2
48
99
3
51
01
2
52
60
2
42
43
2
78
08
0
30
1
34
9 39
4,5
43
8 47
1 52
5,7 5
58
0
50
100
150
200
250
300
24
6 25
9
22
5
21
6 22
3
23
1
22
8
0
100
200
300
400
500
600
0
500
1000
1500
2000
2500
12
26
13
46
17
55
20
25
21
09 22
71
73
2
53
3
41
4
35
9
24
46
0
20000
40000
60000
80000
100000
87
64
87
64
15
67
4
15
67
4
28
11
6
28
11
6
42
43
2 52
60
2
83
53
2
48
99
3
51
01
2
52
60
2
42
43
2
78
08
0
30
1
34
9 39
4,5
43
8 47
1 52
5,7 5
58
0
50
100
150
200
250
300
24
6 25
9
22
5
21
6 22
3
23
1
22
8
0
100
200
300
400
500
600
0
500
1000
1500
2000
2500
12
26
13
46
17
55
20
25
21
09 22
71
73
2
53
3
41
4
35
9
24
46
0
20000
40000
60000
80000
100000
87
64
87
64
15
67
4
15
67
4
28
11
6
28
11
6
42
43
2 52
60
2
83
53
2
48
99
3
51
01
2
52
60
2
42
43
2
78
08
0
30
1
34
9 39
4,5
43
8 47
1 52
5,7 5
58
0
50
100
150
200
250
300
24
6 25
9
22
5
21
6 22
3
23
1
22
8
Nettutstrekning (km)Antall kunder
Kraftmengde (MWh)Totalt nett per kunde (meter)
Lokale kunder Fritidskunder* Total Høyspent Lavspent
Total Høyspent Lavspent Overført kraftmengde (MWh) Lokalt forbruk og tap
*Fritidskunder før 1986 er ikke registrert
Utviklingen i tall fra 1958 til 2006
2005
2010
2015
12 13
1970: Norge innfører
momsen. I USA er det
store demonstrasjoner mot
Vietnam-krigen. Sør-Aurdal
ungdomsskole blir bygd.
1977: Spania innfører
demokrati og søker
medlemskap i EF. Elvis
Presley dør, 42 år gammel.
Bedriften Interpower
bygger på Begna
Industriområde.
Alt på slutten av 50-årene var det et tema i Sør-
Aurdal Kraftandelslag hvor mye som skulle
investeres og bygges ut i hytte- og stølsområ-
dene.
» 1956
Fjellstølen Turistheim fikk strøm. Hotelleier
Jensen måtte betale kr 5.000,- i andel + et stør-
re tilskudd. Det ble opprettet en strømleiekon-
trakt på 25 kW i 20 år.
» 1959
Søbekkseter i Hedalen fikk strøm, på samme
betingelser som Fjellstølen Turistheim.
» 1980-tallet
Hytteutbyggingen skyter fart først på 80-tallet.
I 1982 startet planlegging, stikking og utbyg-
ging av linjenettet innover Bagn vestås, fra
Skarshaugen mot Hellebekken.
Det var en turbulent forprosess før arbeidet
kunne settes i gang. Planen var det skulle byg-
ges et stort hotell på Hellebekken, og dette pro-
sjektet skulle være en pådriver for å få strøm-
forsyning til området.
Linja var ferdig fram til Bøven i 1984, men
stoppet der fordi det ikke ble bygd hotell på
Hellebekken. I 1989 kom strømmen likevel
fram til Hellebekken, etter at en annen mindre
turistbedrift startet opp der. Etter utbyggingen
på Bagn vestås ble det en roligere periode i
strømtilførsel til hytteområder i Sør-Aurdal.
Søndre Fjellstølen ble neste område. Dette
var et fellesprosjekt for SAK og hytteeierne.
1930
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
Fra 1956 og frem til i dagHytteutbyggingen i Sør-Aurdal
Utbygging av strøm til hytteområdene har skapt stort engasjement og mye diskusjoner gjennom all tid i Sør Aurdal Energi. De to første hytteområdene som fikk strøm var Fjellstølen og Søbekkseter.
» 1990-tallet
Mye planlegging og prosjektering av strømfor-
syning til hytteområder.
» 2000-tallet
Etter årtusenskiftet skjøt det fart i utbygging
av hytteområder.
» 2003
Det ble bygd ut nye strømforsyningsanlegg i
tilknytning til Stavadalen Hyttesenter
» 2004
Høgstandard hyttefelt øst for Helsenningen,
98 enheter, 4,1 mill kr. Utbygger var Hedda
Hytter AS.
» 2005
Utbygging nord for Helsenningen og Svart-
tjennlia, 70 eksisterende og 50 nye hytter.
Samme året ble det utarbeidet ny forsynings-
plan for området Ellingseter.
» 2006
Et mindre prosjekt på Skrikkarvollen.
» 2007
Utbygging til Ølnesseter Hyttegrend, 77 tom-
ter. Forberedelse for videre utbygging til Øl-
nesseter, Bøhnseter og Blomstølen.
Graving ved Søndre Fjellstølen. Foto: Ole Jørgen Liodden
Begnadalen
Hedalen
Sør-Aurdal
Bagn
2
34
5
1
1
2
3
4
5
Hellsenningen og Søbekkseter266 potensielle kunder*
Bagn Vestås300 potensielle kunder*
Nordre Fjellstølen260 potensielle kunder*
Søndre Fjellstølen130 potensielle kunder*
Stavadalen80 potensielle kunder*
Interiør fra en Hedda-hytte
*Antall kunder som kan få strøm med de utbygginger som er gjort.
14 15
Vg1 Vg2 Vg3/Opplæring i bedrift Høyere utdanning
Elektro El-energi Energimontør Tekniker
Dataelektronikk Energioperatør Bachelor/ingeniør
Automatisering Elektriker Master/Sivilingeniør
Kulde- og varmepumpefag Heismontør
Flyfag Signalmontør
Elektroreparatør
Elektromontør- og transformatorreparatør
Togelektriker
Studieforberedende med teoretisk matte og realfag
Energimontør
Energimontøren bygger og
vedlikeholder strømnettet, fra
kraftstasjon til forbruker.
Som energimontør vil en møte
mange utfordringer, der ens
ferdighet og evne til problem-
løsning blir testet. Arbeidet er
allsidig og gjennom samarbeid
med forskjellige yrker får en
muligheter til faglig og per-
sonlig utvikling. Arbeidsstedet
varierer fra innendørs anlegg
til kraftnett og trafostasjo-
ner ute på strømnettet. Vårt
moderne samfunn trenger en
stabil strømforsyning og er
derfor avhengig av energi-
montørenes innsats.
Utdanning:
Vg1 elektrofag•
Vg2 el-energi•
Vg3 energimontørfaget eller •
2 års lærertid i bedrift
Fagprøve etter endt læretid.
Tekniker
Dersom du ønsker å starte
din egen elektriske installa-
sjonsvirksomhet, eller du vil
utdanne deg til arbeidsleder el-
ler prosjektleder, er teknisk fag-
skole er godt alternativ. For å
komme inn på teknisk fagskole
må du ha fagbrev og minst ett
års praksis som fagarbeider.
Sivilingeniør
Utdanning til sivilingeniør
foregår ved et universitet
og tar 5 år. Inntakskravet
til sivilingeniør er vanligvis
det samme som for ingeni-
ørutdanning. Tar du ingeni-
ørutdanning først, kan du
starte i det fjerde året ved
universitetet og utdanne deg
til sivilingeniør. En sivilinge-
niør blir som regel ansatt i en
ledende stilling i næringslivet
eller offentlige forvaltning.
Sivilingeniøren arbeider også
ofte med forskning og avan-
serte utviklingsoppgaver.
Det er stor mangel på sivilin-
geniører innenfor fagområdet
energi og miljø. Det er store og
utfordrende oppgaver å enga-
sjere seg i for den som velger
denne utdanningen.
Ingeniør
Velger du en treårig høgskole-
utdanning, blir du høyskolein-
geniør. Som utdannet ingeniør
kan du søke arbeid innenfor
mange områder blant annet
som konstruktør, produktutvi-
kler, prosjektleder, bedrifts-
leder eller elektroinstallatør.
Det er økende underskudd
på ingeniører innen elkraft
og energi/miljø både i privat
og offentlig virksomhet. Det
er derfor svært gode arbeids-
muligheter i ledende tekniske
stillinger over hele landet.
Steinar Østgård Overmontør - Lærling 1991-1993 - Ansatt siden 1994
«Jeg valgte dette yrket fordi det er et allsidig arbeid og
en får jobbe mye ute. Har alltid hatt lyst til å arbeide
med strøm, - gir mye spenning! Det er nye utfordringer
hver dag, og er ei bransje med store utviklingsmulighe-
ter der det stilles store krav til jobben vi gjør.»
1 år Grunnkurs elektro•
V• K1 E-verkslinja
Fagbrev• klasse B (linjemontør)
Fagbrev klasse A (kabel- og •
linjemontør)
Jostein VestrumEnergimontør - Lærling 2003–2005 - Ansatt siden 2006
«Jeg hadde en suveren lærer som snakket så mye positivt
om yrket. Jeg hadde egentlig tenkt å bli elektriker, men jobb
som montør gir mer frihet, jobbing ute og en får brukt krop-
pen mer. Midt i blinken for min del. I tillegg er det et inter-
essant fagfelt som gir mange personlige utfordringer.»
1 år Grunnkurs elektro•
VK1 elektro•
Lærling 2 år ved SAE•
Fagbrev energimontør•
16 17
Sigurd Landsend 1947–1984
Harald Bakken 1947–1976
Elling Juvkam 1947–1956
Gunnar Garthus 1947–1957
Ola H. Sukke 1947–1978
Arne Mikkelsgård 1956–1970
Sigurd M. Granheim 1957–1983
Erik Juvkam 1970–1988
Hallgrim Tronrud 1976–1986
Gunvald Lineikro 1978–1996
Ole Stensrud 1983–1997
Nils Huset 1984–2001
Anders Sæteren 1986–1998
Johanne Stavdahl 1988–1996
Magne Skogly* 1990–1993
Gunnar Kana* 1993–1999
Berit Bagn Thorsrud 1996–2004
Arvid Berg 1996–2002
Gudbrand Asl. Strømmen 1997–
Erland Fremgård 1998–
Magne Skogly* 1999–2003
Harald Arne Haugen 2001–
Mikael Dølven 2002–
Steinar Østgård* 2003–2007
Anne Kristin Medhus 2004–
Hans Erik Lybekk* 2007–
*ansattrepresentant
Stabilt i styretStyrerepresentanter i SAE fra starten:
Gudbrand Asl. Strømmen
Anne Kristin Medhus
Harald Arne Haugen
Erland Fremgård
Mikael Dølven
Hans Erik Lybekk
Kommer fra: Begnadalen
Valgt inn i styret: 1997
Styreleder (siden 2001)
Kommer fra: Bagn
Valgt inn i styret: 2004
Nestleder (siden 2006)
Kommer fra: Hedalen
Valgt inn i styret: 2001
Nestleder i perioden 2001–2006
Kommer fra: Reinli
Valgt inn i styret: 1998
Kommer fra: Bagn
Valgt inn i styret: 2002
Kommer fra: Begnadalen
Valgt inn i styret: 2007
Ansattrepresentant
I Sør Aurdal Eneregi’s vedtekter §8 står det at selskapet ledes av et styre på 6 med-
lemmer hvor av 5 velges på Generalforsamling. 3 av styremedlemmene skal komme
fra øvre sogn og 2 fra ytre sogn. Styremedlemmene velges for 2 og 2 år av gangen.
Dagens styre i SAE
Det første styret i SAE, anno 1947: Foran f.v. Elling Juvkam, Sigurd Landsend og Harald Bak-ken. Bak f.v. Gunnar Garthus og Ola Sukke.
Sør Aurdal Energi
1991–1993 1993–2004
2004-2007
Seksti år har gått siden oppstarten. Bedriften har vært
gjennom store forandringer, selv om funksjonen i bunn og
grunn er den samme. Dette gjelder også bedriftens behov
for å kommunisere med omverdenen. Vi deltar i dag aktivt
i utvikling av nærområdet, samtidig som vi bygger nytt
nett, hovedsakelig i hytteområder. Kundene er ikke lenger
bare lokale fastboende, men kan også være bosatt utenfor
landets grenser. Dette krever at vi er fleksible i kommuni-
kasjonsform og -flater. Bedriften ønsker å fremstå som en
positiv bidragsyter og samfunnsaktør i Sør-Aurdal.
Internett og e-post har blitt viktige kanaler for å spre in-
formasjon. Gjennom disse mediene er vi synlige for svært
mange. I dette perspektivet vil også behovet for helhetlig
visuell profil bli mer tydelig.
Med ny logo ønsker vi også å bli mer synlige i arbeids-
markedet. Kampen om arbeidskraften er stor. Vi har tro
på at vår nye visuelle profil vil bidra til å synliggjøre våre
kvaliteter og at SAE vil framstå som en mer interessant
arbeidsplass.
I den nye logoen har vi lagt vekt på:
Fart• og spenning
Symbolisere transport av strøm og informasjon•
Tidsriktig visuelt språk•
Fleksibilitet i bruk og anvendelsesområder•
Et 60-årsjubileum er verdt å markere og også en fin anledning til å pynte på utseendet. Vi har derfor valgt å fornye logo og den grafiske layouten og fremstår nå i ny drakt!
Tidligere logoer:
Ei arbeidsgruppe bestående av ansatte, styre-representanter og grafikere har i fellesskap utarbeidet ny grafisk profil for SAE.
19
Fra
det
hist
oris
ke a
rkiv
et: B
rev
fra
forr
etni
ngsf
ører
Ant
on G
arth
us t
il st
yref
orm
ann
Sigu
rd L
ands
end,
utt
esti
ng a
v be
drif
tens
før
ste
skri
vem
aski
n.