ergopro - beredskapskonferansen 2009

30
Utfordringer ved arbeid og beredskap i arktisk miljø Arvid Påsche Ergopro Ltd

Upload: petromedia

Post on 26-Jun-2015

687 views

Category:

Education


3 download

TRANSCRIPT

Page 1: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Utfordringer ved arbeid og beredskap i arktisk miljø

Arvid PåscheErgopro Ltd

Page 2: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

I dag registreres det betydelig interesse og det gjøres forberedelser hos en rekke aktører med hensyn til kommende aktiviteter i nordområdene og i kaldere klima.

Disse aktørene inkluderer:• PTIL• Sjømilitære

• Oljeselskaper

Page 3: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Nye internasjonale standarder med fokus på arbeid i kaldt klima.

Page 4: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009
Page 5: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009
Page 6: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Utfordringene for industriell aktivitet i disse områdene er i hovedsak koblet til:

• Geografiske store avstander• Liten trafikk• Klima

Page 7: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Klima:

Vind: Ingen store forskjeller mellom Nordsjøen og Barentshavet.

Temperaturer: Både sjø- og lufttemperaturer tenderer til å falle fra syd til nord og fra vest til øst.

Lufttemperaturer på -10°C eller lavere, og sjø-temperaturer på 0°C eller lavere kan forekomme under alle deler av året med unntak av sommermånedene i de fleste områder av vestlige deler av Barentshavet.

Page 8: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Klima (forts.): Ising: Sammenlignet med arbeidsforholdene i

Nordsjøen vinterstid har arbeid i Barentshavet vesentlig større problem med ising.

Former for ising på skip og installasjoner:• Ising fra sjøsprøyt• Ising fra tåke• Ising fra sjøsprøyt og tåke• Ising fra nedbør• Ising fra sjøsprøyt og nedbør

Page 9: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009
Page 10: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Klimautfordringene ved arbeid vinterstid i nordområdene betinger:

• Planlegging for arbeid under slike forhold• Bedre beskyttelsestiltak mot klimaforholdene• Bedre personlig beskyttelsesutstyr• Tilpassete/endrete arbeidsprosedyrer• Tilpasset opplæring/trening av personellet• Oppfølging av arbeidsmiljøforhold• Utvelging av personell

Page 11: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Kulde påvirker menneskets ytelse på flere områder:• Fysisk ytelse: Avkjøling påvirker alle enkeltelementer i den

muskulære ytelse: Utholdenhet, styrke, kraft, hastighet og koordinering.

• Manuell ytelse: Manuell ytelse er en motorisk ferdighet som bestemmes av bevegelsesevnen for arm, hand og fingre, og muligheten for å manipulere objekter med hand og fingre. Med hudtemperatur på 12-16°C er manuell ferdighet betydelig redusert.

• Kognitiv ytelse:Utførelse av komplekse kognitive oppgaver som avhenger av korttidshukommelsen vil først reduseres ved kuldeeksponering. Langtids-hukommelsen ved ekstreme lave temperaturer.

Page 12: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Redusert komfort på grunn av kuldeeksponering vil redusere åvervåkenheten og gi økt antall feilhandlinger.

Page 13: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Risiko for feilhandlinger øker også med arbeidstidens lengde

Page 14: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Kuldeeksponering vil kunne resultere i flere responser

Page 15: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Kulde og skader

Kulderelaterte skader er umiddelbare patologiske konsekvenser av kuldeeksponering.

Kuldeskader omfatter frostskader, hypotermi og andre skader som er koblet til avkjøling av menneskekroppen.

Forekomsten av kuldeskader er koblet til temperaturen. Ved lave temperaturer vil flere skader forekomme. Vind vil også kunne bidra til å øke skadefrekvensen sterkt.

Hoveddelen av de arbeidsrelaterte kuldeskadene er frostskader, men strekk og vridningsskader er også vanlige.

Page 16: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Kulde og skader (forts.)Frostskader forekommer vanligvis i de mest perifere deler av kroppen (hoderegionen, hender og føtter).

Frostblemmer forårsaker permanents ettersykdommer i 60% av tilfellene.

Slike ettersymptomer kan ha negative effekter for yrkesførhet i opp mot 50% av tilfellene.

Flere individuelle faktorer kan gjøre en person disponert for frostskader. Disse faktorene inkluderer: Kuldesensitivitet, komplikasjoner til sukkersyke, psykiske forstyrrelser, tidligere frostskader, høy alder, tobakksrøyking, kuldebeskyttende kremer, utilstrekkelig bekledning,utmattethet, dårlig ernæring etc.

Page 17: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Kulderelaterte sykdommer

Hjerte-kar sykdommer

Hjerneslag

Perifer sirkulasjonssykdom (Raynauds syndrom)

Kuldeallergi (Kulde-urticaria)

Muskel-skjelett sykdommer

Respirasjonssykdommer

Page 18: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Forebygging av kulde som risikofaktor på arbeidsplassen

• Etablere plan for håndtering av kulde som risikofaktor Risikovurdering (kulde) Planlegging av arbeidet Tekniske forebyggende tiltak Beskyttende bekledning, personlig verneutstyr og annet

utstyr Informasjon og opplæring Bedriftshelsetjenesten

Page 19: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Aktiviteter for vurdering av kulderisiko mellom arbeidsplass og Bedriftshelsetjenesten

Page 20: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Vurderinger ved valg av arbeidsbekledning for kuldeeksponering

Page 21: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009
Page 22: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Vurdering av arbeidsbekledning ved eksponering for kulde og vind

Page 23: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Anbefalte maksimale eksponeringstider til kulde

Page 24: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Immersjonsulykker i kaldt vann

Livstruende faser ved immersjonsulykker i kaldt vann:

Initielt kuldesjokk (0-3 min)

Hemmet muskelfunksjon/koordinering (3-30 min)

Hypotermi (etter mer enn 30 min)

Postimmersjon(under og etter redning)

Page 25: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Sammenligning av immersjonsulykke i Nordsjøen og i Barentshavet med det samme beskyttelsesutstyret:

De negative effektene av immersjon i kaldt vann vil gjøre seg gjeldende raskere i kaldt vann (Barentshavet).

Fatalitet vil skje i løpet av kortere tid (Barentshavet).

Ved redning av overlevende vil disse være sterkere nedkjølt og ha større risiko for postimmersjon fatalitet (Barentshavet).

Page 26: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Overlevelse ved immersjonsulykker i kaldt vann

Page 27: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Tiltak for å øke sjansene for ovelevelse

• Forbedret personlig beskyttelsesutstyr.

• Økt kunnskap og trening i hvordan den enkelte selv kan bidra til å forbedre sin mulighet for overlevelse.

• Effektivisering av redningsoperasjonene.

• Bedre tiltak/operasjon for postimmersjons-aktivitetene.

Page 28: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Informasjon og opplæring

• Alle ansatte trenger informasjon om sin håndtering av kulderelatert helserisiko. Arbeidsgiver eller BHT har ansvaret for å skaffe denne informasjonen.

• Målgruppen for informasjon og opplæring på grunnivå er de ansatte på arbeidsplassen. Ved å forbedre kunnskapen om kuldepåvirkninger vil de ansatte bedre være i stand til å ivareta sitt eget ansvar når det gjelder å håndtere slike påvirkninger.

• Informasjon og opplæring rettet mot arbeid i kaldt klima bør derfor være en prioritert satsing i forbindelse med økt industriell aktivitet i slike klimaforhold.

Page 29: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Informasjon og opplæring

• Kalde omgivelser fører til spesielle behov for BHT som en konsekvens av kuldeeksponeringer og på grunn av kulderelaterte forandringer i arbeidsmiljø og utstyr.

• Kunnskapen om hvorfor, hva og hvordan BHT kan arrangeres for arbeidere i kalde omgivelser er ny og ikke godt kjent blant BHT-personell idag. Dessuten er den nye BHT-modellen og tilrådinger nylig utviklet. Dette fører til et behov for opplæring av BHT-personell for å kunne tilby dem nye verktøy,metoder og hjelpemateriell til praksisen deres relatert til kuldeeksponerte arbeidere, slik at de bedre kan utføre sine viktige oppgaver med forebyggende tiltak og derved redusere risikoen for helseskader/ulykker under arbeid i kaldt klima.

Page 30: ErgoPro - Beredskapskonferansen 2009

Informasjon og opplæring

• Kaldt klima vil kunne redusere funksjonalitet for personlig beskyttelsesutstyr anvendt ved immersjonsulykker, annet viktig utstyr for redningsoperasjonene og ytelse for både redningspersonell og forulykkede.

• Økt informasjon, opplæring og øvelse for hvordan en ulykkessituasjon best skal håndteres med de begrensninger/problemer det kalde klimaet har medført vil være sentralt for å opprettholde ønsket sikkerhetsnivå.

• Utstyr og prosedyrer for å ivareta nedkjølte personer som hentes ut fra sjøen vil være et viktig element for opplæring og øvelse for operasjoner i kalde nordlige områder.