Energiske Sør-Aurdøler gjennom 60 år

Styrelederen har ordet

Sør Aurdal Energi kan i 2007 se til-bake på 60 års drift. Selskapet ble stiftet 7. juli 1947 og het da Sør Aur-dal Kraftandelslag. Dagens navn, Sør Aurdal Energi (SAE), ble vedtatt på generalforsamlingen i 1993.

Ved 50 års jubileet i 1997 ble SAEs

historie utgitt i bokform. Boka be-

skriver dannelse og utvikling av et

selskap som gjennom 50 år har over-

ført elektrisk kraft gjennom linjenet-

tet. Den beskriver også fremragende

menneskelig innsats under vanske-

lige forhold.

Denne innsatsen kjennetegner SAE

også i dag. Ansatte står på både i det

daglige og når det oppstår noe ufor-

utsett. Gjennom beredskapsfunksjo-

nen rykker vi ut på kort varsel, hele

døgnet, hvis feil oppstår. Da jobbes

det hardt for å utbedre feilen slik at

strømstansen blir så kort som mulig.

All mulig honnør til alle ansatte.

I det siste tiåret har selskapet utviklet

seg videre. I denne perioden har SAE

startet rehabilitering av store deler av

linjenettet. Nye og forsterkede anlegg

sikrer en stabil og rasjonell strømfor-

syning. Der det er mulig bruker vi nå

jordkabel til erstatning for luftlinjer.

Utbygging av strømforsyning til gam-

le og nye hytteområder er et viktig

område for SAE. Nye nettkunder er

positivt for hele Sør-Aurdal, det blir

flere å dele regninga med. Nye hytte-

områder er en positiv bidragsyter til

lokal verdiskapning.

Et nytt satsningsområde for SAE er

bredbånd. Dette er infrastruktur som

det er naturlig for SAE å bygge ut.

Skal Sør-Aurdal fortsatt ha utvikling

og vekst trenger vi slik kommunika-

sjon innen alle deler av kommunen.

Det fellesskapet som ble skapt for 60

år siden står ved lag i dag. SAE har al-

dri har vært sterkere. Andelslaget har

viljen og evnen til å se framover og

til å satse for at samfunnet vi lever i

fortsatt skal ha utvikling og vekst.

Etter min mening etterlever SAE sin

egen visjon: «Sør Aurdal Energi skal

være en positiv deltaker i bærekraftig

utvikling av lokalsamfunnet».

Gudbrand Asl. Strømmenstyreleder

Innhold

3 Styrelederen har ordet

4 Fra den spede spire til Sør-Aurdal Kraftandelslag er etablert

6 Utbygging av linjenettet - bygd for bygd

8 Fra 1948 og frem til i dag - Sør Aurdal Energi sin utvikling

10 Framtid - for og med Sør Aurdal Energi

12 Elektrisitetens betydning og samfunnsutviklingen

13 Nøkkeltall

14 Fra 1956 og frem til i dag - hytteutbyggingen i Sør-Aurdal

16 Jobb i energibransjen

18 Styremedlemmer - da og nå

19 SAE i ny drakt

Gudbrand Asl. Strømmen, styreleder

Utgiver: Sør Aurdal Energi Redaktør: Anne Kristin Medhus Form: Kreativ Strek AS Opplag: 3.000 eks. Trykk: Valdres Trykkeri AS, 11/07

3

1930

1935

1940

1945

1950

1955

1960

1965

1970

1975

1980

1985

1990

1995

2000

2005

2010

2015

» Midten av 1930-åreneI Hedalen var spiren til felles utbygging av

elektrisitetsforsyningen i Sør-Aurdal sådd.

Her var det mange små kraftverk, og en så

den store nytten folk hadde av elektristeten.

» 1945Sigurd Landsend fikk i stand et folkemøte

på Nordre Hedalen forsamlingshus for å se

på mulighet for utbygging av elverk i He-

dalen. I et fullsatt forsamlingshus tegnet he-

dølene seg villig vekk for andeler i form av

penger, levering av stolper og arbeid.

» 1946Harald Bakken var ordfører i Sør-Aurdal

kommune og fikk igjennom at kommune-

styret oppnevnte en elektrisitetsnemnd for

hele kommunen. Nemnda fikk som hoved-

oppgave å arbeide for en felles elektrisi-

tetsforsyning for hele Sør-Aurdal i et felles

anlegg.

Nemndas representanter var:

Sigurd Landsend fra Hedalen, Gunnar Gart-

hus fra Begnadalen, Harald Bakken og Elling

Juvkam fra Bagn og Ola H. Sukke fra Reinli.

» 1946, 21. oktoberElektrisitetsnemnda for Sør-Aurdal hadde

sitt første møte på Tollefsrud hotell. Der ble

følgende hovedpunkt vedtatt:

Sør-Aurdal Kraftandelslag skal dannes. •

Kraftandelslaget skal i første omgang ar-•

beide for å få utbygd kraftnett over hele

kommunen.

Det skal settes i gang andelstegning i alle •

skolekretser.

Fra den spede spire til Sør-Aurdal Kraftandelslag er etablert Andelskapitalen skal tegnes bare som kon-•

tantinnskudd.

Det ble slått opp plakater over hele kommu-

nen der nemnda og kommunen anbefalte

andelstegning på det sterkeste.

» 1947Den 15. april var det tegnet andeler for kr

175.000,-, og allerede 29. mai var andelsteg-

ningen oppe i kr 418.000,-.

» 1947, 7. juli Sør-Aurdal Kraftandelslag konstitueres på

Begnadalen forsamlingshus.

Elektrisitetsnemnda for Sør-Aurdal skiftet

status til styret i Sør Aurdal Kraftandelslag.

Sigurd Landsend ble valgt som formann.

Ordfører Harald Bakken ble valgt som nest-

formann. Styremedlemmer for øvrig ble Ola

H. Sukke, Reinli, Gunnar Garthus, Begnada-

len og Elling Juvkam, Bagn.

1947: SAK ble

konstituert i juli, samme

måned og år som Thor

Heyerdahl gjennomførte

den vellykkede Kon

Tiki-ekspedisjonen.

Heyerdahl seilte på

99 dager helt fra Peru

til Polynesia-øyene i

Stillehavet på en flåte av

balsa.

1930

1935

1940

1945

1950

1955

1960

1965

1970

1975

1980

1985

1990

1995

2000

2005

2010

2015

Tilkopling av ny transformator ved Høneren i Begnadalen, ca år 1950. F.v. Gunnar Garthus, Hermann Skogstad,

Birkelid, Anton Garthus og Carl O. Mørk.

Tilkopling av ny transformator ved Sørum i Begnadalen, ca år 1950. F.v. Gunnar Garthus, Carl O. Mørk, Hermann Skogstad, NN, Birkelid, Arnfinn Brenn, fru Birkelid, Odd Henriksen, Sigurd Landsend og Anton Garthus.

Halstein HeieneStilling: Nettsjef Ansatt siden: 1969

«Der hvor det har skjedd størst forandring fra jeg ble ansatt og frem til i dag, er ved lokalisering av feil på nettet. I dag finner vi feilen mye raskere enn for 20-30 år siden. «Før i tiden» måtte ansatte reise rundt å sjekke linjene, og det kunne ta lang tid å finne feilen. Det var mye slit. Fra 1988 fikk vi et fjernkontrollsystem som forenklet jobben mye. Dette systemet har stadig blitt forbedret og jobben med å lokalisere feil er i dag langt enklere og gjøres mer effektivt enn på starten av 70-tallet.

Mobiltelefonen har også hatt en rivende utvikling. Sør Aurdal Energi fikk mobiltelefon tidlig, alt i 1972. Vi var av de første i Sør-Aurdal. Det var en stor koloss, tung å dra på. I dag stilles det mye større og strengere krav til sikker strømlevering. Det er en selvfølge at folk har strøm, til en hver tid, og elektriske utkoplinger passer aldri. I «gamle dager» var ikke behovet for elektrisk strøm like stort og folk var mer tolerante om strømmen var borte en periode.»

Halstein anno 1968

4 5

1930

1935

1940

1945

1950

1955

1960

1965

1970

1975

1980

1985

1990

1995

2000

2005

2010

2015

Slik fikk bygdene i Sør-Aurdal elektrisk strøm,

trinn for trinn:

» 1949

Bagn sentrum og utover til Dølven, med side-

grein til Tronrud i Vestre Bagn.

» 1950

Rett før jul fikk linjene til Leirskogen og Begnada-

len fram til Strandbråten strømmen koplet på.

» 1952

30. mai er en gledens dag i Hedalen. Strømmen

fra Storruste i sør til Åsli i nord ble satt på.

19. juni ble det arrangert lys- og folkefest i He-

dalen, med messe i Hedalen kirke, middag for

innbudte på Nerby og folkefest om kvelden på

Nordre Hedalen forsamlingshus.

16. desember: Reinli ble knyttet til nettet rett

før jul.

» 1953

Februar: Sør-Aurdal Kraftandelslag overtok

linja til Strømmen Kraftlag, bygd i 1947. Der-

med var Sørum- og Strømmenområdet koblet

til SAK’s linjenett.

Utbygging av linjenettet- bygd for bygd

I 1950 fikk Leirskogen

og Begnadalen

strøm. Samme år

ble telefonsvareren

oppfunnet.

I 1958 ble de 100 første

parkometerne tatt i bruk

i Norge, rundt Rådhuset

i Oslo. Avgiften var 25

øre pr halvtime. Dette

året kom elektrisiteten til

Liagrenda.

Utbyggingen av linjenettet ble av praktiske og økonomiske grunner inndelt i bygge-trinn. Naturlig nok ble det bestemt at første trinn for hovedledningen skulle følge dal-føret fra Bagn mot Begnadalen. Så kom linja Begnadalen–Hedalen, før det ble lagt opp til et parallelt løp sør og nord i kommunen. Utbyggingen ble avsluttet med sjarmør-etappen til Liagrenda, i nært samarbeid med Nord-Aurdal kommune.

» 1958

Desember: Liagrenda i Reinli ble knyttet til

linjenettet, som siste grend.

I hele byggeperioden 1948–1958 var det

mange små og store problem som måtte

løses, både av teknisk og økonomisk art.

Grunnavståelse var et innviklet problem og

ikke minst var det temmelig arbeidskreven-

de å rydde linjetraseer.

Prisene begynte raskt å stige. For hvert

byggetrinn var det en kamp å holde kost-

nadsrammen. Og, etter som nye linjer ble ko-

plet til, økte raskt behovet for mer strøm. På

4. generalforsamling på Fossvang 27. mars

1950 ble det vedtatt endringer i tariffer, sam-

tidig som styret fikk fullmakt til å skaffe mer

kapital for å kunne øke strømtilførselen.

1930

1935

1940

1945

1950

1955

1960

1965

1970

1975

1980

1985

1990

1995

2000

2005

2010

2015

Gunnar KanaStilling: Kontorsjef Ansatt siden: 1972

«Min tid i Sør Aurdal Energi deler jeg i to, før og etter dataalderen. Vi fikk vår første datamaskin i 1985. Det var en stor overgang fra manuell føring til bruk av data ved regnskapsføring og strømregistrering på kundene. Før vi fikk elektroniske hjelpemidler hadde vi folk som gikk rundt og leste av strømmålerne. Inne satt vi med regnemaskin og beregna årsforbruket. Til slutt registrerte vi dette på hver enkelt kunde.»

Gunnar anno 1985

Tilkopling av ny transformator ved Seigen i Begnadalen. Gunnar Garthus betjener bryteren, assistert av

driftsbestyrer Mørk.

Tilkopling av ny transformator ved Haslene i Reinli. I bakgrunnen sees Framgarden. Ola Sukke betjener bryteren, og driftsbestyrer Mørk iakttar det hele.

Reaksjon på utsendt tilbud på autogiro-avtale i slutten av 1990 (tilbudet ble godt mottatt av de fleste).

6 7

1930

1935

1940

1945

1950

1955

1960

1965

1970

1975

1980

1985

1990

1995

2000

2005

2010

2015

» 1940-åra

1948: Sør-Aurdal Kraftandelslag ansetter sin

første arbeider. Den 1. august ble ingeniør

Anton Garthus ansatt som forretningsfører og

driftsassistent.

» 1950-åra

1951: Første driftsbestyrer i Sør-Aurdal

Kraftandelslag blir ansatt: Carl O. Mørk. In-

strukser ble satt opp. Første driftsbil ble kjøpt

inn, en Land Rover.

1955: Administrasjonsbygget på Lysheim i

Begnadalen sto ferdig. Styret bestemte at det

skulle være leilighet til driftsbestyrer i 2. etg

og kontorer i 1. etg. Verksted og garasje fulgte

også med. Byggmester Hallgrim Tronrud satte

opp bygget. Kontorer og arkiv ble flyttet fra

Garthus der driftsbestyrer og personell hadde

holdt til i leide lokaler.

1959: Linjeutbyggingen til Sør-Aurdal

Kraftandelslag ble fullført. Mandatet til elek-

trisitetsnemnda fra 1946, å arbeide for en fel-

les elektrisitetsforsyning for hele Sør-Aurdal,

var gjennomført.

Fra 1. juli 1959 ble det vedtatt å avslutte

andelstegningen. Den private andelskapitalen

utgjorde kr 720.000,-. Nye abonnenter måtte

heretter betale tilkoblingsavgift.

Mange ønsket å betale sin andelskapital i

form av arbeidsinnsats. Utkjøring av stolp ga

arbeid til mange menn og hester.

Koppertråder som ble benyttet under utbyg-

gingen i etterkrigsårene ble importert fra Eng-

land. Kopper, som mye annet, var en mangel-

vare etter krigen.

Målere og vipper som hver hustand med

strøm måtte ha, ble raskt en mangelvare. Dette

medførte at sentrale myndigheter måtte inn

med kvoteregulering.

Fra 1948 og frem til i dagSør Aurdal Energi sin utvikling

1951: Det første

fotgjengerfeltet males

på gata i byen Slough i

England. SAK kjøper sin

første driftsbil.

1959: SAK anså sin

utbygging som fullført,

samme året som en

amerikansk romsonde

tar det første fargebildet

av jordkloden sett fra

verdensrommet.

1963: USA’s president

John F. Kennedy blir skutt

i Dallas. I Bagn legger SAK

sin første jordkabel.

1930

1935

1940

1945

1950

1955

1960

1965

1970

1975

1980

1985

1990

1995

2000

2005

2010

2015

50-årene hadde mange overveldende

snøvintre. Dette medførte at arbeidet med

å kveile ut ledningsnettet var voldsomt

strabasiøst for folk og hest. Ledningene

kom på tromler så store at det knapt sto

i manns- og hestemakt å kveile dem ut i

terrenget.

» 1960-åra

1963: Første høgspentkabel lagt i jord fra

Sør-Aurdal Kraftandelslag sitt nett til Bagn

Kraftverk.

» 1970-åra

Utvikling og oppgradering av linjenettet

på grunn av økt levestandard og industri-

ell utbygging.

» 1980-åra

Oppgradering av bygningsmassen til Sør-

Aurdal Kraftandelslag. Det bygges nytt lager

og verksted i 1980–81, og nytt stolpelager i

1982. Kontorbygget rehabiliteres og leilig-

heter i 2. etg og hybel i 1. etg. kuttes ut.

» 1990-åra

1992: Ny energilov som medførte end-

ringer i inntektsgrunnlaget til Sør-Aurdal

Kraftandelslag. Heretter skulle NVE be-

stemme hva SAK kunne ta for nettdriften.

Tidligere utarbeidet SAK tariffer ut fra

hva som var driftsmessig nødvendig. Nå

ble SAK tildelt en viss pott, som selskapet

måtte forholde seg til.

1993: Sør-Aurdal Kraftandelslag AL skif-

ter navn til Sør Aurdal Energi BA.

1999: SAE ble et rent nettselskap. SAE

solgte sin kundeportefølje til Økokraft,

samtidig gikk SAE inn som medeier i sel-

skapet.

» 2000-åra

2000: Forhandlinger med Sør-Aurdal

kommune om fortsatt disponeringer av

Sør-Aurdals kraftrettigheter førte ikke

fram. Rettighetene ble overdratt til Opp-

land Energiverk DA for en 50-årsperiode.

Dette gjaldt konsesjonskraften i Bagn

Kraftverk, Åbjøra Kraftverk og rettighets-

kraft fra Faslefoss.

De 3 kontraktene som kommunen solg-

te til Oppland Energi utgjorde i overkant

av 30% av kraftforbruket i kommunen.

2000: Eid Kraftverk ble satt i drift. Opp-

land Energiverk bygde kraftverket. En 40

års ønskedrøm om å få bygge ut Eidsfos-

sen hadde gått i oppfyllelse. Det hadde

vært store diskusjoner om hvem som skul-

le bygge ut fossen.

2002: Strekningen Søreng til Strømsmoen

i Begnadalen var første linja som ble bygd

om fra luft til jord. Det ble lagt 5,3 km med

jordkabel.

2003: Den siste store ombyggingen fra lin-

je til linje var strekningen Stugaard til Sko-

lehagen i Hedalen. Etter dette har det, så

sant det er praktisk mulig og finansielt for-

svarlig, blitt bygd anlegg med jordkabel.

2003: Det første privatbygde småkraftver-

ket ble tilkoplet nettet, Koparvike Kraft

AS. Året etter kom Fønhus Kraft AS, mens

Reinli Kraft kommer i 2007.

2004: Denne sommeren ble første trinn i

bredbåndutbyggingen gjennomført. Fiber-

kabel ble lagt sør i Hedalen og sør i Begna-

dalen, til sammen 8 km.

2004: SAE startet montering av automa-

tisk måleravlesning. Første kunde var

Begna Bruk. Dette medførte at SAE selv

kunne lese av strømforbruket hos kunden,

og kunden ville ikke lenger få tilsendt må-

leravlesningskort. Prosjektet er beregnet å

være ferdigstilt i 2008.

Utgraving av tomt til lageret ved Lysheim i Begnadalen. Bildet er tatt i 1982.

Reinli får lys og kraft i desember 1952. Utbygging ved Søndre Fjellstølen, september 2007. Foto: Ole Jørgen Liodden.

8 9

SamfunnsansvaretSør Aurdal Energi (SAE) er ansvarlig for drift, vedlikehold og videreutvikling av distribusjonsnett for elektrisk energi. En infrastruktur som nå har større betyd-ning for kundene enn noen kanskje ville trodd for noe over 60 år siden. Om ikke distribusjonsnettet fungerer, vil nær sagt alle funksjoner i samfunnet rammes. De fleste av oss kan vel holde det gående i heimen en tid med bjørkeved og stearin-lys. Like fullt vil viktige funksjoner ellers i samfunnet berøres nokså umiddelbart. Tenk bare over hvor lenge du har signal på mobiltelefonen din neste gang det er strømløst hos deg…

Vi har gjennom de siste årene flere ganger utfordret eierne på hvilke oppga-ver selskapet skal fokusere på. Gjennom disse rundene har eierne gitt tindrende klare signaler om at SAE fortsatt skal bygge, eie og drive viktig infrastruktur i Sør-Aurdal. Dette med bakgrunn i at det påhviler selskapet et stort samfunnsan-svar! Som ansvarlig for den daglige drif-ten i selskapet kjenner jeg trygghet for at selskapets ansatte, styret og eierne legger stor vekt på nettopp samfunnsansvaret.

Elektrisitetens betydningEtter månelandingen i 1969, har ver-den tatt i bruk stadig nye teknologiske hjelpemidler, og menneskehetens latskap driver oss videre i utviklingen. De fleste nyere hjelpemidler i hus og heim eller i næringslivet, er elektrisk drevet eller har kontrollfunksjoner som krever elektrisi-tet for å fungere. Ikke en gang nye pel-

letsovner til oppvarming fungerer uten strømtilførsel. I tillegg til dette har vi det siste 10-året blitt betydelig mer avhengig av gode løsninger for elektronisk kom-munikasjon.

Fortsatt leveringssikkerhet og trygghetVi er overbevist om at framtida for SAE ligger i at vi skal fortsette å levere trygg-het. Trygghet i den forstand at brukerne av nettet, kundene, skal være trygge for at:

feil som medfører utkopling for våre • kunder blir raskt og effektivt rettetnettet fornyes og oppdateres for • å ivareta framtidige behov for leveringskvalitetnettet skal legge til rette for lokal • utvikling og vekst

«Hvordan?» kan du gjerne spørreÅ gi svar på det er langt fra enkelt, for vi står overfor mange utfordringer. Likevel skal vi gi noen signaler om hvordan:

Vi skal løpende rehabilitere og oppgra-• dere distribusjonsnettet slik at dette er i stand til å yte den kapasitet og kvalitet som vi er forpliktet til gjennom avtaler med kundene og etter retnings-linjer gitt av myndighetene.Vi skal være en attraktiv arbeids- og • oppdragsgiver. Vi må ta vare på og videreutvikle eksisterende kompetanse. Vi må også trekke til oss ny kompetan-se og opprettholde (eller kanskje aller helst øke) egen kapasitet til å gjennom-føre oppgavene.

Vi skal, sammen med tiltakshavere, • legge til rette for lokal utvikling og vekst. Dette gjøres blant annet ved å bidra til at nye forsyningsområder blir bygget ut.Vi skal i samarbeid med aktuelle • operatører bidra til at vår infrastruktur og våre føringsveier for elforsyning også kan legge til rette for utbygging av høyhastighets datakommunikasjon i vårt distrikt.

Sør Aurdal Energi skal videreføre virk-somheten med basis i sikker og lønnsom forretningsdrift og gjennom dette stå rustet til å nå målene.Sør Aurdal Energi har styrke til å fortsette oppgaven som infrastruktureier i Sør-Aurdal.

Nils-Martin SætrangAdministrerende direktør

Da selskapet startet opp for mer enn 60 år siden var behovet å legge grunnlag for utvikling og vekst i

Sør-Aurdal. Og pussig nok: 60 år etter starten og nærmere 50 år etter at nettet ble regnet som «ferdig

utbygget» står vi fortsatt fast ved den samme oppgaven. Jeg vil påstå at distribusjonsnettet og tjenestene

SAE yter er viktigere for utvikling av nærområdet enn noen gang før!

Nils-Martin Sætrang, adm. dir.

11

I siste halvdel av 80-tallet begynte sammenslåingsdebatt i Valdres om å danne et felles energiverk. » 1988Generalformsalingen i Sør-Aurdal Kraftandelslag skulle behandle saken om å danne et felles energiverk i Val-dres. Det var et meget stort frammøte på Sørum, med kø helt ut i E16. Opp-talte stemmer viste et klart flertall for fortsatt å være selvstendig.

Resultatet av sammenslåingsdebat-ten endte i etablering av Valdres Energiverk, hvor Vang Energiverk og Sør-Aurdal Kraftandelslag holdt seg utenfor.

» 1970 Sør-Aurdal Ungdomsskole blir bygd.Lysløyper ble bygd. Foruten alle hus-stander og bedrifter i kommunen, ble alle skoler, kirker og lignende in-stitusjoner oppvarmet med elektrisk varme. » 1971Kommunen la ut et av de første byg-gefeltene på Bagn, Prestegradsjordet. SAK måtte tilrettelegge for strømfor-syning. På 70-tallet kom det nye byg-gefelt i hele kommunen, i Begnadalen, Hedalen og videre utbygging i Bagn. » 1977Begna Trafostasjon ble bygd og tilko-plet nettet. Dette var en viktig milepæl for leveringssikkerheten sør i dalen, som nå ville stå bedre rusta til utvik-ling av industriområdet på Begna. » 1977Bedriften Interpower bygger på Begna Industriområde.

1930

1935

1940

1945

1950

1955

1960

1965

1970

1975

1980

1985

1990

1995

2000

» 1960-åraOppstart av bygging av Bagn Kraft-verk, eid av Vestfold Kraft og Skien kommunale kraftselskap. Ferdigstilt i 1963. Bagn Kraftverk skulle forsyne Sør-Aurdal. Fram til da hadde hele kommunen forsyning av strøm fra Åbjøra. » 1964Ny større industri blir etablert. Opp-start av Begna Bruk AS, som ble tilko-plet strømnettet via ny transformator og linje. » 1966Bagn Møbelindustri etableres.

0

100

200

300

400

500

600

0

500

1000

1500

2000

2500

12

26

13

46

17

55

20

25

21

09 22

71

73

2

53

3

41

4

35

9

24

46

0

20000

40000

60000

80000

100000

87

64

87

64

15

67

4

15

67

4

28

11

6

28

11

6

42

43

2 52

60

2

83

53

2

48

99

3

51

01

2

52

60

2

42

43

2

78

08

0

30

1

34

9 39

4,5

43

8 47

1 52

5,7 5

58

0

50

100

150

200

250

300

24

6 25

9

22

5

21

6 22

3

23

1

22

8

0

100

200

300

400

500

600

0

500

1000

1500

2000

2500

12

26

13

46

17

55

20

25

21

09 22

71

73

2

53

3

41

4

35

9

24

46

0

20000

40000

60000

80000

100000

87

64

87

64

15

67

4

15

67

4

28

11

6

28

11

6

42

43

2 52

60

2

83

53

2

48

99

3

51

01

2

52

60

2

42

43

2

78

08

0

30

1

34

9 39

4,5

43

8 47

1 52

5,7 5

58

0

50

100

150

200

250

300

24

6 25

9

22

5

21

6 22

3

23

1

22

8

0

100

200

300

400

500

600

0

500

1000

1500

2000

2500

12

26

13

46

17

55

20

25

21

09 22

71

73

2

53

3

41

4

35

9

24

46

0

20000

40000

60000

80000

100000

87

64

87

64

15

67

4

15

67

4

28

11

6

28

11

6

42

43

2 52

60

2

83

53

2

48

99

3

51

01

2

52

60

2

42

43

2

78

08

0

30

1

34

9 39

4,5

43

8 47

1 52

5,7 5

58

0

50

100

150

200

250

300

24

6 25

9

22

5

21

6 22

3

23

1

22

8

0

100

200

300

400

500

600

0

500

1000

1500

2000

2500

12

26

13

46

17

55

20

25

21

09 22

71

73

2

53

3

41

4

35

9

24

46

0

20000

40000

60000

80000

100000

87

64

87

64

15

67

4

15

67

4

28

11

6

28

11

6

42

43

2 52

60

2

83

53

2

48

99

3

51

01

2

52

60

2

42

43

2

78

08

0

30

1

34

9 39

4,5

43

8 47

1 52

5,7 5

58

0

50

100

150

200

250

300

24

6 25

9

22

5

21

6 22

3

23

1

22

8

Nettutstrekning (km)Antall kunder

Kraftmengde (MWh)Totalt nett per kunde (meter)

Lokale kunder Fritidskunder* Total Høyspent Lavspent

Total Høyspent Lavspent Overført kraftmengde (MWh) Lokalt forbruk og tap

*Fritidskunder før 1986 er ikke registrert

Utviklingen i tall fra 1958 til 2006

2005

2010

2015

12 13

1970: Norge innfører

momsen. I USA er det

store demonstrasjoner mot

Vietnam-krigen. Sør-Aurdal

ungdomsskole blir bygd.

1977: Spania innfører

demokrati og søker

medlemskap i EF. Elvis

Presley dør, 42 år gammel.

Bedriften Interpower

bygger på Begna

Industriområde.

Alt på slutten av 50-årene var det et tema i Sør-

Aurdal Kraftandelslag hvor mye som skulle

investeres og bygges ut i hytte- og stølsområ-

dene.

» 1956

Fjellstølen Turistheim fikk strøm. Hotelleier

Jensen måtte betale kr 5.000,- i andel + et stør-

re tilskudd. Det ble opprettet en strømleiekon-

trakt på 25 kW i 20 år.

» 1959

Søbekkseter i Hedalen fikk strøm, på samme

betingelser som Fjellstølen Turistheim.

» 1980-tallet

Hytteutbyggingen skyter fart først på 80-tallet.

I 1982 startet planlegging, stikking og utbyg-

ging av linjenettet innover Bagn vestås, fra

Skarshaugen mot Hellebekken.

Det var en turbulent forprosess før arbeidet

kunne settes i gang. Planen var det skulle byg-

ges et stort hotell på Hellebekken, og dette pro-

sjektet skulle være en pådriver for å få strøm-

forsyning til området.

Linja var ferdig fram til Bøven i 1984, men

stoppet der fordi det ikke ble bygd hotell på

Hellebekken. I 1989 kom strømmen likevel

fram til Hellebekken, etter at en annen mindre

turistbedrift startet opp der. Etter utbyggingen

på Bagn vestås ble det en roligere periode i

strømtilførsel til hytteområder i Sør-Aurdal.

Søndre Fjellstølen ble neste område. Dette

var et fellesprosjekt for SAK og hytteeierne.

1930

1935

1940

1945

1950

1955

1960

1965

1970

1975

1980

1985

1990

1995

2000

2005

2010

Fra 1956 og frem til i dagHytteutbyggingen i Sør-Aurdal

Utbygging av strøm til hytteområdene har skapt stort engasjement og mye diskusjoner gjennom all tid i Sør Aurdal Energi. De to første hytteområdene som fikk strøm var Fjellstølen og Søbekkseter.

» 1990-tallet

Mye planlegging og prosjektering av strømfor-

syning til hytteområder.

» 2000-tallet

Etter årtusenskiftet skjøt det fart i utbygging

av hytteområder.

» 2003

Det ble bygd ut nye strømforsyningsanlegg i

tilknytning til Stavadalen Hyttesenter

» 2004

Høgstandard hyttefelt øst for Helsenningen,

98 enheter, 4,1 mill kr. Utbygger var Hedda

Hytter AS.

» 2005

Utbygging nord for Helsenningen og Svart-

tjennlia, 70 eksisterende og 50 nye hytter.

Samme året ble det utarbeidet ny forsynings-

plan for området Ellingseter.

» 2006

Et mindre prosjekt på Skrikkarvollen.

» 2007

Utbygging til Ølnesseter Hyttegrend, 77 tom-

ter. Forberedelse for videre utbygging til Øl-

nesseter, Bøhnseter og Blomstølen.

Graving ved Søndre Fjellstølen. Foto: Ole Jørgen Liodden

Begnadalen

Hedalen

Sør-Aurdal

Bagn

2

34

5

1

1

2

3

4

5

Hellsenningen og Søbekkseter266 potensielle kunder*

Bagn Vestås300 potensielle kunder*

Nordre Fjellstølen260 potensielle kunder*

Søndre Fjellstølen130 potensielle kunder*

Stavadalen80 potensielle kunder*

Interiør fra en Hedda-hytte

*Antall kunder som kan få strøm med de utbygginger som er gjort.

14 15

Vg1 Vg2 Vg3/Opplæring i bedrift Høyere utdanning

Elektro El-energi Energimontør Tekniker

Dataelektronikk Energioperatør Bachelor/ingeniør

Automatisering Elektriker Master/Sivilingeniør

Kulde- og varmepumpefag Heismontør

Flyfag Signalmontør

Elektroreparatør

Elektromontør- og transformatorreparatør

Togelektriker

Studieforberedende med teoretisk matte og realfag

Energimontør

Energimontøren bygger og

vedlikeholder strømnettet, fra

kraftstasjon til forbruker.

Som energimontør vil en møte

mange utfordringer, der ens

ferdighet og evne til problem-

løsning blir testet. Arbeidet er

allsidig og gjennom samarbeid

med forskjellige yrker får en

muligheter til faglig og per-

sonlig utvikling. Arbeidsstedet

varierer fra innendørs anlegg

til kraftnett og trafostasjo-

ner ute på strømnettet. Vårt

moderne samfunn trenger en

stabil strømforsyning og er

derfor avhengig av energi-

montørenes innsats.

Utdanning:

Vg1 elektrofag•

Vg2 el-energi•

Vg3 energimontørfaget eller •

2 års lærertid i bedrift

Fagprøve etter endt læretid.

Tekniker

Dersom du ønsker å starte

din egen elektriske installa-

sjonsvirksomhet, eller du vil

utdanne deg til arbeidsleder el-

ler prosjektleder, er teknisk fag-

skole er godt alternativ. For å

komme inn på teknisk fagskole

må du ha fagbrev og minst ett

års praksis som fagarbeider.

Sivilingeniør

Utdanning til sivilingeniør

foregår ved et universitet

og tar 5 år. Inntakskravet

til sivilingeniør er vanligvis

det samme som for ingeni-

ørutdanning. Tar du ingeni-

ørutdanning først, kan du

starte i det fjerde året ved

universitetet og utdanne deg

til sivilingeniør. En sivilinge-

niør blir som regel ansatt i en

ledende stilling i næringslivet

eller offentlige forvaltning.

Sivilingeniøren arbeider også

ofte med forskning og avan-

serte utviklingsoppgaver.

Det er stor mangel på sivilin-

geniører innenfor fagområdet

energi og miljø. Det er store og

utfordrende oppgaver å enga-

sjere seg i for den som velger

denne utdanningen.

Ingeniør

Velger du en treårig høgskole-

utdanning, blir du høyskolein-

geniør. Som utdannet ingeniør

kan du søke arbeid innenfor

mange områder blant annet

som konstruktør, produktutvi-

kler, prosjektleder, bedrifts-

leder eller elektroinstallatør.

Det er økende underskudd

på ingeniører innen elkraft

og energi/miljø både i privat

og offentlig virksomhet. Det

er derfor svært gode arbeids-

muligheter i ledende tekniske

stillinger over hele landet.

Steinar Østgård Overmontør - Lærling 1991-1993 - Ansatt siden 1994

«Jeg valgte dette yrket fordi det er et allsidig arbeid og

en får jobbe mye ute. Har alltid hatt lyst til å arbeide

med strøm, - gir mye spenning! Det er nye utfordringer

hver dag, og er ei bransje med store utviklingsmulighe-

ter der det stilles store krav til jobben vi gjør.»

1 år Grunnkurs elektro•

V• K1 E-verkslinja

Fagbrev• klasse B (linjemontør)

Fagbrev klasse A (kabel- og •

linjemontør)

Jostein VestrumEnergimontør - Lærling 2003–2005 - Ansatt siden 2006

«Jeg hadde en suveren lærer som snakket så mye positivt

om yrket. Jeg hadde egentlig tenkt å bli elektriker, men jobb

som montør gir mer frihet, jobbing ute og en får brukt krop-

pen mer. Midt i blinken for min del. I tillegg er det et inter-

essant fagfelt som gir mange personlige utfordringer.»

1 år Grunnkurs elektro•

VK1 elektro•

Lærling 2 år ved SAE•

Fagbrev energimontør•

16 17

Sigurd Landsend 1947–1984

Harald Bakken 1947–1976

Elling Juvkam 1947–1956

Gunnar Garthus 1947–1957

Ola H. Sukke 1947–1978

Arne Mikkelsgård 1956–1970

Sigurd M. Granheim 1957–1983

Erik Juvkam 1970–1988

Hallgrim Tronrud 1976–1986

Gunvald Lineikro 1978–1996

Ole Stensrud 1983–1997

Nils Huset 1984–2001

Anders Sæteren 1986–1998

Johanne Stavdahl 1988–1996

Magne Skogly* 1990–1993

Gunnar Kana* 1993–1999

Berit Bagn Thorsrud 1996–2004

Arvid Berg 1996–2002

Gudbrand Asl. Strømmen 1997–

Erland Fremgård 1998–

Magne Skogly* 1999–2003

Harald Arne Haugen 2001–

Mikael Dølven 2002–

Steinar Østgård* 2003–2007

Anne Kristin Medhus 2004–

Hans Erik Lybekk* 2007–

*ansattrepresentant

Stabilt i styretStyrerepresentanter i SAE fra starten:

Gudbrand Asl. Strømmen

Anne Kristin Medhus

Harald Arne Haugen

Erland Fremgård

Mikael Dølven

Hans Erik Lybekk

Kommer fra: Begnadalen

Valgt inn i styret: 1997

Styreleder (siden 2001)

Kommer fra: Bagn

Valgt inn i styret: 2004

Nestleder (siden 2006)

Kommer fra: Hedalen

Valgt inn i styret: 2001

Nestleder i perioden 2001–2006

Kommer fra: Reinli

Valgt inn i styret: 1998

Kommer fra: Bagn

Valgt inn i styret: 2002

Kommer fra: Begnadalen

Valgt inn i styret: 2007

Ansattrepresentant

I Sør Aurdal Eneregi’s vedtekter §8 står det at selskapet ledes av et styre på 6 med-

lemmer hvor av 5 velges på Generalforsamling. 3 av styremedlemmene skal komme

fra øvre sogn og 2 fra ytre sogn. Styremedlemmene velges for 2 og 2 år av gangen.

Dagens styre i SAE

Det første styret i SAE, anno 1947: Foran f.v. Elling Juvkam, Sigurd Landsend og Harald Bak-ken. Bak f.v. Gunnar Garthus og Ola Sukke.

Sør Aurdal Energi

1991–1993 1993–2004

2004-2007

Seksti år har gått siden oppstarten. Bedriften har vært

gjennom store forandringer, selv om funksjonen i bunn og

grunn er den samme. Dette gjelder også bedriftens behov

for å kommunisere med omverdenen. Vi deltar i dag aktivt

i utvikling av nærområdet, samtidig som vi bygger nytt

nett, hovedsakelig i hytteområder. Kundene er ikke lenger

bare lokale fastboende, men kan også være bosatt utenfor

landets grenser. Dette krever at vi er fleksible i kommuni-

kasjonsform og -flater. Bedriften ønsker å fremstå som en

positiv bidragsyter og samfunnsaktør i Sør-Aurdal.

Internett og e-post har blitt viktige kanaler for å spre in-

formasjon. Gjennom disse mediene er vi synlige for svært

mange. I dette perspektivet vil også behovet for helhetlig

visuell profil bli mer tydelig.

Med ny logo ønsker vi også å bli mer synlige i arbeids-

markedet. Kampen om arbeidskraften er stor. Vi har tro

på at vår nye visuelle profil vil bidra til å synliggjøre våre

kvaliteter og at SAE vil framstå som en mer interessant

arbeidsplass.

I den nye logoen har vi lagt vekt på:

Fart• og spenning

Symbolisere transport av strøm og informasjon•

Tidsriktig visuelt språk•

Fleksibilitet i bruk og anvendelsesområder•

Et 60-årsjubileum er verdt å markere og også en fin anledning til å pynte på utseendet. Vi har derfor valgt å fornye logo og den grafiske layouten og fremstår nå i ny drakt!

Tidligere logoer:

Ei arbeidsgruppe bestående av ansatte, styre-representanter og grafikere har i fellesskap utarbeidet ny grafisk profil for SAE.

19

Fra

det

hist

oris

ke a

rkiv

et: B

rev

fra

forr

etni

ngsf

ører

Ant

on G

arth

us t

il st

yref

orm

ann

Sigu

rd L

ands

end,

utt

esti

ng a

v be

drif

tens

før

ste

skri

vem

aski

n.