eus by- og regionpolitikk gir redskaper og retning til våre … · •Åpen konkurranse på...

Utenriksdepartementet

Photo - Guri Dahl/ Tinyagent

Permanent Missionof Norway

Eus by- og regionpolitikk gir redskaper og retning til våre kommuner og regioner

Eivind Lorentzen

UtenriksdepartementetPermanent Missionof Norway

Grov disposisjon

• Kommuner, byer og regioner i fremtidens Europa

• Hva er Eus by og region-politikk og hvor går den?

• Hva må vi følge og hvilke muligheter kan vi bruke?

• Eksempler på det vi må gjøre – og bør gjøre best mulig• Retningslinjer for regional statstøtte

• Anskaffelsesregelverk

• Sirkulærøkonomi

• Eksempler på det vi kan gjøre – og bør gjøre best mulig• Eus byprogrammer.

• Smart spesialisering – styrking av regionens innovasjonsevne.


EU-delegasjonens hovedoppgaver

• Representerer norske myndigheter i kontakt med EU

• Vite hva som foregår – observerer og rapporterer

• Talerør for norske interesser og forhandlingspart

• Informerer om Norges samarbeid med EU

• Viktige samarbeidspartnere: Regionkontorene, KS og dere. Bare sammen kan vi få med oss det som skjer


En klar rolle for regioner og byer i fremtidens Europa

UtenriksdepartementetPhoto - Per Ritzler (pr), Turistveg;

Interessante trender

• Konvergens øst-vest

• Nord-sør-skillet forsterkes


Hva er samhørighetspolitikken?

• Forankret i Roma og Lisboa–traktatene.

• Samhørighetpolikken skal utjevne økonomisk, sosial og territorielle forskjeller for å sikre harmonisk utvikling og vekst.

• Fem fond, 1/3 av EU-budsjettet

• Norge med på European Territorial Co-operation (Interreg)

• EU har budsjettperioder på 7 år: 2014-2020, 2021-2026 osv.


Kommisjonen vil ha reform av investeringspolitikken i byer og

regioner etter Brexit

• Klart behov for fortsatt europeisk solidaritet på tvers av landegrensene.

• Investeringene har gitt resultater, men det må reform til

• Eksempler på investeringer som gir europeisk merverdi: • Grenseoverskridende programmer.

• Transnasjonal infrastruktur

• Investeringer i en region eller medlemsstat med utfordringer hjelper unionen som helhet.

• Investeringer i grensekontroll i en region bidrar til å beskytte resten av Europa.

• Åpen konkurranse på EU-nivå for å finansiere vitenskap og innovasjon har styrker kvaliteten og EU i kampen om globale talenter.

• Store prosjekter som Galileo, Copernicus og fusjonsenergiprosjektet ITER3 kan bare finansieres ved å samle ressurser på EU-nivå.

UtenriksdepartementetPhoto - Per Ritzler (pr), Turistveg;

Kakens størrelse er usikker – våre saker

forblir viktige

• Statsstøtteregelverk• Anskaffelser• Smart spesialisering• Felles europeisk

infrastruktur• Byprogrammer• Grensekryssende

samarbeid• Sirkulærøkonomi• Mobilitet• Arktis

•


EUs samhørighetspolitikk – hva betyr den for oss

• Det vi må gjøre

• Retninglinjene for regionalstøtte er med på å definere handlingsrommet for vår by- og regionalpolitikk

• Regelverk for anskaffelser, sirkulærøkonomi etc.

• Det vi kan gjøre

• Nye metoder som våre kommuner regioner kan ta i bruk

• Samarbeidspartnere for våre kommuner og regioner


Regional statsstøtte - Norge må følge Eus retningslinjer

• Reglene for regional statsstøtte revideres i hver budsjettperiode.

• Arbeidet med retningslinjene for regionalstøtte foregikk I perioden2011 til 2013 og identiske retningslinjer vedtatt av ESA 23. oktober2013

• Soner for differensiert arbeidsgiveravgift og revidert kart over virkeområdet godkjent av ESA etter forhandlinger i 2014.

• 2014: noen flere kommuner kom med, noen sektorer falt ut.

• Norge har i 2017 fått gjennomslag for endringer i EUs regelverk som gjør det mulig å gjeninnføre generelt reduserte satser for transport-og energiforetak i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.


Anskaffelser – hele Europa begynner å få erfaring med det nye regelverket

• Vi må følge anskaffelsesregelverket, nå kan vi bruke beste praksis

• Felles verktøy:• Standardiserte anbudsdokumenter

• Forskjellige metoder for kompetanseheving

• Verktøy for å beregning av livssykluskostnader.

• Markedsdialog osv.

• Frivillig forhåndsevaluering av store infrastrukturprosjekter [Med store menes over 250 millioner euro].

• Tiltak for profesjonalisering av innkjøpere


Mye mer avfall må materialgjenvinnes!

Rapportert 2015

Mål 2020

Mål 2025 Mål 2030 Nødvendig økning

Bygg og anleggsavfall 61 %* (2014) 70 % ? ? 220 000 tonn i 2020

Husholdningsavfall og lignende avfall

38 % 50 % 60 % 65 % 1 400 000 tonn i 2030

Emballasjeavfall totalt 55 % 65 % 75 % 175 000 tonn i 2030

Plastemballasje 37 % 55 % 34 000 tonn i 2025

Treemballasje 8 % 60 % 75 % 132 000 tonn i 2030

Emballasje i papir og papp 82 % 75 % 85 % 8 000 tonn i 2030

Jernholdig metallemballasje 82 % 75 % 85 % 2 000 tonn i 2030

Aluminiumsemballasje 75 % 85 %

Glassemballasje 87 % 75 % 85 % -


Population change 2001-2011


Byprogrammene blir flere og større vi kan gripe mulighetene

•Byene er nær innbyggerne og ses på som endringsagenter.

•Kraftig kompetanseoppbygging innen urban mobilitet, sirkulærøkonomi, klimatilpasning, (sosial) boligbygging, arealplanlegging, luftkvalitet, fattigdomsbekjempelse osv.

•Norske byer kan hevde seg i partnerskapene. Oslo, Stavanger, Larvik og Trondheim er med.

•Tre modeller for norsk deltakelse: på lik linje med EU-byer, selvfinansiert og gjennom EØS-midlene.


Hvordan henger byprogrammene sammen?

• All informasjon på ett sted: https://ec.europa.eu/info/eu-regional-and-urban-development/cities_en

• Nettverk for «alle byer» for kunnskapsspredning og politikkutvikling: URBACT, Urban Innovative Actions

• Ambisiøse partnerskap som får mye backing for å finne fremtidens løsninger: EU Urban Agenda Partnerships

• Forskningsdrevne programmer på særskilte problemstillinger: JPI Urban

• Programmene for de aller mest ambisiøse: Lighthouse-satsingen innen Smart Cities


Urban air quality


Eus programmer gir retning for fylkeskommunene som regionale samfunnsutviklere

«Samfunnsutviklerrollen innebærer ansvar for å skape en helhetlig og ønsket utvikling i egen region.»

«

«Departementet meiner fylkeskommunane bør ta i bruk Smart spesialisering for å videreutvikle analysar og prioriteringar for næringsutvikling i tråd med føresetnadene i eigen region.»


Bokmål mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde

Men hva er egentlig smart

spesialisering?

• Krav til Europas regioner for å få penger fra EUs strukturfond.

• Stedsbasert tilnærming til en næringsutvikling. Samordning av innovasjonsaktiviteter, kompetanse og virkemidler

• Skal løfte Europas regioner i globale verdikjeder• Tar sikte på å utnytte regionens eksisterende ressurser

bedre. • Tar utgangspunkt i den kompetansen som finnes i

næringsliv, utdanning og forskning i regionen• Og naturressursene, selvsagt. • Alle disse ingrediensene kan ofte kombineres bedre.• Spranget til det nye blir mye enklere, hvis nye produkter

eller næringer kan gjenbruke kompetanse, underleverandører, markedsføringskanaler, spesialutdanning eller andre eksisterende fortrinn.

• Ekstern kartlegging av fortrinn

Utenriksdepartementet19

S3 priorities in aeronautics & clean

mobility

Eye@RIS3 database: http://s3platform.jrc.ec.europa.eu/map

http://s3platform.jrc.ec.europa.eu/map

UtenriksdepartementetNorges delegasjontil den europeiske union

Grensekryssende samarbeid forblir viktig

• Svar på utfordringene med grensenes Europa

• Svar på svakheter i det indremarked i grenseregioner

• Enighet om europeiskmerverdi

• Kobles sterkere tilinnovasjonssamarbeid


v

Permanent Missionof Norway

Takk for meg!

Eivind Lorentzen

Kommunal- og regionalråd

[email protected]

mailto:[email protected]

UtenriksdepartementetNorges delegasjontil den europeiske union

Følg oss videre!

Facebook: Norges delegasjon til EU

Twitter: norwayEU

Instagram: norway_eu

Web: regjeringen.no/Europapolitikk


SGO 2200

23

Hva omhandler EØS-avtalen?

Fri handel med varer (med begrensninger for landbruks- og fiskeriprodukter) og fri bevegelighet for kapital, tjenester og personer

felles konkurranseregler (konkurranseregulerende samarbeid, statsstøtte, offentlige monopoler), harmonisering av selskapsretten

adgang til markedene for offentlige anskaffelser i de andre EØS-landene

et nært samarbeid om transportpolitikken

felles veterinært regelverk (Men fortsatt toll for handel med fisk og landbruksvarer

samarbeid om miljøvern, utdannelse, forskning, forbrukerspørsmål og sosiale spørsmål

Konsultasjonsordninger slik at EFTA-landene blir konsultert om fremtidig EU-regelverk som kan bli EØS-regelverk.

felles beslutningsprosess hvor nye EØS-regler vedtas ved enstemmighet mellom EFTA og EU

egne EFTA-institusjoner (overvåkningsorgan og domstol) for overvåkning av EØS-regelverket

En låne- og tilskuddsordning for støtte til økonomisk utjevning i EU, med særlig vekt på miljøprosjekter

http://www.efta.int/


SGO 2200

24

Hva omhandler EØS-avtalen ikke?

deltakelse i EUs felles institusjoner som Det europeiske råd (EUs toppmøte), Rådet, Europakommisjonen, Europaparlamentet og EF-domstolen. Det medfører at EFTA-landene ikke er med i de EU-organer der vedtak om fremtidige EU-regelverk treffes.

EUs felles handelspolitikk overfor ikke-medlemsland samt et utvidet samarbeid om bistandspolitikken

EUs felles landbrukspolitikk

EUs felles fiskeripolitikk

det regionalpolitiske samarbeidet

nærmere samordning av økonomisk og monetær politikk

samarbeidet om skatter og avgifter

det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet

eus by- og regionpolitikk gir redskaper og retning til våre … · •Åpen konkurranse på...

Documents