Pasientsikkerhet:Teori og praksis i helsevesenet
NSF nettverkssamling/dialogkonferanse3. november [email protected]
Tittelen på foredraget
• Presentasjon av forskningsaktiviteter og resultater for helsepersonell, studenter, tilsynsmyndigheter, politikere, etc.
• 20 forskere ved UiS, SUS, SAFER + noen gjesteforfattere
• TEMAER:– Styring og tilsyn– Læring og sikkerhetskultur– Sikkerhet på tvers– Simulering– Risikostyring
Forskningsprogram pasientsikkerhet, 2005-2009
Programmets forskningstemaer1. En risikoinformert tilnærming til pasientsikkerhet (PhD-
prosjekt Karianne Eidesen)2. En flernivåstudie av risikostyring i offentlig sektor (PhD-
prosjekt Siri Wiig)3. Sikkerhetskultur i sykehusorganisasjoner (PhD-prosjekt
Espen Olsen)4. Simulering og læring innen akuttmedisin (PhD-prosjekt
Stephen Sollid)5. Simulering som pedagogisk metode i
sykepleierutdanningen (PhD-prosjekt Sissel I Husebø)6. Sikker medisinsk arbeidspraksis – hva er det? (PhD-prosjekt
Sindre Høyland)7. Håndtering av uønskede hendelser (forskningsprosjekt,
prosjektleder Karina Aase)
Forskningsprosjekter som innebærer ulike tilnærminger til, og perspektiver på, pasientsikkerhet
Framtidige forskningsområder (målsetninger 2009)
• Studier ved andre sykehus/ andre institusjoner• Studier av pasientens perspektiv• Studier innen primærhelsetjeneste• Sammenlignende studier nasjonalt, internasjonalt• Tverrfaglige team• Overganger/ grensesnitt/ samhandling
(”continuity of care”)• Simulering (SAFER) og pasientsikkerhet• Nasjonal database for studier av pasient-
sikkerhetskultur
Dagens disposisjon
1. Hvorfor fokus på pasientsikkerhet?2. Pasientsikkerhet som fagområde3. Pasientsikkerhetsutfordringer ved norske
sykehus– Læring av uønskede hendelser– System versus individ– Ledelsesrollen
4. Forbedringsarbeid
Hvorfor fokus på pasientsikkerhet?• Økt fokus på feildiagnostisering, feilmedisinering,
feilbehandling i helsesektoren (ikke minst i media!)
• Internasjonale studier viser at uønskede hendelser (feil) for sykehusinnleggelser varierer fra 2.9-16.6% (Brennan et al 1991; Thomas et al 2000; Sexton et al 2000)
• Individuelle faktorer, organisatoriske faktorer og kulturelle faktorer påvirker håndtering av uønskede hendelser i en helseorganisasjon (Sexton et al 2000; Kohn et al 2000)
Hvorfor fokus på pasientsikkerhet?• KOMPLEKSITET:
”Behandling av pasienter er en komplisert prosess som involverer avansert teknologi, farlige medisiner, ulike pasienter, et utall arbeidsoperasjoner, forskjellige fagdisipliner, med et økende spesialiseringsnivå”
(Spath 1999; West 2000)
Pasientsikkerhetens omgivelser• Helsereformer
– Stykkprisfinansiering– Eierskap– Lederskap– Samhandling– Reduksjon av ventelister– Korridorpasienter (plassmangel)
• Mangel på kvalifisert arbeidskraft– Import av arbeidskraft
• ”Kravstore”, kunnskapsrike, bevisste pasienter• Eldrebølgen• Fokus på kvalitet og sikkerhet ved sykehus og
samfunnet forøvrig
Pasientsikkerhet i media
VG 2. sept- 2005
Hvorfor fokus på pasientsikkerhet?Helseforetakene har ikke oversikt over kostnader som følge av uønskede pasient-hendelser.
• Risikoforståelse og prioritering?Helseforetakene har i liten grad gjort overgripende risikoanalyser som grunnlag for sin prioritering.
• Ressurser og kompetanse?Helseforetakene har i liten grad eget, kompetent personale til å ivareta håndtering av uønskede hendelser. Dette arbeidet har ofte lav prestisje og gjennomslagskraft i virksomheten.
(Sosial- og Helsedirektoratet, 2005)
Fagområdet nasjonalt
• Peter Hjort• Nasjonal enhet for
pasientsikkerhet (2007)• Ahus, pasientsikk.kultur ++
(Deilkås 2010) • HUS, safe surgery ++
(Haugen et al 2010)• SINTEF (bygg og sikkerhet)• Mindre prosjekter,
enkeltforskere
+ Forskningen ved UiS!!!
Fagområdet internasjonalt
• Flere sterke miljøer i UK, Nederland, USA, Australia
• EU har de siste årene prioritert pasientsikkerhetsforskning:– FP6 MARQUIS (Quality improvement strategies)– FP6 SIMPATIE (Safety improvements for patients)– FP7 HANDOVER (Continuity of patient care)– FP7 QUASER (Quality and safety in hospitals)– FP 7 DUQuE (Quality improvement)
Pasientsikkerhet internasjonalt (IOM, 2000)
Hvor (u)sikker er helsesektoren ift andre?(Kilde: Amalberti et al 2005)
Fatal iatrogenic adverse events
Cardiac surgery in patient in ASA 3-5
Medical risk (total)
Himalaya mountaineering
Microlight aircraft or helicopters
Road safety
Chemical industry (totalt)
Nuclear industry
Railways
Charteredflight Commersial
large-jet aviation
Anesthesiology in patient in ASA 1
Blood transfusion
10-2 10-3 10-4 10-5 10-6
Very unsafe UltrasafeRisk
Hva er pasientsikkerhet?• Det finnes mange definisjoner!
• ”Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser”
(Kunnskapssenteret 2010)• Uønsket hendelse:
– ”En utilsiktet skade eller komplikasjon som er forårsaket av behandling eller pleie og ikke av pasientens sykdom. En uønsket hendelse resulterer i invaliditet, død eller forlenget sykehusopphold eller funksjonsreduksjon på utskrivelsestidspunktet” (Mogensen & Pedersen 2003, s 19)
• Nesten-hendelse:– ”Utilsiktet skade eller komplikasjon som ikke medfører
større konsekvenser for pasienten” (Mogensen & Pedersen 2003, s 19)
Uønsket hendelse - eksempel• En kvinne skal ha cellegift som du må blande
selv. Når du gjør dette, blir du distrahert slik at pasienten får tidobbel cellegiftdose. Senere på dagen oppdager du dette, men da har pasienten fått hele dosen. En så stor mengde av dette cytostatikumet kan varig redusere hjertefunksjonen til pasienten, med stor risiko for at funksjonsnivået hennes blir nedsatt slik at hun ikke kan holde fram i sitt nåværende arbeid (Paulsen & Brattebø 2006).
Nesten-hendelse - eksempel
• Du skal til å skylle gjennom en venekanyle med NaCl. Du trekker opp fra et hetteglass i en sprøyte og setter sprøyten på venekanylen. Idet du skal til å skylle gjennom, kikker du en ekstra gang på hetteglasset for å sjekke at det er NaCl du har trukket opp. Nå oppdager du at glasset inneholder kaliumklorid og ikke natriumklorid! Trolig ville ikke pasienten ha overlevd om du ikke hadde oppdaget feilen (Paulsen & Brattebø 2006).
Hva er pasientsikkerhet? (Sorra & Nieva 2004)
1. Overordnet persepsjon av pasientsikkerheten (4 utsagn)2. Generell vurdering av pasientsikkerhet i egen avdeling (1 utsagn)3. Rapportering av hendelser - hyppighet (3 utsagn)4. Antall rapporter om uønskede hendelser (1 utsagn)5. Nærmeste leders sikkerhetsarbeid (4 utsagn)6. Organisatorisk læring og kontinuerlig forbedring (3 utsagn)7. Teamarbeid innen avdelinger (4 utsagn)8. Kommunikasjon og åpenhet (3 utsagn)9. Tilbakemelding og kommunikasjon om feil (3 utsagn)10. Ikke straffe feil (3 utsagn)11. Bemanning (4 utsagn)12. Stanse arbeid om nødvendig (4 utsagn)13. Sykehusledelsens støtte til pasientsikkerhet (3 utsagn)14. Samarbeid på tvers av avdelinger (4 utsagn)15. Avleveringer og erfaringsoverføring på tvers av sykehuset (4 utsagn)
Pasientsikkerhet på ”vårt” sykehus – Hvor stort er gapet mellom teori og praksis?
TEORI
Læring av uønskede hendelser
System versus individfokus
Ledelsesrollen
PRAKSIS
?
TEORI: Læring av uønskede hendelser• Fire nøkkelområder:
1. Samlet mekanisme for å rapportere/ analysere2. Åpen kultur for rapportering/ diskusjon3. Mekanismer for å sikre læring og implementere
endringer/tiltak i praksis4. Systemtilnærming i forebygging, analysering og
læring
(Fra: Donaldson et al 2000: Rapporten ”An Organisation With A Memory” om britisk helsevesen)
PraksisLæring av uønskede hendelser
Rapportering av uønskede hendelser• Det er rapporteringssystem og rutiner for
rapportering, men helsepersonell rapporterer i alt for liten grad om uønskede hendelser.
• Alle informantene har erfart uønskede hendelser selv eller sett andre erfare dem.
• 45% svarer at de ikke har rapportert en eneste uønsket hendelse siste året (2006).
• 20% har meldt fra om en eller to hendelser (2006).
Klinikkvis fordeling av rapportering (2006)Hvor mange rapporter om uønskede hendelser (Synergiskjemaer) har du
utfylt og videresendt innenfor de seneste 12 månedene?
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
21 rapporter eller flere11 - 20 rapporter6 - 10 rapporter3 - 5 rapporter1 - 2 rapporterIngen rapporter
Underrapportering• Forekommer pga tidspress, lite tilbakemelding,
frykt for dårlig rykte, lav opplevd nytteverdi
– ”Jeg melder ikke på avviksskjema så sant det ikke er kjempealvorlig og har konsekvenser for pasienten, men tar det heller opp og snakker om det med kollegaer” (overlege)
– ”Jeg synes selv at det hjelper lite med et papir i hyllen, jeg kan ikke se nytten av det” (overlege)
– ”Hvis det skjer en nesten-hendelse så får en selv en vekker, men dette rapporteres ikke…” (overlege)
Rapporterte hendelsestyper ved Kirurgisk/Ortopedisk klinikk
Type feil per år ved Kirurgisk/Ortopedisk klinikk
1
1
11
21
31
102
1
13
5
19
98
1
0 20 40 60 80 100 120
Utstyrsskade
Ikke merket blodsmitte/smitte
Sum komplikasjoner
Manglet id bånd
Legemiddelfeil
Fall
2003 2004
Rapporterte hendelsestyper på et annet sykehus (2009)
Profesjonsvariasjoner
”Jeg tror at leger er dårlige til å rapportere, at det er en dårlig kultur for det og at det ikke blir prioritert i helsevesenet, det blir brukt lite penger på det” (ass.lege)
– Sykepleiere rapporterer 65% av feilmeldinger– Leger 4.6%, hjelpepleiere 5.5%, bioingeniører 9,5%
• Variasjon i oppfattelse av hva som skal meldes og hvor og hvordan uønskede hendelser skal rapporteres
Profesjonsvariasjoner (2006)
2,7
2,3
2,1
2,0
1,9
1,9
1,8
1,8
1,6
1,6
1,4
1,3
1,1
1,0 2,0 3,0
Avd. - og oversykepleier
Bioingeniør, radiograf
Vernepleier
Adm. (avd./klinikkledelse)
Overlege (avd. overl., seksj. overl.)
Jordmor
Sykepl. og spes.sykepl.
Total
Annet
Hjelpepleier
Merkantilt personell
Assistent og turnuslege
Fysio-/ergoter., logop.
Gjennomsnitt1 = ingen rapporter, 2 = 1-2 rapporter, 3 = 3-5 rapporter
Åpenhet, men…
– ”…tonen er åpen, men det er vanskelig med avvik, det kan virke skummelt” (overlege)
– ”…for eksempel var det en som skulle sette en skulder på plass og brakk armen på pasienten og dette ble bare nevnt og ingen reagerte på det” (ass.lege)
• Uformelle en-til-en samtaler• Alvorlige hendelser på avdelingsmøte• Nesten-hendelser diskuteres og rapporteres i liten grad• Kollegial tildekking forekommer, særlig blant leger
Manglende tilbakemelding
• ”En styrke hadde vært hvis en kunne se at det førte til noe, at det ble brukt. Om noen utenfra kom på avd.møter og gikk gjennom feil og avvik og forklarte. At en hadde følt at det er noen som jobber med dette” (avd.sykepleier)
• Læring basert på spontanitet og nødvendighet– uformell utveksling av erfaringer mellom de som
jobber tett sammen (kollega til kollega)– Avd.møte, morgenmøte, komplikasjonsmøte, etc.
Pasientsikkerhet på ”vårt” sykehus – Hvor stort er gapet mellom teori og praksis?
TEORI
Læring av uønskede hendelser
System versus individfokus
Ledelsesrollen
PRAKSIS
?
TEORI: System versus individfokus• Et skifte fra individorienterte modeller til
systemiske tilnærminger til uønskede hendelser og pasientsikkerhet (Infante 2006, Mohr 2004)– Menneskelige, organisatoriske og kulturelle faktorer
betraktes som vesentlige elementer i pasientsikkerhetsarbeidet
• Studier viser at de individorienterte modellene fortsatt er et fremtredende kulturelt trekk (blame culture) ved helsevesenet (Berwick & Leape 1999, 2005, Wiig & Aase 2007)
PraksisSystem versus individfokus
Ikke straffe feil (2006)Ansatte føler at feil blir brukt mot dem (R)
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Helt uenigDelvis uenigBåde/ogDelvis enigHelt enig
System versus individ
• Fremdeles stort individfokus– Psykologiske årsaker til uønskede hendelser,
forglemmelse, uoppmerksomhet og uforsiktighet
• Enkeltpersoner kan svekke sitt rykte:– ”…en kan endre syn på den som har gjort feil,
særlig hvis de er grove” (overlege)
• …Økt forståelse av systemet betydning?– tidspress, underbemanning, gjøre to ting på en
gang, ”ingen er feilfrie”
Pasientsikkerhet på ”vårt” sykehus – Hvor stort er gapet mellom teori og praksis?
TEORI
Læring av uønskede hendelser
System versus individfokus
Ledelsesrollen
PRAKSIS
?
TEORI: Ledelsesrollen
• Skape tillit for læring av feil og pasientsikkerhetsarbeid (mindre byråkrati, ansattes medvirkning, åpen kommunikasjon) (Firth-Cozenz 2004)
• Skape miljø for åpen rapportering, aktiv kritikk, deling av kunnskap (Edmondson 2004)
• Forsterke og støtte teamlæring (Edmondson 2004)
• Ha oversikt over avhengigheter mellom individer, team, oppgaver, systemer, kulturer (Caroll & Edmondson 2002)
PraksisLedelsesrollen
Nærmeste leders vektlegging av sikkerhet (2006)
Lederen min vurderer personalets forslag om forbedringer av pasientsikkerheten
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Helt enigEnigBåde/ ogUenigHelt uenig
Sykehusledelsens støtte til pasientsikkerhet (2006)
Sykehusledelsen tilrettelegger for et arbeidsklima som fremmer pasientsikkerheten
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Helt enigEnigBåde/ ogUenigHelt uenig
Ledelsesrollen• Ledelsen oppfordrer til rapportering av feil
• MEN, samtidig stor vekt på økonomisk innsparing og effektivisering av pasientbehandling:– begrensninger på rapportering (når og i hvilken
grad)– ledelsen vier overbelegg og høy arbeidsbelastning
liten oppmerksomhet – lav tilbakemelding og liten grad av endringer
• TID er en mangelvare!
Oppsummering Ser vi en ”snarvei til himmelen”?
Resultater fra ”vårt” sykehus 2006
Nærmeste leders vektlegging av sikkerhet
Ikke straffe feil
Teamarbeid innen avdelinger
Kommunikasjon og åpenhet
Org.læring og kontinuerlig forbedring
Bemanning
Tilbakemelding og kommunikasjon om feil
Avleveringer og erfaringsoverf. på sykehuset
Samarbeid mellom avdelinger
Rapportering av (nær)hendelser
Sykehusledelsen støtte til pasientsikkerhet
0 10 20 30 40 50 60 70 80
72
72
69
64
50
49
40
39
31
28
25
SUS 2006
ProsentFigur: Angir grad av enighet på positive utsagn og uenighet på negative utsagn. Gjennomsnittlig prosentskåre innenfor hver dimensjon
Utvikling over tid
– Kan vi forvente en bedring i ansattes oppfatninger av sikkerhetskultur ved et sykehus over en toårsperiode (fra 2006 til 2008)?
Oversikt endring fra 2006 til 2008
72
72
69
64
50
49
40
39
31
28
25
76
77
72
67
46
42
36
29
27
21
50
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Nærmeste leders vektlegging av sikkerhet
Ikke straffe feil
Teamarbeid innen avdelinger
Kommunikasjon og åpenhet
Org. læring og kontinuerlig forbedring
Bemanning
Tilbakemelding og kommunikasjon om feil
Avleveringer og erfaringsoverf. på sykehuset
Samarbeid på tvers av avdelinger
Rapportering av (nær)hendelser
Sykehusledelsen støtte til pasientsikkerhet
Prosent
SUS 2008
SUS 2006
Figur: Angir grad av enighet på positive utsagn og uenighet på negative utsagn. Gjennomsnittlig prosentskåre innenfor hver dimensjon
Våre (forskernes) hovedkonklusjoner• For å endre ansattes opplevelse av sikkerhetskultur og
pasientsikkerhet ved sykehuset kreves andre eller mer omfattende intervensjoner og/eller tiltak enn de som er gjennomført i toårsperioden.
• Videre forbedringsarbeid bør i større grad ta utgangspunkt i resultatene fra survey 2006 og 2008.
• Det bør i større grad rapporteres målsetninger – tiltak – resultat innen pasientsikkerhet på ulike nivåer ved sykehuset (på linje med økonomi, produksjon, etc.)
• Større grad av arbeidstakerinvolvering vil etter vår mening ha positiv effekt på målsetninger – tiltak – resultat innen pasientsikkerhet
SUS sammenliknet med amerikanske referansedata
Figur: Angir grad av enighet på positive utsagn og uenighet på negative utsagn. Gjennomsnittlig prosentskåre innenfor hver dimensjon
71
43
61
71
50
52
45
53
52
76
77
67
50
46
42
36
27
21
72
72
69
64
50
49
40
39
28
25
60
74
29
72
31
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Nærmeste leders vektlegging av sikkerhet
Ikke straffe feil
Teamarbeid innen avdelinger
Kommunikasjon og åpenhet
Org. læring og kontinuerlig forbedring
Bemanning
Tilbakemelding og kommunikasjon om feil
Avleveringer og erfaringsoverf. på sykehuset
Samarbeid på tvers av avdelinger
Rapportering av (nær)hendelser
Sykehusledelsen støtte til pasientsikkerhet
Prosent
SUS 2006
SUS 2008
29 sykehus iUSA
Hva skal vi gjøre med utfordringene?
• Forbedringsarbeid innen sikkerhet og kvalitet bør ha følgende ingredienser:
– Ett eller flere avgrensede områder– Basert på kartlegging av status– Klare målsetninger– Klare tiltak– Systematisk arbeid/metoder for innføring av tiltak– Evaluering av tiltak og målsetninger
Forskningsbaserte mål for pasientsikkerhet1. Forbedre nøyaktigheten ved identifikasjon av
pasienten 2. Forbedre effektiviteten i kommunikasjonen blant
helsepersonell3. Forbedre sikkerheten ved håndtering av
medikamenter4. Eliminere/fjerne feil plass, feil pasient, feil kirurgisk
prosedyre5. Forbedre sikkerheten ved bruk av infusjonspumper 6. Redusere risikoen for nosokomiale infeksjoner7. Kvalitetssikre pasientens medikamentforordninger fra
innleggelse til utskrivelse8. Redusere risikoen for fallskade hos pasienten
(Joint Commission Patient Safety Goals 2006, www.jointcommission.org)
Ulike strategier for å forbedre pasientsikkerheten• Lederes vektlegging av sikkerheten
– Lederutvikling, trening og kompetanseheving– Sykehusledelsens implementering av kampanjer og
sikkerhetsprogram– Investering i teknologi
• Forbedring av sikkerhetskultur– Fokus på fellesskap heller enn individuelle feil – Læring av andre sykehus– Pasientsikkerhet inn som prestasjonsmål– Kommunisere viktigheten av pasientsikkerhet
• Kontinuerlig læring og utdannelse– Oppdatere standarder/ prosedyrer– Identifisering av beste praksis– Gjennomføre kurs
• Forbedring av rapporteringssystem– Læring og tiltak av (nær)hendelser– Tilrettelegge system for at pasienter kan registrere hendelser
• Påvirke nasjonale strategier for å forbedre pasientsikkerhet– For eksempel integrere pasientsikkerhet i utdanning av
helsepersonell.
Takk for oppmerksomheten!!
Everyone Makes Mistakes
Yes – Everyone!