erik falkum dps vinderen, diakonhjemmet sykehus institutt for psykiatri, universitetet i oslo
DESCRIPTION
Utfordring, belastning og sårbarhet Modeller for forståelsen av forholdet mellom arbeid og psykisk helse. Erik Falkum DPS Vinderen, Diakonhjemmet sykehus Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo. Arbeidet er. inntektskilde sosial arena grunnlag for opplevelse av å være til nytte - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Utfordring, belastning og sårbarhet
Modeller for forståelsen av forholdet mellom arbeid og psykisk helse
Erik Falkum
DPS Vinderen, Diakonhjemmet sykehus
Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo
Arbeidet er
•inntektskilde
•sosial arena
•grunnlag for opplevelse av å være til nytte
•kilde til opplevelse av personlig verdi
•grunnlag for utvikling av mestringsevne og selvstendighet
•identitetsgrunnlag
Selvdefinerende roller
•Rollen som partner
•Rollen som mor eller far
•Yrkesrollen
Yrkesrollens betydning som identitetskilde kan tenkes å øke
pga
•Utdanningseksplosjonen
•Kvinnefrigjøringen
•Endringer i samlivsmønstre
•Individualistisk tidsånd
Arbeidet som
•Risikofaktor
•Rehabiliteringsfaktor
Sammenhengen mellom opplevde krav og stress
Stress
Krav
Ulike mål for jobbkrav
•Tidspress
•Rollekonflikt
•Kompleksitet
•Grad av regelmessighet
•Opplevelse av lidelse
Kontroll (autonomi)- indikatorer
• Innflytelse på eget arbeidstempo
• Innflytelse på rekkefølgen av arbeidsoppgaver
• Innflytelse på organseringen av eget arbeid
• Innflytelse på avgjørelser som gjelder egen arbeidsplan
• Mulighet til å utsette planlagt arbeid
• Mulighet til å ta fri eller avspasere en halv eller en hel
dag på kort varsel
Krav/kontroll-modellen
Lite stress Aktiv
Passiv Mye stress
Krav
LAVE HØYE
Kontroll
HØYE
LAVE
Støtte i jobben
• Informasjon om viktige endringer
• Diskutere problemer
• Oppmuntring
• Korrekt vurdering av kompetanse
• Profesjonell utvikling stimuleres
• Anerkjennelse for godt utført arbeid
• Aksept for svakhet
Arbeidsbelastning
Krav Autonomi
Støtte
Kognisjon Affekt Adaptasjon
Helse
Velvære
Arbeids-
glede
Sykdom
Psyko-sosiale problemer
Krav, kontroll og støtte
Individuelle forhold
Helse
•Kronisk somatisk sykdom
•Kronisk psykisk sykdom
Individuelle forhold
Personlighet
Interpersonlig sensitivitet
Disiplin/ordenssans
Utad/innadvendt
Selvbilde/selvfølelse
Mestringsmåter
Individuelle forhold
Familieforhold
•Sykdom hos ektefelle/samboer•Sykdom hos foreldre
•Sykdom hos barn•Spesielle omsorgsforpliktelser for øvrig
•Bosted•Spesielle økonomiske forhold
Arbeidsbelastning
Krav Autonomi
Støtte
Kognisjon Affekt Adaptasjon
Helse
Velvære
Arbeids-
glede
Sykdom
Psyko-sosiale problemerIndividuelle forhold
Personlige verdier, holdninger og erfaringer
Krav, kontroll, støtte og personlig sårbarhet
Sosiale og økonomiske rammefaktorer•Demografiske forhold
•Forhold på arbeidsmarkedet
•Helsekrav i arbeidslivet
•Arbeidsmiljø
•Sykdomsoppfatning
•Holdninger til fravær
•Trygderegler
•Forekomst av rehabiliteringstiltak
Sosiale og økonomiske rammefaktorer
Arbeidsbelastning
Krav Autonomi
Støtte
Kognisjon Affekt Adaptasjon
Helse
Velvære
Arbeids-
glede
Sykdom
Psyko-sosiale problemerIndividuelle forhold
Personlige verdier, holdninger og erfaringer
Endelig helhetlig modell
Signe, 45 (1)
•gift, to barn
•lærer ved videregående skole
•engasjert, oppofrende, går inn i enkeltelevers
problemer
•økende tretthet siste måneder
•snakket med leder som sa at hun ikke måtte gjøre så
mye for elevene
•sykmeldt 100% av bedriftslegen
Signe, 45 (2)
•Rektor ringte henne av og til:. Hvor lenge blir du borte?
Hvor lenge må vi ha vikar?
•Signe ønsket et møte med skolen, møtet satt opp av
bedriftshelsetjenesten
•Sykmelding redusert til 50%
•I en periode angst for å gå inn i nye klasser. Skjermet for
dette den første tiden
•Etter senere møte i attføringsutvalget ble hun friskmeldt med
avtale om å undervise 60% av tiden og gjøre administrativt
arbeid 40% av tiden
•Bedriftshelsetjenesten ordnet med lønnstilskudd for 40%
Signe (45) 3Vignetten illustrerer betydningen av
•løpende kontakt med arbeidsplassen
•åpenhet
•fleksibilitet hos arbeidsgiver
Petter (43) 1
•skilt, 1 barn
•formann i produksjonsbedrift, oppfattet som pålitelig, samvittighetsfull og dyktig, men litt var for kritikk
•overtok jobben etter person som ble flyttet fordi han ikke fungerte, men som ble igjen i samme avdeling
•motsetninger og klikkdannelse som følge av dette
•Petter økende plaget, engstelig, deprimert, stresset
•sykmeldt av egen lege, sendt til behandling ved psykiatrisk poliklinikk
•bedriftsintern attføring forsøkt uten suksess via bedriftslegekontoret
•ingen kontakt mellom bedriftslegekontor og behandler
Petter (43) 2
•ingen kontakt mellom trygdekontor og arbeidsgiver
•bedriften preget av autoritær lederstil og mange skjulte konflikter
•bedriftslegekontoret forsøkte dialog mellom ledelse og pasient, men endte opp med å klandre Petter etter hvert
•Petter ble etter kort tid anklagende, uforsonlig og bitter
•han ble etter hvert dypt deprimert og måtte innlegges med selvmordstanker
•etter sykehusoppholdet gir han opp jobben, går tiden ut på rehabiliteringspenger og deltar i kommunalt aktivitetstilbud
•Forsøk på yrkesrettet attføring mislykket
•Ønsker uføretrygd
Petter (43) 3Vignetten aktualiserer bla følgende spørsmål:
•Arbeidsmiljøkonflikt blir til individproblem?
•Anklages ”offeret”?
•Kan vi påvirke bedriftskulturer som denne?
•Kunne mer etablerte samhandlingsrutiner mellom trygdekontor,
behandler og arbeidsgiver gitt historien en annen retning?
•Hva med åpenhet i denne sammenhengen?
Jan, 45 (1)
•Utdannet elektriker
•I ordinær jobb til han var 34 år gammel
•Fra dette tidspunktet tiltakende skyhet og sosial tilbaketrekning
•Senere ’rare tanker’ om Gud og verdensrommet og om et
overvåkningssystem som sendte han meldinger gjennom fjernsynet
•Hørte stemmer som andre ikke hørte
Jan, 45 (2)
•Symptomene forenlige med schizofreni
•Behandling i sykehus og ved poliklinikk i flere år
•Markert bedring med reduserte symptomer, men
fortsatt sky og utrygg i situasjoner hvor flere og
særlig fremmede er tilstede
•Gir god kontakt i trygge situasjoner, pålitelig,
arbeidsom, dvs relativt godt bevart psykososial
funksjonsevne
Jan, 45 (3)
•Ønsket yrkesrehabilitering
•Gjennomførte omfattende treningsopplegg
•Utplassert i større teknologibedrift, hvor han drev
med montasjearbeid
•Meget gode skussmål fra arbeidsleder: pålitelig,
presis, arbeidet for to
•Men: holdt seg for seg selv, arbeidet i
lunsjpausen, sa ikke stort
Jan 45 (4)
•Dessuten: ikke alltid så ren i tøyet som forventet
•Når det av og til var press på å ta overtid, fikk han problemer
•Ved to anledninger oppfordret til å søke den stillingen han var utplassert i, men gjorde det
angivelig dårlig i intervjusituasjonen
•Fikk ikke noen av jobbene
•Nå er yrkesrehabilitering oppgitt, sitter hjemme
Schizofreni - forløp
•Den største reduksjonen av kognitiv, emosjonell og sosial kompetanse skjer i løpet
av de første sykdomsårene
•Selv om behandling gir symptomreduksjon, vil pasienten ofte forbli alvorlig
funksjonshemmet pga alle årene med tapte muligheter og tapt erfaring
Schizofreni
To veier i rehabiliteringsarbeidet:
1. Øke pasientens kompetanse
1. Øke omgivelsenes toleranse for pasientens funksjonshemning
Sosiale og økonomiske rammefaktorer
Arbeidsbelastning
Krav Autonomi
Støtte
Kognisjon Affekt Adaptasjon
Helse
Velvære
Arbeids-
glede
Sykdom
Psyko-sosiale problemer Individuelle forhold
Personlige verdier, holdninger og erfaringer
To sentrale problemstillinger:
•Hvordan bedre samhandlingen mellom bruker, arbeidsgiver, arbeidsmarkedsetat, trygdekontor, behandler og sosialkontor?
•Hvordan skape den åpenheten og forståelsen som synes nødvendig for vellykket
yrkesrehabilitering av personer med psykiske lidelser?
Funksjonsvurdering
•Funksjonsevne bedre grunnlag for tildeling av trygdeytelser enn diagnose
•Legen ofte dårlig kjent med pasientens funksjonelle kapasitet og med hvilke krav som
stilles i arbeidet
•Samarbeid mellom ulike fagmiljøer for å utarbeide opplegg for helhetlig vurdering av
funksjon i forhold til arbeid
Yrkesrehabilitering - utfordringer for psykiatrien
•For ensidig opptatt av symptom og for lite opptatt av funksjon
•For individorientert
•Mangelfull kunnskap om arbeidets betydning for helse og livskvalitet
•Mangelfull kunnskap om ulike attføringstilbud
•Mangelfull kunnskap om beslutningsgrunnlaget i samarbeidsetatene
Hva hindrer en mer produktiv samhandling mellom bruker, arbeidsgiver, trygdekontor,
behandlere, sosialkontor og a-etat?
•Mangelfull kunnskap om andre aktørers oppgaver og virkemidler?
•Mangel på kontinuitet i den enkelte etaten?
•Felles kunnskapsgrunnlag mangler?
•Hvis det siste er riktig, hva skal det felles kunnskapsgrunnlaget bestå i?
•Ulikt syn på arbeid?
•Revirtenkning?