fagbladet 2013 08 kir

Fors

idef

oto:

col

ourb

ox.c

om<

SEKSJ

ON K

IRKE,

KULT

UR O

G O

PPVEK

ST

Nr. 8 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Valg 2013:

Side 8–12

www.fagbladet.no

Den som stemmer, bestemmer

•Lærlinger får hel stilling SIDE 14•Portrett: Jens Stoltenberg SIDE 20

kir_01_Layout 1 14.08.13 09:32 Side 1

ScenekompetanseFagforbundet og Norsk teater- og orkesterforening står bak kompetanseprosjektet Scomp, sombøter på manglende offentlig fag-utdanning for yrkene i teatrene.

30

Jordnær kunnskapNorge vil øke den formelle kompe -tansen hos ansatte i barnehager. Leshvordan gulrøtter og poteter er blitt en del av Marianns fagbrev.

Bibliotekene en viktigkulturmøteplassBibliotekene er det offentlige tilbudetsom er best likt blant folk. De er enviktig kulturmøteplass som folk ser påsom et naturlig tilbud i en velferdsstat.

Det perfekte partiet fins ikkeStatsminister Jens Stoltenberg trekkerparalleller mellom kjærlighet og politikk: Leterdu etter den perfekte makker, blir du sittendesingel og venneløs i sofaen, for den perfektepartneren fins ikke. Det gjør heller ikke detperfekte partiet, sier han.

8 TEMA: Veivalget14 Hel stilling og høyere lønn16 Senskader kom etter tiår20 PORTRETTET: Jens Stoltenberg27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Gøy på gården50 Konkurranse på blå resept54 Fem på ti

FASTE SPALTER4 Aktuelt4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt36 FOKUS: Skattekutt gir dårligere velferd38 Seksjonslederen58 Oss60 Kryssord61 Tilbakeblikk62 Debatt66 ETTER JOBB: Røde gener i Rana68 EN AV OSS: Rødgrønn politikk virker

Kirke, kultur og oppvekst Innhold

2 < Fagbladet 8/2013

ISSN

0809-926X

Foto: G

rethe Nygaard

28

20

8

32

Dårligere velferdI Sverige har store skattelettelser ført til mindre skatteinntekter som igjen betyr nedbygging av offentlig velferd,skriver fokusforfatteren.

36 Foto: W

erner Juvik

Høyre går til valgpå mange av detradisjonelle sosial demokratiske verdiene. Men politikken er densamme gamle.Mange menerarbeidslivet vil blitøffere og rettig -hetene dårligere.

Foto: Pål And

reassen

DET BORGERLIGE ALTERNATIVET

TEMA

Veien tilbakeVeileder Mette Sterner ved Sentermot seksuelle overgrep hjelperkvinner som sliter med senskaderetter seksuelle overgrep. «Helene»er en av mange som har fåtthjelp.

Foto: Titti Brun

16

kir_02 innhold_Layout 1 14.08.13 09:34 Side 2

Fagbladet 8/2013 < 3

Da jeg i min pure ungdom kom hjem og fortalte mamma at jeg vurderte å melde meg inn i Unge Høyre for å komme inn på dansefestene på byens hotell, svarte hun ifullt alvor: – Da kommer faren din til å snuseg i grava.

Rene ord for penga. Men trusselen min var ikke så alvorlig ment. Jeg hadde forlengst lært forskjell på høyre og venstre.

Det var ikke mange høyrefolk i strøketvårt, og de skilte seg ikke merkbart ut fraresten av oss. Utenom at de ikke gikk i 1. maitog. De fleste i gata holdt med partiene på venstresida, og var ikke i tvil om hvem arbeidsfolk var best tjent med.

Sånn er det ikke lenger. Ifølge menings -målingene mener store deler av den norskebefolkningen at de borgerlige partiene erbest egnet til å styre landet. Samtidig viserflere undersøkelser at nordmenn flest settervelferd foran skattekutt.

Hvordan harmonerer dette med høyre -partienes mål for privatisering, skatte -

politikken, kutt i offentlige tjenester ogsvekking av arbeidsmiljøloven? Tror folk at dette vil styrke velferdssamfunnet? Eller er de bare lei av å ha den samme stats-ministeren hele tida?

Norge er fremdeles verdens beste land åbo i, ifølge FNs levekårsindeks for 2013.

Mens andre land sliter med finans -krise, viste arbeidskraftundersøkelsenfra mai at arbeidsløsheten i Norge erpå 3,4 prosent. Vi har et overveiendegodt arbeidsliv. Vi har en fellesskoleder alle har like muligheter, og et helsevesen de fleste har råd til.

I høstens valg vil slaget stå om fellesskapets midler. Høyresforslag til skattekutt innebærer

blant annet at ti av Norges rikeste årlig får300 millioner mer i lomma. Skal dette finansieres ved at vi alle må betale høyereegenandeler når vi går til legen?

Erfaringer fra Sverige viser at politikkentil Høyres søsterparti Moderaterna har værtødeleggende for det svenske folkhemmet.Det er den samme politikken Høyre vil gjen-nomføre i Norge. Er det dette vi vil ha? Forforandringens skyld?

Forandringer bør helst være til det bedre.Det hender jeg syns de rødgrønne

kunne ha gjort enda mer, men jegvet at det i alle fall ikke hjelper å stemme på partier som har programfestet det jeg er misfornøyd med.

Samme hvem som vinner?

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

«Forandringer bør helstvære til det bedre.»

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportalhttp://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Medlemsblad for Fagforbundet

fel_03_Layout 1 14.08.13 10:47 Side 3


I sommer mottok du heftet Når deblå styrer. Historiene i heftethandler om medlemmers frykt for å miste jobben på grunn avprivatisering, om privatisering avparkvedlikeholdet i Oslo og omarbeidstakere som står i fare for åmiste pensjonsrettighetene sine.Heftet vakte sterke reaksjoner, ogHøyre og Frp karakteriserte his-toriene som skremselspropaganda.Historiene er sanne, men ube-

hagelige for de blå partiene. Deviser noen konsekvenser av blåarbeidsgiverpolitikk. En ny medlemsunder-

søkelse viser at et stortflertall mener at de rød-grønne partiene er bestegnet til å ivareta deresinteresser som arbeids-takere. En gjennomgangav det faglig-politiske

regnskapet til regjer ingen, bekrefterat det er iverksatt flere tiltak oglover som er bra for medlemmene. Først og fremst reverseringen av

Bondevik-regjeringens angrep påarbeidsmiljølovens bestemmelserom midlertidige ansettelser,arbeidstid og oppsigelsesvern. Ogden nylig vedtatte loven om rett tilutvidet stilling for deltidsansatte i samsvar med det de faktisk harjobbet de siste 12 månedene. Norge er en grønn øy i et Europa,

hvor arbeidsledighet, sosial dump-ing og redusert offentlig velferd

dominerer. Vi har enarbeidsledighet på ca.3,4 prosent, mens dengjennomsnittligeledigheten i EU for ung-dom er 23,4 prosent.Høyrepolitikken somhar blitt ført i EU, har

ofret en hel generasjon ungdommer,men reddet bankene. De siste årenes sentralisering av

viktige oppgaver i arbeids- ogsamfunnsliv er en fare for demo-kratiet. Avgjørelser blir fjerne. Vi er avhengige av balansen mellom oppgaver som skal løses sentralt og lokalt. Fordi dette er et viktigstyringsprinsipp, har vi klart åbygge opp velferdsstaten og opp-rettholde en god fordelingspolitikk,bosettingsmønstre og et lokaltnæringsliv. I dag er balansen i ferdmed å forrykkes. Enda en grunn tilå benytte seg av stemmeretten den9. september. Det er forskjell på blå og rødgrønn politikk.

Politikken som ødelegger

Jan Davidsen, forbundsleder

Det er forskjell påblå og rødgrønnpolitikk. Brukstemmeretten 9. september.Godt valg!

– Stemmerettsjubileet og vårt eget20-årsjubileum er fine anledningertil å tenke gjennom hvor langtkvinnekampen har kommet oghvilke saker vi fortsatt må kjempefor, sier Trine Halvorsen, mobili -seringsansvarlig for Kvinner påtvers-konferansen og leder i Fagfor-bundet Akershus fylkeskommune.

Nye utfordringerMuligheten til å treffe kvinner medulik bakgrunn og diskutere medmennesker som har andre syns-punkter, er noe av det beste medKvinner på tvers-konferansene,mener Halvorsen.

Kvinner på tvers er et samarbeidmellom kvinnedominerte fagfor-eninger, kvinneorganisasjoner ogandre interesseorganisasjoner.Hovedaktiviteten er en årlig lands-omfattende konferanse som belyserulike temaer fra lønn, arbeidstid ogpensjon, forholdene for enefor-sørgere, kvinners helse, situasjonentil kvinner med minoritetsbak-grunn, vold og internasjonalkvinnesolidaritet.

Variert programÅrets konferanse går av stabelen21. og 22. september i Oslo, ogtemaene spenner fra bekjempelse

av vold mot kvinner i India tilarbeidstid og mammablogging herhjemme. Påmelding kan gjøres på

www.kvinnerpatvers.no eller ved å skrive en e-post [email protected].

Tekst og foto: NINA BERGGREN MONSEN

KVINNEFORUM: Trine Halvorseninviterer til jubileumskonferanseog festmiddag 21.–22. september iOslo.

Initiativet Kvinner på tvers feirer 20 år. På jubileums-konferansen i september markeres også hundre årmed stemmerett for kvinner.

HederligomtaleFagbladets journalist TittiBrun fikk hederlig omtaleda Fagpressen delte utårets gravepris. Prisenfikk hun for sakene omParat omsorg som be-gjærte seg selv konkursog kastet ut pasienter pådagen.

– Dette er en viktigpris, og det er gledeligbåde for journalisten og for Fagbladet, sier ansvarlig redaktør KirstiKnudsen.

Prisen for gravejour-nalistikk ble utdelt forførste gang i år, og dengikk til bladet Utdanning.

AKTUELT

Kvinner på tvers i 20 år

fel_04_05_Layout 1 14.08.13 10:48 Side 4


Deltidsansatte i det offentlige som jobber mindreenn 14 timers uke, det vil si 37,5 prosent stilling,er hittil holdt utenfor pensjonsordningen. Detrammer også dem som jobber hos forskjelligearbeidsgivere i det offentlige. Dette gjelder sær-lig kvinner.

DiskrimineringFagforbundet og LO har ment at dette er dis-kriminerende, og nå har de vunnet i Arbeids-retten.– Dette er en viktig seier for Fagforbundet.

Dommer sikrer pensjonsrettigheter for en storgruppe lavlønte i lave stillingsbrøker, sier for -bunds advokat Anne-Gry Rønning-Aaby, somsammen med to LO-advokater har kjørt saken. Det å være med i pensjonsordning sikrer ikke

bare framtidig inntekt, men er også viktig foretterlattepensjon, særaldersgrenser og uførepen-sjon.

Angår titusenvisI virksomheter organisert i KS er det godt over30.000 personer som har stillingsprosent under40 prosent eller kombinerer to eller flere stil-linger. Mange har fast deltid under 14 timer i uka på

en arbeidsplass og er vikar på flere andre institu-sjoner. Det gjelder mange helsefagarbeidere,renholdere og brannmenn. Det gjelder også ansatte som jobber deltid i flere barnehager, ellersykepleiere som har under 40 prosent fast stil-ling, og fyller opp med vakter på andre institu-sjoner. Disse er hittil ikke meldt inn i pensjons-ordningen.– Dette er et viktig skritt. Dommen gjelder

i første omgang kommunal sektor, men vi erallerede i gang med å vurdere hvordan sakenskal følges opp videre, sier Rønning-Aaby.

Tekst: TITTI BRUN

Seier mot deltidsfattigdomHeretter skal også de som jobber mindre enn 40 prosent meldes inn i pensjonsordningen. Fagforbundets seier i Arbeidsretten er enormtviktig for titusenvis av kommunalt ansatte.

Vant reise til 5000 kroner– Jeg pleier sjelden å svare på slikeundersøkelser, men denne gangengjorde jeg et unntak – og det lønteseg, smiler Juan Carlos Florez fornøyd.Han har akkurat fått et reisegavekortpå 5000 kroner i hånda.Han jobber som hjemme hjelp i

bydel Frogner i Oslo, og er en av 2000tilfeldig utvalgte medlemmer som førsommerferien ble plukket ut til å deltai Fagbladets leserundersøkelse. – Det tok meg maks fire minutter

å svare, sier Juan Carlos.Leserundersøkelsen:

• Sendes til 2000 tilfeldig utvalgtemedlemmer som har regi strert e-post i Fagforbundets medlems-register.

• Det trekkes hver måned en vinnersom får et reisegavekort verd 5000kroner.

• Vil du være med? Gå inn påwww.fagforbundet.no og regi strere-posten i medlemsregisteret.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

25 barn med hver sine sterke opplevelser fra ulykker med ild eller varme, inntok Oslo hovedbrann-stasjon i sommer. For 12. gang ble Burn Camp arrangert av brannskadeavdelingen ved Haukelandsykehus, frivillige ledere fra brann- og redningsetater og Fagforbundet.– Her lærer de å mestre sine brannskader, og de får møte andre barn med traumatiske opplevelser,

forteller en av de mange frivillige, Glenn Lauvik fra Bergen brannvesen. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Helt vanlige og helt spesielle

332.561var medlemmer i Fagforb

undet

1. august. Det er 4104

flere

enn på samme tid i fjor. F

ølg

utviklingen i ditt fylke

på

http://bit.ly/UVyDEY.

LYKKELIG VINNER: Juan Carlos Florez.

fel_04_05_Layout 1 14.08.13 10:49 Side 5


AKTUELT

Rundt to tredeler av LOsmedlemmer må stemme rød-grønt for at regjeringen skal fåfire nye år.

– Vi vil ikke sitte og se på at Erna og Sivspaserer inn i regjeringskontorene, sier LO-leder Gerd Kristiansen.Som i 2005 og 2009 har LO bedt alle

partiene svare på spørsmål om alt fra pensjonog sykelønn til konkurranseutsetting,privatisering og sosial dumping. De 45 spørs-målene er utformet med utgangspunkt imedlemsdebatten. Alle partiene har svart.– Dette er ikke skremselspropaganda, vi

legger kun fram det partiene har svart på vårespørsmål. Det som skremmer meg aller mest,er at Høyre og Fremskrittspartiet begge er imotmye av den politikken LO fører, sier Kristiansen.

Ingen borgerlig støtte for heltidPå spørsmål om partiene er enig med LO i atdagens regler for adgang til midlertidige an-settelser skal beholdes, er regjeringspartiene,Rødt og Miljøpartiet De Grønne enige. Deborgerlige partiene støtter ikke LOs krav.Det samme gjelder rett til heltid, hvor LO er

fornøyd med vedtaket regjeringspartiene hargjort i Stortinget.

Privatisering skiller partieneNår det gjelder konkurranseutsetting,privatisering og bruk av offentlig-privat sam-arbeid, viser svarene at det er et klart skillemellom venstresiden og de borgerlige.

– Skattelette og privatisering svekker felles-skapsløsningene. Vi ønsker ikke større ulikhetog utbytte til private aktører. Her er avstandenbetydelig mellom de rødgrønne og de borger-lige partiene, som vil ha mer markedsstyring,sier Kristiansen.LO-lederen mener arbeidstakere har tjent

mye på en rødgrønn regjering de siste åtteårene. Meningsmålinger viser imidlertid at detskal mye til for at det ikke blir regjeringsskifte iseptember. Men LO har ikke gitt opp.

Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

45 svar om arbeidsliv skaloverbevise LO-medlemmer

KJEMPER FOR JENS: LO-leder Gerd Kristiansenmener LO har fått gjennomslag for mye desiste åtte årene, og vil ha fire nye år med rød-grønn regjering.

SITATER FRA NETT

Stemmer du Høyre,kan du risikere å våkne opp 10.september med etmørkeblått flertall.

KrF-leder Knut Arild Hareide

Høyre fronter etskjemavelde. Partietprøvde å gjøre noemed det underBondevik, men detble bare snakk.

Frp-nestleder Per Sandberg

Det er ærligere å siat de skal få hjelpen,men at de må betalenoe mer selv.

Høyres helsepolitiske talsmann, Bent Høie,

forteller at de vil øke egen-andelene på helsehjelp.

Politisk verksted– Omtrent hele regjeringen og halveStortinget besøkte Arendalsuka, ogpartilederdebattene startet her. Detteer slett ikke noe som bare angår Aust-Agder fylke, sier Venke Anny Nes(bildet), nestleder i FagforbundetAust-Agder. Sammen med en storgjeng tillitsvalgte og medlemmer stohun på stand hele uka.

Fagbladet beklagerArtikkelen «Hus med håp» i forrigenummer av Fagbladet sto første gangpå trykk i magasinet Velferd 2/2013.Dette kom ikke fram av artikkelen,noe Fagbladet beklager.

Velkommen pålandsmøtetMedlemmer i Fagforbundetønskes velkommen til lands-møtet 11. – 15. november sålangt plassen tillater det. Vil duovervære hele eller deler avmøtet, må du sende en e-post [email protected] innen 2. oktober. Dermå du oppgi medlemsnummer,fullt navn, adresse og når duønsker tilgang til lands-møtesalen.Les mer på fagforbundet.no

Send inn bilderFagbladet er i gang med valgdek-ningen. Foruten daglige nyheter,ønsker vi å lage en fotoserie på fag-bladet.no, med medlemmenes egnebilder.Send bilder og en kort tekst til

[email protected] eller som mmstil 932 56 832.

Foto

: Nin

a Be

rggr

en M

onse

n

Foto

: Per

Fkl

akst

ad

fel_06_Layout 1 14.08.13 10:49 Side 6


Helge Hole, tillitsvalgt i Tromsø kommune: – Asylbarna. Jeg håper inder-lig saken løser seg før valgetslik at barna som har boddlenge i Norge ikke blir gisler i valgkampen for partier sombare sier de vil rydde opp.

Roger Larsen, hovedtillits-valgt i Netbuss Øst:– Tannbehandling må leggesunder trygdesystemet på lik linje med andre helse -tjenester. Det er for dyrt forvanlige lønnsmottakere å fåskikkelig tannbehandling.

Anita Hennøen, hovedtillitsvalgt i Eidskog:Alle må få mulighet til å velgehele stillinger, både for å sikreøkonomien her og nå, menogså for å få gode pensjons-forhold når de blir eldre.

MENER DUHVA ?

Ungdom, politikk og solidaritetFagforbundets ungdommer startet valgkampen på årets sommerkonferanse14.–16. juni i Stavern. Det politiske høydepunktet var en paneldebatt mellom alle de politiske ungdomspartiene.Lørdagen var viet til solidaritet og myteknusing. Lege Mads Gilbert fortalte

sterke og personlige historier fra Gaza-krigen i 2008–2009, og Norsk Folke -hjelp stilte med et levende menneskebibliotek som utfordret fordommene tilårets leirdeltakere.

Dyp sorg over drept tillitsvalgt– Det er med dyp sorg vi har mottattmeldingen om at en av våre hoved-tillitsvalgte er gått bort. Vår medføl-else går først og fremst til hennesnærmeste, sier Fagforbundets leder,Jan Davidsen.

Kvinnen som døde etter å ha blitt knivstukket på sittNav-kontor, var medlem av Fagforbundet og haddenylig blitt hovedtillitsvalgt for Nav-ansatte i Oslo.– I tillegg til kvinnens nærmeste, sender vi også

varme tanker til alle ansatte på Nav-kontorene i Norge,men spesielt til den dreptes kolleger ved Nav Grorud,sier Jan Davidsen.Ledelsen ved Nav-kontorene må i samarbeid med de

ansatte finne løsninger som øker sikkerheten, ognødvendige ressurser må settes inn, krever han.

– Vi trenger en holdningsendring i befolkningen.Mitt inntrykk er at det nærmest er allment akseptert å bli sint på Nav-ansatte og skjelle dem ut, sier SteinarHansgaard, styremedlem i Fagforbundet Helse ogvelferd i Oslo.Han er selv blitt overfalt: – Da jeg senere møtte i

retten som vitne, opplevde jeg at en av lekdommerneville frikjenne gjerningspersonen med begrunnelsen omat det var lett å bli frustrert og sint på et Nav-kontor,forteller han.– Veien fra sinne til vold kan være farlig kort, spesielt

for psykisk ustabile personer, fortsetter han.– I psykiatrien har de klare regler i arbeidet med

ustabile personer. Alltid to og to, og kroppsvisiteringførst. Vi på Nav, derimot, har enesamtaler og hjemme-besøk. Her bør vi få et bedre og tryggere regelverk påplass, mener Hansgaard.

Tekst: PER FLAKSTAD

Foto

: Øys

tein

Dah

l Joh

anse

n, D

itt O

slo/

AN

B

Hva er din viktigste valgsak?

Foto

: Arn

finn

Sjøe

nden

I SORG: Kvinnen somble drept på Nav-kontoret på Ammerudi Oslo, var tillitsvalgt i Fagforbundet.

fel_07_Layout 1 14.08.13 10:50 Side 7

Da det svenske partiet Moderaterna vant riksdagsvalget fornesten åtte år siden, var det med et program og et politisk bud-skap til forveksling lik det Høyre nå går til valg på her hjemme.

– En stor del av den svenske befolkningen har virkelig fåttmerke endringer som svir, sier Daniel Suhonen, leder for Kata-lys – institutt for faglig idéutvikling i Sverige.

Betaler prisen for lavere skatt Siden Moderaterna kom til makta, har de delt ut 130 milliarderkroner i skattekutt hvert år. Det har bidratt til å gi partiet høyoppslutning, men har samtidig endret det svenske samfunnet.

– De som er i jobb med brukbar inntekt og egen eiendom,har fått moderate skattekutt. Selskaper og samfunnets rikestehar fått solide skattekutt. Prisen er betalt av lavlønte, ungdomuten jobb og folk med dårlig helse. Mange har fått livet sittødelagt. De har mistet rett til sykepenger, ledighetskassa errasert, og hver tredje arbeider er uten rettigheter hvis de misterjobben. Tilliten til samfunnet rakner, sier Suhonen.

Sørge for seg selvSuhonen bruker den svenske skolen som eksempel. Den varblant de beste i OECD-landene. Nå er den under middels,viser PISAs årlige undersøkelser. Samtidig harprivatskolene hatt eventyrlig vekst.

– Når den offentlige skolenraseres, er det heltrasjonelt

for foreldre å sørge for sine egne barn. Dette gjør ikke for-eldrene til store egoister, men nyliberalismens sluttmål blirdermed oppfylt. Vi har skapt et samfunn der det ikke dis-kuteres hvilken skole vi skal ha i fellesskap, men hvilken skolejeg kan skaffe til mitt barn, sier han.

En helt ny retningForfatteren av boka Blåkopi, Wegard Harsvik, er ikke i tvil omat Høyre har kopiert svært mye av sitt svenske søsterpartisstrategier og politikk.

– En regjering med statsråder fra Høyre og Fremskrittspartietkommer til å drive Norge i feil retning – ikke minst når detgjelder velferdsordninger, skole og sosial dumping, sier han.

Som svar på finanskrisa valgte Moderaterna det Harsvikkaller «høyresidas universalmedisin» – massive skattekutt.

– Det ga ikke ønsket resultat. Sverige sliter med skyhøyarbeidsledighet og ikke minst massiv ungdomsledighet, sierHarsvik.

Risikerer rasering– Norge er et annerledesland i et kriserammet Europa. Dette erikke tilfeldig eller bare fordi vi har oljepenger, men resultatet avpolitiske beslutninger, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen.

– Hvis vi slipper til krefter som ønsker en helt annensamfunnsutvikling, risikerer vi at fellesverdier og rettighetersom er bygd opp gjennom generasjoner, blir rasert, sier forbundslederen.

Hva vil skje med velferdsstaten under en borgerlig regjering? Hvilke endringer vil vi se i skolen, eldreomsorgen, barnehagene, barnevernetog kollektiv transporten? Og hva kan norske arbeidstakere vente seg?

Det borgerlige alternativet

Høyre framstår med myk profil,og sier de bare vil justere kursenlitt. Er det slik, eller risikerer viendringer som virkelig vilmerkes?

Veivalget


Tekst: OLA TØMMERÅS og PER FLAKSTAD Foto: PÅL ANDREASSEN Illustrasjoner: VIDAR ERIKSEN

ADVARER: Daniel Suhonenmener Norge har mye åtape på å kopiere densvenske politikken.

fel_08-12_Layout 1 13.08.13 18:37 Side 8


– Arbeidsmiljølovens bestemmelser for arbeidstid erallerede fleksibel. Vi trenger ikke såkalt oppmyk-ning, mener plasstillitsvalgt Anne Lene Bergmanved Peer Gynt sykehjem i Moss.

På personalrommet rister kollegene på hodet overdet Høyre kaller oppmykning av bestemmelsene ogfrihet for arbeidstakere til å jobbe lengre dager enn

det loven åpner for i dag, samt «mykere» be-stemmelser for arbeid på natt, helg og helligdag.

Jobbe mer for mindre– Det betyr jo i klartekst at vi får frihet til å jobbelenger for lavere lønn, får lengre dager før det blirovertid og at sjefen skal få bestemme mer over når vijobber, sier Bergman og kollega Monica Jarl.

De har begge jobbet i turnus i mange år.– Jeg tror ikke politikerne skjønner hvor

tøft det er, hvor mye det går utover

IKKE REALISTISK: Hjelpe-pleierne Anne LeneBergman og Monica Jarlhar begge jobbet turnusi flere år mens de harhatt familie og barn.

– Arbeidslivet er tøft nok som det erFagre ord fra Høyre om å endre begrensningenepå arbeidstida blir kontant avvist av hjelpepleierepå Peer Gynt sykehjem i Moss.

Tema: Valg 2013

<

fel_08-12_Layout 1 13.08.13 18:37 Side 9


familie og fritid. De burde forsøke å gå iturnus selv, sier Bergman.

Innførte 60-timers ukeHøyre vil ikke konkretisere hvor langtpartiet ønsker å gå, men i 2005 foresloBondevik-regjeringen endringer som undergitte forutsetninger ville åpnet for opptil 13timers arbeidsdag og 60 timers arbeidsukeved gjennomsnittsberegning.

Stortinget vedtok endringene, men de blereversert etter at de rødgrønne overtokmakta samme år.

Avhengig av partnerBergman og kollegene forteller om hver -dager som er en jobb i seg selv å få til å gå i hop. Selv har hun to jenter på åtte og femår, men kan jobbe fulltid i turnus takketvære mann med hjemmekontor.

– Så lenge jeg har en fleksibel partner, går kabalen opp, men vi mister mye avprivatlivet, sier hun.

Bergman og Jarl understreker at ansattei helsevesenet er innstilt på å jobbe turnus,på å jobbe natt, helger og helligdager.

Men når det gjelder å åpne for tøffereturnuser enn det allerede er adgang til, har de en tindrende klar kommentar:

– Det er uaktuelt.

Bestemmelsene om arbeidstidDagens fleksibilitet: Det kan avtales lengrearbeidstid enn normalt ved gjennomsnittsbereg -ninger over gitte perioder. Arbeidsgiver og arbeids-taker kan avtale inntil ni timer i døgnet og inntil 48 timers arbeidsuke. Under gitte forutsetninger kan dette økes til ti timer per døgn og inntil 54 timerover sju dager på arbeidsplasser bundet av tariff-avtale. I tillegg kan Arbeidstilsynet gi samtykke tilopptil 13 timer per dag etter søknad, men da fåringen enkeltuke i turnusen overstige 48 timer. (Fraarbeidsmiljøloven, paragraf 10-4.)

Høyres forslag: Høyre vil ha mer fleksible arbeids-tidsordninger. I partiprogrammet loves en oppmyk-ning av bestemmelsene for arbeidstid. Det sammefor søndags-, helligdags- og nattarbeid samt opp-mykning av reglene for midlertidige ansettelser.

Hva innebærerHøyresvalgløfter?

Høyre om privatskoler� Sikre adgang til å etablere og drive offentlig finansierte

friskoler som et alternativ til den offentlige skolen.

Erfaringer fra Sverige: Samtidig som kommersielle privatskoler har fåttetablere seg i Sverige, viser den årlige PISA-undersøkelsen at svenske eleverår for år gjør det litt dårligere. Fra å ligge på en 3. plass blant OECD-landene i 2000, er Sverige nå nede på en 19. plass.

– Utviklingen for elevene i den norske fellesskolen er stikk motsatt i samme periode. Høyres såkalte friskoler er ikke noeannet enn de svenske privat-skolene, sier Wegard Harsvik.

Erfaringer med Høyre: Da HøyresKristin Clemet var utdannings -minister fram til 2005, fikk hunsøknader om opprettelse av 22.000private elevplasser. Hun haste godkjente5000, resten ble stoppet av den nyvalgterødgrønne regjeringen.

Her er noen av punktene i Høyres partiprogram. Slik kan de slå ut for deg om Norge får en borgerlig regjeringetter valget i september.

fel_08-12_Layout 1 13.08.13 18:37 Side 10


Tema: Valg 2013

Høyre om skattefradrag� Gjøre det lønnsomt å gå fra trygd til arbeid, for

eksempel ved å innføre tidsbegrensetjobbskattefradrag.

Erfaringer fra Sverige: Jobbskattefradrag er innført i Sverige. Det innebærer at alle som er i jobb betaler mindre

i skatt, noe som igjen betyr at de som for eksempel tar utfødselspermisjon, må betale mer i skatt. Det samme gjelder dem sommister jobben; de får både lavere inntekt og høyere skatt.

I tidsskriftet Ekonomisk Debatt skrev sosialøkonomene Karin Edmark,Che-Yuan Liang, Eva Mörk og Håkan Selin i fjor at mange som hadde dettrangt fra før, nå har fått det enda verre. Det er ikke mulig å finne andrevirkninger av jobbskattefradraget.

<

Høyre om omsorg på anbud� Gjøre det enklere for private å bygge sykehjem og andre boløsninger for eldre.

� Tilrettelegge for etablering av private tilbydere innenfor omsorgssektoren, også innenfor kommunens tjenester.

Erfaringer fra Oslo:Ofte er det ideelle aktører som trekkes fram når omsorg skalutføres av andre enn det offentlige. Slagordet «Slipp alle gode krefter til» blir gjerne brukt.

Da «For Velferdsstaten» undersøkte hvem som hadde fått anbud på omsorg i borgerlig styrte Oslo, viste det seg at det var kun i ett av 47 tilfeller at en ideellaktør hadde vunnet anbudet. Alle de andre ble vunnet av store, kommersielle ogmultinasjonale selskaper,

Erfaringer fra Norge: Grunnen til at de kommersielle selskapene vinner anbud,er blant annet fordi de opererer med dårligere pensjonsvilkår for de ansatte ogofte lavere lønn, kombinert med lav grunnbemanning. Dette ble dokumentertunder streiken ved de private sykehjemmene høsten 2012.

Erfaringer fra Sverige: De siste årene har svenske Carema vært involvert i fleresykehjemsskandaler med uverdig behandling av eldre. Samtidig har eierne tatt ut storeoverskudd, ifølge boka Blåkopi. Også i Norge har private omsorgsfirmaer vært involvert i skandaler etter massive brudd på arbeidsmiljøloven.

fel_08-12_Layout 1 13.08.13 18:37 Side 11


Tema: Valg 2013

Høyre om OPS� Ta initiativ til nye omstillings- og effektiviseringsprosesser (…),

herunder bruk av offentlig-privat samarbeid.

Offentlig-privat samarbeid (OPS) kalles det når private selskaper finansierer, bygger ogdrifter offentlig utbygginger som sykehus, veier og skoler. Myndighetene enten leiertilbake eller betaler årlige avgifter. Differansen mellom de faktiske utgiftene og detsom det offentlige betaler i avgifter, er fortjenesten for de private selskapene.

OPS-rapporten «Dyrt og dumt»: Private selskaper får aldri låne like billig som detoffentlige. Derfor vil en privat finansiering alltid være dyrere, ifølge rapporten tilsiviløkonom og tidligere statsråd Hallvard Bakke.

Erfaringer fra England: – Gjennom OPS-kontrakter har britisk helsevesen pådratt segstor og langsiktig gjeld som må dekkes over sykehusenes driftsbudsjetter. Resultatet erat annen drift kuttes, sier legen og professoren Allison Pollock, som har laget enomfattende rapport om situasjonen.

– Dere har god offentlig økonomi i Norge, og da kan dere finansiere den offentligeutbyggingen selv, i stedet for å slippe til utenlandsk spekulasjonskapital og bli sittendefast i renteklisteret i årevis, mener hun.

Høyre om arbeidsplikt og sykelønn� Innføre en ordning med normerte sykmeldinger. Hovedregelen skal

være at ingen kan sykmeldes mer enn seks måneder av fastlegen sin.

� Innføre rett og plikt til aktivitet for mottakere av sosialhjelp.Unge bør prioriteres i første omgang.

Erfaringer fra Sverige: Høyre sier de har fredet sykelønnsordningen. Men samtidigskal de spare 523 millioner kroner, ifølge deres alternative statsbudsjett fra i fjor. I tilleggvil de kutte 575 millioner kroner i overgangsstønad til enslige foreldre. (Kilde: Manifest Analyse)

En av måtene å gjøre dette på, er å innføre såkalt normerte sykmeldinger. Det betyr atden diagnosen du får samtidig angir en veiledende periode for hvor lenge du kan væresykmeldt. Da normerte sykmeldinger ble innført i Sverige i 2007, var resultatet atsykmeldingsperioden ble halvert for mange sykdommer.

Betraktninger fra lege: – Normerte sykmeldinger vil være det samme som å overprøvelegenes faglige kompetanse. Alle med litt bakkekontakt vet at spørsmålet om sykmeldingavhenger av mye mer enn diagnosen, ikke minst hva slag jobb du har, sier professor isosialmedisin og fastlege, Steinar Westin.

– Dessuten er folk forskjellige, og den enkeltes arbeidsevne er noe som må kartlegges i et samarbeid mellom pasient og lege, sier han

Erfaringer fra Sverige II: Wegard Harsvik er sterkt kritisk til aktivitetsplikten som Høyreforeslår.

– Endestasjonen for svenske langtidsledige kalles «Fase 3». De som befinner seg her får ikke studere, ikke jobbe på timebasis og ikke være fulltids jobbsøkende. De blir i stedet plassert hos praksistilbydere som betaler dem ned mot 4900 kroner i måneden,eventuelt tilsvarende deres sosialstøtte. Det er ikke rart at mange av dem ser på seg selv som moderne slaver, sier Harsvik.

Følg

vår dekn

ing av valgkampen på

fagbladet.no

fel_08-12_Layout 1 13.08.13 18:37 Side 12

D

D

H

D

D

H

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Reis med oss – AlbatrosRundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring!Besøk oss på www.albatros-travel.no

ÅPNINGSTIDER: Mandag–fredag 8:30-17:00. Ring på 800 58 106Medl. DK RGF

Kina fra nord til sørOrientens dronning Shanghai, keiserbyen Beijing og spennende togreise – med Albatros-reiseleder, 9 dager

Besøk Kinas to største og mest spennende byer.

I Beijing venter store opplevelser: Oppfyll drømmen om å gå på Den kinesiske mur, tre inn i Den forbudte by og stå på Den himmelske freds plass. Hils på Mao i Maos mausoleum. Stå ansikt til ansikt med de hellige Ming-gravene. Og gjør et kupp på de spennende kinesiske markedene. Opplev det ekte Kina på en spen-nende togreise. Ta pulsen på hypermoderne Shanghai. Speid utover byen fra 88. etasje i Jin Mao-bygningen. Seil på Huangpu-elva og besøk byens gamle fascinerende basar. La deg fortrylle av idylliske kanalbyer.

Avreise 15. november 2013

KUN kr. 13.998,-Tillegg for enkeltrom kr. 1.698,-

DagsprogramDag 1 Avreise fra NorgeDag 2 Ankomst til Beijing og Himmelens tempelDag 3 Beijing. Den himmelske freds plass, Maos mausoleum, Den forbudte by og Kullhøyden Dag 4 Beijing. Cloisonné-fabrikk, Ming-gravene og Den kinesiske mur Dag 5 Beijing - Shanghai. Hutong-besøk, Sommerpalasset og hurtigtog til ShanghaiDag 6 Shanghai. Jinmao, Yuyan-basaren, The Bund og seilas på Huangpu-elvaDag 7 Dag 8 Tid på egen hånd og avskjedsmiddagDag 9 Shanghai – Norge

[email protected]

Vennligst opplys reisekode LR-FAG

PRISEN INKLUDERER

• Norsk/svensk reiseleder • Fly Oslo – Beijing og Shanghai – Oslo

med SAS• Utflukter og entreer ifølge program• Innkvartering på gode hoteller i delt

dobbeltrom• Hurtigtog Beijing – Shanghai• Helpensjon unnttatt lunsj dag 8• Skatter og avgifter

EVENTYRPRIS!


INKLUDERT JULESHOPPING

EVENTYRPRIS!

fel_13_Layout 1 14.08.13 10:51 Side 13


ristin Jordalen tviler på at noen vil ta denne ut-danningen hvis de ikke har noe å gå til når de erferdige.Helsefaglærlingen var sjokkert da hun tidligere

i år leste at ikke engang norgesmestrene fikk jobbda de var ferdige med læretida.– Hva? Er det ikke lovfesta at vi får jobb etter læretida? tenkte jeg.

Jeg skjønner at jeg er heldig her i Vik.

Mange forsvinnerKristin er ikke overrasket over at mange velger seg vekk fra helsefag-utdanningen. I hennes egen klasse på Luster videregående skole erdet bare tre som fortsatt er i faget. Hun kunne lett ha valgt annerledesselv også:

– Hvis jeg ikke visste at jeg fikk full, fast stilling etterpå, hadde jegkanskje valgt å studere i stedet.

Husmødre på deltidKristin er snart ferdig med første læreår i Vik kommune, og jobberakkurat nå i et treningskompleks der beboerne får hjelp til å mestredaglige oppgaver. Tidligere har hun jobbet på sykehjemmet og ihjemmetjenesten. Nå står praksis på sykehuset i Lærdal for tur.– Mange sier at de ikke vil bli helsefagarbeidere fordi de bare jobber

med gamle, og at alle som jobber der, er gamle husmødre på deltid.Men slik er det ikke.– Dette yrket er så givende. Når jeg kommer hjem fra jobb og

tenker på det jeg har gjort i løpet av dagen, kan jeg mange dager si tilmeg selv at i dag har jeg hjulpet en pasient til å overleve.

Hel stilling og høyere lønn

Kristin fikk et tilbudhun ikke kunne si neitil: læreplass og hel,fast stilling etterpå. Og ikke nok med det – som nyutdannet fårhun også et ekstra påslag på lønna. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

fel_14-15_Layout 1 13.08.13 18:39 Side 14


– Noe måtte gjøres, sier omsorgssjef MaritAndersen i Vik kommune. Gjennomsnittsalderenblant de ansatte er høy, og omsorgssjefen vet atkampen om framtidas arbeidskraft blir hard.– Vi satte oss ned og spurte hverandre: Hva er

det som skal til? Hva kan lokke unge til å gå ut ilære i stedet for å ta påbygging og forsvinne tilvidere studier og andre jobber? En ting var alleenige om: Vi må ha faste, hele stillinger å tilby dem, sier MaritAndersen.

Slutt på småprosenter– Hvordan vet du at dere har enstillingshjemmel ledig den dagenlærlingene har bestått fagprøven?– Det er ikke noe problem. Vi

har jo hele tida vakanser. Det ersykefravær og fødselspermisjoner,risikoen for at vi skal ha formange inne er så lav at det ordnervi om det blir et problem, sier om-sorgssjefen.– De vi ansetter er jo ikke ansatt

på en bestemt avdeling – de er ansatt i Vik kom-mune, og da har vi frihet til å plassere dem påflere steder om det er nødvendig. Før utlyste vi20 prosent for Petra og 13 prosent for Berit. Detgjør vi ikke lenger. Vi legger sammen prosenteneog sørger for å få ting på plass. Det kan være etpuslespill å administrere, men den ansatte gårinn i en turnus med forutsigbare vakter. Og vifølger selvsagt lover og avtaler.

– Det er liten risiko forbundet med dette – vijobber jo innenfor en tidshorisont på to–tre år,sier Andersen.

Uformelle og raske prosesser– Men noen må ta sjansen, og det er du?– Den tar jeg! Og om jeg ikke har en hjemmel

klar, finner han på kommunekassa en når jeg sier at jeg trenger det. Vi brukeruansett ikke flere årsverk enn detvi har.– I Vik er det kort vei fra idé til

handling, og en kultur der det erenkelt å få det formelle på plass.

Full støtte fra de eldre– Hvordan reagerer ansatte somkanskje har måttet kjempe imange år for å få økt stillings-prosenten sin på at lærlingene gårtil dekket bord?– De øvrige ansatte støtter ord-

ningen både gjennom organisa-sjonene og på den enkelte

arbeidsplass. At det er full lojalitet og støtte fradem som har jobbet lenge, er nok det jeg ermest stolt over at vi har fått til. – I Vik har vi for øvrig ikke lenger uønsket

deltid blant faglærte. Her har folk så høy stil-lingsprosent som de ønsker. Nylig utlyste vi enhel helsefagarbeiderstilling, og det var ingensøkere. Vil noen opp, så blir de prioritert så snartvi har noe ledig, sier Marit Andersen.

BLIR I BYGDA: Tilbud om hel stilling ogekstra lønnspåslag hjemme i Vik fristetmer enn studier andre steder, fortellerKristin Jordalen.

Vik:Tar opp kampen omframtidas arbeidskraftHvordan vinner en liten utkantkommune fram i kampenom framtidas arbeidskraft? I Vik i Sogn satser de på helestillinger og høyere lønn til de nyutdannede.

SLIK FÅR LÆRLINGENE I VIK HEL STILLING• Kommunen utlyser hvert år to læreplasser i helsearbeiderfag.

• De som fullfører utdanningen, får hel, faststilling i omsorgssektoren i Vik.

• Den som ansettes får 15.000 kroner i til -legg til grunnlønna inntil de har fullansiennitet.

• Nåværende ordning gjelder kun unge somkommer rett fra skolen, men Vik vurderer å utvide ordningen til også å gjelde voksnesom tar fagbrev, og til sykepleierstudenter.

• Den første lærlingen etter ordningen varferdig utdannet og fikk tilbud i 2011, åretetter var det to, og nå er det to lærlingerinne. I år var det bare én søker, hun be-gynte som lærling nå i august.

SATSER PÅ LÆRLINGER:Alle faglærte som ønskerdet, får hel stilling i Vik.Nå vil omsorgssjef MaritAndersen legge til rettefor de nyutdannede.

fel_14-15_Layout 1 13.08.13 18:39 Side 15


«Helene» er 48 år og har jobbet som hjelpe-pleier i over 13 av dem.

«Vi er mange som jobber i helse- og om-sorgsyrker som tidligere er utsatt for sek-suelle overgrep, fordi det er et lett valg for osså gi omsorg og ta ansvar for andres liv, menikke vårt eget,» skrev hun til Fagbladet.

E-posten brakte oss til Senter mot sek-suelle overgrep i Telemark, der vi møtteHelene og hennes veileder Mette Sterner.

FosterbrorHelenes historie føyer seg inn i statistikkensom viser at over 90 prosent av seksuelle

overgrep skjer mellom parter som kjennerhverandre, som har et slags tillitsforhold.

Hun beskriver barndom og ekteskap somgodt. Likevel har hun alltid vært annerledes.

I flere tiår har hun skjøvet fra seg minneneom overgrepene som fosterbroren utsattehenne for. Fosterbroren var fem–seks åreldre. Minnene er vage, for hun var bare ti årgammel. Men hun vet det skjedde flereganger. Hun husker hvor, og lukter og lyder.Hun husker den gangen faren ropte innhenne og fosterbroren.

– Da skjønte jeg at noe var galt, og at noemåtte holdes hemmelig.

Først mange år senere forsto hun hva somvar galt, og skylden og skammen vokste.

Alt veltet oppDet fins 22 sentre mot seksuelle overgrep iNorge. Mange av dem som tar kontakt gjørdet etter medieoppslag, tips fra kolleger ogvenner, eller fordi de kommer i kontakt medandre som har opplevd overgrep.

Helenes traume eksploderte fordi hunkjente til en annen som opplevde et over-grep. Det er seks år siden.

– Alt jeg hadde prøvd å fortrenge veltetfram. Jeg ringte senteret her og ble tatt i motuka etter. Det var uvirkelig godt å få høre at

mine reaksjoner er helt normale. Det harvært utrolig nyttig å snakke med noen somhar opplevd liknende.

SenskaderVirkningene av overgrep kalles senskader,nettopp fordi mange opplever å få plager

Seksuelle overgrep:

Senskadenekom etter tiårHun slo det bort med «barns lek» og trodde overgrepene i barndommen ikke hadde skadet henne. Det tok 30 år ogen sykmelding før hun ba om hjelp til å se hva over-grepene har gjort med henne.Tekst og foto: TITTI BRUN

Senskader• Virkningene etter et overgrep kalles senskader.

De kan virke både fysisk, psykisk og sosialt,og de medfører ofte begrensninger i livs-utfoldelsen hvis traumene forblir ubehandlet.

• Vanlige reaksjoner er: skyld og skam, dårligselvbilde, selvskading, neglisjering/overopp-tatt av kroppen, spiseforstyrrelser, selvmords-tanker, konstant alarmberedskap, behov forkontroll, vansker med grensesetting, mis-tenksomhet, seksuelle problemer og tann-legeskrekk.

fel_16_18_Layout 1 14.08.13 10:52 Side 16


lenge etter at overgrepene skjedde. De kanvære både fysiske, psykiske og sosiale. Defører til begrensninger i livsutfoldelsen omtraumene forblir ubearbeidet.

Som så mange holdt Helene i begynnelsendet hemmelig at hun gikk regelmessig tilsamtale hos en veileder.

– Etter en del sterke samtaler, syns jeg detfikk være nok og sluttet å møte opp vedSenter mot seksuelle overgrep. Jeg konsent-rerte meg om hverdagen igjen. Jeg har alltidvært veldig aktiv i familie, jobb og forenings-arbeid. Jeg er god på det, sier Helene med etskjevt smil.

Veien tilbakeEtter en tid maktet hun ikke mer, all energivar borte. Hun ble sykmeldt. Enkelte dagernesten sengeliggende.

– Det var helt forferdelig, jeg følte at althåp var ute.

Hun tok på nytt kontakt med veileder. <

SENSKADER: – I dag er jeg ikke så opptattav akkurat hva som skjedde, men hva dethar gjort med meg videre i livet, sierHelene til veileder Mette Sterner påSenter mot seksuelle overgrep i Telemark.

fel_16_18_Layout 1 14.08.13 10:52 Side 17


– I ett år gikk jeg ukentlig til samtaler, såsammenhenger og bearbeidet. Takket væresenteret kom jeg på beina og tilbake i jobbenjeg er så glad i. Jeg har fortsatt med samtalerinnimellom, og kjenner livslysten stigerettersom jeg jobber meg gjennom lagene, for-teller Helene.

Mange i omsorgsyrkerVeileder Mette Sterner kjenner igjen møns-teret. Det tar i snitt 17 år fra siste overgrep tilman våger å fortelle om det til noen.

– Mange har mer eller mindre bevisst bruktenorme krefter i årevis på å overleve. Det erofte dyktige omsorgsfulle mennesker som

ikke klarer å sette grenser verken for seg selveller andre. Det er svært mange som kommerhit som jobber i helse- og omsorgsyrker. Delever i taushet, og løper og løper – til detplutselig ikke går lenger. Mange kommer hiti 30–50-årsalderen, utmattet av indre sliten -het, sier Sterner.

Skammelig lystfølelseSvært mange føler skyld og skam for det deble utsatt for. Enten det skjedde da de varbarn eller voksne. Overgrepene mot barn harofte skjedd på en måte som gjør at barnetføler seg delaktig. Derfor tier også de fleste.Mange har kjent på seksuelle følelser i over-

grepssituasjonen og er derfor sikre på at dehar skyld eller at det er noe galt med dem.

– Det er helt normalt. Det er viktig å for-klare og forsikre om at kroppene vårereagerer som kropper skal, selv om settingener helt feil, påpeker Sterner.

Også Helene kjenner på den skamfølelsen.Selv om hun rasjonelt vet at hun bare var etbarn, har det fått prege livet og selvfølelsen.

– Skyldfølelsen sitter så dypt.

Vil gi håpHelenes sjef vet hva hun sliter med, og hunhar fått god støtte.

– Jeg har alltid likt meg på jobb, men hartilpasset meg, kanskje for mye. Nå føler jegat jeg stoler mer på mine egne meninger. Jeghar mer tro på meg selv og mye større gledeav prosjektene jeg kaster meg ut i.

Helene har også snakket med noenkolleger og venner om sine opplevelser.

– Det har vært fint. Men det er sjokker-ende at blant de få jeg har vært åpen overfor,har søsteren til en, en kollega og en naboopplevd overgrep. Alle tre jobber i helse-vesenet. Det er mange. Derfor sendte jeg e-posten til Fagbladet.

– Jeg vil fortelle at det er håndterbart. Atdet er håp.

• Det er 22 sentre mot incest og seksuelle over-grep, minst ett i hvert fylke. Noen er kombinertkrise- og overgrepssenter. Sentrene driftes avoffentlige midler.

• Sentrene får over 30.000 telefoner i året. • Det er et gratis lavterskeltilbud med kort

ventetid. Det er bare å ringe.• Over 2500 personer besøker sentrene årlig, og

20 prosent er menn.• Det tar i snitt over 17 år fra siste overgrep til

den utsatte våger å fortelle om det.

• 80 prosent av overgrepene begås av menn, 20av kvinner.

• 40 prosent av overgrepene skjer mellom jevn-aldrende i ungdomstida.

• 24 prosent av barn har opplevd uønskede sek-suelle henvendelser på nett, de aller fleste ergutter.

• Vestfold har en landsdekkende telefontjeneste.Sentrene driver også forebyggende arbeid iskoler.

Kilde: Fellesskap mot seksuelle overgrep – www.fmso.no

Sentre mot seksuelle overgrep

FINS HÅP: – Mange erhelt eller delvis sykmeldtnår de kommer hit, ogmange kommer tilbake i jobb. Noen legger fraseg sin tunge bør her

i steinhaugen, sierveileder Mette Sterner.

fel_16_18_Layout 1 14.08.13 10:52 Side 18

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.Leveres med 4 stk. pads for bruk på andre deler av kroppen.Hvis du har pacemaker eller er gravid må legekonsulteres før bruk.Fjernkontroll og norsk bruksanvisning.Passer til alle aldre. Drives på strøm 220 - 240 V / 50 HZ.30 dagers full returrett.

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

BESTILL I DAG!Vitalplus art. nr. 1001

Tlf. 69 39 90 40www.vitalplus.no

Oppgradert bestselger!

Medisinsk godkjent

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.

Medisinsk godkjentSirkulasjonsstimulator

Medisinsk godkjent apparat som brukesav tusenvis av nordmenn hver dag.

Milde elektriske impulser stimulererblodsirkulasjonen i ben og føtter.Resultatet er at føttene ogleggmusklene utvider og trekkerseg sammen - på samme måtesom å gå en lang tur.

Meget enkel i bruk,i valgfri stilling.Behandlingen gjøressittende i 10 - 30 minutteretter behov, mens du lesereller ser på TV.Helt uten smerte.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag -er leggkrampene mine borte!

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt!

- jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og erveldig fornøyd - kalde føtter er historie -takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

,,

ØK BLODSIRKULASJONENI BEN OG FØTTER!

Nå kun

1095,-

Leveres med 4 stk. pads for bruk på andre deler av kroppen.

15:51

fel_19_Layout 1 14.08.13 12:52 Side 19


På velgerjakt

Erna er en tøff match, men det er ikkehenne statsministeren frykter mest foranvalget. – Hovedmotstanderen vår ersofaen, sier Jens Stoltenberg.

PortrettetTekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

En energisk Jens Stoltenberg har satt segmidt på det han kaller sin hovedmotstander– sofaen. Snart kan det være Erna Solbergsom troner der i den svarte skinnsofaen påstatsministerens kontor. Ifølge meningsmålingene har hver fjerde

Ap-velger mistet troen på at de rødgrønneklarer å beholde regjeringsmakta. MenStolten bergs pågangsmot og tro på valgseierer urokkelig.

– Det blir ikke enkelt. Men det er mulig.Det han frykter mest er ikke at Erna & coskal vinne valget. Skrekken er at velgerne blirsittende hjemme på valgdagen:– Vi har mange venner, men noen av dem

er usikre på om de skal stemme. Mange haret sosialdemokratisk hjerte, tror på de sammeverdiene som oss, men er misfornøyd mednoe Arbeiderpartiet har gjort. �– Så sitter de hjemme fordi Arbeiderpartiet

ikke er det perfekte partiet. Men det perfektepartiet fins ikke, insisterer Stoltenberg, somselv har vært trofast mot partiet siden han blekjønnsmoden.Folk kan gjerne trekke på sine erfaringer

fra kjærlighetslivet nå foran valget, menerJens Stoltenberg: – Tenk på kjærligheten – hvis du skal lete

til du finner en perfekt makker, så ender dutil slutt singel og venneløs i sofaen. Denperfekte makkeren fins ikke!– På samme måte er det dumt hvis folk

sitter hjemme på valgdagen i protest mot noe

de ikke liker med Arbeiderpartiet – og såender opp med Siv eller Erna. Da vil desavne meg. Hver dag!

Statsministeren selv har vært mer heldigmed makkervalget enn de fleste. Til tross formerkelappen «Pikenes Jens» har han holdtfast ved sin Ingrid siden de møttes på videre -gående. Den gang var hun visstnok en av fåjenter på Oslo Katedralskole som ikke varvill etter Jens. Og hun er fortsatt den enestesom noen gang har slått ham i et direktepersonvalg, kampen om ledervervet i NorgesGymnasiastsamband.Siden den gang har de stått på samme

flanke. Sammen har de to barn som forlengst har flyttet ut av statsministerboligen.Dit flyttet familien uten større entusiasme,men som en dyd av nødvendighet i 2008.Først og fremst av sikkerhetsgrunner.Sikkerhet er alltid en faktor i møte med

statsministeren. Jens Stoltenberg har ikkevært alene utenfor huset sitt siden den rød-grønne regjeringen tiltrådte i oktober 2005.Mørkkledde menn og kvinner med propp iøret er alltid i nærheten. Selv i et møte på to-mannshånd er det alltid minst to par ekstraøyne som følger med.«Det er blitt vanskeligere å komme inn til

statsministeren enn å komme inn i Det hvitehus,» sa en veteran i det politiske miljøet påvei inn til statsministerens halvårlige presse -konferanse mens vesker, belter og sko bleskannet i sikkerhetskontrollen på flyplassvis.

Jens StoltenbergAlder: 54 år

Familie: Gift med Ingrid Schulerud, to voksne barn

Jobb: Statsminister Aktuell: Heltent på å vinne valget og

fortsette som statsminister.

fel_20-22_Layout 1 14.08.13 09:14 Side 20


fel_20-22_Layout 1 14.08.13 09:14 Side 21


– Hva gjør alle sikkerhetstiltakene meddeg?– Jeg har vent meg til det – og det er nesten

skummelt hvordan jeg har fortrengt at jeghar folk rundt meg hele tida. En ting er mensjeg er på jobb, men også privat.– Når jeg går på fest, tenker jeg at det er

Jens som kommer, men de andre ser JensStoltenberg og bak ham flere personer medpropp i øret. Heldigvis venner også de flesteandre seg raskt til det.

– Hva er forskjellen på Jens og stats-ministeren?– Den Jens jeg har kjent hele livet er også

på statsministerens kontor. Han har bare fåttpå seg dress og slips.Rollene glir sømløst over i hverandre. �– Å være statsminister fyller hele livet mitt

på godt og vondt. Det er meningsfullt ogspennende. Men jeg får også for lite tid tilandre ting. Til å være sammen med venner,til ikke å tenke ansvar og politikk.

Det var enklere å slappe av som ungstudent. Som medlem i spareklubben Positivfritid planla Jens Stoltenberg å kjøpe vingårdi Italia sammen med en stor vennegjeng.– Vi var alle fattige studenter, og satte inn

et beløp hver måned. Vi hadde middager ogfester, og la store planer. Det var veldighyggelig. Men så begynte folk å gifte seg ogfå barn, noen fikk sine egne hytter, og etterhvert fikk vi andre drømmer.

– Trenger du ikke drømmer nå også?

– Drømmene er blitt enklere, og dermedogså lettere å realisere.– Selv om jeg reiser masse, opplever fine

steder, som for eksempel i påska da jeg varpå en fantastisk tur i Afrika, så er det grunn-leggende sett Nordmarka og norske fjell jegdrømmer om. – En grunn til at jeg går i fjellet og på topp-

turer, er at når jeg blir sliten, så tenker jegbare på det. At jeg må nå toppen. Da for-svinner alt annet.

Som barn var det ingen ting ved lille Jenssom pekte mot at han hadde en framtid somstatsminister. Tvert imot, mener han selv ogramser opp alle odds som talte imot ham: – Jeg var stille og beskjeden, tykk og rund.

Jeg stammet og var ikke spesielt god til åsnakke for meg. Jeg var opptatt av kunst-neriske fag, tegning og maling, overhodetikke av politikk og økonomi. – Så skjedde det noe på et tidspunkt, og

det kan jeg ikke forklare. Livet er fullt avmange tilfeldigheter og uforklarligheter. At han er oppvokst i et sosialdemokratisk

og politisk engasjert hjem bidro uten tvil tilden politiske oppvåkningen som skjeddeetter hvert. Men gnisten ble for alvor tent avinternasjonale saker, av nyheter om USAsbombing i Vietnam og fra apartheid-regimeti Sør-Afrika.Nå har han vært statsminister i nesten ti år

til sammen, og er altså på ingen måte trøtt avjobben.

– Jeg kan ikke se noe mer meningsfullt ennå være statsminister i et så flott land med såmange muligheter.

– Hva har du igjen å utrette i norsk politikk?– Det er mye som står på spill, ikke minst

for norske lønnstakere og fagorganiserte. EnHøyre og Frp-regjering vil ta Norge i en heltannen retning enn det vi vil. Vi er en regje-ring for fellesskap og rettferdighet. De vil haen regjering for privatisering og større forskjeller.

Fagforbundet har vært en viktig støtte -spiller for ham i alle år, ikke minst etter at derødgrønne fikk regjeringsmakta for åtte årsiden.– Fagbevegelsen er avgjørende for oss.

Først og fremst fordi vi har sammenfallendemål for samfunnsutviklingen.– For Fagforbundets medlemmer, for alle

ansatte i offentlig sektor, har det stor betyd-ning hvem som styrer landet. Arbeiderpartietstår på lønnstakernes side, for arbeids-takernes rettigheter og en sterk kommunalsektor. – Det er ingen selvfølge at det går bra i

Norge, det går ikke på autopilot. Det er politiske beslutninger som ligger bak.

– Har du tenkt på at du kan ha et liv etterpolitikken?– Det er så fjernt, jeg tenker ikke på det.

Det er for langt ute i min horisont sier stats-ministeren ettertenksomt.

«Hvis folk sitter hjemmepå valgdagen i protest motnoe de ikke liker medArbeiderpartiet, kan deende opp med Siv ellerErna. Da vil de savne meg.Hver dag!»

Portrettet Jens Stoltenberg

fel_20-22_Layout 1 14.08.13 09:14 Side 22


rødt.no

Derfor vil Rødt øke grunnbemanningen, lovfeste rett til heltid og forby private vikarbyråer

– Ikke til salgs

Frihet er å vite

når du har neste

vakt Du gjør en forskjellKompetanse gir høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og skaper økt trygghet i jobben. Fagakademiet tilbyr en rekke kurs, studier og konferanser for deg som jobber med kommunale eller andre offentlige tjenester. For eksempel

– Aktiv omsorg - kultur, aktivitet og trivsel– Rakkerunger eller gullunger– Autisme– Saksbehandling (studie)

Les mer på vår hjemmeside fagakademiet.no

NORGES BESTE STUDENT-OG LÆRLINGFORSIKRING

100% fri som fuglen - Null bekymring

Som medlem av et LO-forbund har du landets besteinnboforsikring inkludert i medlemskapet. I tillegg får du også

tilgang til en helt unik reise- og ulykkesforsikring for kun kr 936,- i året.

For mer informasjon send «FUGL» til 2242eller kontakt din nærmeste SpareBank 1-bank

• Forsikringen gjelder for reiser hele året og i hele verden• Avbestillingsforsikring er inkludert

Ulykkesforsikring – gjelder hele døgnet •Dekker behandlingsutgifter etter ulykkesskade •Dekk er uler etttgiftgsudlinehaner bDekk

der hjelg – g gjelinsikresforykkUlde •aesskykker ulet •ne døgelder h

tillinesvb• Agen ginsikror• F

tderg er inkluinsikrgsfortillinet og i he åreler heisder for rjelgen g dene verelet og i h

fel_23_Layout 1 14.08.13 11:01 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Unni RasmussenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Magne GundersenBank og forsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank 1.

SPØRSMÅL: Jeg skadet meg påjobben da jeg ramlet i ei trappog slo halebeinet og ryggen. Jeger nå blitt 50 prosent ufør etterskaden og har derfor sendt kravtil forsikringsselskapet omyrkesskadeerstatning. Jeg ble sykmeldt i to uker

etter ulykken, men har etterdette vært på jobb fordi det varumulig for meg å være borte frajobben. Dessuten trodde jeg atplagene i halebeinet og ryggenville gå over. Etter ca. ett årgikk det ikke lenger. Jeg blesykmeldt, og har senere bareklart å jobbe i halv stilling.Nå er jeg

blitt varigufør. Jeg harfått godkjentyrkes-skaden, menfår likevel ikke erstatning fordi forsik-ringsselskapet mener detikke er fallet som har gjort atjeg er ufør i dag, men jeg vet atjeg ikke hadde vondt i hale-beinet eller ryggen før fallet. Jeg trodde jeg hadde krav på erstatning når yrkesskaden ergodkjent. D.L.

SVAR: En godkjenning avyrkesskade betyr at selveulykken/hendelsen er godkjentsom en arbeidsulykke. Arbeids-ulykke er definert som enten en«plutselig og uventet ytre hend-ing» eller som en «konkret tids-begrenset ytre hending sommedfører en påkjenning ellerbelastning som er usedvanlig iforhold til det som er normaltfor vedkommende arbeid». Et fall i en trapp er typisk enplutselig og uventet hendelse,og vil derfor som oftest bli god-kjent som yrkesskade. Ved god-kjenning vil du normalt fådekket utgifter til lege, behand-

ling og liknende, og inntektstap. Før erstatning utbetales, blir

det imidlertid foretatt en kon-kret vurdering der forsikrings-selskapet tar stilling til om dineplager er forårsaket av den god-kjente yrkesskaden eller om deter andre årsaker. Det betyr atdersom det framgår av legejour-nalen at du har hatt ryggplagereller samme typer plager førhendelsen, vil forsikringssel-skapetkunnehevde atdet er detidligereplagene,

og ikke yrkesskaden, som erårsaken til plagene i dag. Alt avhenger av den

medisinske dokumentasjonen isaken. Det er derfor viktig at dutar dette opp med din fastlegesom må vurdere saken din.Fastlegen er viktig fordi ved-kommende ofte vet mye omsykehistorikken din, og kan ut-tale seg om det er skaden ellerandre forhold som er årsakentil uførheten. Generelt vil jeg råde alle som

skader seg på jobb til å ta kon-takt med lege umiddelbart etterhendelsen, enten fastlege ellerbedriftslege, selv om du tenkerat det ikke er så vondt, eller atdet går over av seg selv. Dette er

viktig for å dokumentere selvehendelsen, og at du har hattakuttsymptomer. Det andre er at dersom du

etter hendelsen fortsatt erplaget – ha fortsatt kontakt medbehandlere for å dokumentereplagene. Selv om du på grunnav sterk vilje, høy smerteterskeleller smerte stillende uten resept,klarer å holde deg i jobb tiltross for at du burde værthjemme, ta likevel regelmessig

kontakt med lege.Dokumentasjon i legejournalenpå sammen -hengendeplager fram tileventuell ufør -het er viktig.

Dette kalles «bro -symptomer», det vil siat det er skaden somfortsatt gir plager ogikke nye forhold.

Og er du hoslegen medandre plagerså pass på atdine plageretter hend-

elsen også blir meddelt legen ognotert i legejournalen. Vi ser ofte i forsikringssaker

at det blir brukt mot skadede atde ikke oppsøkte lege umid-delbart etter skaden, eller for t -satt kontakt med legen. Hvis dehar vært sterke og ikke ønsketfravær – og villet klare seg utenlegebesøk – blir det i tilleggbrukt mot dem. Også det at deikke har nevnt et ord omplagene ved vanlige legebesøk. Til tross for at du selv er over-

bevist om at det er ulykken ogikke annet som er årsaken tilplagene, så vil forsikrings -selskapene legge mest vekt pådokumentasjonen fra lege.Anne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat

Yrkesskade og erstatning

Anne-Gry Rønning-AabyJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

fel_24-25_Layout 1 05.08.13 11:15 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

EndringsoppsigelseArbeidslivet er i konstant utvikling. Derfor må du godtaat det skjer utvikling i konkrete arbeidsoppgaver.Mange endringer kan arbeidsgiver ensidig pålegge

arbeidstakeren i kraft av styringsretten. Men dersomendringene blir store, må enten arbeidstakerensamtykke, eller så vil ofte arbeidsgiver prøve å løsesituasjonen ved en såkalt endringsoppsigelse.Grensen for hva arbeidsgiver kan bestemme i kraft av

sin styringsrett og hva som krever endringsoppsigelse, eren problemstilling det ofte er uenighet om.Endringsoppsigelse brukes når du blir sagt opp fra den

stillingen du har, for samtidig å få tilbud om en ny stil-ling. Noen tror at dette er noe de bare må finne seg i,men det er ikke riktig. En slik oppsigelse har sammesaklighetskrav som alminnelig oppsigelse og må følgesamme prosedyrer. En problemstilling er hvor langt arbeidsgiver kan gå i

å omplassere en arbeidstaker som følge av interne kon-flikter. Høyesterett behandlet en slik sak i 2011.Saken gjaldt om en kommune kunne omplassere en

undervisningsinspektør til en tilsvarende stilling i kom-munen. Arbeidstakeren motsatte seg endringen oghevdet at hun ikke var ansvarlig for problemene påskolen. Høyesterett kom til at kommunen ikke trengte å peke ut dem som var ansvarlig for samarbeids-problemene og at omplasseringen var forenlig med detallmenne saklighetskravet. Endringsoppsigelse kan være aktuelt der det er

nødvendig med store endringer i arbeidsoppgaver. Et eksempel på noe som kan oppleves som en stor endring,men som vanligvis ligger innenfor arbeidsgivers styrings-rett, er endring av oppmøtested innen en times reisevei.En dom i Høyesterett hvor arbeidsgiver måtte gjennom -føre endringsoppsigelser knyttet til nytt oppmøtested,men her var det spesielle forhold som slo inn. Det viktige er å sørge for saklighet i vurderingene og at

arbeidstakerens rettigheter er i behold. Du bør derfor takontakt med tillitsvalgt dersom det gjennomføres end-ringer som du lurer på om er saklige.

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene

i Fagforbundet

SPØRSMÅL: I henhold tilferieloven har deltidsansattekrav på like mange virkedagersom fulltidsansatte, menvirkedagene innebefatter ogsådet som villevære deresfridager. Er detnoen forskjellpå om feriensplittes oppeller ikke?Hvis en del-tidsansatt tarut fire ukersammen -hengende, skaldet da ogsågjennomsnittsberegnes i for-hold til stillingsbrøk? Og er detnoen former for gjennomsnitts-beregning som ikke er lovlig(det kan regnes på timer, ellerdager/vakter). Blir regnestykket for ek-

sempel: Antall vakter gangerferieuker delt på turnusuker erlik antall feriedager? K.

SVAR: I henhold til ferielovenhar alle arbeidstakere krav på25 virkedager ferie hvert år. I tillegg kommer den avtale -festede ferien på fem virke -dager, til sammen 30. Ekstraferie for de over 60 år kommer i tillegg til disse 30 dagene. Med virkedager menes

«svarte dager» på kalenderen.Virkedager i ferien, som ellersville vært fridager for arbeids-takeren, regnes som avvikledeferiedager. Altså er lørdag også

å regne somferiedag for desom arbeider fullstilling med femdagers uke og frihver lørdag.Dersom en del-

tidsansatt tar utfire ukerssammen -hengende ferie,så avikles fireukers ferie – 24

dager. Dette gjelder uansetthvor mange dager med arbeids-plikt vedkommende ville hattdisse fire ukene. Hvis det erenighet om å dele opp ferien, så har arbeidstaker krav på såmange dager fri som det ellersville vært dager med arbeids-plikt den uken. Arbeidsgiver ogarbeidstaker må da bli enige omhvilken kalenderuke som skalvære utgangspunkt forferieuken som skal deles opp. Avvikling av ferie hvor det

telles timer eller tas hensyn tillange eller korte vakter, er istrid med ferieloven.

Unni Rasmussen, rådgiver ved Fagforbundets forhandlingsenhet

Deltidsansatte og ferie

SPØRSMÅL: Vi bor i engenerasjonsbolig med minesvigerforeldre, men i hver våreleiligheter. Svigermor og jeg erLO-medlemmer. Slipper viegenandel ved skade da?

Gry

SVAR: Nei, dere gjør nok ikkedet. Ettersom det er to forskjel-

lige familier, vil det ikke værefri egenandel selv om dere bor isamme hus.For å få fri egenandel, må det

være minst to LO medlemmer isamme husstand, for eksempelektefeller, samboere eller for-eldre og hjemmeboende barn.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Avvikling avferie hvor

det telles timereller tas hensyn tillange eller kortevakter, er i stridmed ferieloven.

Samme hus – ulik husstand

fel_24-25_Layout 1 05.08.13 11:15 Side 25

Si nei til privatisering, anbud og konkurranseutsetting Ja Nei

Styrke kampen mot sosial dumping. Kollektiv søksmålsrett må

beholdes slik at arbeidstakerne får den lønna de har krav påJa Nei

Ja til faste ansettelser. Det må ikke bli enklere å ansette folk

i midlertidige stillingerJa Nei

Høyresiden angriper dine jobbrettigheter

STEMRØD-GRØNT

LO har fått svar fra partiene!I sommer spurte vi partiene om hvordan de stiller seg til de viktigste sakene fra LOs medlemsdebatt. Resultatet finner du på www.lo.no. Vi vil fortsatt ha et stortingsflertall og en regjering som jobber med oss – ikke mot oss!

VALG 2013

Brukstemme-retten

fel_26_Layout 1 14.08.13 11:02 Side 26


Teknikere utvider repertoaretKompetanseprosjektet Scomp utvider teaterteknikernes repertoar. Marianne Fors-berg og Adriana Garcia Peña ved Oslo Nye Teater får videreopplæring innenfor egetfag, og grunnleggende innføring i de andre fagene på teaterhuset. Side 30

� Folk likerbibliotekeneBlant offentlige tilbud er biblio -tekene best likt når innbyggerneskal rangere dem. – Derfor er detviktig at våre folkebibliotek fort -satt er gratis, sier SKKO-lederMette Henriksen Aas. Side 28

� Pilotprosjekt KarmøyEt mer bevisst forhold til egetarbeid er ett resultat av vurder -ingen av realkompetansen til ansatte i barnehager på Karmøy.Målet er fagbrev som barne- ogungdomsarbeider. Side 32

� Høstens valgFOKUS: Når Høyre og Frp menerat vi ikke trenger å velge mellomskattekutt og velferd, glemmer de hensikten med skatt – nemlig å fordele ressurser mellom offent -lige og private formål. Side 36

Kirke, kultur og oppvekst

«I Norge kan vi velge å la være å selge ut velferdsordningene våre.Den som stemmer, bestemmer.»

Side 38Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto

: Wer

ner

Juvi

k


Om bøker er best påbiblioteket, kan frem delesdiskuteres, men biblioteketer soleklar vinner blant offentlige tilbud. Både bok-ormer og befolkningen gene relt er svært fornøydmed folke biblioteket.

Folkebiblioteket kommer allerbest ut i innbyggerunder -søkelsen over offentlige tilbud i 2013.

Viktig tilbudUndersøkelsen skiller mellombrukere og innbyggere, ogbiblioteket har en snittskår på 85 prosent hos beggegruppene. – Det første jeg tenker når

jeg ser dette resultatet, er hvorviktig det er at folkebibliote kenefremdeles er gratis, sier MetteHenriksen Aas, leder i Fagfor-bundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Undersøkelsen viser også at

folk flest bruker biblioteket,mener hun. – Folk bruker biblioteket på

andre måter i dag enn de gjordefor 20 år siden, men folk brukerdet og ser på det som et natur-lig tilbud i en velferdsstat.

Ny lov – nye oppgaverBibliotekloven ble nylig endrettil å gi bibliotekene større oppgaver, blant annet somkultur møteplass.Men på tross av en tverr-

politisk enighet om at folke -biblioteket er bra, og fortsattskal være gratis, viser Kultur-utredningen at folkebiblio -tekene ikke har fått det sammeøkonomiske løftet som andre

områder gjennom Kulturløftet I og II. – Fagforbundet vil at ram -

mene og ressursene for driftenav bibliotekene skal gjøres noemed, sier Aas, og legger til athun nylig var i møte medkulturminister Hadia Tajik for å diskutere dette. – Ressursene må følge utvik -

lingen for å oppfylle loven, fort setter Aas. Bibliotekloven krever at alle

kommuner skal ha et folke -bibliotektilbud med en fag-ut dannet biblioteksjef. IfølgeAas er det vanskelig å få dekketen slik stilling i små kommuner. – I mange tilfeller er disse

stillingene små deltidsstillinger,og det er vanskelig å få kvali -fiserte søkere. Når stillingen somskal betjene biblioteket i kom-munen ikke er hel engang, harvi et problem, avslutter Aas.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Biblioteker best

Trondheim ble åretskulturkommuneTrondheim kommune ble rett førsommeren kåret til årets kultur-kommune 2013. KulturrådGeirmund Lykke mener prisen eren anerkjennelse av hverdags-kulturen.I juryens begrunnelse er blant

annet satsingen på den kommu -nale kulturskolen, kunst i offent -lige rom, og satsingen på breddeog mangfold i byens kulturlivtrukket fram. Det er Norsk kultur-forum som deler ut prisen. PF

Kirke, kultur og oppvekst

Foto

: Per Flaks

tad

BIBLIOTEKET: Mette Henriksen Aas, leder Seksjon kirke, kultur og oppvekst, er fornøyd med Folkebiblio -tekets toppskår på innbyggerundersøkelsen, som viser at folk flest støtter opp om biblioteket.

Bedre med leksehjelpSkoler som innførte leksehjelp forde yngste elevene fra 2010, har i gjennomsnitt en mer positiv utvikling på nasjonale prøver ennandre skoler. Det viser en evalu -eringsrapport om leksehjelptil -budet for elevene fra 1. til 4.klassetrinn. Det er Nova, Norsk institutt for oppvekst, velferd ogaldring, som har laget rapporten. PF

Tre av fire barnehagerhar for få på jobbEn omfattende undersøkelse somforeldreutvalget for barnehager(FUB) har utført, viser store be-manningsproblemer i norskebarnehager.Tre av fire styrere sier at de har

mang let personale den sistemåneden. Fire av ti styrere harmåttet avlyse aktiviteter på grunnav lav bemanning.– Resultatet er illevarslende, sier

Lena Jensen, leder i FUB, til VG.Stortinget vedtok før sommeren

en bemanningsnorm i barne -hagene, men den skal først gjøresgjeldende fra 2020. PF

colour

box.co

m

kir_28-29_Layout 1 13.08.13 15:30 Side 28


Første ettårige fagskole forbarne- og ungdomsarbeidereer godkjent. Endrede oppvekst-vilkår i Norge krever økt kom-petanse i temaet «Barn medsærskilte behov».

Utdanningen bygger på barne- og ungdomsarbeiderfaget, og skalstyrke kompetansen for å møtenye utfordringer i barnehager,skole, SFO og annet barne- ogungdomsarbeid.– Fagforbundet har lenge job -

bet med å få til en videreutdan -ning tilsvarende den i helsefag. Nå er fagplanen endelig på plass,sier en stolt Mette Henriksen Aas i Fagforbundets ledelse.

Ett år heltid – to år deltidEn kartlegging på oppdrag fraKunnskapsdepartementet viser atdet er behov for økt kompetanse i møte med barn med spesiellebehov. Den viser også at mangeansatte kan tenke seg å ta dennespesialiseringen.Fagskolen kan tas som ett års

heltidsstudium, eller som to år på deltid.

Fire hovedtemaerFagplanen har fire hovedemner. Første del er felles for alle fag-

skoleutdanningene i helse- ogoppvekstfag. Den fordyper seg i etikk, samhandling, psykologi,sosiologi og lover og regler.Andre del tar for seg pedago -

gikk og undervisningslære.Tredje del tar for seg helse-

fremmende og forebyggendearbeid. Fjerde del fordyper seg i atferds-

vansker, fysisk og psykisk funksjons -hemning, lærevansker, psykiske og sosiale vansker, innvandrings-relaterte utfordringer og barn irisikosituasjoner.

Tekst: TITTI BRUN

VIDEREUTDANNING: Nå kan barne- og ungdomsarbeidere få mer kompetanse gjennom en ettårig fagskole forå møte barn med spesielle behov.

folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Gratis utdanning!

Fortløpende opptak.

i oppvekstfagNy fagskole

Ronny Bekken Larsen fra Folldal i Hedmark blelike før sommer ferien kåret til årets UKM-ildsjeli 2013. Han ble hedret for sin innsats for Ungdom-

mens kulturmønstring (UKM) gjennom arbeidetsom klubbleder i en liten kommune der over 40 prosent av ung-dommene i kommunen deltok i UKM.

Fagforbundsmedlem ble «Årets ildsjel»

Foto

: Ing

ebor

g Vigerus

t Ra

ngul

kir_28-29_Layout 1 13.08.13 15:30 Side 29


Uten teknikere bak scenen vil selv den festligste komedie fortframstå som en mørk tragedie. Likevel eksisterer ikke et fagbrev. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK

Det er lenge siden en scenetekniker kun løftet kulisser. For at de store teaterhuseneskal fungere, trengs det blant annet scene teknikere, lysteknikere, lydteknikere,

rekvisi tører og kostymemedarbeidere. Kravene tilteaterteknikere blir mer utfordrende og kompliserteparallelt med den galopperende teknologiske ut-viklingen.

Teknikerne i hovedrollenFor å bøte på manglende fagbrev, har Fagforbundet ogNorsk teater- og orkesterforening startet kompetanse-prosjektet Scomp – scenekompetanse – og teknikernehar hovedrollen i prosjektet. Gjennom Scomp får teknikere dokumentert sin

kompetanse i et digitalt kompetansekartleggingssystemog tilgang til videre opplæring innenfor eget fag oggrunnleggende innføring i alt som foregår bak scenen iet stort teaterhus.

Skaper superhelterDet må to superhelter til for å vise hva et kompetanse -kartleggingsprosjekt betyr. Under premieren på stykket Zuperhelt 1 på Oslo

Nye Teater i fjor faller lydanlegget på venstre side ut.Det viftes med armer og bein. Det er krisestemning bakscenen. Lydteknikeren forsøker febrilsk å rette oppfeilen. Rekvisitør Adriana Garcia Peña og kostymemed-

arbeider Marianne Forsberg redder situasjonen. Lydløstsuser de fram fra bak scenen og setter seg ned ved led-ningene på venstre side. Ett feilsøk og noen koblingersenere, er lyden på plass.

– Jeg har jobbet på teateret i 32 årsom kostymemedarbeider, menjeg hadde ikke nærmet megen stikkontakt før jeg gikkkurs i grunnleggendelydteknikk i regi avScomp, sier Forsberg.

Introduksjonskurs– At en kostymemed-arbeider og rekvisitørpå strak arm fikserlyden under et teater-stykke, ville ikke skjedd forbare få år siden. Lydavdelingenhar alltid vært veldig spesialisert,sier Finn Lewin, teknisk sjef på Oslo Nye Teater. Han mener introduksjonskursene

innenfor de ulike fagområdene i scene-huset er det mest vellykkede prosjektet til Scomp. Før introduksjonskursene har alle ansatte

fått generelle kurs om alt fra sikkerhet i scene-huset til førstehjelp og planprosesser. Lewin smiler når han forteller om sikkerhetskurset

hvor de ansatte ble vist teaterets viktigste knapp, stopp-knappen. Den skal benyttes hvis det skjer noe medsceneheisen. – Da en av påklederne fikk se sikkerhetsknappen,

sa hun at hun alltid hadde trodd den var ypperlig til åhenge kostymejakker på. Den henger jo så beleilig tilved siden av scenen, knegger Lewin.

bak scenen

DYKTIGERE: Både lystekniker AndersAudum (øverst) ogkostymemedarbeiderMarianne Forsberghar fått utvidetkunnskapsreperto -aret gjennom Scomp-prosjektet.

kir_30-31_Layout 1 05.08.13 08:19 Side 30

Fra stige til datamaskinBjørn Moe, fellestillitsvalgt i Teatertekniske fagfor-eninger, har stått på i årevis for å få på plass et fagbrevfor de scenetekniske yrkene. Det har ennå ikke lyktes. Men med Scomp har tek-

nikere fått en organisert form for livslang kompetanse-heving. Scomp bryter ned barrierene mellom fag, ogsørger for at de ansatte kan følge med på teknologi-utviklingen. Ifølge Moe er en av fordelene med Scomp at tekni -

kerne slipper å gå rundt med «hundre bevis i lomma ogtre attester» for å bevise kompetansen sin. – Med Scomp får sceneteknikerne dokumentert hva

de kan. Sånn sett fungerer deler av Scomp som en slagserstatning for manglende fagbrev, sier Moe.

Oppnår fleksibilitet– Scomp er forut for sin tid. Vi ligger en langside foranvirkeligheten, legger Lewin til. Men selv om entusiasmen rundt Scomp nå er stor,

har det ikke alltid vært sånn, innrømmer han. – Fagforeningens tilstedeværelse har vært garantisten

for at personalet ble med på dette pilotprosjektet ogalle kursene, ofte utover egen arbeidstid, sier Lewin ogsender et anerkjennende blikk til Moe. Henriette Jevnaker, leder i Film- og teaterteknisk

forening, håper Scomp også kan bli et våpen mot trusselen om nedbemanning. – Scomp medvirker til fleksibilitet. De tekniske

medarbeiderne kan krysse faggrenser, og bemanningenkan utnyttes mer effektivt, avslutter hun.


SCENETEKNIKER: – Nå kommer vi inn i de rikes hus, sier Øystein Jevanord,scenetekniker påOslo Nye Teater, idet han senker kulissene for Oliver-forestillingen.

Prosjektet scenekompetanse (Scomp) ble etablert i 2008 av Norskteater- og orkesterforening og Fagforbundet for å utarbeide etkompetanseprosjekt for yrkene i teatrene som ikke har tilbud omoffentlig fagutdanning.• Beskrive kompetansen til de ulike fagene.• Oppnå enighet blant teatrene om hvilken kompetanse som erobligatorisk for en tekniker.

• Øke samarbeidet mellom fagene og mellom teatrene.• Dokumentere kompetansen til hver tekniker ved å etablere na-sjonal database.

• Etablere et bransjeinternt fagbrev, «Scomp-kortet».

SCOMP

kir_30-31_Layout 1 05.08.13 08:19 Side 31


Dyrker fram

KUNNSKAP

Åkerlappen som Mariann og barna har pløyd, er blitt

en del av fagbrevet hennes. 15 ansatte i barnehager

på Karmøy får vurdert sin realkompetanse.

Tekst: TITTI BRUN Foto: GRETHE NYGAARD

kir_32-34_Layout 1 14.08.13 09:42 Side 32

KUNNSKAPSRIK:Mirakuløse sekunder ogleken er i gang. MariannRøed har endelig fått dokumentert all kunn-skapen sin.

Digital dokumentering. Kompetansemål. Ramme-planer. Det er ikke rart det virket skremmende åsette seg på skolebenken i moden alder. Tross tiårmed arbeidserfaring.

Men 52-åringene Mariann Røed og Sissel Tvedt fraSevland barnehage på Karmøy våget. De sa ja til åvære deltakere i et nasjonalt pilotprosjekt for å økeden formelle kompetansen i barnehagene.

Teoriundervisningen skjer på kveldstid og opp-gaveinnleveringen skjer digitalt. Opplæring, veiled-ning og dokumentasjon av Mariann og Sisselskompetanse skjer hovedsaklig på arbeidsplassen.

I juli besto de fagprøven med glans.– Jippi. Vi klarte det. Og det var ikke så vanskelig,

bare veldig lærerikt og inspirerende.

Lang, lang rekkeDøra åpner seg, og ut stormer barna til lek. På etmirakuløst sekund er 20 unger plutselig i gang meden dragkamp. Stadig flere små kropper henger segpå. I den ene enden står Mariann og haler.

Det kan virke som om skriftlig dokumentasjon avdet som skjedde er umulig.

– Første gang jeg leste oppgavene tenkte jeg at altgår i hverandre, sier Mariann Røed. Hun sov dårligfør første møte med fagkonsulentene som skullesamle og vurdere hennes opparbeidede kompetanse.

– Hvordan skulle jeg sette ord påmine arbeidsoppgaver? Men dethandlet om å snakke sammen, ogfaktisk viste det seg at jeg punkt forpunkt oppfylte mange av kravene.Resten dokumenterte jeg via kvelds-undervisning og veiledning på arbeids-plassen. Det var ikke mye som gjenstofor å få fagbrev, forteller Mariann.

Like reddeDet Mariann ikke visste, var at fagkon-sulent og barne- og ungdomsarbeiderHanne Vaage var like nervøs før førstemøte. For henne var denne metoden for ådokumentere fagbrev like ny, selv om hun flereganger har vært veileder og sensor på fagprøven.

– Vi tar utgangspunkt i læreplanene, og vi har

kriterier for vurderingen å støtte oss til. Metoden erdialogbasert, kombinert med praktiske demonst-rasjoner der det er nødvendig. Og vi er to fagkon-sulenter som skal sikre kvaliteten. Det viste seg at

Mariann og Sissel hadde myedokumentasjon av sine arbeidsoppgaverfra før, sier Vaage.

Sette poteterEn av oppgavene er å «planlegge, gjen-nomføre, vurdere og dokumentere pe-dagogiske aktiviteter tilpasset alder,funksjonsnivå, kulturtilhørighet og livs-situasjon».

– Det høres jo vanskelig ut. MenHanne stilte bare masse spørsmål.Tilfeldigvis begynte jeg å fortelle og visefoto fra åkeren, så var vi i gang.

Mariann jobber i friluftsgruppa. Sammen medbarna har hun pløyd og sådd og høstet en åkerlapp.En nydelig plass ikke langt fra barnehagen, menjorda hadde ligget brakk i 100 år og var nokså skral.


Dyrker fram

<

Fagkonsulent HanneVaage.

ROGALANDS REALKOMPETANSEMODELL15 deltakere i barne- og ungdomsarbeiderfaget og16 deltakere i helsearbeiderfaget i Stavanger, Hå eller Karmøy kommuner.Deltakerne:• har minst fem års allsidig yrkespraksis innen faget• får fritak for fellesfagene på videregående (vg)• får uttelling for all arbeidskompetanse• beholder lønn under opplæring• får opplæringen på vg1 og vg2 på kveldskole (minst fire timer i uka)

• opplæring på vg3 gjennomføres på arbeidsplassen• fører en digital opplæringsbok som er dokumentasjonpå at kompetansemålene er nådd

• skal ikke avlegge fem-timers eksamen• realkompetansen vurderes av to fagkonsulenter(normalt en) for å sikre kvaliteten

• Kommunen/arbeidsgiver er ansvarlig for å skaffeeventuell praksis som mangler.

kir_32-34_Layout 1 14.08.13 09:42 Side 33


– Det tok sin tid, men nå har vi satt poteterog sådd gulrøtter. Ungene gikk med hver sinpinne og målte opp avstand mellomsettepotetene. Det er et fantastisk prosjektder ungene lærer å dyrke og høste fra jorda,sier Mariann begeistret.

Fagkonsulent Vaage nikker.– Det fine var jo at alt var dokumentert

med foto og kommentarer. Oppgavebesvar-elsen var allerede gjort, sier hun fornøyd.

Kunnskap avler kunnskapBåde Mariann og Sissel har over 20 års farts-tid i barnehage. Opp gjennom årene har dedeltatt på utallige foredrag og kurs, blantannet DUÅ (De utrolige årene) – et programfor å styrke ansattes kompetanse i å fore -bygge og håndtere atferdsproblemer.

I tillegg har de allsidig erfaring fra bådelønnet og frivillig arbeid i musikkorps, ung-domsarbeid i menighet, vært avlastnings-hjem, leder for fotballklubben ogstøttekontakt.

– Det er jo blitt mye med årene, det er bareingen som har lagt det sammen før, sierMariann.

Det å bli mer bevisst på sin egen kunnskapavler også kunnskap.

– Forleden ble jeg sittende igjen i bilen forå høre ferdig et radioprogram om oppvekst-politikk. Jeg merker at jeg er blitt mer engasjert både i politikk og pedagogikk.

Fått ord og begreperInne på småbarnsavdelingen finner vi Sissel.Hun bekrefter at perioden med kveldsunder-visning var travel, men spennende.

– Vi fikk mange gode foredrag. Ofte ble detsatt ord på ting vi visste, men kanskje på en

ny måte eller annen vinkling. er blitt mer be-visst på hva vi gjør på jobb og hvorfor. Dethar også vært spennende å lære å formidlebåde teori og praksis skriftlig.

Styrer Ruth Pedersen Langåker er stolt avå ha fått enda flere fagarbeidere, tross noenekstra vikartimer.

– Det er det verdt. Det er viktig forbarnehagens omdømme. Dessuten har denformelle bekreftelsen kanskje litt å si for selvfølelsen.

– Egentlig burde vi tatt fagbrev for lengesiden, mener de to fagarbeiderne.

Fem fylkeskommuner deltar i pilotprosjekterfor å prøve ut nye opplæringsmodeller for å tafagbrev på arbeidsplassen. Formålet er å økeden formelle kompetansen hos voksne ansattei barnehage- og helsesektoren. Mange voksne har lang arbeidserfaring,

opplæring og mange kurs, men ingen formellutdanning. De klarer seg ikke på lærlinglønn. Fra før fins det to veier til fagbrev:

• Lærlingordning der eleven går helse- og opp-vekstfag på videregående skole.

• Praksiskandisatordningen som krever til -svarende fem år i 100 prosent stilling, pluss enfem timers skriftlig eksamen.Nå testes det ut en tredje vei: realkom-

petansemodeller der fylkene tester ut ulike løs-ninger på at all kompetanse som de voksnehar opparbeidet, gir uttelling. Og at de fåropplæring i de deler av læreplanene som deikke får godkjent gjennom realkompetanse -vurderingen. Modellene er ulike i de fem fylkene Roga-

land, Hordaland, Hedmark, Vestfold og Nord-Trøndelag, men felles er et tettere samarbeidmellom fylke, videregående skole, LO, NHO,Nav og de kommunale og private virk-somhetene.Oppdragsgiver er Kunnskapsdepartementet

og Helse- og omsorgsdepartementet. Vox (Na-sjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) hardet nasjonale ansvaret for prosjektet. Prosjekt-perioden er 2012–14.

Nasjonalt prosjekt for flere fagbrev

ENDELIG FAGARBEIDERE: – Vi skulle tatt fagbrevet før,

mener Sissel Tvedt ogMariann Røed.

kir_32-34_Layout 1 14.08.13 09:42 Side 34

Velferdsteknologi gir mange mulig-heter, men også noen utfordringer.Den er uvurderlig for å gi blantannet eldre mulighet til å bo lengerhjemme i stedet for på institusjon.Teknologien kan likevel aldri erstatteden menneskelige omsorgen.

NYTT TEMAHEFTE

FAGBLADETs

temahefter gir

deg utfordringer,

kunnskap, og

inspirasjon.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.

kir_35_Layout 1 13.08.13 15:16 Side 35


Fokus

Skattekutt girdårligere velferd

Valget til høsten vil stå om velferd. Høyresida går til valg på skattekutt. Samtidig skal velferden bevares. Lar det seg forene?

Skatt ser ut til å bli en av hoved-sakene i valgkampen. Høyre -partiene går til valg på å senkeskattene, men forsøker samtidig åskape en forestilling om at detteikke vil gå ut over velferden.

Høyre har kommet med løfter om25 milliarder kroner i lavere skattover neste fireårsperiode. Frem-skrittspartiet har gitt signaler omskattelette opp mot 100 milliarder.Det er imidlertid usikkert hvorpengene skal tas fra.

Begge partier tilbakeviser atskattelette vil medføre velferdskutt.«Vi har råd til både skattekutt ogvelferdsøkning,» mener Høyresnestleder Jan Tore Sanner (Dags-avisen 14. juni, 2013), og viser til atstatsbudsjettet har økt med 300milliarder kroner siden 2005.Kuttene skal dekkes inn blant annetgjennom effektivisering – les:privatisering og konkurranse -utsetting – og mindre byråkrati.

Men dette stemmer nok ikke.Skattekutt innebærer en omfordel-ing fra fellesskapet til privatøko-nomien. Og det er som alltid desom har høyest inntekt fra før somvil tjene mest på høyresidas fore -slåtte skattekutt.

Når Høyre og Frp mener at viikke trenger å velge mellom skatte -kutt og velferd, ser de bort fra hva

som er den grunnleggende hen -sikten med skatt – nemlig å fordeleressurser mellom offentlige ogprivate formål.

Selv om statsbudsjettet har øktmed flere hundre milliarder kronerfra 2005, har norsk økonomi øktmed over 1000 milliarder i sammeperiode. Det som brukes påvelferdstjenester, må ses i sammen -heng med inntektsnivået i økono -mien og befolkningens behov fordisse tjenestene.

For det første – når økonomienvokser, vil også lønningene ogprisene på varer og tjenester øke,

også i offentlig sektor. Mange av de300 milliardene går med til å dekkedette.

For det andre – når vi blir rikere,ønsker vi en høyere standard, ikkebare i privatøkonomien, men ogsåpå offentlige tjenester som helse,pleie og omsorg og utdanning. Såselv om det er mer penger i norskkommuneøkonomi enn noen gang,er forventningene til de offentligetjenestene også mye høyere enn før.

Siden begynnelsen av nittitallethar vi hatt en formidabel økning iprivat forbruk sammenliknet medveksten i offentlig sektor. Bare de tisiste årene har privat konsum vokstmed 40 prosent. Til sammenlikninghar veksten i det offentlige kon-sumet, det vil si det vi kan bruke tilutdanning, helse, kultur og eldre-omsorg, vært på 22 prosent elleromtrent halvparten.

Skal nivået på offentlige tjenestersom helse, omsorg og utdanningfølge den generelle velstands-utviklingen, må vi derfor bruke merpenger på offentlige tjenester.

Selvsagt er det viktig å arbeidefor å forbedre måten offentlig sektordrives på for å sikre befolkningenbest mulig tjenester. Det gjøres ogsåallerede en betydelig innsats for åfinne nye løsninger og ta i bruk nyteknologi for å effektivisere driftenpå områder hvor det er mulig.

Hoveddelen av velferdstjenestenei offentlig sektor lar seg ikke auto-matisere på samme måte som vare-produksjon i industrien, hvor flere

«Skal nivået på offentlige tjenester følgeden generelle velstandsutviklingen, må vibruke mer penger.»

Linda OksnesSkjoldRådgiver i samfunns-økonomisk enhet i Fagforbundet.

kir_36-37_Layout 1 05.08.13 08:20 Side 36


maskiner og ny teknologi har gjortdet mulig å produsere langt flerevarer per årsverk.

For å øke tilbudet innenfortjenes ter som utdanning og helse,kreves det for eksempel flere lærereog helsefagarbeidere. Dette gjelderogså for private tjenester, som foreksempel hårklipp, advokathjelp ogkonserter. Her avhenger kvalitetenav den som yter tjenesten.

Høyre vil veie opp for skattekut -tene gjennom privatisering og kon-kurranseutsetting. Det er imidlertidingenting som tyder på at dette girde forventede gevinstene. Det ersnarere omvendt.

En gjennomgang av ti års erfaring

med konkurranseutsetting i denordiske landene, viser at det ikkeer noe å hente. Konkurranse -utsetting og privatisering innenforblant annet skole, helse og jern -bane, som Høyre og FrP ønsker seg,kan fort føre til økte kostnader, ogmer – ikke mindre byråkrati.

I Sverige gikk Nya Moderaterna tilvalg i 2006 på tilsvarende løfter somhøyrepartiene i Norge nå kommermed. Etter sju års erfaring er resul -tatet av denne politikken tydelig:Betydelige skattelettelser har ført tilen dramatisk nedgang i skatteinn-tektene og en gradvis nedbygging av offentlig velferd.

Det er ikke overraskende.

Kvaliteten på offentlige velferds -ordninger – og ikke minst tilgangen– dreier seg først og fremst om poli -tiske prioriteringer.

Spørsmålet vi må stille oss erhva som er viktigst for vårt velferds-nivå: flere feriereier, hårklipp og restaurantbesøk eller utdanning,bedre helsetjenester og pleie og omsorg til eldre?

En politikk som ikke har som målå øke ressursene til velferd, mensom derimot prioriterer skattekutt,vil etter hvert føre til en nedbyggingav offentlige velferdstjenester.

Derfor er valget i septemberviktig.

MINDRE TIL VELFERD:De borgerliges løfterom skattekutt vil gimindre skatteinn-tekter, som igjen vilgi dårligere velferds-ordninger.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

kir_36-37_Layout 1 05.08.13 08:20 Side 37


Det nærmer seg stortingsvalg, og alternativet til den sittenderegjeringa er denne gangen blå-blått. Vi står overfor et avgjør-ende verdi- og retningsvalg.

En av grunnpilarene i det norske samfunnet er fellesskolen. I evalueringen av Kunnskapsløftet nevnes en internasjonalundersøkelse som viser at norske elever har god demokrati -forståelse og at de tror på retten til å ytre seg.

Studien viser også at norske elever ergodt skikket til å bli aktive og reflektertesamfunnsborgere. Det bør vi være stolte av.

Høyre vil la kommersielle selskaperdrive skole i Norge. I Sverige åpnet denblå regjeringen for privatskoler i 1992,og i dag går en firedel av videre -gåendeelever på privatskole og elleveprosent i privat grunnskole. De fem største skolene omsatte for 3,5 milliarder kroner i 2009, og fire av dem er eid av internasjonale investeringsselskaper, eller

riskkapitalbolag, som det så treffende heterpå svensk.

Nå er Sverige blant de landene i OECDsom har størst nedgang i alle fag, viser PISA-undersøkelsen. I mai slo privatskolekjedenJohn Bauer seg selv konkurs, og over7000 elever ble berørt. Eieren, detdanske investeringsselskapet Axcel,trekker seg ut på grunn av mindrekundegrunnlag, det vil si færreelever. De siste PISA-tallene forSverige viser også en sterk økning iforskjellen mellom skolene, og det ertegn til økende lagdeling av elever etter sosioøkonomisk statusog etnisitet, samt en betydelig karakterinflasjon som følge avkonkurransen om elevene.

Tilbake til høstens stortingsvalg: «La nå de andre få prøveseg», er det noen som sier, «vi kommer ikke til å merke det uansett.»

Sånn tenkte mange i Sverige også, men etter hvert ble forand-ringene mer og mer merkbare. I Norge kan vi velge å la være åselge ut velferdsordningene våre. Den som stemmer, bestemmer.

Elever eller kunder?

I Norge kan vi velge å la væreå selge ut velferdsordningene

våre. Den som stemmer, bestemmer.

LO arrangerer en konferanseom forebyggende barne- ogungdomsarbeid i Oslo 28.oktober. Der vil blant andrepsykolog og seksjonsleder i R-BUP øst og sør, Inger Hodne,snakke om hvordan sikre athjelpen ikke blir enda et avbarnets problemer når det måha hjelp fra flere tjenester. Kriminolog Arnt Even Hustad

skal snakke om ungdom i

svevet mellom foresatte, politiog kommunalt sektoransvar,mens sosiolog og forsknings-leder ved NOVA, AndersBakken, skal snakke om frafall i skolen som reproduksjon avsosiale klasseforskjeller.Dagen etter har seksjonen

planer om et oppfølgings-seminar for Fagforbundetsmedlemmer som jobber medbarn og unge. PF

Tverrfaglig samarbeid og sosial ulikhet

I Fagforbundetsjubileumsår kan ogsåAust-Agder markere nymedlemsrekord. Før-skolelærer Arne Egestad i Amandus barnehage i Risør ble medlemnummer 7000, og det blefeiret med krystall ogkake. Her står hansammen med fylkesleder Doris Standal (t.v.) og lokalleder i Seksjonkirke, kultur og oppvekst, Lillian Røed. PF

Arne Egestad medlem nummer 7000

Fagforbundet og FUS AS(Trygge barnehager) er blittenige om resultatet i årets mellomoppgjør. Det økonomiske resultatet er

det samme som for ansatte iPBL-A (Private BarnehagersLandsforbund), og identisk

med kravene fra Fagforbundet,Utdanningsforbundet ogDelta. Det er gitt generelle tillegg,

og minstelønnssatsene er hevetpå alle trinn i tariffavtalen. Alletillegg blir gitt fra 1. mai. PF

Enighet i oppgjøret i Trygge barnehager

Fagforbundet er fornøyd medat kulturutredningen leggerstor vekt på behovet for et lokalt kulturløft, men mener atdet lokale kulturlivet ikke alenekan overlates til det lokale selv-styret.Det bør være et nasjonalt

ansvar å sørge for noen grunn-leggende elementer i enkulturell grunnmur i hver kom-

mune, skriver forbundet i sitthøringssvar. Forbundet skrivervidere at kommuneøkonomihar stor betydning for ut-viklingen av en lokal grunnmur.På flere felt er prosjekt-finansiering blitt bærebjelken i kulturarbeidet, mensmuligheten for å tenke lang-siktig er blitt gradvis redusert.

PF

Kultur – ikke bare et lokalt ansvarMETTE HENRIKSEN AAS

Seksjonsleder

kir_38_Layout 1 13.08.13 15:35 Side 38

Så kikar han på blomstrane i smug.

Han har fått

mOnsterpest!

– Kanskje du blir betre når du får noko fint å sjå på, Storemonster?

– Eg vil heller sjå fjernsyn,brumlar Storemonster.

PiRion– kulturavis for barnehagar og skular

nr. 4 - 2013

SKAPAR PÅ TVERS AV GRENSER– Tre forfatterar frå tre land lagar barnebøker om monstre. Korleis let det seg gjere? TE K S T : T O Y N I T O B E K K

Bla i boka Monsterpest http://skald.no/utgjevingar/monsterpest.html

Distribuert med Fagbladet

kir_39-42_Layout 1 05.08.13 08:22 Side 39

– Vi kjenner deg frå bøkene om Veslemonster og Storemonster, som du lagar saman med Rakel Helmsdal og Kalle Güettler. Kva rolle har kvar og ein av dykk i produksjonen?Vi er alle forfattarar av tekstar og konsept. Alle tre skriv kvart sitt forslag til eit bokmanus som vi så arbeider saman på. Eg er også illustratør og bokdesignar og lagar bildeforteljinga og layout-en. Sjølv om vi startar opp med tre ulike idear, så skjer det aller mest når vi sit saman og arbeider. Då kjem samansmeltinga; vi vender og dreier på det heile, konseptet blir klårare, tekstane meir konsentrerte. Vi arbeider med idear, skisser og tekst på alle tre språka på ein gong.

Vi held intensive workshopar og har då minst tre nye manus å jobbe med. Unntaket er den første boka, Nei, sa Veslemonster, der det første utkastet blei laga på eit kurs for nordiske forfat-tarar og illustratørar på Biskops Arnö i Sverige i 2001.

– Helmsdal er frå Færøyane, Güettler er frå Sverige og du frå Island. Korleis er det å jobbe slik på tvers av språk og geografi ?Geografi en gjer at vi må stole på e-post, Skype og alle dei elektroniske verktøya. Slik er jo all kommunikasjon blitt etter kvart, det same gjeld

for kommunikasjon med forlag og redaktørar også. Men vi har også oppdaga at ingenting overgår worksho-par der vi møtest personleg på Island, Sverige eller Fær-øyane. Det er der vi verkeleg får snakka saman, godt og grundig. Dette er ikkje nokon billig arbeidsmetode, og prosessen med ei bok tek tre gonger så lang tid som når ein arbeider aleine. Der er mange avgjerder ein skal ta, og kvart spørsmål får tre svar som skal koordinerast. Dessutan er vi tre ikkje alltid på nettet samtidig. Men vi får igjen i form av fl eire interessante synsvinklar, tankar og argument som vi ikkje ville ha fått fram viss éin var aleine om det.

Når det gjeld språket i sam-arbeidet, så er denne delen både morosam og uhyre lærerik. Vi lærer at det er

nyanser i desse nærskylde språka som vi ikkje ante var der. Det handlar sjølvsagt òg mykje om vår heilt personlege måte å bruke språket på. Vi er tre ulike forfattarar som arbeider med tekstar for store og små barn, med illustrasjon og teater. Andre forfattarar ville gjerne ha gjort det på ein annan måte. Vi omset ikkje. Bøkene kan godt vere litt ulike i språket, det kjem an på kven som er forfattar. Vi er samde om kva som skal stå i teksten, men vi held på våre personlege måtar å framstille det på. Når vi arbeider med manusa våre, har vi fi re spal-ter, med forteljinga på islandsk, færøysk, svensk og dansk. Dansk vart med som referansespråk, ettersom Kalle ikkje hadde lært islandsk eller færøysk. Men no kan han etter kvart ein heil del!

Det skjer rett som det er, at ein gjennom ar-beidet på sitt eige språk samtidig påverkar dei

andre språka og dermed synsvinkelen i historia. Slik magisk makt kan ord ha: Ein liten nyanse, ein tone, kan forandre så mykje.

– Er det like stor skilnad i bilde-språket som i skriftspråket dei tre landa imellom?No er det berre eg som illustrerer i dette sam-arbeidet, og eg har vore svært glad for å kunne arbeide så tett saman med medforfattarane mine. Vi har endra tekst på grunn av bilde, og omvendt.

Vi har ofte sletta tekst og latt bilde fortelje det som trengst. Vi har i det heile prøvd å la tekst og bilde arbeide så godt saman som mogeleg. I monsterbøkene held vi både tekst og bilde i enkel stil, men vi vil gjerne gje god plass til tankar og refl eksjonar.

I illustrasjonane ønskjer eg at lesaren merker kjenslene som monsteret har, på ein slik måte at vi ikkje treng å skildre dei i teksten. Ein kan òg godt leggje litt humor inn i illustrasjonane.

Bildestilen til monsterverda vår kom til allereie på det første skrivekurset vi hadde saman. Då hadde vi berre kort tid på oss til å lage eit utkast. Det var enkle, svarte silhuettar, laga med saks og kritfargar. Illustrasjonane mine er vanlegvis litt meir kompliserte, men eg malar til dømes gjerne på mørk eller svart botn, hentar lyset fram, lagar trykk, klypper og bruker blanda teknikk. Og til bokillustrasjonane mine har eg framleis ikkje brukt digital grafi kk eller teikning. Eg bruker elles digital teknikk til ulike kommersielle oppdrag.

Det er noko heilt fundamentalt konkret med å

foto: privat

Bla i boka Store monster græt ikkje http://www.blaiboka.no/index.hp?isbn13=9788279591603#/0

Áslaug Jonsdottir er Kunstnar, illustratør,barnebokforfattar og grafi sk designar frå Island.

kir_39-42_Layout 1 05.08.13 08:22 Side 40

http://www.blaiboka.no/index.hp?isbn13=9788279591603#/0

Á

BO

KM

ELD

ING Dette er ei humoristisk biletbok frå

forfattaren som også gav ut boka Jeg vil ha tilbake hatten min

I Dette er ikke min hatt møter me ein liten fi sk som stel hatten frå ein stor fi sk som hadde sovna. Hatten passa jo mykje betre til den vesle fi sken, og han blir jo sjølvsagt ikkje tatt. Innan den store fi sken har vakna har så klart den vesle gøymt seg godt. Denne planenen må jo gå godt, eller?

Boka er noko dyster i fargevalet og

og kanskje litt monotom – med heile fi re, nesten heilt like, store illustra-sjonar av den store fi sken på rad. Rett nok endrar fi sken ansiktsuttrykk undervegs, men det er likevel lenge til det skjer noko fysisk, og ein får ny aktivitiet i historia. Likevel kan dette vere med på å gjere historia lett å fylgje med i, også for dei minste.

Lesaren vil uansett fylgje den vesle fi sken med eit humorfylt blikk. Vil den nå inn i dei høge plantene for å

gøyme seg? Rekk han det? Og høyrer ikkje eigentleg hatten til den store fi sken? Og han veit jo at det ikkje er rett å stele, kvifor gjer han det likevel?

Her er mange universielle spørsmål som borna kjenner frå eigen kvardag.

Historia er god og markert, sjølv dei minste lesarane vil kunne fylgje i den. Og alle vil vel vere spente på kven som til slutt har hatten på hovudet? 2013Judith Sørhus Litlehamar

DETTE ER IKKE MIN HATTJon Klassen Manschou 2013

ha papir, fargar og saks i handa. Men viss ein elskar å kunne gjere om eller legge glatte fl atar, så må ein velje datamaskinen.

Eg trur saktens ein kan sjå skilnad på bildebokillustrasjonar i dei nordiske landa. Eg er svært begeistra for den fl otte variasjonen av illustrasjonar og det høge kunstnariske nivået de har i Noreg. Norske illustrasjonar er meir gjennomarbeidde enn til dømes danske illustrasjonar, som har denne litt uhøgtidlege, skisseaktige teikninga – og kor dei også har ein del gutteaktig karrikaturteikining. Sverige held framleis mest på den lyse og lette tonen, kanskje noko blidare og enklare enn dei andre, men med fi n humor og fargesans. Finland har også ein god del underfundig humor – og absolutt ein mørkare fargepalett. Kanskje er det fargane som skil landa? Men både på Færøyane og Island har ein måtta reise ut for å få seg ut-danning, og derfor er det kanskje vanskelegare å fi nne den islandske illustratørstilen.

– Har barnelitteraturen høg status på Island?Eg skulle ønske eg kunne seie ja, men eg må dessverre svare nei. Ein kan også spørje seg om barn har høg status på Island.

Eg høyrer stadig at vi skal skrive bøker som barn gidd å lese, slik at vi kan trene opp det ein kallar framtidslesarane. Altså er det vaksenlitte-raturen som er målet, ikkje dei heilt fantastiske bøkene ein kan lese heile livet: bøker som også er for barn, for ikkje å snakke om bøker med bildekunst.

Illustrasjonar skal ein ikkje bruke når barna kan lese sjølve. Det blir sagt at det kan frårøve dei fantasien. Eg, som sjølv blir svært inspirert av det visuelle, har vanskeleg for å forstå eit slikt synspunkt. Men eg forstår at ein dårleg illustra-sjon kan ha like så negativ påverknad som ein dårleg tekst. Derfor må ein til dømes støtte illus-tratørar og forfattarar som skriv for barn i eit lite

språksamfunn som Island, kor royalties sjeldan er nok til å dekkje ei riktig løn. Og i denne saman-hengen er illustratørar på botnen. Eg har vore heldig som multikunstnar, men vi er altfor få.

Det manglar også heilt klart meir grunngje-ven kritikk. Ein treng fl eire utdanna kritikarar, meir diskusjon og dekning for dei vaksne som formidlar bøkene. I eit program om litteratur i islandsk fjernsyn er barnelitteraturen ikkje med. Forklaringa er at det er så lite tid i fjernsynet. Og som alltid er det tida til barnekulturen som blir spart vekk.

Vi har derfor ikkje ein stor eller sterk stall med barnebokforfattarar. Det er nokre få som overlever og held stand, men bøkene deira druknar ofte i ein fl od av dårleg omsette og bil-ligfabrikkerte bøker, ofte maltrakterte, skrikan-de kulørte eventyr av brørne Grimm eller H.C. Andersen. Publikum som aldri høyrer snakk om god og dårleg barnelitteratur, kan jo ikkje sjå skilnaden. Innafor omgrepet kvalitet er det rom for mykje, også gamle eventyr. Om bøker av dårleg kvalitet forsvinn, gjer det ikkje noko for den totale fl oraen av bøker. Alle moglege bøker skal vere der, men dei må vere av god kvalitet.

– Kva jobbar du med no?Eg sjonglerer med litt for mange idear for

tida og har litt vanskeleg for å velje eit bestemt prosjekt. Eg har stoff til bildebøker, teater, bildekunst og bokkunst. Dessutan har vi i mon-sterbanden tre nye monstermanus i kverna.

– Kva inspirerer deg?Alt! Dyret i mennesket, mennesket i dyret; natu-ren, havet og himmelen. Eg ser ei stemning eller eit bilde eg vil lage, eg høyrer klangen av ord eg vil skrive. Eg prøver gjerne å skildre og fange kjenslene, sinnet sine opplevingar – som i høg grad er undervurderte samanlikna med fornufta. Slik kan kjenslemessige reaksjonar berre bortfor-klarast som noko gjennomtenkt og rasjonelt.

Men eg undrar, når ein enno ser nasjonar på

randen av krig på grunn av nokre menn si såra stoltheit: Burde ein ikkje snakke litt om kjensler i staden for å kome med alle dei langstrekte forklaringane? Eg trur heile verda ville bli meir fredsam viss folk las ei god barnebok før dei gjekk og la seg …

– Kva likar du best, å illustrere eller å skrive?Eg likar verkeleg begge deler. Eg synes det er ein helt vedunderleg kunst å leggje tankar i ord slik at det lyder godt og smakar godt på tunga. Men viss eg skulle velje mellom å aldri kunne skrive eit ord eller aldri m eg nok velje å behalde illustrasjonen. kunne skrive it ord eller aldri mle for meir fredsam viss fi olk las ei god barnebok før åle og teikne eit bilde, så ville eg nok velje å behalde illustrasjonen. Eit bilde kan jo seie meir enn mange ord! Eg ville framleis kunne fortelje, skildre og lage poesi i bilda. I tillegg har det noko med den lukkelege samankoplinga av hand og hjerne å gjere. Det er veldig tilfredsstillande å skape noko med hendene. Du treng ikkje dyre hjelpemid-del, du kan teikne med kaffi , risse i brødsmular eller doggen på spege-len. Du treng berre hendene dine og litt fantasi.

Bla i boka Monster i mørket http://skald.no/utgjevingar/monster_i_morket.html

kir_39-42_Layout 1 05.08.13 08:22 Side 41

Arbeid med språk er ei av kjerneoppgåvene til barnehagar, og det er mange gode måtar i dette arbeidet. Bergetippen barnehage i Aukra kommune har utvikla metode og materiell for å auke barna sitt ordtilfang.

Ordtrolla Stein og Symre samlar på ord overalt. Ei natt kvar veke kjem dei til barnehagen og gøymer eit brev med nye ord, og dagen etter er alle barn frå 1 til 5 år på jakt etter trollbreva med ord i. Jakta på orda er spanande, og nye ord vert møtt med forventing. Orda vert så brukte i samtale med barna. Det er viktig at orda blir tekne med vidare i kvardagssamtalar i bar-nehagen og blir ein del av barna sitt vidare ordtilfang.

Orda kan vere konkrete, og då har ordet eit bilete ved sida av. For dei minste er det konkrete ord som vert brukte. Dei eldste kan få abstrakte omgrep i trollbre-vet. Den dagen dei fekk orda framom, bakerst og ved sida av, laga dei straks ein leik; rekke-følgjeleiken. Gjennom leiken vart omgrepa repeterte, og forståinga av orda vart konkret og fysisk leika inn.

I språkprosjektet Troll med ord er det mange histo-rier om Stein og Symre. Historiene er knytte til dei ulike fagområda i rammeplanen og illustrerte med fargerike teikningar. Gjennom spanande historier vert ulike ord presenterte for barna, og i samtale og refl eksjonar kjem barna sjølv med ord og omgrep som blir tekne med

vidare. Orda må brukast ofte for at det skal bli levande språk.

Orda er oftast skrivne på nynorsk, men Stein og Symre samlar ord både på nynorsk, bokmål, fransk og somalisk!

To av historiene er trykte som bøker, og ordtrolla er produserte som tøydokker til å leike med. For dei yngste er det laga solide peikebøker med illustra-sjonar ein kan samtale mykje om. Det hender også at ordtrolla kjem med ei bok frå biblioteket sitt eller ein song med fi ne ord i. Metoden i Troll med ord kan brukast med bøker, vers, songar og anna materiell. Vi har erfart at når personalet er kreative, er det utruleg mange variantar av godt arbeid med språk og ordtilfang.

Barnehagen har arbeidd med denne metodikken i to år og gjort mange

spanande erfaringar. Ut frå dette vert det no arbeidd med ein rettleiar til metodikken, med innhald knytt til forsking, fagområda i ram-

meplanen og konkrete erfaringar og eksempel frå arbeidet i barnehagen. Det er mange måtar å arbeide med språk på, og for Bergetippen barnehage er Troll med ord blitt ein inspirerande metode, der leik og læring går hand i hand med det mystiske og spanande. Vi har erfart at barn, foreldre og personale har fått auka språkmedvit og språkglede, slik målet vårt var.

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 4/2013, 14. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, mob. 97 19 47 88 E-post: [email protected] Korrektur: Dag Gjerde Form gjeving: Salikat design

PiRion

www.pirion.noPIT PARION

TROLL MED ORD – LEIK MED SPRÅK I BARNEHAGEN

BERIT DREJER ER

STYRAR I BERGETIPPEN

BARNEHAGE I AUKRA

KOMMUNE.

Kultur, språk og litteratur På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne bli medvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?

Faste spalter:

BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT

www.pirion.no

facebook/pirion @avisapirionfor deg som jobbar med barn

kir_39-42_Layout 1 05.08.13 08:22 Side 42


SOM LOfavør MEDLEM SPISER BARNA GRATIS I HOTELLETS RESTAURANT*(fra barnemenyen/barn opp til 12 år)

* Når foreldre bestiller hovedrett

Rabatt på alle Quality hotellene i Norge, Sverige og Danmark

Kampanjeperiode der barna spiser gratis: Alle helger frem til 22.12.2013. For å booke gå inn på www.choice.no/LOHost

20 %


Langtidsferie ved Lisboakysten

herlige uker under Portugals sol – med Albatros reiseleder, 29 dager

AVREISE 12. NOVEMBER 2013 OG 3. FEBRUAR 2014

KUN KR. 16.998,-(Enkeltromstillegg 5.998,-) Les mer på www.albatros-travel.no/fag [email protected] Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Medl. DK RGF

RUNDREISER MED REISELEDER Mer enn 25 års erfaring!www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106

fel Hel-Kirke_43_Layout 1 14.08.13 13:50 Side 43


Gøy på gårdenKlyve SFO i Porsgrunn følger årstidene både i fjøs og i åker. Nå skal sauer og lam på beite, men først må defå markmiddel og pyntes med øredobber.

NYKLEKKEDE KYLLINGER: – Pass på at de bitte småvingene ligger inntil, minnerbarne- og ungdomsarbeiderLaila Borhaug om.– Hjertet banker kjempe-

fort, sier ungene.

Fotoreportasjen

Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN

fel Hel-Kirke_44-49_Layout 1 14.08.13 13:51 Side 44


LÆRERIKT: Sauer,kaniner og høner girmasse lukt, smak ogspennende opplevelser.Barna selger små egg tilto kroner og store til fire kroner stykket.

>



Fotoreportasjen

KANINKUNNSKAP 1: – Hvis dama er gravid, må du ikkeholde under magen. Da kan ungene bli skadet.

KANINKUNNSKAP 2: – Hvis de skvetter, kommer ørenerett opp. Når ørene ligger ned, koser de seg.

STORE OG SMÅ FORKLARINGER:Ungsauen er litt hissig, men veldigkjælen, sier devoksne.– Den kan stange

deg midt i hodet,mener første -klassingen.



>

– Hva spikker du?– Pinne.– Skal du spikke noe spesielt?– Ja, ei hytte.



Fotoreportasjen

MEDISIN OG MERKING: Skrekkblandet forventningpreger både to- og firbeinte nårtre søyer, en vær og lammenegjøres klare for sommerbeite. Sauene får sprøytetmarkmedisin i munnen.Lammene blir øremerket medSFO/Klyve.

SPENNENDE OGSÅ FOR VOKSNE: – Det er første gang jeg merker og girmedisin til sauene, sier barne- og ungdomsarbeider Irene Pettersen ogKjetil Kleven Raundalen. Kjetil er opp-rinnelig elektriker. Han skulle bare haet pauseår fra strømmen. Nå har hanjobbet med barn og unge i 13 år.



– Hva får vi av sauen?– Ull, kjøtt og melk.– Vet dere også hva lanolin er?– Det er olje i ulla som gjørat de ikke blir våte i regnet.

SMÅ BØNDER:Fjøsglederinnebærer å taansvar for stell.



IEngland har den liberalkonservative regjeringenlagt ned lokale varianter av de regionale helse-foretakene. I den politiske retorikken dreier detseg om kutt i helsebyråkratiet. For kritikerne er det

et skjult forsøk på å privatisere verdens største offentligehelseinstitusjon. Det har blitt kalt den største reformen i den 65 år lange

historien til The National Health Service (NHS), Stor-britannias statsfinansierte helsevesen. Ifølge øverste lederfor NHS i England – (reformen gjelder ikke Skottland,Wales eller Nord-Irland) – er den institusjonelle omlegg-ingen av så store proporsjoner at den kan ses fra verdens-rommet.

Norsk parallellDen største endringen har en norsk parallell. I Norge erdet de regionale helseforetakene som både eier de of-fentlige sykehusene og er ansvarlig for å vurdere hva somskal legges ut på anbud til private. Denne dobbeltrollener en torn i øyet for Høyre og Frp som ønsker å legge nedde regionale helseforetakene, ikke minst for å åpne foren større grad av samarbeid med privat sektor. De liberalkonservative i England har samme mål, og

de har derfor lagt ned lokale helseforetak, som til trossfor at de ikke har hatt formelt eieransvar for sykehusene,lenge har blitt betegnet som «syk mann» av markedstil-hengerne. Professor Colin Leys, forfatter av boka The Plot

Against the NHS, er ikke i tvil om hvorfordet gamle helsebyråkratiet har blitt vraket. – Staben der skjønte risikoen forbundet med å

destabilisere dem. Helsebyråkratiet var et hinder forå plukke fra hverandre sykehustjenester og legge dem utpå anbud, sier han.

DesentraliseringMen i motsetning til Høyre og Frp som ønsker å sentra-lisere den norske sykehuspolitikken, går de liberalkon-servative i England motsatt vei. Budsjettansvaret forspesialisthelsetjenesten har blitt ytterligere desentraliserttil 211 lokale sammenslutninger av privatpraktiserendelegekontorer, såkalte Clinical Commissioning Groups(CCG). Spørsmålet er nå hvilken resept allmennlegen vil

skrive ut til et helsevesen som stadig jakter på bedrekvalitet og samtidig store effektivitetsbesparelser de nestetre årene.

Konkurran

se

på blå resep

t

Markedet overtar mer og mer av det offentlige helsevesenet i England. Private oppkjøpere av spesialisthelsetjenester forvalter to tredelerav helsebudsjettet på 100 milliarder pund. Tekst: KJETIL GYBERG

DØENDE: Det offentligehelsevesenet er underharde angrep fra konservative politikere.



Økt konkurransePå et morgenstille legekontor vest i London gir doktorTim Spicer et klart svar: – Sykehus tilbyr i dag en lang rekke tjenester som vi

bestiller for våre pasienter uten å spørre hva som er braog hva som er dårlig, sier London-legen, som er leder forHammersmith and Fulham CCG. Han mener dagens finansieringssystem i hovedsak er

rettet mot å holde sykehusene i drift og at man nå mågjøre ting annerledes. – Vi ønsker å se mot andretilbydere og finne forskjellige måter å måle verdien avhva de tilbyr på, sier han. Det betyr større konkurranse på kvalitet, og ikke på

pris – som i motsetning til i Norge fastsettes gjennom na-sjonale tariffer. Men siden den nydefinerte markeds-regulatoren Monitor nå har bestemt at CCGene ikke skalbetale tariff til private selskaper hvis det betyr at be-driftene vil få overdrevne inntekter, mener mange at detindirekte vil bety nettopp konkurranse også på pris. Doktor Spicer er mer uklar på om dette vil bety en ut-

strakt privatisering av tjenestene. – Poenget er at vi må levere endringer og tjenester som

stemmer overens med folks behov, ikke hva som passerfor tilbyderne, sier han, men legger til at det er få bevispå at alt som er privat nødvendigvis er bedre.

Siste skanseI manges øyne passer regjeringens helsereform perfektinn i de liberalkonservatives bredt anlagte forsøk på åkrympe staten, ikke minst siden NHS er en avsosialdemokratiets siste utposter i det britiske stats-apparatet. Institusjonen som kom til verden 5. juli 1948, utvidet

retten til gratis legehjelp fra kun å dekke mennesker medhelseforsikring til å gjelde hele Storbritannias befolkning.Grunntanken om et gratis offentlig helsevesen for allehar siden sittet så dypt i britene at selv introduksjonenav små egenandeler nærmest er et ikke-tema.Det betyr ikke at systemet ikke har endret seg. Store

markedsorienterte reformer har skyllet inn over helse-vesenet omtrent hvert tiår. Margaret Thatcherintroduserte den nå velkjente foretaksmodellen i helse-vesenet på slutten av sin regjeringstid, før New Labourtidlig på 2000-tallet åpnet opp systemet for langt fleretilbydere fra privat sektor, samtidig som de introduserteideen om fritt sykehusvalg og penger som følgerpasienten. Før den siste store liberalkonservative reformen trådte

i kraft i april i år, gikk 6,5 prosent av helsebudsjettet i regiav de gamle helseforetakene til private tilbydere. Nå <

Helsevesen under angrep

IDEOLOGISK FRONT-KJEMPER: ProfessorColin Leys mener denliberalkonservativeregjeringen vil av-vikle en av de sistesosialdemokratiskeinstitusjonene i Eng-land.

Før modellen ble innført, varadministrasjonskostnadene

i NHS på rundt fem prosent av dettotale budsjettet. Nå er det snakkom over fjorten prosent.

Clive Peedell, Sykehuslege



frykter mange at den andelen gradvis vil bli langt størreog at det statlige helsesystemet står i fare for å bli bruttopp i tusen salgbare biter.

Nytt partiDe nye konkurransereglene som i april ble godkjent avdet britiske Overhuset, har vakt debatt. Lovteksten tilsierat bare der det beviselig kun er én mulig tilbyder av entjeneste, kan CCGene la være å legge kontrakten ut påanbud. – Det betyr tvungen konkurranse i det statsfinansierte

helsevesenet, sier doktor Clive Peedell, leder for det ny-stiftede partiet National Health Action Group. Peedell og hans partifeller frykter at det nye regelverket

vil bety fritt fram for private helseforetak og dermed ut-strakt «kirsebærplukking»: – Private tilbydere vil barevære interessert i de mest lønnsomme tjenestene. Pengervil bli sugd ut av de lokale sykehusene, som ikke lengervil være i stand til å tilby essensielle tjenester til lo-kalsamfunnet.

– Skyldes markedstilpasningResepten til det ferske partiet som så langt har rundt1000 medlemmer, er å avvikle hele bestiller/utfører-modellen i helsevesenet. – Forskning fra universitetet i York tilsier at det har

vært en 20 år lang tabbe, sier Peedell.

– Før modellen ble innført, var administrasjons-kostnadene i NHS på rundt fem prosent av det totalebudsjettet. Nå er det snakk om over fjorten prosent, fort -setter han. Mens NHS knapt var et tema under valget i 2010,

siden alle partiene lovet å avstå fra store reorganiseringerog kutt i budsjettet, vil helsepolitikken om to år garantertbli et hett valgkamptema, og Peedell regner med at hansparti vil kunne stille med rundt 50 parlamentskandidater. – Folk vil begynne å se at tjenestene svikter, spår han.

– Da blir det vår oppgave å vise dem at det skyldes 20 årmed markedstilpasning.

Helsevesen under angrep

POLITISKE AMBISJONER:Sykehuslegen Clive

Peedell har vært medpå å starte et rent

helsepolitiskprotestparti basert på

motstanden mot foretaksmodellen.

Engelsk helsevesen• Lokale helseforetak med ansvar for kjøpav spesialisthelsetjenester fra offentligeog private sykehus har blitt lagt ned tilfordel for sammenslutninger av allmenn-praktiserende legekontorer. • De nye oppkjøperne i det engelskehelsemarkedet går under navnet ClinicalCommissioning Groups (CCG), og fraapril i år forvalter de over to tredeler av

helsebudsjettet på nærmere 100milliarder pund. • De 211 sammenslutningene vil samletstå for innkjøp av rundt 90 prosent avalle spesialisthelsetjenestene i England,og vil hver for seg være ansvarlig forsykehustilbudet i områder med alt fra68.000 til 900.000 innbyggere.



Noen vil gi inntrykk av at det er det samme hvem som styrer Norge. Slik er det ikke. Valget handler om retningen for landet vårt: Fellesskap og rettferdighet for de mange. Eller privatisering, og skattekutt for de få.

Vi vil investere fellesskapets penger i skole, sykehus og omsorg, framfor å gi milliarder i skattekutt til dem som har mest fra før.

Det er nå du avgjør norges fremtidvi tar norge videre. alle skal med9ende

sept.

VS.SKOLEOG HELSEFØRST

SKATTEKUTT TIL DEM SOM HAR MEST

FRA FØR


Liv Gulbra

ndsen

er leder i Leser søker bok og

tidligere programleder i NRK

Super. Hun fant raskt tonen

med femteklassingene på

Jordet skole i Larvik, Viktoria,

Marielle, Lidia, Oscar

og Noah.


Fagforbundet er ti år. Alltid på hugget, mektig og medsterke meninger. Men hva er andre tiåringer – kanskjeframtidas medlemmer – opptatt av? Vi spurte fem av dem.Intervjuer: LIV GULBRANDSEN Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

510på

Viktoria Karoline Anundsen

Moren min jobber på gamlehjem. Når jeg er medhenne på jobben, pleier jeg å snakke med de gamleog synge for dem. Hvis noen er lei seg, blir de alltidglade når de ser meg.

Om ti år er jeg kanskje en skikkelig shoppejente.

Hvis jeg fikk en million kroner, ville jeg gitt penger til kreftforeningen, for det er så trist når folk dør.

Hvis jeg fikk bestemme over hele landet, så skullealle rike gitt noen av pengene sine til Røde Kors, også kunne de gitt dem videre. Hvis noen har leker deikke bruker, kan de gi dem til de fattige barna.



Marielle E. Waaden Mamma er sykepleier. Hun hjelper sånne folk som brukernarkotika, gir dem mat og masse sånt. Før jobbet hun på sykehjem,og den jobben var slitsom fordi hun jobba hele natta, og så skullehun sove, og da ble det så mye styr.

Det jeg er redd for, er å miste familien min. At de blir syke eller døreller noe. Det er umulig å klare seg uten familien. Hvis vi av eneller annen grunn er litt sur på mammaen eller pappaen ellersøsknene våre, så er vi fortsatt glad i dem. Vi hater dem liksomikke. Etter en stund så blir vi kjempegode venner igjen.

Hvis jeg fikk bestemme over hele Norge, ville jeg si at alle som errike, skal gi penger til de fattige. Hvis de ble sure for det, ville jegbare si at det skal du gjøre, hvis ikke får du ikke bo i dette landet.

Oscar KrugeJeg vet ikke helt hva faren min driver på med, menjeg har hørt at han er sjefen på jobben. Før haddehan en annen jobb der var han nødt til å være littslem mot de andre. Da tok han rett og slett og slutta,for han ville ikke være slem.

Når jeg blir voksen, vil jeg bli doktor, men hvisden stillingen ikke er ledig, så vil jeg jobbe påoljeplattform. Jeg har hørt at de tjenerganske mye der.

Og om nøyaktig ti år kommer jeg kanskje til å sitte og kose litt med katten min.

Foreldrene mine er skilt, og det er jo greit. Da harjeg på en måte to familier, og da får jeg dobbelt såmange gaver både på jul og bursdag. Og jeg harbursdag 22. juli.

Hvis jeg var sjef over Norge, ville jeg bestemt atdet ikke skal være noen rusmidler her. Rus-midler er helt unødvendig.


http://tiny.cc/a

21f1w

Se Liv

Gulbrandsens

intervju med

barna på nett!

Lidia Marie OppedalMamma jobber på sykehus. Hun jobber med sånne som harspist altfor mye sukker og saft. Jeg husker aldri hva det heter.Noen av dem er blitt redde for sunn mat, og hun skal liksomhjelpe dem da.

Den viktigste jobben i landet er å lære fattige barn å lese.

Hvis jeg fikk en million kroner, ville jeg gitt halvparten til defattige og resten til sykehus. Og hvis det var noe igjen, daville jeg brukt en del til meg og en del til vennene mine.Jeg ville ikke akkurat trengt så mye penger, for da ville jegkjøpt masse, masse ting som jeg ikke trenger. Og hvis jegvar så egoistisk, så ville det ikke vært noe gøy for demrundt meg. Jeg trenger ikke så mye. Jeg trenger mat og såtrenger jeg et hus, og jeg trenger en måte å kommunisere på.Så da trenger jeg en pc.

Jeg syns statsministeren burde fortsette som han gjør og ikke forandre så mye. Hvis jeg fikk bestemme over Norge, så ville jeg si at det ikke skal være noe vold, at det som skjedde på Utøya, ikke skal skje igjen.

Noah Moe HaugenMamma jobber i en barnehage, og jeg har vært med henne på jobbveldig mange ganger. Hun liker ikke alltid jobben sin, for det er såmange skrikerunger der.

Sjefen hennes er nok kommunen, og det er en dame.

Når foreldrene er slitne, blir de sure veldig fort. Pappa han legger seg på sofaen hele tida, og det syns jeg er kjedelig. Mamma setter seg på enstol og jobber uansett. Hun har så masse å styre med.

Hvis jeg hadde fått en million kroner, hadde jeg gitt halvparten til demsom har glutenallergi og halvparten til barna i Afrika. Jeg hadde driti i om jeg hadde mista alle pengene så lenge jeg hadde familien min ogjeg kunne hjelpe de fattige.

Jeg syns statsministeren gjør en god jobb, og han bør bare fortsette meddet gode arbeidet.



Oss

Et flottknippejubilanterMange jubilanter møttefram på årsmøtet til Fag-forbundet Nord-Østerdalavd. 317. Der fikkmedlemmer som harvært 25 år i forbundetog 40 år i LO utdeltblomster, nåler og diplomer.

Tekst: Aud Irene Strandvik

007feiret

Fagforbundet Flatanger avd. 606 har avholdt årsmøte. Her møtteto av fire medlemmer som fikk Fagforbundets 25-årsnål.Fra venstre: Hermod Haagensen, Liza A. Dahle, Inger Eikeseth,

leder Sissel Skorstad og SST-leder i Fagforbundet Nord-TrøndelagMorten Aakvik. Tekst: Sissel Skorstad

Merkeutdeling i SkiFagforbundet Ski har arrangert jubileumsfest for medlemmer som harvært i forbundet i 25 og i LO i 40 år. Vi serverte både middag og kaker tilde ni jubilantene som deltok. Tekst: Mona Bergersen

Fagforbundet Narvik avd. 007

hadde sammen med LO i Ofoten

jubilanter som ble hedret med

gull og sølv nål for 25 års og 40

års medlemskap. Begivenheten

fant sted i april. Tekst: Børre Liebeck

jubilanter

25år i forbundet



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

På årsmøtet til Fagfor-bundet UNN Harstad bletre jubilanter behørigfeiret og markert.Foreningsleder Randi

Steinli Pedersen og opp-læringsansvarlig BeritRustad i FagforbundetTroms stod for utdel-ingen av nåler, diplomog røde roser, og detakket jubilantene forlangt og trofast medlem-skap.

Tekst: Randi Steinli Pedersen

Utmerkelser i Harstad

Fra venstre foreningsleder Randi Steinli Pedersen, 40-års-jubilant Kirsten Myklevold, 25-årsjubilantene Tore Ovesen ogInger Solberg og opplæringsansvarlig Berit Rustad.

AFPU-utvalget i Fagforbundet Oppegård avd. 344 invitertetil fest for våre 25- og 40-årsjubilanter i mai.Vi feiret med koldtbord, kaker og kaffe, samt en

høytidelig overrekkelse av roser, merker og innrammede diplomer.Foran 40-årsjubilantene Turid Irene Aas-Hanssen og

Asbjørn Kristoffersen. Tekst: Ambjørg Myrvang

Festivitasi GausdalDet var rundt 80 personer til stede da Fagforbundet Gausdalinviterte til middag og festlig samvær for å hedre 25- og 40-års-jubilantene i mai.Vi hadde besøk av nestleder i Fagforbundet Oppland som delte

ut merkene sammen med leder i Fagforbundet Gausdal. Tilbake -meldingen var kjempepositiv. Tekst: Anne Dina Bjerke

40 år i

Fagforbundet Molde avd. 269 har gjort stas på medlemmer som har vært medlem av LO i40 år. Fra venstre: Steinar Lid, Aslaug Grindvik,Jan T Bratteberg, Øyvind Mauseth og ArnfinnOlsen, mangeårig tillitsvalgt i Norsk Kom-muneforbund. Tekst: Linda Klausen

Heder og ærei Oppegård

LO

Bak f.v. 25-årsjubilantene Ambjørg Myrvang, AstridOrkelbog, Anne Varnås, Bente Østli Kirstihagen,Gerd Salthaug og Aud Jorunn Winsnes



Naiv Avta

Behol- der

Affek- tert Holdbar

Beite

List Grunngi

Dervær-ende

Fastsl å

Hang Brenne-vin

Fylke

Gutte navn Fartøy

Klasse Borte

Anlegg Nøye Idet

Slingre

Land

Kon- flikt

Istyk- ker

Busk

Liketi l

Sjøfugl

Innven-dig

Still- ing

Band

Vrikke

Lever

Laste

Måne- fase Likeså

Pine

Øster- rike

Spania

Utstå

Engelskby

Gutte navn

Iskald Bedrift

Anfall

Fartøy

Klar

Når Åre

Slekt- ning Lysne

Skitten

Plage Doven

Ensom

Enda Bevege

Person.pron.

Røre Belegg

Taue

Avsond -ret

Kott Tone Polit. parti

Rett

Tråkle

Ital. elv

Tøys

Like- vekt

Donerte

Land- skap

Gjøre klar

Tren Ly

Spørre Tekke Tall fork.

Hermod© 39812-2012

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Agnes Larsen2385 Brumunddal

Irene Nygaard9350 Sjøvegan

Frank Nilsen5009 Bergen

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 10. september!Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

B I A AR E I D A R V R I E N

B Å T S E S O N G E N AD A N E V E R E LE G T V E K R Y

E V I G E N E R SU N N A T A K S T Y R E

B E L T E S T E D E L I E P E RT E O R I S E L T E R S H E T ET I S V O I S E A TE R T E N R Ø J H T D N U R O

A R E N A M A Y A L E D I G A SM I T M E L K N E D E VÆ S T R A M U R L V E R A

G L I S E L E S E B O K V I T A LE S E U T L E I E R L A S T D

Vinnere av kryssord nr. 4

KryssordFo

to: S

canp

ix



Arne Borns voksenliv faltbokstavelig sammenmed Kommune -

forbundets, både i alder og ut-vikling. I fagbevegelsen vil hanhuskes som en betydelig leder,selv om han med sin personligtilbaketrukne lederstil ikke var blant de mest eksponerte i offentligheten.Han ble født i Kristiania

i NKFs stiftelsesår i 1920, og ble LO-medlem da han som 16-åring ble ansatt som sjåfør i engros-firmaet Jensen & Co i Torggata. Under okkupasjonenkom han med i motstands-arbeidet, der han deltok i den organiserte spredningen av ille -gal presse. Med sin kjennskap tilbyens matvarehandel, var hanmed på å «tømme» varelagre forhermetikk og annen proviant, i en ring som fraktet forsyningerut til «gutta på skauen».

Skolering og engasjementEtter krigen begynte han somfunksjonær ved Oslo lignings-kontor, den gang dette ennå varen kommunal etat. I rådhusetble han snart leder av avd. 195,og senere også valgt til forbun -dets opplysningssekretær. Pådette feltet var Arne Born enpionér i arbeidet med å moder -nisere tillitsmannsopplæringen.NKF-skolen ble et mønster forandre forbund, ikke minst somforberedelse for opptak på LOs

høyskole på Sørmarka. På hansinitiativ fikk NKF som førsteLO-forbund et eget handlings-program, med bred samfunns -orientering og innføring av enfelles personalpolitikk for alleansatte i Kommune-Norge.Arne Born var i den lands-

møtevalgte ledelsen i 24 år, i 16av dem som formann og medlemav LOs sekretariat. I 1966 vaktedet oppsikt at han som denførste med funksjonærbakgrunn,ble valgt til formann. En histo -risk kuriositet er at veteranenEinar Gerhardsen, som gjennomhele sitt liv var en aktiv gjest pålandsmøtene, den gang formanteham om aldri å glemme at NKF

i utgangspunktet var et arbeider-forbund. Arne kunne da beroligelandsfaderen og sitt store idealmed sin bakgrunn som transport -arbeider i ungdommen.

Formidabel økningI hans periode hadde Kommune -forbundet den sterkeste vekst-periode et LO-forbund noengang har hatt, fra under 60.000medlemmer til vel 150.000 dahan gikk av på 1980-tallet.Likevel var det hans store sorg atNKF ikke maktet å framstå somet attraktivt alternativ for denstore gruppen hjelpepleiere somble utdannet i denne perioden. Lenge etter at han pensjonerte

seg, ble Arne stadig omtalt som«den siste formannen». Det fikkjeg personlig erfare da jeg i årevishadde gleden av hans reisefølgeland og strand rundt under intervjureiser og møter med for-bundets veteraner. Overalt hvorvi kom ble det hjertelige gjensynog uttrykk for gjensidig respekt.Både som kollega og leder vardet Arnes stil å skape nærhet ogtrygghet rundt seg. «Jeg snakkermed folk om deres liv, ikke bareom lønn. Det får de likevel,» sa han en gang. Hans rause og inkluderende

væremåte, også overfor folk somikke delte hans synspunkter, gjørat han ennå huskes som en fag-bevegelsens gentleman av allesom fikk lære ham å kjenne.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Den siste formannenTrass i at han med minimal skolegang startet sitt yrkesliv som tran -sport- og havnearbeider, ble Arne Born den første «hvitsnipp» somble valgt til formann i Norsk Kommuneforbund.

GENTLEMANN: Arne Born (1920–2007) huskes som en fagbeve -gelsens gentlemann av både avkamerater og motparter.

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Simen Atle [email protected] 23 06 44 37

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Nina [email protected] 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] 23 06 44 6-73

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07



Debatt

NORMER OG VERDIER

Kristen kulturarveller ukultur?Presten Knut S. Bakken be-klager seg i Fagbladet nr. 5 overat kirken nærmest er usynlig inyhetsbildet og ikke lenger erpremissleverandør i samfunns-debatten. Det beklager ikke jeg.Han ønsker, sammen med dethan kaller «kirkens tausemajoritet», å beholde Grunn-lovens henvisning til vår kristnekulturarv. Han er redd for at vilett kan kutte røttene til entusenårig tradisjon og kultursom fortsatt preger vårtsamfunn. Enkelte av oss andre vil kalle

det ukultur. Ikke alle tradisjonerer verdt å ta vare på. Vi får inn-trykk av at vi har hatt de sammeverdiene i tusen år, og at dissehar vært kristne og positive.(De 500 første årene var forøvrig katolsk. Og hva med vårnorrøne kulturarv? Finnes detingenting der verdt å ta varepå?) Bakken setter likhetstegnmellom kristne verdier og detnorske verdigrunnlaget – somom det er en selvfølge. Hvilkeverdier snakker vi om? Har devirkelig ikke endret seg? Har deentydig vært positive? Er dealle kristne? Hvorfor skal vi tavare på dem?«Kristne grunnverdier» er en

nøkkel til kristen makt isamfunnslivet. Med dette be-grepet vil kirken ta monopol påalt som er godt. Men har kirkenenerett på menneskeverd? Oger alle kristne «grunnverdier»like gode? Selv kristenfolketmener to helt forskjellige tingmed kristne grunnverdier. Over-for folk flest betyr det alt som ergodt, og som vi alle er enig i.Nestekjærlighet. Omsorg.Sannhet. Respekt. Kanskje tilog med toleranse. Men har kris-tenfolket først vunnet fram, så

legger de langt mer i det. Dabetyr det forkynnelse av denlevende Gud – Jesus Kristus.Da betyr det den kristne tro. Og da er det kanskje ikke så udiskutabelt lenger? På tvers av religion og

samfunnssystem har verdensForente Nasjoner (FN) kommetfram til et felles sett grunnver-dier, som en rekke land harsluttet seg til. Inntil nylig haddeNorge nedlagt den evangelisk-lutherske lære som grunnstein i

Grunnloven. «De indvaanere,der bekjende seg til denne, ereforpliktede til at opdrage sineBørn i samme,» het det i § 2. FNs menneskerettigheter skal

danne grunnlag for frihet, rett-ferdighet og fred. Alle skal ha

REKRUTTERING

Verving avmedlemmer medutenlandskbakgrunnVerving er viktig for at LO,Fagforbundet og fagfor-eningene skal styrkes og blienda sterkere. Det er viktig åvære mange, og fordelene erstore, uansett hvilken bak-grunn du har.Derfor mener jeg at verving

og rekruttering av medlem-mer med utenlandsk bak-grunn til fagforeninger erviktig, og kommer til å blienda viktigere i tida framover.Antallet innvandrere utgjør

over 13 prosent av landetsbefolkning, og tallet stiger,spesielt etter at mange land i Europa og Asia har blittrammet av finanskriser dervanlige folks økonomiske ogsosiale rettigheter er svekket.Vi ser at det blir mer arbeids-innvandring til Norge, ogmange av disse menneskeneblir utnyttet i form av svartarbeid og sosial dumping.Arbeidsledigheten i Europa

blir bare verre og verre, viskal ikke lenger enn tilSverige for å se at dette er etutbredt problem, spesieltblant ungdom. I Hellas erungdomsledigheten på over50 prosent.Mange kommer til Norge

for å søke seg jobb, og dess-verre er det mange av dem

som kommer til å jobbe utenarbeidskontrakt. Det vil si atde kan bli sagt opp på dagen,de har ingen forsikrings-muligheter om en arbeids-ulykke skulle oppstå, ogmange vil få mye lavere lønnenn det de egentlig skal ha. Jeg tror dessverre at mange

innvandrere er skeptiske tilfagforeninger og politikk.Mange kommer fra land derden politiske ledelsen og fag-foreningene har en lang his-torie med null samarbeid ogforfølgelse av fagforenings-aktivister.Det er viktig å gi infor-

masjon og forklaring til demsom ikke vet hvordan sys-temet i Norge fungerer. Klarervi dette, vil det neste stegetvære verving, rekruttering ogtillitsverv til folk med inn-

vandrerbakgrunn. Jeg bådetror og vet at dette er noe viabsolutt må bli flinkere til.Dette vil bidra til at fag-

bevegelsen vil stå endasterkere i tida som kommer.Hvert år arrangeres LOs

sommerpatrulje, der en rekkeunge tillitsvalgte gjør en for-midabel jobb med å dra rundtpå forskjellige arbeidsplasserog forsikre seg om at alt stårbra til med de unge arbeids-takerne: Om de har arbeids-kontrakt, riktig lønn, pause i løpet av arbeidsdagen osv.Dette er veien å gå.Det er på arbeidsplassene vi

også må møte innvandrerne.Gi dem informasjon, tillit ogden hjelpen de trenger. Da vilvi også kunne rekruttere fleretil fagforeningene.

Saman Al-Dehesi

FLERKULTURELT: Doris Standal vervet nyansatte renholdere fraSomalia og Filippinene ved Sørlandet sykehus i Arendal under Fag-forbundsuka for noen år siden.

Illustrasjonsfoto: K

ari-S

ofie Jen

ssen

fel Hel-Kirke_62_64_Layout 1 14.08.13 14:01 Side 62


den samme rett på tvers av rase,farge, kjønn eller religion.Likhet for loven, åndsfrihet ogreligionsfrihet, og en undervis-ning som fremmer forståelse,toleranse og vennskap mellomnasjonene. Den som kjennerkirkehistorien, vet at dette ikkealltid har vært kirkens an-liggende. I dag lyder § 2:«Værdigrundlaget forbliver vorkristne og humanistiske Arv.Denne Grundlov skal sikreDemokratiet, Retsstaten ogMenneskerettighederne.» Sistesetning burde holde. Religiøse begrunnelser kan

ikke være utslagsgivende fornoen andre enn den religiøseselv. Vi kan ikke bruke religiøsebegrunnelser i politikken. Demå kunne oversettes tilsekulære begrunnelser for å haallmenngyldighet. Vi trengernoen felles sekulære verdier forat samfunnet skal fungere.Disse er nedfelt i FNs Mennes-kerettighetsserklæring og i deulike menneskerettskonven-sjonene. Det holder i det of-fentlige rom. Så får det enkeltemennesket ha sine religiøse begrunnelser som sine privatebegrunnelser for disse felles-verdiene.

Harald Fagerhus, tidligere leder i Hedningsamfunnet

PRIVATISERING

Privatiseringskaper uhelse!Økt privatisering fører til dår-ligere kollektive avtaler sliksom sykelønnsordninger, pen-sjons- og tariffavtaler. Dette kanbidra til dårligere sosioøko-nomisk status (SØS) og utryggearbeidsplasser. Konsekvensener dårligere helse i befolk-ningen.Privatisering innebærer at det

offentlige vil selge seg ut av

flere virksomheter. Dette kanmedføre at utenlandske og/ellerprivate aktører får kontroll ellertilgang til offentlige virksom -heter. Utenlandske virksom heterhar ikke nødvendigvis detsamme verdigrunnlaget som denorske aktørene, og utenlandskarbeidskraft vil inkluderes istørre grad. Mindre offentligansvar kan føre til endredestrukturer og oppsplittelse avvirksomheter, internasjonali -sering, vedtak om anbud ogkonkurranseutsetting.Våre velferdsordninger som

sykelønn, pensjons- og tariff-avtaler er truet. Ved endret politisk sammensetning ogprivatisering kan vi mistestreikeretten. Kun fast ansattevil få opplæring og kurs samtnødvendig arbeidsutstyr. Dettekan deltids- og midlertidig ansatte risikere å måtte dekke

selv. Det er fare for at minste -lønn blir innført i Norge, noesom vil føre til betydelig laverelønn. Dette er allerede innført iUSA og i noen europeiske land,eksempelvis i Tyskland derminstelønnen ligger på 55kroner i timen. Innføring avminstelønn vil bidra til størresosial ulikhet, fattigdom og dår-ligere helse.Helse- og omsorgstjenester

vil i større grad bli satt ut påanbud og privatiseres. Privateaktører vil øke leveranse avhelsetjenester og drive for ek-sempel eldreomsorg og skole.For tjenesteutøver fører dette tildårligere SØS, og brukeren fårikke tilstrekkelig hjelp.Sosial ulikhet er forskjeller

som er unødvendige og urett-ferdige som for eksempeletnisitet, kjønn, eller ulik SØS.Sosial ulikhet i helse og sosiale

forskjeller kan medføre dår-ligere helsetilstand. Forskjeller i sosioøkonomisk status kandirekte føre til dårligere helsepå grunn av dårlige erfaringerog atferd.Eks. 1: Mann født i Oslo øst

blir taxisjåfør på grunnlag avSØS. Som taxisjåfør er han myei farta og velger ofte enklematløsninger på bensin-stasjoner. I tillegg til et usuntkosthold har han vanligvis eninaktiv livsstil. Disse erfar -ingene kan føre til en negativeller manglende responsfor-ventning i hjernen og ingenendring av atferden. Hansmanglende motivasjon til end-ring gir vedvarende stress og erdirkete årsak til dårligere helse,for eksempel hjerte- ogkarsykdom.Eks. 2: En kvinne født på

Oslo vest som er velutdannet,rik, tynn og spiser sunt, har enmer aktiv livsstil. Hennesmotivasjon og erfaringer førertil positiv responsforventning i hjernen og en enda sunnerelivsstil og vaner. Paradoksaltbidrar dette til økte forskjellerog sosial ulikhet i helse.Høyre mener at privat eier-

skap har mange fordeler som å

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

ORGANISASJON

Forskjells -behandlingJeg har vært medlem i Fagfor-bundet lenge. Jeg har undretmeg mange, mange gangerhvorfor det er så ulikt fra for-ening til forening. I noenkommuner får medlemmer enoppmerksomhet på rundedager fra de fyller 40 år og oppover, i andre kommunerblir ingenting gitt. Jeg har ikkemange år igjen å jobbe, menhar aldri fått noen form for

oppmerksomhet fra for-bundet.Jeg har alltid ønsket meg en

ryggsekk fra forbundet, men

det ser ut som om jeg bare kanglemme det. Jeg har også spurtmin hovedtillitsvalg, men harikke fått noe klart svar. Noenforeninger gir nye sekker nårde gamle er utslitt, mens her ikommunen blir det delt utmålband, matbokser, refleksog div. småting. Tenk om dettekunne spares inn og at detheller ble delt ut noe vivirkelig hadde bruk for.Vi som er medlemmer, be-

taler såpass mye i kontingentat jeg syns noe skulle dryppepå oss også.

Hilsen skuffet medlem

<



Debatt

gi mer markedsorientering ogstørre fleksibilitet for befolk-ningen. Privatisering vil utvikleog endre de offentlige forvalt-ningsselskapene.Arbeiderpartiet mener at of-fentlig eierskap gir nasjonal for-ankring og sikrer høy kvalitetpå tjenestene. Samtidig sikrerdet arbeidstakernes lønns- ogarbeidsvilkår. Ap ønsker å be-holde det statlige eierskapet pådagens nivå. Når det gjeldervelferdstjenester, mener de atdet er viktig med et likeverdigtilbud for alle, og et fortsatt offentlig eierskap er nødvendigfor å sikre dette i framtida. Vi som LO-medlemmer er

bekymret for konsekvensene av ytterligere privatisering av offentlige virksomheter, og viber velgerne tenke igjennomdette før høstens stortingsvalg.Godt valg!

Trond Pettersen, Arne Augestad, Dirlen Hermes, Zaigham Saleem og

Hanna Viktoria Remman

HELTID/DELTID

HeltidskulturenJeg sitter og leser i Fagbladetom jobben for å få til flest muligstillinger i 100 prosent. Dette erviktig! I Trondheim går derundturnus hvor alle går noennetter i løpet av turnus-perioden. Årsaken var visst atdet var umulig å opprette helestillinger kun for natt. Ja vel?I Ringsaker brukte de rene

nattvaktstillinger, men av eneller annen grunn er ikke dissepå mer enn 59,15 prosent for atdet ikke skal være for belas-tende.Og jeg spør: Hvem avgjør om

100 prosent natt er for belas-tende? Er det noen som ikkehar prøvd det selv, eller er det«de som vet hvor skoentrykker»? Min påstand er at vier forskjellige. Jeg har selv gått

nattvakt i full stilling, og formeg var ikke dette belastende.Jeg gikk ti timers vakter – sjunetter på og sju netter fri. På denne arbeidsplassen var

det også rene nattvaktstillinger,og de klarte å lage en turnussom passet alle. Hver natt var

det en sykepleier og to hjelpe-pleiere på vakt. Jeg, som jobbet100 prosent, jobbet annenhverhelg. Sykepleierne i halv stillinggikk hver fjerde helg, og restenav hjelpepleierne hver tredjehelg. Dette fikk vi til å gå opp,alle var fornøyd, og vi hadde

nattstilling fordi det var det viønsket. Jeg hørte ingen si detvar belastende, så det går an åfå det til hvis man vil. Og det erikke alle som syns at 100prosent natt er belastende. Formeg var det det som fungerte.

Grete Fristad Brendhagen

MIDTØSTEN

InternasjonalsolidaritetFagforbundet og Norsk Folke -hjelp har inngått avtale om åstøtte palestinernes kampmot Israel. Man tar dervedensidig parti i denne betentekonflikten. Det følger et stortansvar ved et slikt valg.Sannheten blir som kjentførste offeret i konflikter ogkriger. Derfor ønsker jeg åløfte opp « Vær varsom-plakaten» for journalistensom påvirker ukritiske leseremed ensidig rapportering.Journalist Vegard Velle i

Fagbladet nr. 6-7/2013 velgeret stort bilde i sin nyhetsfor-midling fra Israel, tekstenomhandler Jerusalem, menjeg antar bildet er tatt i Gaza.Stemmer det?

Jeg har bodd mange steder,også i Jerusalem og i Oslo.Når der gjelder skatter, av-gifter og regninger måtte debetales både der og her. Jeg savner en journalistikk

i Fagforbundet hvor ogsåmotparten kommer til orde.Det er ren propaganda åunderslå at Jerusalem harvært jødenes hovedstad gjen-nom 3000 år helt siden kongDavids tid. Om mange eruenig i israelsk styring avhele byen, så bør man i allefall respektere historiskefakta.Jerusalem heter Al Quds,

Den Hellige, på arabisk.Byen var delt fra 1948 til1967, staten Jordanokkuperte den østre delen i 19 år. I dag er byen en perle,og et besøk anbefales.

Wolfgang Müller

Fagforbundets solidaritets-prosjekt med palestinerne erikke noen avtale om å støtteen kamp mot Israel. Det eren støtte til fiskere, små -bønder, arbeidstakere,kvinner, ungdommer ogflyktninger som lever i en for-trengt og/eller okkupertsituasjon, med mål om at de i størst mulig grad skal stå påegne ben og få en bedrehverdag.Det er dette prosjektet Fag-

bladet har skrevet om. Israelbryter FN-resolusjoner, ogbygger murer og ulovligebosettinger på palestinskjord. Vi kan ikke se at det

strider mot Vær varsom-plakaten at vi ikke har lattokkupasjonsmakten kommetil orde i vår reportasje. Israelhar sterke støttespillere, blantandre USA, og jeg er ikke be-kymret for dets muligheter tilå nå ut med sine syns-punkter.Jeg bestrider ikke at Jeru -

salem har vært og er en viktigog hellig by for jødedommen,men det samme gjelder forkristne og muslimer. Israelhar ikke rett til å okkupereØst-Jerusalem, noe så å si alleverdens stater er enig om. Angående bildebruk, er

teksten fra Gaza illustrert vedto bilder tatt i Gaza. Saken fraØst-Jerusalem er illustrert vedet bilde fra Øst-Jerusalem. For øvrig er jeg enig med

Müller i at et besøk iJerusalem anbefales.

Kirsti Knudsen, ansvarlig redaktør i Fagbladet

Fagbladet nr. 6-7/2013



Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

omtanke

solidaritet

samhold

Utstilling av medlemmers kunst og kunsthåndverkTil Fagforbundets landsmøte 11.– 15. november 2013 inviterer vi våre medlemmer til å stille ut kunst og kunsthåndverk.

Innsenderen må være medlem av Fagforbundet og må selv lage det som stilles ut.

• Send oss et bilde på e-post eller per post av utstillingsobjektet.

• Alle innsendte forslag vil bli vurdert av et utvalg.

• Alle gjenstander som brukes under utstillingen, blir registrert i en egen katalog.

• De som får sine arbeider utstilt, vil få en liten gave fralandsmøtet.

• Fagforbundet betaler alle utgifter vedrørende utstillingen, inkl. forsikring under transport og under utstillingen.

Fristen for å sende inn forslag er 1. oktober.

Vi ønsker forslagene så tidlig som mulig forå lette arbeidet for oss som skal jobbe ogforberede utstillingen.

Vi håper på god oppslutning og ber om atalle bidrar til å gjøre dette kjent for alle aktuelle medlemmer.

Vi vil ta inn objekter så langt plassen tillater.

Når landsmøtet er over, vil objektene blisendt tilbake til utstiller.

Har du spørsmål, kan du kontakte Signe Solhaug på tlf. 916 14 830eller [email protected]

Fagforbundets adr.: Boks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo



Røde gener i Rana

Plutselig sa livet hopp. Og Siw Østerdalhoppet. Hun ble tillitsvalgt og måttedroppe utdanningen før hun hadde begynt. Hobby var blitt jobb.

Etter jobbTekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: RAMI SKONSENG

Tidlig på 1990-tallet var planen klar: Hunskulle nyte livet som småbarnsmor. Og hunville bli barne- og ungdomsarbeider.

Men Siw svarte ja da hun ble spurt om åoverta som hovedtillitsvalgt i Rana. Da hunåpnet hovedavtalen, ble hun grepet avpanikk. Hun ringte til forbundet og skrek:

– Jeg trenger et kurs!Deretter sa hun fra seg plassen på skolen

og tok farvel med drømmen om en roligmammatilværelse. 17 år senere ser rollensom tillitsvalgt ut til å være medfødt. Haddebestefaren sett henne i dag, ville han haheist flagget. Ett av Siws første minner frabarndommen i Lenvik er nemlig kjellerentil bestefaren. Med fanene til alle fagfor-eningene i Troms-kommunen fra 2. mai til30. april.

– For bestefar var 1. mai større enn julaften, minnes hun.

Men de røde genene glapp da hun flyttet60 mil sørover til Olav og Rana. Hun så etdødt hav. Selv tangen hadde bukket underfor all forurensningen. Overveldet meldtehun seg inn i Venstre. Men hun var kjapp tilå bla over til neste kapitel – og neste hopp.

– Fagforeningsarbeidet gjorde det klart formeg at Venstre i mange saker står langt tilhøyre for Høyre, forteller hun. Siw skrev etlangt utmeldingsbrev, og ble medlem avArbeiderpartiet.

Nå tror hun på Soria Moria 3.– Folk skjønner etter hvert at valget til

høsten dreier seg om noe annet enn bil-avgifter, bensinpriser og vin i butikk. Detstår om viktige velferdsgoder og fagligerettigheter som ferie, heltid og enhetsskole.

– Men skal de rødgrønne vinne, må dejobbe med fagbevegelsen. Der har de etstykke igjen.

Mener dama som ikke får tidtil å snu hodet i løpet av uka.Men helgene er hellige. Dareiser familien på hytta. Mensgutta padler, sitter hun påberget, vender blikket mothavet og tenker over uka somgikk, og framover mot kom-mende valg.

Hvis hun ikke da får gjester.For uansett om besøket eravtalt eller ei, disker hun oppmed fersk fisk og klare men-inger.

Siw ØsterdalAlder: 53 år

Jobb: Hovedtillitsvalgt i Rana kommune, Nordland

Sivilstand: Gift med Olav, to sønner Hobby: Strikker, tover og syr lugger

– nordnorsk fottøy for kaldt og tørt føre


kir_67_Layout 1 13.08.13 18:58 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Erik

M. S

undt

Fagforbundet har over

330.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

RØDGRØNN POLITIKK VIRKER

Helga Pedersen (40) har sittet påStortinget siden 2009, og er en av

elleve representanter som ermedlem i Fagforbundet. Som

førstekandidat for Finnmark Apsatser hun på gjenvalg og et fortsatt

rødgrønt flertall etter valget.

kir_68_Layout 1 13.08.13 18:58 Side 68

fagbladet 2013 08 kir

Documents