Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet

Sammendrag (pr. 9.10.2018)

NOA-konferansen 2018: Livslang utdanning og læring

Sammendrag

Torsdag 11.10

10:00-10:30 Registrering og kaffe

10:30-10:45 Åpning

Rom: Vika

10:45-11:45 Plenumsforedrag

Rom: Vika

Innhold og språkbruk i journalnotater forfattet av sykepleiere med norsk som

andrespråk og norsk som førstespråk

Lasse Morten Johannesen (Universitetet i Oslo), Ragnhild Hellesø (HELSAM, Universitetet i Oslo)

and Else Ryen (NAFO, OsloMet- storbyuniversitetet, Universitetet i Oslo)

Helsepersonell er pålagt å nedtegne opplysninger om pasienters planlagte og gjennomførte

helsehjelp i pasientjournaler. Opplysningene skal også gjenspeile pasientens preferanser.

Pasientjournalen er et helt sentralt arbeidsverktøy for å sikre kvalitet og kontinuitet i helsehjelpen.

Derfor må innholdet være relevant, presist og forståelig uttrykt.

Det finnes flere studier av yrkesrelatert språk blant andrespråksbrukere, men det har ikke tidligere

vært gjennomført undersøkelser av andrespråklige sykepleieres skriftlige språk i en arbeidskontekst.

Vårt foredrag bygger pa resultater fra et prosjekt som ble gjennomført ved et større sykehus på

Østlandet i 2015-2016. Hovedmal for prosjektet var a vurdere ulike aspekter ved spraklig og

sykepleiefaglig kvalitet i sykepleieres pasientjournaler.

Materialet omfatter 113 vaktrapporter forfattet av 17 sykepleiere med norsk som sitt førstespråk og

17 med norsk som andrespråk. Rapportene er hentet fra et felles elektronisk journalsystem ved fire

2

ulike sykehusavdelinger. Tilnærmingen til rapportene er kvantitativ-kvalitativ. Smerte er et eget

punkt i rapportmalen som vi har hentet data til vår analyse fra.

I presentasjonen vil vi fokusere på hvordan sykepleierne dokumenterer forhold relatert til smerte.

Sentralt i denne sammenhengen er både hvordan pasientens smerter beskrives og rapportering av

samhandling med pasienten og av samarbeid med annet helsepersonell.

Analysene viser til dels store forskjeller mellom de to sykepleiergruppene, men også en viss

spredning blant andrespråksbrukerne. Botid ser ikke ut til å være en relevant variabel hos de

andrespråklige, men utdanningssted virker å være utslagsgivende.

Materialet viser at selv blant sykepleiere med lang yrkespraksis i Norge, kan det være utfordrende å

uttrykke seg faglig adekvat. Dette gir grunnlag for noen avsluttende refleksjoner om læring av

norsk gjennom å delta i arbeidslivet.

12:00-12:30 Parallelle foredrag

Rom: Vika 1

Kraftfull kunnskap om språk og migrasjon i mellomtrinnets lærebøker i norsk- og

svenskfaget

Lise Iversen Kulbrandstad (Høgskolen i Innlandet) og Birgitta Ljung Egeland (Karlstads

Universitet)

En overordnet problemstilling for denne studien er hvordan kunnskap bygd opp gjennom

vitenskapsfagene norsk-/svensk som andrespråk behandles som del av grunnskolens norsk-

/svenskfag. Med samfunnets økte språklige mangfold kan ikke skolefagene lenger betraktes bare

som førstespråksfag. En monolingval skolefagtradisjon utfordres tematisk av blant annet kunnskap

om flerspråklighet og det å lære et andrespråk. Studien er del av forskningsprosjektet Research on

Subject-specific Education (ROSE) der Young og Muellers (2013) begrep ‘powerful knowledge’ er

et felles utgangspunkt. Begrepet er brukt både i analyser av forholdet mellom vitenskapens

spesialiserte kunnskap og skolefagene og i utforskning av den mulige intellektuelle kraften som

kunnskap kan gi elever. Maude (2016) utdyper den siste forståelsen med å beskrive ulike

kunnskapsformer, blant annet at elever må få møte kunnskap som gjør dem i stand til å oppdage nye

måter å tenke omkring fenomen på, og kunnskap som gjør dem i stand til å overskride grensen for

personlige opplevelser. I et slikt lys blir innsikt fra andrespråksforskning viktig kunnskap for alle

3

elever blant annet fordi den gjennom tverrspråklige perspektiv kan bidra til nye måter å forstå

språklige fenomen og eget språk på.

Et første steg har vært å identifisere kraftfull kunnskap om temaet språk og migrasjon fra

vitenskapsfagene. Tre kunnskapsområder ble identifisert: norsk-/svensk i tverrspråklig belysning,

flerspråklighet og andrespråksinnlæring.

Det neste steget har vært en begrepsorientert innholdsanalyse av læreplaner og lærebøker for

mellomtrinnet. Et hovedfunn er at de tre temaene i liten grad gjenfinnes som kunnskapsområder i

lærebøkene. Andrespråksinnlæring er lite synlig. Flerspråklighet omtales oftere, men er likevel ikke

viet stor plass. Språksammenlikninger er det mest frekvente temaet, men knyttes i de norske bøkene

oftest til dialektvariasjon og bokmål-nynorsk, o,g både i de norske og svenske bøkene, også til de

nordiske språkene. Selv om endringer i migrasjonsstrømmer og læreplaner har ført til endringer

også i lærebøkene, stemmer resultatene overens med hovedfunnene i L.A. Kulbrandstads (2001)

undersøkelse av lærebøker i ungdomstrinnets norskfag etter L97.

Kulbrandstad, L.A. (2001). Samfunnsvirkelighet og lærebokvirkelighet – nye former for

språkvariasjon i samfunnet og i lærebøkene. I Selander, S. & D. Skjelbred (red.). Fokus på

pedagogiske tekster 3. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold.

Maude, A. (2016). What might powerful geographical knowledge look like? Geography Vol 101

(2), 70-76.

Young, M. & J Muller (2013). On the powers of powerful knowledge. Review of Education Vol

1(3), 229-250.

Rom: Vika 2

Forenkling og tilpasning til andrespråksbrukere i samtaler i helsesektoren

Jan Svennevig (MultiLing, Universitetet i Oslo)

Vellykket kommunikasjon mellom andrespråksinnlærere og morsmålstalere handler ikke bare om

innlærernes kompetanse, men vel så mye om samtalepartnerens tilpasning til dette ferdighetsnivået.

Ut fra en samtaleanalytisk tilnærming til andrespråkslæring (såkalt Conversation Analysis (CA) for

SLA) vil vi i dette innlegget studere morsmålsbrukernes tilpasningsstrategier og hvilken effekt de

har på partenes gjensidige forståelse.

For å finne ut av dette designet vi en eksperimentell kommunikasjonsstudie (i samarbeid med

Jennifer Gerwing fra Victoria University). Vi rekrutterte 17 førstespråksbrukere og 17

4

andrespråksbrukere av engelsk til å komme i et studio og delta i et rollespill. De skulle simulere et

nødanrop i forbindelse med at en venn av innringeren hadde besvimt. Operatørene skulle instruere

innringerne hvordan de skulle legge vennen i stabilt sideleie. Innringerne hadde en dukke foran seg

som de skulle utføre instruksjonene på. Førstespråksbrukerne spilte rollen som operatør og

andrespråksbrukerne rollen som innringer. Operatørene fikk skriftlige instruksjoner i 5 steg som de

skulle formidle muntlig.

Det var særlig tre måter operatørene forenklet og tilpasset språkbruken på. For det første brukte de

enklere ord. For det andre delte de instruksjonene opp i mindre biter, som ble presentert én av

gangen. Den tredje strategien var å reformulere noe de sa på en enklere måte. Neste steg i analysen

var å undersøke sammenhengen mellom bruken av disse strategiene og forståelsesproblemer i

samtalene. For det første telte vi muntlige responser som eksplisitt eller implisitt indikerte at

innringeren ikke hadde forstått. For det andre registrerte vi når de gjorde noe annet med dukken enn

det de ble instruert om. Dermed hadde vi et mal pa ”suksess” og ”feil”. Det gjorde det mulig for oss

å se om bruken av forenklingsstrategier hadde sammenheng med hvor vellykket instruksjonen var.

Det viste seg at sammenhengen var helt klar. Når ingen av strategiene ble brukt, var suksessraten 0.

Jo flere strategier operatørene brukte, jo høyere ble denne raten. Vi kan dermed konkludere med at

det å bruke slike forenklingsstrategier preventivt er til stor hjelp, og at jo flere strategier man bruker,

jo større er sjansen for å avverge forståelsesproblemer.

Rom: Skillebekk 2+3

Andrespråksforskning og oversettelsesteori i tett samarbeid

Nataša Ristivojević-Rajković (University of Belgrade)

I dette innlegget vil jeg diskutere sammenhengen mellom andrespråksinnlæring og

oversettelsesteori. En rekke forskere har vist at oversatte tekster har visse trekk til felles som

avviker fra originaltekster skrevet direkte på målspråket. Flere korpusbaserte undersøkelser har

bevist at slike trekk er til stede selv i sakalte ”skjulte” oversettelser, som høres ut som naturlige

malspraktekster (bl.a. Laviosa 1997). Nyere forskning knyttet til fenomenet ”translationese”, det

spesifikke oversettelsesspråket, har satt fokus på de språklige trekkene felles for oversettelsesspråk

og innlærernes mellomspråk.

Som norsklærer ved Universitetet i Beograd, og oversetter, har jeg lagt merke til at samme type

avvik forekommer i tekster skrevet av serbiske norskstudenter, og i oversettelser av norsk

skjønnlitteratur til serbisk. Noen av problemstillingene jeg vil svare på er: 1) i hvilken grad og på

5

hvilke mater kan man trekke paralleller mellom ”translationese” i serbiske oversettelser av norsk

litteratur og innlærernes mellomspråk 2) kan de samme strukturelle mønstrene (avvikende fra

målspråket) funnet i oversettelsene og tekstene skrevet av studenter peke på likheter mellom

oversetternes og innlærernes språklige systemer (henholdsvis ”translationese” og mellomsprak).

Undersøkelsen har som en hovedhypotese at både innlærernes mellomspråk og oversettelsesspråket

er mellomspråkvarianter som befinner seg et eller annet sted på skalaen mellom kildespråket og

målspråket, og at et tettere samarbeid mellom andrespråksforskning og oversettelsesteori vil være til

nytte for begge feltene.

Materialet består av 96 eksamenstekster skrevet på norsk av innlærere med serbisk som morsmål, 7

norske romaner (på norsk og i oversettelse til serbisk (romanene er oversatt av 4 profesjonelle

oversettere med (tilnærmet) morsmålskompetanse på begge språkene), og 7 serbiske romaner. I

analysen er det satt fokus på to språktrekk: 1) uttrykksmidler for bestemthet 2) bruk av pronomen i

subjektsposisjon. Jeg har foretatt en kvantitativ analyse av bruk av disse trekkene i henholdsvis

"translationese", innlærernes mellomspråk, og i tekstene på målspråket skrevet av innfødte

språkbrukere.

Resultatene viser samme type avvik i oversetternes og innlærernes språksystemer Materialet viser at

graden av språkkompetanse står i direkte sammenheng med hyppigheten av avvikende språktrekk,

men det er samme type avvik som forekommer i hele materialet. Analysen tyder på at kunnskapen

om oversettelsesrelaterte emner kan bidra til at andrespråksforskere blir mer oppmerksom på

grammatikkområdene som er spesielt problematiske i andre- og fremmedspråksundervisning.

Litteratur:

Miličević, M. (2011). Subtle grammatical problems in translated texts: How can language

acquisition research inform translator education? in: Rivista internazionale di tecnica della

traduzione = International Journal of Translation, 13, 37-47.

Gellerstam, M. (1986), Translationese in Swedish novels translated from English. In: Translation

studies in Scandinavia, CWK Gleerup, Lund, 88–95.

Laviosa, Sara (1997): “How Comparable Can ‘Comparable Corpora’ Be?” Target 9 [2]: 289-319

12:30-13:30 Lunsj

13:30-15:00 Parallelle foredrag

6

Rom: Vika 1

13:30-14:00

Innlæring av spørsmålstypar i norsk som første- og andrespråk

Ann-Kristin Gujord (Universitetet i Bergen), Randi Neteland (Høgskulen på Vestlandet) og

Magnhild Selås (Høgskulen på Vestlandet)

Vi vil presentere ein delstudie der vi undersøker barns utvikling av spørsmålskonstruksjonar, ved

hjelp av ei longitudinell undersøking av 16 barnehagebarn si språklege utvikling.

Spørsmålssyntaksen er ein indikator på språkutvikling som har vist seg å gje spennande informasjon

ei undersøking av to fleirspråklege barn (Gujord, Neteland og Selås, 2018). I denne studien ser vi

nærare på ei større gruppe barn, med ulik språkbakgrunn, og samanliknar fleirspråklege barn si

utvikling med einspråkleg norske barns utvikling. Dei empiriske dataa kjem frå opptak av barn i

leiksituasjonar i barnehagen. Dei fleirspråklege barna har vi følgt i ein periode på 2,5 år (3

nedslagspunkt), medan barna som er einspråklege (norsk) er følgt i eit halvt år (2 nedslagspunkt).

Det overordna spørsmålet er om fleirspråklege og einspråklege barn ser ut til å gå gjennom dei same

stega i innlæringa av spørsmålskonstruksjonar i norsk.

I analysen har vi å lage kategoriar med utgangspunkt i barna sin faktiske språkbruk i materialet:

1. Ytring med eit ord og markert spørjande intonasjon: Boss?

2. Ytring utan verb og markert spørjande intonasjon: Etter de?

3. Ytringar med eit ubøygd verb først: Sitte på her?

4. Ytringar med subjektet først og markert spørjande intonasjon: Den passar?

5. Ytring med invertert subjekt: Kan e få ha den litt?

6. Ytring med spørjeord: Ka skal han være?

Foreløpige funn viser at dei fleirspråklege barna bruker mange spørsmål av type 1 og 2 i dei første

opptaka. Då er dei forholdsvis unge og har ikkje tileigna seg norsk lenge. I dei siste opptaka, 2,5 år

seinare, brukar barna mykje meir av dei avanserte konstruksjonane av type 5 og 6.

Kjelde:

Gujord, A.-K. H., Neteland, R. og Selås, M. (antatt) (2018). «Framvekst av morfologi, syntaks og

ordforråd i tidleg andrespråksutvikling – ein longitudinell kasusstudie». NOA temanummer .

7

14:00-14:30

Mestring av leddsetninger med setningsadverbialer hos leger under og etter

norskopplæring.

Oliwia Szymańska og Marta Janik (SWPS, Warsaw University of Social Sciences and Humanities)

Formålet med denne studien har vært å undersøke læringsløypen i området setningsadverbialer i

leddsetninger hos norskinnlærere med ulik S1-bakgrunn. Ifølge Hyltenstam (1977, 1978) og

Håkansson (1989) er plassering av nektende adverbialer i leddsetninger tilegnet senest av innlærere

(i sammenlikning med helsetninger). Basert på deres studie har vi prøvd å komplementere den

idealiserte læringsløypen Håkansson (1989) har foreslått med andre setningsadverbialer siden

forskningen har hittil fokusert på kun nektende setningsadverbialer (med noen unntak, se f.eks.

Wunderlich 2015 – masteroppgave). Vi undersøker hypotesen om at setningsadverbialenes

plassering tilegnes senere i leddsetninger enn plassering av setningsadverbialet ikke. Grunnet lavt

informantantall har vi foretatt kun en kvalitativ analyse. Vi har nemlig undersøkt ti leger med ulik

morsmålsbakgrunn som lærte norsk med identisk kursoppbygging skreddersydd for leger, og

behersket målspråket på B1-nivå i henholdt til CEFR på tre måneder. Vi har analysert deres

skriftlige produksjon (stiler) skrevet i en testsituasjon på tre tidspunkter: 1) på slutten av 3-

måneders formelle undervisning med B1-nivå som mål, 2) legenes prestasjon etter neste tre

måneder med fjernundervisning som innebar mye selvstendig arbeid da de tok Norskprøve 3, etter å

ha blitt eksponert til S2-omgivelser og det norske arbeidslivet, 3) etter et par måneder uten formell

eller støtteundervisning, da de skulle fungere selvstendig. Vår analyse har påvist at materiale

innhentet i perioden etter at legene var fratatt formell undervisning, preges av en lavere forekomst

av leddsetninger, og færre antall eksempler på leddsetninger der setningsadverbialer står på riktig

plass, sammenliknet med materiale fra undersøkelsen fra 1. og 2. etappe. Stilene skrevet etter

perioden uten formell undervisning preges av mye forenkling og fravær av mer avanserte

grammatiske strukturer, noe som stemmer overens med Selinkers (1972) teori om fossilisering og

backsliding. I dette innslaget har vi tenkt å presentere noen funn i undersøkelsen. Vi anser temaet

som meget aktuelt med tanke på dagens arbeidsmarked, spesielt innen helserelaterte fag som preges

av underskudd av innfødte norske leger, og der det stadig er behov for å hente inn spesialister fra

utlandet. Mestring av setningsadverbialer virker interessant og viktig, grunnet strukturens frekvens i

hverdagsspråket.

Hyltenstam, Kenneth. 1977. Implicational patterns in interlanguage syntax variation. Language

learning 27. 383-411.

Hyltenstam, Kenneth. 1978. Progress in Immigrant Swedish Syntax. Lund: Department of General

Linguistics, University of Lund.

8

Håkansson, Håkan. 1989. The acquisition of negative placement in Swedish. Studia Linguistica 43.

47-58. Selinker, Larry. 1972. Interlanguage. IRAL, Vol 10/3.

Wunderlich, Ilka. 2015. En undersøkelse av tyske innlærere i to ulike læringsmiljøer.

http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/10982/141259773.pdf;sequence=1

14:30-15:00

Signalvaliditet styrer læringen av grammatisk genus i norsk som andrespråk

Silje Ragnhildstveit (Høgskulen på Vestlandet)

Innlegget presenterer det viktigste kunnskapsbidraget fra min ph.d.-avhandling (Ragnhildstveit

2017) når det gjelder hvordan andrespråksinnlærere lærer seg genus i norsk. Det teoretiske

grunnlaget er konkurransemodellen (Bates og MacWhinney 1989) som legger til grunn at

språklæring drives fremover av signalvaliditet, og at et signal med høy validitet vil lette

innlæringen. For å undersøke dette når det gjelder genus, utarbeider jeg først en signalvaliditetsakse

for de mest sentrale genusmarkørene i norsk ved bruk av Oslo-korpuset. 1 Deretter undersøker jeg

om andrespråksinnlæreres genusmarkering er styrt av genusmarkørenes signalvaliditet. Aksen viser

at substantivets bestemthetssuffiks i singularis har høyest signalvaliditet, etterfulgt av ubestemte

artikler, possessiver, demonstrativer og adjektiv, med synkende signalvaliditet i denne rekkefølgen.

Datagrunnlaget er 500 skriftlige tekster skrevet av 500 informanter med norsk som andrespråk,

hentet fra ASK – Norsk andrespråkskorpus. 2 Tre typer konstruksjoner med parvis genusmarkering

undersøkes: Type I med genusmarkering mellom ubestemt artikkel og adjektiv, f.eks. en fin bil,

Type II mellom bestemthetssuffiks og possessiv, f.eks. barnet ditt, og Type III mellom demonstrativ

og bestemthetssuffiks, f.eks. dette bladet. Resultatene viser at andrespråksinnlærerne mestrer

genuskongruensen mellom de parvise markørene signifikant bedre i Type II- og Type III-

konstruksjonene der bestemthetssuffikset med høyest signalvaliditet er til stede, enn i Type I-

konstruksjonen der det ikke er det. Resultatene viser også at det er adjektivet med lavest

signalvaliditet som hyppigst har ukorrekt genusmarkering i Type I-konstruksjoner med inkonsistent

genusmarkering, f.eks. *en fint bil. Bestemthetssuffikset har aldri feil genusmarkering i Type II- og

III-konstruksjoner med inkonsistent markering, f.eks. *barnet din. Til sammen taler disse

resultatene for at genusmarkeringen hos andrespråksinnlærere er styrt av genusmarkørenes

signalvaliditet.

Referanser:

9

Bates, Elizabeth og Brian MacWhinney. 1989. Functionalism and the Competition Model. I: The

Crosslinguistic Study of Sentence Processing, redigert av B. MacWhinney og E. Bates. New York:

Cambridge University Press.

Ragnhildstveit, Silje. 2017. Genus og transfer når norsk er andrespråk. Tre korpusbaserte studier.

Ph.d.-avhandling, Universitetet i Bergen, Bergen.

Rom: Vika 2

13:30-14:00

Å tilegne seg norsk som andrespråk i et dialektparadis

Linda Evenstad Emilsen (Høgskolen i Østfold) og Åshild Søfteland (Høgskolen i Østfolf)

Den norske språksituasjonen beskrives som prega av stor språklig variasjon, på grunn av alle

dialekter, sosiolekter og multietnolekter, og talemålas høye status. Dette gjør at enhver innlærer kan

eksponeres for stor variasjon i innputten. Norge utgjør slik et unikt landskap for å undersøke

hvordan S2-innlærere navigerer i stor variasjon. Samtidig kan talemålsvariasjon vanskeliggjøre det

å bestemme baseline, hvilke språktrekk innlærere faktisk har møtt, og dermed også det å skille

mellomspråksvariasjon fra øvrig talemålsvariasjon.

Slike forhold er sterkt presente i arbeid med ulike aspekter ved S2-innlæreres andrespråksutvikling,

være seg forskning, kartlegging eller vurdering. Likevel observerer vi at det ikke foreligger noen

systematisk diskusjon av slike utfordringer i den eksisterende norske litteraturen. På bakgrunn av

dette ønsker vi å kaste lys over noen utfordringer man kan støte på i arbeidet med spontantale, fra

transkriberingsprosessen og til grammatiske analyser, for å stimulere til videre diskusjon.

Vår presentasjon bygger på erfaringer vi selv har gjort med transkribering og grammatiske analyser

av flerspråklige barns spontantale fra FLEBBS-prosjektet (Arntzen 2012). Vi vil presentere og

diskutere noen sentrale problemstillingene knyttet til forholdet mellom talemålsvariasjon og

mellomspråksvariasjon som vi har stått overfor i disse prosessene. Vår presentasjon vil vise

eksempler på hvordan dialektale trekk kan sammenfalle med mellomspråksvariasjon ved å

sammenligne S1-talere med S2-innlæreres spontantale. Eksemplene er ekserpert fra FLEBBS-

materialet, Nordisk dialektkorpus, samt hentet fra ulike relevante forskningsartikler.

FLEBBS: Arntzen, R. (2012). Tospråklige barn fra barnehage til skole. Et prosjekt i

10

språkstimulering og språkkartlegging av andrespråket 2008–2011. I Arntzen, Duek & Hjelde (red.).

Flerspråklig oppvekst i barnehage, førskole og skole. Artikler av lærere og forskere i det nordiske

nettverket (s. 27-74). Halden: Høgskolen i Østfold.

Nordisk dialektkorpus: Johannessen, J.B., Priestley, J., Hagen, K., Åfarli, T.A. & Vangsnes, Ø.A.

(2009). The Nordic dialect corpus – an advanced research tool. I Jokinen & Bick (red.). Proceedings

of the 17th Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 2009. NEALT

Proceedings Series Volume 4. (http://tekstlab.uio.no/nota/scandiasyn/)

14:00-14:30

Norsk som andrespråk = bokmål?

Birgitte Fondevik (Høgskulen i Volda) og Hilde Osdal (Høgskulen i Volda)

Gode norskferdigheiter er avgjerande for å bli integrert i det norske samfunnet (NOU, 2017). Eit

sentralt spørsmål er kva slags norsk innvandrarane skal lære. Dei fleste vaksne innvandrarar får

opplæring i bokmål og eit bokmålsnært talemål (jf. Heide 2017, Husby 2009), også i

nynorskkommunar. Men i dei siste åra har stadig fleire innvandrarar fått opplæring på nynorsk, og i

dag tilbyr snart halvparten av dei 113 nynorskkommunane opplæring på denne målforma (LNK).

I denne presentasjonen vil vi sjå på val av målspråk i opplæringa og særleg på kva tankar og

erfaringar eit utval vaksne innvandrarar og internasjonale studentar har, knytt til

opplæringsmålform. Data er henta frå svar på spørjeundersøking og intervju med 24 vaksne

innvandrarar busette i nynorskkommunar. For vaksne andrespråksinnlærarar blir motivasjon sett på

som ein avgjerande individuell faktor (Berggreen & Tenfjord 1999, Dörnyei 2005, Gujord 2013),

og dette ligg til grunn for drøftinga av funna. Eit hovudfunn er at nytteperspektivet og ein

instrumentell motivasjon dominerer, utan omsyn til målform. Materialet vårt syner også skilnader i

syn på målform alt etter om informantane planlegg ei framtid i kommunen eller ikkje.

Litteratur:

Berggreen, H. & Tenfjord, K. (1999). Andrespråkslæring. Oslo: Ad Notam Gyldendal

Dörnyei, Z. (2005). The Psychology of the Language Learner: individual differences

in second language. Mahwah, N.J: Lawrence Erlbaum Associates.

11

Gujord, A-K.H. (2013). Individuelle skilnader i andrespråkslæringa: Om staus og trendar i

forskinga, I: NOA norsk som andrespråk, årg. 29 nr. 2, 5-36

Heide, E. (2017). Det norske språkmangfaldet og opplæringa i norsk som andrespråk. I:

Norsklæreren nr. 3, 16-27

Husby, O. (2009). Talt bokmål: Målspråk for andrespråksstudenter? I: NOA norsk som andrespråk,

årg. 25, nr.2. Oslo: Novus forlag, 9-40

NOU (2017:2). Integrasjon og tillit – Langsiktige konsekvenser av høy innvandring. Oslo: Barne-,

likestillings- og inkluderingsdepartementet.

14:30-15:00

Utfordringar for nynorsk som sidemål samanlikna med andrespråkslæring

Jens Haugan (Høgskolen i Innlandet)

Nynorsk som sidemål er eit kjent problem i utdanningssystemet, men spørsmålet mitt er: Korleis

kan ein ut frå eit teoretisk perspektiv forstå utfordringane som nynorsk som sidemål slit med, og

som skil sidemålet nynorsk frå norsk som andrespråk?

Med utgangspunkt i dei teoretiske tilnærmingane til bl.a. Norton (2013) og Dörnyei (2009) ønskjer

eg å sjå på aspekt som motivasjon, investering, maktforhold, sosial verd og førestilt språkleg

identitet.

Eg ønskjer å vise at den sosiale verda representerer maktfaktorar som ikkje fremjar motivasjon for å

lære nynorsk. Dette resulterer i eit minimum av investeringslyst hos elevane eller studentane. Dei

same faktorane fører også til at ein ikkje ønskjer å førestille seg ein annan språkleg identitet («L2

Self»), som gjerne er ein suksessfaktor når det gjeld å lære språk.

For nynorsk som sidemål viser det seg dessverre at faget slit med alvorlege utfordringar, som ein

ikkje utan vidare kan løyse, sidan dei er ein del av større strukturar i samfunnet. På den andre sida

kan dei same mekanismane truleg forklare korfor det kan vere lettare å lære norsk som andrespråk

enn nynorsk som sidemål. I neste omgang kan ein sjå på om ein eventuelt kan utvikle ein ny

sidemålsdidaktikk ut frå desse funna.

12

Kjelder:

Dörnyei, Z. (2009). «The L2 Motivational Self System». I: Dörnyei, Z. og Ushioda, E. (2009).

Motivation, Language Identity and the L2 Self. Bristol, Buffalo, Toronto: Multilingual Matters. S.

9-42

Haugan, J. (2016). «Er nynorsk eit sidemål eller eit andrespråk i skolen?» Sesjonsføredrag på

NOA7, Norsk andrespråksforsking: teori og praksis, 20.-21.oktober 2016, Trondheim.

Haugan, J. (2017): “Language diversity in Norway and the question of L1 and L2”. I: Beyond

Philology 14/1. S. 181-204.

Norton, B. (2013). Identity and language learning: Extending the conversation. 2nd edition. Bristol,

Buffalo, Toronto: Multilingual Matters.

Rom: Skillebekk 2+3

13:30-14:00

Hvilke språk snakkes det i norske barnehager? Foreløpige resultater fra prosjektet

«Flere språk i barnehagen»

Nina Gram Garmann (OsloMet- Storbyuniversitet, Universitetet i Oslo), Anna Sara Hexeberg

Romøren (OsloMet- storbyuniversitetet, Universitetet i Oslo), Elena Tkachenko (OsloMet-

storbyuniversitetet) og Kari Bratland (OsloMet-storbyuniversitetet)

Stadig flere barnehagebarn har et annet hjemmespråk enn norsk. Noen av disse barna har behov for

å lære norsk som andrespråk, og blant andre Snow (1990) og Thomas og Collier (2002) viser at

hjemmespråket er viktig i tilegnelsen av andre språk. Samtidig ser man at selv om barn hører flere

språk i sine omgivelser, blir mange etter hvert énspråklige i majoritetsspråket (Fillmore, 2000, De

Houwer, 2009, Montrul 2016). Chumak-Horbatsch (2012) argumenterer derfor for at i et samfunn

der mange barn snakker ett språk hjemme og et annet i barnehagen, bør barnehagen trekke inn

barnas hjemmespråk aktivt i samtaler og aktiviteter gjennom hele barnehagedagen.

I dette forskningsprosjektet har vi undersøkt i hvilken grad forholdene ligger til rette for økt bruk av

hjemmespråk i norske barnehager, men også hvordan ansatte i barnehagene tar i bruk andre språk

enn norsk i ulike hverdagslige aktiviteter, uavhengig av om ansatte og barn snakker felles språk. Vi

har samlet inn praksisfortellinger og spørreskjemadata fra et utvalg barnehager i Oslo-området, for å

13

kartlegge (1) hvilke språk ansatte og barn kan (2) hvorvidt det er samsvar mellom ansatte og barns

kompetanse i ulike minoritetsspråk (3) hvilke barnehagesituasjoner som oftest innebærer bruk av

andre språk enn norsk.

Vi har gjort kvalitative og kvantitative analyser av spørreskjemadata og praksisfortellinger.

Foreløpige resultater viser at de ansatte på gruppenivå kan 34 ulike språk og barna kan 49, men at

det i liten grad er samsvar mellom de ansattes og barnas språkkompetanse i hver enkelt avdeling.

Stort sett overlapper kompetansen i norsk og engelsk, og kanskje et tredje språk. Om barnehagene

slås sammen, bruker barn og ansatte likevel rundt 20 felles språk i barnehagen. Lek,

henting/levering, måltider og musikkaktiviteter innebærer oftere bruk av flere språk enn

trøsting/tilvenning, leseaktiviteter, bruk av digitale verktøy og språkgrupper. Vi diskuterer

pedagogiske implikasjoner ved våre funn, blant annet hvordan flerspråklige praksiser har betydning

for livslang læring hos flerspråklige barn.

14:00-14:30

Språkutvikling hos flerspråklige barnehagebarn – en longitudinell studie

Maria-Rosa Raphaela Doublet (Høgskulen på Vestlandet)

I ph.d.-prosjektet kartlegger og beskriver jeg språkutviklingen til suksessivt flerspråklige barn i

alderen 3 til 5 år, med fokus på ordforrådsutvikling. Jeg vil teste forståelse og produksjon av

substantiver og verb i norsk og morsmålet med en ordforrådstest, Cross-linguistic-lexical-task

(Haman et al., 2017, s. 5 - 6) også beskrevet i Hansen (2017, s. 44 - 45). Jeg vil også observere

informantene i naturlige samtaler gjennom filmopptak. Datainnsamlingen vil skje tre ganger.

Prosjektets problemstilling lyder:

- Hvordan utvikler flerspråklige barn språkkompetanse i norsk?

Forskningsspørsmålene knyttet til problemstillingen:

1. Hvordan kan ordforrådet være en god indikator på språkkompetanse?

2. Hva kjennetegner ordforrådsutviklingen for substantiv og verb?

3. Hvordan utvikler den pragmatiske språkkompetansen seg?

Jeg støtter meg til Grosjean (1998) sin definisjon av flerspråklighet, som personer som bruker to

eller flere språk i hverdagen. Grosjean (1998) hevder at den flerspråklige språkbrukeren har et

14

integrert språkrepertoar og drar veksler på elementer fra hele repertoaret samtidig (s. 146), læring av

andrespråket handler om å utvikle et ordforråd og å utvikle pragmatiske kompetanser til

språkspesifikke kontekster.

Jeg vil i dette fremlegget presentere data fra den første av prosjektets tre datainnsamlinger.

Prosjektet er i sin helhet av relevans for NOA-konferansen fordi det tar for seg deler av starten på et

språklæringsløp. Mine data vil kunne belyse hvordan språkutviklingen skjer hos noen suksessivt

flerspråklige barn i alderen 3 til 5 år.

Litteratur:

Grosjean, F. (1998). Studying biliguals: Methodological and conseptual issues. Bilingualism:

Language and Cognition, 1(2), 131-149.

Haman, E., Łuniewska, M., Hansen, P., Simonsen, H. G., Chiat, S., Bjekić, J., . . . Armon-Lotem, S.

(2017). Noun and verb knowledge in monolingual preschool children across 17 languages : Data

from cross-linguistic lexical tasks (LITMUS-CLT). Clinical Linguistics And Phonetics. doi:

10.1080/02699206.2017.1308553

Hansen, P. (2017). In the beginning was the word. A study of monolingual and children's lexicons

(PhD Dissertation). University of Oslo, Faculty of Humanities

14:30 – 15:00

Children’s rhetorical reasoning in inferential discourse

Ove Bergersen (Universitetet i Stavanger)

Active participation in inferential discourse has shown to have positive impacts on children’s

language and literacy development (Collins, 2016; Mascareño, Snow, Deunk, & Bosker, 2016). The

data in this presentation comes from a developing research project focusing on children’s meaning

making in children’s own explorations of the outdoor environment. I will discuss examples of

children’s explanations, descriptions and narration in relation to photos based on comments made

by two 4-years old children. I will discuss genre characteristics in these multilingual children’s

discourse and its inferential qualities. Whereas earlier research has discussed inferential discourse

with concepts from argumentation theory (Ehrlich & Blum-Kulka, 2010) based on adult discourse, I

will here use concepts from rhetorical argumentation theory (Kock, 2009) and rhetorical citizenship

15

(Kock & Villadsen, 2012). In my view, a theoretical approach building on rhetorical citizenship is

more suitable for this age group. This approach also gives a common theoretical frame for language

learning in a lifelong perspective since it accentuates how language use is relevant for civic

participation.

Literature:

Collins, M. F. (2016). Supporting Inferential Thinking in Preschoolers: Effects of Discussion on

Children’s Story Comprehension. Early Education and Development, 1-25. doi:

10.1080/10409289.2016.1170523

Ehrlich, S. Z., & Blum-Kulka, S. (2010). Peer talk as a ‘double opportunity space’: The case of

argumentative discourse. Discourse & Society, 21(2), 211-233.

doi:doi:10.1177/0957926509353847

Kock, C. (2009). Choice is Not True or False: The Domain of Rhetorical Argumentation.

Argumentation, 23(1), 61–80. doi:10.1007/s10503-008-9115-x

Kock, C., & Villadsen, L. (2012). Rhetorical citizenship and public deliberation. University Park,

Pennsylvania: Pennsylvania State University Press.

Mascareño, M., Snow, C. E., Deunk, M. I., & Bosker, R. J. (2016). Language complexity during

read-alouds and kindergartners' vocabulary and symbolic understanding. Journal of Applied

Developmental Psychology, 44, 39-51. doi: 10.1016/j.appdev.2016.02.001

15:00 – 15:15 Kaffepause

15:15 – 16:45 Parallelle foredrag

Rom: Vika 1

15:15 – 15:45

På nivå? Substantivfrasen fra A1 til B2

Gølin Nilsen (Universitetet i Stavanger)

16

For å bruke CEFR (Det felles europeiske rammeverket for språk, UDIR 2011) som en nasjonal

standard for testing, undervisning og vurdering, er det nødvendig å utarbeide valide, språkspesifikke

og deskriptive skalaer for lingvistisk kompetanse innenfor CEFR. I denne presentasjonen analyserer

jeg hvordan utvalgte voksne innlæreres substantivfraser utvikler seg fra A1- til B2-nivå med tanke

på forekomstfrekvens, funksjonsrealisering og utbyggingstakt og -måte.

Tekstkorpuset som substantivfrasene er hentet fra, består blant annet av utvalgte eksamensoppgaver

avlagt innenfor Kompetanse Norges prøvebatteri våren 2016 (15 tekster per nivå). For å få et

helhetlig overblikk over materialet behandler jeg distribusjonen av de ulike typene substantivfraser

statistisk, mens kvalitative analyser vil brukes for å utdype, nyansere og studere de

utviklingstrekkene som trer fram.

Arbeidet plasserer seg i en teoretisk tradisjon der undersøkelser av mellomspråk (interlanguage) og

bruksbasert (usage-based) læring er sentralt (f.eks. Ellis 2007). Prosjektet følger opp Norsk profil.

Det felles europeiske rammeverket spesifisert for norsk. Et første steg. (Carlsen (red.) 2012).

Foreløpige funn indikerer (a) at det er en tettere forekomst av substantivfraser på lavere nivå, og (b)

at utbygging av substantivfrasens tillegg hovedsakelig skjer i foranstilte tillegg på A1, A2 og B1.

CEFR danner grunnlag for læreplanene både i grunnskole og voksenopplæring. Følgelig er en

stadig økt validering og forståelse av nivåene i CEFR viktig for innlærere, kursplanleggere,

prøvekonstruktører, lærere og andre som arbeider i andrespråksfeltet.

Referanser:

Carlsen, Cecilie (red.). 2012. Norsk profil. Det felles europeiske rammeverket spesifisert for norsk.

Et første steg. Oslo: Novus forlag

Ellis, Nick C. (2007). The associative-cognitive CREED. I B. VanPatten og J. Williams (red.).

Theories in Second Language Acquisition. An Introduction. (s. 77-95). New Jersey: Lawrence

Erlbaum Associates.

UDIR (2011). Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering. Oslo.

Utdanningsdirektoratet. Oversettelse: Stephanie Hazel Wold.

UDIR (2007) Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter:

http://www.udir.no/kl06/NOR7-01 (lesedato: 06.05.18)

VOX (2012) (Kompetanse Norge). Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Oslo. VOX.

17

15:45-16:15

Lange tekster, lange setninger og lange ord – en suksessoppskrift for språkprøver?

Lars Anders Kulbrandstad (Høgskolen i Innlandet), Anne Golden (MultiLing, Universitetet i Oslo),

Kari Tenfjord (Universitetet i Bergen) og Bård Uri Jensen (Universitetet i Oslo)

Flere forskere har funnet at tekstlengde har en gunstig innvirkning på sensorers vurdering av tekster

skrevet av andrespråksinnlærere (Chenoweth & Hayes, 2001; Johnson et al., 2012). Det samme

gjelder gjennomsnittlig antall ord pr. setning (Wolfe-Quintero et al., 1998; Lu, 2010). Dessuten

finnes det en rekke studier som viser at også det gjennomsnittlige antall bokstaver pr. ord korrelerer

positivt med hvordan tekstene blir evaluert (Grant & Ginther, 2000; McNamara et al., 2010).

Tekstlengde er et vanlig mål på flyt i skriftlige tekster, mens setningslengde og ordlengde gjerne

anvendes som mål på tekstenes kompleksitet. I tillegg er nøyaktighet (accuracy) et viktig

kvalitetskriterium, og dette måles gjennom frekvens og typer av feil. Variabler knyttet til

tekstegenskapene flyt, kompleksitet og nøyaktighet inngår i et komplekst samspill, og hvilke

variabler som gir størst utslag, er avhengig av flere forhold, blant annet testtakernes alder og hva

slags test og hva slags tekst det er tale om (Housen & Kuiken, 2009). I en studie av tester skrevet av

spansktalende og vietnamesisktalende kandidater til Språkprøven i norsk, fant Golden,

Kulbrandstad og Tenfjord (2017) indikasjoner på at en kombinasjon av tekstlengde og frekvensen

av visse feiltyper skilte mellom tekster på A2- og B1-nivå.

I dette innlegget presenterer vi en studie av alle tekstene i Norsk andrespråkskorpus (ASK), der vi

undersøker i hvilken grad lengdekriteriene som er nevnt ovenfor, kan forklare CEFR-nivået som

tekstene er plassert på. Vi er særlig interessert i hvordan disse flyt- og kompleksitetsvariablene

samvirker med feilvariabler. Studien bruker blant annet multivariat statistisk analyse i form såkalt

lineær diskriminantanalyse (LDS).

16:15 – 16:45

Om CEFR og språklæring – nettbasert spørreundersøkelse blant lærere

Anne Golden (MultiLing, Universitetet i Oslo) og Lars Anders Kulbrandstad (Høgskolen i

Innlandet)

Den norske versjonen av Common European Framework of Reference for Languages: Learning,

teaching, assessment (CEFR) ble publisert i 2011, men manus og termliste forelå i 2007. Allerede

18

før dette hadde CEFR begynt å få innvirkning i Norge i ulike læreplaner, slik som læreplanen i

norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere fra 2005, der beskrivelsene av

ferdighetsnivåene eksplisitt bygde på referansenivåene A1 – B2 og tilhørende deskriptorer

(Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Det samme gjaldt læreplanen for faget

Grunnleggende norsk for språklige minoriteter, med det tilhørende kartleggingsmateriellet

(Utdanningsdirektoratet, 2007a, 2007b). Dette dokumentet har altså lenge spilt en sentral rolle for

hvordan utdanning i andrespråk planlegges, gjennomføres og evalueres i Norge som i resten av

Europa. De offisielle norskprøvene som administreres av Kompetanse Norge, følger Rammeverket

(Carlsen & Moe, 2013), og ved voksenopplæringssentrene rundt om i landet er norskkursene

organisert etter referansenivåene. Man ser også at nivåbetegnelser som A2, B1 og B2 stadig brukes

i avisartikler om innvandreres norskferdigheter.

Gjennomslaget for Rammeverket, med nivåinndelingen og bokstav og tall-betegnelsene, kan

imidlertid ha ført til at forestillinger om språklæring som en trinnvis prosess med skarpt atskilte og

internt enhetlige nivåer har spredd seg ikke bare i allmennheten, men også blant profesjonelle

aktører som lærere og sensorer. Dette har vi ønsket å få svar på gjennom en nettbasert

spørreundersøkelse presentert gjennom Facebook-gruppen Norsk som andrespråk. Rundt 250

personer, de fleste lærere, oppgav hvor godt kjent de var med Rammeverket, hvilke innlærere de

mente det passet for, og de svarte på spørsmål og tok stilling til påstander om andrespråkslæring.

Foreløpige resultater viser blant annet at respondentene mener Rammeverket passer bedre jo eldre

innlærerne er og jo bedre utdanning de har, og det ser ikke ut til at forestillinger om språklæring

som en trinnvis prosess er særlig utbredt (Golden & Kulbrandstad, u.a.)

Rom: Vika 2

15:15 – 15:45

Utviklingstrekk ved språket i et tospråklig samfunn: Norsk i Midtvesten

Kristin Melum Eide (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Østfold) og

Arnstein Hjelde (Høgskolen i Østfold)

I denne presentasjonen undersøker vi et korpus av norskamerikanske talere fra den amerikanske

Midtvesten; datasettet dekker over 75 år og inkluderer både materialet til Einar Haugen og det som

har blitt samla inn i nyere tid. Som den typiske innvandrer til Norge i dag, snakka de norske barna i

Midvesten ofte bare morsmålet sitt til de begynte på skolen, og først da stifta de bekjentskap med

storsamfunnets språk, som i løpet av kort tid ble deres dominante språk. Denne tospråkligheten har

19

følger for en del strukturer i deres norske språk, og vi vil se nærmere på hvordan noen utvalgte

språktrekk har utvikla seg over tid, både fonologiske (y, r og tjukk l), morfologiske (dativ og

konjunktiv) og syntaktiske (topikalisering og V2). Datamaterialet vårt gjør at vi kan se på endring

på tre ulike nivåer:

• Pa samfunnsniva: Vi har mulighet til a sammenlikne opptak gjort i det samme spraksamfunnet pa

1940-tallet, rundt 1990 og de siste åra og slik se på hvordan språket i samfunnet har endra seg.

• Mellom generasjoner: Vi har flere opptak av to reelle generasjoner (foreldre og barn), der

lydopptak av foreldrene ble gjort rundt 1990, mens opptak av «barna» (som i dag gjerne er rundt 80

år gamle) har blitt gjort de siste åra.

• Pa individniva: vi har opptak av den samme sprakbrukeren gjort med 70 ars mellomrom, først som

tenåring og nå som nesten 90 år gammel.

De endringene som vi kan påvise i datamaterialet vil til slutt bli drøfta i forhold til begrepet

konvergens slik Matras (2009) bruker dette.

Litteratur:

Benmamoun, E, S Montrul & M Polinsky. 2013. Heritage languages and their speakers:

Opportunities and challenges for linguistics. Theoretical Linguistics 39 (3/4) 129-181.

Lynch, A 2003. The Relationship between Second and Heritage Language Acquisition:

Notes on Research and Theory Building. Heritage Language Journal 1 (1).

Matras, Y. 2009. Language Contact. CUP.

15:45 – 16:15

Språklig «kontaminering» i et flerspråklig sinn

Kristin Melum Eide (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet)

I dette foredraget vil jeg følge Amaral og Roeper (2014) som sier at “L1, L2, bilingual, and heritage

grammars all share the core properties of human language”. Deres tilnærming til sprak er at ethvert

individ vil ha en internalisert mental grammatikk med en unik konfigurasjon av regler, og disse

reglene kan være like eller forskjellige fra det som gjelder som standard for et gitt språk. Slik kan en

20

anse en hvilken som helst mental grammatikk som et idiosynkratisk sett av grammatikk-fragment,

på lik linje med et menneskes vokabular. På same måte som et vokabular, vil slike grammatikk-

fragment også være gjenstand for utvalg og tilpasning til en gitt samtalepartner og samtalesituasjon.

Det betyr at to talere av «norsk» egentlig ikke kan tenkes å ha akkurat nøyaktig den samme

grammatikken, fordi hver av dem vil ha gjort idiosynkratiske utvalg av de grammatikkene som

tilhører det større settet som utgjør «norsk». Utvalget av grammatikk-fragment vil være påvirket av

dialekt, sosiolekt, skriftspråk, og alle andre nasjonalspråk en språkbruker kan. Disse grammatikkene

vil leve side om side i hjernen på språkbrukeren.

Slik mental flerspråklighet vil uvegerlig føre til at ett språk smitter over på et annet, fra

førstespråket til andrespråket (transfer; Lado 1952), men også fra andrespråket til førstespråket

(attrisjon; Cook 2003) og fra et tredje og fjerde språk til både førstespråk og andrespråk (Rothman

2011, Bardel & Falk 2012).

Materialet i undersøkelsen er et korpus med opptak norskamerikanere der innspillingene spenner

over 75 år. Det norske språket i dette materialet viser klare tegn på transfer fra det dominante

språket (engelsk), dessuten ulike typer av strukturell forenkling, noe som ofte observeres i

nedarvingsspråk (Scontras et al. 2015). I tillegg viser materialet, spennende nok, eksempler på at det

oppstår grammatiske hybridregler, som låner grammatiske trekk fra både norsk og engelsk.

16:15 – 16:45

Norsk i akademia (NINjA)

Ann-Kristin Helland Gujord (Universitetet i Oslo), Else Berit Molde (Universitetet i Bergen), Anna-

Marie Kjøde Olsen (Universitetet i Bergen) og Ilka Wunderlich (Universitetet i Bergen)

I innlegget vil vi presentera resultat frå eit pågåande prosjekt av den språklege praksisen til ei relativt sett lite

utforska gruppe andrespråksinnlærarar: internasjonalt tilsette i universitet- og høgskulesektoren (vitskaplege

og administrative). Dette er ei særskilt gruppe av høgt utdanna innvandrarar fordi dei har kome i jobb i

målspråkssamfunnet, før dei har tileigna seg språket i samfunnet, og fordi det engelske språket har ein

særskilt posisjon i sektoren dei høyrer til.

Målet med prosjektet er å utforske kva for plass og vilkår det norske språket har hos denne gruppa

andrespråksinnlærarar. Gjennom ei elektronisk spørjeundersøking og djupne-intervju ønskjer vi å:

- Kartleggja den språklege praksisen blant internasjonalt tilsette i universitet- og høgskulesektoren

21

- Utforska denne særskilte gruppa andrespråksinnlærarar sine erfaringar og refleksjonar som

andrespråksspråkbrukarar med vekt på å identifisera årsaker/motiva bak vala om å bruka eller ikkje bruka

norsk i ulike situasjonar, eller for å utvida eller ikkje utvida bruken av norsk i ulike situasjonar

I innlegget vil vi presentera resultata frå spørjeundersøkinga frå (minst) eitt av universiteta og utdrag frå

somme av djupne-intervjua. Informantane som deltek i spørjeundersøkinga, er selekterte blant dei

deltakarane i den elektroniske spørjeundersøkinga, som har sagt ja til å i tillegg å bli intervjua. Narrativane vi

selekterer gjennom intervjua, analyserer vi basert på "grounded theory approach" (Strauss og Corbin, 1998).

Desse narrativane representerer den kvalitative dimensjonen ved undersøkinga, og vil gi eit meir utfyllande

bilete av det som kjem fram av den kvantitative delen av undersøkinga, spørjeundersøkinga.

Undersøkinga er eit bidrag inn i forskinga på individuelle faktorar i vaksen andrespråkstileigning og ho vil

også skaffa fram innsikt i språkpraksisen til ei særskilt gruppe andrespråksinnlærarar. Undersøkinga kan

også ha implikasjonar for praksisfeltet fordi det kan koma fram funn som kan vera viktige for dei som

organiserer norskopplæringa for denne gruppa andrespråksinnlærarar.

Litteratur:

Merika, J. (2014). Linguistic realities at the University of Copenhagen. Parallell language use in practice as

seen from the perspective from international staff. I A. K. Hultgren, F. Gregersen, J. Thøgersen & H.

Haberland (red.), English in Nordic Universities: Ideologies and Practices. Amsterdam, Netherlands:

Benjamins

Kirilova, M. & Angouri, J. (2017). Workplace Communication Practices and Policies. I S. Canagarajah

(red.). The Routledge Handbook of Migration and Language (s. 540¬557).

Strauss, A., & Corbin, J. (1998). Basics of qualitative research: Techniques and procedures for developing

grounded theory. Thousand Oaks, CA: Sage.

Rom: Skillebekk 2+3

15:15 – 15:45

To språk i separate rom: flerspråklige familiers språkpolitikk

Solveig Berg Johnsen (Universitetet i Oslo)

Presentasjonens tema er språkpolitikk i flerspråklige familier, og jeg undersøker hvordan foreldres

syn på flerspråklighet gir seg utslag i utformingen av familiens språkpolitikk. Datamaterialet er

hentet fra intervjuer med åtte familier bosatt i Oslo der minst én av foreldrene har flyttet fra Italia til

22

Norge i voksen alder. Materialet analyseres gjennom teorier om family language policy (King,

Fogel og Logan-Terry 2008; King og Fogel 2013).

I intervjuene uttrykte foreldrene positive holdninger til flerspråklighet og et ønske om å oppdra

flerspråklige barn. De hadde store forventninger til barnas flerspråklige utvikling og la vekt på

strenge kompetanse-, opphavs- og funksjonskriterier (jf. Skutnabb-Kangas 1981: 83–84) i sin

definisjon av flerspråklighet. Flere av foreldrene fortalte at de anså en flerspråklig person for å være

en som behersker to sprak ”perfekt”, og som aldri ”blander” sprakene. For a sikre barnas

flerspråklige utvikling brukte de ulike strategier, og de mente at det var nødvendig å være strenge

og systematiske med sin språkbruk i hjemmet. Alle foreldrene hadde valgt å snakke sitt morsmål til

sine barn, og de eksogame parene holdt seg til en one person one language-strategi (jf. Döpke

1992). Intervjudeltakerne fortalte at «språkblanding» måtte unngås, og at de forsøkte å holde

språkene «separat». I noen av familiene hadde foreldrene utviklet en uttalt språkpolitikk med

bestemte tidspunkt der de snakket de ulike språkene.

Familiens språkpolitikk berører språkbrukere fra alle generasjoner, og jeg anser dermed bidraget for

å være relevant for temaet Livslang læring.

Döpke, Susanne. 1992. “One parent, one language: An interactional approach”. Amsterdam:

Benjamins.

King, Kendall og Lyn Fogel. 2013. “Family language policy and bilingual parenting”. Language

Teaching. Surveys and Studies 6, (2): 172–194.

King, Kendall, Lyn Fogel og Aubrey Logan-Terry. 2008. ”Family language policy”. Language and

Linguistics Compass 2, (5): 907–922.

Skutnabb-Kangas, Tove. 1981. Tvåspråkighet. Lund: Liber.

15:45 – 16:15

Språkideologi, språkbruk og identitet i tre generasjoner

Ingvild Nistov (Universitetet i Bergen), Marte Nordanger (Høgskolen i Innlandet) og Emel Türker

van der Heiden (Universitetet i Oslo)

Innlegget bygger på foreløpige data fra en kasusstudie av språkideologier, språkbruk og

identitetskonstruksjoner i en Oslo-familie med tyrkisk innvandrerbakgrunn - gjennom tre

23

generasjoner. Studien inngår i et større prosjekt der samme type data samles inn i Frankrike.

Som bl.a. Fishman (1991), Wei (1994) og Lanza (2007) har framhevet, er de underliggende

prosessene for språkbevaring og språkskifte nært forbundet med hva som foregår på mikronivå

innen familien. Lanza og Svendsen (2007) fant videre at språkideologier innen familien spilte en

avgjørende rolle for bevaring av arvespråket kontra et skifte til majoritetsspråket i familien.

Hva som skjer i en familie over generasjoner synes derfor å representere et interessant vindu mot de

prosessene som fører til språkbevaring eller språkskifte også på makronivå. Formålet med studien er

å bidra til innsikt i disse prosessene på mikronivå ved å undersøke holdninger til arvespråket og

majoritetsspråket, samt følelser av tilhørighet og identitet.

Det empiriske grunnlaget for presentasjonen er rapporterte data samlet inn ved spørreskjema og

semistrukturerte intervju.

Presentasjonen tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål:

Hvilke likheter og forskjeller finner man mellom tre generasjoner i samme familie når det gjelder

språkideologi, språkbruk og identitetskonstruksjon knyttet til arvespråket, tyrkisk, og

majoritetsspråket, norsk?

Funnene viser sterk språkbevaring av arvespråket fra første til andre generasjon, samt videre til

tredje generasjon. Hos alle tre generasjoner framheves overføring av tyrkisk til neste generasjon

som viktig. Dette kan tyde på at forrige generasjons språkideologier påvirker den neste når det

gjelder språkvalg- og bruk og bidrar til å forme neste generasjons identitet. Alle tre generasjoner

uttrykker både en tyrkisk og norsk tilhørighet, men tilknytningen til både det tyrkiske og det norske

er sterkest uttrykt hos andre og tredje generasjon. Samtidig antyder dataene at den tyrkiske

identiteten hos andre og tredje generasjon først og fremst er knyttet til Tyrkia heller enn til det

tyrkiskspråklige miljøet i Norge.

16:45 – 17:00 Kaffepause

17:00 – 18:15 Anne Hvenekilde-forelesningen, Vika

20:00 Konferansemiddag

24

Fredag 12.10

09:00 – 10:00 Plenarforedrag

Rom: Vika

Fleksibel opplæring

Marit Lunde (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring)

Fleksibel opplæring er et nasjonalt utviklingsprosjekt initiert av Kunnskapsdepartementet.

Prosjektet styres av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) i tett samarbeid med

Utdanningsdirektoratet. Målet med prosjektet er å prøve ut om og hvordan man kan tilby tospråklig

fagopplæring via nettbaserte løsninger. Den tospråklige opplæringen gis i matematikk og naturfag

på 8. og 9. trinn på språkene arabisk, somali og tigrinja. Elevene deltar i undervisning med en

tospråklig nettlærer, og det er utviklet en læringsplattform som inneholder tospråklige

læringsressurser (filmer, tekster, termlister, oppgaver). NAFO har samarbeidet med

Naturfagssenteret og Matematikksenteret om utvikling av innhold på plattformen.

Bakgrunnen for prosjektet er Opplæringslovens paragraf 2-8 og 3-12 som gir minoritetsspråklige

elever som ikke har tilstrekkelig ferdigheter i norsk, rett til tospråklig fagopplæring. Det varierer i

hvilken grad skoleeier klarer å tilby tospråklig fagopplæring til alle elever som har rett på det

(Rambøll, 2016), og derfor har det vært ønske om å prøve ut en nettbasert løsning.

Utprøvingen av prosjektet startet opp 9. januar med rundt 65 elever fordelt på 11 skoler. I skoleåret

2017/2018 har det vært med ca. 120 elever i utprøvingen. I løpet av utprøvingen er målgruppa

utvidet til å gjelde både elever fra grunnskole, voksenopplæring og kombinasjonsklasser. De som er

direkte involvert i prosjektet er fire nettlærere og elever og lærere på 20 virksomheter som

inkluderer både innføringstilbud på ungdomstrinnet, ordinære klasser på ungdomstrinnet,

innføringsklasser på videregående (kombinasjonsklasser) og grunnskoler for voksne.

Utprøvingsfasen har vært vellykket, og Kunnskapsdepartementet har besluttet at prosjektet skal gå

over i en toårig pilotfase. I neste skoleår skal ca. 200 elever delta i piloteringen, og i året 2019/20 vil

ca. 300 elever delta.I presentasjonen vil prosjektet legges fram med vekt på erfaringer, muligheter

og utfordringer.

10:00 – 10:30 Kaffepause

25

10:30 – 12:30 Parallelle sesjoner

Rom: Vika 1

10:30 – 12:30

Dugnadsgruppa «Beyond language: andrespråksbrukere i arbeidslivet»

Verónica Pájaro (Multiling, UiO — Høgskolen i Innlandet) og Elena Tkachenko (OsloMet –

storbyuniversitetet, Kompetanse Norge)

Med økende mangfold i det norske samfunnet, har arbeidsrettet norskopplæring og språkkrav fått

mye fokus i språkpolitiske diskusjoner de siste årene. Det finnes derimot lite forskning på

arbeidsrettet norskopplæring eller norsk som andrespråk i arbeidslivet i Norge. I en

oversiktsartikkel om andrespråksdidaktisk forskning på voksenopplæring i Norge fra 1985 til 2015

nevnes det kun to arbeider som dreier seg om arbeidsrettet norskopplæring (se Monsen, 2015).

Videre peker internasjonal forsking på at det er store utfordringer i planlegging og gjennomføring

av arbeidsrettet andrespråksundervisning som kan komme til elevenes gode og ta deres erfaringer

og perspektiver i betraktning (e.g.: Strömmer 2016, Sandhaug 2010). Det er dermed lite

språkvitenskapelig forskning som kan informere og støtte statlige initiativer innen arbeidsinrettet

norskopplæring.

Målet med denne dugnadsgruppen er å samle funn og erfaringer fra ulike prosjekter med fokus på

flerspråklighet og andrespråksbrukere i arbeidslivet og problematisere arbeidsrettet norskopplæring

fra pedagogiske og teoretiske perspektiver. Spørsmålene vi er interessert i å drøfte er

Hvilken rolle spiller språkferdigheter i innvandrernes integrering i det norske

arbeidsmarkedet?

Hvilke språklige behov har andrespråksbrukere i arbeidslivet?

Kan arbeidslivet dra nytte av andrespråksbrukeres unike flerspråklige kompetanse?

Hvordan kan andrespråksbrukere få stemme i arbeidsplassen?

Dugnadsgruppen vil bestå av 4 innlegg og en avsluttende diskusjon i plenum.

26

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige barnehageansatte: sammenheng mellom

arbeidsrom og undervisningsrom i arbeidsrettet norskopplæring

Elena Tkachenko (OsloMet – storbyuniversitetet, Kompetanse Norge), Kaja Winsnes (Kompetanse

Norge), Kari Bratland (OsloMet – storbyuniversitetet) og Benedikte Homme Fevolden

(Universitetet i Oslo)

Arbeidsrettet norskopplæring har blitt et viktig virkemiddel de siste årene for å forberede

andrespråksinnlærere til arbeid og evt. videre utdanning. Arbeidsrettet språkopplæring kan

organiseres på ulike måter, men felles for dem er at opplæringen retter seg mot arbeidslivet. Et

viktig suksesskriterium for slike arbeidsrettede opplæringstilbud er sammenhenger som skapes

mellom språklæring på ulike arenaer. Forskning på praksisrettet språkopplæring fra Sverige og

Danmark viser at det ofte er for lite sammenheng mellom de språklige erfaringene

andrespråksinnlærere får på arbeidsplassen, og den språkopplæringen de får i klasserommet

(Sandwall 2013).

Pedersen (2007; Pedersen og Winsnes 2018) utviklet en modell der arbeidsplassen er en like viktig

læringsarena som klasserommet. Modellen beskriver mulige tilnærminger til samspill mellom det

han kaller arbeidsrommet og undervisningsrommet (arbeidsplassen og språkkurset). De to rommene

har forskjellig logikk, men utgjør til sammen ett læringsrom som spiller sammen i en

læringsprosess.

I dette innlegget tar vi utgangspunkt i Pedersens modell for arbeidsplassbasert språklæring for

analysen av datamaterialet fra et arbeidsrettet språkopplæringstilbud for flerspråklige

barnehageansatte som ble gjennomført ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i

Oslo og Akershus) mellom 2012 og 2017.

Ut ifra ulike typer data om og fra disse kursene vil vi diskutere hvordan man kan skape

sammenheng mellom barnehagen (arbeidsrommet) og norskkurset (undervisningsrommet), og

hvordan barnehager kan være språklæringsarenaer for minoritetsspråklige ansatte.

Dataene fra prosjektet antyder at et arbeidsrettet norskkurs har gitt vesentlige bidrag til deltakernes

faglige og språklige kompetanse, særlig i kraft av å styrke andrespråksinnlærernes «agency» -

innlærernes handlingsrom til å delta i ulike typer språklige praksiser. Etter kurset føler

kursdeltakerne seg tryggere språklig og er mer interesserte i å delta og bidra i flere situasjoner enn

før på jobben. De har langsomt prøvd seg på flere og mer utfordrende oppgaver i barnehagen, og

gjennom dette har de synliggjort seg selv og sin kompetanse, samt endret sin rolle på

arbeidsplassen. De har beveget seg fra å være perifere deltakere i barnehagen som «community of

practice» til å være fult legitime bidragsytere i fellesskapet.

“Jeg fryser til is når noen snakker til meg på norsk”: “Safe spaces” for internasjonalt tilsatte i

UH-sektoren

Jorunn Store Johansen (Oslomet – storbyuniversitetet)

27

De siste tiårenes globaliseringsprosesser har blant annet resultert i en stadig mer mangfoldig

sammensetning blant de UF-tilsatte ved universiteter og høgskoler i de fleste land i den vestlige

delen av verden. I UH-sektoren i Norge har antallet internasjonalt tilsatte økt fra 14% i 2001 til 22%

i 2009 (Maximova-Mentzoni et al., 2016). En betydelig andel internasjonalt tilsatte gir den enkelte

institusjon høyere anseelse og rangering internasjonalt (Bolton & Kuteeva, 2012; Kreber &

Hounsell, 2014; Uusimaki & Garvis, 2017). Flere studier og undersøkelser har tatt opp spørsmål

som kretser rundt om UH-sektoren har maktet å gripe tak i de mange utfordringene

internasjonaliseringen fører med seg, i all hovedsak knyttet til om institusjonenes tiltak, eller

fraværet av disse, gir den nødvendige inkluderingen og integreringen av internasjonalt tilsatte som

arbeidsplasser preget av språklig og kulturelt mangfold krever (Maximova-Mentzoni et al., 2016;

Kreber & Hounsell, 2014; Tange, 2010; McAllum, 2017; Uusimaki & Garvis, 2017). Forskning

viser nemlig at internasjonalt tilsatte føler seg isolert på arbeidsplassen og at de har lite kontakt med

sine “lokale” kollegaer (Maximova-Mentzoni et al. 2016; Kreber & Hounsell, 2014; Maadad, 2014;

Fotovatian & Miller, 2014; McAllum, 2017). De ansatte møter ikke bare språklige utfordringer,

men føler også på blant annet manglende kunnskaper om norsk kultur og arbeidskultur, norsk

skolekultur, undervisningskultur og lærekultur. Ansatte med høg akademisk kompetanse og -grad,

risikerer a “tape ansikt” ved a “avsløre” dette for sine kollegaer og ledere. Som en av vare kollegaer

uttrykte det: «Jeg fryser til is hver gang noen snakker til meg på norsk på arbeidsplassen».

I dette innlegget presenteres resultater fra en undersøkelse om språkkurs for internasjonalt tilsatte i

UH-sektoren kan fungere som et slags “safe space”, eller fristed, for denne gruppen av ansatte.

Konseptet “safe space in the classroom” er et veletablert begrep innenfor undervisnings- og

skoleforskningen, og referer til “et sted hvor studenter fritt kan uttrykke ideer og følelser, særskilt

rundt utfordrende temaer som mangfold, (inter)kulturell kompetanse og undertrykkelse (se f.eks.

Holley & Steiner, 2005; Latting, 1990). Datagrunnlaget utgjør klasseromssamtaler fra norskkurs for

internasjonalt tilsatte, og notater fra disse, samt intervjuer med deltakere på kursene. Resultatene gir

så langt sterke indikasjoner på at norskkursene dekker reelle behov blant de tilsatte for å kunne ta

opp ulike spørsmål og temaer i en trygg atmosfære, sammen med kollegaer i samme situasjon som

dem selv. Det de tar opp i kursene, er spørsmål og betraktninger som kretser rundt alt fra språk,

arbeidskultur, undervisningskultur og autoritet, til uskrevne regler, høflighet, normer, verdier og

praksiser. De ansatte har også behov for å snakke om temaer knyttet opp mot privatsfæren, som for

eksempel hvordan norske skoler og barnehager fungerer. Det ser ut til at norskkursene som slike

“safe spaces”/fristeder, gir økte muligheter for involvering og inkludering på arbeidsplassen og i

lokalsamfunnet.

"De sender deg på en plass der du må jobbe sjøl" Voksne flyktningers narrativer om språk og

arbeid.

Guri Bordal Steien (Høgskolen i Innlandet)

28

I dette innlegget tar jeg en talerfokusert (Golden & Steien, 2018) tilnærming til språk og arbeid. I

det ligger det at jeg er interessert i (tidligere) flyktninger sine egne erfaringer, samt i hvordan disse

blir formidlet i valgene de tar når de forteller om erfaringene sine (Slembrouk, 2015).

Datamaterialet jeg tar utgangspunkt i, er språkbiografiske narrativer (Nekvapil, 2003; Palvenko,

2007) fortalt til en forsker. Deltakerne i studien er (tidligere) flyktninger fra Den demokratiske

republikken Kongo som kom til Norge som FN-flyktninger på starten av 2000-tallet. De hadde vært

i Norge i ca. ti år da dataene ble samlet inn. I narrativene formilder de ulike erfaringer, blant annet

snakker de om norskopplæring og arbeidspraksis. Mange trekker også frem utfordringer de har hatt

med å komme inn på det norske arbeidsmarkedet. I innlegget vil jeg presentere eksempler fra disse

narrativene og se deltakernes erfaringer i lys av arbeidslivsinnretting av norskopplæring (Sandwall,

2013).

Tilstrekkelige norskkunnskaper” og operasjonaliseringen av språklige krav i

ansettelsesprosesser for turnusleger i Norge.

Verónica Pájaro (Universitetet i Oslo / Høgskolen i Innlandet)

Det er ofte påstått at innvandrernes største utfordring for å komme inn i det norske arbeidsmarkedet

er svake eller manglende norskkunnskaper (Tronstad, 2010), og det er en økende interesse for å

igangsette arbeidsforberedende tiltak med utgangspunkt i andrespråkspråkundervisning. Tidligere

sosiolingvistisk forskning om innvandrere i ansettelsesprosesser påpeker derimot at

språkkompetansene som kreves for å bli vurdert positivt i en ansettelsesprosess er vesentlig

forskjellig fra kompetansene som kreves for å gjøre jobben det ansettes for (Roberts & Campbell,

2007), og at det er heller interaksjonen mellom jobbsøkeren og arbeidsgiverne som har større

påvirkning i hvordan arbiedssøkernes kompetanser – språklig og ellers – blir oppfattet (Tranekjær,

2009; Kirilova, 2013).

Denne presentasjonen fokuserer på interaksjonen mellom arbeidsgivere og søkere i jobbintervjuer i

et norsk sykehus, for å problematisere hvordan søkernes kompetanser blir konstruert i

interaksjonen. Analysene fokuserer på håndtering av misforståelser i samtale i to kasusstudier av

intervjuer med søkerne med utenlandsk bakgrunn. Presentasjonen baserer seg på en korpus av 147

videoopptak av autentiske jobbintervjuer for turnusleger i Norge, samt observasjoner under

datainnsamlingen og dokumenter produsert i ansettelsesprosessen (CVer, søknader, jobbannonser,

etc).

29

Referanser

Bolton, K., & M. Kuteeva. (2012). English as an academic language at a Swedish University:

Parallel language use and the ‘threat’ of English. Journal of Multilingual and Multicultural

Development, 33(5), 266–289.

Fotovatian, S. & J. Miller (2014). Constructing an institutional identity in university tea rooms: the

international PhD student experience. Higher Education Research & Development Higher

education research & development, 33(2), 286-297.

Golden, A. & Steien, G. B. (2018) "Snakke med ved? Snakke med maskin?" Voksne flyktningers

narrativer om norskopplæring. Acta Didactica Norge. DOI:

http://dx.doi.org/10.5617/adno.5916

Holley, L. C. & S. Steiner (2005). Safe space: Student perspectives on classroom environment.

Journal of Social Work Education, 41(1), 49-64.

Kirilova, M. K. (2013). All dressed up and nowhere to go: Linguistic, cultural and ideological

aspects of job interviews with second language speakers of Danish. (PhD Dissertation),

University of Copenhagen.

Kreber, C. & J. Hounsell. (2014). Being an international Academic: A phenomenological study of

academic migrants adjusting to working and living in Scotland. In Maadad, N. and M.

Tight (Ed.) Academic Mobility. International Perspectives on Higher Education Research.

(s. 9-33) Bingley: Emerald Group Publishing Limited.

Latting, Jean K. (1990). Identifying the “isms”: Enabling social work students to confront their

biases. Journal of Social work Education, 26(1), 36-44.

Maadad, N. (2014). Global academics moving down under: Living and learning a new academic

culture. In Maadad, Nina & Tight, Malcolm (Ed.). Academic Mobility. International

Perspectives on Higher Education. (s. 137–151). Emerald Group Publishing Limited.

McAllum, K. (2017). Language (in)competency, communication strategies, and the development of

an international academic teacher identity: becoming an audible minority. Higher

Education Research & Development, 36(4), 763-776.

Maximova-Mentzoni, T., C. Egeland, T. Askvik, I. Drange, L. A. Støren, T. Røsdal & A. Vabø.

(2016). Å være utlending er ingen fordel. Karriereløp og barrierer for innvandrere i norsk

akademia. AFI Rapport 2016:03, Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

30

Monsen, M. (2015). Andrespråksdidaktisk forskning på voksenopplæring i Norge: En oversikt fra

1985 til i dag. NOA. Norsk som andrespråk, 30(1-2), 373-390.

Nekvapil, J. (2003). Language biographies and the analysis of language situations: on the life of the

German community in the Czech Republic. International journal of the sociology of

language, 165, 63-83.

Palvelnko, A. (2007). Autobiographic narratives as data in applied linguistics. Applied linguistics

28(2), 163-188.

Pedersen, M. S. (2007). På vej med sproget. København: Ministeriet for Flygtninge, Indvandrere og

Integration.

Pedersen, M. S. & S. Winsnes. (2018). Arbeid og språk - et samspill. Oslo: Kompetanse Norge.

Hentet fra:

https://www.kompetansenorge.no/contentassets/e1450ed8ec9c482a85475943a1fe16a9/arb

eid-og-sprak-et-samspill.pdf

Roberts, C & Campbell, S. (2006). Talk on Trial. Job interviews, language and ethnicity.

Department for Work and Pensions, UK.

Sandwall, K. (2010). “I learn more at school”: A critical perspective on workplace‐related second

language learning in and out of school. TESOL Quarterly, 44(3), 542-574.

Sandwall, K. 2013. Att hantera praktiken. Om sfi-studerandes möjligheter till interaktion och

lärande på praktikplatser. (Doktoravhandling). Göteborg: Göteborgs Universitet. Hentet

fra: https://gupea.ub.gu.se/bitstream/2077/32029/1/gupea_2077_32029_1.pdf

Slembrouck , S. (2015). The role of the researcher in interview narratives. I. A. De Fina &

Georgakopoulou, A. (Red.), The Handbook of narrative analysis (s. 239-254). Wiley

Blackwell.

Strömmer, M. (2016). Affordances and constraints: Second language learning in cleaning work.

Multilingua, 35(5), 697-721.

Tange, H. (2010). Caught in the Tower of Babel: university lecturers’ experiences with

internationalization. Language and Intercultural Communication, 10(2), 137-149.

31

Tranekjær, L. (2009). Gatekeeping at work: the establishment, negotiation and assessment of

nationality, language and religion in internship interviews. (Doktoravhandling) Roskilde:

Roskilde Universitet.

Tronstad, K. R. (2010). Mangfold og likestilling i arbeidslivet. Holdninger og erfaringer blant

arbeidsgivere og tillitsvalgte. (Fafo rapport: 39). Oslo: Fafo.

Uusimaki, L. & S. Garvis. (2017). Travelling academics: the lived experience of academics moving

across countries. Higher Education Research & Development, 36(1), 187–200.

Rom: Vika 2

10:30 – 11:00

Voksnes skriving på et andrespråk: Lærerens respons og deltakernes revisjoner

Marte Monsen (Høgskolen i Innlandet)

Læreres skriftlige respons på andrespråkselevers skriving har vært tema innenfor forskning

internasjonalt i flere tiår, og det har vært omdiskutert i hvilken grad elever klarer å utnytte slik

respons (Ferris et. al. 2013, Bitchener & Knoch 2009). I en norsk sammenheng har dette området

ikke vært like godt belyst, og spesielt ikke med tanke på voksne innlærere. I dette innlegget

utforskes i hvilken grad og på hvilke måter fire voksne deltakere i norskopplæring bearbeider

tekstene sine etter lærerens skriftlige respons og oppfatninger læreren har om sine responspraksiser

på bakgrunn av dette. Studien baserer seg på data fra en kasusundersøkelse i en gruppe med voksne

innlærere av norsk som andrespråk. Datamaterialet består av andrespråkstekster med respons og de

reviderte tekstene, samt av et semistrukturert individuelt intervju med læreren, med bakgrunn i

analysen av tekstene, responsen og revisjonene. Undersøkelsen viser blant annet at til tross for at

deltakerne er på et relativt høyt språklig nivå i norsk, reviderer de ikke alltid tekstene i tråd med alle

kommentarene de får. Læreren gir dessuten uttrykk for at et det er lang veg mellom respons og

tilegnelse av språklige trekk. Avslutningsvis drøftes skriftlig responspraksis generelt og med tanke

på fokus for respons på voksne innlæreres tekster.

Kilder

Bitchener, J. & Knoch, U. (2009). The relative effectiveness of different types of direct written

corrective feedback. Science direct System 37 (2009) 322–329

32

Ferris, D.R., Liu, H., Sinha, A. & Senna, M. (2013). Written corrective feedback for individual L2

writers. Journal of Second Language Writing 22 (2013) 307–329

11:00 – 11:30

Akademisk andrespråksskriving i kompletterende lærerutdanning for

flyktninger

Ingri D.Jølbø (OsloMet- storbyuniversitetet)

I dette innlegget vil jeg undersøke hvordan studenter i den kompletterende lærer- utdanningen ved OsloMet –

storbyuniversitetet skriver akademiske tekster på norsk. Studentene er ferdig utdannet lærere fra ulike land,

og tar emner i pedagogikk, samfunnsfag og språkdidaktikk for å kvalifisere seg til å jobbe i den norske

skolen. Studentene ved kompletterende lærerutdanning har dermed relativt kort botid i Norge, en fullført

akademisk utdanning og varierende praksis som lærere. Presentasjonen bygger på analyser av studenttekster

skrevet av tre ulike studenter på ulike tidspunkt i utdanningen og inkluderer eksamensbesvarelser.

Forskningsspørsmålene er:

• Hvilke lingvistiske valg tar skriveren for å posisjonere seg i den akademiske diskursen?

• Har disse lingvistiske valgene endret seg i løpet av studieåret?

I analysen blir blant annet leksikalsk tetthet og bruk av substantiv, verb og personlige pronomen i tekstene

undersøkt, etter et teoretisk rammeverk hentet fra den systemisk funksjonelle lingvistikken (Halliday 1994,

Ivanič 1998). Resultatene vil bli forstatt i lys av teori om, og studier av, andrespraksskriving i akademiske

kontekster (Ivanič 1998, Hyland 2003). Bidraget knytter andrespraksskriving til utdanning i

universitetssektoren og tar for seg en gruppe innlærere med solid akademisk bakgrunn, men forholdsvis lave

norskferdigheter.

Referanser

Halliday, M.A.K (1994): Introduction to Functional Grammar (second edition). London: Edward Arnold.

Hyland, K. (2003): Second Language Writing. Cambridge University Press.

Ivanič, Roz (1998): Writing and Identity. The discoursal construction of identity in non-acedemic writing.

Amsterdam: Benjamins.

33

11:30 – 12:00

Lesesatsing for lærere i Oslo-skolen: mulige suksesskriterier

Ingebjørg Tonne (Universitetet i Oslo) og Anne Golden (Universitetet i Oslo)

Utdanningsetaten i Oslo (UDE) holder jevnlig kompetansehevingskurs for lærere. I skoleåret

2017/18 handlet programmet om bl.a. leseutvikling, med andrespråkselever som målgruppe.

Gjennom skoleåret fulgte vi utvalgte deltagerskoler. Tilbudet startet med et faglig kick-off-seminar

for lærere og skoleledere. Deretter fortsatte programmene på de enkelte skolene. Planen fra UDE

var at UDE-instruktører skulle ha én til to forelesningsøkter for lærerne på hver av deltakerskolene.

Mellom øktene skulle lærerne ha fire trinnvise samarbeidsmøter, der de diskuterte hvordan de

kunne bruke denne innsikten i arbeidet i egne klasser. Det var også samlinger i plenum på skolene,

med erfaringsdelinger fra utprøvinger i klassene og med workshop til slutt.

Forskningsspørsmålet vårt er: Hvordan tas lesesatsingsprogrammet i mot og følges opp av lærerne

og lederne på deltakerskolene? For å belyse forskningsspørsmålet har vi observert i møter mellom

UDE-instruktørene og lederne ved skolene, i lærernes samarbeidsmøter og i plenumssamlingene på

skolen. I tillegg har vi hatt direkte samtaler med skolelederne, UDE-instruktørene og lærere på

utvalgte trinn.

Som teoretisk tilnærming bruker vi nexusanalyse (Lane 2014, Hult 2015). Her kobles aktører,

objekter, sosiale handlinger og praksiser sammen med historiene de bærer pa (‘historical bodies’),

til interaksjonsrekkefølgen (‘interactional order’) handlingene har, og til de lokaliserte diskursene

(‘discourses in place’). Koblingene viser noen av samspillsmekanismene i vårt valgte nexus of

practice, nemlig hvordan lesesatsingsprogrammet tas i mot og følges opp av lærerne og lederne på

deltakerskolene. Vi finner blant annet at måten programmet tas i mot på av lærerne, på avgjørende

vis henger sammen med ledernes oppfølging av programmet, historien bak programmet, ledernes

erfaringer med tilsvarende programmer og forholdet til andre samtidige opplæringsprogrammer.

Vår forskning er relevant for NOA2018-tematikken Livslang utdanning og læring ved at vi studerer

og analyserer vilkår og muligheter for bedring av opplæringspraksiser for andrespråkselever i

grunnskolen.

34

12:00 – 12:30

Læreres samtale om pedagogisk bruk av flerspråklige elevers prøveresultater

Hege Rangnes (Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger) og

Aslaug Fodstad Gourvennec (Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i

Stavanger)

Siden begynnelsen av 2000-tallet har det vært et utdanningspolitisk ønske om å kvalitetsvurdere

opplæringen i skolen, og som et resultat er det innført obligatoriske kartleggingsprøver og nasjonale

prøver. Vi vet likevel lite om hvordan lærere forstår og bruker prøveresultatene i

undervisningsøyemed utover at lærere er generelt usikre på oppfølgingsarbeidet. Som et ledd i å

styrke underveisvurderingen og læreres kompetanse i å handle på grunnlag av prøveresultater, har

Utdanningsdirektoratet lansert digitale læringsstøttende prøver med veiledninger for mellomtrinnet.

En av disse prøvene, en vokabularprøve, er særlig innrettet mot den konkrete oppfølgingen av

flerspråklige elever. I denne studien undersøker vi hvordan åtte lærere reflekterer over flerspråklige

elevers prøveresultater fra vokabularprøven, og hvilke utfordringer de støter på i denne prosessen.

Ved å anvende Light, Wexler og Heinzes (2004) beskrivelse av data-driven desicion making,

analyserer vi hvordan lærerne i løpet av en samtale beveger seg fra å forklare elevenes resultater, til

å bygge på disse forklaringene når de skal ta målrettede valg om fremtidig undervisning. Studien

viser at deltakerne i løpet av samtalen utvikler felles kunnskap om flerspråklige elevers

prøveresultater som potensielt vil kunne føre til endring i praksis. Samtidig avdekker studien at

lærerne i liten grad omsetter denne kunnskapen til målrettede valg for den videre undervisningen

innenfor rammene av samtalen. Studien peker mot behovet for at skolene utvikler praksisfellesskap

der siktemålet må være å skape anvendbar kunnskap basert på elevenes prøveresultater.

Light, D., Wexler, D., & Heinze, J. (2004). How practitioners interpret and link data to instruction:

Research findings on New York City Schools’ implementation of the Grow Network. Paper

presented at the annual meeting of the American Educational Research Association, San Diego, CA.

Rom: Skillebekk 2+3

10:30 – 11:00

Å føle seg intellektuelt angrepet». En etnografisk undersøkelse av språkkartlegging

i videregående opplæring – sosiolingvistiske og etiske perspektiver

35

Irmelin Kjelaas (Norges Teknisk-naturvitenskapelige universitet), Anna S. Vidarsdottir (Stavanger

Kommune), Ketil Eide (Universitetet i Sørøst-Norge) og Hans A. Hauge (Universitetet i Sørøst-

Norge)

«De følte seg intellektuelt angrepet». Slik beskriver en lærer i videregående noen av elevenes

reaksjon på at norskkompetansen deres skulle kartlegges høsten i andre klasse. Elevene det dreide

seg om, var elever med flyktningbakgrunn med kort botid i Norge, og uttalelsen fra læreren falt

etter at en del av dem kollektivt hadde nekta å la seg kartlegge. Lærerens oppfatning stemte godt

med det elevene sjøl ga uttrykk for: «De syns bare vi er dumme», sa flere, og en annen beskrev

hvordan kartlegginga fikk henne til å føle seg som «en idiot». Andre var opptatt av hva som ville bli

konsekvensene av kartlegginga og et eventuelt svakt resultat, om det for eksempel kunne føre til at

de måtte gå et ekstra år på videregående. Én elev ble svært stressa ved tanken på dette, og på å

skulle «testes» der og da. Hun ønska å få god tid til å øve og forberede seg mentalt, og uttrykte stor

frustrasjon over at skolen mente de bare kunne teste dem sånn med en gang, uten videre, uten «å

tenke på hvor stressende det var for dem». I sum var det åpenbart at elevene opplevde kartlegginga

som stressende, devaluerende og stigmatiserende, med potensielt alvorlige konsekvenser for deres

videre skolegang og muligheter for gjennomføring. Nettopp elevenes opplevelser med

kartleggingspraksisen ved skolen vil være fokus i dette innlegget, hvor jeg tar utgangspunkt i

etnografisk innsikt og intervjuer med elever og skoleansatte, og analyserer disse i lys av

sosiolingvistiske perspektiver på språkkartlegging og -vurdering (Shohamy, 2010, 2014;

Hornberger, 2010; Davies, 2010, 2004). Målet er å løfte fram elevperspektivet, og belyse bredere

sosiale og etiske dimensjoner og konsekvenser ved språkkartlegging, noe som er et relativt lite

utforska tema i flerspråklighets- og kartleggingsfeltet (McNamara, 2010).

11:00 – 11:30

Læreres samtaler i klasserom med nyankomne minoritetsspråklige elever i

videregående opplæring

Hein Lindquist (Universitetet i Sørøst-Norge)

Temaet for dette foredraget er læreres språkbruk i helklassesamtaler i yrkesfaglige studieprogram

der mange av elevene har kort botid i Norge. Sentralt står spørsmålet om hvorvidt de analytiske

redskapene "tematiske og organisatoriske spor" (Lemke 1990) kan bidra til å forstå og forklare

lærernes språkbruk.

Foredraget er basert på en studie forankret i Utdanningsdirektoratets satsning «Kompetanse for

36

mangfold», og den er gjennomført med syv lærere og to klasser i yrkesfaglig studieprogram.

Elevene deltar i en forsøksordning der de er elever i ordinære undervisningstilbud istedenfor i et

egnet introduksjonsprogram. Datamaterialet består av lydopptak av klasselæreres språkbruk og

feltnotater fra 14 undervisningssituasjoner i de to klassene. Fokuset er på den faglige aktiviteten i

timene, og datamaterialet er hentet fra fagtimer i engelsk, norsk, fysikk, matematikk, kroppsøving,

helse-sosialfag og teknisk/industriell produksjon.

Klasseromsopptakene er transkribert og analysert ut ifra "organisatoriske- og tematiske spor"

(Lemke, 1990). Den foreløpige analysen viser at læreres språkbruk følger faglige særtrekk (Wittek

& Habib 2012). Analysen viser også hvordan lærerne tilpasser sine språklige mønstre når de

henvender seg til de minoritetsspråklige elevene. Det er spesielt interessant å se sporene i den delen

av samtalen hvor læreren forsøker å gi faglige oppklaringer.

Studien føyer seg inn i tidligere forskning av samtalestruktur og læreres språkbruk i klasserommet

generelt (f. eks. Dysthe 2013) og av tematiske- og organisatoriske strukturer i undervisning i klasser

med minoritetsspråklige elever spesielt (Laursen, 2004). Denne studien tilfører imidlertid dette

feltet ny kunnskap i og med at det er gjort svært lite forskning med fokus på språklige

minoritetselever og muntlig aktivitet i videregående skole.

Litteratur

Dysthe, O. (2013). Dialog, samspill og læring : flerstemmige læringsfelleskap i teori og praksis. In

(pp. S. [81]-116 : ill.). Bergen: Fagbokforl.

Laursen, H. P. (2004). Den sproglige dimension i naturfagsundervisningen: fokus på det

flersprogede klasserum. København: Københavns Kommune.

Lemke, J. L. (1990). Talking science : language, learning, and values. Norwood, N.J: Ablex.

Wittek, L., & Habib, L. (2012). Undervisningskvalitet som praksis. Norsk pedagogisk tidsskrift,

96(03).

11:30 – 12:00

Nyankomne i innføringsklasser i grunnskolen - En kasusstudie fra tre klasserom

Finn Aarsæther (OsloMet-storbyuniversitetet)

37

Formålet med dette prosjektet er å gi økt kunnskap og ny innsikt om lærings- og

inkluderingsprosesser for elever med innvandrer- eller flyktningebakgrunn som er nyankomne i den

norske grunnskolen. Innlegget vil være basert på en studie utført på tre skoler i to kommuner i sør-

øst Norge våren 2017 (en skole med ungdomstrinn og to 1-7-skoler). Felles for de tre skolene er at

de har separate innføringstilbud for nyankomne elever og at de også er såkalte mottaksskoler i sine

kommuner, noe som innebærer at en del av elevene i innføringstilbudene tilhører andre nærskoler,

som de skal overføres til etter endt periode i innføringstilbudet.

Det overordnede forskningsspørsmålet for prosjektet er: Hvordan legges det til rette for læring av

språk og fag og for sosial inkludering for nyankomne elever i innføringstilbud i grunnskolen?

Data for å belyse dette spørsmålet er innhentet gjennom observasjoner av lærings- og

undervisningsaktiviteter samt intervjuer med lærere og ledere i de ulike innføringstilbudene.

Teorigrunnlaget for arbeidet er tverrfaglig og vil være inspirert av både interaksjonsorientert

forskning på andrespråkslæring og fra pedagogisk teori om inkludering.

Forskning på kvalitet i utdanningstilbud for nyankomne elever er ikke særlig omfattende, verken i

Norge, eller internasjonalt. Det kan nevnes en evalueringsrapport om organisering av denne typen

opplæring i Norge (Rambøll 2016) og en rapport om læringsutbytte for elever som har kommet til

Norge i løpet av skolealder (Steinkällner 2013), i tillegg til noen arbeider om inkluderingsprosesser

i innføringstilbud i videregående opplæring (for eksempel Torbjørnsen Hilt 2017). Feltet forskning

på opplæring for nyankomne elever i grunnskolen framstår derfor som lite, og det er behov for mer

kunnskap, særlig sett på bakgrunn av at tallet på nyankomne elever grunnskolen nå har fått et stort

volum (7.6% av elevmassen, eller 47 000 elever i 2016 i følge SSB).

Prosjektet er i en fase der analyse og bearbeiding av data pågår, og i innlegget vil jeg presentere og

diskutere spørsmål om organisering av innføringstilbud, om innhold og struktur på

læringsaktiviteter fremmer språklig og faglig utvikling og dessuten i hvilken grad skolene lykkes i å

skape arenaer for samhandling mellom nyankomne og «vanlige» elever, og mellom lærere i

innføringstilbud og lærere i «vanlige» klasser.

Referanser:

Hilt, Line Torbjørnsen: The Borderlands of Educational Inclusion. Analyses of inclusion and

exclusion processes

Rambøll Management (2016): Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud.

Sluttrapport til Udir.

Steinkällner, Alice (2013): Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i grunnskolen. En

analyse av karakterdata og resultater fra nasjonale prøver i 2012. SSB.

38

12:00 – 12:30

Analyse av ein situasjonskontekst i barnehagen– Kva skjer språkleg når

fleirspråklege barn, foreldre og barnehagepersonale møtest i leveringssituasjonen?

Maria Elisabeth Moskvil (Universitetet i Sørøst-Norge)

For å kunne svare på spørsmålet i tittelen, har eg gjort videoobservasjon av fire fleirspråklege barn i

ein barnehage på Austlandet. Prosjektet vart godkjent av NSD i juli, 2017. I tillegg til filminga har

eg gjennomført semistrukturerte intervju med tre barnehagelærarar og tre foreldre frå same

avdeling. I intervjua med barnehagelærarane og foreldra tok eg utgangspunkt i den same

intervjuguiden, og spørsmåla dreia seg om kva som typisk skjer språkleg (verbalt og nonverbalt) i

leveringssituasjonen. Intervjudataa gjev meg tilgang til enkelte barnehagelærarar og foreldre sine

utsegner om kva som skjer når borna kjem om morgonen. Eg reknar imidlertid videomaterialet som

det primære studieobjektet i undersøkinga. Samtaledataa (dvs. videomaterialet) gjev meg høve til å

beskrive kva som faktisk skjer språkleg når barna kjem til barnehagen saman med foreldra sine. Kva

snakkar dei om (feltet)? Korleis vert kontakten mellom deltakarane etablert (relasjonen)? Og kva

språk vert brukt (medieringa)? Hallidays omgrep situasjonsskontekst, med dei tre ovannevnte

registervariablane, interesserer meg og har vore det teoretiske utgangspunktet for undersøkinga av

fleirspråklege barns faktisk språkbruk i ein kvardagsleg/uformell situasjon i barnehagen (Halliday

2014). Men slike situasjonskontekstar er også potensielle språklæringssituasjonar. Eg ynskjer å

kombinere registeranalysen (analysen av situasjonskonteksten) med eit andrespråkslærings-

perspektiv der eg synleggjer leveringssituasjonen (– eller velkomstsituasjonen) som ein naturleg

arena for språklæring og språkmøter (Lindberg 2004 og Cejka m.fl 2017:25). Ei grunnleggjande

antaking for studien er at tilgang på interaksjon er ein føresetnad for andrespråkslæring.

Transkripsjonen av dataa er ikkje ferdigstilt, men i innlegget mitt vil eg presentere enkelte eksempel

frå både videomaterialet og intervjudataa. I det vidare arbeidet med transkripsjonen vil det bli viktig

å fange opp både verbale og nonverbale kommunikasjonsformer (Norris 2004, Olaussen 2018)

Referanser:

Cejka, Dagmar Andrea, Ann-Kristin Helland Gujord og Magnhild Selås (2017): «Ein mangfaldig

barnehage» i Selås, Magnhild og Ann-Kristin Helland Gujord (red.) (2017): Språkmøte i

barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Halliday, Michael A. K. og Christian Matthiessen (2014): Hallidays introduction to Functional

grammar. London: Taylor & Francis Ltd

39

Lindberg, Inger (2004): «Samtal och interaktion – ett andraspråksperspektiv» i Hyltenstam,

Kenneth og Inger Lindberg (red.). Svenska som andraspråk – i forskning, undervisning og

samhälle. Polen: Studentlitteratur

Norris, Sigrid (2004): Analyzing Multmodal Interaction – a Methodological framework. London:

Routledge.

Olaussen, Ingvild (2018): «Lekne fortellinger: Fortelleruttrykk av de yngste» i Kibsgaard, Sonja

(red.). 2018: Veier til språk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

12:30 – 13:30 Lunsj

13:30 – 15:00 Parallelle foredrag

Rom: Vika 1

13:30 – 14:00

Trendar i – og innsikter frå – Norsk transferforskning 2006-2017

Ann-Kristin H. Gujord (Universitetet i Bergen) and Silje Ragnhildstveit (Høgskulen på Vestlandet)

I dette innlegget vil vi presentere ein metastudie av den norske forskinga på tverrspråkleg

paverknad (ogsa omtala som ‘transfer’). Tverrsprakleg paverknad/transfer viser til det fenomenet at

kunnskapar om språk ein har lært heilt eller delvis før, blir overført til utviklinga av og bruken av

språk ein lærer etterpå (jf. Jarvis, 2017, 13).

Metastudien byggjer på søk i fellesporten for norske fag- og forskingsbibilotek og ein gjennomgang

av innhaldslistene til tidsskriftet NOA perioden 2006 2017. Transferforskinga før 2006 er

oppsummert i Golden et al. (2007). Totalt har vi identifisert 43 studiar. Ein transferstudie vil i vår

forståing seie ein studie som stiller overordna problemstillingar og/eller

forskingsspørsmål/hypotesar om transfer eller studiar der transferfaktoren har ein sentral plass i

analysen av eit datamaterialet utan at det er klart reflektert i ei problemstillinga,

forskingsspørsmål/hypotese.

40

I innlegget vil vi vise grunnlaget for følgjande konklusjon: Den typiske norske transferstudien i

denne perioden er ei comparison-based og intersubjektiv undersøking av forward transfer av eit

grammatisk trekk i vaksen andrespråksutvikling basert på skriftlege tverrsnittsdata, truleg elisiterte

frå ASK-korpuset og med ei kognitiv tilnærming. I innlegget vil vi også sjå den norske

transferforskinga i lys av den internasjonale. Vi vil vise korleis den norske transferforskinga har

bidrege – og framleis bidreg – til å utvikle ny kunnskap om transferen si rolle i bruken og utviklinga

av andrespråket. Vi vil også peike på områder der den norske transferforskinga bør vidareutviklast.

Referanse:

Golden, A., Kulbrandstad, L. I. & Tenfjord, K. (2007). Norsk andrespråksforskning -

utviklingslinjer fra 1980 til 2005. Nordand 2 (1), 5-41.

Jarvis, S. (2017). Transfer: An overview with an expanded scope. I S. Jarvis, A. Golden & K.

Tenfjord (Red.), Crosslinguistic influence and distinct patterns of language learning. Findings and

insights from a learner corpus (s. 12-28). Bristol: Routledge.

14:00 – 14:30

Med tospråklige øyne. Konseptualisering av bevegelseshendelser hos tospråklige

barn

Hanna Andresen (MultiLing, Universitetet i Oslo)

Denne studien, som befinner seg i skjæringspunktet mellom den gamle språk – tanke-debatten,

tospråklighets- og transferforskning, undersøker konseptualisering av bevegelseshendelser hos

tospråklige barn. Tidligere studier av konseptualisering av bevegelseshendelser («motion events») i

typologisk ulike språk, har vist at måten talere velger ut og organiserer informasjon på, henger

sammen med grammatiske trekk i morsmålet. For eksempel vil ofte talere med grammatikalisert

aspekt i språket, legge mer vekt på den pågående handlingen («Two women are walking down the

road»), mens talere uten grammatikalisert aspekt i språket, i større grad både benevner og retter

blikket mot det potensielle endepunktet («Zwei Frauen laufen auf dem Weg Richtung eines

Hauses» når de gjenforteller den samme filmsnutten (Schmiedtová et al 2011, Stutterheim and Nüse

2003).

Men hva skjer når barn vokser opp med to språk som har ulikt perspektiv, eller konseptualisering,

av samme hendelse? Vil barna tilegne seg to ulike konseptuelle systemer, ett for hvert språk, eller

41

vil de danne en egen, tospråklig preferanse? Med utgangspunkt i von Stutterheims hypotese om

språkspesifikk perspektivering (von Stutterheim, Nüse og Murcia-Serra 2002), stiller jeg følgende

spørsmål:

- Vil tospråklige barn med ulike aspektuelle systemer i sine to språk, velge ulike perspektiv når de

beskriver bevegelseshendelser i de to språkene?

- I hvilken grad nevner de det potensielle endepunktet i begge språk?

- I hvilken grad retter de oppmerksomheten mot endepunktet vs. den pågående hendelsen (eye-

tracking)?

Datamaterialet består av beskrivelser av 60 videoklipp (lydopptak) og tilhørende eye-tracking-data

fra tospråklige 7-8 år gamle engelsk-norske barn (N21) og 7-8 år gamle ettspråklige norske barn

(N21)(kontrollgruppe), i tillegg til språklige data fra 30 voksne morsmålsbrukere av norsk. Jeg vil

presentere de foreløpige funnene i det språklige materialet og vise ikke bare hvordan de tospråklige

barna formulerer seg likt eller ulikt på de to språkene, men også hvordan barna skiller seg fra de

voksne.

14:30 – 15:00

Effekter av tverrspråklig innflytelse i voksne russiskspråklige og engelskspråkliges

markering av bestemthet i norsk.

Marte Nordanger (Høgskolen i Innlandet)

Innlegget rapporterer resultatene fra en doktogradsstudie av sju russiskspråklige og fire

engelskspråklige voksne norskinnlæreres markering av grammatisk bestemthet og besvarer

følgende spørsmål:

Hvordan interagerer førstespråkspåvirkning, diskursuniversalier og språkspesifikke trekk i

andrespråket i russiskspråklige og engelskspråkliges koding av bestemthet i norsk?

Tidligere forskning på læring av andrespråk med artikkelsystem har vist at innlærere uten en

tilsvarende grammatisk kategori i førstespråket vil møte større utfordringer enn innlærere som er

kjent med kategorien fra førstespråket (e.g. Ionin et al. 2006; Master, 1987; Thomas, 1989; Trenkic

& Pongpairoj, 2013). I denne studien undersøkes effekten av førstespråket på andrespråkslæringen

gjennom skriftlige narrativer basert på Pærefilmen (Chafe, 1980) samlet inn på tre tidspunkt i løpet

av omtrent et år. Denne tilnærmingen tillater inter- og intraindividuell sammenligning over tid.

42

Språkkonstellasjonen norsk, russisk og engelsk er interessant siden målspråket norsk markerer

bestemthet grammatisk med både artikler og bøyningsendelse; russisk har ingen tilsvarende

kategori, mens engelsk markerer distinksjonen med artikler alene. Med utgangspunkt i Ringbom

(2007) kan man beskrive den strukturelle relasjonen mellom norsk og russisk som en null-relasjon,

mens relasjonen mellom norsk og engelsk innebærer både likhet (ubestemt artikkel) og kontrast

(bestemthetsmarkering).

Resultatene viser at der de russiskspråklige ved datapunkt I utfordres av markeringen av ubestemte

substantivfraser, har de engelskspråklige innlærerne vansker med markeringen av substantivfraser

som krever bestemt form. Ved datapunkt III er bildet endret: De engelskspråklige har nå langt på

vei en målspråkslik anvendelse av kategorien, mens de russiskspråklige har utviklet markeringen av

ubestemte substantivfraser, men ikke bestemte. Disse funnene kan ses i lys av forskning som

forklarer variabel produksjon hos voksne innlærere som tillært oppmerksomhet (Ellis, 2006) og som

et resultat av strukturell konkurranse mellom S1 og S2-mønstre (Austin et al., 2015; Trenkic &

Pongpairoj, 2013).

Vika 2

13:30 – 14:00

Å skape bevissthet om språkets kompleksitet. Språkverksted som metode med

videreutdanningsstudenter i andrespråkspedagogikk

Irmelin Kjelaas (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), Mari Nygård (Norges teknisk-

naturvitenskapelige universitet) og Rikke Van Ommeren (Norges teknisk-naturvitenskapelige

universitet)

For å arbeide med språk som tema og ferdighet i klasserommet er det viktig at lærere har god

forståelse av hvor sammensatt språk og språkkompetanse er, og at de er i stand til å identifisere og

sette ord på ulike språklige dimensjoner. De trenger en bevissthet om språkets kompleksitet og et

nyansert metaspråk (Myhill et al. 2012, Lohndal 2014, van Ommeren 2017). Ikke minst er dette

viktig i grunnleggende og særskilt norskopplæring for språklige minoriteter (Hårstad & Nygård

2017, Monsen & Randen 2017). For blant annet å arbeide kontrastivt med språklig innhold, form og

bruk, å identifisere mellomspråkstrekk i elevers muntlige og skriftlige språkbruk, og å veilede

andrespråkselever i kreativ skriving, må lærere ha innsikt i fonologi, morfologi, syntaks, semantikk

og pragmatikk, og i sosiolingvistiske, estetiske, stilistiske, retoriske og interaksjonelle aspekter ved

språk.

43

Med dette bakteppet har vi utvikla et undervisningsopplegg for våre videreutdanningsstudenter i

andrespråkspedagogikk med det formål å øke deres bevissthet om språk, språkkompetanse og

språkbruk som mangefasetterte fenomen. Opplegget, som vi kaller Språkverksted, tar utgangspunkt

i en helhetlig forståelse av språk (Hymes 1972, Silverstein 1985), og i et bredt teoritilfang der

perspektiver fra både autonom og sosiokulturell lingvistikk inngår. Videre legger vi til grunn at

læring er en induktiv og sosial prosess, der studentene aktivt utforsker faglige fenomen sammen

(Vygotskij 1962/2001). Det konkrete Språkverkstedet er stasjonsbasert og består av åtte

gruppeoppgaver og diskusjonsspørsmål knytta til ulike språklige aspekter, samt individuell

loggskriving i etterkant. Opplegget gjennomføres to ganger i løpet av studiet.

I innlegget gjør vi rede for Språkverksted som metode, og for studentenes og våre erfaringer med

metoden. Studentene gir uttrykk for at de får et utvida og mer nyansert syn på språk og

språkkompetanse. Vår erfaring er at både innholdet i og formen på opplegget er velegna for å øke

studentenes bevissthet om språkets kompleksitet, og at metoden har overføringsverdi til andre

opplæringskontekster, også skolen.

14:00 – 14:30

«Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring». En kritisk

diskursanalyse av fire læreplaner i språk

Irmelin Kjelaas (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) og Rikke van Ommeren (Norges

teknisk-naturvitenskapelige universitet)

Skolens læreplaner er dokumenter med flere funksjoner. De er på ei side styringsinstrumenter: De

har status som forskrifter til Opplæringsloven, og skal være retningsgivende for det konkrete

arbeidet i klasserommet. På den andre sida kan de leses som politiske manifest: De beskriver den

kunnskapen og kompetansen som til ei hver tid betraktes som viktig i samfunnet, og kan slik ses

som implementeringa av offentlig politikk og uttrykk for mer overordna ideologiske tendenser

(Veum 2013; Engelsen 2003; Goodlad 1979).

I dette innlegget har vi fokus på noen særlige ideologiske forhold – nemlig de språklige ideologiene

som manifesterer seg i planene (Woolard 1998; Irvine 1989). I et så sterkt politisert felt som

flerspråklighet i opplæring og samfunn er undersøkelsen av hvordan språklige ideologier

manifesterer seg i policy og praksis, spesielt interessant. Flerspråklighetsfeltet er kjennetegna av

konkurrerende ideologier, der betydninga av elevenes hjemmespråk og skolens rolle i å anerkjenne

og styrke dette/disse, står spesielt sentralt (f.eks. Liu og Evans 2015). Flerspråklighetsfeltet er

44

dessuten et felt hvor koplinga mellom språk og ujevn maktfordeling og politisk, økonomisk og

sosial ulikhet blir spesielt påtakelig (Shohamy 2010, Cummins 2017).

På bakgrunn av dette presenterer vi i dette innlegget en kritisk diskursanalyse (Fairclough 2008) av

formålsbeskrivelsene i fire språkplaner i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, henholdsvis Læreplan

i samisk som førstespråk, finsk som andrespråk, fremmedspråk og morsmål for språklige

minoriteter. Disse er analysert med blikk for både innhold og form: Hvilke dimensjoner beskrives,

og hva kjennetegner strukturen og språket i dem? Analysen viser at det er betydelige forskjeller

mellom planene, der læreplanen i morsmål skiller seg ut både når det gjelder innhold og form. Med

utgangspunkt i dette drøfter vi hvorvidt – og på hvilke måter – formålsbeskrivelsene kan forstås

som et uttrykk for hvordan språklige ideologier og maktforhold reflekteres og reproduseres

gjennom skolens praksiser (Shohamy 2010; Liu og Evans 2015).

14:30 – 15:00

Hyperkorreksjon i tilegnelsen av et større vokalinventar

Cecilie Slinning Knudsen (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet)

Det norske språket har et stort vokalinventar, noe som kan være en kompliserende faktor for

innlærere av norsk som andrespråk. Posterpresentasjonen vil sette fokus på fenomenet

hyperkorreksjon som kan forekomme når man tilegner seg nye vokalkategorier.

Hyperkorreksjon ble observert i Knudsen (2013), hvor tilegnelsen av de norske vokalene /y/, /ʉ/

og /u/ hos innlærere av norsk med mandarinkinesisk som morsmål ble undersøkt. Denne gruppen

oppfattet /u/ utover både morsmåls- og andrespråksgrensene, og de «utryddet» nærmest /y/-

kategorien til fordel for den nye /ʉ/-kategorien. Dette kan ikke forklares med transfer fra morsmålet

alene da endringene i vokalkategoriene i andrespråket norsk ikke tilsvarer grensene til

morsmålskategoriene.

Analysen i Knudsen (2013) benyttet seg av L2LP-modellen (Escudero, 2005), som er utviklet for å

kunne redegjøre for hvordan andrespråksinnlærere tilegner seg nye lydkategorier. Denne er basert

på The Gradual Learning Algorithm (Boersma & Hayes, 2001), som lener seg på semantisk læring i

lydtilegnelse. I Optimalitetsteori, teorien som ligger til grunn for de ovennevnte modellene,

forklarer man transfereffekt fra morsmål til andrespråk ved at språktilegneren begynner med

morsmålsrangering av hertzverdier for lydkategorier, og deretter omrangerer disse i møte med nye

språk. L2LP kunne ikke alene forklare hyperkorreksjon, så posteren vil se på teorier som Dispersion

45

Theory (f.eks. Flemming, 2017) og Exemplar Theory (f.eks. Lavie, 2005) for å forsøke å utvide den

teoretiske forklaringen på fenomenet.

Referanser:

Boersma, P., & Hayes, B. (2001). Empirical tests of the gradual learning algorithm. Linguistic

inquiry, 32(1), s. 45-86.

Escudero, P. (2005). Linguistic perception and second language acquisition: explaining the

attainment of optimal phonological categorization. Doktorgrad, Universitetet i Utrecht.

Flemming, E. (2017). Dispersion Theory and Phonology. Oxford Research Encyclopedia of

Linguistics.

Knudsen, C. S. (2013) Perceptual Acquisition of Norwegian Close Rounded Vowels by Mandarin

Chinese Learners of Norwegian, Masteroppgave, NTNU.

Lavie, René-Joseph (2005). Exemplar theory in linguistics: a perspective for the cognitive subject.

Communication to the 11th Congress of Cognitive Linguistics, Bordeaux.

Rom: Skillebekk 2+3

13:30 – 14:00

Flerspråklighet som ressurs på barnetrinnet – hva sier elevene?

Kirsten Palm (OsloMet- storbyuniversitetet)

Funn fra blant annet Rom for språk (Språkrådet 2015) viser at flerspråklige elevers

språkkompetanse i liten grad blir utnyttet i skolen. Samtidig kan det være utfordrende for lærere å

integrere de ulike språkene i undervisningen på en måte som inkluderer og aktiviserer alle elevene. I

dette innlegget presenteres et aksjonsforskningsprosjekt der en lærer på andre trinn i barneskolen

har prøvd ut ulike arbeidsmåter der hun har trukketfram de ulike språkene som er representert i

klassen og i foreldregruppa (26 elever, 12 ulike språk i tillegg til norsk). Ved oppstart i tredjeklasse

vil vi (læreren og forskeren) undersøke hvilke synspunkter elevene har på disse arbeidsmåtene, og i

hvilken grad de ser på seg selv som flerspråklige. Datamaterialet består av intervjuer med elever

med ulike førstespråk, dessuten analyser av elevenes «språkportretter» i som er en visualisering av

deres språklige repertoar. Disse sprakportrettene kan være en form for paralleller til Cummins’

46

arbeid med såkalte «Identity texts» (Cummins & Early 2011). Datamaterialet vil også ses i lys av

det Garcia og Wei (2014) kaller pedagogisk translanguaging, altså at lærere oppmuntrer elever til å

trekke veksler på alle de språkene de kan i lese- og skriveopplæringen. Prosjektet er et delprosjekt

under et Erasmus +prosjekt med tittel: Teacher Well-being and Diversity: Managing language and

social diversity in classrooms. I Erasmus + prosjektet er noe av formålet å utforske hvordan skoler

med stort språklig og kulturelt mangfold kan møte de utfordringene et slikt mangfold kan føre med

seg, noe skulle passe inn i denne konferansens temaer.

Kilder:

http://maledive.ecml.at/Studymaterials/Individual/Visualisinglanguagerepertoires/tabid/3611/langua

ge/enGB/Default.aspx

14:00 – 14:30

Elever på barnetrinnet rapporterer om sine språklige ressurser Ragnar Arntzen,

Ragnar Arntzen (Høgskolen i Østfold), Linda E. Emilsen (Høgskolen i Østfold) og Inger Martine

Mosfjeld (Høgskolen i Østfold)

I studien undersøker vi hvordan elever bruker flerspråklige ressurser på tvers av kategoriene

majoritetsspråklig og minoritetsspråklig. Flerspråklighet er angitt som en sentral verdi både for

individet og for samfunnet i offentlige dokumenter (NOU 2010: 7). For å kunne ta vare på og

fremme den verdien flerspråklighet har for individet i «livslang utdanning og læring», er det

essensielt at elevene får tatt disse ressursene i bruk. Vi trenger derfor mer kunnskap om hvor, når,

hvordan, hvorfor og i hvilken grad elever bruker sine ulike språk (Pauwels 2016, Fulland 2016). Vi

belyser disse problemstillingene ved å undersøke hvordan alle elever (n=146) ved en byskole

rapporterer om språkbruk i ulike domener over en tredagers periode.

Materialet generert fra denne studien gir oss innsikt i en høyst sammensatt språklig virkelighet:

Ingen av elevene betegnet seg selv som enspråklig, og fra andreklasse rapporterte alle at de brukte

mer enn ett språk utenfor skolen. Mer enn 60 % rapporterte at de brukte minst tre språk, og 10 %

rapporterte minst fem språk. Internett og familie var de mest flerspråklige domenene, mens det var

størst variasjon i grad av flerspråklighet innenfor skoledomenet. Denne variasjonen kan være et

uttrykk for at det er behov for et didaktisk verktøy som i sterkere grad synliggjør flerspråklighet

som ressurs i skolen. Studien er gjort innenfor en kvantitativ ramme, og ved innsamling av

47

materialet anvendte vi et skjema som vi har utarbeidet i samarbeid med praksisfeltet. Dette skjemaet

vil også kunne oppfylle en didaktisk funksjon i tillegg til den forskningsmessige.

Referanser:

Fulland, H. (2016). Language minority children's perspectives on being bilingual. On

"bilanguagers" and their sensitivity towards complexity (Doktoravhandling). Institutt for

pedagogikk. Universitetet i Oslo.

Pauwels, A. (2016). Language maintenance and shift. Key topics in sociolinguistics. Cambridge:

Cambridge University press.

14:30 – 15:00

Talerfokuserte tilnærminger i andrespråksforskningen

Anne Golden (Universitetet i Oslo) og Guri Bordal Steien (Høgskolen i Innlandet)

I dette bidraget foreslår vi termen talerfokusert tilnærming som et samlebegrep på S2-forskning som

har et emisk perspektiv, det vil si hvor innlæreres opplevelser, erfaringer, tolkninger, følelser og

gjenfortellinger knyttet til språklæring står i fokus. Internasjonalt har flere forskere tatt

utgangspunkt i taleres egne historier for teoretiseringer innen S2-feltet, for eksempel Pavlenko

(1998), Pavlenko og Lantolf (2000), Norton (2013), Kramsch (2009) og Coffey og Street (2008). I

Norge er det gjort få studier som kan sies å ha en talerfokusert tilnærming. Et eksempel er midlertid

Gujord (2017) som ser på hvordan ASK-korpuset (se Golden & Tenfjord 2015 for omtale av dette)

kan brukes til å få innsikt i innlæreres opplevelser med å lære norsk. Målet vårt med her er å

diskutere hvilket bidrag talerfokuserte tilnærminger kan gi i S2-forskningen, og skisse noen linjer

for videre forskning på feltet i den norske konteksten.

Vi vil argumentere for at det i kjernen av en slik tilnærming ligger en erkjennelse av at individer er

ulike og dermed opplever språkundervisning ulikt. Man kan altså ikke generalisere ut fra

enkeltindividets opplevelser, men disse gir innsikt i det mangfoldet av opplevelser som finnes – og

kan dermed fungere som en påminner for alle oss som arbeider innenfor andrespråksfeltet om at

språklæring først og fremst en personlige opplevelse. Samtidig er språklæring en dialogisk handling

som foregår i et samspill med andre og mellom individ og konteksten der og da (Miller, 2010), og

det ligger derfor også en bevissthet om at innlærere i samhandling med andre fremforhandler ulike

identiteter og utviser aktørskap i prosessen med å lære et nytt språk. Vi illustrerer diskusjonen med

48

eksempler fra narrativer hvor voksne flyktninger formidler sine erfaringer fra norskopplæringen de

fikk som nyankomne til Norge.

15:00 – 15:15 Kaffepause

15:15 – 16:00 Plenarforedrag

Teaching the language of rights: How and why

Aneta Pavlenko (Universitetet i Oslo)

Article 14 of the International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR), signed by 168

states, declares that every suspect has the right to be presumed innocent, to be informed about the

charges in “a language which [the suspect] understands” and “not to be compelled to testify against

himself or to confess guilt.” “Since these rights would be of little value if individuals are unaware of

their existence, there is a corollary right to be expressly informed of these rights,” states

the Handbook for police officers and other law enforcement officials by the European Convention

on Human Rights and Policing (Murdoch & Roche, 2013, p. 83). In many jurisdictions, police

inform the suspects of the right to silence and the right against self-incrimination at the outset of

their custody to ensure they know their fundamental rights.

In many English-speaking countries the rights are scripted yet research conducted in Australia, UK

and the USA shows that even in native speakers comprehension is affected by the wording of the

rights, by the level of education and cognitive abilities, and by situational factors, including stress

and trivialization strategies used by the police (Rock, 2007; Rogers et al., 2010, 2011; Scherr &

Madon, 2013). The problems are even greater among vulnerable populations, including juveniles,

people with mental disorders, and second language (L2) speakers of English (Bowen, 2017; Eades,

2010; Pavlenko, 2008; Pavlenko et al., 2016). In Norway, the difficulty is compounded by the fact

that police do not follow a predetermined script but explain the rights to suspects in their own

words.

Until recently, encounters with law enforcement did not attract much attention among

second language teachers. Instead, language classes for immigrant students focus on grammar and

vocabulary useful in academic studies and everyday life. Yet it is precisely in unusual high stakes

situations, such as police interrogations, that non-native speakers find themselves particularly

vulnerable (Eades & Pavlenko, 2016; Pavlenko, 2008). The purpose of this talk is to show how

teachers can empower their students and help them become more conscious citizens by integrating

basic legal concepts, terms and structures in second language classrooms.

16:00 – 16:15 Avslutning