fagbladet 2008 03 - kir

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 3 mars 2008

Forsidefoto:

Ben

teBjercke

<S

EK

SJ

ON

KIR

KE

,K

ULT

UR

OG

OP

PV

EK

ST

Hundreåring fratatt nattevakt 14Robotene kommer! 16

Styrker ungdoms sterke sider 30Ikke bare paroler 40 >

OFRERIKKE AFP

SIDE 8

kir_01:Fagbladet 07-03-08 08:22 Side 1

2 < Fagbladet 3/2008

INNHOLD >

8 TEMA: Tariffoppgjøret8 Gir ikke slipp på AFP10 – Retten til heltid viktigst12 Nei til dyrere pensjon

14 Hundreåring fratatt nattevakt16 Robotene kommer!20 PORTRETTET: Tida det tar

27–38 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST40 FOTOREPORTASJEN: Ikke bare paroler46 Den store vandringen54 – Et klokt valg for framtida

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt34 Seksjonslederen49 Debatt52 KRONIKK: Den som intet våger...56 Oss58 Kryssord59 Tegneserie og Petit62 JOBBLIV: Sprenger rammer

46 >

Fra øst til vestHåndverkere og kremmere fratidligere sovjetstater drar vest-over på jakt etter bedre betaltejobber. I verste fall hindrermangelen på kvalifisert arbeids-kraft vekst i landene de forlater.

Sunn og friskElever ved Kjenn ungdomsskole i Lørenskog i Akershus

møter opp før skolestart for å trene. Og etter en frivillig

treningsøkt venter en sunn frokost. Det nye tilbudet skal gi

ungdommene ny energi og gode matvaner. Etter skoletid

er det igjen klart for trening eller leksehjelp – for alle

som ønsker det. 28 >

Foto: Erik M. Sundt

Foto:MaritBendz

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-926X

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rø[email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømVegard Velle

MILJØMERKET

241 393

Trykksak


Sakene til alvorleg sjuke og uføre vert ikkje handsama påNav-kontora innan rimeleg tid. Dermed står dei på barbakke utan inntekt når sjukmeldingstida er omme.Mykje av årsaka skuldast at dei tilsette er overarbeidde.Saksmengda veks dei over hovudet, samstundes som deisit midt oppe i den største omstillingsprosessen i offent-leg verksemd vi har hatt her i landet. Meir enn 15.000tilsette skal organiserast inn i nye oppgåver og nye ruti-nar saman med nye kollegaer, på heilt nye kontor ogheilt nye sjefar.Sivilombodet har no kome med kraftig kritikk av Nav

for slett handsaming av brukarar ogtenestemottakarar. Verst går det utover kronisk sjuke med krevjandesomatiske lidingar, funksjonshemmaog dei som slit psykiske.Dei tilsette må tole kritikk for at

dei ikkje møter brukarane på ein«verdig måte». Dei har ikkje naudsynt kompetanse, ogdei meistrar ikkje det tverrfaglege samarbeidet. Mangeav klagarane har sikkert rett. I møte med Nav er detmange som kjenner seg umenneskeleggjorde, mistenkteog handsama med manglande respekt.Samstundes er det slik at stor arbeidsmengde, ulike

lønssystem, ulike kulturar, ulik fagleg ståstad og ulikemåtar å arbeide på har gjort kulturbygginga vanskeleg.Næringslivet kan ikkje vitne om særleg mange vel-

lukka fusjonar, men har mange gode røynsler om kvasom kan verte mislukka.Dei tilsette sine organisasjonar åtvare mot at mang-

lande kultursmelting og dårleg kommunikasjon kunnelage store vanskar for heile Nav-reforma. Difor bad deiom meir pengar til omstillingsprosessen. Det ville ikkjeBjarne Håkon Hanssen gje, og no er det krise.Politikarane og leiinga i Nav må definere realistiske

mål for dei tilsette og få på plass dei naudsynte ressur-sane til gjennomføringa. I tillegg må det gjennomførastei truverdig kulturbygging og utvikling av det tverrfag-lege samarbeidet.Alternativet er at heile Nav bryt saman.

Fagbladet 3/2008 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

«I møte med Nav er det

mange som kjenner seg

mistenkte og handsama

med manglande respekt.»

Tragiskamatørskap

20 >

Torbjørn LøkkenDen tidligere verdensmesteren vetdet tar tid å bli rusfri, og han tarderfor kraftig til motmæle mot demsom ønsker å konkurranseutsetteog kutte ned på behandlingstida irusomsorgen.

AFP-oppgjøretOslo Sporveiers Arbeiderforening er klare til å kjempe for AFP. – Jeg

er villig til å streike for å beholde dagens AFP-ordning. På kollegaene

mine ser jeg at armer og skuldre ryker på grunn av slitasjeskader.

Da må man ha muligheten til å kunne gå av ved fylte 62 år, sier

mekaniker Erik Dahl som er avbildet på forsida. 8 >

Foto: Greg Rødland Buick

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiellsendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG1. HALVÅR 2007: 302.387

LAYOUTVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

2 0 0 7

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Oslo

Foto: Bente Bjercke

TEMA

fel_03:Fagbladet 10-03-08 13:27 Side 3

NYTT

< SIT-DOWN GAARBEIDSAVTALE

13 latviere har fått arbeidsavtaleetter en sit-down i slutten avfebruar og hjelp fra OsloBygningsarbeiderforening. Dehar blitt presset av arbeidsgivertil å jobbe som enkeltmanns-foretak.

< STEMMERETTFOR 16-ÅRINGER?

AUF mener det er fint atkommunalminister MagnhildMeltveit Kleppa vurderer å la16-åringer få stemmerett vedkommunevalg, ifølge nestlederEskil Pedersen.

< LO-KONFERANSEOM SAMFERDSEL

Statsrådene Liv Signe Navar-sete og Helga Pedersen innledernår LO inviterer til samferdsels-politisk konferanse tirsdag22. april.

< MEDLEMMERSTRØMMER TIL

Fagforbundet har aldri hatt såmange innmeldinger i februarmåned tidligere. Det er nå296.822 medlemmer totalt,hvorav 193.307 yrkesaktive.Begge tall er ny rekord.

< ETISK ARBEIDSLIV

Arbeidstilsynet iverksetter enkampanje mot sosial dumpingfor å skape et mer etisk arbeids-liv. Blant tiltakene er informasjonfor å skape holdninger somforebygger at utenlandskarbeidskraft får vilkår som stridermot kjørereglene i det norskearbeidslivet.

< IKKE REGIONER

Regjeringen ønsker ikke å gåvidere med planene om å laregioner erstatte dagens fylker.– Jeg ser ikke grunnlag for åtegne noe nytt norgeskart, uttalerkommunal- og regionalministerMagnhild Meltveit Kleppa tilNTB.


– Det er en skam at arbeidsgiverAre Løken, som hvert år stappertre millioner kroner i egenlomme, ikke kan unne de ansatteen skikkelig tariffavtale, sier LO-leder Rolf Bersås i Stavanger.

Pasientmedarbeiderne ved Sent-rum Røntgeninstitutt er i skrivendestund inne i sin tredje streikeukefor å få ordnede lønns- og arbeids-forhold med AFP.

– Her opplever vi at kolleger blirsatt til streikebryterarbeid. Ledelsenflyr til og med inn folk fra Oslo forå utføre streikerammet arbeid, opp-lyser Dagrunn Løvik, tillitsvalgt forde 25 fagforbundsmedlemmenesom er tatt ut i streik i Stavanger,Bergen og Trondheim.

Bred støtteHun framholder at de streikendemøter et vell av sympati fra forbi-passerende, fra folk som jobber ibygget og ikke minst fra fagorgani-serte i byen.Dagrunn Løvik og ivrige streike-

vakter er glad for fanemarkeringen3. mars til støtte for kravet omtariffavtale, at politikerne engasje-rer seg og for humorist Per IngeTorkildsen som tok arbeidsgiver påkornet: – Are Løken tilhører enutdøende rase, og passer påmuseum sammen med dinosau-

rene som ikke klarte å tilpasse seg.I vår tid er tariffavtale en selvføl-gelig rettighet! Stå på. Dette skal vivinne! sa Torkildsen til rungendeapplaus.

HusavtaleArbeidsgiver Are Løken forsvarerseg med at Røntgeninstituttet haren lokal tariffavtale som er bedreenn en tariffavtale med AFP. Dettilbakeviser de streikende pasient-medarbeiderne.

– Selv med bonus har vi liggetunder minstelønn. Vi vil heller hamedbestemmelsesrett og tariffav-

tale med garantert lønn, i stedet foren usikker bonus der arbeidsgivertrekker i bonusen ved sykefravær,sier Dagrunn Løvik til Fagbladet.

Støtten vokserEL & IT Forbundet nekter å repa-rere heis og elektrisk anlegg påSentrum Røntgeninstitutt så lengedet pågår en lovlig streikFagforbundets fylkesforening i

Rogaland oppfordrer alle til å visesolidaritet og ikke bruke SentrumRøntgeninstitutt så lenge streikenpågår.

Tekst og foto:MONICA SCHANCHE

Streik ved Sentrum røntgen

Ta bilder med mobilkameraeller vanlig digitalt kamera ogvinn et gavekort på en reisetil 5000 kroner.

Et vennlig smil? En god samtale?En ekstrarunde slik at folk ikkesklir på islagte fortau? En uventetvaffelplate? En ekstra telefon forå kunne svare på et spørsmål?En engasjert tverrfaglig disku-

sjon? En skikkelig fin dag påjobb?Fagforbundet er opptatt av å

fremme kvalitet i tjenestene. Duer med på å skape denne kvali-teten – hver dag.Fotografer kvaliteten. Det

beste bildet vinner en reise til5000 kroner og de nest bestevinner flakslodd.Send bildene på e-post til

[email protected] MMS til mobil 905 49 278.

Vinn reise i vår fotokonkurranse

AVTALE: – Selv med bonus ligger vi under minstelønn, forteller tillitsvalgt DagrunnLøvik (t.v.) og kolleger ved Sentrum røntgen.

Foto:Renatha

Bjørgo

fel_04-05:Fagbladet 10-03-08 13:30 Side 4

Siden desember i fjor har totillitsvalgte vært med i Ballangenkommunes lederforum.

– Vi får innflytelse, og får kommemed våre innspill på et tidligstadium. Vi er likeverdige partnere ilederforumet, forteller hovedtillits-valgt i Ballangen, Jorunn Bakke.Hun er hjelpepleier, men 55

prosent frikjøpt som tillitsvalgt.I forumet sitter to kommunal-

ledere, rådmannen, en utreder ogto hovedtillitsvalgte – én fra Fag-forbundet og en fra Utdannings-forbundet.

Unik medbestemmelse– Dette har vært lovpålagt i 30 åri aksjeselskapene. At forbundeneutgjør en tredel av lederutvalget,tror vi kan bedre samarbeids-

klimaet og bygge gode arbeidsvil-kår i kommunen, forteller rådmannSvenn Ole Wiik.Bakke er enig, og slår fast at

ordningen er unik.– Foreløpig er jo dette ganske

nytt. Men vi opplever på ingen måteå være gisler og alibi for rådmannenog kommunens avgjørelser.

Med i ansettelserNår lederforumet møtes, er detmed sakskart, avstemmingsmyn-dighet og protokoller. Forumetfungerer også som ansettelsesråd ikommunen. På denne måten er deto største fagforeningene direkteinvolvert i ansettelsene som gjøresi Ballangen kommune.– Dette er en ny tidsregning.

Organisasjonene har tidligere slittmed å bli hørt. Nå sitter vi rundt

samme bord og bruker vår medbe-stemmelsesrett – med beslutnings-myndighet, avslutter hovedtillits-valgt Bakke.

Tekst: THOR-WIGGO SKILLE

NYTT


Vårens tariffoppgjør er i gang.5. mars utvekslet LO-leder RoarFlåthen og NHOs Finn Bergesenjr. håndtrykket som markererstartskuddet.

– For oss er heving av lavlønte, like-lønn og AFP de viktigste kravene,sier Fagforbundets leder Jan David-sen til Fagbladet.De forbundsvise

tilpasnings-forhandlingene skjer slagi slag i mars. Fagforbun-dets medlemmer somer omfattet av NHO-oppgjøret, er hovedsake-lig pleie- og omsorgsper-sonell i private sykehjem,ambulansesjåfører, fri-sører, Oslo Vei, e-verk ogtransportsektoren.

– Medlemmene på disse om-rådene er stort sett lavlønte.Økonomien i oppgjøret er derforviktig. Sentrale elementer i vårekrav er heving av lavlønn og like-lønn, understreker Jan Davidsen.

– Regjeringen må trå tilForbundslederen er også opptatt

av å komme i mål medavtalefestet pensjon(AFP).

– Den rødgrønneregjeringen bør legge denødvendige midler påbordet for at vi skalkomme i havn med AFPog unngå streik, sierforbundsleder Jan David-sen.7. mars overleverte

Fagforbundet sine krav

for NHO Service (tidligere SBL)som omfatter ansatte i pleie ogomsorg i private sykehjem. Forprivate ambulanser vil Fagfor-bundet be om at forhandlingeneutsettes og harmoneres med for-handlingene mellom LO Stat ogSpekter som starter 4. april.Mandag 10. mars ble kravene

for ansatte i e-verkene overlevert.Og tirsdag 11. mars startetforhandlingene om Transport-avtalen og Nettbussavtalen.

KS og SpekterDen 7. april starter det store tariff-oppgjøret for flertallet av Fagfor-bundets medlemmer i kommune-sektoren. Kravene er ikke tallfestetennå. Kravene vil avhenge av resul-tatet i NHO-oppgjøret . Sammedag overleveres kravene til arbeids-givermotparten Spekter for deansatte i helseforetakene. Dette erde såkalte A-delsforhandlingene,som omfatter de generelle kravene.

Tekst og foto:MONICA SCHANCHE

STARTSKUDDET: Vårens tariffoppgjør er i gang. LO-leder Roar Flåthen overleverteLOs krav til NHO-sjef Finn Bergesen jr. mandag 5. mars. Kommunesektoren starterforhandlingene 7. april.

UNGDOMSKURSFagforbundet N-Trøndelag, S-Trøn-delag og Møre og Romsdal invite-rer til GRATIS ungdomskurs med

Tema: «ARBEIDERHISTORIE»v/Ommund Stokka

Rica Hell Hotell, Stjørdal7.–9. mai 2008

For informasjon kontakt:[email protected]

Fagforbundet med i lederforum

Kjemper for AFPog lavlønnsprofil

KAMPKLAR: Fag-forbundsleder JanDavidsen er forhand-lingsleder for LO ikommunesektoren.

Domkantoranker domKirkelig Fellersråd i Trondheimanker dommen i saken mellomdomkantor Oddbjørn Sæbø ogarbeidsgiver. I januar vant sakenom sin stilling i Nidarosdomen.Trondheim tingrett ga hammedhold i at en tvangsflytting til enannen kirke var en degradering.Fagforbundsadvokat og prosess-

fullmektig Geir Høin er forundretover anken.

– Det er ingen feil ved dommen.Å be om fire–fem dager til behand-ling i lagmannsretten er unødven-dig sløsing med kirkens midler, ogdette er trist for Sæbø. Jeg vurdereren midlertidig forføyning om athan skal få komme tilbake til Nida-rosdomen mens saken verserer irettsystemet, sier Geir Høin tilFagbladet. MoS



NYTT

< SER PÅ REVISJONEN

Kommunalminister MagnhildMeltveit Kleppa (Sp) vil settesøkelyset på virkningene avBondeviks-regjeringens privatise-ring av kommunerevisjonen i2004, skriver NTB. Hun minnerom at de rød-grønne partienegikk mot endringene.

< HELSE VESTS TUR

Som siste helseregion i Norgefår Helse Vest videreutdanningfor ambulansepersonell.– Vi skal samarbeide med

Helse Bergen og Høgskolen iLillehammer (HiL) som harutviklet studiet i samarbeid medulike akuttmedisinske miljøer iNorge, sier May Aasebø Haukenved Betanien diakonalehøgskole.

< NÅR IKKEBARNEHAGEMÅL

Mange av landets kommunerklarer ikke å nå målet om fullbarnehagedekning i 2008.Blant kommunene som svikter

småbarnsforeldrene og regje-ringens fagre løfter, er Oslo,Bærum, Bergen, Ålesund,Skedsmo, Halden, Karmøy ogSøgne.

< AVLYSERKRAFTKRISE

Statnett tror ikke lenger på etkraftunderskudd her i landet.Klimaendringer gir mer regn ogmildere klima – noe som betyrstørre produksjon og mindrebehov for strøm.

< PROBLEMER I NAV

Midtveis i reformperiodenknaker Nav-byggverket isammenføyningene. Entusiasmeog begeistring er i ferd med å bliavløst av frustrasjon og stress.En fredag i februar ble fireansatte ved Nav-kontoret påFrogner i Oslo sykmeldt pågrunn av jobben, skriver Aktuell.

Fagbladet kommer ikke ut mednoen utgave i april. Nestenummer kommer rundt 19. mai.Bagrunnen for dette er at lands-styret i Fagforbundet i desembervedtok å kutte antall utgivelser avFagbladet fra 11 til 8. Deinnsparte midlene skal flyttes fraproduksjon av Fagbladet til infor-masjonsprodukter. Så langt er

det heller ikke planlagt noen nyetemahefter for 2008.Fagforbundets ledelse utreder i

samråd med klubbene framtidafor Fagbladet og de yrkesfagligetemaheftene. Målet var å væreferdig til 1. mars, men fristen erutsatt flere ganger – og ventes nåetter påske.Planen for resten av 2008 er én

utgivelse imai og éni juni. Tilhøsten kommer dettre nummer, mot normalt fem.Redaksjonen vil trolig kunne

informere om framtida forFagbladet og temaheftene i vårtmai-nummer.

Tekst: FRODE RØNNING

Neste nummer kommer i mai

Etter ni år i Norge satset Hawreog Bilal på ei framtid her. Nå blirde to tromsøværingene medkurdisk bakgrunn kastet ut avlandet.

I april 2006 kunne en stolt HawreMohammed Ali åpne døren til sitteget skredderverksted midt i Stor-gata i Tromsø. Passet var stempletmed lovlig oppholds- og arbeidstil-latelse, og framtida så lys ut forkurderen fra Nord-Irak som harvært i Norge siden 1999.

Uten jobbTromsøværingene strømmet til, ogHawre fikset det meste, enten detvar kjoler som var blitt for trangeeller bukser som var for lange.Nå er de glade dagene over for

Tromsø-skredderen. Før jul fikk hanbrev fra Utlendingsdirektoratet(UDI) som hadde funnet ut atoppholdstillatelsen fra 2005 varinnvilget på feilaktig grunnlag.Dermed ligger det an til at Hawremå forlate både skredderverkstedetog landet.Bilal Gahni Mohammad er i

samme situasjon som Hawre. Hanjobbet som bussjåfør da brevet fraUDI kom, og måtte slutte på dagenetter at arbeidsgiver fikk telefon frapolitiet. At Tromsø trenger bussjå-

fører betyr ingenting i dennesammenheng.

StøttegruppeFagforbundet i Tromsø har etablerten støttegruppe for Hawre og Bilal.– Slik kan man ikke behandle

mennesker er som har vært ni år iNorge, og som har hatt bådeoppholds- og arbeidstillatelse iorden, sier talsmann for støtte-gruppa, Helge Hole.Støttegruppa har sendt brev til

både integreringsminister BjarneHåkon Hanssen og en rekke stor-

tingsrepresentanter der de krever enny og mer human flyktningpolitikk.

BekymretHawre Mohammed Ali er dyptbekymret for framtida, og ber poli-tikerne om også å bruke hjertet nårde vurderer asylsaker:– Jeg har ikke lovlig opphold i

Norge, men hvor skal jeg reise –jeg har ikke lenger noe hjemland.Ingen kan sendes til Irak slik situa-sjonen er der.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Støttegruppe for kurdere

SLUTTSØM: At de er velintegrerte, snakker norsk og har jobb betyr ingenting.Ifølge UDI må Hawre Mohammed Ali (ved symaskinen) og Bilal Gahni Mohammadut av landet.

Informasjon til lesere og annonsører:



JANS HJØRNE

AFP-diskusjonen og det forestående lønnsoppgjøret har pregetsamfunnsdebatten de siste ukene. I tida framover blir detneppe mindre. Mange hevder at det ligger an til å bli detvanskeligste oppgjøret på de siste par tiårene, og det er jeg ikkeuenig i.

Utfordringene er mange. Vi har AFP-kravet, og vi har forvent-ninger om god lønnsmessig uttelling for mange yrkesgrupper.Særlig har lavlønte og ansatte i offentlig sektor et rimelig kravom å komme opp på nivå med ansatte i privat sektor. Vi loverfull innsats for at alle medlemmene skal få et godt oppgjør og etskikkelig lønnsløft.

Selv om vi står midt oppe i tariffoppgjøret, vil jeg framheveen sak som ikke handler om tariffoppgjør, men som fortjener

oppmerksomhet. Nok en gang gjelderdet tilbudet til eldre, pleietrengendemennesker.

Forbundsstyret vedtok i februar at Fagforbundetskal yte økonomisk støtte til prosjektet En verdig alderdom – enlivsgaranti, som ledes av professor og overlege Stein Husebøved Bergen Røde Kors sykehjem.

Da Husebø la fram prosjektet for forbundsstyret, hevdet hanat den største sosialpolitiske utfordringen i Norge og Europa dekommende tiår er å sikre de svake og omsorgstrengende enverdig alderdom.

For å bidra til at vi i Norge kan møte utfordringen best mulig,skal prosjektet etablere et internasjonalt senter i Bergen forforskning og kompetanseutvikling som sikrer de gamle godomsorg. Senteret skal bidra til at alle gamle i sin siste livsfaseblir møtt med respekt, omsorg, sosial integrasjon og nødvendigkompetanse, uansett alder, diagnose eller oppholdssted.Informasjon, utdanning og opplæring av helsepersonell,pårørende og pasienter, inngår også i prosjektet.

Prosjektet griper inn i et av hovedmålene til forbundet; åsørge for et offentlig tilbud av god kvalitet til eldre mennesker.Opplæring og utdanning er en viktig del av prosjektet.Vi ser fram til samarbeidet som vi håper skal gi uttelling i formav økt kompetanse og en verdig alderdom for de eldre.

Utfordringer

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

4. april underskrives avtalen somgjør Rana til modellkommune.Kommunestyret i Rana vedtok atde ville forsøke å få modellkommu-nestatus allerede på slutten av2006.– Prosessen har trekt litt ut, men

nå er brikkene på plass, sier

Oddvar Øverbømoen i Fagforbun-dets omstillingsenhet.Når avtalen underskrives, forplik-

ter kommunen seg til å leggetrepartssamarbeidet til grunn foralle omstillingsprosjekter. I førsteomgang vil avtalen løpe i tre år.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

«Den største sosial-

politiske utfordringen er

å sikre de svake og

omsorgstrengende en

verdig alderdom.»

VIDERE: Mange medlemmer er med på et utdanningsprosjekt i offentlig saks-behandling som gir totalt 30 studiepoeng. Rådgiver Kirsten Ramberg Øystad harfått mange gode tilbakemeldinger.

Rana blir modellkommune

Mer videreutdanningI fjor startet et utdanningspro-sjekt i offentlig saksbehandling.Den første modulen ble endundrende suksess. Nå er nestemodul i gang, og til høstenbegynner den tredje.

I fjor kunne mellom 30 og 40 avFagforbundets medlemmer ta envidereutdanning i prosjektledelsesom ga ti studiepoeng. Nå er de igang med neste modul som erjuss. Til høsten starter siste modulsom handler om etikk og kommu-nikasjon.De som fullfører alle tre modu-

lene får totalt 30 studiepoeng.– De som begynte på første

modul i fjor, får fortrinn til restenav prosjektet. Men hver modul kanleses for seg, og vi fyller opp mednye interesserte hvis det er ledigeplasser, sier Kirsten RambergØystad i Kommunal Kompetanse.Hun er rådgiver med hovedansvarfor åpne høgskolestudier.

Prosjektet er et samarbeidmellom Kommunal Kompetanse.Høgskolen i Bodø og Fagforbun-det. Hver modul er et deltidsstu-dium som går over et halvt år. Detkreves generell studiekompetanseeller realkompetanse for å delta.Tilbudet er landsomfattende, og treklasser studerer parallelt i Tromsø,Bergen og Oslo.Hver modul koster 10.000

kroner, og Fagforbundet harstipendordning som dekker halv-parten av utgiftene i de tilfellenehvor arbeidsgiver ikke betaler alt.– Vi har fått mange gode tilbake-

meldinger fra dem som begynte ifjor. Deltakerne har også levertflotte resultater, og det viser seg atmange bare trenger et lite puff for åkomme i gang med videre utdan-ning. Jeg håper et prosjekt somdette er et slikt puff, sier RambergØystad.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD



TEMA TARIFFOPPGJØRET

I verkstedhallen på Ryen drarmedlemmene i Oslo Sporveiers Arbei-derforening, OSA, frem storsleggaforan årets lønnsforhandlinger.– Vi må forsvare dagens AFP-

ordning med alle midler, sier plasstil-litsvalgt Per Martinsen (59).– På vår arbeidsplass har vi folk som

sliter seg fram til de er 62 år gamle,slik at de kan gå av med verdighet istedet for å leve på uføretrygd.Arbeidsforholdene er knallharde. Åmekke store t-banevogner i årevis

sliter ut både skuldre, armerog nakker, sier Martinsen.– Det verste er den

livsvarige avkortinga vi får,og at vi ikke kan tjene opppensjonspoeng fra vi er 62

år til vi blir 67 år gamle hvis vi går avmed AFP i den nye ordningen.Han har stor støtte i Fagforbundet.

Det er et massivt krav fra fylkenestariffkonferanser at dagens AFP måbeholdes – og mange ønsker til ogmed å forbedre den.Martinsen er klar:– Bruker vi alle midler, stopper

Oslo, sier han.

Tøft oppgjørDet er tid for tariffoppgjør igjen. Det eringen overraskelse hvis forhandling-ene vil pågå både dag og natt mot slut-ten. Og nå er de snart på tv-skjermenigjen, bildene vi kjenner så godt:Forhandlingsledere med slitne drag iansiktet, meklingsmenn som harmåttet løsne på slipset i kampens hete,og journalister med røde øyne etter atnatten har blitt tilbrakt på en benk i enkorridor.Vil de seg selv vondt?– Det er mye som er vanskelig å

skjønne i tariffoppgjøret. Men det erlett å se at det er vi lavlønte som blirigjen hele tida, sier Torill Gjerstad.Hun har fagbrev som renholder, og eransatt i full stilling ved Lillehammersykehjem. Som en av ti renholdereved sykehjemmet, merker hun godt

konsekvensene av at denne yrkesgrup-pen henger etter lønnsmessig.– Det er så å si umulig å få tak i

vikarer, og det går ut over oss som er

her fra før. Hvis vi skal få flere til å tadenne jobben, er lønna nødt til å bliløftet flere hakk, fastslår hun.Hjemme diskuteres tariffoppgjøret

ofte.– Mannen min har litt bedre greie

på dette. Men jeg vet at pengene måpå bordet. Nå stiller jeg meg snart påmjølkerampa og roper på mer lønn,sier hun engasjert.

– Håper jeg får så jeg klarer megEn av diskusjonene som har vært høytoppe de siste ukene, er hvor myefagbevegelsen skal fire på lønnskra-vene for å beholde AFP-ordningen.– Hva er viktigst: høyere lønn eller

gode pensjonsordninger?

Fagforbundets medlemmer i verkstedhallen hos Oslo Sporveier og på Lillehammer

sykehjem er enige: De vil bevare dagens AFP-ordning – fordi de trenger den.

Tekst: SANDRA LILLEBØ og BENTE BJERCKE Foto: BENTE BJERCKE og GREG RØDLAND BUICK

«Nå stiller jeg megsnart på mjølkerampaog roper på mer lønn.»

Torill Gjerstad, renholder

Gir ikkeslipp på

AFP



TARIFFOPPGJØRET TEMA

>

KAMPVILLIG:Klubbformann PerMartinsen og deandre medlem-mene i OsloSporveiers Arbei-derforening ervillige til å streikefor å beholdedagens AFP-ordning.




– Jeg vet ikke helt. Det jeg vet, er atjeg ikke orker å jobbe lenger enn tiljeg er 62 år. Så håper jeg å få enpensjon så jeg klarer meg. Vi kan jofor Guds skyld ikke få det dårligere.– Vi har jo allerede betalt for AFP-

ordningen i tidligere oppgjør. Detteblir en ren forsvarskamp, skyter HelgeGaltrud inn i et forsøk på å beroligeGjerstad. Galtrud er leder for Fagfor-bundet i Lillehammer og sitter i styretfor Aksjon forsvar AFP.Under tariffkonferansen for

Hedmark og Oppland i november ifjor, var han på talerstolen et utallganger for å få inn store og småendringer i forslagene som skulleoversendes Fagforbundet sentralt.– Hvor mange ganger sto du egent-

lig bak mikrofonen?– Nei, det husker jeg ikke. Men det

var en del. Og resultatet ble jo bra,konstaterer han.– Men hva er så viktig med alle

disse detaljene?– Vi tillitsvalgte har vært veldig

opptatt av å få de helt rette formule-ringene. Det viser seg at detaljene kan

ha stor betydning for det endeligeresultatet, sier Galtrud, og viser til eteksempel angående det nye tidligpen-sjonssystemet. Regjeringen sier at alleskal få tidligpensjon, men utelater ånevne at inntektskravene i realitetengjør at færre vil ha rett til AFP. Og sliker regnestykket:– Forslaget var at

man skulle ha tjent4,3 ganger folketryg-dens grunnbeløp i 40år for å kunne gå avved fylte 62 år. Når vivet at grunnbeløpeter på 66.812 kroner,vil det si at man måtjene 287.000 kroner– i 40 år – for i dethele tatt å kunnebenytte seg av denneordningen. Dettetallet er høyere enn grunnlønna til enfagarbeider i det offentlige!

– Vi må kunne merVi må altså bak tallene for å finne denoppsiktsvekkende virkeligheten: Med

en slik ordning vil mange av Fagfor-bundets medlemmer – trolig også Gjer-stad – stå uten rett til tidligpensjon.– At selv de som har tatt fagbrev og

jobber full tid ikke vil tjene nok til åbenytte seg av AFP, dét skjønner folk,og det gjør dem rystet, sier Galtrud.Den mangeårige bystyrerepresen-

tanten for RV vet at det er nødvendig åkunne sakene godt når man skalutfordre de som sitter over ham imakthierarkiet.– Hvis du ikke gjør det, er du dømt

til å tape. De som har makt trengerikke argumenter. Hvis du ikke harmakt, må du derimot kunne mer ennde andre.– Hvorfor kan vi ikke bare stole på

Jens Stoltenberg når han sier at vi skalha en tidligpensjonsordning som erminst like god som i dag?Galtrud ler.– Det er mye som blir sagt av politi-

kere som ikke holdes. Det er vi mangesom vet. Men når enminister sier atordningen skal være«minst like god», må vivære i stand til åplukke det fra hveran-dre. Medlemmenestoler på at vi kan gjøreregnestykkene.– Skjønner du at det

kan bli oppfattet somflisespikkeri?– Ja, jeg skjønner

det.Gjerstad sier hun vil

stå på krava. At hun er klar til streikom nødvendig. Men forhåpningene erikke de største.– Jeg tror egentlig ikke vi får så mye

mer. Aller mest ønsker jeg at vi skal fåflere vikarer.

• altomafp.no LO-fagbladenes felles portal for stoff om AFP • Lo.no • forsvarafp.no Nettsida til de ivrigste AFP-forkjemperne• pensjonsreform.no Regjeringens side om pensjonsreformen og endringene i AFP

«De som harmakt trenger ikkeargumenter.»

Helge Galtrud, leder, Fagforbundet Lillehammer

VANSKELIG:Hjelpepleier GunnElisabeth Voldenstoler på at de tillits-valgte gjør jobbensin. VernepleierAnne-Lise Engettar det som detkommer.

Les mer om AFP:




Svend Jørgen Martinsen (28) forstår atAFP er viktig, men for den ungekokken ligger tidligpensjon så langtfram i tid at problemstillingen ikkehar truffet ham med full tyngde ennå.– Jeg er mest opptatt av hva jeg kan

få i lommeboka nå. Jeg har akkuratkjøpt hus og trenger pengene i dag,ikke om 30 år, sier Martinsen.– Samtidig forstår jeg at AFP er

viktig for fagbevegelsen, og jeg jobberjo på samme sted som folk som virke-lig har behov for et slikt tilbud. Derformener jeg Fagforbundet må bruke tidog krefter på å informere spesielt deunge medlemmene om betydningenav AFP, slik at de forstår hvorforforbundet prioriterer som det gjør,sier Martinsen.

Rett til heltidSpesialhjelpepleier Marianne Hartløf-sen (61) og hjelpepleier Hanne Bjørn-dal (45) håper på et oppgjør der noe avforskjellen mellom offentlig og privatsektor kan jevnes ut. Men de vet ikkeom de tør håpe på et resultat opp motseks prosent. >

– Rettentil heltidviktigst– Selv med gode oppgjør bak oss, har vi sakket etter

privat sektor. Det håper vi endrer seg med dette oppgjø-

ret. Men penger er ikke alt. Retten til heltid må tariff-

festes, mener Marianne Hartløfsen og Hanne Bjørndal.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

TIL Å LEVE AV: Det erviktig å ha en lønnsom det er mulig åforsørge seg på,mener MarianneHartløfsen, SvendJørgen Martinsen ogHanne Bjørndal.


– Uansett ligger vi såpass lavt at viblir tapere med prosentvise tillegg,sier de.– Penger er dessuten ikke alt. Hvis

det er én sak som er viktig under åretsforhandlinger, så er det retten tilheltid. Den må tariffestes i detteoppgjøret. Det vil i seg selv gjøre noemed lønnsforskjellene mellom kvinne-og mannsdominerte yrker, og det vilbidra vesentlig til at kvinner i helsesek-toren får muligheter til en lønn de kanforsørge seg på, mener de.– Deltidsstillingene kom på en tid

da samfunnet så annerledes ut enn idag. Den gangen var det vanskelig å fåbarnehageplass, og SFO var ikkeoppfunnet ennå. Behovene for å jobbedeltid er ikke lenger de samme, og deter det på tide at både offentlige ogprivate arbeidsgivere tar inn over seg,mener Hartløfsen, som har en 75prosent stilling og Bjørndal, som haren 85 prosent stilling.Begge mener også at det er på tide å

gjøre noe med tilleggene for ubekvemarbeidstid for dem som jobber i pleie-og omsorgssektoren. Slik situasjonener nå, er det vanskelig å fylle oppekstravaktene på kvelder og helgerfordi den ekstra betalingen ikke står iforhold til innsatsen.

– Bedre for fagarbeidereAlle tre jobber på Solborg bo- og akti-vitetssenter i Ski kommune i Akers-hus. Mange av dem som jobber herhar gjort det i 20–30 år.– Det viser vel at pleie- og omsorgs-

sektoren har trivelige arbeidsoppga-ver som vi ansatte opplever sommeningsfylte, sier alle tre.– Selv trives vi godt med arbeidet,

men betingelsene er så dårlige at detteikke er noe yrke vi vil anbefale tilandre, sier Hartløfsen og Bjørndal.Med bedre betingelser mener dederimot at yrket er noe mange ville hafunnet seg godt til rette i.

Bedre lønn, høyere ulempetillegg,rett til heltid og karrieremuligheter iform av lønnsmessig uttelling forvidereutdanning, er det som skal til,mener de. Det ville hevet statusen oggjort sektoren mer attraktiv.Svend Jørgen Martinsen er også

opptatt av at det skal lønne seg å ta enfagutdanning. Som kokk har han toårs skole og to års læretid. Etter ti år iyrket vil han tjene 15.000 mer enn enassistent, og den forskjellen er forliten, mener han.– Jeg synes alle bør oppfordres til å

ta en utdanning og få et fagbrev, blant

annet ved å bruke lønnssystemetsom en ekstra motivasjon og gulrot.Slik lønnssystemet er nå, synes jegikke jeg har fått den uttellingen jegfortjener etter fire års utdanning, sierhan.

Vil ikke stigmatiseresLikelønnskommisjonen har foreslåtten pott på tre milliarder kroner for åheve lønnsnivået i kvinnedominerteyrkesgrupper. Et «kvinnefrontfag» erogså et forslag som har vært lansert.Hanne Bjørndal og Marianne Hartløf-sen mener problemstillingen erviktig, men de er redd for å bli stig-matisert som en gruppe som ikke kansnakke for seg selv.– Kanskje det finnes andre mulig-

heter også, mener de.– En løsning kan være å jobbe aktivt

for å heve alle som jobber med eksem-pelvis pleie og omsorg. Selv om en ogannen mann vil bli med på lasset, vildet absolutt monne på likelønnsstatis-tikken, mener Svend Jørgen Martin-sen.– Et godt tiltak kan jo være å fjerne

forskjellen mellom skift og turnus,sier han. – Selv rakettforskere må joslite med å skjønne hvorfor de skal haforskjellig lønn.



Tariffoppgjøret2008:

• 5. mars startet det første tariffoppgjøret iprivat sektor. Dette kalles frontfagene.Siste frist for å bli enige i frontfagene er2. april. Da vil vi vite om det ligger et

resultat på bordet eller om det blir streik.• 7. april starter forhandlingene i de tostore tariffavtalene for Fagforbundetsmedlemmer: Spekter og KS. Frist for å bli

enig i KS-sektoren er 30. april.• Det blir som regel brudd i KS-området,og da sendes oppgjøret til mekling.Meklinga finner sted i midten av mai.

«Slik lønnssystemet ernå, synes jeg ikke jeghar fått den uttellingenjeg fortjener etter fireårs utdanning.»

Svend Jørgen Martinsen, kokk

Illus

tras

jons

foto

:Ilja

Hen

del,

Scan

pix




I åra som kommer skal folketrygdengradvis redusere sine ytelser. Dette vilsvekke økonomien i de offentligetjenestepensjonene, med mindre detblir tatt nye grep.Fagforbundet spurte derfor tariff-

konferansene i fylkene om det er aktu-elt å la arbeidstakerne betale mer enndagens to prosent av lønna for å sikreat tjenestepensjonene ikke blir dårli-gere. Ti av Fagforbundets tariffkonfe-ranser avviser økt innbetaling, mensfire er villig til å betale mer undervisse forutsetninger. Vest-Agder kanfor eksempel være åpen for å disku-tere økt egenandel for ansatte hvis dedeltidsansatte får bedre pensjonsord-ninger.De siste fire fylkene i KS-området

har ikke svart på spørsmålet, mensOslo har sin egen tariffavtale.

Ikke ferdig i årFolketrygden vil fra 2010 bli endretslik at folk må jobbe lenger for å fåden samme pensjonen som før –eventuelt kan de ta til takke medlavere pensjon. Stortinget har bedt omat de offentlige pensjonene endres slik

at også offentlig ansatte må velgemellom å jobbe lenger eller få mindrepensjon.Årets tariffoppgjør er siste hoved-

oppgjør før pensjonsreformen trer ikraft i 2010. Men Jan Helge Gulbrand-sen i Fagforbundets arbeidsutvalg serikke for seg endringer i tjenestepen-sjonen i år.

– Å forhandle tjenestepensjoner erikke aktuelt i dette oppgjøret, sier han.Han ønsker først å se den framti-

dige folketrygden og AFP-ordningenfør han går inn i forhandlinger omden offentlige tjenestepensjonen.– Mest sannsynlig blir det forhand-

linger om tjenestepensjonene vedmellomoppgjøret neste år, uttalerGulbrandsen, som får støtte fraFagforbundets viktigste motpart – KS:– Vi har foreslått for partene at

tjenestepensjonene ikke skal forhand-

les i år, men at det skal gjøres i 2009,sier forhandlingssjef Per KristianSundnes i KS.

Mulige modellerFagforbundet må ta stilling til enrekke spørsmål når tjenestepensjo-nene skal endres.En mulighet er å øke de ansattes

egenbetaling fra dagens to prosent avlønna til tre prosent. Dette har et fler-tall av fylkeslagene sagt nei til.Tilbakemeldingene fra fylkene i dette

spørsmålet er delte, sier Gulbrandsen,og minner samtidig om at kostnadenetil ordningen øker på grunn av lavrente og stor reallønnsvekst.En annen varm potet er spørsmålet

om folk skal måtte jobbe lenger for åbeholde samme pensjon hvis leve-alderen øker – såkalt levealders-justering.– Vi ser på mulighetene – blant

annet om en ikke trenger å ta så storthensyn til dette prinsippet. Kanskjekan tjenestepensjonen brukes til ådempe virkningen av levealders-justering?Gulbrandsen stiller seg undrende til

at det er så sterkt press på arbeidslinjafra politisk hold.– Hvis arbeidslinja skal gjennom-

føres i så stor grad, må det samtidigvære et arbeidsliv som gjør det muligfor folk å stå lenge i arbeid, sierGulbrandsen.

Nei tildyrerepensjonSkal medlemmene betale mer enn to prosent av lønna

for å beholde tjenestepensjonen? Et stort flertall av

tariffkonferansene i fylkene svarer klart nei.Tekst: FRODE RØNNING

«Å forhandle tjeneste-pensjoner er ikke aktuelti dette oppgjøret.»

Jan Helge Gulbrandsen, Fagforbundets arbeidsutvalg

LEVELIGARBEIDSLIV: JanHelge Gulbrand-sen i Fagforbun-dets arbeidsutvalgkrever et mer leve-lig arbeidsliv hvisden reellepensjonsalderenskal økes.

Illus

tras

jons

foto

:Ilja

Hen

del,

Scan

pix



Bare en av beboerne på Nygårdsjøeneldresenter i Nordland er under nittiår. Ingeborg Eilertsen fylte nylighundre. Fortsatt uten nattevakt – påtredje året.

– Det føles ikke helt trygt. I minalder har jeg ikke tid til å vente påneste valg eller neste budsjett, slår100-åringen lakonisk fast.

Uten nattesøvnSønnen Harald Eilertsen innrømmerat det ikke føles særlig godt å vite at

moren er uten tilsyn på nettene.– De har jo et fantastisk personale

her. Men ingen har det godt med densituasjonen vi nå har, verken jeg, moreller de ansatte som låser døra når degår om ettermiddagen, og ikke vet hvasom venter dem når de kommer påjobb neste morgen.

Harald Eilertsen sitter i fellesstuasammen med Sølvi Dahle. Hennesfar, Arvid Pettersen, bor på senteret.Daglig leder ved eldresenteret, HerdisJohansen, nikker bekreftende etter

hvert som frustrasjon, argumenter ogforskjellige episoder blir referert isamtalen. For bare noen netter sidenfalt Sølvis far om, og ble liggende pågulvet. Han kom til seg selv, menvalgte ikke å trykke på alarmen.

– Han ville ikke plage noen, forkla-rer datteren.

Bekymret for ansatteDe to pårørende og lederen for eldre-

Ni beboere på Nygårdsjøen eldresenter har de to siste

årene ikke hatt bemanning på nettene. Om det oppstår

en nødssituasjon, er det bygdas drosjesjåfør som

kommer til unnsetning.Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE

< NYGÅRDSJØEN ELDRESENTER

• I Gildeskål kommune. Plass til11 beboere.• Ubemannet mellom 21.30 og 08.00.• Hjemmetjenesten kommer innom hverdag, og ved ekstra behov.• På få år har helseog sosialtjenesteni Gildeskål kommune økt fra 30 til 50prosent av kommunens budsjett.

Hundreåring fratatt



senteret forteller om flere episoder derfolk har ramlet om. Alarmen går påsykehjemmet, som igjen varslerdrosjesjåføren. Sykehjemmet ligger 36kilometer unna.

– Men hvilken medisinsk vurde-ringsevne har drosjesjåførene? Skal debare hjelpe beboeren opp i senga, ellerskal de bestille medisinsk hjelp? spørSølvi.

Harald Eilertsen mener situasjonenantakelig er verst for de ansatte.

– At dere kommer på morgenen ogikke vet hva dere møter – om folk hardødd i løpet av natta. Eller om de harrotet seg ut, og vandrer tynnkleddrundt i området.

Helseløst medisinsk ansvarLeder Herdis Johansen forteller at nårbeboere er syke, er det mulig å få innen nattevakt.

– Det har også hendt at det har værtså kraftig uvær at hun som jobbet omkvelden ikke ønsket å forlate bebo-erne, men valgte å ligge over i stedet.

– Men hvem er det som skal

vurdere om folk er så syke at detrenger noen til å være her om natta,er det doktoren, de som jobber her,eller drosjesjåføren, undrer HaraldEilertsen.

Drosjeeier Jan Eilertsen er beboernesredningsmann om de trenger hjelp i senenattetimer.

– Jeg mangler medisinsk kompetanse,beklager drosjeeieren som har hatt alarmbe-redskap for kommunen siden 1993.Drosjene blir oppringt når alarmen går fraen beboer ved eldresenteret. Den som er påvakt drar ut for å sjekke hva som egentlighar skjedd. Jan Eilertsen har egentlig sagtopp avtalen for et år siden, men så langt hardet ikke kommet på plass noen annenordning. Så Eilertsen fortsetter å rykke utnår det er behov.– Det er et ansvar jeg ikke har lyst til å ha,

rett og slett. Denne jobben burde kompe-tente personer utføre – gjennom enkommunal vaktordning, argumentererEilertsen.I utgangspunktet hadde Eilertsen bare

ansvaret for innbyggere som bodde hjemmei sin egen bolig, men som av ulike årsakerhadde trygghetsalarm. Da nattevaktsord-ningen ved Nygårdsjøen eldresenter ble fjer-net, innlemmet kommunen også alarmeneved senteret i alarmberedskapen. En atskil-lig eldre, og mer redusert gruppe personer,kom dermed under Eilertsens vern.– En tilfeldig drosjesjåfør er jo ikke

opplært til å ta slike avgjørelser. Det kanvære svært årsaker til at alarmen går. Jeg har

møtt pasienter med diabetes som harføling. Jeg har måttet måle blodsukkeret, ogforsøkt å få i vedkommende mat for åkomme til hektene.

nattevakt

Både rådmann Øystein Johansen og ordførerWalter Pedersen skjønner at de eldre føler usik-kerhet, men må vurdere tjenestetilbudets effektopp mot kostnadene.– Det viktige her er at tilbudet er forsvarlig –

og det er det, fastslår rådmann Johansen.Kommunen har to eldresentra og fast natte-

vakt i turnus på begge vil koste én millionkroner årlig.Ordførereren viser til at kommunens fag-

personer på helseog sosialsaker aldri harsignalisert bekymringer.

– Med eldrebølgen valgte vi å bygge et nyttsykehjem. Nattevaktordningen på Nygårdsjøeneldresenteret var midlertidig, og skulle avviklesnår det nye sykehjemmet var ferdig. Det som erkinkig, er at når man har bygd opp en tjeneste,så er føles det alltid urettferdig når man tar bortdet som er innarbeidet, forteller Pedersen.Hvis en person ved Nygårdsjøen blir så skrø-

pelig at han eller hun trenger døgnkontinuerligtilsyn, må vedkommende flytte til sykehjemmet.– Vår kommune har 2050 innbyggere. Det gir

seg selv at mer enn ett døgnbemannet syke-hjem i kommunen er uaktuelt og for kostbart,sier rådmann Johansen i Gildeskål kommune.

Garantert forsvarlig

Taksameterhjelp til sengs

ENGSTELIG: Ingeborg Eilertsen fyltenylig 100 år. Om nettene er hun overlatttil seg selv. Sønnen Harald Eilertsenhåper politikerne tar til vettet.



For ikke lenge siden skapte BjarneHåkon Hanssen og Erik Solheim storoppstandelse da de gikk ut i mediamed et forslag om å importere100.000 helsearbeidere fra utviklings-land de neste årene. Bakgrunnen varden virkeligheten mange kommune-ansatte etter hvert kjenner så altforgodt: mangelen på hender, spesielt ieldreomsorgen.Debatten som har rast i etterkant, erikke unik for Norge. Et av de landenesom vil merke eldrebølgen mest, erJapan. Her regner man med at detbare vil være igjen to lønnsmottakeretil å betjene tre pensjonister i så nærframtid som 2050.Fordi de i tillegg har en svært strenginnvandringsregulering, satser japa-nerne stort på roboter som framtidigarbeidskraft. Washington Post skrev ijanuar at de nyeste modellene fraToyota er ment å skulle brukes i eldre-omsorgen, og er blant annet program-mert til å kunne mate eldre med skje– eller å tilkalle pleierne hvis enperson ikke vil ta medisinen sin.

Gir roboter omsorg?Er dette løsningen på eldrebølgen somer i ferd med å skylle inn over landet?Og vil i tilfelle renholderne, pleieassis-tentene og portørene bli overflødige?Leder i Fagforbundets Seksjon helseog sosial, Kjellfrid Blakstad, er skep-tisk. Hun mener at sektorer someldreomsorg både nå og i framtida

først og fremst har behov for mennes-ker som kan yte omsorg, og trekker etskarpt skille mellom enkelte meka-niske oppgaver man trygt kan overlatetil maskiner, og mennesker som skalforholde seg til pleietrengende.– Tekniske hjelpemidler kan gjørehverdagen enklere, men omsorg kanikke erstattes av en maskin.

– Kan ikke teknologien være med påå gi omsorgsyrkene høyere status?– Jeg håper virkelig ikke at vikommer dit at det er teknologien somskal høyne statusen til de som jobbermed mennesker. Mange av klagene framisfornøyde pasienter handler ommangel på nærhet og omsorg.

KS’ kindereggKommunenes interesseorganisasjonKS og arbeidsgiverorganisasjonenNHO er derimot blant dem som hartro på den nye teknologien. De har

nylig startet en utredning som skalkartlegge hvordan avansert robot- ogsensorteknologi skal kunne brukes iframtidas eldreomsorg.6. februar uttalte seniorrådgi-ver i KS, Åshild Willersrud,til Kommunal Rapport atden nye teknologien ikkebare skal redusere beho-vet for arbeidskraft, menogså gjøre eldre merselvhjulpne. Ifølgeavisen ønsker Willers-rud seg teknologi somgjør at den menneske-lige arbeidskraften kanbrukes på det som erviktigst, samtidigsom de eldre skalkunne bli merselvhjulpnehjemme.Forhåpentligskal dette ogsåskape nye verdieri næringslivet,håper KS-rådgiveren.Blakstad vedgår atnoe av dette kan værefornuftig.– Men vi må forholdeoss til denne teknologienslik at den ikke overtar,presiserer hun.– Vil vi en dag oppleveat det er roboter som tril-ler oss inn på

Spørsmålet vi begynte å stille oss en gang på 1950-tallet er fortsatt ikke

besvart: Er robotene svaret på framtidas arbeidskraftbehov?

Tekst: SANDRA LILLEBØ Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN

Robotene kommer!

<

Foto:H

onda

MULTITALENT: Hondas robot Asimo kanservere kaffe, gå i trapper og spille fotball.



«Omsorg kan ikke erstattes

av en maskin.»Kjellfrid Blakstad,

leder Seksjon helse og sosial



operasjonsstua, og at det er robotersom opererer oss før andre robotertriller oss ut igjen? Et slikt scenariovirker skremmende på meg, sier Blak-stad.

Erstatter portørerDen ser ikke akkurat menneskelig ut,roboten som allerede har vært i bruk iflere år ved St. Olavs Hospital i Trond-heim. Som del av det nye storsykehu-sets transportavdeling tar den seg avforsyning av forbruksvarer og tøy tilrundt halvparten av avdelingene. Nårhele sykehuset er ferdigstilt, vil robo-ten kunne virke ved hele sykehuset,forteller prosjekttillitsvalgt SigmundEidem ved St. Olavs Hospital HF.– Dette er arbeid som tidligere ble

utført av portører, meddeler han.Ingen har foreløpig blitt sagt oppsom følge av robotens inntreden.– Det er mye turnover blant portø-rene våre, derfor har det heller ikkevært nødvendig å si opp personell.Men vi merker at behovet for å få innny arbeidskraft oppstår sjeldnere ennfør, vedgår han.

– En god MercedesFor ledelsen ved sykehuset er detutvilsomt en fordel at portør-robotenkan arbeide 24 timer i døgnet åretgjennom. Men gratis er det ikke.– Den koster jo det samme som en

god Mercedes, humrer Eidem, oglegger til at roboten ikke har vært idrift lenge nok til at man ser holdbar-heten i de eventuelle innsparingene.Dessuten har sykehusets tekniskeavdeling blitt nødt til å tilegne segkunnskap om dens ulike funksjoner.Fagforbundets mann mener at detlikevel ikke kan være tvil om at moti-vasjonen for anskaffelsen var økono-misk.– På papiret viser det helt klart at detblir billigere, blant annet fordi detøvrige personellet sparer en del tid.Per i dag er det kanskje snakk om aten pleier på en avdeling sparer dagligen halv time, og det er ikke nok til atvi ser umiddelbare resultater. Men detvil muligens endre seg når den kanfungere på sykehuset som helhet,funderer han.– Tror du roboter kan løse behovetfor arbeidskraft i framtida?– Arbeidskraftbehovet går i bølger.Men vallerede nå renholdsavdelingaog til dels transportsektoren proble-mer med å rekruttere. Og tallene somviser bemanningsproblemene vedsykehjemmene i Trondheim er direkteskremmende, så kanskje blir vi nødttil å automatisere mer. Om vi da ikkeoppfordrer folk i større grad til å ta deutdanningene det er behov for. Menom det vil fungere, gjenstår å se,mener Sigmund Eidem.

Det er vanskelig å forestille segdet vi ikke kjenner til. Min farhar fortalt meg om de tankenehan gjorde seg som liten: Er detvirkelig mulig å finne opp mernå? Er det fortsatt mulig åbygge maskiner eller å utvikleteknologi som kan gjøre ting viikke tror kan gjøres på noenandre måter enn ved hjelp avmenneskelige hender og hoder?Blant oppfinnelsene som ervokst fram siden min far satt ogundret seg et sted på Nordvest-landet på slutten av 1950-tallet,finner vi mobiltelefonen, pc-en,oppvaskmaskinen og el-bilen.Ingen av disse objektene fårnoen nordmann, heller ikkemin far, til å heve øyebrynenedet minste i dag.Teknologien og menneskenehar en særdeles god evne til åtilpasse seg hverandre, rett ogslett fordi teknologien lages avmennesker som bestemmerhvordan de nye oppfinnelseneskal kunne brukes. Noen filoso-fer mener teknologien er enslags forlengelse av menneske-heten, og at våre tekniskeduppeditter er med på åforsterke menneskets særegneplass i naturen.Når ryggmargsrefleksen fåross til å bakke ut i møte medteknologien, hva er vi egentligredde for? Robotene eller ossselv?


Møtemeddet ukjente?

FRAMTIDA ER NÅ: Den har ikke så mangemenneskelige trekk, roboten som benyttes tiltransport ved St. Olavs hospital i Trondheim.Men oppgavene den utfører, ble tidligere gjortav portører av kjøtt og blod.

• Roboter som utfører enkle oppgaver som å støvsuge, bone gulv eller transportere varer,er allerede i bruk på ulike institusjoner – også i Norge.

• Det japanske firmaet Toyota, som ellers er best kjent som bilprodusent, har utviklet robotersom kan spille fele og trompet. Nyttigere er det kanskje at den kan manøvrere seg selv forbiulike typer hindre, eller at den kan innstilles på å følge etter en person. Toyotas robot kan ogsåmate eldre med skje, eller tilkalle pleier hvis en pasient nekter å ta medisinen sin.

• Microsoft jobber med å utvikle roboter som kan dekke bordet eller sette inn i oppvask-maskinen. De mener disse vil være på markedet om fem–seks år.

• Hondas robot Asimo er den som rent fysisk likner mest på mennesket. Den kan servere kaffe,gå i trapper, løpe og spille fotball, og er programmert til selv å gå til ladestasjonen nårbatteriene blir svake. Kilder: Washington Post, VG, IDG.no og digi.no.

Foto: Helsebygg Midt-Norge

Dette kan robotene gjøre



5 overnattinger + 5 frokoster + 5 middager

6 dager på Norlandia Årjäng Hotel i ÅrjängI hjertet av idylliske Värmland, nær grensen til Norge, ligger Årjäng. Her bor dere på det helt nye Norlandia Årjäng Hotell, midt i byens sentrum. Med en populær 6 baners bowlinghall på hotellet og kommunens svømmehall like i nærheten, har dere den beste forutsetningen for et aktivt ferieopphold. Besøk gjerne Årjängs travbane, eller mor dere på byens gokartbane. Avstander: Oslo 120 km og Karlstad 100 km.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 12 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn 25% rabatt inntil 15 år. Maks 1 barn per rom.

Ankomst 2008: • Juni: 14. 19. 24. 29. • Juli: 4. 9. 14. 19. 24. 29.• Aug.: 3. 8. 13. 18. 23.

Sommerferie i svenske Värmland

5 overnattinger + 5 frokoster + 3 to-retters middager/buffeer

6 dager på Comwell Rebild Bakker i SkørpingHimmerland er et av Danmarks vakreste områder! På 4-stjerners Comwell Rebild Bakker bor dere blant koselige små hus, flotte gods og herregårder. Øster Hurups barnevennlige strender ligger 30 min kjø-retur fra hotellet. Aalborg (30 km) frister med shopping, severdigheter og vertshusgate. Besøk Fårup Sommerland (67 km) og Tivoliland (30 km). Gode golfbaner nær hotellet.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng.1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom. Maks 2 barn per rom.

Ankomst: Mandag i perioden 09.06. - 16.08.2008.

En ekte dansk perle!

kr 1.999,-per person i dobbeltrom

Spar kr 1.449,-

Den Gamle By - Foto. John Sommer

Fårup Sommerland

Foto

:Ter

jeR

akke

/NTR

5 overnattinger + 5 frokoster + 3 to-retters middager/buffeerGratis barneklubb 26. juni - 4. august

6 dager på Comwell Middelfart4-stjerners Comwell Middelfart, utenfor Middelfart, har store komfortable rom og er et familievennlig alternativ. Området byr på badeliv, severdigheter og shopping. Her er dessuten barneklubb, svømme-basseng og mye moro for barna. Besøk Odense (45 km), Egeskov Slot (71 km) og Legoland® (57 km).

Gode barnerabatter: 2 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn inntil 12 år halv pris i egen seng. Maks 2 barn per rom.

Ankomst 2008: • Juni: 21. 26. • Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. • Aug.: 5. 10.

Sommerferie på danske Fyn

For bestilling av reisene og mer informasjon: Ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.


Spar kr 1.488,-


DTF travel hjelper deg med bestil ling av både

oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Egeskov Slot - Foto: Bob Krist

Mulighet for 3 dager med halvpensjon

- ring for mer informasjon!


PO

RTR

ETTE

T

«Å kutte i behandlingstida er en hån motdem som jobber i rusomsorgen.»



DET ER som om anledningen ogutsikten taler for seg sjøl:En solbrun og veltrent Torbjørn

Løkken tar imot oss på familiegårdenpå Biri i Oppland. Fra stuevinduet kanen se Mjøsbrua trone i gråværet. ForLøkken er på trygg grunn nå, etter enlang reise som rusmisbruker.Etter å ha blitt både norges- og

verdensmester i kombinert, la hanskiene på hylla i 1990 og ble sjuke-pleier. Etter hvert begynte han åmisbruke alkohol, medikamenter ognarkotika i store mengder. Til slutt, inovember 2006, fikk en nedkjørtTorbjørn Løkken rehabiliteringsplasspå institusjonen Renåvangen iHedmark.– Jeg måtte ta et standpunkt, jeg var

så langt nede at jeg kanskje ikke villeha overlevd ellers. Og jeg har jo myeå leve for: tre barn, en gammel mor,familie og venner.Rett før jul flyttet han hjem igjen til

Biri. Men selv om Løkken har lykkes iå bli rusfri, har han ikke hvilt på laur-bærene. I fjor høst fortalte han histo-rien sin til Dagbladet. Og da helse-

foretaket Helse Sør-Øst rundt års-skiftet la rusomsorgen i regionen utpå anbud, gikk han hardt ut motavgjørelsen i en aviskronikk.

FOR ER DET noe Torbjørn Løkkenhar lært, er det at det tar tid og attertid å bli rusfri.– Rusmisbrukere må ha tid og ro til

å bearbeide fortida, til å planlegge eiframtid i arbeid eller utdanning, tilå endre tankegangen sin, lære segrespekt og ærlighet overfor andre ogseg sjøl – en hel masse!Sjøl var Løkken sikker på å lykkes.

Han har aldri vært del av et miljø avrusmisbrukere, og har vært heldigmed solid støtte fra venner og familie.Men mange andre bryter medbehandlingen eller får tilbakefall –spesielt er start- og sluttfasen sårbar.– I starten er du så nervøs, så angst-

full og abstinent, alt er kaos. Det tartid å venne seg til et liv som rusfri.Og når en skal tilbake til samfunnet,flytter mange til et nytt sted for å blikvitt det gamle rusmiljøet. Det er ogsåsårbart, en kan havne tilbake i et

destruktivt miljø. Derfor er den tidabrukerne får til å velge rett selvenøkkelen til å lykkes, sier Løkken.Det å konkurranseutsette rusom-

sorgen truer nettopp denne tida,mener han. Blant annet for å sparepenger vil Helse Sør-Øst nemlig haflere rusmisbrukere over i kortvarigebehandlingsformer, ned mot seksmåneder. Det har Torbjørn Løkkenliten tro på. Han lar napoleonskakahvile og bruker begge hendene nårhan snakker.– Det er en hån mot misbrukerne,

deres barn og dem som jobber i rus-omsorgen, og arrogant mot pårørendesom ber på sine knær om behandlingav sine nærmeste. Jeg skjønner ikkehvordan helsemyndighetene kan sitteog se på at det blir innført et heltannet system enn i andre helseregio-ner. Skal ikke alle få samme tilbud,enten de bor i en fjordarm på Vest-landet eller i Oslo?

SOM KOMBINERTUTØVER varTorbjørn Løkken vant til å sette segkrevende mål. Han var bedre til å gå

Tida det tarHan var en racer i skisporet, men har også levd mange år med rusmisbruk.

Nå tar Torbjørn Løkken til motmæle mot tidstyveriet i rusomsorgen.Tekst: CATO FOSSUM Foto: GREG RØDLAND BUICK

Alder: 44Stilling: Skitrener

Aktuell: Tidligere kombinert-verdensmester og eksrus-misbruker som kritiserer

bruk av konkurranseutsettingi rusomsorgen.

PORTRETTET

Torbjørn Løkken

<



på ski enn til å hoppe, og hadde ofteflere minutter å ta igjen i skisporet.Etter år med rusmisbruk og behand-ling vet han også at ikke alt kan måleseller forutsis. Før han kom til Renå-vangen, hadde han mislyktes i å blirusfri flere ganger.– Jeg kan bare snakke for meg sjøl,

og for meg fungerte det ikke fordi jegikke fikk nok tid. På Renåvangenklarte jeg det etter ett år. Men ingenvisste da hvor lang tid det ville ta, og ihvert fall ikke Helse Sør-Øst! Mangebruker betraktelig mer tid enn meg;ett år er ikke mye.Derfor er fleksibilitet så viktig, og

derfor er fasttømrede krav til målopp-nåelse i rusomsorgen så fåfengt,mener Løkken.– Alle er så opptatt av å måle ting.

Jeg har sågar hørt at man snakker ompasientene som kunder!Ettertrykket får det nesten til å riste

i kaketallerkene Torbjørn Løkken harfått i NM-premie; huden strammerseg litt i de solbrune tinningene.– Det vitner om en blårussmenta-

litet jeg ikke har så mye til overs fori denne sammenhengen. At vi skalvære effektive og kritisk vurderekvaliteten på den behandlinga somtilbys, forstår jo alle. Men om det tarfem eller femten måneder å bli rusfri,det har Helse Sør-Øst ingenting med.

TORBJØRN LØKKEN sier han gjerneskulle ha hatt en prat med helseminis-ter Sylvia Brustad om saken.

– Men sett at du var henne; hun må joforholde seg til et underskudd i sykehus-

sektoren på mangemilliarder kroner?– Underskudd? I

forhold til hvilketmål? Hvis du haddeet rusproblem, ogjeg hadde et ansvarfor din helse…Løkken peker på

Fagbladets fotograf.– Da er det jo

helsegevinsten, atdu blir frisk, jeg ville vært ute etter. Oghvis det krever et bestemt tiltak, børjeg gi deg det tiltaket, eller ta det bortog håpe på det beste? Hva kosterkriminaliteten samfunnet; den hengerjo ofte sammen med rus. Eller hvahvis jeg sklir utpå igjen nå? Hvisbarna mine får problemer, fordi pappadriver med rus? Den kostnaden må iså fall også beregnes inn, i mange årframover – helt til jeg dauer!

FRA STABEN på Renåvangen harTorbjørn Løkken fått ros for å væreraus og gi av seg sjøl til de han harrundt seg. Det er lett å få øye på karis-maen hans også ved stuebordet påBiri: Løkken har store kunnskaper ombehandlingstilbud og modeller,snakker om å tenke logisk og leggekunnskap til grunn for politikken.Lener seg over bordet, fanger en innmed blikket, gestikulerer.– Jeg kjenner at jeg blir provosert.

Jeg har følt på kroppen hvor mye detkoster å bli frisk av en sånn sjukdom.Men jeg synes de som leser dette,medlemmene i Fagforbundet, også

skal si mer i fra, få folk på banen idebatten!Foreløpig tar han små steg, og har

nok med deltidsjobben som skitrenerog et foredrag i ny og ne.– Så skal jeg trene litt sjøl, og nyte

livet. Ta det litt lugnt.Men han har vurdert å finne andre

kanaler for engasjementet. Avisskrive-riene har gitt mersmak, og han hartilbud om å skrive mer. Et tema somopptar ham, er samfunnets syn pårusmisbrukere.– Ryggplager, hjertesjukdom og

kreft er veldig konkret, mens rusmis-bruk handler mer om det mentale.Samtidig er misbrukerne utsatt formange fordommer, og møter ofte en«ta deg sammen da»-mentalitet. En avgrunnene til at jeg sto fram, var at jegville vise at rusmisbruk kan rammeflere enn dem som ligger på gata.

– Tror du folk flest ser på rusmisbruksom en sjukdom?– Nei, ikke sant? Men det er jo det

det er, akkurat det kan du skrive:Rusmisbruk er en progressiv, dødeligsjukdom.

«Rusmisbruk er en progressiv,

dødelig sjukdom.»


Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenesterRabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

Fagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alleutgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktivemedlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend..

• Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs

Kategori 1:Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepo-eng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2:Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80timer.Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntilkr.3.000,- pr.år.

Generelle regler:Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter• Eksamensutgifter• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet Dette inngår ikke i ordningen:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • DiettDet er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Meddokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblateller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hvaarbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe,skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år.Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn kr. 1.500,-.Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen påhøyre side eller på seksjonenes hjemmesider.

http://www.fagbladet.no




SPØRSMÅL: Jeg er hjemme ifødselspermisjon og ønsker å taulønnet permisjon en periodeetter at den lønnede permisjo-nen går ut. Er dette noe jeg harkrav på, og i så tilfelle hvor lenge?I tillegg vurderer jeg å gå over

i redusert stilling. Kan jeg medsmå barn kreve dette hvisarbeidsgiver skulle stille segnegativ? Er det bare muligheterfor dette i en tidsavgrenset peri-ode?

Hilsen Lena

SVAR: Ifølge arbeidsmiljølo-vens (AML) § 12-5 om foreldre-permisjon, har hver av forel-drene rett til permisjon i 12måneder ut over permisjonensom berettiger stønad etterfolketrygdloven og/eller arbeids-avtalen.Denne må tas ut i forleng-

elsen av permisjonen det førsteåret etter fødsel. Dersom dere

(foreldrene og arbeidsgiver) haravtalt delvis permisjon etter aml§ 12-6, gjelder i utgangspunktetikke denne rettigheten. Delvispermisjon er en avtale mellomforeldre og arbeidsgiver omredusert uttak av permisjoninnenfor en tidsramme på tre år.Dersom du er alene om

omsorgen for barnet, har du retttil to års permisjon i medhold avbestemmelsens andre setning.Så vidt jeg vet, gis det somhovedregel ingen stønader forpermisjoner ut over det førsteåret. Det må undersøkes konkretpå den enkelte arbeidsplass omtariffavtaler/særavtaler/personal-politiske retningslinjer girpermisjonsrettigheter også utover dette. Det er ikke så vanlig.Det foreligger alltid en mulig-

het til å søke om velferdspermi-sjon ut over det som fremkom-mer av lov- og avtaleverk, menarbeidsgiver vil da i utgangs-

punktet kunne avslå permisjons-søknaden med mindre det fore-ligger helt spesielle forhold.Når det gjelder dine rettighe-

ter til å jobbe i redusert stilling,fremkommer dette av AML § 10-2 (4), der det heter at arbeidsta-ker som av helsemessige, sosialeeller andre vektige velferdsgrun-ner har behov for å få redusertsin arbeidstid, har rett til dettedersom arbeidstidsreduksjonenkan gjennomføres uten vesentligulempe for virksomheten. Nåravtalt periode med redusertarbeidstid er over, har arbeids-taker rett til å gå tilbake til tidli-gere arbeidstid. I denne perio-den vil du da motta tilsvarenderedusert lønn.Denne bestemmelsen er

spesielt rettet inn mot blantannet småbarnsforeldre. Detinnebærer at du regelmessig vilfå innvilget en slik søknad, medmindre dette innebærer en

SPØRSMÅL: Jeg er medlem iFagforbundet, og har kollektivhjemforsikring gjennom LO-favør. Jeg har vært uheldig ogmistet min bærbare pc i gulvetslik at den ble ødelagt. Er detnoen mulighet for å få dekketdette gjennom hjemforsik-ringen?

Hilsen LO-medlem

SVAR: Denne typen skaderdekkes av din kollektive hjem-forsikring. Når det gjelder pc ogannet datautstyr er det imidler-tid slik at du får utbetalt det pc-en er verdt i dag. Dersom din pcer mer enn ett år gammel,gjøres det et såkalt «aldersfra-drag». Dette innebærer at utsty-rets verdi antas å synke med 20

prosent per påbe-gynt år fra og medutstyret er ett årgammelt. Jeg illus-trerer ved hjelp av eteksempel:La oss si at du

kjøpte din pc ijanuar 2005og at denkoster15.000.Sidenpc-ener treårgammel,gis det aldersfradrag for to år,dvs. 40 prosent eller 6000kroner. Det er også en egenan-del på 3000 kroner, så i dette

eksem-pelet ville

du fått utbetalt6000 kroner som

erstatning for skaden.Dersom det er flere

LO-medlemmer i husstan-den som har kollektiv hjem-

forsikring, slipper du egenande-len, og vil følgelig få tilbake 9000kroner. Ta kontakt med Spare-Bank 1 Skadeforsikring på tele-fon 02300 for mer informasjon.

Magne Gundersen,

forbrukerøkonom SpareBank 1 Gruppen

Redusert stilling

Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

Ødelagt PC

BEDRIFTSFYSIO-TERAPEUT Spesialisti helseog miljø-arbeid MNFF

KOLBJØRG ØYEN<



SPØRSMÅL: Jeg har imange år vært plaget medryggen. Jeg har gått til fysi-kalsk behandling, jeg er flinktil å trene, men ryggen gjørstadig vondt. Jeg arbeidersom assistent i en barnehage.Hvilke krav har jeg på å få

tilrettelagt arbeid med deryggplagene jeg har?

SVAR:Her kommer arbeids-miljølovens § 4-6 inn: Særligom tilrettelegging for arbeidsta-kere med redusert arbeidsevne.Arbeidsgiver har plikt til å «sålangt det er mulig, iverksettenødvendige tiltak for at arbeids-taker skal kunne beholde ellerfå passende arbeid».Når den nedsatte funk-

sjonsevnen har sin årsak iarbeidssituasjonen, hararbeidsgiver en utstrakt tilret-teleggingsplikt.Men «så langt det er

mulig» tolkes ut ifra bedrif-tens muligheter. Detforlanges mer av en storbedrift enn av en liten.Arbeidsgiver skal ivareta allesine ansatte, og jeg antar atdu ikke kan forlange å blifritatt for tunge tak over tidhvis det går ut over kollega-ene dine. Men har en fysio-eller ergoterapeut vurdertarbeidsplassen og arbeids-oppgavene dine? Kanskjenoen utenfra med kompe-tanse på det området kanforeslå noen gode løsningersom kan avlaste deg?Les mer om særlig tilrette-

legging i arbeidsmiljøloven§4-6 på www.arbeidstilsynet.noog om arbeidsplassvurderingved fysio- og ergoterapeut påwww.nav.no

Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut,spesialist i helseog miljøarbeid MNFF

Krav om tilrettelagt arbeid

SPØRSMÅL: Nyttårsaften blejeg pålagt å jobbe en kveldsvakt,det vil si fra klokken 15.00.Ellers jobber jeg 100 prosent.Jeg lurer på hvilke tillegg jeg

har krav på for denne overtid-svakten. Skulle jeg få 100 prosentsom overtid + 133 prosent somhelligdagstillegg, eller bare en avdem. I så fall hvilken?Det er et kjent problem at vi i

helsevesenet mangler folk. Dethender at fast ansatte pålegges åjobbe. Hvor lang tid i forveienkan en arbeidsgiver pålegge folkå ta ekstravakter?Jeg vil også vite om ansatte

som går i vikariat kan pålegges åjobbe? Hvem skal pålegges først,de som går i fulle stillinger ellerde som går i reduserte stillinger?

En som prøver å finne ut av ting og tang

SVAR: For deg som jobber fullstilling vil en ekstravakt utløseovertidsbetaling. Ekstravaktenpå nyttårsaften skal godtgjøresmed 13311//33 prosent etter klokka12.00. Det kan ikke betales fleretillegg for sammenfallende tids-rom, du vil derfor få grunnlønnpluss overtidstillegg på 133 11//33

prosent. Når det gjelder bruken av over-

tidsarbeid, setter arbeidsmiljølo-ven klare begrensninger for dette(§ 10-6), i tariffavtalen (§ 6.2) heterdet også at overtidsarbeid skalinnskrenkes mest mulig.Arbeidsmiljøloven tillater ikkeovertid og merarbeid medmindre det foreligger et særligtidsavgrenset behov for det. Gene-relt er det slik at overtidsarbeidmå kunne relateres til en situa-

sjon som arbeidsgiver ikke kunneforutse. Overtid kan derfor ikkebrukes som en fast ordning.Med utgangspunkt i lov og

tariffavtale vil behov for ekstraarbeidskraft som følge av fraværhos andre arbeidstakere kunneanses som et særlig behov.Begrepet særlig og tidsavgrensetbehov vil også omfatte ekstraarbeidskraftbehov som følge avuforutsette begivenheter elleruventet arbeidspress. Bruk av overtid og merarbeid i

helsesektoren vil i mange tilfel-ler være i strid med lovens vilkårdersom det for eksempel er«huller i turnus» pga. utilstrek-kelig bemanning. Turnusplanenskal være satt opp slik at det ikkeer behov for verken merarbeideller overtid.

Når det gjelder ditt spørsmålom hvor lang tid i forveienarbeidsgiver kan pålegge ekstra-vakt, finnes det ikke regler fordette. Det samme gjelder hvemsom kan pålegges å jobbe ekstranår det ikke medfører overtid. Det er innenfor arbeidsgivers

styringsrett å lede og fordelearbeidet. Det finnes derimot enbestemmelse i arbeidsmiljø -loven (§ 10-6) om fritak fra åutføre arbeid ut over avtaltarbeidstid. Fritak gjelder i tilfel-ler hvor vedkommende arbeids-taker av helsemessige ellervektige sosiale grunner ber omdet, eller når arbeidet uten skadekan utsettes eller utføres avandre.

Ann-Mari Wold, fagleder forhandlingsenheten

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

vesentlig ulempe for virksomhe-ten. Dette siste kravet innebærerat virksomheten må peke på enulempe av ikke ubetydelig vektfor å nekte deg slik permisjon.

Ved tvist om dette, kan sakenfremmes for en tvisteløsnings-nemnd.

Hans Christian Monsen, juridisk avdeling, Fagforbundet

Overtid og ekstra ekstravakter



Hvilke vilkår og rettigheter gjelderved virksomhetsoverdragelse? Hvaskjer med ekstragodene? Hva ersedvanerett, rettighet og hva er etfrynsegode?

I 2004 ble seksjon for pasientreiser,tidligere kalt kjørekontoret, overførtfra fylkestrygdekontoret til helse-foretakene, samtidig som helse-foretakene overtok ansvaret for allsyketransport. Alle ansatte skulleoverføres til helseforetaket med devilkår og rettigheter de hadde påfylkestrygdekontoret.

Dilemma– Etter fire år begynner diskusjo-nen. Skal bare rettighetene, menikke ekstragodene som fantes påfylkestrygdekontoret overføres,spør noen medlemmer fra HelseSør-Øst. På fylkestrygdekontoret var det

stengt julaften og nyttårsaften,uten at de ansatte måtte avspasereeller ta en feriedag for dette. Nå,etter fire år med samme praksisenunder helseforetaket, får de ansattebeskjed om at neste julaften ognyttårsaften skal de jobbe fram til12.00. – Vi har i tillegg mistet fleksitids-

ordning, vi må betale for parkeringog det er snakk om at vi skal misteden betalte spisepausen hvor vi måvære tilgjengelige.Kan den nye arbeidsgiveren gjøre

dette? Hvor lenge gjelder «sammevilkår/rettigheter» og er detforskjell på dem? Er rettigheteneufravikelige?

Ulike rettigheter på samme sted– Virksomhetsoverdragelser førerofte til at ansatte på samme stedhar ulike rettigheter. Hensikten

med lovbestemmelsene om virk-somhetsoverdragelser er å sikre aten overdragelse bare skal betyskifte av arbeidsgiver i arbeidsfor-holdet, mens rett og plikt i forhol-det mellom arbeidsgiver ogarbeidstaker ellers ligger fast, sierHans Christian Monsen i juridiskavdeling i Fagforbundet. Hvis fri med lønn på jul- og nytt-

årsaften faktisk var en rettighet forde ansatte, er denne rettigheten ibehold. Forutsatt at de ansatte ikkefraskrev seg rettigheten etter over-dragelsen.– Men ut ifra beskrivelsen er det

nærliggende å tro at fri på dissedagene ikke var en rettighet for deansatte, men kun en administrativtbesluttet ordning. Monsen sier at slike ordninger i

utgangspunktet kan trekkes tilbakeav arbeidsgiver ved ny administra-tiv beslutning. Hvis ordningen var

forankret som en rettighet i enprotokoll/særavtale med tillit-svalgte, vil den ha «fulgt med pålasset» ved overdragelsen etter §73 B nr. 2, som en rettighet ettertariffavtale.

Minimumsrettighet Individuelle rettigheter etter tidli-gere arbeidsgivers tariffavtaleromdannes ved overdragelsen tilarbeidsavtalevilkår.– Det vil si at de blir uskrevne

vilkår i arbeidsavtalen, men det kankreves at arbeidsavtalen med nyarbeidsgiver skal nevne slike vilkårfra tidligere arbeidsgivers tariffavta-ler. Det vil neppe være noenmotstrid mellom en rett etterarbeidsavtalen til fri med lønn jul-og nyttårsaften og helseforetaketstariffavtaler. Monsen forklarer at det i tariffav-

talen med Spekter Helse (område

10) heter i III. pkt. 3.2 tredje avsnittat arbeidstakere med ordinærdagarbeidstid slutter arbeidet, utentrekk i lønn, kl. 12.00 blant annetjul- og nyttårsaften. – Fri med lønn fra kl. 12.00 disse

dagene må her leses som en mini-mumsrettighet, sier Monsen.

Sedvane – Nok en mulighet er at fri medlønn jul- og nyttårsaften har blitt ensedvane. Vilkårene for sedvane-rettsdannelse er at ordningen harvirket over lang tid, kanskje 15–20år. Etter hvert har dette blitt oppfat-tet som en rettighet og ikke bare etfrynsegode både av arbeidstakerneog arbeidsgiver. Er det blitt ensedvanerett, vil rettigheten beståogså etter en virksomhetsoverdra-gelse, sier Monsen.Monsen sier videre at de samme

synspunktene gjør seg gjeldendefor de øvrige godene i form av flek-sitid, fri parkering og betalt spise-pause. Slike ordninger vil ofte væreadministrative ordninger og ikkerettigheter, men det må undersø-kes særskilt for hvert gode hvilketgrunnlag de bygger på. – Spisepause er dessuten både

lov- og tariffregulert, og vil derforvære en sak for seg, men også pådette punkt må det først undersø-kes hva grunnlaget for ordningener. Hvis ordningene er å betraktesom rettigheter, og dermed er ibehold også etter overdragelsen, vildet være som rettigheter for denenkelte, med unntak for sedvane-rettsalternativet. – En konsekvens av dette er at

nyansatte ikke vil få de sammerettigheter hvis ikke arbeidsgiver girdem det.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det.Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Samme vilkår og rettigheter?

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

FRI ELLER JOBB: Arbeidstakere kan ha avtale med arbeidsgiver om fri på nyttårs -aften uten å måtte bruke av feriefritida.



Høsten 2007 fikk vi til slutt eikulturlov i Norge. Stortings-representant Ågot Valle (SV) girFagforbundet mye av æren forat Stortinget vedtok loven.

– Det er hyggelig at det mange-årige arbeidet som Fagforbundet,tidligere Norsk Kommuneforbund,har gjort for å få ei kulturlov bliranerkjent, er John Kristian Øvrebøsin umiddelbare kommentar tilValles ros. Øvrebø er til dagligkultursjef i Arna og Åsane iBergen, og blei motivert til å blitillitsvalgt i tidligere kommunefor-bundet gjennom ønsket om å fåen egen kulturlov. Nå sitter han iFagforbundets styre for Seksjonkirke, kultur, oppvekst, og ser atmålet endelig er nådd.

KulturløftetBehovet for en egen kulturlov varet av de 15 punktene i Kulturløftetsom de rødgrønne partiene utfor-met som svar på kulturmeldingatil den tidligere kirke- og kultur-minister Valgjerd Svarstad Haug-land. Øvrebø forteller at han synesdet er spennende at det var påkulturfeltet vi så de første politiskeforpliktelsene hos de rødgrønne,før Soria Moria-erklæringen.Kravet om kulturlov har ellersligget lenge innenfor kulturfeltet.– Jeg tror Noku (Norsk Kultur-

forum) krevde det allerede fraslutten av 70-tallet, sier Øvrebø.

Bedre for medlemmeneSjøl om kulturlova er formulert igenerelle vendinger, slår den fastat både stat, fylker og kommunernå skal ha ei aktiv kultursatsing.Det vil ifølge John Kristian Øvrebøbety en mer stabil hverdag forFagforbundets medlemmer somarbeider i kulturfeltet.– Kulturarbeidere virker i gren-

selandet mellom profesjonelle ogamatører. Alle proffer har en gangstarta som amatør, fortellerØvrebø, som vil vektlegge arbei-det med å skaffe rom for bådekulturutøvere og publikum.– Vi som arbeider i det kommu-

nale kulturlivet arbeider på mangemåter i begynnelsen av den kultu-relle næringskjeden, avslutter denkulturelle arbeidsmauren.

Tekst og foto: AUDUN HASVIK

30 < 54 <

Menneske-bibliotekTime kommune i Rogaland går nyeveier for å skape et mer inklude-rende lokalsamfunn. Snart kan dulåne mennesker på biblioteket.– På samme måten som du låner

en bok, kan du i framtida låne etmenneske. Dette kan være med påå viske ut fordommer, og vil væreet viktig steg inn i lokalsamfunnetfor «bøkene» som lånes ut, sierinitiativtaker Toril Heglum tilStavanger Aftenblad.Så langt har sendt brev til lokale

foreninger for å informere omplanene.Flere har sagt at de er villige til å

være bøker. Det kan dreie seg omhomofile, muslimer, sosialister ogpønkere. Heglum har selv tenkt ålåne seg ut som sosialist. IVR

Trening, riktig kosthold og leksehjelper viktig for elevene som er en del avLørenskogmodellen. Ekstra penger erbevilget til prosjektet.

28 <

Ekstra innsatsSkolehelsetjenesten ved flere videre-gående skoler i Oslo har startet etlavterskeltilbud for å hjelpe unge somsliter psykisk.

UngdomsprosjektFire fagforeninger i Trondheim har gåttsammen i Fagforbundet Trondheim.Med 6700 medlemmer blir de forbun-dets største.

Fire ble én

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

– Drivkraft for kulturloven

LOVFORKJEMPER: John Kristian Øvrebø, kultursjef i Arna og Åsane i Bergen ogtillitsvalgt i Fagforbundet.

Fagforbundet har i samarbeid medUtdanningsforbundet over lengretid forhandlet med Trygge Barne-hager med sikte på å inngå enlandsdekkende tariffavtale.Organisasjonene på arbeidsta-

kersiden har nå bedt om en pause iforhandlingene i påvente av hoved-tarifforhandlingene med KS, PrivateBarnehagers Landsforbund –Arbeidsgiverseksjonen og Handels-og Servicenæringens Hovedorgani-sasjon (HUK-området). ESS

Forhand-linger på is

< KULTURLOVEN

Har som formål å fastlegge styre-maktenes ansvar for å fremme oglegge til rette for et bredt spekterav kulturvirksomheter slik at allekan delta i kulturaktiviteter ogoppleve et mangfold av kultur-uttrykk.Hele loven kan du laste ned frawww.lovdata.no



Klokka er 07.40. I den lille gymsalenpå Kjenn ungdomsskole spurter 23elever rundt og holder hverandre ihendene to og to. Gymsko smeller igulvet. Det skriker i gummisåler sombråbremser. Lekne gledeshyl høres fraalle kanter. Utenfor er den mørkemorgenen ennå bare opplyst av gate-lykter, men 8. klassingene er i fullgang med å leke har’n. De har tilbudom fysisk aktivitet før skoledagenstarter ved å delta i Lørenskogmodel-len: En modell som har vist seg å væreen stor suksess.

Grunntrening og frokostDet hele begynte med at flere idretts-lag i Lørenskog ønsket å samarbeide

om å få mer fysisk aktivitet inn iskolen.De satte ned et arbeidsutvalg som

utviklet Lørenskogmodellen. Meddenne skulle elevene få dekket beho-vet for grunntrening gjennom skole-uken, altså rolig trening over lengretid.Initiativet var i tråd med Stortings-

melding 16 (2006/2007) «...og ingensto igjen», og Kjenn skole gikk medpå samarbeid. En sunn og god frokostble en viktig del av prosjektet. Eleveneskulle også få leksehjelp to dager iuka, med særlig fokus på digitalehjelpemidler. Modellen ble satt ut ilivet med åttende klasse på Kjennskole 7. november 2006. Da forsøket

ble evaluert sist vår, var tilbakemeldin-gene fra både lærere og elever sværtpositive.– Det var unisont halleluja, sier

undervisningsinspektør Mette KarinNordeng.Fra skolestart i høst ble prosjektet

satt i gang på de tre andre ungdoms-skolene i kommunen. På Kjenn skolehar de utvidet tilbudet til å gjelde allede tre trinnene.

Motiverte eleverProsjektleder og idrettslærer StianBjermeland har ansvaret for dedaglige aktivitetene.– Jeg er kjempefornøyd, dette har

gått over all forventning. Elevene erveldig motiverte til å stå opp tidlig, ogdet ser ut som de trives godt. Vi kjørtenoen målinger, og de fysiske resul-tatene var veldig bra. Elevene som varminst aktive fra før, var de som vistestørst framgang.

Aktiv suksessPå Kjenn ungdomsskole i Lørenskog møter elevene

gjerne opp mer enn en time tidligere enn de må.Tekst: SUSANNE LUND JOHANSEN Foto: ERIK M. SUNDT

kir_28-29:Fagbladet 05-03-08 13:19 Side 28


Nikolai Tellmann i 8D er en avmorgenfuglene som trives med myeaktivitet. Han har en morgen medsvømming og en morgen med gymhver uke. Elevene har tilbud om akti-viteter hver dag, men melder seg på etantall dager som passer dem.Nikolai mener mosjonen har positiv

innvirkning på resten av skoledagen.– Jeg er blitt mer opplagt og lærer

bedre i alle fag, sier han.Amund Sigstad, kontaktlærer for

9B, har det samme inntrykket av sineelever.– Det er tydelig at disse elevene har

fått en positiv start på dagen. Deholder konsentrasjonen lenger.

Sosiale båndI gymsalen piler elevene rundt trenerBjermeland med beundringsverdigenergi. En av jentene snubler og falleri gulvet med et klask. Fortumlet hjel-pes hun straks opp av venninnen.

– Vi håper og tror at det også skapertettere bånd mellom elevene. Etterhvert vil vi kanskje forsøke å blande deulike trinnene mer også, sier Bjerme-land.Tonje Dalberg i 8A synes det sosiale

miljøet i gruppa er veldig bra.– Vi treffer og blir kjent med flere

enn vi hadde gjort ellers, sier Tonje.

SamarbeidUndervisningsinspektør Nordengmedgir at det kanskje er et utradisjo-nelt grep for en skole å bli med på etprivat initiativ fra idretten.– Noen syntes nok det var truende,

men vi har bare positive erfaringer. Vinyter godt av klubbenes anlegg ogkompetanse. Selvfølgelig er det noenområder hvor idrettens interesserskiller seg fra våre. For eksempel harde sponsorer, noe vi ikke kan ha iskolen. Det viktigste for idretten harvel vært at elevene som driver idrettfår grunntreningen på skolen, slik atde kan bruke fritida på spesialtrening.For oss har det derimot vært viktigst åfå med elevene som ikke driver idrettfra før.Nordeng er stolt over at de også har

fått jenter med innvandrerbakgrunntil å delta. Hun mener at siden lekse-hjelp var en del av modellen, bidro dettil at også disse elevene meldte seg på.

BevilgningerKlokka tikker mot 08.15, og elevenerydder opp i en fei. De skal rekke ådusje, skifte og spise før undervis-ningen begynner om en halvtime.Snart samler sultne elever seg rundtbordene i den lille, varme kantinen.På et langbord står brød og knekke-brød, ost og skinke, pærer, epler ogappelsiner. For elevene er dette gratis.Lørenskog kommune bevilget 1,3millioner kroner, som finansierteprosjektet på alle de fire ungdoms-skolene fram til årsskiftet.

< LØRENSKOGMODELLEN

• Bygger på de tre grunnpilarene grunn-trening, riktig kosthold og leksehjelp.• Rundt 120 av 325 elever på Kjenn skoledeltar.• Elevene har tilbud om fysisk aktivitethver dag, enten før eller etter skolen.• Integrering gjennom idrett er et viktigmål: både integrering av elever medinnvandrerbakgrunn, og elever medspesielle fysiske behov.• Er tatt i bruk på alle fire ungdoms-skolene i kommunen siden skolestarti høst.• Kommunen bevilget 1,3 millionerkroner til prosjektet på de fire skolenefram til sist årsskifte.

RIKTIG KOSTHOLD: En sunn frokost etter endt treningsøkt skal bidra til å gi elevene ny energiog gode matvaner.

VARIERT TRENING: På Kjenn ungdomsskole i Lørenskogmøter elevene gjerne opp mer enn en time tidligere ennde må, for å leke har’n.



Styrker ungdTILGJENGELIGHJELP: Elevene påLambertsetervideregående skoleer blant de heldigesom nyter godt avsatsingen påungdoms psykiskehelse på videregå-ende skoler i Oslo.



Intet problem er for stort, og intet forlite for skolehelsetjenesten påLambertseter videregående skole. Herer døren alltid åpen.– De prøver oss ut, ser hvordan vi

reagerer. Det kan gå lang tid før dekommer til det som egentlig erproblemet, sier helsesøster AstriHvesser. Å være tilgjengelig på skolener helt avgjørende, mener den erfarnehelsesøsteren:– Her er vi når de trenger det, enten

ungdommene bare stikker innom forå skravle, eller har alvorlige proble-mer. Og ikke minst er vi her for alledem som befinner seg et sted midtimellom: De som sliter med ting somkan bli alvorlige hvis de ikke blir settog får hjelp til å ta tak i problemene.

BUP til førstelinjeLavterskeltilbudet med fokus påpsykisk helse ved Lambertseter, Holtetog Nordstrand videregående skoler iOslo er en videreføring av et tilsva-rende prosjekt som ble gjennomførtfra 2004 til 2007.Bakgrunnen for prosjektet var at det

tok for lang tid å få hjelp i barne- ogungdomspsykiatrien, og terskelen varfor høy. Gjennom tett samarbeidmellom skolehelsetjenesten og barne-og ungdomspsykiatrisk poliklinikk(BUP) ble tilbudet betydelig styrket iprosjektperioden. På skolene samar-beider helsesøster og en representantfor BUP om å ta imot de unge somramler inn døra.– En stor overgang for «BUPene»

som tradisjonelt har sittet godt beskyt-

tet bak skranker i henvisningsrutiner i2.-linjetjenesten. Her er de helt i front,og her må de være, mener prosjekt-leder og klinisk pedagog Kristin Olai-sen, som selv har mange års erfaringfra BUP, og nå sørger for åpen dør tilelevene på Nordstrand og Holtetvideregående skole. En oppgave hundeler med helsesøster Anita Hansenog Turid Lieseth.– Erfaringene er så entydige. Vi må

ut i førstelinjetjenesten for å nå ung-dommene som sliter psykisk.De som har størst behov for hjelp er

gjerne de som på ulike måter unndrarseg hjelp. Men ved å være ute påskolene, og ved at ungdommene kankomme og gå som de vil i perioder,når vi fram til langt flere, fastslårKristin Olaisen.

Resiliens– Ungdomstiden er utfordrende, ogungdommene skal gjøre mangekrevende erfaringer for første gang;det er derfor mer vanlig å oppleve livs-kriser, kriser som kan være veldigdramatiske for en ungdom, sierprosjektlederen.– Problemene er veldig ulike. Noen

har psykisk syke foreldre, noen levermed overgrep og misbruk eller andrevanskelige familiesituasjoner.Da gjelder det å få tak i den robuste

siden av ungdommene og bidra til åstyrke disse sidene så de klarer å stå iproblemene. Ikke alle problemer ermulig å løse.Vi prøver å ha et utviklingsfrem-

mende perspektiv i arbeidet vårt, og

gdoms sterke sider

<

Å be om en hodepinetablett eller et plaster kan være første skritt på

veien ut av en vanskelig livssituasjon. Skolehelsetjenesten går nye

veier for å nå ungdom som sliter psykisk.Tekst og foto: SIDSEL HJELME



resilienstenkningen er en viktig inspi-rasjonskilde, sier Kristin Olaisen.Enkelt sagt betyr resiliens at enkelte

til tross for alvorlige trusler mot tilpas-ning og utvikling, klarer seg godt.Gjennom prosjektet har man gjentatteganger erfart at disse perspektivenegir resultater.Ett eksempel er en gutt som kom og

gikk til skolehelsetjenesten i over to årfør han ved juletider i tredje klasseåpnet seg: Han hadde konsentrasjons-problemer, sov dårlig, fikk ikke unnaskolearbeidet, og var på nippet til ådroppe ut av skolen. Da kom det framat faren var narkoman, og at elevenvar livredd for at noen skulle få vitedet.– Da han hadde fortalt det, kunne

han gå i gang med å finne løsningerså han kunne stå i problemene noenmåneder til: En slektning kunnehjelpe ham i ett fag, en lærer i etannet, og han nådde målet sitt. Hanfullførte skolen og kom inn på denutdanningen han ville i en annen by.Dermed kunne han flytte hjemmefraog ut av den vanskelige familiesitua-sjonen.

Guttene kommerEn tydelig tendens er at langt fleregutter enn tidligere henvender seg tilskolehelsetjenesten. Helsesøster AstriHvesser spør seg om dette er startenpå noe nytt:– Guttene prater mye mer enn før.

De kommer med kjærlighetssorg,med sorg over å ha mistet en forelder,eller andre ting de sliter med, og jegkjenner meg veldig ydmyk for dentilliten jeg får. Samtidig tenker jeg atkanskje er det noe kulturelt som skjer.

Kanskje har vi skapt en arena derguttene kan øve seg på å snakke omfølelser, og at de neste gang lettere kansnakke om problemene sine også medvenner eller familie, sier helsesøste-ren.– Det viktigste vi gjør, er å sørge for

at de ikke blir avhengig av å kommehit. Målet er å sette dem i stand til åfinne løsninger selv. Vi må ha detteutviklingsperspektivet med oss inn isamtalene. Å snakke med oss er førsteskritt på veien ut av problemene.Neste skritt er å dele det som ervanskelig med andre, med vennereller familie, sier Kristin Olaisen.

ValgeneÅ få de unge til å forstå at de har etvalg, at de selv kan definere eller rede-finere situasjonene, er en viktig del avresilienstenkningen:«Jeg bare er slik.» «Det er bare noe

som skjer,» er typiske utsagn fra endel ungdommer som stadig vekkhavner i trøbbel.– Ved å være med dem inn i valg-

situasjonene kan vi få dem til å se atde har valgmuligheter. Neste gang kanvi spørre: Hvorfor ble det annerledesda du var på byen sist? Drakk du littmindre? Gikk du hjem litt tidligere?Slik kan de trenes opp til å se sine

egne muligheter, reflektere over egnevalg og få en opplevelse av mestring,sier Anita Hansen.

Færre dropoutsForebyggende arbeid har tradisjoneltlav status og liten prestisje. Men at detsparer samfunnet for store ressurser,er ingen av de garvede frontlinjearbei-derne i tvil om.

– Ikke minst fordi vi kan ta tak iting og løse dem på et tidlig stadium.Problemer som ikke nødvendigvis eralvorlige, men som kan utvikle seg tilå bli det hvis ingen tar tak i dem, sierAstrid Hvesser.– Det er vanskelig å vurdere selv

hvilken betydning vi har. Men tilbake-meldingene vi får i ettertid kan noenganger være overraskende, og få megtil å undres: Jøss, hvorfor forteller handette til meg nå? Var jeg så viktig? sierAnita Hansen og tilføyer:– Jeg har mange ganger tenkt: Hva

ville skjedd med disse ungdommenehvis ikke vi var der? Jeg er sikker på atmange av dem ville droppet ut avskolen.– Ved at de selv tar kontakt og ber

om samtaler med nøytrale, profesjo-nelle voksne gis de mulighet til å sesituasjonene på en annen måte, ogdette kan forebygge at det utvikler segtil mer alvorlige problemer, sierKristin Olaisen.

< LAVTERSKELTILBUD

• Styrking av skolehelsetjenesten påLambertseter, Holtet og Nordstrandvideregående skoler.• Ansatte fra førstelinjetjenesten og BUPsamarbeider i skolehelsetjenesten påskolene.• Elevene får samtaler med helsesøstereller fagpersoner fra BUP (psykolog,sosionom eller pedagog) uten henvis-ning eller timeavtale.• Finansiert av Helse Sør-Øst v/BUPOslo Syd, Helse- og velferdsetaten Oslokommune og Nordstrand bydel.• Prosjektperiode 2007–2009.

Kilder:

Trine Waaktaar:

Litt om resiliens og

resiliensforskning.

I Ungdom og utvik-

lingsfremmende

samtaler 2007

Ann Masten: Ordinary

Magic. Resilience

Processes in Devel-

opment. American

Psychologist

March 2001

GODE HJELPERE: Tilgjengelighet erførste bud for å nå ungdom som sliterpsykisk, sier Anita Hansen (t.v.), AstriHvesser og Kristin Olaisen.


Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjen-sidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjonom mellommenneskelige forhold, makt ogavmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skaltil for at de ansatte skal lykkes med sine oppga-ver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommermed innspill til hvordan vi kan motvirke syke-husinfeksjoner og hindre utbrudd av antibioti-karesistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordanrenhold, helse, miljø og sikkerhet må ses isammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskom-petansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle somarbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noenmå gi dem sjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter-aktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune-styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP erinnspill til ansatte som arbeider med utvik-lingshemmede. De har en nøkkelrolle i åbidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfor-drer kommunene til å stille seg dristige målfor å redusere utslippene av klimagasser ogmøte mer ekstremt uvær.

Nr 11/07 MODIGE MØTER fokuserer på hva somskal til for å lykkes i arbeidet med ungdom.Se mulighetene. Styrk sterke sider. Kjenn degselv. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12/08 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfa-ringer fra arbeidsplasser som har avviklettvungen deltid. Den systematiske bruken avdeltidsstillinger er størst i helseog omsorgssekto-

ren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13/08 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er denviktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Ofte blirstrategier og mål bestemt uten å ta konsekvensen av dette, ogtemaheftet inneholder flere tips til hvordan virksomheten kan settepersonalledelse i sentrum.

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.noGå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og omdet gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

NYTTTEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.


For en tid tilbake var jeg på besøk i en barnehage i Uppsala.Bygget var lyst og luftig, og alt så fint ut. Styreren var en damesom hadde tatt utdannelse som førskolelærer seint i livet og varen ivrig omviser. Men i samtalen etterpå var det noe som ikkestemte. Styreren og førskolelærerne hadde jevnlige utviklings-samtaler, men assistentene hadde hun ikke noe å snakke ommed. All faglig dialog så kun ut til å foregå mellom førskolelæ-rerne. Assistenter ble ikke involvert i planlegginga, de ble verkensnakket mye til eller om. Slike skarpe skiller skaper ikke kvaliteti barnehagen.I Norge utgjør barne- og ungdomsarbeidere og assistenter

70 prosent av personalet. Det er disse som på mange måter ergrunnmuren i en avdeling, som er der hele tida og som utførerden daglige drifta. Maurene i barnehagetua. Underlaget i dennetua er førskolelærerens pedagogiske strategi, også den helt

nødvendig for et helhetlig tilbud.Barne- og ungdomsarbeidere er

sentrale maur i tua, deres kunn-skaper utfyller førskolelærerens.Som fagarbeidere har de en prak-

tisk tilnærming til faget, som går på dagligliv og sosialisering.Forutsetningen for kvalitet i barnehagen er at styrer og førskole-lærere ser kompetansen til barne- og ungdomsarbeideren og atdenne blir brukt og verdsatt. En barne- og ungdomsarbeider kanogså utvikle spisskompetanse på områder som barnehagen harbehov for, for eksempel ernæring. Læring og næring hengernøye sammen.Enkelte barnehager velger å gjøre om en assistentstilling til en

førskolelærerstilling. Da kan de ifølge bemanningsnormeneogså ta inn flere barn. Det hever ikke kvaliteten i barnehagen.En førskolelærer tilbringer ikke like mye tid på avdelingen somen assistent gjør, og det gir færre hender i det daglige. En slikorganisering fører også til at den som ikke er førskolelærer blirmindre involvert i planlegging og faglige diskusjoner.Barnehagen trenger den bredden som ligger i et personale

med forskjellige innfallsvinkler: førskolelærerens pedagogikk ogstrategi, fagarbeiderens praktisk-teoretiske tilnærming og assis-tentenes varierte bakgrunner og praktiske kompetanse. Begynnå tell antall voksne per barn, ikke bare antall pedagoger.Så til barne- og ungdomsarbeidere og assistenter vil jeg si:

haka høyt – vær stolt – bli sett!

SEKSJONSLEDER

«Barnehagen trenger

den bredden som

ligger i et personale

med forskjellige

innfallsvinkler.»

Barnehagemaurene

METTE HENRIKSEN AAS


KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00

www.aftenskolen.no • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Kosthold og livsstil• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Ambulansearbeider• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider

• Fotterapeut• Ortopeditekniker• Helsesekretær• Tannhelsesekretær• Farmasitekniker• Hudpleier• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Barsel- og barnepleie• Eldreomsorg• Helseadministrasjon• Kreftomsorg• Psykisk helsearbeid• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

Dagklasser • Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger


PiRion

nr.2

-2008

– kulturavis for barnehagar og skular

Dusjar i dialektI kyrkjene i Hallingdal har både talemål, tru og teknologi

fått plass i spesialbygde hus for born og unge. Lyttedusjane er kyrkja sin

kreative måte å vege opp for at dei som nasjonal institusjon truleg har

vore med på å undergrave dialektane.

TE K S T O G F O T O: HE I D I MO L S T A D AN D R E S E N

©ToyniTobekk

Distribuert med Fagbladet


Trykkteknologi

Tanken vart snart ein del av Ål Kyrkjeog Hallingdal Prosti sitt reformarbeidkring dåpsopplæringa, og i juni 2006stod resultatet av den kreative proses-sen klart: To små trehus på storleikmed ei dokkestove, der rastlause gud-steneste – og gravferdungar kan høyre bibelforteljingar på kav halling.På veggen i kvar lyttedusj er detinstallert ein pc-skjerm, der unganeved å trykke seg fram kan veljemellom seks ulike bibelforteljingar.Forteljingane er henta frå «Bibel forborn», der sogene ligg tett opp motoriginalhistoriene i Bibelen.

Kjem nærare

- Ungane synest både det er stas åtrykke seg fram på skjermen og å haein eigen gøymestad i kyrkja, og gårgjerne fleire inn saman. Det krev sjølv-sagt litt oppfølging frå dei vaksne,som må passe på at det ikkje blir formange ungar i huset og at maset fråandre om å koma inn ikkje skapar forstor uro. Og sjølv om mange i denyngste generasjonen ikkje pratar halling til dagleg, får me som prestartilbakemelding på at ungane oppleverbibelforteljingane som nærare når deiblir fortalt på dialekt, seier TonjeRøgeberg (42), som er undervisnings-prest og teamleiar for dåpsopplæ-ringsarbeidet i Hallingdal Prosti.

Det var nemleg det

kyrkjeverje i Ål, Kjellfred

Dekko, tenkte at kyrkja

burde gjere noko med,

etter at han hadde vore på

eit mållagsmøte i Valdres

og høyrt at Den Norske

Kyrkja, med sin hang til

dansk og riksmål, opp

gjennom historia har vore

med på å vatne ut

dialektane rundt om i

landet.

Lyttar og lærer: Unganesynest både det er stas åtrykke seg fram på skjer-men, og går gjerne fleireinn saman for å lytte tildei spennande historiene.Innlesinga av tekstanevart gjort med regi av einlokal teaterinstruktør.

Ny nærheit: - Sjølv ommange i den yngste gene-rasjonen ikkje pratarhalling, får me tilbake-melding på at unganeopplever bibelforteljing-ane som nærare når deiblir fortalt på dialekt,seier Tonje Røgeberg (42),som er teamleiar for lyt-tedusjprosjektet iHallingdal Prosti.


Lokale stemmer

Under utviklinga av lyttedusjane fekkkyrkja hjelp av Ål - og Torpo Mållag til åfinne personar som var gode represen-tantar for ålingsdialekta og aktuelleopplesarar. Margit Myhr, BjørgGudbrandsgard og Kjellfred Dekko tokutfordringa med å omarbeida fortelj inganetil halling, og det er deira stemmer somno tek ungane med inn i dei gamlesogene. Golingsjenta Miriam ToilsdatterHarbo har dekorert begge lyttedusjane,som går på omgang i dei seks halling-dalskommunane. Totalt har dusjanekosta kring 120.000 kroner. Delar av dette er sponsa av det lokale mållaget,som har ambisjonar om å nytte deiinnlesne sogene i sitt eigedialektprosjekt «Levande språk».

FAKTA

I Stortingsmelding nr. 7 2002/2003løyvde Stortinget midlar til eilandsdekkjande reformering avdåps - og trusopplæring. Det mesteav dette arbeidet vil skje i DenNorske Kyrkja. Hallingdal Prosti vedÅl kommune var av dei 164 kyrkje-lydane som fekk midlar i 2004, ogdå for ei prosjektperiode på fem år.Sidan 2004 har det årleg kome tilnye prosjekt. Det er no om lag 500kyrkjelydar rundt om i landet somdriv med fornyingsarbeid.Prosjekta spenner frå eitt særskilttema, til prosjekt med fokus på eiteinskild årstrinn og HallingdalProsti sitt fullskalaprosjekt for bornog unge frå 0-18 år. Lyttedusjen erein liten del av prostiet sitt reform-arbeid, som mellom anna inklude-rer dåpsskule for seksåringar, 4-årsbok og kyrkjesamlingar foralle ungane i Hol, Ål, Gol,Hemsedal, Nes og Flå. I tillegg erdet babysong, aktivitetsdagar ikyrkja, kyrkje overnatting og bibel-pizza-kveldar i somme av kyrkje -lydane i prostiet. Prosjektet harogså gjeve ut ein cd med musikalskekveldsbøner, under tittelen «Godnatt, Hallingdal». Hallingdal Prosti kyrkje mottek årleg 1,7 millionarkroner til prosjektarbeidet.

Fablar i farger:Miriam ToilsdatterHarbo har dekorertbegge lyttedusjanemed sterke farger ogbibelmotiv. Dusjanegår på omgang i deiseks halling dals-kommunane, og stårto månader i kvarkommune.

Kortvaksen kø: Somoftast står lytte -dusjane i våpenhuset,og nyskapinga erpopulær blant deiminste. Det litt opp-følging frå dei vaks-ne, som må passe påmaset frå andre om åkoma inn ikkje skaparfor stor uro.


Returdresse:Pirion,Næringsbedet iVatlandsvåg,4235Hebnes B

PIRION 02/2008, 9. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg,4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Toyni Tobekk, mobil 98 22 14 10 Redaksjon: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84 E-post: [email protected]: Salikat Design

PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD, FAGFORBUNDET OG LNK

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko dusyns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

Kva

kultur er

det me ønskjer at

barna våre skal

lære?

MIKA OG TJUVANE

Av Heikki Gröhn og Akin DuzakinDet Norske Samlaget 2007

I den tredje boka om Mika handlar det omrett og gale og kjenslene inne i magen oghovudet når ein ikkje veit kva ein skal meineom ting.

Faren til Mika jobbar på ein byggjeplass.I nærleiken er det nokre gutar som har bygdeit kaninbur med materiale dei har stole påbyggjeplassen. Eller er det steling? Mika

veit ikkje heilt og synest det er vanskeleg åspørje. Like vanskeleg som det er å forstå atsjefen til faren ikkje vart sint den gongenfaren mista ein hammar ned frå eit høgt sti-las. Det kunne jo gått så gale, og farengjekk heim frå jobb - midt på dagen.

Det skjer alltid dramatiske ting i bøkeneom Mika, så også i denne. Forteljarstemmaer som alltid alvorleg og lågmælt. Sommeungar eg har lese boka for synest det blirfor alvorleg, medan andre likar bøkene fordi det skjer skumle ting. Bøkene tar ossdessutan tilbake i ei anna tid og introdu -serer ungane for opplevingar og ikkje minstord som er rimeleg ukjende i dag. Når moratil Mika handlar på krita, må det forklarast.

Det er i det heile mykje å snakke om idenne boka. Det gjeld både for teksten ogikkje minst for teikningane. På eit bilde sitMika i ein raud lenestol i eit hjørne av stovaog tenkjer, og aldri har eg sett ei stove såstille og så full av tankar.

LES!

PiRion-kurs

PiRion

Korleis skapar me ein

kulturbarnehage?Om kurset

Kulturavisa Pirion tilbyr kurs i

kultur formidling for tilsette i

barnehage og småskule og elles

andre som arbeider med små

barn.

Kurset skal vere med å bevisst-

gjera dei vaksne på kva kultur ein

ønskjer å formidle og syne korleis

den lokale kulturen og historia er

eit godt grunnlag for dette.

Samstundes blir det praktiske

øvingar som dei vaksne kan ta

med seg i sitt vidare arbeid.

Pirionkurset passar for både små

og store grupper. Kurset varar

mellom 6 og 8 timar.

Om Pirion

Stiftinga Pirion gir ut kulturavisa

Pirion fire gonger i året. Me bidreg

og fast til Fagbladet,

seksjon kyrkje, kultur og

oppvekst, åtte gonger årleg.

Pirionkursa er eit tilbod me har til

alle, heilt uavhengig av abonne-

ment.

Om kurshaldarane

Kurshaldarane våre har brei

erfaring frå folkemusikk, forteljar -

studium, kulturskule og kulturliv

generelt.

Kontakt:

Vil du tinga kurs eller få meir

informasjon, ta kontakt med

Astrid Eidhammer Hjelmeland:

tlf: 52 79 04 84 / 97 19 47 88

(måndag og tysdag mellom

9 og 15)

epost: [email protected]

Ole Brum,

Ola Tveiten eller Barbie,

kor hentar barna opp -

levingar frå?

Toyni Tobekk

C

Fo la, fo la Blak ken!

D m

No er Blak ken trøtt og mod.- - - -

5

F

Blak ken skal bli mett og god. Å

C

fo la, fo la Blak ken.- - - -

Kveldssong for BlakkenMelodi: Edvard GriegTekst: Nordahl Rolfsen

2. vers:Snart skal Blakken sova.Ikkje meire slit i dag,ikkje meire sele-gnag,og ikkje meire tråva.

3. vers:fola, fola Blakken.Går du inn i stallen din,så kjem vesle guten innog klappar deg på nakken

4. vers:Ser du guten smila,høyrde du det bod han bar?Han skal helsa deg frå far:I morgon skal du kvila.

5. vers:Drøym om det, du Blakken:Berre eta, berre stå,kanskje kring på tunet gåmed veslegut på nakken.

Kveldsong for Blakken er henta frå «Songboka til tunkatten»sjå meir på www.tunkatten.no

Skattkista


felKIRKE_39:Fagbladet 07-03-08 12:42 Side 39

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to:G

REG

BU

ICK

RØ

DLA

ND

Tekst:

SAN

DR

ALI

LLEB

Ø

Har 1. mai blitt en minne-

markering over kamper

som allerede er vunnet?

En anledning til å samle

pensjonerte tillitsvalgte?

Eller rett og slett en fridag?

Bydel Søndre Nordstrand i

Oslo er hovedstadens

mest fargerike, og har flere

barn og ungdommer enn

andre bydeler. Hvis dette

er framtidas Norge, våger

vi å tippe at arbeidernes

dag vil fortsette sitt ånde-

drett i mange, mange år.

>

«Nådeløs lå en vinter

over vårt nakne land.

Da så de våren komme

kvinne og mann.»

Fra «De unge slekter» av Kåre Holt.


IKKE BAREPAROLER

felKIRKE_40-45:Fagbladet 07-03-08 12:46 Side 40


08.00 09.00 10.00

>



11.00 12.0010.00

«Denne kampen skal vi vinne,»

sier Fagforbundets Jane Brænden,

og mener selvfølgelig en av de

viktigste arbeidslivssakene i vår

tid: kampen mot uønsket deltid.

«Et samfunn for alle er et samfunn

hvor ingen møter lukkede hender,» sa

Knut Roger Andersen fra

Arbeiderpartiet til de oppmøtte på

1.mai-frokosten på Prinsdal vel.

På Youngstorget er det

Rune Gerhardsen som fronter

de røde flaggene.

>



13.00 14.0012.00

Det holder ikke å håpe på en bedre verden: 1. mai er anledningen

til å kreve en. Ekstra hyggelig er det når parolene får hjelp av

vårværet til å lede flere av tilskuerne inn i toget.



15.00 16.00 18.00



Noe forenklet går folkestrømmen fratidligere sovjetstater til Russland, fraRussland til Polen og fra Polen tilNorge. Arbeidere fra for eksempelUsbekistan reiser til Russland for åtette igjen hullene etter de som bankerpå døra til Vest-Europa.Norge ligger som en gullgryte ienden av regnbuen. Ikke noe annetland i Norden har tatt imot flerearbeidsinnvandrere fra Øst-Europa.En rapport fra forskningsstiftelsenFafo viser at arbeidsinnvandringenhar hindret flaskehalser og ført til øktsysselsetting, også blant nordmenn.

Veien østoverMen hvordan ser det ut i den andreenden av folkestrømmen, i Øst-Europa og Sentral-Asia? På vår reiseøstover møter vi russiske håndverkere,tømrere fra Tadsjikistan, kleshandlerefra Kasakhstan, frukthandlere fraUsbekistan, og absurd nok, en tømrer-mester fra Trøndelag som har reistmotsatt vei, Torstein Kristiansen.Sammen med sivilarkitekt RolfJacobsen i Gaia Arkitekter har han

tapt hjerte og arbeidsnever til et leir-skoleprosjekt ved Ladogasjøen øst forSt. Petersburg. Hit reiser de en hånd-full ganger i året for å bygge økolo-giske halmhus til psykisk utviklings-hemmede og leirskolebarn fra heleRussland, et arbeid som er arrangertgjennom stiftelsen BRO.

Russland trenger tømrereKristiansens eksiljobb forteller myeom hvilke konsekvenser den nyefolkevandringen har. Her i Rysjkovaved Ladogasjøen er det bruk for ham.– Det er ikke mange fagfolk igjen på

den russiske landsbygda. De har fulgtstrømmen til storbyen eller vestover,sier tømrermesteren. Han ramseropp:– Polakkene kommer til Norge,russerne drar til Polen. På den fattigelandsbygda og i de gamle sovjet-statene hvor alt klappet sammen etterperestrojkaen, blir det tomt for fag-folk, sier tømrermesteren, som jobberpå Kristoffertunet i Trondheim nårhan ikke er på byggetur i Russland.

To tomme henderDet er pur markedskraft som foran-drer verden foran øynene på oss: INorge er det byggeboom og behov forkvalifisert arbeidskraft. Dertil kommerEU- og EØS-regler som gir friere flytav arbeidskraft. Utenlandske hånd-verkere griper muligheten. De kom-mer hit med to tomme hender og viljetil å jobbe.

DRAR VESTOVER

Den storevandringen

Den nye folkevandringen i vår del av verden består av

håndverkere og kremmere på vei fra øst til vest – på jakt

etter bedre betalte jobber. Vi har reist motsatt vei. Der er

det skremmende tomt for fagfolk.Tekst og foto: HEIDI HATTESTEIN og MARIT BENDZ

MOT STRØMMEN: Tømrermester TorsteinKristiansen har reist motsatt vei. Han jobberved Ladogasjøen øst for St. Petersburg.

ARBEIDSINNVANDRERE: På byggeplassene iRussland jobber mange sentralasiater fra for

eksempel Usbekistan og Tadsjikistan.



I de tidligere sovjetstatene derimot,står maskinene stille. Land somKasakhstan og Usbekistan sliter medå få samfunnshjulene til å gå rundt,selv halvannet tiår etter at de gjenvantselvstendigheten. Styre og stell blirridd av korrupsjon. Kvalifisert arbeids-kraft er det derimot nok av; utdan-ningssystemet i sovjettiden var bådegratis og godt.

Ulovlige innvandrereHøy arbeidsløshet og lave lønningergjør at mange sentralasiater søkerjobb i Russland. Ifølge FN-sambandeter gjennomsnittslønnen i Tadsjikistan13 dollar i måneden, mot 200 dollar iRussland. I land som Tadsjikistan ogMoldova har hver tredje husholdninget familiemedlem som jobber i Russ-land, og som i snitt sender hjem 100dollar i måneden.Men det er vanskelig både å telle og

kontrollere arbeidsinnvandringen.Et tungvint regelverk gjør at mangejobber ulovlig. Ifølge russiske myndig-heter har landet mellom 5 og 15 mil-lioner ulovlige innvandrere, mot enhalv million lovlige.

Ut av PolenOgså polske arbeidere lar seg lokke avhøyere lønninger. Cirka to millionerpolakker jobber i utlandet, og Polentrenger flere hundre tusen arbeiderefor å tette hullene. Det er først ogfremst bygningsindustrien og land-bruket som merker mangelen påarbeidskraft.I høst meldte Bergens Tidende atpolske myndigheter nå tar grep. Lan-det har et fotball-EM som skal arran-geres i 2012, og for å lokke til segbygningsarbeidere, har myndighetenegjort det billigere for folk fra Russ-land, Ukraina og Hviterussland å få

arbeidstillatelse. Tidligere måtte debetale 1900 kroner for et visum, nå erprisen 220 kroner.

600.000 polakkerStorbritannia alene har tatt imot600.000 polakker. I Norge ble det i fjorgitt arbeidstillatelse til nesten 40.000polakker, men tallet på polske arbei-dere i Norge er trolig tre ganger såhøyt. De som kommer via utenland-ske firmaer, er ikke med i tallene, ogdet er heller ikke svart arbeid.Håndverkervandringen har bådepositive og negative konsekvenser foravsenderlandene. Positivt er det atverdens rikdommer blir litt anner-ledes fordelt. Nettsidene til Utenriks-departementet viser beregninger fraVerdensbanken om at arbeidere iutlandet sendte hjem cirka 72 mil-liarder dollar i 2001 (om lag 380 mil-liarder kroner). Eller sagt på en annenmåte: 40 prosent mer enn all offisiellbistand. Bare fra Norge ble det over-ført 700 millioner dollar (om lag3,8 milliarder kroner). Regner manmed uoffisielle kanaler, kan tallenevære to til tre ganger høyere. Pengeneblir selvsagt ikke generert av bygge-bransjen alene, men i sum stimulererde til økonomisk vekst i mottaker-landene.

DRAR VESTOVER

ØST-SIBIR: Defleste reiser medmye bagasje, enslags uformellvaretransport iform av gaver tilfamilien. <



DRAR VESTOVER

Mister kompetanseUlempen ved arbeidsutvandring erimidlertid brain drain, at talentfullefolk forsvinner til andre land og ver-densdeler og tar kunnskapen med seg.De fleste vender hjem igjen etter entid, men i deres fravær blir det proble-mer, noe som også trønderen vedLadogasjøen får merke:– De flinke håndverkerne reiser tilMoskva, St. Petersburg eller helt tilEuropa for å jobbe, og svært få blirigjen, sier han og lar det smilendeskinne gjennom at det skjer en delrare ting på byggeplassen her i Rysj-kova også: Beskjeder og avtaler blirmisforstått, og det hender at arbeidmå gjøres om igjen. En del av årsakenmå tilskrives språkvansker, en annenat russere flest har måttet venne segtil å bruke de billigste materialene defår tak i, men mest av alt skyldes detat kunnskapen har flyttet utenlands.Brain drain i Øst-Europa kan skape

problemer for Norge også. AndrzejMatla i den polske fagforeningen Soli-daritet sa til Dagbladet i fjor at norskefirmaer ikke har kunnet sette i gangprosjekter ved verftene i Gdansk fordiså mange av arbeiderne har dratt tilNorge for å jobbe.

Hindrer vekstI verste fall er mangelen på kvalifisertarbeidskraft et hinder for fortsattvekst, og det i en del av verden hvortilværelsen i utgangspunktet er tøffnok.– Russland er nabolandet vårt, deter så nær og likevel så annerledes. Idette distriktet er gjennomsnittlig

levealder for menn under 50 år, detforteller hvor hardt livet faktisk er, siertømreren fra Trøndelag.Paradokset er at uansett hvor hardt

livet er i Russland, så vil det alltid fin-nes et sted hvor det er hardere. Folklenger østfra, spesielt fra tidligere sov-jetstater, ser muligheter i Russland,som de ikke har i hjemlandene sine.De snakker allerede russisk. De kanreise ut og få pengene til å vokse, fåen god start når de kommer hjemigjen, eller gi familien bedre økonomi.Selv har vi reist tvers gjennom Russ-land. Vi har kommet så langt øst somdet er mulig å komme, til Jakutia, enautonom republikk i Russland. Herligger den lille byen Peledoi ved elvenLena. Peledoi er et samfunn av lang-tidsboende og pendlere. Det lokaleverftet lokker til seg arbeidere, og iMirny en dagsreise unna, jobber endel folk i diamantgruven. Det setterdøren på gløtt for smarte kremmere.

FrukthandlernePå et hybelhus i Peledoi bor noen avdem, en gjeng fra Usbekistan. Vimøter dem på gata en ettermiddag.

– Jeg bodde i Ust-Kut først, men dervar det ikke stort å tjene, forteller Gul-sara. Hun fulgte elven nedover tilPeledoi. Her har hun mindre konkur-ranse og en inntekt å leve av og sendehjemover til resten av familien.Patriarken selv, Bochadir, har kone

og fem barn hjemme. Gulsara ogNasiba har hvert sitt barn som bor hosbestemødrene sine, men ingen mannsom venter.– Da kunne vi jo ikke vært her, lerde.Vi reiser sammen med Gulsara tilUst-Kut dagen etter. Hun tar den titimer lange båtturen flere ganger imåneden for å handle inn varer somkommer til Ust-Kut med jernbanen.Hun har med seg to sterke karer til åbære, men prutingen er det hun somtar seg av. Etterpå reiser hun hjemigjen med båten, mens varene blirkjørt til Peledoi med lastebil.

Massiv innvandringFaktisk er hele frukt- og grønnsaks-markedet i Jakutia styrt av tadsjikere,usbekere, kasakhstanere og andre sen-tralasiater. De driver storstilt importfra hjemlandene og Kina. De er krem-mere, noe russerne aldri har vært,dessuten kommer de fra et klima somer bedre egnet til fruktdyrking enn detnordlige Sibir.– Folk har aldri hatt større tilgangpå frukt og grønt, sier Nadia, en uni-versitetssekretær vi prater med. –Noen få russere jobber som torgsel-gere, men da bare som ansatte, aldrisom eiere, sier hun.I Jakutia suser varebiler med frem-

mede skrifttegn rundt som hissigemygg, et tydelig bilde på hva som er iferd med å skje. Folk griper mulighe-ten i et slikt hopetall at det avtegnerseg et mønster. Det er ikke noe nytt.Vi har sett det flere ganger i historien,ikke minst da nordmenn emigrerte tilAmerika. Forskjellen denne gangen erat Norge er endestasjonen.

VESTOVER:Gjengen fra Usbe-kistan inviterer osshjem på hybelhuseti Øst-Sibir. Frahøyre: Holida, Gul-sara, Skjorabek ogNasiba.

NYTTIG HJELP: Kuleramma er fremdeles ibruk i mange dagligvarebutikker i Russland.



DEBATT

< UTTALELSE

Full støtte tilstreikendeRepresentantskapet i Fagforbun-det Rogaland gir sin fulle støttetil våre medlemmer som er istreik ved Sentrum Røntgen-institutt a/s – avd. Stavanger.Representantskapet represen-terer nærmere 21.000 medlem-mer i 23 fagforeninger bare iRogaland. En samlet fag- ogarbeiderbevegelse må nå mobili-seres for at det i 2008 skal værelegitimt for arbeidstakere å kre-ve at arbeidsgiver undertegnertariffavtale som gir ansatte enanstendig lønn å leve av.Eierne av Sentrum Røntgenin-stitutt a/s har lenge vegret segfor at det opprettes en tariffavta-le ved bedriften, og de ønskerheller at det stiftes en egen hus-forening der de selv vil ha storinnflytelse. Et av hovedpunktenefra eiernes side, i tillegg til at deikke ønsker tariffavtale og der-med tarifflønn, er at de ikke vilat de ansatte skal få ta del i AFP-ordningen og at den er for dyr.En eller annen form for tidlig-pensjon vil se dagens lys innen2010, i tillegg til at LO nå kreveropprettholdelse av dagens AFP-ordning på minst samme nivåsom i dag. Derfor må eierne for-holde seg til at en vil få ekstrautgifter til en tidlig pensjon omen ønsker det eller ikke.Representantskapet akseptererheller ikke den individuellebonusordningen som finnes vedbedriften og som kan straffe denenkelte svært tilfeldig. Det erfaktisk lønnen den enkelte skalleve av og ikke tilfeldig bonus-utbetalinger.Fagforbundet Rogaland girmed dette de streikende sin fullestøtte og oppfordrer samtidigeierne å inngå en tariffavtalesnarest. Fagforbundet er innstiltpå å streike så lenge det er nød-vendig.

Når en av Fagforbundets fag-foreninger er i streik, gjelderdette for hele vår organisasjonog derfor oppfordres medlem-mer og andre til å boikotte Sen-trum Røntgeninstitutt a/s sålenge det pågår en lovlig arbeids-konflikt.

Fagforbundet Rogaland, ved

fylkesleder Trond Helland

< HELSE

Frihet – for alle?Frihet for én, betyr at en annenmå gi fra seg kontroll. Det gjel-der mellom foreldre og barn,mellom borger og stat (vi min-nes opprør mot statssosialismeni øst), mellom funksjonshem-met og kommune. Intet men-neske er fri, så lenge et maktmil-jø hindrer dets selvstendighet.Dette er hva lovforslag omrettighetsfesting av Borgerstyrtpersonlig assistanse (BPA) forfunksjonshemmede handlerom. Blir 2008 det året alle kan tasamfunnets grunnleggende fri-heter i bruk? Fagbevegelsenstøtter kravet. Jeg bekymres avat KS er imot.• KS frykter at rettighetsfestingfratar kommunen rom for pri-oritering. For hvilke andre skalfrihet til arbeid, kultur og sosi-alt liv underordnes kommunaltskjønn?

• KS frykter for assistenters ret-tigheter. Mulig misbruk fra énskal ikke frata en annen rett tilfrihet. Dessuten, uten tilfredseassistenter, vil enhver BPA-ord-ning kollapse. Den prisen vilde færreste funksjonshemme-de betale, etter at de gjennomsin ordning får smake den fri-het som alle andre tar for gitt.Uloba, et non profitt-andelslagfor BPA der andelseierne selvhar slike ordninger, har snauttre prosent sykefravær blantassistenter. Det tyder ikke pågenerell misnøye.• Mange kommuner frykter atBPA vil undergrave eldreom-sorgen. BPA handler ikke omhelse og omsorg, men om å tamenneskerettighetene i bruk;som frihet, valgmuligheter,politiske, kulturelle og økono-

miske rettigheter. Eldreom-sorgen skal gi en verdig av-slutning på livet. BPA handlerom å leve et selvstyrt og frittliv fra ungdom til pensjonist.BPA må derfor ses på sammemåte som at andre tar skole,arbeidsliv, samferdsel og kulturfor gitt. Hent gjerne finansie-ringen fra slike poster hellerenn helseog omsorgsbud-sjettene.• Flere frykter dårlig rapporte-ring. Et eksempel: En funk-sjonshemmet har sammebehov som andre for å finnekjærlighet og en partner, medsex og det som hører til. Trordere at noen er bekvem med atassistenten skal rapportere tilkommunen om sine arbeids-oppgaver, eller at en funksjons-hemmet vil ha med sinomsorgslønnede mamma pådate? Slik har BPA, med reellborgerstyring, også sin verdi.• Flere frykter for liv og helse.Når ble slik frykt et argumentfor å ta friheten fra forstandigemennesker? La meg siterestortingsrepresentant IngeLønning i boka «Folk» (MortenKrogvold & Uloba): «Det verstedu kan gjøre mot et menneskeer å frata det ansvar og be-grunne det i omsorg.»Mye taler for BPA, men detviktigste er å slippe funksjons-hemmede fri.

Terje Marøy, Reinsvoll

Indian restaurant Karl Johans gate 18C www.jaipur.no

• Nyåpnet, fantastisk beliggenhet, sober ogmoderne • Komfortable priser og høy kvalitetsmat.

Forrett: fra kr 49,– Hovedrett: fra kr 99,–

Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043Fax: 22 42 53 12 995 88 496 E-mail: [email protected]

Fortell hvor du har sett annonsen, så får du en overraskelse!

KAMPVILLIGE: Pasientmedarbeidere ved Sentrum Røntgeninstitutt streiker fortariffavtale. Her med støtte fra Fagforbundet Rogaland, representert ved rådgiverBernth Harry Eliassen.

Foto: Monica Schanche

<



DEBATT

< UTTALELSE

Rettferdig lønnog bærekraftigutviklingPensjonsforliket i Stortinget harlagt til rette for framtidige pen-sjonsordninger som er merurettferdige, forsikringsorienter-te og individuelle. Pensjonsforli-ket har satt dagens ordning medavtalefestet pensjon (AFP) understerkt press. Dagens ordning erbygget på prinsippet om at manikke skal tape fremtidig pensjonved å gå av med AFP – pensjons-forliket står for det motsatte – atman skal tape ved å gå av tidlig.Vi krever en like god ordningsom i dag. Det innebærer at desom fra 1.januar 2010 skal gå avmed AFP får en individuellberegning av hva de ville fåttetter dagens ordning, deretterberegnes den nye førtidspensjo-nen. Differansen betales ut somet livsvarig tillegg. Hvis leve-alderen øker og levealdersjuste-ringen senker pensjonen, så skalogså dette kompenseres.LO må derfor på bakgrunn avdette ivareta følgende krav i åretstariffrevisjon:• Ingen avkorting i pensjonen –individuell beregning må ivare-ta dette.• AFP-tillegget heves når det ernødvendig for å kompenserefor framtidige levealdersjuste-ringer.• AFP-tillegget skal være forbe-holdt AFP-pensjonister, ikkevære et rettighetstillegg for allepensjonister.• AFP-pensjonister skal skattleg-ges som ordinære pensjonister.• AFP skal kompensere denframtidige folketrygdensmanglende lønnregulering.• Deltidsarbeidende og andremed gjennomsnittlig årslønnunder 4,3 G må sikres minstlike gode muligheter til åbenytte AFP som i dagens ord-ninger.

• Årlig inntektsgrense må tahøyde for samfunnsmessigaktivitet og forhøyes til 1,5 G.På grunn av endringer i tje-nestepensjonslovgivningen, ogikke minst etter at loven omobligatorisk tjenestepensjonkom, er ytelsesbaserte ordningerkommet under press. Samtidigreduseres innskuddsbaserteordninger til lovens minstekrav.Dette skjer ofte uten at de ansat-te og deres organisasjoner harmulighet til å medvirkegjennom forhandlinger. Det måderfor være et krav i årets opp-gjør at endringer i, så vel offent-

lige som private, tjenestepen-sjonsordninger ikke skal skjeuten at det er underlagt forhand-lingsregime med konfliktrett.Selv om andelen deltidsansat-te i arbeidslivet er synkende, erdet fremdeles svært mange somarbeider ufrivillig deltid. Dette eruakseptabelt, og vi konstaterer atverken nåværende tariffavtalereller arbeidsmiljølov er tilfreds-stillende for å rette opp og gi del-tidsansatte rettigheter til heltid.Overenskomstene må derforstyrkes på dette området oginneholde bestemmelser somstyrker kravet om bedre rettig-

heter til heltids stillinger. Kon-kret må det fremmes krav somgir fortrinnsrett til heltidsstillingog til fast utvidet stilling nårstilling blir ledig, og ved at nyestillinger utlyses internt.Et annet viktig krav er like-stilling av skift og turnus. Detteer et krav som må prioriteres idette oppgjøret. Det må frem-mes krav om særskilte kvinne-tillegg. Uten slike tiltak gårutviklingen for likelønn forlangsomt.Om lag en tredel av søkernefår i dag ikke lærlingplass. Detteinnebærer en dårligere utdan-

< POLITIKK

Hvorfor vil ikke stats-råden holde folk i jobb?Det har lenge vært klart at regjering (og Stor-ting) ønsker en pensjonsordning som skal«motivere» til å stå lenge i arbeid. Det skal enoppnå ved at pensjonen skal være svært lav hvisen går av tidlig, og desto høyere hvis en stårlenge i jobb. Og regjeringa ønsker at AFP-ord-ninga skal ha samme profilKritikken fra fagbevegelsen har vært tosidig:Dels har det vært en kritikk av at regjeringasforslag til AFP-ordning gir så lav utbetaling til62-åringer at mange vil tvinges til å stå i jobblenge etter at de burde avsluttet, alternativt at enikke klarer å jobbe og får en alderdom medstore økonomiske problem.Dels har det vært en kritikk av arbeidslinjasom pensjonsreformen er en del av. Arbeids-linja bygger på mistillit til arbeidsfolk, troen påat folk helst vil være passive stønadsmottakerehvis de ikke tvinges ut i jobb av økonomiskegrunner. Derfor er det så viktig at det skal svihvis du går av med AFP tidlig.Funksjonshemmedes fellesorganisasjon(FFO) formulerte kritikken godt i sitt hørings-svar i forbindelse med Nav-reformen: «Arbeids-markedspolitikken må ha som prinsipieltutgangspunkt at alle vil – eller ved tifredsstil-lende tilrettelegging og oppfølging vil kunne –ønske å delta i arbeidslivet, og at den enkelteikke i utgangspunktet vil foretrekke en til-værelse som mer eller mindre passiv stønads-mottaker.»

Nå leser jeg til min overraskelse følgende påside 4 i AFP-utvalgets rapport: «Hva som er enhensiktsmessig finansieringsløsning, eravhengig av hvordan AFP utformes. DersomAFP gis som et påslag til alderspensjonen frafolketrygden, synes det mest naturlig at ord-ningen finansieres i fellesskap av medlems-bedriftene i ordningen, altså at bedriftene ikkebetaler noen egenandel for ansatte som tar utAFP. Dette skyldes at den enkelte bedrift, i mot-setning til i dag, ikke kan påvirke AFP-utgif-tene.»Siden arbeidsgiver må betale en ganske storegenandel når «deres» arbeidere går over påAFP, har det til nå vært lønnsomt for mangebedrifter å legge forholdene til rette for at eldrearbeidstakere kan stå lengre i jobb. Nå sier altsåregjeringa at det er naturlig å ta vekk insentivetfor at arbeidsgiverne skal beholde folk, samtidigsom vanlige folk gjennom pensjonssystemetskal presses økonomisk til å jobbe.Det er svært forbausende at den rødgrønneregjeringa ikke stoler på arbeidsfolks vilje til åjobbe (her må det økonomisk tvang til gjennompensjon og AFP), samtidig som de stoler såmye på bedriftseierne at de tar vekk det somfantes av økonomiske insentiver for at de skallegge forholdene til rette for eldre arbeidstakere.En kunne kanskje vente at en rødgrønnregjering hadde mer tillit til vanlige folk enn tilbedriftseierne.Bjarne Håkon Hansen, du ledet AFP-utvalgetog støtter åpenbart dette forslaget. Hvordan kandu forklare – enn si forsvare – dette?(Innlegget er forkortet. red)

Gunnar Rutle, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal



DEBATT

ning eller at en avbryter utdan-ningen. Det bør derfor fremmeskrav om at det i overenskom-stene innføres bestemmelser omplikt til å ta mot lærlinger der-som virksomheten er kvalifiserttil dette i henhold til opplærings-loven. Lærlingene må få en lønntil å leve av. Lønna må derforøkes betydelig, til 60 prosent før-ste år og 80 prosent andre år.En slik inndeling vil stå mer isamsvar med det faktiske for-holdet mellom opplæring ogverdiskapning.Årets oppgjør må gjennom-føres som et samordnet oppgjørhvor LO forhandler om deviktigste sakene og prinsippene,herunder avtalefestet pensjon.Dette må kombineres med reelleforbundsvise forhandlinger omlønn, arbeidsvilkår og tilpas-ninger i overenskomstene til detsamordnete resultatet.(Uttalelsen er forkortet. red)

Representantskapet LO i Oslo

< UTTALELSE

Sykehussitua-sjonen i Norge!Norske sykehus/helseforetak harsærlig i de siste årene kommetopp i en uholdbar økonomisksituasjon.Det hevdes ikke å være øko-nomi til å opprettholde dagensdrift, og de tvinges derfor til åstenge avdelinger. De mangler

midler til å investere og til å ved-likeholde nødvendig utstyr ogbygningsmasse.Mange av de ansatte arbeiderunder for stort press og usikker-het, noe som resulterer i høytsykefravær og uverdige arbeids-forhold.Pasienter skrives ut for tidlig,vi får svingdørspasienter. Dettepåfører også kommunene størrebelastninger, både økonomisk

og i forhold til tjenesteytelserog kompetanseheving.Det må være gode retnings-linjer og til enhver tid løpendekontroll med helseforetakenesdriftsmodeller, organisering ogde totale økonomiske rammer.De totale økonomiske ram-mene må styres etter det tilenhver tid behandlingskrevendepasientantall!At Norge med sin økonomiskekapasitet ikke prioriterer å gi allesine innbyggere et fullverdighelsetilbud, er uforståelig for detnorske folk.Penger fins, så dette oppleveskun som «villet»/ønsket poli-tikk.Den til enhver tid løpendedebatt som pågår om hvilkesykehus vi trenger, hvor deligger, eventuelt burde ligge måikke påvirke den daglige driftenav dagens sykehus og institu-sjoner.

Modum Arbeiderparti

Modulene er:

• Ansettelser• Oppsigelser/omplassering• Medbestemmelse• Forhandlinger• Lønn• Arbeidstid• Ferie og fritid• Pensjon, sykelønn, forsikringer

og yrkesskade.

Vi tar sikte på å produsere lydbøker ogsåfor de andre tariffområdene. Arbeidetmed område HSH og PBL vil bli prioritert i 2008.

For tillitsvalgte med lese/skrive-vansker og for tillitsvalgte somikke har mulighet for å gjennom-føre tillitsvalgtskoleringen på tradisjonell måte, har Organisa-sjonsenheten i samarbeid medAOF produsert noen av modulenei Fase 2 som lydbøker som et supplement til den ordinæregjennomføringen av modulene.Det er modulene Lover og avtaler– særløp for tillitsvalgte valgtetter Hovedavtalen som er lagetpå tariffområdene: SPEKTER, STATEN og KA.

Det vil ikke bli produsert lydbøker påOrganisasjon og avtale – fellesløp (beggetyper tillitsvalgte) eller Organisasjonen – særløp (tillitsvalgte valgt ettervedtektene) foreløpig. Tillitsvalgte skalfortsatt gjennomføre disse modulene påordinært vis.

Vi ber fylker og fagforeninger bestillelydbøkene til de tillitsvalgte som harbehov for dem. Bestillingen sendesOrganisasjonsenheten i Fagforbundet ogvil da bli sendt kostnadsfritt direkte tilden tillitsvalgte.

Lykke til!

Lydbøker – fase 2 skolering for tillitsvalgte valgt etter hovedavtalenFase 2 skolering for tillitsvalgte som lydbøker.

www.colourbox.com



MAGNUS E. MARSDALForfatter av Frp-koden og AFPpå en-to-tre.

I denne kronikken hevderMarsdal at regjeringa kan vinnevalget i 2009. Et mer rettferdigskattesystem kan hindre offent-lig fattigdom og krisen ivelferdstjenestene.

KRONIKK

<

Den somintet våger…

BLIR DET MØRKEBLÅTT styrefra 2009? På noen målingermangler Høyre og Frp kun femmandater på stortingsflertallalene. Hva må til for å sikre enrødgrønn seier?Ett forslag, muligens dristig,

er å gjennomføre rødgrønn poli-tikk. Da må regjeringa gjøre somvelgerne vil: øke skatteinnsatsentil beste for fellesskapet.Massemediene kan gi inntrykk

av at folk flest er veldig skatte-trøtte. Men her er velgernesholdning i valgåret 2001:• 59 prosent prioriterte offentligetjenester framfor skattelette. 33prosent prioriterte omvendt.• 68 prosent sa ja til harderebeskatting av høye inntekter. 27prosent sa nei.• Den daværende regjeringa Stol-tenberg I var for høyreorienterttil å mobilisere denne opinio-nen, og Ap gjorde med 24,3prosent sitt dårligste valg siden1920-tallet.

OPINIONEN har fortsatt å hellemot venstre.• I 2003 svarte 42 prosent av ossat vi ville prioritere mer penger

til skole, 36 prosent svarte eldre-omsorg, mens bare 11 prosentville prioritere skattelette.• I 2004 ble velgerne spurt: «Erdu villig til å betale mer [skatt]for å få en bedre eldreomsorg?»71 prosent svarte ja.

I 2005 INNGIKK Ap i et nytt,rødgrønt regjeringsalternativ. Derødgrønne vant. De hadde lovetforsterket satsing på fellesskapet.Likevel sier kommuner fortsattopp lærere. Likevel tvinges syke-husene til knallharde nedskjæ-

ringer. Likevel avdekkes uverdigeforhold for våre eldre.Alt dette handler om skatt.

Folk flest ønsker trygge offent-lige tjenester av høy kvalitet. Ogsom Høyres Victor Norman harpåpekt: Dette krever en forster-ket skatteinnsats. Til dette svarerFrp: «Men vår rike oljestattrenger jo ikke flere penger, hold

skattefingrene unna fatet!».Det er sant at staten ikke

trenger penger. Det er hendersom mangler innen offentligtjenesteyting. Det er ikke pengersom tar vare på mennesker isykehjem. Det er det de ansattesom gjør.Skal vi ha nok ansatte innen

eldreomsorgen, kan ikke desamme menneskene jobbe somtelefonselger eller i klesbutikk.Skal vi bygge nok barnehager ogvedlikeholde slitte skolebygg, kanikke de samme håndverkerne

bygge stadig nye kjøpesentre. Detfinnes et begrenset «økonomiskhandlingsrom» i Norge – etbegrenset antall årsverk til å løsealle tenkelige oppgaver. Derformå vi prioritere. Det bruker viskattesystemet til.

EN ØKT SKATTEINNSATShandler ikke om «å skaffe staten

Våger regjeringspartiene å vise at velferd er viktigst i 2009? Det krever at

de faktisk gjennomfører en rødgrønn politikk og utfordrer høyresida med

en forsterket skatteinnsats for fellesskapet.

«Det finnes et begrenset antall årsverk

til å løse alle tenkelige oppgaver. Derfor må vi

prioritere. Det bruker vi skattesystemet til.»



KRONIKK

penger», men om å dempe etter-spørselpresset i privat sektor såvi får større økonomisk hand-lingsrom (flere hender) til åskape trygge, offentlige tjenesterav høy kvalitet. Som er det folkvil ha.Tross den klare folkeme-

ningen, øker det private forbru-ket også under Stoltenberg IIlangt kraftigere enn offentligforbruk. Hvorfor?Regjeringas partitopper har

dessverre bundet seg til å holdefast på Høyres skattenivå fra2004. De har med andre ordbundet seg til ikke å øke felles-skapets økonomiske handlings-rom på bekostning av rekordvek-

sten i privat sektor. Dette erdøden for et rødgrønt alternativ.Regjeringa er avhengig av toforhold for å vinne i 2009. Fordet første må folk flest føle fram-gang på de viktigste områdene(som offentlig velferd). I dag erdet for stort sprik mellom valg-løftene og det mange opplever isitt lokalsamfunn. For det andretrenger de rødgrønne en tydeligkonfrontasjon med høyreparti-ene på et avgjørende område.Dette får fram forskjellene ivalgkampen og mobiliserervelgere ut av sofaen.En slik nødvendig politisk

konfrontasjon vil regjeringspar-tiene få ved å gå til valg på å

reversere utviklinga i retningprivat rikdom og offentlig fattig-dom. De må lansere en forster-ket skatteinnsats for fellesska-pet. Den må ha en sosial profil.En rødgrønn skattedugnad skalikke ramme lavinntektsgrup-pene. Tvert imot trengs en rett-ferdighetsreform av skattesyste-met som fordeler skatteinnsat-sen mer rettferdig. Her er treforslag som monner:• Fjern skatteletten som gis til derike med store lån. Rentefradra-get bør gjelde opp til to millioneri lån per person og ikke brukestil subsidiering av rike innbyg-gere. Her er det mange milliar-der å hente.

• Innfør omsetningsavgift påOslo børs, slik man har iLondon. Bare 0,7 prosent avgiftville med børsens omsetning i2005 økt skatteinngangen medrundt 10 milliarder.• Fjern «skjermingsfradraget»på aksjeutbytter, som gjør detmulig for de største aksjonæreneå ta ut titalls millioner helt skat-tefritt. Og la utbyttemillionæ-rene betale trygdeavgift og topp-skatt av aksjeinntektene, slikenhver vanlig arbeider må av sinlønnsinntekt.

REGJERINGSPARTIENE måknytte de økte inntektene direktetil hva slags satsinger man vilgjennomføre. Legg opp en offen-siv sosial boligpolitikk. Styrkrekrutteringa til skolen ved å økelærerlønna. Øk kommunenesinntekter så det blir mulig å gibefolkninga fullverdige velferds-tjenester. Og vis velgerne hva detkoster!Når den knyttes til helt

konkrete velferdsløft, tror jeg enforsterket skatteinnsats forfellesskapet vil ha klart flertallblant velgerne. Samtidig vil enslik velferdsdugnad skape enkraftig konfrontasjon medhøyrepartiene.Vilje til velferd og tydelig poli-

tisk konfrontasjon er oppskrif-ten på suksess i 2009. Den somintet våger, intet vinner.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby



Fagforbundet Trondheim ble stiftet 28.februar. Med sine 6700 medlemmerblir det forbundets desidert størstefagforening.

Kristin Sæther blir lokalforeningensførste leder, og hun har også vært enviktig motor i arbeidet med å få fleremindre lokalforeninger til å gåsammen om en stor og slagkraftig.

Tyngde– Jeg mener dette var et viktig og kloktvalg med tanke på framtida. Med én

stor forening i ryggen får de tillit-svalgte og forhandlingsapparatet vårten helhetlig ledelse å forholde seg til,arbeidsvilkårene blir de samme, ogargumentasjonen blir enhetlig. Det vilgi oss en tydeligere politikk, ogdermed også større politisk tyngde,sier hun.

Også vanlige medlemmer skal fåmerke at de får en større og sterkereforening i ryggen:

– En så stor forening har krav påmer frikjøp enn flere små. I tillegg tilat leder, nestleder og kasserer fårfrikjøp, kan vi nå organisere oss slik atalle lokale seksjonsledere og vårungdomstillitsvalgt får 20 prosentfrikjøp. Dermed får vi nye mulighetertil å gi medlemmene et godt yrkesfag-lig tilbud. Vi kommer til å satse sterktpå de yrkesfaglige seksjonene og påkompetanseheving og fagutvikling itillegg til arbeidet med å sikremedlemmene våre gode lønns- ogavtalevilkår, sier Sæther.

Godt forberedtSelve stiftelsesmøtet, med 65 delegaterfra de fire gamle foreningene, fore-

gikk nesten uten debatt. Sammenset-ningen av styrer og utvalg ble sattsammen gjennom en lang prosess, ogalt ble banket gjennom uten innsi-gelser. Med kulturelle innslag,godkjenning av alle de gamleforeningenes beretninger, valg og sjuforskjellige uttalelser, tok hele stiftel-sesmøtet mindre enn to timer.

Det forteller om et solid og godtforarbeid.

Kristin Sæther legger ikke skjul påat det har vært tøffe diskusjonerunderveis: – Da styret skulle settessammen, måtte vi være konkrete og fånavn opp på bordet med en gang. Detvar ikke plass til alle, og det varnødvendig å ta den stormen som kom.Vi ønsket å ta vare på flest mulig, mensamtidig ble det veldig viktig å stå fastpå de beslutningene som ble fattet.

– Vi la tidlig opp til en åpen ogdemokratisk prosess, og med tanke påalle de forskjellige meningene oginteressene som skulle forenes, trorjeg dette var en viktig årsak til at vikom i mål, sier hun.

Opprinnelig var det ideen at seksforeninger skulle gå sammen i en stor.

– Et klokt valgfor framtida

Først sang Fagforbundskoret «Internasjonalen» firstemt. Deretter ble fire

fagforeninger i Trondheim enige om å snakke med én stemme.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

< FIRE BLE TIL ÉN

Disse fire foreningene gikk sammenog stiftet Fagforbundet Trondheim28. februar 2008:

• Fagforbundet avd 174, stiftet i 2003.Antall medlemmer ca 3090.• Trondhjems kommunale tjenestemenns

Forening, stiftet i 1918. Antall medlem-mer ca 1340.• Trondhjem kommunale rengjørings-

kvinners Forening, stiftet i 1922. Antallmedlemmer ca 710.• Trondheim Oppvekstforening, stifteti 2001. Antall medlemmer ca 1560.

felKIRKE_54_55:Fagbladet 07-03-08 12:35 Side 54


STIFTET: Alt var godt forberedt, og Fagforbundet Trond-heim ble stiftet uten debatt og dramatikk. På talerstolenstår foreningens første leder, Kristin Sæther.

Fagforbundet Trondheim Brannkorps-forening sa tidlig fra at de ikke ønsketå være med, og Fagforbundet Ingen-iørvesenets Arbeiderforening sa nei påsitt årsmøte for to år siden.De fire øvrige foreningen jobbetvidere med saken, og har blant annetfått hjelp fra rådgiver Jan Rudy Kris-tensen fra organisasjonsenheten iFagforbundet sentralt. Han er impo-nert over det arbeidet som er gjort.

– Dette har først og fremst vært enåpen og god prosess der foreningenehar utfordret seg selv til å gi medlem-

mene et enda bedre tilbud. Jeg synesresultatet er både spenstig og fram-tidsrettet. Den nye foreningen satserbevisst på å møte medlemmene ute påarbeidsplassene. Jeg tror nettopp detblir veldig viktig, for på den måten erdet mulig å bevare nærheten selv meden organisasjon på denne størrelsen,sier Kristensen.

Eksempel til etterfølgelse– Skal vi virkelig få til noe, er detviktig at vi er mange og at vi stårsammen. Derfor har dere gjort et

viktig vedtak i dag som gir dere mulig-het til å få til alt dere ønsker. Dere eret eksempel til etterfølgelse, sa MetteNord fra Fagforbundets arbeidsutvalgi sin tale til stiftelsesmøtet.

– Vi ønsker at de som skal organi-sere seg i tida som kommer skal se påFagforbundet som et klokt valg. Detmener jeg vi har lagt forholdene tilrette for med denne nye foreningen,sa Kristin Sæther da hun takket fortilliten som den første lederen avFagforbundet Trondheim.

felKIRKE_54_55:Fagbladet 07-03-08 12:35 Side 55


Dei seier ho har redda dagen oghumøret til mange med denblide stemma si. Inger-AnneMortvedt sit ved sentralbordetpå servicekontoret i Austevollkommune i Sunnhordland toeller tre dagar i veka.– Om det er hektisk, varierer, er

det ho får sagtmellom to telefonar.– Ein grunn til at

eg trivst så godt påkommunehuset, erat eg kjenner meginkludert. Her er egpersonen Inger-Anne, og ikkje den blinde Inger-Anne. Det er eg veldig glad for,seier sekretæren som fekk sinførste førarhund om lagsamstundes som ho blei mor fortredje gongen for 28 år sidan.Men den aller viktigaste grun-

nen til at ho trivst så godt påservicekontoret, er at ho liker åhjelpe, vegleide og vere eitmedmenneskje for publikum.– Eg liker veldig godt å snakke

med folk. Og når eg høyrer dei

blir glade og nøgde, smittar detover på meg, seier ho.Inger-Anne blir sjølvsagt

opprørt over at så mangemenneske med funksjonshem-ming blir halde utanfor arbeidsli-vet.– Det å ha ein jobb å gå til, har

mykje å seie forsjølvtilliten, meinerho.Austevoll

kommune har vorevelviljug til å leggjearbeidsplassen tilrette, og Nav har

dekka alle ekstrautgifter. Medmoderne teknologi er det fulltmogleg for Inger-Anne å gjeredet same som andre sekretærar.– Stort sett klarer eg meg av di

datamaskina mi les opp alle e-postar, fortel sekretæren somhåper kommunen vil gi plassenhennar til ein annan med samefunksjonshemming når ho eingong gir seg. For her er fleire påøya som har same sjukdomen.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Ein jobb gir sjølvtillitt

< ARBEIDSGLEDE

OSS

INGER-ANNEMORTVEDTSekretærAustevoll kommune

Rett før jul kunne Fagfor-bundet Sør-Trøndelagregistrere medlemnummer 20.000.Det var Grete Yri

Auestad, leder av avd.104 Trøndelag Teatertekniskeforening, som vervet OpheliaAnane Ofori.Ophelia jobber som renholder på

teateret. I tillegg jobber hun en dagi uka på kulturkafeen Isak. Derjobber hun for organisasjonen

Rabita som hjelperenslige, unge asylsø-kere med bl.a. lekse-hjelp og matlaging,samt oppbygging avsosiale nettverk.Ophelia kom til

Norge og Trondheimfra Ghana for 15 årsiden. Der jobbet

hun i 20 år som barne- ogungdomsarbeider. Hun ønsker å fågodkjent/videreutdannet seg innensitt fag, slik at hun kan fortsette åjobbe som barne- og ungdomsar-beider.

Tekst: Else Thorstensen

SOSIALT LIV: Ein arbeidsplass er ein viktig del av det sosiale livet, meinerInger-Anne Mortvedt.

Fagforbundet avd. 193 Eidskog haravholdt årsmøte der det også bledelt ut utmerkelse for 25 årsmedlemskap i Fagforbundet og 40års medlemskap i LO.Fra venstre fylkesleder Karin M.

Mathisen, Mariann Biller (25),Solveig Midtskogseter (25), KnutSvendsen (40), Ragnhild Midtskog-

seter (25), Ruth Mathisen (25) ogAda Repshus (25). Bak leder i avde-lingen Geir M. Melbye.

Tekst: Odd S. Jahren

Medlemnr. 20.000

En spesiell innbydelse ble sendt uttil 25-årsjubilanter i Fagforbundetog 40-årsjubilanter i LO da Fagfor-budet Ålesund avd. 214 avholdtjulemøte. Tre av elleve 40-års jubi-lanter, Erling Stokke, Oline RellingHolen og Steinar Engvik, deltok påmøtet og fikk overrekkt nål, diplomog blomster.Av de 41 jubilantene som skulle

ha 25-årsnål, deltok Turid Jensen,

Anne T. Sellereite, Bjørn Lauritsen,Liv Nerland, Gunnar Sørensen, KariSørvik, Selma Lorgen, Lisbeht Skul-stad, Trond Mæland. Ivar Weibustvar til stede for Else-Marie Weibust.På bildet er jubilantene samlet

etter overrekkelsen, som lederMariann Brandstad og nestlederArnt Silset fra fylkesstyret Møre ogRomsdal stod for.

Tekst og foto: Anne Grete Engeset

Et knippe jubilanter

Trofastemedlemmer

Foto:EivindSenneset



KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

– Du var heldig som fikk så mange av ossmed på bilde, vi mangler bare Britt Pedersen,forteller Odd Haldgeir Larsen og ser utover etvelutrusta lunsjbord sammen med kollegeneJorunn Galgerud, Kåre Elvik, Ingvild BøMoberg, Gunn Johansen og Taran AnneSæther.Det er matpause i sjette etasje i Hammers-

borg gate 9. Fagbladets utsendte skal ha enkommentar fra lederen i Fagfor-bundet Akershus om vannverks-skandalen på Romerike, og fantOdd Haldgeir midt i lunsjen i enheftig diskusjon.– Her kan Jens komme med

hele regjeringa, vi har løsningerpå det meste, sier lederen og får ei latterkule tilbekreftelse fra de andre rundt bordet.

Men sånn er det ikke alltid. Ien stressa hverdag har det lettfor at det blir «løpende mat»,forteller Odd Haldgeir, somprøver å ta seg i det og tenkepå helsa. Men som tillitsvalgter det mange andre sombestemmer arbeidstida.– Jobben vår er jo å stille

opp og arbeidesammen medmedlemmene nårde har bruk foross, og det fører til at vi spisermye ute på møter, konferanser ogkurs, og av og til hos Fagforbun-

det sentralt.Men når vi er samla, som nå, da koser vi

oss med matnyttige samtaler.Du må få med at jentene forlanger Hapå,

det er desserten, avslutter en svært så blidfagforeningsleder.

Tekst og foto: AUDUN HASVIK

< MIN MATPAUSE

ODD HALDGEIRLARSENFylkesleder Akershus

Sist høst arrangerte FagforbundetHordaland tur for forbundetspensjonister for 19. gang. 90 delta-kere fra forskjellige kommuner ifylket var med på en begivenhetsriktur til Polen og Tyskland. Aller mestinntrykk gjorde møtet med fortida iAuschwitz-Birkenau, og tårene sattløst hos mange da de så utstil-lingen med barneklær som doku-menterete at ikke engang dejødiske barna ble skånet.Fagbladet beklager at dette

innlegget har blitt liggende overflere nummer.

Tekst: Torhild Laumann

Besøk i kirken i saltgruvene i Wielczka i Polen var en av opplevelsene forhordalendingene.

Pensjonister på utenlandstur

Kjempeinnsats i Austevoll

Jens kan bare komme, vi har svaret

VARIERT MENY: Samfunn som forrett, politikk til hovedrett ogHapå til dessert.

Fagforbundet Austvoll har hedrettrofaste medlemmer. Edith Skår fikkLOs 40-årsmerke med diplom somhonnør for langvarig medlemskap, ogEli Kari Algrøy og Kirsten Taranger fikkFagforbundets gullmerke med diplom.Eli Kari og Kirsten har begge hatt

tillitsverv i Fagforbundet Austevoll imer enn 20 år. Eli Kari tok ikke gjen-valg i år, men har vært kasserer siden1984. Vi takker og bukker for den

kjempeinnsatsen hun har gjort formedlemmene i Austevoll. Kirsten erfremdeles aktiv som pensjonisttillits-valgt i lokalforeningen og i pensjonist-utvalget til Fagforbundet Hordaland.Unni Eide og Martha Toft fikk Fag-

forbundet sitt 25 års jubileumsmerkemed diplom. Disse var ikke til stedepå årsmøtet.

Tekst: Kari SuphammerFra venstre: leder Kari Suphammer, Edith Skår, Kirsten Taranger og Eli KariAlgrøy.

Heder i SveioFagforbundet Sveio hadde årsmøteder jubilanter i Fagforbundet fikkutdelt jubileumsnåler. Fra venstreKjellfrid Bråtveit, Astrid S. Nærum,Helga Bjelland, leder i Fagforbun-det Sveio, Sigrun Bøe Perez ogfylkesleder Roger Heimli, Fagfor-bundet Hordaland.

Tekst: Odd-Sverre Jahren


«Barn trenger forbilder mer enn kritikk.» JOSEPH JOUBERT

ElskeTre

Delak-tig Mot-

tager

Be-dømme Prakt-

full

Bånd Pikenavn

Kvikk

Fremtre

Land PlassPolit.-parti

Fiske utstyr

Tall

Bibelskperson

Bom-skudd

Skjells-ord Kjør

Fri for

Forbruk Pikenavn

Pukk

Organi-sasjon

LandRetning

Hoved-stad

Tokt Naske

Dreie

VondPikenavn

Pynt Mat-emne

Pluss

Lever FN

Vasse

Spania

Bor

Åre

Forsorg

Bak-terie

Likt

Egle Anfall Hoved-stad

Kul

Land Retning

Elev

Dingle Naske

KilErind-ring

Hoved-stad

Teig

Kul

Over

Doven Person.pron.

Slutt

Enhet

Kampere ToneGjennom

Bolig

Tall

Trøtt

Mester-skap

Polit.parti

Tekke Tråkle

Rett Nynorskpron.

Pikenavn

Vana-dium Fluor

Hermod© 14411-2007

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Åge Strøm7045 Trondheim

Vigdis Myrstad Hovden6740 Selje

Grethe Reinertsen2312 Ottestad

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april!Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

M M F AT I D F O R R A I D

S O V E S O F A K N ET K R O K K LI N N B O R E V E R SL E V V G L I S

S L A G S I D E T E TL Y K K E S P I L L T O N E O A

R Ø R T A T T E S T T U N G E NK Å T A K F E E N I D

V E I K K N I S I N G I F Ø R ES N E R T E K L E A N E R N MB A O D R M G N E D ER N R A B E L L U F S U O G

H O D E B R Y K A I N L I M ER A U R E K V A N T A F T

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 3



Sola har ikke rukket å klatre høyt påhimmelen denne våren, men det erhete dager i fransk politikk. For desom ikke har fått det med seg: Presi-dent Nicolas Sarkozy har giftet segmed modellen og popstjernen CarlaBruni, som i tillegg til å ha uttalt athun aldri ville finne på å stemme tilhøyre, også har vært åpen om athennes foretrukne samlivsform erpolygami.Så kanskje kunne Cécilia, som

Nicolas skilte seg fra for få månedersiden, fortsatt ha blitt med på laget, ien pikant presidensiell ménage àtrois? At presidenten forærte kliss likeforlovelsesringer til sine to påfølgendekoner kunne tyde på det.Men ifølge kjendisbladet Closer,

som har mesket seg i oppslag med åsammenlikne bilder av Cécilia ogCarla i hver sin veldig lille sorte bikini,var det åpenbart at den endeligedommen måtte gå i favør av tidligeretoppmodell Carla.Cécilia derimot, gikk til sak mot

sladreorganet og vant tilbake tapt æreog 30.000 i klingende euromynt.Pengene får nok bein å gå på i hennesnært forestående bryllup: Underhalvåret etter skilsmissen fra lilleNapoléon, gifter nemlig også hun segpå nytt med sin tidligere kjæreste somhun også delte seng med i noen (forNicolas) smertefulle uker i 2006. Førhun altså gikk tilbake til Nicolas, oghan ble president. Resten er, som vivet, historie.Og for de som frykter at presiden-

tens travle dager skal presse de øko-nomiske og sosiale reformene ut avtimeplanen, har den nye førstedamenløsningen: «Livet er smertefullt,»mener Carla, men «psykoanalysengjør livet, altså smerten, utholdelig».Ingen vits i å henge på arbeidskon-toret, med andre ord. Kom deg opp pådivanen!


TEGNESERIE PETIT

Divan


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen



Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKTSiri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 4 30. APR 19. MAI

NR. 5 29. MAI 16.JUNI

NR. 6 14. AUG 1.SEPT

NR. 7 18. SEPT 6.OKT

NR. 8 27. OKT 17. NOV


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



JOB

BLI

V

«Det er godt å bli voksen. Jeg er mer glad i den jeg er.»



Yrke: OmsorgsarbeiderJobbsted: Daglig leder forKafe Påfyll i Kristiansand

Hobby: Designe og sy klærSivilstand: Partner

JOBBLIV

Yngvar Berghlin

Berglihn er seilmakeren som har fort-satt å holde tråden lenge etter hanslapp masten. Som sin far var hanseilmaker i mange år. Et naturlig valgfor ham som alltid likte å sy. Hanhang over bestemorens symaskin ogsydde klær både til egne og andresdukker. Så syddehan vakre, hviteseil i mange år.

Til han fant utat han ville noeannet – også. Hankom til et veivalg ilivet og bestemteseg for å bliomsorgsarbeider.Etter endt skole-gang jobbet hanpå sykehjem.Lenge nok til å trives – og lenge nok tilå finne ut at han trives enda bedremed mer uforutsigbare arbeidsdager.

– Jeg likte å være sammen med degamle, og hadde alltid med gitaren.Jeg kan alle versene på «Jeg går ogrusler på Ringerike». Jeg aner ikkehvor mange ganger jeg har spilt «Jegveit ei lita jente» på oppfordring. Ikkemisforstå; sang og humor er en deiligmåte å være sammen med eldre på.Men man blir lett fanget av rutinen.

I jobben min på Kafe Påfyll får jegbrukt mange flere sider av meg, sierYngvar.

Han er daglig leder for kafeen somgir mennesker som sliter medpsykiske problemer arbeidstrening.De ansatte verdsetter sine stamgjester

og ønsker nyeansikter velkom-men. Lukten avbakverk og enomfavnendeatmosfære erkanskje enda etutslag av Berg-lihns glede overå investerei Universet.

– Mine foreldreer dypt religiøse,

og det jeg lærte hjemme om å gi, harjeg ikke mistet, selv om jeg har gjortnoen valg i livet.

Som liten turte han ikke å gå ibutikken, og fortsatt er han sjenert.Men når det er ting han virkelig bryrseg om, så er han på hugget.

– Det er godt å bli voksen, godt å blimer glad i den jeg er, sier Yngvar ogsmiler. Og tråden har han ikke mistet;mye av fritiden går til å tegne og syklær – til levende mennesker.

Sprenger rammerOmsorgsarbeideren har

kledd opp sørlendinger.

Yngvar Berglihn liker å

investere i Universet –

og ikke bare der man får

igjen.Tekst: TITTI BRUNFoto: EVA KYLLAND


Formsyddsoft shell jakke Modell 98856Farge: Rød, sort og blåS - XXL

kr. 499,- inkl. mva

Send eller fax kuponen 57 69 46 01 – eller bestill via www.praxis.no

Modell nr./navn Farge Størrelse Antall

Navn

E-post

Faggruppe

Adresse

Postnr. Sted

Telefon

Ja takk,jeg vil gjerne ha

tilsendt Praxis-katalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy.

Tilbudet gjelder til 15.04.2008 og er inkl. 25% mva. Varene sendes ipostopp krav med et porto/opp kravsgebyr på kr. 99,- Full retur- og bytterett innen 14 dager.

Praxis ASSvarsending 8553

0097 Oslo

MikrofiberfritidsbukseModell 23302Farge: Sort og hvitXS - 4XL

2 par kr 400,-Inkl. mva

Formsydd dame jakkemed hetteModell 98852Farge: Sort, sand og turkisS - XXL

kr. 449,- inkl. mva

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Soft shell jakke Modell 98855Farge: Rød, sort og blå S - XXL

kr. 499,- inkl. mva

Virkelige smarte fritidsjakker med mange detaljer. - Kvalitetsprodukter til meget fornuftige priser!

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no – hvor du kan se hele Praxis kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy eller send inn kupongen nedenfor - porto er betalt.

Fritt valg mellom

alle 3 modeller

2 stk. kun

kr. 750,-

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Fagbladet 3/08


fagbladet 2008 03 - kir

Documents