Et godt varp

1

Aust-Agder fylkeskommune

ET GODT VARP Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder 2010-2013

Et godt varp

2

ET GODT VARP- Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer 2010-2013

Innhold

0 Fylkestingets behandling ....................................................................................... 2 1 Fortidas spor – framtidas muligheter i Aust-Agder ......................................................... 3

Planens faglige avgrensning....................................................................................... 4 Bakgrunn og formål med planen ................................................................................. 5 Utforming av en helhetlig regional kulturminnepolitikk ..................................................... 6 Gjennomgående temaer: .......................................................................................... 7 Aktører og ansvarsfordeling i arbeidet med kulturminner .................................................. 8

Virkemidler og resurser i kulturminneforvaltningen ..................................................... 10 2 Dagens situasjon - status og utfordringer ................................................................. 12

Kulturminner fra nyere tid ...................................................................................... 12 Arkeologiske kulturminner ...................................................................................... 18 Forvaltning og samarbeid ....................................................................................... 22 Kystens kulturminner ............................................................................................ 25

Setesdalsregionen ............................................................................................. 28 3 Et godt varp! ................................................................................................... 31

Innsatsområder og varp .......................................................................................... 31 Bevaring ......................................................................................................... 32 Kunnskap og formidling ....................................................................................... 32 Forvaltning ...................................................................................................... 33 Verdiskapning .................................................................................................. 33 Oversikt over varp og tiltak 2010-2013 .................................................................... 34

4 Handlingsplan 2010-2011 ..................................................................................... 35 Ordliste: ............................................................................................................ 36

5 Vedlegg .......................................................................................................... 37

0 Fylkestingets behandling Plenumsbehandling 19.10.2010: Fremlagte strategiske plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder vedtas med endringer som fremkommer i kapittel i kapittel 4.1 i saken. Endringene er innarbeidet i det endelige plandokumentet. Følgende tillegg som ble foreslått etter komitébehandling ble vedtatt:

- En spesiell type kulturminner er kirkebygg og kirkegårder. Disse representerer en tusenårig historie. De fleste anleggene er i levende bruk. Side 13.

- Kulturminner knyttet til bergverksdrift må sikres for fremtiden, spesielt i forbindelse med utbyggingssaker.Side 15.

varp n1 (norr varp, av sm o s *verpe, i bet. 5 fra lty) 1 kast med not 2 overf: heldig foretakende, kupp, funn gjøre et virkelig varp på

salget / et stort varp for tollerne 3 renning (i vev) 4 tau, trosse til å flytte et fartøy med. Bokmålsordboka

Et godt varp

3

1 Fortidas spor – framtidas muligheter i Aust-Agder

Spor i landskapet

Gjennom de ca. 10 000 årene som har gått siden de første menneskene slo seg ned innenfor det området som i dag er Aust-Agder fylke, har samvirket mellom naturen og menneskers aktiviteter skapt et bredt spekter av kulturminner. Menneskene har alltid satt spor etter seg i landskapet, og gjør det fortsatt. Kulturminnene gir landskapet en historisk og menneskelig dimensjon som bidrar sterkt til opplevelsen. Moderne teknologi og samfunnsutvikling muliggjør i dag bygging av store anlegg som radikalt omformer landskapet og som endrer måten vi opplever og bruker omgivelsene våre. Nye E-18 fra Grimstad til Kristiansand er et overbevisende eksempel på dette. Endring er både naturlig og nødvendig i et samfunn, men vi kan være enige om at skiftene neppe har kommet så tett som nå. Denne erkjennelsen understreker viktigheten av å styrke kulturminnevernet og å formidle grunnlaget for dette.

Kulturminner i dag

Kulturminner oppfattes lett som ”annerledes” fordi de anses som upraktiske og avviker fra det som oppfattes som funksjonelt og vanlig i nåtiden. De minner om en annen virkelighet med andre spilleregler, og er sårbare fordi de tilsynelatende ikke lenger har en selvfølgelig plass som virksomme i vår verden. Kulturminner kan av den grunn oppfattes som en ulempe, som noe som ligger i veien for nåtiden. Dette gjelder imidlertid bare dersom vi ikke har klart å ”se” kulturminnene i tide, og ta inn over oss kulturminnenes potensial for berikelse av vår egen tid, med innsikt, inspirasjon og opplevelser. Kulturminner fungerer blant annet som vår kollektive hukommelse og gir oss grunnlag for å forstå endringer i samfunnet. På denne måten hjelper arven oss å forstå vår egen tid, og er et nødvendig grunnlag når vi skal ta beslutninger som former fremtidens samfunn. Hva vi forstår som kulturminner, og hvordan de blir verdsatt, er ikke en statisk størrelse. Vi erkjenner stadig nye kulturminnetyper fra gammel tid, samtidig som noe av det vi skaper i dag har slik kvalitet og informasjonskraft at det raskt erkjennes som et kulturminne. Fagkunnskap er viktig, og det er avgjørende å formidle verdien av denne kunnskapen. Hva som bør tas vare på og hvordan, er ikke et spørsmål om hva folk flest

synes er pent eller stygt. For å kunne forvalte og formidle kulturminner på en god måte trengs ulike typer kunnskap, fra den helt konkrete oversikten over hvor kulturminnene finnes, til kunnskap om hvordan en kan formidle og bruke kulturminnene i utviklingen av samfunnet.

Kulturminner gir identitet

Det er viktig for mennesker i et lokalsamfunn å ha en tydelig identitet. Det gir befolkningen felles referanser som øker samhold, gir stedstilhørighet og bedre trivsel. Kulturarven og kulturminnene er vesentlige byggesteiner i den fortellingen om oss selv som vår identitet består av, og slik er det en nær sammenheng mellom kulturminner og identitet. Det kulturelle utrykket er utviklet over tid, og er et resultat av utveksling og impulser utenfra. Kulturarven har potensial for i større grad å bli en positiv ressurs i lokalsamfunnene for eksempel i forbindelse med stedsutvikling. For å oppleves som viktige må kulturminner bety noe. De må fortelle en historie eller pirre nysgjerrigheten. Tilgjengelig og oppdatert kunnskap om kulturminner vil øke lysten til vite mer, og føre til at engasjementet for kulturminner vokser. Når folk vet om, og kjenner historien til kulturminner, vil kulturminnene bli tatt bedre vare på.

Samfunnsutvikling

I utviklingen av samfunnet er det er en utfordring å ta hensyn til regionale og lokale særtrekk på en slik måte at kulturarven blir tatt vare på, og slik at den brukes som en positiv ressurs i samfunnet. Det er et felles ansvar å ta vare på og bruke kulturarven på en slik måte at den er til nytte og glede for alle. Kulturminner kan gi grunnlag for verdiskapning og næring, kanskje særlig i forbindelse med turistnæringen og den økende etterspørselen etter opplevelser og aktiviteter i historiske og autentiske omgivelser. Fellesskapet har ansvar for å forvalte kulturminneressursene på en bærekraftig måte. For å kunne nyttiggjøre seg verdiene av kulturminner og kulturmiljø i samfunnsutviklingen, kreves det samarbeid, bevisste holdninger, aktivt eierskap og entreprenørskap.

Kulturminner tilhører nåtiden – ikke fortiden. Deres opprinnelse speiler fortiden, men de er tilstede i nåtiden som en rikdom for oss og våre etterkommere. Paludan-Müller 2005

Et godt varp

4

Planens faglige avgrensning Planen omhandler den fysiske kulturarven, nærmere bestemt faste kulturminner og kulturmiljøer, iberegnet de kulturhistoriske verdiene i kulturlandskapet. Kulturminneloven forteller hva som er kulturminner og kulturmiljøer:

Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.

Og den forteller hvorfor de skal tas vare på:

Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

Kulturminneloven gir svært vide definisjoner på begrepene kulturminner og kulturmiljøer. Når disse betegner alt som er menneskeskapt og i tillegg alt som mennesket tillegger betydning, rommer dette nær sagt alt som inngår i våre fysiske omgivelser. Med dette som utgangspunkt blir det en sentral oppgave å prioritere og velge ut enkelte kulturminner som det er viktigere å bevare fremfor andre. En snakker gjerne om et kulturminnes verneverdi. Kriterier for vern har endret seg over tid, og dagens gjeldende kriterier kan samles i tre grunnleggende verneverdier: kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Planen omhandler ikke vern og forvaltning av løse kulturminner, som gjenstander, eller immateriell kulturarv som for eksempel musikk, fortellinger og stedsnavn. Aust-Agder kulturhistoriske senter har et hovedansvar for å forvalte fylkets kulturhistoriske gjenstander i samarbeid med de øvrige museene i fylket. Folkemusikk, stev og folkedans blir ivaretatt av Agder folkemusikkarkiv som er en felles fylkeskommunal institusjon for begge Agderfylkene.

Planens faglige avgrensning er ikke til hinder for å samarbeide om prosjekter og tiltak der flere sider av kulturarven inngår. Særlig i forbindelse med verdiskapning og formidling av kulturminner vil det være lite hensiktsmessig å bryte den tette forbindelsen som finnes mellom folkekultur og den fysiske kulturarven. Mening og verdi knyttet til kulturminner er i stor grad betinget kunnskap om menneskers erfaringer, handlinger og tankegods knyttet til de fysiske objektene. Ulike håndverksfag er et godt eksempel på at det er viktig å se sammenhengen mellom mennesket og kulturminner. Den immaterielle kulturarven er en uvurderlig kilde til kunnskap om kulturminner, og er i mange tilfeller også en forutsetning for vår evne til å ta vare på kulturminnene.

«Immateriell kulturarv» betyr praksis, fremstillinger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter – samt tilhørende instrumenter, gjenstander, kulturgjenstander og kulturelle rom – som samfunn, grupper og, i noen tilfeller, enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv. Denne immaterielle kulturarven, som er overført fra generasjon til generasjon, blir stadig gjenskapt av samfunn og grupper i forhold til deres miljø, i samspill med naturen og med historien og gir dem en følelse av identitet og kontinuitet, noe som fremmer respekt for kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet UNESCO- konvensjon en om vern av «immateriell kulturarv»

Planens visjon:

Fortidas spor-framtidas muligheter

Et godt varp

5

Bakgrunn og formål med planen Fylkesutvalget i Aust-Agder vedtok 25.11.2008 i sak 08/143 at en skulle sette i gang arbeidet med strategisk kulturminneplan for 2010-2013. Vedtaket er en oppfølging av fylkesplanens handlingsplan, kapittel 4.1.2, punkt 1. Planarbeidet er igangsatt for å styrke utvikling, samordning og koordinering av arbeid med kulturminner og kulturmiljøer i fylket. Planen tar utgangspunkt i St. meld. nr 16 (2004 – 2005) ”Leve med kulturminner”, som bl.a. fokuserer på bedre rammebetingelser for fredete kulturminner i privat eie, kulturminner som grunnlag for verdiskaping i næringsliv og for utvikling av lokalsamfunn, samt kulturminner som kilde til kunnskap og opplevelse. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer skal inngå som et ledd i en helhetlig satsning på kulturminner og kulturmiljøer i fylket. Planen skal inneholde et handlingsplan som først og fremst omfatter fylkeskommunal ressursbruk, og hvor konkrete tiltak, ressurser og ansvar/partnere for gjennomføring skal angis så langt som råd. Handlingsplanen skal rulleres hvert 2 år. For at den daglige forvaltningen skal fungere på best mulig måte bør nye tiltak gjennomføres gjennom etablering av prosjekter og partnerskap. Det bør søkes et bredt samarbeid med eiere, kommuner, museer, lokale lag med flere. Arbeidsgruppa påpeker at planen synliggjør behov for økte ressurser til aktiv oppfølging av tiltak innenfor feltet, på tross av at ressursbruk ikke er et markert tema i plandokumentet. Det er viktig at lokale og regionale myndigheter står sammen om å utvikle en kulturminnepolitikk som er tilpasset de muligheter og utfordringer som Aust-Agder står overfor. Kommunene og fylkesmannen, museer og frivillige organisasjoner, eiere av kulturminner og næringslivet er sammen med fylkeskommunen viktige deltagere i dette arbeidet.

Organisering og prosess

Aust-Agder fylkeskommune har hovedansvaret for utarbeidelse av strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra

kommuner, offentlig forvaltning, museer og frivillige organisasjoner i tillegg til Aust-Agder fylkeskommune. Alle kommuner ble invitert til å bidra med innspill på et tidlig stadium i planprosessen.

Arbeidsgruppe:

Fie Skaar Trysnes Ass. dir. / Leder museums- og formidlingsavdelingen Aust-Agder kulturhistoriske senter

Øyvind Rosenvinge Fortidsminneforeningen

Signe Sollien Haugå Dagleg leiar, Setesdal regionråd

Anna Stella Karlsdottir Dagleg leiar, Setesdalsmuseet

Rolf Pihlstrøm Kultur- og næringskonsulent, Gjerstad kommune

Geir Skjæveland Kommuneleder, Arendal kommune

Maria Radejko Avd. ing. byggesak, Lillesand kommune

Lisbeth S. Kismul Fylkesagronom, Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelingen

Thomas Hirsch, PA Leder kulturminnevernseksjonen, Aust-Agder fylkeskommune

Ingvild Paulsen, PL og sekretær

Rådgiver og arkeolog, Aust-Agder fylkeskommune

Det er et mål at strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer skal: - Være et politisk styringsverktøy for

kulturminnevernet i Aust-Agder - Redegjøre for prioriterte

arbeidsoppgaver innenfor kulturminnefeltet.

- Skape en plattform for samarbeid mellom ulike aktører som arbeider for kulturminner og kulturmiljøer.

- Bidra til økt kunnskap og engasjement om kulturminner

- Skal synliggjøre kunnskapsbehov - Samordne ressurser - Være handlingsrettet og

engasjerende

Et godt varp

6

Utforming av en helhetlig regional kulturminnepolitikk Politikk innenfor kulturminnevernfeltet formes i rommet mellom overordnete styringssignaler fra Stortinget og Regjeringen, og det regionale politiske nivået (fylkeskommunen). Fra staten mottas styringssignaler i form av lover, Norges offentlige utredninger, stortingsmeldinger og forventningsbrev fra Riksantikvaren. De viktigste lovene er plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Det nasjonale målet for kulturminnepolitikken uttrykkes slik:

Strategisk mål for bevaring og bruk av kulturminner: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i et langsiktig perspektiv.

Nasjonale resultatmål: Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres og skal innen år 2020 ikke overstige 0,5 prosent årlig.

Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå i 2020.

Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i varige vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, og et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer skal være fredet innen 2020. (I St.meld. nr 26 (2006-2007)om ”Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand”)

I St. meld. 22 (2004-2005) Kultur og næring Legges det vekt på bærekraftig bruk av kulturminner i næringssammenheng, og kulturarven som forutsetning for reiseliv. I 2007 lanserte regjeringen en handlingsplan for kultur og næring med 25 nye tiltak til 50,5 millioner kroner for at kulturnæringene skal bidra til mer kreativitet og innovasjon i samfunnslivet.

Stortingsmelding nr. 34 (1990-91) Om miljøvern i kommunene. Kommunene har et hovedansvar for den lokale miljøstandard, og for helse og velferd for sine innbyggere, ikke minst for barns oppvekstvilkår. Det er i kommunene at

folks miljøengasjement kan fanges opp og omsettes i praktisk handling. Det er her skolene ligger og det er her de frivillige organisasjonene er virksomme.

Regionplan Agder

I regionplan Agder legges det vekt på at Agderfylkene sammen skal utvikle seg for å skape en attraktiv landsdel for både bosetning og næringsutvikling. Ved å samarbeide om viktige prioriteringer knyttet til satsningsområdene klima, det gode liv, utdanning, kommunikasjon og kultur ønsker en å skape en sterk og samlet landsdel. Planen presiserer at for å øke attraktiviteten og profileringen av regionen må kulturminnene utvikles som opplevelsesarenaer med fokus på levendegjøring. Det er viktig med en god balanse mellom vern og utbygging i fremtidig steds- og byutvikling for å styrke livskvalitet, reiseliv og bo- og oppvekstvilkår i landsdelen. Barn og unge må prioriteres og frivillig innsats må stimuleres.

I 2002 kom den offentlige utredningen Fortid former fremtid- utfordringer i en ny kulturminnepolitikk (NOU 2002:1). Denne ble fulgt opp med Stortingsmeldingen Leve med kulturminner (St.meld. 16 2004-2005). Viktige punkter i St. meld. 16 er: Ny fredningspolitikk og bedre rammebetingelser for eiere: - Gjennomgang av eldre fredninger - Mer forutsigbarhet for eiere - Økte tilskudd til vedlikehold,

istandsetting og arkeologiske undersøkelser ved mindre private tiltak.

Verdiskapning med spesielt fokus på kystkultur, by og tettsted - Kulturminner og kulturmiljøer skal gi

grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling

- Satsing på kystkultur er en av flere strategier regjeringen har for å gi allmennheten tilgang til kystsonen.

Kunnskap: - Styrke kunnskapsgrunnlaget - Kunnskap og opplevelser skal være

tilgjengelig. - Utvikling av offentlig forvaltning og

styrket samarbeid med frivillige organisasjoner.

Et godt varp

7

Gjennomgående temaer:

Verdiskapning

Med verdiskapning menes tiltak som bidrar til utvikling av lokalsamfunn og næringsliv. En stadig større del av økonomien knyttes til varer og tjenester som skal gi opplevelse og skape identitet, noe som blant annet reflekteres i den store veksten i festivaler og virksomheter som tilbyr kunst og kulturopplevelser. Reiselivet utgjør en betydelig del av verdiskapningen og sysselsettingen i Aust-Agder, og i fremtiden vil natur- og kulturbasert reiseliv utgjøre en stadig viktigere del av dette. Kulturminner er ofte viktige arenaer for opplevelser, som for eksempel Risør kammermusikkfest og scenen i steinbruddet i Fjæreheia.

Barn og unge

Barn og unge er fremtiden. Kulturminner er rike ressurser til kunnskap og opplevelse for barn og unge, og bør i større grad brukes som kunnskapskilder og pedagogisk virkemiddel. Forholdene må legges til rette for at de unge utvikler forståelse for kulturminneverdiene gjennom formidling, engasjement og opplevelse.

Frivillighet

Frivillige organisasjoner er viktige ressurser i det lokale kulturminnearbeidet. Private eiere av fredete kulturminner og frivillige aktører gjør en uvurderlig innsats for å sikre Kulturminnene i fylket. Det er et nasjonalt mål for kulturminnevernpolitikken å styrke samarbeidet med eiere og de frivillige organisasjonene.

Mangfold

Det er en utfordring for fremtiden å sikre kulturarvens mangfold. Mangfoldet viser bredde i tid og rom, variasjon i kulturell og sosial sammenheng og et vidt spekter av fysiske strukturer og materielle objekter. For å gi ulike grupper av befolkningen mulighet for opplevelse av tilhørighet og kulturell identitet, er det viktig at de kulturminnene vi tar vare på avspeiler et mest mulig helhetlig bilde av historien.

Tilgjengelighet

Kunnskap og opplevelser knyttet til kulturminner skal være tilgjengelig for alle. Kulturminner er en fellesskapsressurs og universell utforming bør etterstrebes ved tilrettelegging av kulturminner.

Fra St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner. Eksempler på kulturminner og kulturmiljøers betydning for kulturell, sosial, samfunnsmessig og økonomisk verdiskapning gjennom bærekraftig og kreativ bruk.

Bærekraftig bruk

Mangfoldet av kulturminner og

kulturmiljøer

Representerer:- kunnskap

- materielle verdier

Verdier for det enkelte menneske

- kunnskap og opplevelse

- selvforståelse- trivsel og virksomhet

Næringslivs-utvikling innen

- primærnæringene- opplevelse og kultur

- reiseliv- byggebransjer

- eiendomsutvikling

Positiv samfunnsutvikling

- kunnskap og bedre beslutninger

- positiv stedsutvikling og levende lokalsamfunn

- økt sysselsetting- kostnadseffektiv miljø-

og resursforvaltning

Et godt varp

8

Fysisk tilrettelegging i eldre bebyggelse er utfordrende og krever fagkunnskap og samarbeid.

Bærekraft

"Bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov" sier verdenskommisjonen for miljø og utvikling. I tillegg til at framtidige generasjoner sikres tilgang på kunnskaps- og opplevelsesverdier i kulturminnene, har også bruken av eksisterende bygninger og anlegg potensielt positive effekter for miljøet med hensyn til ressursbruk. Er alt nytt best? Det er behov for kunnskap, en holdningsendring og å vektlegge miljøaspektet i et livsløpsperspektiv ved restaurering av bygninger.

Aktører og ansvarsfordeling i arbeidet med kulturminner En viktig side ved samfunnsplanleggingen er å avveie bruk og vern av fellesskapets ressurser. Forvaltningen av kulturminneverdiene er en del av dette arbeidet. Det er mange som arbeider aktivt for å ta vare på kulturarven i Aust-Agder, og det er mange som i sitt virke kommer i berøring med kulturminner. Offentlig forvaltning, museer, frivillige organisasjoner, eiere og næringsliv har ulike roller og oppgaver: Nasjonale aktører i kulturminneforvaltningen er Miljøverndepartementet (MD), som er øverste myndighet for kulturminnevern i Norge, og skal se til at underliggende organer arbeider etter felles mål og strategier. Riksantikvaren(RA) er direktorat, og Miljøverndepartementets rådgivende og utførende faginstans for

forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Riksantikvaren har samtidig et overordnet faglig ansvar, og skal legge til rette for at kulturminneverninteresser blir ivaretatt i kommuner og fylker. Kulturhistorisk museum i Oslo er et av fem arkeologiske landsdelsmuseum i Norge. Aust-Agder ligger under museumsdistriktet til Kulturhistorisk museum i Oslo, som administrerer utgravninger og undersøkelser av arkeologiske kulturminner, gir faglige vurderinger og samarbeider både med fylkeskommunen og Riksantikvaren. Landsdelsmuseene skal forvalte statens eiendomsrett til løse kulturminner, og formidle fra forskningen som utføres på det innsamlede materialet fra hele regionen. Norsk Maritimt museum (tidligere Norsk Sjøfartsmuseum) har ansvar for kulturminner på havbunnen og i vann og vassdrag. De utfører registreringer under vann blant annet i forbindelse med reguleringsplaner og planlagte tiltak. Fylkesmannen er statens representant i Aust-Agder. Fylkesmannen har ikke direkte forvaltningsansvar innenfor kulturminnevern, men etatens miljø- og landbruksavdeling arbeider med mange saker som berører kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Blant annet med forvaltningsansvar for landskapsvernområder med viktige kulturminner. Fylkesmannen gir tilskudd til skjøtsel av kulturminner og kulturlandskaps-elementer gjennom regionalt miljøprogram som er rettet mot landbruket. Statens naturoppsyn (SNO) er et statlig tilsyn som på oppdrag fra fylkesmannen blant annet har ansvar for å kontrollere tilstanden til utsatte kulturminner i verneområder og i skjærgården. Fylkeskommunene er regionale myndigheter innenfor kulturminnevernet. I Aust-Agder ligger det faglige ansvaret hos kulturminnevern-seksjonen. Ved omorganiseringen av kulturminneforvaltningen fra 1.1.1990, fikk fylkeskommunene overført myndighet etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven, og gikk over fra å være et rådgivende organ til å bli utøvende myndighet i saker som gjelder kulturminnevern. Fylkeskommunen skal virke i forhold til både statlig og kommunalt nivå. Den fungerer som forberedende instans for RA, samtidig som den har en koordinerende og initierende rolle overfor kommunene. De viktigste

Tilbredning av lammekjøtt i kokegrop i forbindelse med seminar ”Spor i Setesdalsjord” 2009. Foto: I.Melz

Et godt varp

9

myndighetsoppgavene er knyttet til ivaretaking av kulturminneinteressene i planbehandling ved siden av skjøtsel, tilrettelegging og vedlikehold av kulturminner. Ved at fylkeskommunen har ansvar for helhetlig planlegging og utvikling på fylkesnivået, har regional kulturminnemyndighet viktige oppgaver innenfor regional utvikling, verdiskapning og lokalsamfunnsutvikling. Kulturminnevernseksjonen har også viktige oppgaver innenfor tilskuddsbehandling, veiledning av kommuner, andre offentlige etater og private eiere av kulturminner og med å informere allmennheten om kulturminnevern. Kommunene er som planleggings- og reguleringsmyndighet helt klart den største forvalteren av kulturhistoriske verdier. Dette på tross av at kommunene ikke har egne forvaltningsoppgaver etter kulturminneloven. Gjennom sine oppgaver etter plan- og bygningsloven har kommunene hovedansvar for forvaltningen av det fysiske miljøet. Kommunenes sentrale rolle ligger videre i ansvaret for stedsutvikling, byggesaksbehandling, miljøvern, kultur og landbruk og som forvalter av ulike tilskuddsordninger f.eks. SMIL-ordningen (Spesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap). I tillegg kan kommunene ha forvaltningsansvar i verneområder etter naturvernloven. Museene er viktige kompetanseinstitusjoner som arbeider for å bevare, dokumentere, forske på, synliggjøre og formidle kulturarven i fylket. Konsolidering og økonomisk styrking av museene gjennom museumsreformen har hatt som hensikt å styrke disse funksjonene. De fire konsoliderte museene i fylket er Aust-Agder kulturhistoriske senter, Setesdalsmuseet, Næs jernverksmuseum og Grimstad bys museer. Museene eier mange fredete og bevaringsverdige bygninger, og har samlinger fra ulike samfunnssektorer. Museene har per i dag ikke et formalisert ansvar innenfor kulturminneforvaltningen, men har god kompetanse på ulike deler av kulturhistorien. Med økt fokus på formidling og verdiskapning er det naturlig at museene får en stadig viktigere rolle på kulturminneområdet, og det er ønskelig å styrke samarbeidet mellom museene og kulturminnefeltet. Frivillige organisasjoner gjør en viktig innsats innen formidling av kulturhistorien for å skape engasjement og forståelse for kulturminner og

deres betydning. Et aktivt frivillig organisasjonsliv er avgjørende for bred forankring av kulturminnevernet. Fortidsminneforeningen har uttalerett i både byggesaker, og reguleringssaker og flere organisasjoner arbeider med konkrete bevaringsprosjekter og er eiere av kulturminner (Eks. Fortidsminneforeningen, Forbundet kysten og historielag). Eiere av kulturminner (Museer, kommuner, fylkeskommune, stiftelser, statlig, privat). Kulturminner har alltid en eier. Grunneiere og eierne av bygninger og anlegg med stor kulturhistorisk verdi er viktige formidlere og forvalterne av kulturminner. Statlige virksomheter har sektoransvar for egne kulturminner som for eksempel Kystverket, forsvaret, jernbaneverket og Statens vegvesen. Eierne har et hovedansvar for egne kulturminner, og det er i stor grad eieren som avgjør om en skal lykkes med bevaring av et kulturminne. Eierne kan bidra til at samfunnet får glede av kulturminnene gjennom godt vedlikehold og tilgjengelighet til dem. Mange kulturminner er ressurskrevende å ta vare på. I henhold til St. melding nr. 16 er det et mål at regjeringen skal bedre rammevilkårene for private eiere. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Skog og landskap er virksomheter som har som oppgave å drive anvendt forskning og forskningsbasert oppdragsvirksomhet innenfor fagfeltene kulturminnevern og kunnskap om arealressurser.

Detalj fra Fu

røya, T

vedestran

d. Foto: RA

Et godt varp

10

Virkemidler og ressurser i kulturminneforvaltningen

Informasjon, veiledning og dialog

Kunnskap og dialog, gjensidig respekt og forståelse for hverandres roller og interesser er nødvendig for å finne gode løsninger som forener ulike interesser knyttet til bevaring og utvikling. Kulturminneforvaltningen arbeider med råd og veiledning, og bidrar til at langsiktig tenkning og planlegging innarbeides som et viktig prinsipp i forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer.

Lovverk

Vern av kulturarven skjer både gjennom det generelle lovverket og gjennom særlovgivning. De viktigste lovene for kulturminnevernet er plan- og bygningsloven, kulturminneloven og forvaltningsloven. De fleste sakene som fylkeskommunen behandler ligger innenfor plan- og bygningslovens rammer, og kommer på høring til fylkeskommunen, til fylkesmannen og andre regionale myndigheter. Landskapsvernområder etter naturvernloven omfatter også vern av kulturminner. Plan- og bygningsloven (pbl) er viktig i forvaltningen av våre kulturminner og kulturmiljøer, da pbl. er grunnlaget for å fatte vedtak som direkte og indirekte påvirker fysiske kulturminner. Gjennom bruk av loven vedtas arealplaner i kommunene som for eksempel kan regulere riving av bevaringsverdige bygninger, eller om gravfeltet fra jernalderen for framtida skal oppleves i sammenheng med kulturlandskapet som det er en del av. Ny plan og bygningslov trådte i kraft 1.juli 2009.

Kulturminneloven (kml) er kulturminne-forvaltningens sektorlov og inneholder de sterkeste vikemidlene en har i arbeidet med kulturminnevern. Loven skal sikre varig vern av et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer. Alle kulturminner som er eldre enn 1537, stående byggverk som vi vet er fra før 1650, og samiske kulturminner som er eldre enn 100 år, er automatisk fredet. Også skip som er eldre enn 100 år og ligger under vann, er gitt et automatisk vern. Vernet omfatter også havneområder med gjenstander eller kulturlag som stammer fra fartøy omfattet av loven. Loven åpner for at det kan gis dispensasjon fra fredningen etter søknad til ansvarlig myndighet.

Planer knyttet til vern, forvaltning og skjøtsel

Reguleringsplan med formål bevaring etter plan og bygningsloven brukes for å ivareta kulturminner i arealforvaltningen. Planene definerer områder der en må ta spesielle hensyn til kulturminner. Planene kalles ofte for verne- eller bevaringsplaner, og er juridisk bindende. Eksempler på planer med formål bevaring er Lyngør, Risør og Lillesand. Verneplaner er et resultat av et arbeid der en velger ut de kulturminnene som er verneverdige for en sektor eller et geografisk område, og sier noe om hvilken verneverdi kulturminnet har. Forvaltningsplaner angir hvordan ansvaret for kulturminnet skal håndteres. Skjøtsels- og vedlikeholdsplaner er mer detaljert, og dreier seg gjerne om et enkelt kulturminne, f.eks. et gravminne eller en enkelt bygning. Planene kan følges opp med forpliktende avtaler for hvordan skjøtselen eller vedlikeholdsarbeidet skal foregå. Slike planer kan utarbeides av kommuner, fylkeskommuner, eller ulike sektorer som f.eks. vegvesenet eller kystverket.

Kulturminnedatabasen Askeladden

Askeladden er den nasjonale databasen for kulturminner. Askeladden inneholder digitaliserte registreringer over alle kjente fredete kulturminner i Norge, og er en av kulturminneforvaltningens viktigste arbeidsredskap i arbeid med forvaltning generelt og arealplaner spesielt. I Aust-Agder er det per okt 2009 registrert ca 4 600 automatisk fredete enkeltminner i Askeladden. I tilegg finnes også enkelte ikke-fredete kulturminner registrert i basen. Det er viktig å påpeke at databasen ikke er fullstendig og at flere kommuner ikke har

Spiret på Søndeled kirke. Foto: AAfk

Et godt varp

11

blitt registrert med hensyn til arkeologiske kulturminner. Databasen driftes av Riksantikvaren, mens fylkeskommunen har ansvaret for innholdet. Databasen er åpen for forvaltning og planleggere. En åpen publikumsversjon av Askeladden heter kulturminnesøk.no, og er åpent tilgjengelig på nett. Askeladden er en videreføring av det tidligere fornminneregisteret og informasjon samlet i topografisk arkiv (top.ark). Topografisk arkiv for Aust-Agder er ikke digitalisert, og finnes hos Kulturhistorisk Museum med kopi hos fylkeskommunen.

SEFRAK – et register for eldre bygninger

De fleste norske bygninger fra før 1900, er registrert i det nasjonale bygningsregisteret SEFRAK (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner). Det innebærer ikke at bygningen har et formelt vern. En SEFRAK-registrert bygning er en indikasjon på at bygningen kan være verneverdig, eller at den tilhører et verneverdig kulturmiljø. SEFRAK-skjemaet har bilder, samt opplysninger om bygningens alder, opprinnelig funksjon, historie osv. SEFRAK-registeret er et nyttig hjelpemiddel både for kommunene og kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen. I Aust-Agder er det registrert ca 22.000 bygninger. Aust-Agder fylkeskommune har i 2007 digitalisert og tilgjengeliggjort SEFRAK arkivet digitalt for kommunene.

Brannskadet hus i Kolbjørnsvik før istandsetting. Foto: AAfk

Et godt varp

12

2 Dagens situasjon - status og utfordringer

I den regionale forvaltningen blir arbeid med kulturminnevern i praksis delt på grunnlag av lovverk og fagområder. Alle kulturminner som er yngre enn 1537 omtales som nyere tids kulturminner, og omfatter de fleste bygninger, og en rekke andre typer kulturminner i fylket. Faggruppa som arbeider med disse kulturminnene har antikvarisk kompetanse, og er gjerne utdannet innen arkitektur, historie eller etnologiske fag. De eldste kulturminnene er automatisk fredet, og er knyttet til faget arkeologi. Delingen mellom nyere tid og arkeologi er praktisk i forhold til ansvarsområder innen den regionale forvaltningen av kulturminner, men inndelingen forteller lite om hvilken verdi kulturminnene har, eller hvilket potensial som finnes for opplevelse og verdiskapning. I det følgende vil viktige utfordringer knyttet til arbeidet med kulturminnevern i fylket bli beskrevet. I tillegg til å beskrive status og utfordringer knyttet til kulturminner fra nyere tid, og arkeologiske kulturminner, er det ønskelig å rette blikket mot to geografiske områder med viktige kulturminner og særlige utfordringer. Dette er kystens kulturminner og kulturminner i Setesdalsregionen.

Kulturminner fra nyere tid Alle kulturminner som er yngre enn 1537 kalles i en samlebetegnelse som kulturminner fra nyere tid, og omfatter en rekke ulike typer kulturminner som bygninger, veier, brygger og større industrielle anlegg som demninger og havneanlegg. Bygningene er imidlertid i flertall og utgjør en betydelig del av våre fysiske omgivelser. Fylkeskommunens oppgave er å sørge for at et utvalg kulturminner tas vare på i et langtidsperspektiv. De kulturminnene vi velger å ta vare på skal representere forskjellige etniske og sosiale grupper, tidsepoker, næringsveier og offentlige virksomheter. Kulturminner som kjennetegnes av høy kunstnerisk og håndverksmessig kvalitet hører også med. Til sammen skal disse kulturminnene gi et bilde av samfunnsutviklingen, og beskrive de impulsene fra omverdenen som har preget landsdelens

byggverk, kunst og kultur gjennom århundrene. De mest verdifulle kulturminnene som har nasjonal verdi bør ivaretas ved fredning. Andre viktige kulturminner, med lokal og regional verdi, har fylkeskommunen, kommunene og eiere ansvaret for å ta vare på. Diskusjonen om hva som er verneverdig og hva som er god utvikling og arealutnyttelse, er et tema som stadig er aktuelt. I et historisk perspektiv er det kort tid siden ”kampen om Tyholmen”, da byutviklingskrefter ville rive den eldre bebyggelsen på Tyholmen i Arendal, til fordel for nye næringsbygg. Kampen endte med regulering til bevaring i 1976, mye takket være foreningen Tyholmens venner. I dag er bebyggelsen på Nedre Tyholmen en viktig del av Arendals identitet. Mange steder i fylket finnes det verdifulle kulturmiljø. Det er behov for å kartlegge verdifulle kulturmiljø, og det kreves politisk vilje og faglig styrke for å ta vare på disse for fremtiden.

Bygningsarven

Bygningsarven i Aust-Agder består både av byggverk fra middelalderen, og bygninger og komplekse anlegg fra nyere tid. Bygningsarven har stor verdi som kildemateriale for kunnskap om fortiden, de er viktige identitetsskapende elementer lokalt og har stor kunstnerisk verdi. Husene vi bor i representerer en ubrutt tradisjon fordi de fleste husene som fortsatt

Nyere tid? Kulturminner fra nyere tid er kulturminner fra tiden etter reformasjonen i 1537 og frem til i dag. Begrepet er et fagutrykk tett knyttet til kulturminneforvaltningen og lovverket. Nyere tid er synonymt med etter-reformatorisk tid.

To i utgangspunktet like hus- modernisering og restaurering kan gi svært ulikt resultat. Foto: AAfk

Et godt varp

13

står, har blitt kontinuerlig brukt siden det ble bygd. En spesiell type kulturminner er kirkebygg og kirkegårder. Disse representerer en tusenårig historie. De fleste anleggene er i levende bruk. God forvaltning av bygningsarven kan være med på å bidra til bærekraftig utvikling, med mindre forbruk av materielle ressurser og mindre forurensning.

Fredete bygninger i Aust-Agder

På landsbasis er det fredet ca 4000 bygninger, hvorav ca 240 av disse finnes i Aust-Agder. Fylket har en relativt stor andel middelalderbygninger i tre, og i kulturminnedatabasen Askeladden er det registrert 28 bygninger som er eldre enn 1537. Flesteparten av disse finnes i Setesdal. I lavlandet har Aust-Agder en enestående rekke av stående steinkirker fra middelalder, alle 8 ligger i bygder med kystlinje og alle er i bruk. Det er fortsatt potensial for å oppdage flere bygninger med datering til middelalder Like etter at bygningsfredningsloven kom i 1920 ble det i Aust-Agder fredet ca 50 bygninger (1923-24), i hovedsak store, vakre lystgårder og særlig alderdommelige bygninger. Enkelte bygninger ble fredet etter den tid, men først i 1980-årene ble det fremmet mange nye fredninger. Mange av de første fredningene har ikke noe vern av nærliggende bygninger og miljø, og er kun fredning av enkeltbygninger, kalt ”punktfredninger”. Samlet gir de bygningene som er fredet i Aust-Agder ikke noe riktig bilde av kulturhistorisk verdifulle bygninger i fylket. Det har aldri vært gjennomført noen systematisk gjennomgang av hvilke bygninger som det vil være et stort tap å miste. Fredningene har sterk sosial slagside, idet husmenns og arbeideres bosteder aldri har vært representert. Riksantikvaren har de senere år fremmet sektorvise landsverneplaner. Prestegårder, fyr, veiminner og jernbanestasjoner er fredet gjennom slike. Det å fremme en fredningssak er svært omfattende og arbeidskrevende, og dette er den direkte grunnen til at det ikke har vært arbeidet med dette i fylkeskommunen på mange år. Blant de nasjonale målsetningene heter det at innen 2020 skal et representativt utvalg av landets kulturminner fredes. Uten tilførte ressurser kan dette målet ikke nås i Aust-Agder. Riksantikvaren arbeider nå med å utvikle en ny fredningspolitikk.

Istandsetting innen 2020

Nasjonale målsetninger på kulturminnevern-feltet sier at alle fredete bygg i privat eie skal være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. I Aust-Agder omfatter dette omtrent 130 bygninger. Som grunnlag for å utføre en slik omfattende istandsettingsjobb har Aust-Agder fylkeskommune foretatt en tilstandsregistrering av alle fredete bygninger i privat eie. Konstruksjonsmåte og tilstand til ulike bygningsdeler har blitt dokumentert, og vurdert i forhold til behov for vedlikehold. Tilstanden har blitt registrert i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Vedlikeholdstilstanden for fredete bygninger i privat eie er for landet som helhet godt under ordinært vedlikeholdsnivå, og i Aust-Agder fylke trenger ca 2/3 av disse mer eller mindre omfattende istandsettinger for å oppnå tilfredsstillende tilstandsnivå. Istandsettingsprosjektene blir i hovedsak finansiert av Riksantikvaren, men får også støtte fra Kulturminnefondet. Fylkeskommunen har ansvar for tildeling av tilskudd og gjennomføring av prosjektet, noe som vil kreve ressurser til både organisering og kvalitetssikring. Den største utfordringen er imidlertid at det er mangel på håndverkere med kompetanse på eldre hus. En kritisk faktor for prosjektet vil være å sikre tilgang til håndverkere med kunnskap om tradisjonelle håndverksmetoder og materialbruk. Tilgang på trevirke med dimensjoner og kvalitet er også en utfordring. Det er behov for en langsiktig satsning gjennom utvikling av et kompetansemiljø for bygningsvern. Det vil også være viktig å arbeide strategisk med rekruttering til fagfeltet.

Sydportalen på Øyestad kirke er utformet i gotisk stil.. Foto: I. Paulsen, AAfk.

Et godt varp

14

Ny kunnskap om eldre fredninger

Samtidig med tilstandsregistreringen er det utført et prosjekt med en gjennomgang av alle bygninger fredet før kulturminneloven av 1978, såkalt ”fredningsgjennomgangen”. Bygningens nåværende status dokumenteres, historiske opplysninger framskaffes og det utarbeides dokumenter med presisering av fredningen. Dette for at eiere skal vite hva fredningen innebærer, samtidig som det vil gi en mer forutsigbar behandling av dispensasjonssaker. Kunnskap om fredete bygg i Aust-Agder bør samles, og gjøres tilgjengelig for et større publikum, for eksempel i form av et bokverk.

Det verdifulle flertallet

De fredete bygningene utgjør kun en liten del av den samlede bygningsmassen i fylket. De fleste bygninger med kulturhistorisk verdi er ikke fredet, og kun et fåtall av disse er regulert til bevaring. I SEFRAK er det registrert ca 22.000 bygninger fra før 1900. Mange av disse er bevaringsverdige, og utgjør hoveddelen av det verdifulle flertallet i Aust-Agder. De fleste av disse husene er del av en større enhet - et kulturmiljø. I et kulturmiljø er helheten viktig for forståelsen og opplevelsen av området, og det er følgelig viktig å ta vare på mangfold og variasjon knyttet både til bygningene og til rommet mellom husene, med for eksempel trapper, hager og stier. Uthavnene og deler av de gamle kystbyene, er gode eksempler på verdifulle kulturmiljøer i fylket. Det er viktig at både kommunen og fylkeskommunen vurderer verneverdien til kulturminner i forbindelse med plan- og byggesaker ut i fra et kulturmiljøhensyn. Ofte vil det være hensiktsmessig å gi kulturmiljøer et formelt vern, enten gjennom fredning eller regulering til bevaring. Men like viktig er det at den enkelte eier er oppmerksom på, og verdsetter de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene.

Det er for lett å rive hus

Statistikk fra miljøstatus i Norge sin viser at rivingstempoet i landet har økt. Dersom utbyggingen innenfor tettstedene og moderniseringen av driften i jordbruket fortsetter i dagens tempo, er det lite trolig at den høye rivingstendensen av eldre bygninger vil avta i fremtiden. Forfall, tap og omfattende endringer representerer en utarming av mangfoldet i bygningstyper som er

bekymringsfullt. Fortsetter vi i dette tempoet vil det knapt være noen eldre hus igjen i fylket om 80 år. Det er behov for å bremse denne negative utviklingen gjennom bevisstgjøring og målrettet styring, lokalt og regionalt. Restriksjoner i strandsonen gir utfordringer for bygningsvernet, fordi det i noen tilfeller kan være lettere å få tillatelse til å rive, enn å oppføre tilbygg på eksisterende eiendommer. Landskapet og kulturmiljøet i strandsonen er sårbart og det er behov for synliggjøring av utfordringer for kulturmiljøet som oppstår i kjølvannet av strandsonepolitikken.

Teknisk/industrielle kulturminner

De teknisk/industrielle kulturminnene har ofte et stort volum, og er bygd for spesielle formål. På tross av at tilpasning til ny bruk kan være komplisert og kostbart, er industriens bygninger viktige elementer for opplevelse og stedsidentitet, fordi de synliggjør aktiviteter som har preget utviklingen av et sted. I Aust-Agder har en sett at det er en utfordring å ta i bruk bygninger knyttet til industri på en god måte. Gode eksempler på ny bruk er bryggeriet Nøgne Ø, som har produksjonslokaler i lokalene til Rykene kraftstasjon, og Barbu interiør som driver butikk i lokomotivstallen til Arendal stasjon. Vern av tekniske og industrielle kulturminner har vært et prioritert arbeidsfelt for Riksantikvaren de siste årene. Næs verk er det best bevarte av de norske jernverkene og er utpekt som et av 10 nasjonale teknisk-industrielle kulturminner som skal prioriteres. Hele området er utpekt som Aust-Agders tusenårssted. Næs jernverksmuseum står i en særstilling som formidler av den nasjonale og

Næs Jernverk er utpekt som et av 10 nasjonale tekninsk-industrielle kulturminner. Bilde fra utstillingene. Foto: Næs jernverksmuseum

Et godt varp

15

regionale jernverkshistorien, med ansvar for forskning og formidling av den nasjonale og regionale jernverkshistorien. Museet vil frem mot grunnlovsjubileet i 2014, fokusere spesielt på Jacob Aalls rolle i norsk historie, i perioden han var aktiv eier og leder for virksomheten på Næs jernverk. Aust-Agder har særlige geologiske forekomster som la grunnlaget for en utstrakt gruve- og bergverksdrift. Magnetittgruvene i Arendalsfeltet har fra 1600-1900- tallet levert malm til storparten av de norske jernverkene. I tillegg til Næs verk finnes det bevarte jernverksmiljøer på Froland og Eikeland. Kulturminner knyttet til bergverksdrift må sikres for fremtiden, spesielt i forbindelse med utbyggingssaker. Næringsutvikling knyttet til produksjon og eksport av jern og tømmer har preget landsdelen på mange måter. I dette samspillet virket redere og skipsfart som både bygde skip, og fraktet tømmer og jern ut til et Europa i vekst. Båtbyggeriene var det mange av, både større verft og mindre båtbuer. Bratteklev skipsbyggeri i Arendal er et unikt og godt bevart kulturmiljø, som viser en variasjon i aktivitet og over tid, som er enestående i nasjonal målestokk. 13 bygninger på Bratteklev er fredet.

Kulturminner under vann

Vannet har helt opp til vår tid vært den viktigste ferdselsåren i landsdelen, ikke bare ved kysten, men også langs vassdrag og innsjøer. Foruten vrak og båtfunn med tilhørende last og utstyr, finnes det ofte tykke avfallslag i de eldre havnene, ballastplasser, ankerplasser og rester etter næringsdrift, for å nevne noen typer kulturminner som finnes under vann. Det mest kjente funnet under vann i Aust-Agder er

slaveskipet Fredensborg som forliste utenfor Tromøya i 1768, og som ble funnet i 1974. Mer enn 1/3 av alle kjente stokkebåter i Norge er funnet i innlandet i Aust-Agder. Stokkebåtene var brukt til ferdsel på elver og vann og til jakt. Flere av båtfunnene i Aust-Agder har høy alder, men dateringene er spredt fra yngre jernalder til nyere tid. Det er Norsk Maritimt museum som har forvaltningsansvar for alle kulturminner under vann.

Fartøyvern

Aust-Agder er et fylke med sterke skips- og båtbyggingstradisjoner. Fartøyvern er en statlig oppgave som forvaltes av riksantikvaren, og som omfatter dekte fartøy i flytende tilstand. Det offentlige fartøyvernet er et relativt nytt arbeidsfelt, og først i 2000 ble det mulig å frede båter med særlig kulturhistorisk verdi. Siden 2000 er fem fartøy fredet, hvorav ingen er hjemmehørende i Aust-Agder. Per 1.august 2008 er det fire skip hjemmehørende i Aust-Agder med formell status som verneverdig, dette er Aril, Bjoren, Boy Leslie og Ingrid Alexandra (ex. Torungen). I tillegg har Øisang mottatt statlig støtte og er listeført som verneverdig. Fartøyvern er et kostnadskrevende arbeidsfelt, blant annet på grunn av uunngåelige rust- og råteskader. Fartøyvernet er i tillegg kompetansekrevende, fordi arbeid med vedlikehold og istandsetting skal gjennomføres ved bruk av autentiske og antikvariske håndverksmetoder. I Aust-Agder har vi viktige kompetansebedrifter, som båtbyggeriene på Moen og Lyngør Seilmakerverksted. Historiske fartøy har formidlingskraft og opplevelsesverdi utenom det vanlige, og det bør legges til rette for at disse tas vare på og er tilgjengelige for allmennheten.

Samferdsel

Veier, bruer, skysstasjoner, jernbaner, sjømerker, fyr, brygger og ankringsplasser er eksempler på kulturminner knyttet til samferdsel, og forteller om transport og transporthistorie i fylket. Viktige kulturminner i fylket knyttet til samferdsel, er den gamle Setesdalsbanen, Vestlandske hovedvei og fyr og sjømerker. Veihistorie ved Fånefjell i Bygland og Simonstad i Åmli kommune (Storbrua- Rislandsfeta), ble nylig fredet gjennom arbeid med nasjonal verneplan for samferdsel. Veier og veifar har en utstrekning som er viktig for

Spor etter gruvedriften er synlig mange steder, men ikke alltid like tilgjengelig. Foto: T.Hirsch, AAfk.

Et godt varp

16

forståelsen av landskapet, og de har et stort potensial knyttet til bruk og formidling i forbindelse med friluftsliv og reiseliv.

Forsvar

Det finnes en rekke kulturminner i fylket knyttet til krigshistorie og forsvar. Eksempler på eldre kulturminner er bygdeborgene og vardesystem langs kysten, som ble brukt til å varsle ufred allerede i vikingtid. Kystbyene hadde forsvarsverk fra 1600-tallet, for eksempel Batteriet i Arendal. Den optiske telegrafen langs kysten var i bruk under napoleonskrigene. Viktige krigsminner fra 2. verdenskrig er befestningene i Kalvøysund (Flosta), Justøya (Lillesand), Sandvigodden (Arendal), Urheia (Risør) og leiranlegget på Evje. Flere historielag er aktive med hensyn til å tilrettelegge og formidle historien knyttet til disse anleggene.

Landskap i endring

Vår tusenårige jordbrukstradisjon er en viktig del av vår felles historie, og mange kulturminner finnes i bondens landskap. Gårdstunene er visuelle og historiske knutepunkt i dagens jordbrukslandskap. Endring i driftsformer og boformer har gjort en rekke bygninger i tunet overflødig, og mange av disse forfaller. Bryggerhus, smier, stolpehus og loft er hustyper som har mistet sin opprinnelige funksjon. De røde låvene er for eksempel kjente landemerker i dag, men de er på vei ut av bruk, og vil forsvinne om vi ikke finner nye måter å utnytte bygningene på. I forbindelse med oppføring av nye driftsbygninger på, og i nærheten av tunet, er det viktig å påse at det tas hensyn til eksisterende bebyggelse, i forhold til plassering, volum, materialvalg og estetikk. Landbruket er en næring som er i stadig utvikling, og som møter nye krav til effektivitet og lønnsomhet. Nye effektive driftsformer setter nye spor, og stadig flere gårdsbruk går ut av bruk. Resultatet av dette er i mange tilfeller tap av biologisk mangfold, og tap av kulturminner. Et annet problem er gjengroing, fordi jord legges brakk. Ny jordlov i 2009 slår fast at forvaltningen skal ta hensyn til kulturlandskapet, og kommunene skal lage landbruksplaner som gir innspill til fremtidig arealforvaltning. Fokus på kulturlandskap i den kommunale planleggingen, vil føre til at utviklingen i større grad styres, og at en på en bedre måte ivaretar viktige kulturlandskap i kommunene.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Rygnestad/Flateland i Valle kommune er utvalgt som et av 20 nasjonalt viktige kulturlandskap i jordbruket, som skal sikres og skal tas vare på gjennom langvarig bruk og skjøtsel. I dette landskapet finnes flere kulturspesifikke naturtyper, fornminner, rydningsrøyser og steingjerder, som sammen med verneverdige og fredete bygninger, danner et særlig verdifullt kulturmiljø. Statlig- og regional forvaltning samarbeider med kommunen, grunneiere og brukere for å sette i gang tiltak og lage gode planer for forvaltning, skjøtsel og vedlikehold av natur- og kulturverdiene i områdene. I Aust- Agder finnes det flere verdifulle landskapsområder som bør sikres etter en lignende modell, der lokalt engasjement og

medvirkning er en viktig forutsetning i arbeidet, for eksempel som ” Utvalgte landskap i Aust-Agder”. Det kan også være interessant å undersøke om det er aktuelt å utvikle landskapsparker i Aust-Agder. I en landskapspark blir lokalsamfunn og næring utviklet i fellesskap, slik at områdene blir attraktive både som bosted og besøksmål.

Kulturminner i skog og utmark

Kulturlandskap forbindes gjerne med åpent landskap, dyrket mark og beitedyr. Skogene i Aust-Agder har levert tømmer til bygging av båter siden vikingtid, og tømmer til eksport som ga inntekter til utvikling av byene. Kullmilene ga energi til driften ved jernverkene, og elvene sørget for transport og kraft. Ulike typer skogshusvær og små gårder har gått ut av bruk og forfaller, og utmarksbeitene gror igjen. Vi trenger mer kunnskap om skogens kulturminner og skogens kulturlandskap i Aust-Agder.

Bilde fra Rygnestad, som er utvalgt som nasjonalt viktig kulturlandskap i jordbruket. Foto: E. Svalheim

Et godt varp

17

Gjennom prosjektet ”Kulturminner i vassdrag”, i regi av Aust-Agder kulturvernråd, har kommuner, lag og enkeltpersoner i perioden 2004-2006 registrert spor etter tømmerfløting, fiske, utnyttelse av vannkraften på ulike vis, samt kulturminner knyttet til vannveiene som ferdselsvei og transportåre. Registreringene har i løpet av det siste året blitt digitalisert og lagt inn i Askeladden og er nå tilgjengelig for allmennheten gjennom kulturminnesok.no. Digitaliseringen av registreringen er ikke sluttført.

UTFORDRINGER NYERE TIDS KULTURMINNER: Fredete bygninger

• Mangel på kvalifiserte håndverkere.

• Økonomiske forhold ved vedlikehold og istandsetting.

• Tilgang på materialer til istandsetting.

• Fredningslista har skjevheter. For mange gamle hus rives

• For mange bevaringsverdige hus ødelegges av forfall, tap og omfattende endringer.

• Bedre representativiteten, hvilke kulturminner er viktige for Aust-Agder?

• Politikere og allmenhet mangler kunnskap.

Samarbeid om landskap

• Kulturlandskapet på Rygnestad/Flateland skal sikres.

• Øke befolkningens bevissthet og engasjement i forhold til landskapet.

• Stimulere til næringsutvikling i som gir grunnlag for å opprettholde drift på gårdene.

• Skogens landskap er underkjent. Behov for kunnskap.

Fra den romantiske parken på Næs i Tvedestrand. Foto: I.R.Melz AAfk.

Et godt varp

18

Arkeologiske kulturminner Arkeologi er faget som studerer de forhistoriske periodene av menneskets historie, på grunnlag av materielle spor. Aust-Agder har et rikt og spennende arkeologisk kildemateriale. I fylket finnes funn fra den tidligste steinalder, både langs kysten og i fjellet. Områdene på raet, ved Fjære og Dømmesmoen i Grimstad kommune, har vært et internasjonalt kraftsentrum i eldre jernalder. Rike funn av både smykker, keramikk og andre gjenstander viser at området har vært et maktsentrum og har hatt nær kontakt med kontinentet, over et langt tidsrom. Grunnlaget for denne rikdommen er kanskje de gunstige vilkårene for jordbruk om finnes her. Antall kulturminner knyttet til utnyttelsen av ressurssene i utmark og fjell er betydelige i Aust-Agder, og særlig i Bykle kommune. På Hovden ligger et av kjerneområdene for utvinning av jern i middelalder, i nasjonal sammenheng. I senere tid, har det også blitt funnet eldre ovnstyper og esser til smiing av jern, lengre ned i Setesdal. Dette, sammen med resultater fra nyere arkeologiske undersøkelser, gir grunnlag for å tenke seg at de sterke smedtradisjonene i dalen kan ha sitt opphav allerede i jernalderen. På Sparsås i Froland og Hisåsen i Lillesand er det store klebersteinsbrudd som forteller om vikingtidens klebersteinsindustri. Bruddene står i dag slik de ble forlatt for ca 1000 år siden, med halvferdige gryteemner i bergveggen, og store avfallsdynger etter produksjon av kleberkar. I Aust-Agder er det registrert ca 4600 arkeologiske kulturminner, fordelt på ca 3000 lokaliteter. Dette er de digitaliserte registreringene som er tilgjengelig i kulturminnedatabasen Askeladden. I tillegg finnes registreringer i topografisk arkiv, og i rapporter, som ikke er ført inn i Askeladden. En lokalitet kan være et gravfelt, med for eksempel 10 gravhauger (enkeltminner). Tabellen viser at det er flest synlige kulturminner som er registrert. Grimstad har hele 320 gravminner og gravfelt. Dette er dobbelt så mange som neste kommune, og

nesten fem ganger flere enn gjennomsnittet for alle kommunene i fylket. Dette forteller at det i Grimstad kommune er ekstra stor sannsynlighet for å finne flere kulturminner skjult under markoverflaten, for eksempel spor etter stolpebygde langhus.

Har vi gode nok registreringer?

Kulturminnedatabasen Askeladden inneholder digitaliserte registreringer over alle fredete kulturminner i Norge, og er en av kulturminneforvaltningens viktigste arbeidsredskap i arbeid med forvaltning generelt, og arealplaner spesielt. De fleste registreringer av arkeologiske kulturminner som det finnes data om i Askeladden, ble utført i perioden 1970-1985, i forbindelse med innsamling av kulturminnedata til økonomisk kartverk (ØK). Kartfesting av kulturminnene ble i hovedsak utført manuelt, og har i ettertid blitt digitalisert. Kvaliteten på kartfestingene er ikke kontrollert i ettertid. Fra andre fylker som har utført kontrollregistreringer vet vi at nøyaktigheten på geometrien tidvis har store avvik. Dette skyldes stedvis dårlige kartfestinger, men også stor unøyaktighet i grunnlagsdataene. Selv normale avvik som 10-15 meter, vil gi grunnlag for mange misforståelser i områder med arealpress, føre til ekstraarbeid i forvaltningen, og resultere i tap av kulturminner.

10 000 f. kr 4 000 f.Kr 1800 f.Kr. 500 f.Kr 0 550 1030 1537

År

Periode

Eldre steinalder Yngre

steinlalder Bronsealder Eldre jernalder

Yngre Jernalder

Middelalder Nyere tid

Jernfremstillingsanlegg med tuft og slaggutkast på Lislefjødd i Bykle kommune. Foto: G. I. Solvold, AAfk.

Tidslinje:

Et godt varp

19

I fire kommuner i Aust-Agder har det ikke blitt foretatt systematiske registreringer med hensyn til de eldste kulturminnetypene. Disse kommunene er Risør, Gjerstad, Evje og Hornnes og Bykle (uthevet i tabellen). De registreringene av automatisk fredete kulturminner som finnes digitalt i disse kommunene, er et resultat av registreringer i forbindelse med arealplanarbeid, og senere års arbeid med innlegging av allerede kjente kulturminner. En ØK- registrering innebærer ikke en fullstendig registrering av hele arealet kommunen, men er en gjennomgang av tilgjengelig kildemateriale og registrering/kartfesting av kulturminner i felt. Det er i hovedsak kulturminner som er knyttet til gårdsbosetning og innmark som er registrert i ØK, kulturminner i utmark har i svært liten grad blitt registrert. Deler av Vegårshei, Tvedestrand og Birkenes kommuner er mangelfullt registrert.

Kulturminner går tapt

De siste 20-30 årene har det foregått en veldig samfunnsutvikling. Aust-Agder fylkeskommune har for dårlig oversikt over kulturminner som har

blitt fjernet uten lov, eller skadet i løpet av disse årene. Tall fra Miljøovervåkning viser at 8 % av de automatisk fredete kulturminnene i Lillesand kommune har blitt påført skade, eller blitt fjernet, de siste 5 årene (NIKU). Sammenlignet med tall fra tidligere år, viser utviklingen at antall automatisk fredete kulturminner som går tapt, er redusert de siste fem årene, mens antall skader har økt betydelig. Det viser seg at kulturminner som

Gra

vmin

ne

og

grav

felt

Byg

deb

org

Bos

etni

ng-

aktivi

tets

områ

de

Foss

ile

dyr

knin

gssp

or

Jern

og

kullgr

oper

Stei

nbru

dd

Vei

- an

legg

Fang

stlo

kalite

t

Ann

et

SUM

Arendal 163 4 63 0 0 2 2 2 18 254

Birkenes 63 0 51 1 1 0 0 2 1 119

Bygland 59 0 86 3 23 0 0 0 12 183

Bykle 1 0 5 1 1080 0 2 5 19 1113

Evje og Hornnes 8 1 42 0 3 0 0 1 5 60

Froland 85 1 4 1 2 6 0 3 5 107

Gjerstad 6 0 5 1 6 0 1 1 10 30

Grimstad 320 5 53 1 0 0 6 1 21 407

Iveland 76 3 3 0 0 0 2 1 2 87

Lillesand 111 1 26 0 0 6 1 0 4 149

Risør 5 0 28 0 0 0 0 0 12 45

Tvedestrand 32 0 14 0 0 0 0 0 4 50

Valle 53 0 59 3 49 0 0 0 8 172

Vegårshei 21 2 95 1 1 1 0 0 2 123

Åmli 28 0 9 2 11 0 0 0 7 57

Sum 1031 17 543 14 1176 15 14 16 130 2956

Antall automatisk fredete kulturminnelokaliteter registrert i Askeladden. Uthevede kommuner er ikke ØK-registrert.

Utvasket gravrøys på Nånesodden i Byglandsfjord, Bygland kommune. Foto: AAfk

Et godt varp

20

allerede er påført skade, er mer utsatt for ytterligere skade, som igjen fører til tap. Det er også bekymringsfullt at det ikke er mulig å finne igjen stadig flere kjente fornminner. Årsakene til dette kan være gjengroing, men det kan også skyldes at kartfestingen har for store avvik. En viktig målsetning med en oppgradering av datagrunnlaget i Askeladden, er å kunne bidra positivt til samfunns- og næringsutviklingen, gjennom forutsigbar planlegging både i privat og offentlig sektor. I tillegg vil en kvalitetsheving av data, legge et bedre grunnlag for å miljøovervåke kulturminnene og gi den regionale kulturminneforvaltningen et grunnlag for å øke kunnskapen om kulturminnekriminalitet.

Nyregistrering av kulturminner

I forbindelse med arealplanarbeid er det i følge kulturminneloven, tiltakshavers plikt å sørge for at det aktuelle planområdet blir registrert, for å påvise automatisk fredete kulturminner som det må tas hensyn til i planprosessen. I dag benyttes ulike registreringsmetoder tilpasset den typen kulturminner man leter etter:

• En kan lete i landskapet til fots (visuelle metoder)

• Prøvestikke med spade (typisk for å finne boplasser fra steinbrukende tid)

• Grave med gravemaskin ( for å finne bosetningsspor under dyrket mark).

Registrering av kulturminner er et fagfelt i utvikling, og i de siste årene har det blitt tatt i bruk flere nye metoder for registrering av kulturminner. Dette er for eksempel geofysiske metoder, som georadar og magnetometer, laserskanning og systematisk bruk av metalldetektor. Nyregistreringer av arkeologiske kulturminner utføres i hovedsak av den regionale forvaltningen, og fylkeskommunen har behov for å være oppdatert på ny kunnskap innen feltet. Dette gjelder også i forhold til digital

innmålingsteknologi (GIS) og databehandling, som er en viktig del av dokumentasjonarbeidet ved registrering av kulturminner. Siden 2006 har Aust-Agder fylkeskommune, med hjemmel i kulturminneloven, tatt betalt for å utføre arkeologiske registreringer i forbindelse med arealplaner. Dette har gitt økonomisk grunnlag for å ansette en ekstra arkeolog. Ekstra bemanning har resultert i at flere planer undersøkes, blant annet med en hyppigere bruk av gravemaskin. Av tabellen over ser vi at den prosentvise andelen funn i 2006 øker betraktelig som en direkte følge av dette. Sammenlignet med andre fylkeskommuner i Sør-Norge, viser tabellen at Aust-Agder fortsatt har et potensial for å øke antall funn i forhold til antall utførte undersøkelser. For å øke andel funn er det mulig å lete med mer intensitet og med nye metoder, eller en kan lete mer målrettet. Ved å systematisk utvikle kunnskapsgrunnlaget vil en øke kunnskapen om hvor kulturminnene finnes, og dermed kunne lete mer effektivt.

Tilrettelegging og skjøtsel av arkeologiske kulturminner

Fortellingen om en historie eller hendelse i fortiden er knyttet til landskapet gjennom kulturminnene. Historier, tradisjon og tro forbindes også ofte til naturformasjoner, steiner eller trær, og forteller at måten vi forholder oss til omverden på er kulturavhengig, og en del av

År 2004 2005 2006 2007 2008

Aust-Agder fylkeskommune 3 6 16 22 22

Gjennomsnitt av Sør-Norge 26 21 27 28 32

Tabell: andel av gjennomførte registreringer hvor nye automatisk fredete kulturminner ble påvist, i prosent. Tall fra kostra/SSB.

Søkesjakter i forbindelse med registrering av Automatisk fredete kulturminner i Skjevika, Grimstad. Foto: I.Paulsen AAfk.

Et godt varp

21

vår felles kulturarv. I landskap med kulturminner er spor fra fortiden og samtiden synlig samtidig med det resultat at sammenhengen mellom historien og ”her og nå” blir tydelig. De eldste kulturminnene er ofte vanskelig å oppfatte, fordi det gjerne kun er rester som er bevart, men også fordi de er overgrodd og ligner på det vi oppfatter som natur. For å kunne oppleves som kulturminner må historiene om disse kulturminnene formidles. Formidlingen bør være faglig basert, og det er viktig å holde opp en bevissthet om tidssammenhenger i samfunn og kulturutvikling. Det bør arbeides for at tilgjengengelighet til kulturminner og kulturmiljøer skal bli bedre. Skjøtsel av arkeologiske kulturminner gjør dem mer synlige, og lettere å formidle. Skilting er effektivt. Skilt er lokalisert på eller ved kulturminnet, og formidler nøkkelkunnskap om det. Det er en ulempe at skilt ofte utsettes for slitasje og hærverk, og krever tilsyn og vedlikehold. Tilrettelegging og skjøtsel av arkeologiske kulturminner har i liten grad blitt prioritert av fylkeskommunen. Riksantikvaren forventer at det regionale kulturminnevernet arbeider med skjøtsel og tilrettelegging av denne typen kulturminner.

UTFORDRINGER ARKEOLOGISKE KULTURMINNER: Kunnskap og registrering

• Manglende kunnskap og registrering av arkeologiske kulturminner i Risør, Gjerstad, Evje og Hornnes og Bykle.

• Kulturminnedatabasen Askeladden er ikke oppdatert. Mangler informasjon om tilstand og nøyaktig geometri i alle registrerte kommuner.

• Stort potensial for nye funn under dyrket mark.

• Nye metoder og ny teknologi krever kompetanse.

Formidling og tilrettelegging

• Arkeologiske kulturminner må formidles aktivt for å forstås og for å være relevante for dagens innbyggere i Aust-Agder.

• Arbeide med tilrettelegging og skjøtsel av arkeologiske kulturminner.

• Tilrettelegging og tilgjengeligjøring er viktig for muligheter til formidling.

• Formidle til barn og unge gjennom aktivitet og deltagelse.

Innlevert sverd fra Hørsdal i Froland. Sverdet er datert til vikingtid og var godt bevart etter over 1000 år i bakken, som en del av en gravlegning. Foto: J.Aabø, AAfk.

Et godt varp

22

Forvaltning og samarbeid

Lokalt engasjement og forvaltning

Kulturminner er stedbundne ressurser som er viktige for opplevelse, kunnskap og verdiskapning i lokalmiljøet. Kommunen er som planleggings- og reguleringsmyndighet den største forvalteren av kulturhistoriske verdier. Det er også den aktøren som har mest å vinne på å utvikle og sikre lokale kulturminner. For kulturminnevernet er det nødvendig at kommunene integrerer, og tar hensyn til kulturminner i sin virksomhet og arealplanlegging. Kommunen er lokalkjent og har mulighet for å stimulere til aktiv medvirkning fra kulturminneforvaltningen, foreninger, historielag og lokale ildsjeler. Kommunene kan selv velge å sikre kulturminner som er viktige i lokalsamfunnet, selv om de ikke vurderes til å ha en regional eller nasjonal verdi. Dette kan være kulturminner og miljøer som hører til hverdagsomgivelsene, eller enkeltbygninger og andre installasjoner fordi de utgjør ”landemerker” og styrker stedets identitet. I saker som angår lokale verdier er det derfor viktig at kommunen mobiliserer sin kompetanse, for å sikre at disse verdiene blir ivaretatt i utviklingen av lokalsamfunnet. Kommunenes arbeid med kommuneplanens arealdel, har potensial til å bli gode prosesser for å sette fokus på kulturminner lokalt. Dette er en prosess som kan ta opp temaet kulturminner lokalt, og involvere interesserte enkeltpersoner og foreninger, museer m.fl. Slik vil kommunen bevisstgjøre og synliggjøre de lokale kulturminneinteressene i prosessen. Samtidig vil resultatet være en prioritering, og peke på lokalt viktige kulturminner. Ny plan og

bygningslov som er virksom fra 2009, innskjerper regionale og statlige myndigheters plikt til å medvirke tidlig i planprosesser, som kommuneplanens arealdel. Det er ønskelig at kommunene utarbeider lokale kulturminneverneplaner med arealdeler. Undersøkelser viser at lokalsamfunnets syn på kulturminnets verdi, i liten grad påvirkes av den offentlige kulturminneforvaltningens syn på hvilken verdi et kulturminne eller kulturmiljø representerer.

Ny plan og bygningslov, nye muligheter

Ny plan og bygningslov trådte i kraft 1.juli 2009. Loven gir nye muligheter for å regulere tiltak innvendig i hus, og det er nye muligheter knyttet til innføringen av hensynssoner som kan virke på ulike arealformål. Det nye lovverket er mer fleksibelt med hensyn til å utarbeide hensynssoner med tilpassede verneformål, og vil dersom det brukes riktig, være et godt verktøy for forvaltningen. I Aust-Agder er det særlig kystkommunene som har områder som er regulert til bevaring. Sentrumsområdene i både Risør, Tvedestrand, Grimstad og Lillesand, samt deler av Arendal sentrum, er regulert med bevaring som formål. Det samme gjelder for en del av uthavnene, for eksempel Lyngør. Det er behov for en oppdatering og revisjon aveksisterende bevaringsplaner, da flere av disse er ”utgått på dato”. Det er ønskelig med en mer aktiv bruk av mulighetene for regulering til bevaring. Dette krever kompetanse og erfaringsutveksling hos kommunene og fylkeskommunen.

Veiledning og formidling

Det er sammenheng mellom kulturminnevern-seksjonens innsats mot eiere av verneverdige bygninger, og antall søknader om tilskudd som er teknisk og faglig på et slikt nivå, at de blir tatt i betraktning. Eiendommer i Aust-Agder mottar en relativt stor andel av kulturminnefondets midler, på grunn av god veiledning i forbindelse med søknadsprosessen. Kulturminnevernseksjonen har holdt årlige samlinger for byggesaksbehandlere i kommunen, med tema kulturminnevern. Dette tiltaket er populært og bør arrangeres årlig. I tillegg til å være kompetansehevende, er samlingene nettverksbyggende. Kulturminnevernseksjonen formidler kunnskap om kulturminnevern

Fra Moi i Bygland. Foto: I. Paulsen

Et godt varp

23

gjennom saksbehandling, både i forhold til byggesaker og reguleringsplaner. Det er potensial for å dele denne kunnskapen med flere gjennom formidling, for eksempel på nett. Det er en generell økt interesse for istandsetting og restaurering av eldre bygninger blant befolkningen. Dette er bra, men ressurskrevende. Det er behov for å utvikle kompetansemiljøer som kan gi veiledning og tjenester til et økende marked.

Samarbeid om kulturminner

Kulturminner angår alle. Arbeidet med å ta vare på, og formidle kulturminner er pågående oppgaver som vil være aktuelle også i fremtiden. Arbeid med kulturminner har moderate ressurser tilgjengelig, og det er viktig å finne områder der samarbeid vil være arbeidsbesparende og styrke kvaliteten på kulturminnevernet. Dette er aktuelt både i forhold til lokale aktører og nasjonale aktører. Aust-Agder kulturhistoriske senter og kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder fylke har mange felles mål, men arbeider i dag separat. Det er et mål at de konsoliderte museene og kulturminnevernforvaltningen skal etablere samhandlingsstrukturer, som vil styrke arbeidet med kulturminner og kulturmiljøer i fylket. For å utforske mulighetene til samarbeid bør det etableres et fast forum, som tar sikte på å utvikle arenaer for aktivt samarbeid og felles prosjekter.

Samarbeid om landskap

Få ting er så identitetsskapende for folk og skaper slik tilhørighet, som landskapet der de er vokst opp, der de bor og ferierer. Landskap kan sies å være summen av våre synlige omgivelser, og kulturlandskapet er

landskap som er preget av menneskelig aktivitet. Kulturlandskapet rommer alle fysiske kulturminner og historier knyttet til det, og binder sammen det nye og det gamle til en helhet. Arbeid med landskap er et sektorovergripende ansvar, som i miljøforvaltningen er et felles ansvar for natur-, kulturminne- og planforvaltningen. Fylkesmannen og kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder har hatt et godt samarbeid om kulturlandskap i flere år, og vil videreføre dette arbeidet, eksempelvis gjennom tverrfaglig samarbeid i kulturlandskapsgruppa. Det ønskes imidlertid dialog og samarbeid om utfordringer knyttet til bruk og utvikling av viktige kulturmiljø i fjellområder og i strandsonen, som for eksempel stølsområder og eldre bebyggelse ved kysten.

Fremtidens landskap

Sammenheng, langsiktighet og forutsigbarhet i samfunnsutviklingen er viktige elementer i helhetlig planlegging. Norge ratifiserte i 2001 den Europeiske landskapskonvensjonen som har som formål å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap, og organisere europeisk samarbeid på disse områdene. Et viktig mål med konvensjonen er å styrke enkeltmenneskets og lokalsamfunnets medvirkning. For å ivareta kulturminner i planlegging bør det satses på å lage planer for hvordan et lokalsamfunns kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes i framtiden. Vi bygger fremtidens kulturlandskap nå. Det er en utfordring å utvikle nytt som er i dialog med det gamle. Det bygges relativt få nye bygninger, og det vil være behov for å utnytte eksisterende bygningsmasse på nye måter, og utforske potensial til gjenbruk av eldre bygninger i et miljøperspektiv. Det er behov for

Fra Jordalsbø i Bygland. Foto: AAfk.

Barnehageskog i Evje og Hornnes. Foto: I. Paulsen

Et godt varp

24

kompetanse på disse områdene.

Utfordringer forvaltning og samarbeid: Lokal bevissthet gir regional gevinst

• Kartlegging av viktige kulturminner lokalt og regionalt.

• Behov for kompetanse om kulturminner og vern i kommunene.

• Behov for oversikt over regionalt viktige kulturminner.

• Systematisere arbeidet med arealplaner, kommuneplaner, reguleringsplaner og byggesaker.

Styrke samarbeid

• Ny plan og bygningslov gir muligheter.

• Utvikle nettverk og samarbeid mellom kompetanseinstitusjoner.

• Samarbeid om landskap.

Vi bygger fremtidens kulturminner nå

• Stedsutvikling og helhetlig planlegging.

• Formidle kunnskap om hvordan kulturminner kan brukes og hvilke verdier de representerer.

• Ny bruk av bygninger. Utvikle strategier og kompetanse på området.

• Legge til rette for verdiskapning og bruk av kulturminner i næringsutvikling.

Lillesand kino er et karakteristisk bygg fra 1958, og et godt eksempel på at sørlandsbyene ikke bare består av eldre trehusbebyggelse. Foto: AAfk.

Et godt varp

25

Kystens kulturminner Kystens kulturminner smaker av salt og hardt arbeid. Agderkystens sentrale posisjon i norsk og europeisk skipsfart fra ca 1650-1900 har satt sitt preg på landsdelen, og flere av våre nasjonalt viktige kulturminner og kulturmiljøer er knyttet til denne epoken. Uthavnene, byene, båtbyggerne, fyrene og merking av leia ble i hovedsak etablert i denne perioden. Kyststripa og skjærgården har vært attraktiv for næring og bosetning til alle tider, og tilgangen til havet har gitt muligheter i form av fiske og tilgjengelighet til markeder. De mange røysene fra bronse- og jernalder langs kysten viser at sjøen var en mye brukt hovedfartsåre lenge før seilskutetiden. De fleste kulturminnene langs kysten er utsatt for et kontinuerlig press fordi kystlinja er attraktiv, for både bolig og rekreasjon.

Uthavnene er truet

Uthavnene har en nøkkelposisjon i historien om seilskutetiden, som med sine naturgitte havner muliggjorde en omfattende trafikk i et til dels urent farvann. Uthavnene gav ly og trygge ankringsplasser, og utviklet seg etter hvert til spesialiserte småsamfunn som levde av å yte

sørvis til innkomne seilskuter og mannskap. Når seilskutene erstattes av dampdrevne skip mot slutten av 1800-tallet, mister uthavnene i stor grad sitt næringsgrunnlag og utviklingen stopper opp. Resultatet er en rekke autentiske og godt bevarte kulturmiljø, som i dag først og fremst forbindes med ferieidyll. Uthavnene har en særegen historie knyttet til seilskutetiden og til ”livet rundt skutene”, som gir gode muligheter for formidling av historier om for eksempel mangfold og kulturutveksling. Uthavnene er unike og godt bevarte kulturmiljøer av internasjonal klasse. At mange av eiendommene har blitt benyttet til fritidsformål, har reddet mange hus fra omfattende ombygging og modernisering. Krav til komfort og midler til å øke standarden på eldre hus, har flere steder ført til en utskiftning av vinduer, paneler og andre bygningsdetaljer uten faglig tilsyn eller veiledning. Denne utviklingen vil utarme de antikvariske verdiene i uthavnene, og det er et akutt behov for å regulere muligheten for tiltak på bygninger og utemiljø, i form av fredning eller bevaringsplaner.

Levende og særpregede byer

Byene langs sørlandskysten er blant regionens fremste attraksjoner og merkevare. Byene vokste frem i kryssingspunktet mellom den internasjonale handelsruta og utnyttelsen av regionale råvareressurser, som tømmer og jern. Kystbyene var i sin blomstringstid innovative kraftsentre, og fungerte som utstillingsvindu for landsdelens moderne økonomi, kultur og historie. Byene var utskipningshavner for trelast og sentre for redervirksomhet. Kysten fra Arendal og vestover er i ferd med å vokse sammen til en Agderby, med sammenhengende bosetning. Dette medfører økt byggeaktivitet, urbanisering, og krav til moderne og effektiv kommunikasjon. Den stedvis godt bevarte trehusbebyggelsen i kystbyene, er kulturmiljøer som er antikvarisk enestående og meget verdifulle, både i et nasjonalt og i et internasjonalt perspektiv. I en levende by er det en utfordring å ivareta bygninger og strukturer på en slik måte at miljøet beholder sin unike karakter. Det er en utfordring å opprettholde handel i sentrum, i konkurranse med kjøpesentre utenfor bykjernen.

”Nettet av uthavnssamfunn fra Hidra til Lyngør er unikt i global sammenheng. Samlet sett er stedene et storslått monument over internasjonale kontaktflater og kulturutveksling i seilskutetida. Vi trenger en samlet verneplan for uthavnsamfunnene langs sørlandskysten for å kunne forvalte potensialet i denne unike delen av norsk kystkultur” Dag Hundstad, Universitetet i Bergen.

Monumental gravrøys på Jerken, Arendal kommune. Foto: I. Paulsen, AAfk.

Et godt varp

26

Det er ønskelig med en satsning på byutvikling som legger vekt på det særegne ved byen og som ivaretar og bygger videre på viktige historiske elementer. Det er for eksempel viktig at nye tiltak er tilpasset byens målestokk og at havna ivaretas som et særpreget byrom ved sjøen. Gode initiativ bør belønnes. Kystsonen har et stort potensial for utvikling, fordi den er attraktiv for turister og fastboende, samtidig er den svært sårbar. Det er behov for lokale verneplaner som synliggjør de kulturhistoriske verdiene, men kanskje aller mest er det behov for politikere med kompetanse, vilje og engasjement for å utøve kulturminnevern.

Det gode liv ved sjøen - for alle!

Sørlandskysten er et område med befolkningsvekst, og med et økende press på arealer. Det gode liv ved sjøen handler for de fleste om å ha muligheten til å bruke og oppleve kystlandskapet, enten det er fra land eller i båt. Langs kysten i Aust-Agder finnes det mange kulturminner, de mest åpenbare er kanskje fyrstasjonene og de monumentale forhistoriske gravrøysene som finnes i havgapet. Av de minst synlige er steinalderboplassene, som ligger spredt i landskapet der det for 4-10 000 år siden fantes lune viker og gode nes, når havnivået var 15-45 m høyere enn i dag. Andre elementer som er viktige for forståelsen av kystlandskapet er for eksempel sjømerker og fortøynings-innretninger, brygger, båter (fiskeskøyta) og bygninger knyttet til næring og bolig langs kysten, som hus, sjøboder, verksteder og naust. Sørlandskysten har vært viktig som ferie og fritidsområde siden siste halvdel av 1800-tallet, og det er en viktig del av landsdelens identitet og næringsgrunnlag i dag. Det finnes mange verdifulle kulturminner og kulturmiljøer fra dette livet i form av blant annet flotte landsteder, pensjonater og hoteller. Furøya og Strand hotell er gode eksempler på dette. Den tidligste hyttebebyggelsen fra mellomkrigstiden

var svært enkel, og det finnes svært få gjenværende eksempler av denne.

Turistnæring- viktig nå, viktigere i fremtiden.

Langs kysten er det et stort potensial for verdiskapningsprosjekter med kulturmiljøet som attraksjon, og ramme for utvikling av produkter og opplevelser. Det er en utfordring å gi rom for å fremme utvikling i kystområdene, samtidig som miljøkvaliteter og egenart ivaretas. Agderkysten er et populært feriemål. Torungen fyrstasjon ved Arendal er åpnet for allmennheten gjennom den Norske turistforenings satsning på kystleder. Det planlegges samme type bruk av Lyngør fyr.

Tradisjonell næring langs kysten - levende kulturarv

Det finnes mange spor etter tradisjonell næringsvirksomhet langs Agderkysten, men tradisjonelle næringer er generelt lite synlig i dag. Moen båtbyggeri er et godt eksempel på en tradisjonsbedrift som er i utvikling for å tilpasse driften til nye markeder. Fra å være en ren håndverksbedrift har Moen i tillegg blitt en formidler og kulturarena knyttet til kystkulturen. Det er potensial for i større grad å utnytte kompetansen som finnes her på andre felt i kulturminnevernet til f. eks fartøyvern. Kystens kulturminner har generelt et stort potensial for verdiskapning og opplevelse.

Risør- Det gode eksempel ! I dag har byer og steder langs kysten potensial for ny næring hvor kulturminneverdiene står sentralt. Risør har gjennom å bevare” Den hvite by ved Skagerrak”, lykkes i å kombinere identitetsbygging og næringsutvikling. Byen skapte seg en profil som kunst-, kultur- og trehusby, noe som ligger til grunn for de fleste utviklingstiltak i byen.

Oljebu og lykt, Tverrdalsøy, Arendal kommune. Foto: H.R.Hanssen

Et godt varp

27

UTFORDRINGER KYSTENS KULTURMINNER: Vern av uthavnene

• Kulturmiljøene i uthavnene har behov for et langsiktig vern.

• Skape forståelse for vern av uthavnene gjennom formidling og tilrettelegging.

• Uthavnene er populære feriemål og turistattraksjoner. Utvikle uthavnene som attraksjoner og sikre tilgjengelighet for allemenheten.

Bærekraftig utvikling i kystbyen

• Mål: Bærekraftige byområder hvor vern og næring styrker hverandre gjensidig.

• Verdiskapning i byen.

• Ta vare på havna som et særpreget byrom ved sjøen.

• Ta vare på mangfoldet i byen. Levende kulturhistorie og opplevelser

• Levende formidling er engasjerende.

• Stort potensial for verdiskapning og opplevelse.

• Formidling til barn og unge.

Merdø, en stille sensommerdag. Foto: Ø. Rosenvinge

Et godt varp

28

Setesdalsregionen ”For å løse utfordringene i kulturminnevernet trengs håndverkerens kunnskap” Setesdal betegner dalføret langs Otravassdraget. Regionen Setesdal omfatter fylkets fire nordligste kommuner: Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle. Setesdal er kjent for en levende og rik folkekultur, uttrykt gjennom drakttradisjon, sølvsmedkunst, folkemusikk, språk og byggeskikk. Regionen har en høy tetthet av middelalderbygninger, gravhauger fra vikingtid og anlegg hvor en har fremstilt jern fra myrmalm i middelalder. Landskapet varierer fra flate bygder til vakkert høyfjell. Rv. 9 er oppgradert til Stamvei og er hovedfartsåre gjennom dalen. De eldste bygningene i fylket finnes i Setesdal hvor flere bygninger ennå har spor av årestua.

Loft og gamle gårder

Setesdal er særlig kjent for sine loft fra middelalder. Det eldste loftet i dalen er Haugenloftet på Åraksbø, som dateres til år 1217/1218. Haugenloftet er en av de eldste ikke-kirkelige bygningene i landet, og kanskje det best bevarte. Setesdal danner et vestre grenseområde for utbredelsen av loft. Hovedformen er lik den man finner i Telemark, men regionale forskjeller synes særlig i håndverksmessige detaljer. Gårdene i Setesdal har en særegen tunstruktur. Tettheten av kulturhistorisk verdifulle bygninger i et kulturlandskap med stor tidsdybde, gjør at dalen har en rekke nasjonalt viktige kulturmiljø. Det er behov for å få kartlagt disse. Gårdsanleggene med hus og innmark er

kulturmiljøer som har vært i kontinuerlig utvikling siden middelalder. Høyt tempo knyttet til utbygging og utvikling av fritidsbebyggelse i regionen, legger press på kulturminner i dalen. Den eldre bebyggelsen er truet fra flere hold. På den ene siden er verdifulle bygninger truet av riving og flytting. Flytting av bygninger ut av landsdelen, forekommer i mindre grad enn tidligere, men fortsatt er det aktuelle problemstillinger knyttet til flytting av loft og andre bygninger internt i landsdelen. På den andre siden er det mange konsesjonspliktige eiendommer i Setesdal som ikke er i bruk, og hvor husene står tomme store deler av året. Driftsendringer og nedleggelser av bruk/fraflytting truer både kulturlandskapet og husene. Erfaring og statistikk viser at bygninger som brukes, blir ivaretatt, mens de som står tomme, forfaller. Istandsetting og tilpassning til dagens krav er en særlig aktuell problemstilling for våningshusene, som er bolighuset på gården, og slik sett tunets hjerte. Det er behov for bevisstgjøring knyttet til de nasjonale kulturminneverdiene i Setesdal. Dette gjelder i særlig grad politikere og kommune, men også eiere og allmennhet. Det er behov for en kartlegging av verdifulle kulturmiljø i dalen.

Heia

Heia er viktig for setesdølen i dag, i hovedsak for rekreasjon og friluftsliv. I tidligere tider var ressurssene på heia med stølsdrift/jakt/fangst/ fiske et viktig supplement til gårdsdriften, og for mange karrige gårder, en forutsetning for å overleve. Det finnes en mengde støler i Setesdal, enkelte av disse er svært marginale og kunne ikke utnyttes til beiting hvert år. Det drives ikke lengre aktiv stølsdrift i Aust-Agder,

Figur 1: Middelalderbygninger i tre i Aust-Agder, fordelt på kommuner (Askeladden 2009)

Bygland 5

Bykle 1

Valle 14

Åmli 8

Haugenloftet på Åraksbø er en av landets eldste stående profane bygning. Foto: L. E. Frøysnes Berg

Et godt varp

29

noe som er en utfordring både for landskapet og bygningene. Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene (SVR) er det nest største landskapsvernområdet i landet, og omfatter arealer i tre fylker. Her lever den

sørligste villreinstammen i Europa. SVR er en del av et nasjonalt forsøksprosjekt med lokal forvaltning av egne areal. Det finnes mange ulike kulturminner, men vi har for dårlig oversikt over disse. Registreringer av arkeologiske kulturminner er kun utført i deler av området, blant annet i forbindelse med vassdrags-undersøkelsene på Vestheia (eks. Ulla/Førre). Disse registreringene viser at det er stort potensial for å finne kulturminner i heiområdene, både knyttet til jakt/fangst i vikingtid og middelalder, og etter bosetning og aktivitet i steinbrukende tid. Det er behov for å digitalisere og tilgjengeliggjøre kunnskap om kjente kulturminner, og vurdere behovet for nye registreringer.

Randsonene i heiområdene har et stort uutnyttet potensial i reiselivssammenheng, særlig knyttet til naturturisme og økoturisme. Tilrettelegging av opplevelser og formidling av kulturminner i heiområdene, er godt egnet til tydeligere å vise samspillet mellom mennesker og natur, og å gi et mer nyansert bilde av heia som kulturmark. Spennende arkeologiske funn i Setesdal Arkeologiske undersøkelser på Moi i Setesdal i 2007 har vist at potensialet for funn av arkeologiske kulturminner under bakken er stort, og at slike spor kan belyse den eldre bosetning- og ervervshistorien i Setesdal på en ny måte. Setesdal har mange synlige arkeologiske kulturminner, i hovedsak gravhauger langs Otravassdraget og kulturminner knyttet til jernfremstilling i Bykle. I tillegg er det opp igjennom gjort en mengde rike gjenstandsfunn fra dalen, med vekt på funn fra vikingtid. Det er behov for formidling og

tilrettelegging av arkeologiske kulturminner i Setesdal. Setesdalsmuseet, Kulturhistorisk Museum og Aust-Agder fylkeskommune arrangerte i 2009 seminaret ”Spor i Setesdalsjord”, som presenterte resultater fra utgravningene på Moi og ga publikum en oversikt over andre kulturminner og bygningshistorie i Setesdal. Seminaret fikk stor oppslutning og det er ønsker om å produsere en publikasjon med grunnlag i seminaret.

Bergverk og mineralogi

Nedre del av Setesdal har en rik og variert geologi, som har lagt grunnlaget for ulike typer gruvedrift. I gruvene på Flåt ble det på slutten av 1800-tallet tatt ut kobber og nikkel, som ble bearbeidet ved Evje nikkelverk. I Iveland ble det særlig drevet etter kvarts og glimmer, i omkring 300 større eller mindre dagbrudd. De første pegmatittgruvene ble satt i drift etter kvarts til bruk i smelteverket på Evje ca 1880. Setesdalsbanen var en viktig faktor i utviklingen fordi den gav mulighet for å frakte stein og malm ned til kysten og raffineringsverk i Kristiansand. Dagbruddaktiviteten har vist at en her kunne finne, både sjeldne, og mange forskjellige mineraler i til dels store krystaller. Iveland og Evje og Hornnes er i dag internasjonalt kjente destinasjoner for steininteresserte, og flere dagbrudd er tilrettelagt for publikum. Sjeldne mineraler fra Evje/Iveland har vært brukt i forskning og høyteknologiindustri. Det finnes i dag flere lokale samlinger knyttet til de lokale museene som er konsolidert under Setesdalsmuseet. Det er behov for kompetanse som kan ivareta de kulturhistoriske interessene i bergverkshistorien i regionen, og fungere som nettverksbygger mellom de ulike aktørene og interessene knyttet til feltet.

Bilde fra Håhellern, en av mange steder i heia der det har bodd folk opp mot vår tid. Foto: Setesdalsmuseet

Bilde fra Flåt visningsgruve. Foto: Peder Austerud

Et godt varp

30

Verdiskapning i Setesdal

Setesdal er en nasjonal attraksjon, særlig kjent gjennom folkedrakt og folkemusikk. Det er potensial for å utvikle kulturminner knyttet til opplevelse og næring. Det er behov for flere stoppesteder langs riksvei 9, med tilbud som vil skape engasjement og gode opplevelser knyttet til kulturarven. Samferdselsminner med Fånefjell og Bjoren er en foreslått satsning.

UTFORDRINGER I SETESDALSREGIONEN: Sikre kulturmiljø med gårdsanlegg

• Behov for å kartlegge og synliggjøre verdifulle gårdsanlegg.

• Sikre håndverkstradisjoner knyttet til bevaring og restaurering av hus.

• Kulturlandskapet trues av gjengroing og ensretting på grunn av endring, eller opphør av drift.

Heia - kunnskap og tilgjengelighet

• Behov for registrering av bygninger og arkeologiske kulturminner.

• Utfordring i forhold til friluftsliv og naturvernområder.

• Behov for å sikre kunnskap om landskap, drift og kulturminner fra tradisjonsbærere.

• Verdiskapning og tilrettelegging

Skape økt engasjement og kunnskap om kulturminner

• Skape stolthet gjennom formidling og bevisstgjøring.

• Bruke folkekultur og muntlig historietradisjon aktivt i formidling.

• Behov for å synliggjøre kulturminner og utvikle attraktive stoppesteder for reisende langs Rv. 9.

• Behov for bevisstgjøring knyttet til de nasjonale kulturminneverdiene knyttet til gårdsbosetningen.

• Sikre kunnskap og formidling om bergverkshistorie og geologi.

Undersøkelse av en stor kokegrop på Moi i Bygland 2007. Foto: KHM

Setesdalskofte- levende kulturarv i Setesdal. Foto: Marit Simonstad Kvaale/ Kilde: Setesdal Regionråd

Et godt varp

31

3 Et godt varp! Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer omhandler mange utfordringer og muligheter, knyttet til utvikling og forvaltning av kulturminnene i fylket. Planen er ikke ment å være en fullstendig plan over hele kulturminnefeltet, men en strategisk plan som peker på særskilte utfordringer, og som angir konkrete oppgaver som det må arbeides med de neste årene. Disse oppgavene blir omtalt som varp. I daglig tale er forståelsen av ordet varp knyttet til begrepet ”å gjøre et varp”. Det er det samme som å gjøre et kupp, eller å være heldig. Varp betyr ”å kaste”, og betydningen kommer sannsynligvis fra fiskerspråket. Man "kaster" noten, og det blir kanskje et godt kast, dvs. et varp.

Langs kysten er forståelsen av varp tett knyttet til seilskutene. Forhaling av fartøy ble utført ved hjelp av varpanker eller varpepåler. ”Et godt varp” kan her forstås som en vellykket forhaling eller forflytning av skipet. Langs veifar og stier i innlandet finnes det enkelte steder varp eller kast, som er steder der forbipasserende kastet på en stein eller kvist for å minnes en hendelse på stedet og sikre lykke på reisen.

Innsatsområder og varp Kulturminnevern er et bredt arbeidsfelt hvor det er nødvendig å arbeide langsiktig. For å møte utfordringene må det gjøres en målrettet innsats på flere områder. Fire innsatsområder er beskrevet under, dette er bevaring, kunnskap og formidling, forvaltning og verdiskapning. Til hvert av innsatsområdene er det tilknyttet to varp. Varpene betegner aktiviteter og handling som vil gi kulturminnevernet et godt utbytte og som vil sette kulturminneskuta i bevegelse.

Hovedmål: Aust-Agder er et fylke rikt på kulturminner. Ved å utvikle kulturarven og by på opplevelse, kunnskap, og historier knyttet til kulturminner vil vi bidra til økt bevissthet, engasjement og vilje til å ta vare på og bruke kulturminner i Aust-Agder. Kulturarven skal forvaltes på en slik måte at den ikke forringes, og den skal være tilgjengelig for alle.

Bevaring

•Arbeide med bygningsvern

•Vern av uthavnene

Kunnskap og formidling

•Styrke arbeid med formidling og tilrettelegging

•Oppdatere kulturminneregistre og kart

Forvaltning

•Styrke samarbeid med kommunene

•Styrke lokal kompetanse om kulturminner

Verdiskapning

•Ta i bruk kulturarven

•Samarbeide om kulturvern

Tabell: oversikt over innsatsområder og varp

Et godt varp

32

Bevaring Aust-Agder skal bevare et utvalg av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som gjenspeiler mangfoldet og særpreget ved kulturhistorien i Aust-Agder, og legge til rette for vern gjennom bruk og verdiskapning. I Aust-Agder fylke skal kulturminnevernet bygge på faglige vurderinger, kunnskap om historien og politiske prioriteringer. En åpen dialog om hvilke kulturminner som er viktige og som skal bevares, kjennetegner et demokratisk samfunn. De nasjonale kulturminnene er fredet og er sikret med hjemmel i kulturminneloven. Det er en minst like stor utfordring å ta vare på regionalt og lokalt viktige kulturminner, og ivareta disse i arealplanlegging. For å ta vare på kulturminner trengs kunnskap, håndverkere og engasjement.

VARP:

• Arbeide med bygningsvern

• Vern av uthavnene

Kunnskap og formidling Det er behov for å styrke kunnskapen om kulturminner i Aust-Agder, og å formidle denne. Kunnskap og innsikt i hva kulturminnene betyr, vil kunne bidra til at de vernes og utvikles. God formidling av et steds kulturminner og kulturmiljøer vil bidra til å skape forståelse for dem, både for folk som bor på stedet fra før, og hos dem som kommer nye til et sted. Formidling handler om å sette kulturminner inn i en sammenheng som er meningsfull for oss i dag, for eksempel ved å fortelle historier. Formidling gir oss et forhold til kulturminnene og er holdningsskapende. Kunnskap må være utgangspunkt for prioriteringer i spørsmål om verdier og vern. Oppdaterte kunnskaper om tilstanden til kulturminner og nøyaktig kartfesting, er en forutsetning for at fylkeskommunen skal kunne utøve raske og gode tjenester i kulturminne-forvaltningen. Kunnskap, opplevelse og forståelse er nøkkelord i arbeidet med kulturminner og kulturminnevern.

VARP: • Styrke arbeid med formidling og

tilrettelegging

• Oppdatere kulturminneregistre og kart

Nylig tjærebredd tak på Søndeled kirke. Foto AAfk

Fra Strømsbu gård, Arendal. Foto I. Melz, AAfk.

Et godt varp

33

Forvaltning Kommunene har en nøkkelrolle, og er som planleggings- og reguleringsmyndighet den største forvalteren av kulturhistoriske verdier i fylket. Plan- og bygningslovens muligheter til regulering av kulturminner, må brukes aktivt for å sikre viktige kulturminner og kulturmiljøer. Det er behov for å styrke vern lokalt, og synliggjøre kommunens egne ressurser og verdier knyttet til kulturminner, for eksempel gjennom arbeid med lokale kulturminnevernplaner. Et godt samarbeid med kommunene er en viktig forutsetning for forvaltningen av kulturminner. Det er behov for å styrke kompetansen om kulturminner i kommunene, gjennom samarbeid, kurs og lignende. Økt kunnskap om kulturminner i kommunen vil føre til bedre innsikt og større interesse for å ta vare på kulturminner i plan- og byggesaksbehandling. Ved å arbeide på kommuneplannivå i den regionale kulturminne-forvaltningen, kan kommuneplanens arealdel utvikles til en arena for kulturminnepolitikk.

VARP:

• Styrke samarbeid med kommunene

• Styrke lokal kompetanse om kulturminner

Verdiskapning Aust-Agder skal arbeide for å ta i bruk kulturarven som grunnlag for en bærekraftig verdiskapning. Med verdiskapning menes tiltak som bidrar til utvikling av lokalsamfunn og næringsliv. Eksempler på slike tiltak er regional merkevarebygging basert på natur- og kulturarven, ny bruk av kulturhistoriske bygninger, reiseliv, kunst og kulturarv, kunnskapsformidling, historiefortelling, matopplevelser og sikring av handlingsbåren kunnskap til bruk i formidling, bedriftsutvikling og istandsetting. En stadig større del av økonomien knyttes i dag til varer og tjenester som skal gi opplevelse og skape identitet, noe som blant annet reflekteres i den store veksten i festivaler og virksomheter som tilbyr kunst og kulturopplevelser. Reiselivet utgjør en betydelig del av verdiskapningen og sysselsettingen i Aust-Agder i dag. I fremtiden vil natur- og kulturbasert reiseliv utgjøre en stadig viktigere del av dette.

VARP:

• Ta i bruk kulturarven

• Samarbeide om kulturvern

Boy Leslie ved kai. Foto: Boy Leslie Detalj fra trapp i Nygate, Arendal. Foto: I.Melz, AAfk

Et godt varp

34

4 Handlingsprogram 2010-2013

VARP Tiltak Ansvarlig, samarbeid

Bev

arin

g

1 Arbeide med bygningsvern

• Etablere kompetansesenter for bygningsvern.

• Arbeide med å rekruttere og utdanne håndverkere.

• Tildele tilskudd og organisere istandsetting av freda bygg.

AAfk, eiere, Riksantikvaren, Setesdalsmuseet, kommuner, Blakstad vgs.

2 Vern av uthavnene

• Arbeide tverrfaglig for å skape oppslutning om vern av internasjonalt viktige kulturmiiljø i uthavnene.

• Revidere eksisterende reguleringsplaner med formål bevaring.

• Utvikle uthavnene som attraksjoner.

AAfk, AAks, kommuner,Fortids-minneforeningen, næringsliv, Vest-Agder

Ku

nn

skap

og

form

idlin

g

3 Styrke arbeid med formidling og tilrettelegging

• Utarbeide og iverksette skilt og skjøtselsplan for arkeologiske kulturminner i Aust-Agder.

• Samarbeid om den kulturelle skolesekken.

• Formidling på fylkeskommunens websider.

• Publisere rapport fra seminar ”Spor i setesdalsjord 2009”.

• Formidling av kulturminner i SVR.

AAfk, kommuner, eiere, frivillige, fylkesmannen, skoler næringsiv, SVR

4 Oppdatere kulturminneregistre og kart

• Registrere arkeologiske kulturminner i Gjerstad, Risør, Evje og Hornnes og Bykle.

• Kontrollregistrering av automatisk fredete kulturminner.

• Registrere verdifulle kulturmiljø i Setesdal.

AAfk, kommuner, Riksantikvaren, kulturhistorisk museum

Forv

altn

ing

5 Styrke samarbeid med kommunene

• Utvikle gode saksbehandlingsrutinger og fagkompetanse.

• Utarbeide retningslinjer for plan og byggesaksbehandling.

• Arbeide på kommuneplannivå i den regionale kulturminneforvaltningen.

AAfk, kommuner

6 Styrke lokal kompetanse

• Videreføre kurs i kulturminneforvaltning og byggeskikk for kommunene.

• Stimulere kommunene til å utarbeide lokale kulturminnevernplaner.

• Formidling til pollitikere.

AAfk, kommuner, museer, frivillige

Ver

dis

kap

nin

g 7 Ta i bruk kulturarven

• Bruke kulturarv og kulturessursser i landbruksbasert næringsutvikling.

• Etablere nettverk for kompetanse og oppmerksomhet om verdiskapning med basis i kulturminner.

• Moen Båtbyggeri.

AAfk,Fylkesmann, næringsliv, kommmuner

8 Samarbeid om kulturvern

• Etablere samarbeidsforum for de konsoliderte museene og kulturminnevernseksjonen i AAfk.

• Arbeide sammen for å sikre landskap og kulturminner på Rygnestad og Flateland.

AAfk,AAks, Fylkesmann, museer, eiere,lag og foreninger

SVR- Forvaltningssekreteriatet for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane

Et godt varp

35

Handlingsplan 2010-2011 Handlingsprogram 2010-2011 for Aust-Agder fylkeskommune

VARP Tiltak Samarbeid med, ansvarlig Oppstart

1.1 Etablere kompetansesenter for bygningsvern, igangsette forprosjekt. Langsiktig

Setesdalsmuseet, AAfk, kommuner, næringsliv, Setesdal regionråd.

2010

1.2 Arbeide strategisk med å rekruttere og utdanne håndverkere. Langsiktig

AAfk, Blakstad vgs. Setesdalsmuseet.

2010

1.3 Tildele tilskudd og organisere istandsetting av freda bygg.

AAfk, eiere, Riksantikvaren 2010

2.1 Arrangere tverrfaglig seminar med tema uthavn 2011. Planlegging oppstart 2010.

AAfk, AAks, museer, kommuner, Fortidsminneforeningen, Vest-Agder fylke?

2010

3.1 Utarbeide og iverksette skilt og skjøtselsplan for arkeologiske kulturminner i Aust-Agder.

AAfk, kommuner, eiere, frivillige

2010

3.2 Formidling på fylkeskommunens websider. AAfk 2010

3.3 Publisere rapport fra seminar ”Spor i setesdalsjord 2009”.

AAfk, Setesdalsmuseet, Kulturhistorisk museum

2010

4.1 Kontrollregistrering av automatisk fredete kulturminner i Grimstad og Arendal.

AAfk, Kommuner 2010

4.2 Prosjektere og utføre registrering av arkeologiske kulturminner i Gjerstad, Risør, Evje og Hornnes og Bykle.

AAfk, kommuner, historielag, eiere

2011

5.1 Utarbeide retningslinjer for plan og byggesaksbehandling.

AAfk, kommuner 2011

5.2 Arbeide på kommuneplannivå i den regionale kulturminneforvaltningen. Langsiktig

AAfk, kommuner 2010

6.1 Videreføre kurs i kulturminneforvaltning og byggeskikk for kommunene, årlig.

AAfk, Kommuner 2010

7.1 Etablere forum for kompetanse og oppmerksomhet om verdiskapning med basis i kulturminner.

AAfk, kommuner, næringsliv, lag og foreninger

2010

8.1 Etablere samarbeidsforum for AAks og kulturminnevernseksjonen i AAfk.

AAfk og AAks 2010

8.2 Arbeide sammen for å sikre landskap og kulturminner på Rygnestad og Flateland. Langsiktig

Fylkesmannen, AAfk og kulturlandskapsgruppa

2010

AAfk- Aust-Agder fylkeskommune, AAks- Aust-Agder kulturhistoriske senter.

Et godt varp

36

Ordliste Automatisk fredet kulturminne er et kulturminne som er fredet automatisk gjennom kulturminneloven. Gjelder alle kulturminner som er fra før 1537, stående bygninger som er fra før 1650, samiske kulturminner og skipsfunn som er eldre enn 100 år. Se kulturminneloven på lovdata.no for detaljer. Fredning, vedtaksfredning Fredning av kulturminner etter kulturminneloven. Kan gjøres som automatisk fredning gjennom kulturminneloven, eller som vedtak om enkeltfredning. Vern/bevaring Begrep gjerne knyttet til sikring av kulturminneverdier etter plan og bygningsloven. Arkeologi betyr læren om det gamle. Brukes i dag om det å studere mennesker i fortida, gjennom de materielle sporene de etterlot seg. I norsk arkeologi jobbes det mest med kulturminner som er automatisk fredet. Arkeologisk kulturminne. Se automatisk fredet kulturminne, brukes ofte synonymt. Bygningsvern er et overordnet begrep som omfatter beskyttelse, istandsetting og vedlikehold av bygninger med antikvarisk verdi. Begrepet omfatter både forvaltning og formidling samt den fysiske siden, bygningespleien. GAB-registeret er statens kartverks eiendomsregister. Står for Grunneiendommer, Adresser, Bygninger. Tilgjengelig i kommuner og offentlige etater og på internett. SEFRAK-registeret er et landsdekkende register over bygninger som er oppført før 1900. Registrert mellom 1975-1995. Dekningsgrad, kvalitet og oppfølging varierer. I 1995 ble SEFRAK en del av GAB-registeret. Askeladden er en database med nasjonalt register over automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner. Databasen er tilgjengelig for offentlig forvaltning. Publikumsversjon er tilgjengelig på nett: kulturminnesok.no

Løse kulturminner er kulturminner som kan flyttes, oftest gjenstander. For eksempel steinøkser og husinventar. Faste kulturminner er stedbundne, markfaste kulturminner, for eksempel gravhauger og demninger. Kulturlandskap er landskap med (synlige) spor etter menneskers liv og virksomhet. Brukes ofte om landskap formet av jordbruket, men kan også gjelde andre bruksformer. Kulturmiljø er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminne er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Gjelder så langt det passer også for botaniske, zoologiske eller geologiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til. Kulturhistoriske eller arkitektonisk verdier framheves og viktige naturverdier tilknyttet kulturminner kan også vektlegges. Kulturarv favner både kulturminner og kulturmiljøer men også immaterielle kulturminner. Språk, utøvende kunst, sosiale skikker, tradisjonelle håndverksferdigheter, ritualer, kunnskaper og ferdigheter knyttet til naturen er alle eksempler på immateriell kulturarv. Forkortelser: Pbl Plan- og bygningsloven Kml Kulturminneloven AAfk Aust-Agder fylkeskommune AAks Aust- Agder kulturhistoriske senter FM Fylkesmannen i Aust-Agder KHM Kulturhistorisk museum RA Riksantikvaren SVR- Forvaltningssekreteriatet for Setesdal

Vesthei-Ryfylkeheiane.

Et godt varp

37

5 Vedlegg

1.1 Innspill fra kommuner A. Kommunale planer som omhandler kulturminner B. Viktige kulturmiljø og kulturminner i kommunene: C. Arkeologiske kulturminner i kommunene som ønskes tilrettelagt/formidlet

1.2 Temagrupper, sammensetning: 1.3 Vernede fartøy 1.4 Kart 1.5 Fredete bygninger i Aust-Agder 1.6 Landsverneplaner 1.7 Fredete objekter fra nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner 1.8 Fredete og listeførte kirker i Aust-Agder (og kirkesteder) 1.9 Valgte kulturminner i kulturminneåret 2007 (Folkets kulturminner) 1.10 Kommunenes tusenårssted

Litteratur, kilder, referanselitteratur

Paludan-Müller, C. & Gundhus, G.(eds.) 2005 Kulturminner - en ressurs i tiden NIKU, Oslo