In105 - 2000 1

Edb og samfunn

Arne Maus2 nov 2000

se også: http://www.ifi. uio.no/~in105 for notat,og http://www.datatilsynet.no

for lovtekst

2In105 - 2000

OversiktOversikt

Hva er informasjonsteknologiHva slags revolusjonDrivkreftene bakSamfunnsmessige virkninger

- Internett- Jobbenes innhold- Arbeidsløshet ?- Overvåking- Blir maskinene intelligente

Styring av teknologien ?Lov om personvern ?

3In105 - 2000

Et teknologi-perspektivEt teknologi-perspektivDampmaskinen er ca. 200 årElektrisitet (dynamo/motor) ca. 150 årBilen ca. 100 årDatamaskinen (edb) ca. 50 år

De fleste vitenskaper består i å studere eksisterende, naturlige fenomener.

Informatikk består i - Lage stadig nye, bedre ’datamaskiner’ + stadig nye,

’forbedrete’ anvendelser med disse- Studere effekten på samfunnet av anvendelsen av denne

kunstige, gjenstanden som vi selv har laget

Noen få andre vitenskaper lager også selv sine objekter for undersøkelse:- Bioteknologi- Nye medisiner, teknikker i medisin - Samfunnsplanlegging / arkitektur- Ingeniørvirksomhet generelt

4In105 - 2000

Hva er informasjonsteknologiHva er informasjonsteknologi

1) Mikroelektronikk- Moores lov. ‘dobling hver 18 mnd.’

(= 10 x på 5 år, 100 x på 10 år, osv)- Ny CPU 2000 (alpha) : 1.2 GHz. 170 Mill transistorer- Lages som kopiering- Pris (fra $1000-$1 pr. stk) og ytelse- Hvor går grensen ?

2) Datanett- Økning i kapasitet (om 4 år: 26Mbit/sek. hjemme)- Alt blir data-trafikk (ikke separat tale)

Flere ledd i bruk av mikroelektronikk:- Produsere kretsen- Lage konstruksjon rundt denne- Lage program for denne konstruksjonen- Knytte den sammen med annen teknologi- Innføring i hjemmet eller bedrift

Lang innføringstidKosnaden stiger med 5- 10 ganger pr. leddMer enn 90% av alle CPUer sitter i ulike

produkter - IKKE i PC’er

5In105 - 2000

Hva slags revolusjonHva slags revolusjon

Er datateknologi lik annen teknologi ?Sammenligning bare mulig med f.eks (damp og) elektrisiteten, men :

� It kommer i alle sektorer og yrker� Vedvarende prisfall - konkurrerer bedre

og bedre� Skapt ingen ny infrastruktur - datanettet

bare ny bruk av telenettet – men mye mer� Elektromotorer: Automatisering av fysisk

arbeid i alle produkterIntegrerte kretser: Automatisering av beslutninger

� IT-produkter slites ‘ikke’� Innføringstakten høyere og vedvarende

6In105 - 2000

Hvor stor er databransjen i Norge

Den norske IT-bransjen har en årsomsetning på rundt 100 milliarder kroner. Vekst 10-15% per år.

IT-bransjen: telekom-industri (ABB, Alcatel), telebedrifter som TeleNor, import- og driftsselskaper, konsulent- og programvarebedrifter, dataavdelinger i ulike virksomheter, deler av grafisk industri, mediabedrifter osv.

Det anslås at 80-100.000 personer driver med programvareutvikling i Norge. I tillegg kommer brukerne

Rask sammensmeltning av ulike delområder som data, tele og media - f.eks. står programvare for 80% av kostnadene i mobiltelefoner.

De fleste datamaskiner sitter inne i andre produkter(kopimaskiner, telefoner, biler, leketøy, våpen,...)

Internasjonalt har IT skapt verdens to største (dyreste) selskaper og verdens rikeste mann, og er nok verdens største industri i omsetning.

7In105 - 2000

Anslag 1: IT-sektoren i USAAnslag 1: IT-sektoren i USA

8In105 - 2000

Anslag2: IT-sektoren i USAAnslag2: IT-sektoren i USA

9In105 - 2000

IT-sektoren - et høyere anslag fra OECD

IT-sektoren - et høyere anslag fra OECD

• OECD = de 28 rikeste land, vestlige + asia (også Tyrkia, Polen)

• Kunnskapsbasert industri (Høy og middels høyteknologisk industri, finans,kommunikasjon, etc.) nå mer enn 50%, mot 45 % i 1985. Tjenester langt større enn ren industriproduksjon.

• Innvestering i forskning, utvikling og utdanning er 8% av BNP

• OECD investeringer i IT (telekom, hw &sw) = 7 % av BNP og ca. 9% in de USA, Canada og de nordiske land

• Iternett: 7-11 Internett vertsmaskiner pr. 100 000 inbyggere i USA og de nordiske land (gj.snitt i OECD = 4)

BNP = Brutto nasjonalprodukt (engelsk GDP)(summen av varer og tjenester produsert i et land)

Norge (fatlandet) har et BNP på ca. 1227 Milliarder kr.Norge har ca. 0.1% av verdens befolkning og

ca. 1% av verdens BNP

10In105 - 2000

Hvem bruker IT - USAHvem bruker IT - USA

11In105 - 2000

Drivkreftene bakDrivkreftene bak

Hvorfor kom datamaskinene ?

� Oppfinnerne� Militæret� IT-industrien� Kundene� Offentlig styrt og subsidiert

utvikling

12In105 - 2000

Samfunnsmessige virkningerSamfunnsmessige virkninger

InternettJobbenes innholdArbeidsløshet ?OvervåkingBlir maskinene intelligente ?

13In105 - 2000

InternettInternettElektronisk postE-handel, B2BNews-grupper, chatWWW (verdens-veven) -Telefoni (hele nettet blir IP-basert)

- i 1998 var det mer data (digital) trafikk enn analog stemme-trafikk i USA

Virkninger:- Elektronisk post utkonkurrerer Posten - Internett som tillegg til andre media- Jobbe hjemme- Nye dataløsninger: Intranett- Effektivisering av forskning&utvikling- Banktjenester, kjøp/salg mellom bedrifter, e-handel - ‘Alle’ (unntatt hw. leverandører som Cisco) taper penger- Netsurfer-hekta- Politiske partier bruker nettet (internt og til markedsføring)

Ikke mye folkeopplysning,men buisness og underholdning

Rot, uoversiktelig, lav kvalitet, ikke alltid oppdatert(Mye data - ikke alltid mye informasjon)

14In105 - 2000

15In105 - 2000

Bruk av Internett i norske bedriftermed salg > 1 milliard kr. 1999

Bruk av Internett i norske bedriftermed salg > 1 milliard kr. 1999

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %

Presentasjon

Vare-info

Bedrift-bedrift salg

Kundesevive

E-handel

Salgsstøtte

Kilde: Marked-Visio AB /Comp. Associates (Comp World nr. 72/99)

16In105 - 2000

Jobbenes innholdJobbenes innhold

Arbeidsmiljø: Muse-syke & nytt jobbinnhold

Hvilke jobber ?1) Større skille mellom topp og bunn

- Data-systemer innføres for å styre produksjonen� Like over bunn - erstatter laveste ledelse� Rasjonaliserer & styrer ‘produksjonen’

2) Oppdeling i spesialistjobber,delautomatisering,sammenknytning

3) Edb sprer seg fra ‘edb-sentralen’ og helt ut til kunden / hjem i flere steg.Selvbetjening.

17In105 - 2000

Teknologi eller kriser som årsak til arbeidsløshet

Teknologi eller kriser som årsak til arbeidsløshet

KriseAutomatisering har gjort det mulig å sysselsetter flere og ikke færre !

Når noen blir ledige i én bedrift eller en sektor, bygges det bare nye arbeidsplasser (økonomien utvider seg).

TeknologiAutomatisering med data-teknologi

er en stadig større årsak til arbeidsløshet.

18In105 - 2000

Arbeidsløshet ?Arbeidsløshet ?Mange årsaker:

- Lavkonjunktur- Friksjonsproblemer- Strukturproblemer- Gap i økonomien mellom veksten og produksjon pr.

ansatt

Arbeidsmarkedet er sterkt oppdelt- kjønn- geografi- utdannelse- yrkeserfaring

Mange enkelt-eksempler på IT basert rasjonalisering- bankene, posten- televerkene- Dataprodusentene (som IBM, Dec, ND, ..)- Mekanisk industri,- Bryggerier, bilindustri- Erstatte mekaniske deler med elektronikk (printere,

telefonsentraler)

19In105 - 2000

Hva gjør vi ?Hva gjør vi ?1. Forby eller sink innføringen av IT.

- konkurranse fra utlandet, Times, Washington Post2. Fordel arbeidet - 6 timers dagen.

- skjer nå uformelt, deltid (Volkswagen-konsernet)- Frankriket.

3. Lag en ny IT-sektor i økonomien- WWW, Japan

4. Mer skatt på maskiner, mindre på mennesker+ Investeringsavgift, - Arbeidsgiveravgift

Subsidier lønningene5. Borgerlønn til alle

- f.eks 100 000 til alle over 18 år- finansieringsproblem

6. Nyttig samfunnsarbeid, ansett de ledige i det offentlige- Har faktisk skjedd i Norge siden 1960

7. Senk lønningene- USA forbildet - 80 % har fått lavere reallønn siden 1980

8. Gjør ingenting, øk produksjonen

20In105 - 2000

Overvåking, oversiktOvervåking, oversikt

Ekstremt effektivisert av IT(Hverdags) eksempler:

- Sentralt samtaleregister i Telenor- Kjøpe/rabatt-kort ‘elektroniske spor’- Salg av person/medlemsregistre- Drosjer (og fanger) har GPS e.l.- Påslått mobiltelefon gir nøyaktig ‘spor’- Spionsatelitter - <10 cm. oppløsning- Telefonavlytting - dels automatisert- Helsedata (DNA-profil) til forsikringselskapet ?- Video-kameraer over alt

� Jimmy Bulger� Bombingen av Herrods� Beiing - studentopprører� automatisk personidentifikasjon

- Kombinering av registre

Storebror ser deg (Schengen - avtalen)- Forbrytere, vitner og overvåkete (kan) registreres

Lillebror ser deg- Alle kan overvåke alle (TV-underholdnig)

Lov om behandling avpersonopplysninger – ny ikke trådd i kraft

Lov om behandling avpersonopplysninger – ny ikke trådd i kraft

§ 2 –3 Definisjoner. Loven gjelder for elektroniske personregistre og for annen behandling av personopplysninger. ..§2 nr.8: Sensetive opplysninger er opplysninger om:

- rase, etnisk, poitiske .., osv forhold- Om man er dømt, mistenkt .el.- Helse- og seksuelle forhold- medlemskap i fagforeninger

§ 8 Behandling av personopplysninger skal være saklig begrunnet, må være nødvendig før: a) Oppfylle avtale med den registrertc) Ivareta den registrertes interessere) å utøve offentlig myndighetf) å ivareta en berettiget interesse som overstiger den

registrertes interesse§9 Behandling av sensitive opplysninger, bare hvis

a) den registrerte samtykkerb) fastsatt i lovg – h) nødvendig av helse, statistiske undersøkelser

§ 18 Rett til innsyn i registrerte opplysninger§ 19 Informasjonsplikt til den registrerte§ 22 Rett til info om automatiske avgjørelser – og rett til manuell

behandling (§25) § 27 Rett til å få rettet mangelfulle/uriktige personopplysninger

22In105 - 2000

Lov om behandling avpersonopplysninger (forts)

Lov om behandling avpersonopplysninger (forts)

§ 29 Data kan overføres til et utland (som følger et EF direktiv) eller får unntak etter § 30 f.eks pkt. g) nødvendig eller følger av lov for å beskytte en viktig samfunnsinteresse

§ 31 - 32 Meldeplikt til Datatilsynet for registre (30 dager)§ 33 Konsesjon for sensitive personopplysningerFjernsynsovervåking ( § 36-41)- må ha særskilt behov- må gi varsel- kan utlevere til politiet, følger av lov

§ 42 – 47 Datatilsynets oppgaver§ 48 – straff inntil 3 år§ 49 – Erstatning ved feil, brudd på lov begått av de som

behandler / utleverer data. Ved skade ved feilaktige kredittopplysninger skal skade erstattes uansett om det er begått feil eller ikke fra behandlers side.

23In105 - 2000

‘Eksamensoppgave’‘Eksamensoppgave’

Er det det edb-baserte (person) register du har blitt bedt om å lage lovlig? :- saklig begrunnet ? (§8-9)- kreves det konsesjon(§33)- er det bare meldeplikt (§31-32)- Er det f.eks tillatt å lage egne registre ut

fra offentlig tilgjengelig informasjon ?