fagbladet 2010 10 - kir

Fors

idef

oto:

Mar

ius

Fisk

um<

SEK

SJO

N K

IRK

E, K

ULT

UR

OG

OPP

VEK

ST

Nr. 10 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Knust avkonflikt

på jobbenSide 8

Ungdom

får smak av

friluftslivSide 32

Fra verste til bestearbeidsmiljø i NessetSide 16

kir_01_Layout 1 06.10.10 12.39 Side 1

BestselgendeaktivistI Afrika får forfatter og aktivist Henning Mankell passe avstand til åskrive ut sine kriminelle historier, ogpasse nærhet til virkeligheten til åforbli politisk aktiv. Les portrettet omforfatteren bak politimannen KurtWallander.

Uskyldig offerBarn og unge føler ofte skam, skyld og ansvarlighet for foreldre med rusproblemer. Det ønsker Arbeider -bevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) å hjelpe de unge ut av.

Satser på lærlingerFagforbundet og personal -avdelingen i Molde kommune har dratt i gang et opplæringsprosjektfor lærlinger og deres veiledere. En god investering for framtidas ansatte,mener de.

Gode relasjonerNår brukeren er rusfri, benytter rusteamet muligheten til gode samtaler om viktige spørsmål. Rus-teamet på Røros arbeider mye med relasjoner. Gode relasjoner er forut -setningen for at hjelpen virker.

Når sjefen slår tilbakeDe har varslet om forhold de mente var uakseptable på arbeidsplassen. De har havnet i unådeog i nådeløs kamp mot arbeidsgiveren. Fagbladet har snakket med en rekke utstøtte fraarbeidslivet i Tromsø kommune og med hovedtillitsvalgt Bjørn Williumsen som står last og brastmed de som har havnet i konflikt med arbeidsgiver.

Hva skjedde med Nesset?Det var en gang en beryktet kommune, den het Nesset. Et sted der konfliktene sto i kø. I år har demottatt to priser for godt arbeids-miljø.

8 TEMA: Mobbet til sykdom og uførhet14 Mer trening – mindre pleie16 De valgte seg en ny start20 PORTRETTET: Hjertegod kriger27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Vaskeri i det fri50 Palestinerne: Historie, folk og land58 Det store lønnshoppet

FASTE SPALTER4 Nytt4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt36 FOKUS: De gjemte og glemte barna38 Seksjonslederen53 Debatt56 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum60 Oss62 Kryssord63 Petit og Quiz66 ETTER JOBB: Målrettet drømmer

Kirke, kultur og oppvekst Innhold

2 < Fagbladet 10/2010

ISSN

0809-926X

Foto: Terje Aam

odt

Foto: Per Tormod

Nilsen

29 20

16

8

36

30

Jakter på viltNorske friluftstradisjoner får innpass også hos unge fra fler-kulturelle miljøer. Norges Jeger- og Fiskerforbund sørger blant annet forjegerprøvekurs og opplevelsesrike turer.

32

Foto: M

arius Fiskum

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

kir_02_Layout 1 06.10.10 11.32 Side 2

Fagbladet 10/2010 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Medlemsblad for Fagforbundet

Et rødgrønt budsjett. Stramt, men godt. Slikkarakteriserte finansminister SigbjørnJohnsen regjeringens forslag til statsbudsjettfor 2011. Det er mye bra å si om neste års statsbud-

sjett, særlig i en tid med finanskrise på allekanter. Her er det penger til Ny giv-pro-sjektet, som skal stoppe frafallet i denvideregående skolen, og til 2200 nye studie-plasser. Det er rom for 2000 nye sykehjems-plasser, og økte midler til sykehus ogpasientbehandling. Biodieselavgiften er sattpå vent, og veier og jernbane skal rustesopp. Maksimalprisen i barnehagen står fast,og det blir ingen realøkning av egen-andelene i helsevesenet. Rusomsorgen skalstyrkes med 100 millioner, og bostøtten økes.Det er grunn til å merke seg et lite, men

viktig beløp: 25 millioner til tiltak for å fåbukt med ufrivillig deltidsarbeid, som etledd i en treårig satsing. Kanskje ikke såmye i den store sammenhengen, men foralle landets ufrivillig deltidsarbeidende er25 millioner gull verdt.

Men alt er ikke bare velstand. Det foreligger ikke noe forslag om å øke sosialhjelpsatsene, slik Fagforbundet og LOønsker. Kulturskolene får ikke de pengene

de har fått løfter om. Og selv om det bevilges 240 millioner flere kroner øre-merket det kommunale barnevernet,er det ikke gitt noen åpning for atenslige mindreårige asylsøkere mel-lom 15 og 18 år blir omfattet av dette. Alle økninger er heller ikke av det

positive slaget. Når bevilgningen til returav asylsøkere – frivillig eller ved tvang– blir større, gir det sterke signalerom at ingen av dem kan vente

seg noen mildere form for behandling.Dermed øker faren for at vi sender folk til-bake til i beste fall uverdige, i verste fall livs-farlige forhold. Statsbudsjettet har sine mangler, og regje-

ringen hadde hatt godt av en dreining motden røde siden av regnbuespekteret. Mennår opposisjonen gir uttrykk for at bud-sjettet er pregløst, og kritiserer regjeringensmangel på retning, vilje og visjon, blir deten litt underlig forestilling. Fra den kantenhar det lenge vært hakk i plata på

skattelette og manglende eldresatsing.Det ser ut til å gå hjem blantvelgerne. Men visjonært kan detikke kalles.

«For alle landets ufri -villig deltidsarbeidendeer 25 millioner gullverdt.»

Mange vinnere, noen tapere

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 07.10.10 13.30 Side 3


Siden sist

Over hele Europa kvesses knivene ifinansdepartementene. Våre fagfor-eningskamerater marsjerer mot bein-harde kutt i lønn, pensjon og velferd.Arbeidsløsheten når høyder manknapt har sett siden 30-åra. Kraftigeinnstramminger er normalen i den europeiske økonomiske politikken, diskusjonen handler om hvor det skalskjæres ned og hvor mye.Den norske debatten rundt stats-

budsjettet er derfor «mot normalt».Her diskuterer vi å bygge ut velferden.Ledigheten er lavere nå – etter finans-krisa – enn den noen gang var underBondevik. Kommunene har fått 40milliarder mer, barnehageløftet ersluttført og en historisk satsing påsamferdsel bygger viktig infrastruktur.Vi kan forberede oss på eldrebølgenmed å trappe opp i omsorgssektoren.Selv om vi fortsatt savner en del – sær-lig et krafttak mot en fattigdom som

er uverdig – har de fleste det bra, ogvil få det enda bedre neste år.Det er dermed ikke underlig at

situasjonen i Norge vekker oppsiktinternasjonalt. Statsminister JensStoltenberg var nylig vert for eninternasjonal konferanse om syssel -setting der politikere, ledere fraarbeidslivets parter og eksperter fra

hele verden var samlet i Oslo. Det erførste gang et slikt fellesarrangementmellom Den internasjonale arbeids-organisasjonen og Det internasjonalevalutafondet finner sted. På møtet bleman enige om at statene både kan ogbør være mer aktive for å skape nyearbeidsplasser, både gjennom etter-spørsel og målrettede tiltak i arbeids-markedet og ikke minst at arbeidslivets

organisasjoner har en viktig rolle. Deter en ny erkjennelse, og en anerkjenn-else av den betydning en sterk fag-bevegelse har i den norske modellen.Valget i 2011 handler blant annet

om framtida for den norske modellen.Vi har vært heldige med våre

naturressurser, men vi har også for-valtet dem i fellesskap på en måte somhar gitt svært gode resultater. Det viseross at den norske modellen har betyd-ning utover våre egne grenser. Da kanvi ikke kaste vrak på den her hjemme,med oppsplitting og privatisering. Ensterk offentlig sektor gir ikke baregode tjenester, men også mulighet forå sikre anstendige arbeidsvilkår somkommer også ansatte i privat sektor tilgode.

Mot normalt

Jan Davidsen, forbundsleder

Vi kan forberede oss på eldrebølgen med å trappe

opp i omsorgssektoren.

Kommunenes frie inntekterøker med 2,75 milliarderkroner i statsbudsjettet for2011. – Dette betyr at kvalitets-arbeidet i kommunenevidereføres, sier Fagforbundetsleder Jan Davidsen.

«Et budsjett for arbeid og velferd»er finansminister SigbjørnJohnsens egen merkelapp påstatsbudsjettet for 2011. Dette innebærer blant annet

økte bevilgninger til Kommune-Norge. – Vi legger til rette for at kom-

munene kan bygge ut velferds -tjenester i takt med befolknings -utviklinga. Slik sikrer vi at kommunene kan bygge ut skoler,

barnehager og pleie- og omsorgs-tilbud til dem som trenger det,sier kommunal- og regional -minister Liv Signe Navarsete i sinkommentar til budsjettet.- For våre medlemmer betyr

årets statsbudsjett at kommune-økonomien opprettholdes påsamme nivå som tidligere, sier for-bundsleder Jan Davidsen. Han erglad for at regjeringen har lyttettil innspillene fra Fagforbundet i budsjettprosessen.Rådmann Yngve Øhrbom

i Nord-Odal, som også er leder i Fagforbundets landsforening for rådmenn og andre ledere, trorlikevel det blir tøffe tak for desom skal gjøre jobben i kom-munene.

- Vi må foreta harde priori -teringer i velferdstjenestene, sierhan.

Tekst: SIDSEL HJELME

Mer til kommunene

Foto: Per Flakstad

TØFFE TAK: Rådmann YngveØhrbom regner med at det kan bli harde diskusjoner i kommune -styrene før jul når kommune -budsjettene skal vedtas.

fel_04-05_Layout 1 07.10.10 13.55 Side 4


� Helse• Helseforetakenes inntekter øker med en milliard kroner.

• Opptrappingsplan for rusfeltet øker med 100 millioner.

• Samhandlingsreformen følges opp med 580 millioner.

• 222 millioner i investeringstilskudd til2000 nye sykehjemsplasser.

«Budsjettet er et skritt i riktig retning. Deter gledelig at kommunenes muligheter til åutvikle nye tilbud er styrket, samtidig somsykehusbudsjettene ikke ble redusert.»

Mette Nord, nestleder i Fagforbundet

50.000 av Fagforbundetsmedlemmer jobber ufrivilligdeltid. Nå kan de håpe påbedre tider. På neste års stats-budsjett er det satt av 25millioner kroner til innsats motufrivillig deltid.

– Når så mange kvinner jobberufrivillig deltid, er det et kjempe -stort problem, sier arbeidsministerHanne Bjurstrøm. På Kantarellen bo- og

rehabiliteringssenter nikkes detrundt bordet. Opp mot 30 prosentav de ansatte her jobber deltid, oghalvparten av disse vil gjernejobbe mer. Nå kan de kanskje fåønskene sine innfridd. I 2011 har regjeringen bevilget

25 millioner kroner til prosjektersom skal gi kunnskap omproblemene omkring ufrivilligdeltid. Planen er at innsatsen skaltrappes opp over tre år. Målet erat flere som ønsker å jobbe mer,også skal få anledning til det.

Kjemper for fulltidsjobb De ansatte på Kantarellen er gladefor at regjeringen nå tar tak iproblemet. Fagforbundets plass-

tillitsvalgt Unni Persson forteller atenkelte ansatte har kjempet imange år for å få det til, menuten å få innfridd ønskene sine. Hjelpepleier Maria Dahl er en av

dem som nå håper på bedre tider. - Jeg har jobbet her i ti år, og

hadde 50 prosent stilling i mangeår, men har ønsket full tid. Nå harjeg fått 75 prosent, men fortsattmangler de siste 25 prosentene,sier hun.

Gjelder 50.000Fagforbundsleder Jan Davidsen erglad regjeringen nå tar tak iproblemet. Argumentene om atdet ikke er mulig å gi alle ansattefulltidsjobber hvis turnusen skalgå opp, kjøper han ikke. Han peker på at arbeidsplasser

som sporveiene og brannvesenet ialle år har hatt ansatte i fulle stil-linger – og det innenfor eksister-ende lovverk.

- Hvorfor skal det da værenødvendig å endre lov- og avtale-verk når kvinner skal jobbe fulltid? spør Jan Davidsen.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Hovedlinjer i statsbudsjettet

VEKK MED LIKESTILLINGSFELLA:Statsrådene Hanne Bjurstrøm ogAudun Lysbakken og forbundslederJan Davidsen ble møtt av inter-esserte sykehjemsansatte da depresenterte regjeringens innsatsmot ufrivillig deltid.

� Barnevern• 240 milliarder til åstyrke detkommunalebarnevernet.

«Med øremerkedemidler til rådighet,håper vi at kommunene ogsåhusker oppfølgingen i fosterhjemmene.»Harald Berre, talsmann for

fosterforeldre som er organisert i Fagforbundet

� Samferdsel• 29,4 milliarder tilsamferdsel.

• Rekordbevilgning på 11,5milliarder til jernbane.

• 100 millioner til bedrekollektivtransport.

«Det er beklagelig at detikke fins noe i budsjettetsom kan begrense ellerstoppe skadelige anbudsord-ninger innenfor samferdsel.»

Stein Gulbrandsen, leder for Seksjon samferdsel og teknisk

� Utdanning• 175 millioner til Ny giv somskal minske frafall ivideregående skole.

• 2200 nye studieplasser.

� Pensjonister• Endringer i skattereglene gjør at pensjonister samlet får1,35 milliarder i skattelette.

• Skatteletten gjelder de medpensjon under 318.000. Demed høyere pensjon vil fånoe høyere skatt.

Vil ha slutt på ufrivillig deltid

fel_04-05_Layout 1 07.10.10 13.55 Side 5


Siden sist

19 representanter fra Fagfor-bundet fikk oppleve åpningenav Fagforbundets SOS-barnebyi Huambo i Angola.

Den norske delegasjonen bleanført av Stein Gulbrandsen fraFagforbundet og generalsekretær iSOS-barnebyer Norge, SveinGrønnern.– Heltene her i dag er dere fra

Fagforbundet som har finansiertdenne barnebyen, sa Norges ambassadør i Angola, Jon Vea,under åpningen. Han er full av beundring over innsatsen fra forbundets medlemmer.Også Svein Grønnern under-

streket Fagforbundets enorme innsats i sin tale.– Dette er et enestående eksem -

pel på hva en sterk, norsk organi-

sasjon som Fagforbundet kan få tilmed lokal grasrotmobili sering.Dette engasjementet viser seg idag i dette fantastiske prosjektet.I tillegg til å finansiere bygg-

ingen av barnebyen, har Fagfor-bundets medlemmer og ansattebestemt seg for å ta på seg ansvaret for driften av barnebyen iHuambo.

Tekst: KARI-SOFIE JENSSEN

Det borgerlige byrådsfler -tallet i Bergen kommune -revisjonen. Brudd på hoved-avtalen, mener ansatte.

Måten dette har skjedd på, er et klart brudd på hovedavtalen mellom LO og KS, sier tidligererevisjonssjef Rolf Kalvø. Verken ansatte eller tillits-

valgte ble varslet på forhånd. – Jeg syns det er ufint. Det er

ikke slik saker som angår de ansatte i en kommune skal behandles på. Det ligger nedfelti hovedavtalen at tillitsvalgteskal orienteres, sier leder LillianVangberg i FagforbundetBergen.Høyres gruppeleder Hilde

Onarheim, begrunner forslagetmed ønsket om uhildet revisjon.– Svært mange vil hevde at

egen regi sikrer størreuavhengig het enn alternativetsom er å kjøpe revisjonstjenes-tene, mener daglig leder OleKristian Rogndalen i Norgeskommunerevisorforbund.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Bergen privatiserer kommunerevisjonen

Arbeidslivetsleseløft

LESELYST: Med støtte fra Kultur -departementet skal voksne arbeids-takere få lettere tilgang på litteratur.

GLEDENS DAG: 29.september ble Fagforbundets barneby i Angola offisielt åpnet.


Bokpakka med barneboka Vaffelhjerte, romaner, poesi ogtegneserier kan komme tilarbeidsplassen din. Helt gratis.Det er en del av arbeidslivetsleseløft.

Først ute av Fagforbundets med -lemmer er arbeidsplasser i Kris-tiansand, Høyanger, Førde ogStjørdal. Der får arbeidsplassenesom deltar en bokhylle med bøkerog lydbøker av blant annet Roy Jacobsen, Cecilia Samartin, KarlOve Knausgård og Tom Egeland.De omkring 15 titlene er tenktsom første byggestein i et arbeids-plassbibliotek.Arbeidslivets leseløft er et av

prosjektene i forbindelse medleseåret 2010. Tariffpartene iarbeidslivet har fått fem millionerkroner fra Kulturdepartementetfor å øke leselysten – ikke minstblant voksne arbeidstakere somleser lite. Arbeidsplassene får også tilbud

om forfatterbesøk, og oppfordrestil å utvikle et samarbeid med detlokale biblioteket. Bokpakka ogforfatterbesøk kan være startenogså på andre aktiviteter somlesekurs eller lesesirkler.

Tekst: TITTI BRUN

Foto: Turid W

eisser, SOS-barnebyer

Fagforbundets barneby åpnet

fel_06-07_Layout 1 07.10.10 13.31 Side 6

Da Norlandia omsorg vantanbudet på Oppsalhjemmet,ville de kvitte seg medrenholdere, kjøkken- og vas-keripersonale. Nå har Oslo ting-rett slått fast at de får beholdejobbene sine i kommunen.

En gledens dag for dem detgjelder, men også en prinsipiell ogviktig sak for Fagforbundet somhar prosedert saken for de syke-hjemsansatte.Da Norlandia vant konkurransen

om å drifte Oppsalhjemmet fra 1. mai i fjor, var premissene i kon-trakten klare: Alt som ikke tilhørtekjernevirksomheten, altså pleie,ville bli satt ut til under-leverandører. Problemet var at Oslo kommune

og Norlandia ikke informerte deansatte om dette. I drøftingsmøtemed de tillitsvalgte ble det sagt atdet kan bli snakk om overtallighet,noe som i så fall måtte håndteresetter overdragelsen til Norlandia.

– Ikke en loddrett løgn, men ihvert fall en tilsløring av sann-heten, sier advokat Hans ChristianMonsen i Fagforbundet somprosederte saken for de ansatte.

Overdratt til arbeidsløshetDe ansattes valgrett er et viktigprinsipp i forbindelse med virk-somhetsoverdragelser. Et prinsippsom ble tatt ut av arbeidsmiljø -loven under Bondevik-regjeringen,men som ble tatt inn igjen da derødgrønne overtok i 2005.– Dette prinsippet har vært

avgjørende i saken som de syke-hjemsansatte nå har vunnet,påpeker advokat Monsen.

Hovedregelen er at ansatte ikkehar rett til å bli hos overdrager(her Oslo kommune), men når deter fare for overtallighet, har derett til å bli.Men det er først i innkallingen

til et drøftingsmøte tre dager ettervirksomhetsoverdragelsen at detillitsvalgte i Sykehjemsetaten blirklar over at det er snakk om over-

tallighet på Oppsalhjemmet. Enuke seinere legges det fram listemed navn på ni Fagforbunds-medlemmer som blir overtallige.Dermed hevder tillitsvalgt LasseKristiansen valgrett for de over -tallige.At kommunen har tilslørt de

faktiske forhold er det liten tvilom. I en redegjørelse til byrådet i Oslo kommune skriver direktørLiv Valstrand i Kommunal kon-kurranse at de ansatte ble over-dratt til arbeidsløshet.

Beholder stillingeneDa drøftingene med kommunenikke førte fram, tok Fagforbundet

ut søksmål på vegne av sinemedlemmer. Med unntak av ensom døde og tre som fikk nye stil-linger, har de øvrige stått i sinestillinger på Oppsalhjemmet mensprosessen har gått gjennom retts-apparatet.Dom i saken falt 4. oktober, og

Fagforbundet vant fram på vegneav alle de ansatte. Dermed be-holder de sine ansettelsesforhold iOslo kommune. Kommunenidømmes også å betale saks-omkostninger. – Dette er den første dommen,

der noen innrømmes valgrett etterat arbeidsmiljøloven ble endret i2005, sier en fornøyd advokat.Han påpeker også at de som harvunnet fram i saken, er personersom ellers ville stått i fare for å bliskjøvet ut av arbeidslivet:– Flere av disse ville definitivt

stilt langt bak i kampen om jobbene. Oslo kommune solgtedem ut til arbeidsløshet, men nåer de ansatte sikret å beholde jobbene sine, sier Hans ChristianMonsen.Om Oslo kommune velger å

anke saken, er foreløpig ikke avklart. Ankefristen er en månedetter at dommen er forkynt.



Dette er den første dommen dernoen innrømmes valgrett.»

HANS CHRISTIAN MONSEN

Siden sist

< ARBEIDSMILJØPRISOmvikdalen oppvekstsenter iKvinnherad kommune har fåttårets arbeidsmiljøpris fra Fagfor-bundet Hordaland, Utdannings-forbundet Hordaland og KS.

< BERGEN BLIR GJENBRUKSBYBergen er lansert som forsøksbyfor gjenbruk. – Skal vi klare omstillingen til

lavutslippssamfunnet, må vi læreå bruke ressursene smartere ennvi gjør i dag, sa miljøvernministerErik Solheim ved lanseringen.

< TARIFFAVTALE VED BEMANNINGSBYRÅFor første gang har et bemann-ingsselskap her i landet inngåtttariffavtale med sine ansatte. Deter ISS Personalhuset på Hamarsom på denne måten sikrervikarenes rettigheter.

< TO MILLIONER TIL OPPLÆRINGFor å løse den prekære mangelenpå bussjåfører i fylket, har Horda-land fylkeskommune bevilget tomillioner kroner til opplæring avnye sjåfører. Mellom 20 og 25personer vil få tilbud om gratisutdanning og garanti om jobbsom bussjåfør.

< MEDLEMSREKORD I FAGFORBUNDETFagforbundet har nå totalt315.725 medlemmer. Hittil i århar medlemstallet økt med 4804. – Dette er et resultat av godt ogtradisjonelt fagforeningsarbeid,sier nestleder Geir Mosti i Fagfor-bundet.

< PROTESTERTE MOTVELFERDSKUTTFagorganiserte fra hele Europafylte Brussels gater 29. septemberi protest mot de harde velferds -kuttene flere europeiske staterinnfører. EU-landene, og spesieltde hardest prøvde Euro-landene,slår til med tøffe budsjettkutt.

Sykehjemsansatte vant i retten

Illustrasjonsfoto: Scanpix

fel_06-07_Layout 1 07.10.10 13.31 Side 7


Mobbet t

BRØT SAMMEN: Arbeidslivet kollapset. Familienederes ble forsøkt ødelagt med rykter. Avdelings-lederen og det tidligere verneombudet kjempet forå overleve. Fagforeningsleder Bjørn Willumsen(midten) arbeider med ni utstøtingssaker.

fel_08-13_Layout 1 06.10.10 12.34 Side 8


Arbeidstilsynet har gransket kom-munen i et halvt år. I sluttenav september la de fram sinrapport. I den blir det gitt

varsel om seks omfattende pålegg for åsikre de ansattes helse, miljø og sikkerhet.

Ni utstøtingssakerTillitsvalgte i Tromsø mener problemenestartet i 2002, da kommunen ble om-strukturert. Personalansvaret ble delegertned til hver enkelt enhet. Rektorer, institu-sjonsledere og barnehageledere fikk frietøyler på sine arbeidsplasser.

For flere ansatte ble konsekvensen etmareritt. Fagforbundet Tromsø arbeider idag med ni utstøtingssaker, der arbeids-

takere har blitt mobbet og utstøtt fra jobbene sin. Fagbladet kjenner til ytterligere ti saker formedlemmer i andre forbund.

Vi har møtt fem tidligerearbeidstakere i kommunen.De forteller om systematiskmobbing, trusler, ukulturerog en kommuneledelsesom ikke kunne eller villeta tak i arbeidskonfliktene.De er i dag langtids-

sykmeldte, på attføring eller uføretrygdet.De sliter med å få lagt opplevelsene bakseg.

– Livsfarlig arbeidsplass– Slik det utviklet seg etter omstruktureringi Tromsø, har det blitt livsfarlig å havne ikonflikt med enkelte ledere. De ansatte harikke lenger trygghet, sier Bjørn Willumsen,leder for Fagforbundet i Tromsø kommune.

Willumsen har vært tillitsvalgt i 30 år.Han registrerte sin første utstøtingssak i2004. I dag jobber han med ni utstøtings-saker. Samtlige er sterke historier, som alleender med at den ansatte er presset bort fraarbeidsplassen.

– Vi hadde ikke én eneste sak av en slikkarakter i gamle dager. Nå jobber vi nestendaglig med dette.

– De fleste arbeidsplasser i Tromsø har etgodt arbeidsmiljø. Det er noen enheter somikke har fungert, der konflikter har opp-stått. Samtidig ignorerer sentralledelsenden ansattes situasjon i konfliktene, sierWillumsen.

Bryter sammenHistoriene ansatte har fortalt på kontorettil Willumsen de siste åra, er sterke.Mobbing, trusler og utstøting går ikke bareut over den ansatte, men også familiene.

De forteller om mobbing, trusler ogødelagte liv. Ansatte i Tromsø kommuneføler seg rettsløse etter at kommunenble omorganisert.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MARIUS FISKUM

til sykdom og uførhet

Omorganisering i Tromsø• Omstrukturert til flat organisasjon i 2002.• Har 77 resultatenheter. Personalansvaret er delegert til hver enkelt enhetsleder.

• De siste fire årene har Fagforbundet jobbet med ni utstøtingssaker i kommunen. Før 2004 var det ikke registrert noen.

• Hovedverneombudet meldte kommunen til Arbeids-tilsynet i mars 2010. Fire leger gjorde det samme. Devar bekymret for ansattes helse.

• En av tidenes største tilsyn i Nord-Norge ble påbegynt.

Tema: Utstøtt fra jobb

<

fel_08-13_Layout 1 06.10.10 12.34 Side 9


– Det er vondt å høre om barn somskriver selvmordsbrev, barn som får spise -vegring. Barn som ikke takler at mor ellerfar går deprimert hjemme – utstøtt fraarbeidslivet. Prisen er for høy, både forden enkelte og for samfunnet, sierWillumsen.

Grensen var nåddI mars fikk hovedverneombud i Tromsø,Håvard Sandberg, nok. Han meldte kommunen til Arbeidstilsynet.

– Slik tonivå-modellen praktiseres iTromsø, så er den helt klart i strid medarbeidsmiljøloven, sier Sandberg. Hans anmeldelse av kommunen ble fulgt oppav fire leger som varslet om fare for an-sattes helse.

Kommunalsjef Eva T. Olsen gikk straksut i NRK og avviste at kommunen hararbeidsmiljøproblemer.

– Ledere på alle nivåer har fokus påarbeidsmiljø, uttalte hun, og framholdt atde ikke så noe behov for granskning i regiav Arbeidstilsynet.

Verneombudet ble utsatt for enflom av ødeleggende rykter. Hanhadde klaget sjefens lederstil innfor rådmannen.

Fagbladet møter to personer som tid-ligere var kolleger på en arbeidsplass

i Tromsø. De har begge vært langtids-sykmeldt etter en beinhard arbeidskonflikt.De kom aldri tilbake i sine jobber.

Han var nyvalgt verneombud vedarbeidsplassen, ble til slutt sykmeldt medmagesår, sa opp stillingen og begynte åkjøre taxi. I dag går han på attføring og omskolering.

Hun er tidligere avdelingsleder, og ble ansett å være alliert med verneombudet. Eri dag erklært 50 prosent varig ufør etter

psykisk press i arbeidssituasjonen.Diagnose posttraumatisk stresslidelse ogkronisk trøtthetssyndrom.

Slo hardt tilbake I løpet av en måned i 2006 klappet arbeids-livet for de to sammen. Det var etter at hansom nyvalgt verneombud klaget lederstilentil enhetslederen inn for rådmannen. Totredeler av arbeidsplassens ansatte under-tegnet varslingsbrevet. Men ledelsen slobeinhardt tilbake. Om ukene som fulgtesier de to:

– Hadde vi ikke hatt så sterke familier,ville alt raknet.

Ansatte skal ha blitt truet med oppsigelsedersom de pratet med verneombudet.Underskrivere skal ha blitt presset til å

trekke sine signaturer fra varslingsbrevet. – I ettertid kan vi flire. Vi skrev lapper til

hverandre, av frykt for å bli sett sammen.Mens det sto på, var det ren galskap, sier han.

Så startet rykteflommen.

Sex-rykterFagforbundet hadde bedt rådmannen om ågå inn i saken. Vantro fikk hovedtillitsvalgtfølgende tilbakemelding fra kommunal-sjefen i rådmannsstaben:

– Vi kan ikke ta tak i denne saken sålenge det er et seksuelt forhold mellom avdelingslederen og verneombudet.

– Hadde ikke våre familier vært bådesterke og nære venner, kunne dette ha gåttveldig galt. Familiene kunne blitt totaltødelagt, sier de to i dag.

– Det var grusomt å komme hjem ogmåtte fortelle mannen min hva slags ryktesom var satt ut, sier hun.

RykteflomFamiliene har vært nære venner gjennommange år og har tillit til hverandre. De kom

Forbød kontakt medverneombudet


fel_08-13_Layout 1 06.10.10 12.34 Side 10

Først tilbød kommunen henne 25.000 kroner. Det stegkjapt til 100.000, deretter300.000 kroner. I oktober er det berammet rettssak.

Den tidligere sykepleieren ved psy-kiatrisk hjemmetjeneste har avvist

forsøkene på forlik og kjøp av taushet.– Dette dreier seg ikke bare om kroner og

øre, sier hun. – Det dreier seg om rett-ferdighet. Om å få belyst saken. Mitt kravvil være det reelle tapet av arbeidsinntekt.

Hennes sak er en av seks pågående utstøtingssaker ved institusjonen der hunjobbet. Flere av historiene flettes inn ihverandre. Verneombud er presset ut avsine stillinger.

Fjernet navnSykepleieren falt i unåde hos sin avdelings-leder sommeren 2005. Hun nektet å reisealene hjem til en bruker som var kjent forvoldelig atferd, og der instruksen tilsa at detskulle være to. Da begynte konflikten.

Konflikten eskalerte da hun og en kol -lega varslet om slurv ved utdeling av


seg helberget gjennom sex-ryktene, menrykteflommen fortsatte. I løpet av enmåned var en rekke alvorlige beskyldningerframsatt mot verneombudet.

– Enhetslederen satte fram anklager omseksualisert atferd mot kvinnelige kollegerog barn i et møte med ca. 15 deltakere fraarbeidsgiver, Fagforbundet og Utdannings-forbundet, opplyser Bjørn Willumsen.

Alle forsøk på å få rådmannen til å ta taki de alvorlige ryktene, strandet. Assistentenble sykmeldt, avdelingslederen likeså. Dekom aldri tilbake i sine stillinger.

– Rydd opp– Det hjelper ingenting med medfølelse.Denne saken er ikke ferdig før det er ryddetopp, sier den tidligere avdelingslederen.

Enheten har et tjuetalls ansatte, men heleni utstøtingssaker. Sykefraværet vedarbeidsplassen er blant det høyeste iTromsø, som allerede ligger på landstoppenmed over 14 prosent fravær. Den er en avseks enheter som Arbeidstilsynet har gjen-nomgått.

TRAGEDIER: Leder for FagforbundetTromsø, BjørnWillumsen, oghovedvernombudHåvard Sandberg erbekymret for ofrenefor et sviktendearbeidsmiljø. I marsanmeldte Sandbergkommunen tilArbeidstilsynet. Fireleger fulgte opp. Devar bekymret for ansattes helse.

Varslede pålegg• Gjennomgå rutiner for HMS-hand-lingsplaner (helse, miljø ogsikkerhet). Forbedre dem.

• Lage tidfestede handlingsplanerfor enhetene Arbeidstilsynet hargransket.

• Gjennomgå og forbedre rutiner foravviksbehandling.

• Kartlegge behovet for HMS-opp-læring blant ledere og arbeids-takere.

• Informere arbeidstakere og lederepå alle nivåer om kommunensrutiner for konflikthåndtering.

• Rutiner for intern rapportering implementeres i alle enheter ogalle nivåer.

• Den komplette rapporten fraArbeidstilsynet kan leses påwww.fagbladet.no.

Skulle kjøpestil taushet

TIL RETTEN: Hun var sykepleier. I dag er hunkraftig deprimert og uten jobb. I oktober er detberammet rettssak mot kommunen.

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

<


fel_08-13_Layout 1 06.10.10 12.34 Side 11


medisiner. Det ble ikke bedre av at hun endag påpekte at arbeidsmiljøundersøkelserskal være anonyme.

– Kolleger som støttet avdelingslederen,sluttet å hilse. Jeg ble behandlet som enpest og en plage, forteller hun.

Ansatt eller ikke?Etter en tid knakk hun sammen og blesykmeldt. Trakasseringen stoppet likevelikke.

– Jeg var innom jobben for å leveresykmelding. De hadde fjernet alt; skap, papirer, navneskilt. Jeg eksisterte ikkelenger.

Jobben hennes ble utlyst mens hun varsykmeldt.

Hun lar Fagbladet gjennomgå korrespon -dansen med kommunen. Den veksler mellom å informere henne om at hun eromplassert, til å ønske henne velkommentilbake i jobben.

– Jeg vet faktisk ikke om jeg er ansatt istillingen min lenger eller ikke. Det er etnytt svar hver gang.

Ble knustSykepleieren ble sykmeldt og pådro segsterke depresjoner. – Mange dager klartejeg ikke å stå opp av senga.

Foran rettssaken i oktober konkludererpsykiatrisk sakkyndig med at hennes helse-problemer skyldes arbeidsmiljøet ved institusjonen. Psykiateren anslår at hun viltrenge ytterligere halvannet år med restituering før hun igjen er arbeidsfør.

SISTE: Tromsø kommune har fått rettensmedhold i at de skal få innsyn i alle syke-pleierens journaler fra fastlege og psykolog.Hun nekter å åpne for andre opplysningerenn de som er relatert til saken. Det kansette en stopper for rettssaken.

Flat strukturFlat struktur, også kalt tonivå-modell eller enhetsmodell, har vært retningsgivende foromstrukturering av kommuner de siste årene. Makt og personalansvar flyttes nedover til enhetsledere: rektorer, barnehageledere,biblioteksjefer, sykehjemsledere etc.

VIL JOBBE: Jorunn Steinholmfikk vite at hun ikke erkvalifisert til natt-turnus,etter 13 år i jobben.

Jorunn Steinholm kjempet halv-annet år mot kreften. Tilbake påjobb begynte en brutal kampmot arbeidsgiver.

Steinholm er en av få som så langt harvalgt å gå ut i lokalavisene med sin sak.

De fleste tør ikke, av frykt for represalier ogødelagte arbeidsmuligheter.

– Jeg ble mobbet vekk fra jobben, uttalteSteinholm til lokalavisa Tromsø i fjor. Dahadde hun gått over på uføretrygd og lattseg overtale til å si opp stillingen sin etter13 års fast ansettelse.

Vil jobbeJorunn Steinholm vil helst jobbe. Hunmener selv hun er arbeidsfør. Det enesteproblemet er nedsatt taleevne etter atlegene måtte fjerne det meste av beinet iunderkjeven. Dette gjør det vanskelig å førelengre samtaler med beboerne på omsorgs-senteret der hun jobbet.

I løpet av sykdomsperioden hørte hun

ingenting fra arbeidsgiver. Da hun kom til-bake på jobb, fikk hun beskjed om at hunikke lenger var fast ansatt, men omdefinerttil vikar på timebasis. Hun hadde ogsåmistet sin gamle natt-turnus som hunhadde gått i gjennom 13 år.

Vil ha natt– Jeg ville fortsette i min gamle natt-turnus.På natta er det ikke nødvendig med såmange samtaler, forklarer Steinholm.

I januar i fjor tok hun kontakt med Fag-forbundet. Hun fikk straks tilbake sin fastestilling, og i en periode også natt-turnusen.Alt fungerte fint, inntil hun måtte syk -meldes i august måned for etterkontroll.Tilbake ble hun igjen møtt med turnus pådagtid.

Ba om tilrettelegging– De ga meg beskjed om at jeg ikke erkvalifisert til å jobbe natt. Jeg hadde hattjobben i 13 år uten klager, men var ikkelenger kvalifisert.

Det ble bedt om tilrettelegging for arbeidpå dagtid, som for eksempel hjelp til å for-klare brukerne ved bo- og servicesenteretom taleproblemene hennes.

– Jeg møtte en kald skulder, og bledefinert som vanskelig. I ukene som fulgteble uføretrygd brakt på banen, fortellerSteinholm. Hun ga opp, søkte ufrivilliguføretrygd og sa opp sin stilling.

Oppsigelsen hennes er til vurdering vedLOs juridiske kontor.

Mistet jobbenmens hun var kreftsyk


fel_08-13_Layout 1 06.10.10 12.34 Side 12


Ledelsen i Tromsø kommune avviser kritikken fra Fagfor-bundet. De anser de fleste av deanmeldte sakene som løst.

Samme dag som Arbeidstilsynet la framsin rapport, gikk Tromsø-rådmann

Gøril Bertheussen ut og avviste all kritikk isju av de ni sakene Fagforbundet hadde anmeldt.

– To saker skal for retten. De andre sjusakene har løst seg ved at arbeidstakerenenten har sluttet i Tromsø kommune, fåtten annen jobb i kommunen, eller blittuføretrygdet, sa hun til avisene Nordlys ogTromsø

Hovedtillitsvalgt Bjørn Willumsen blekraftig provosert over uttalelsene fra Bertheussen.

– Man skal ikke risikere å bli utstøtt ogarbeidsufør av å havne i konflikt med enarbeidsleder. Det er ingen løsning, kom-menterer Willumsen.

– Vi kan være uenig om løsningen, menvi anser sakene som løst, framholder kom-munalsjef Irene Valstad Simonsen.

Simonsen opplyser at Tromsø kommuneer godt i gang med forbedringer innenforflere av de områdene som kommenteres itilsynsrapporten.

– Nå skal vi gi Arbeidstilsynet vår orientering. Så får vi se hvilke pålegg somblir vedtatt.

– Har dere hatt et arbeidsmiljøproblempå enkelte enheter?

–Vi anser ikke at enheter har hatt etproblem, men det er ikke til å underslå atdet kan oppstå enkeltsaker i en organisa-sjon med 6200 ansatte.

– Mener kommuneledelsen at de sjusakene har fått en tilfredstillende løsning?

– Vi ønsker ikke å kommentere dette utover at vi anser sakene som behandlet ogløst.

Kommuneledelsen støtter seg til atArbeidstilsynet skriver at flere av Fagfor-bundets saker er tidligere behandlet og avsluttet fra deres side. Arbeidstilsynet konkretiserte to dager senere at de ansåsakene som avsluttet fordi de ligger utenforderes myndighet.

Å varsle påarbeidsplassen

• Å varsle er å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.• Arbeidstaker har rett til å si ifra. I noentilfeller plikt.• Alle virksomheter er pålagt å utarbeiderutiner for intern varsling. Disse skalfølges.• Å varsle kan være en hard belastning foralle involverte. Søk råd hos tillitsvalgte,Arbeidstilsynet eller advokat på forhånd.• Det er lovstridig å gå til gjengjeldelsemot en arbeidstaker som varsler ellersom på andre måter gir til kjenne at haneller hun planlegger eller vurderer åvarsle. Arbeidstaker som blir utsatt forgjengjeldelse, kan kreve oppreisninguten hensyn til arbeidsgivers skyld.• Arbeidstilsynet gir veiledning, men løserikke konkrete tvister av privatrettsligkarakter mellom arbeidstaker ogarbeidsgiver. Svarer for eksempelarbeidsgiver med å gi deg sparken ettervarsling, så må saken avgjøres i retten.• Se mer om varslingsrutiner, lover ogregler på www.arbeidstilsynet.no

Har kommunen gjort jobben sin?Et dokument for varsling er ikke nok.Kommunen har også plikt til å gjøreinnholdet kjent og sikre seg at det erforstått av ledere og ansatte.

Det sier BI-professor Heidi Høivik, som erspesialist på etikk og varsling i arbeidslivet.

Arbeidsmiljøloven pålegger alle arbeids-plasser å utarbeide rutiner for håndteringav varsling og andre former for avvik.

– Rutinene skal ikke bare være beskreveti et dokument, men også være kjent ogforstått blant ledere og ansatte. Hvis ikkeTromsø kommune har sørget for dette, så har de forsømt seg, sier Heidi Høivik

– Det må legges opp til at varslingønskes velkommen i organisasjonen. Detbør være like naturlig å varsle en konfliktsom å melde fra om en ødelagt lyspære.

– Når personalansvaret delegeres til enhetslederne, må arbeidsgiver sørge forat det også følger kompetanse med,understreker varslingsprofessoren.


Anser sakene som løst

Fylkesleder i Fagforbundet Troms, BrittÅs, får stadig oftere høre historier ommobbing, trakassering og utstøting påarbeidsplasser.

– Det er først de siste åra at vi har blitt fulltut klar over alvoret, sier Britt Ås. Hun trorikke sakene som har kommet for en dag iTromsø, er enestående.

I slutten av september møttes Fagfor-bundets fylkesstyrer i Nord-Norge iHammerfest. Samlingens hovedtema varnettopp arbeidsmiljøkriminalitet og varsling.

– Det er på tide å si stopp. Nå haster det,var meldingen fra representantene. De opp-fordret til enda større bevissthet og sterkerefokus på konsekvensene for dem som blirutstøtt fra arbeidsplassene.

– Risikoen øker når personalansvaretdelegeres. Det synes i flere kommuner, bekrefter Britt Ås.

ALVOR: I september var fylkesstyrene i Nord-Norge samlet i Hammerfest. – Det blir stadigtydeligere hvor alvorlig det har blitt påenkelte arbeidsplasser, sier fylkesleder i Troms,Britt Ås.

–Mer enn et Tromsø-problem

fel_08-13_Layout 1 06.10.10 12.34 Side 13


Irene Lindskov (73) har falt og brukketvenstre skulder. Nå trenger hun hjelp tilmye, men hjemmetreneren hennes,Marianne Sørensen, gjør ikke mer ennabsolutt nødvendig. På hjemmebesøk firedager etter fallet, står hun ved siden av deneldre damen og minner henne om at hunfremdeles har en frisk arm, og at hun måbruke den.Hjemmetreneren holder fram kremen for

Irene. Hun smører henne ikke. Det gjørIrene selv med den friske høyrehånda.– Nå tilbyr vi trening for at vår hjelp skal

bli overflødig. Før satte vi inn hjelp somgjorde brukerne avhengige av oss, forklarerhjemmetreneren.

BjørnetjenesterIrene Lindsov, i likhet med mange andrebrukere, kunne blitt livsvarig hjelpe -trengende om ikke hjemmetjenesten i Fredericia hadde lagt om sine rutiner.Tidligere gikk hjemmetjenesten inn og

hjalp til i en akuttfase. Som regel fortsattede å hjelpe også etter at brukeren strengttatt kunne klare seg selv.– Vi gjorde den enkelte bruker en bjørne-

tjeneste. Den tradisjonelle hjelpen gjørbrukerne avhengige av oss. Nå arbeider vifor at de skal bli selvstendige igjen, sierMarianne Sørensen.Erfaringen viser at de aller fleste er glad

for å gjenvinne uavhengigheten.

YtelsessjokkHjemmetrenerne arbeider i et team som alltid først ser etter muligheter for å treneopp igjen gamle ferdigheter. Leder for

rehabili teringsteamet, Birgitte Gren Axelsen, betegner det som en generaltabbeå hjelpe brukerne til passivitet.Tidligere ba noen om hjelp, ikke fordi de

trengte det, men fordi de syntes de haddekrav på det. Så fikk de kanskje litt hjelp.Før hjelpebehovet vokste, og de fikk littmer hjelp. Til slutt var de såhjelpetrengende at de trengte en sykehjems-plass.– Nå bombarderer vi nye brukere med

besøk en kort periode. Vi kan komme opp-til sju ganger om dagen, men vi gir minstmulig kompenserende hjelp. Hjemme -trenerne veileder i stedet brukerne. De stårmed hendene på ryggen eller går ved sidenav brukeren som trener, sier Birgitte Gren Axelsen.Slik får de hjelpebehovet til å skrumpe

inn i stedet for å vokse.

Før ble brukerne avhengig av stadig mer hjelp. Nå får dehjelp til selvhjelp. Inntil tjenesteyterne trekker seg ut –helt eller delvis. Over halvparten av brukerne i Fredericiablir nå mer eller fullstendig selvhjulpne.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

STØTTER OG STYRKER: – Vi har endret hold-ninger til de eldre. Nå ser vi etter utviklings-muligheter, og de fleste kan leve videreuavhengig av hjemmetjenesten, mener BirgitteGren Axelsen.

FREDERICIA-MODELLEN

• Lengst mulig i eget liv er navnet på prosjekteti hjemmetjenesten i den danske kommunenFredericia. Målet er at eldre og gamlemennesker skal klare seg selv i størst muliggrad så lenge som mulig. Metoden går ut påå forebygge behov for hjelp. Når behovet forhjelp oppstår, får brukeren mye støtte i formav hjelp til trening for å mestre dagligegjøremål.

• Lengst mulig i eget liv består av fem del -prosjekter.

• Les mer om prosjektet og delprosjektene påwww.fredericiakommune.dk/EgetLiv/topmenu/forside/

Dansk suksess i hjemmetjenesten:

Mer trening– mindre pleie

fel_14-15_Layout 1 30.09.10 13.30 Side 14


Bedre ogbilligereBåde Fredericia-modellen ogden norske samhandlings-reformen skal gjøre kom-munene i stand til å møte eiframtid med flere eldre. Dans-kene har skapt en metode forgod omsorg med mindre avden kostbare pleien.

De gode resultatene i Fredericiahar blant annet lokket nedover en delegasjon fra Helse- og omsorgs-departementet (HOD). På spørs-mål om hva norske kommunerkan lære av danskene, nevner KåreHagen, som ledet delegasjonen,først og fremst at kommunenkommer veldig tidlig inn når eninnbygger trenger hjelp.– Jeg vil også trekke fram

dugnadsånden. Alle trekker isamme retning. Vi så en imponer-ende enighet mellom faglig ogpolitisk lederskap, sier BI-profes-soren.Hagen så heller ikke noe til

kamp mellom profesjonene.– De ansatte har en avslappet

holdning til fag og disiplin. Devurderer hvem som best kan løseet problem, og lar så det være av-gjørende for hvem som tar seg avdet. Det kan vi godt lære noe av.Hagen mener også at er-

faringene med hverdags-rehabilitering, og etter hvert merbruk av teknologi, er nyttig i våregen debatt om hva som er godeldrepolitikk.– Å komme til Fredericia var

som å komme til en annen klode.Tjenestene var ikke bare bedre,men biligere også. Her hjemmebetyr ansvarlig eldrepolitikk mange sykehjems-plasser. Danskene trenger ogsåsykehjem, men de har flyttet opp-merksomheten ut til folks egenbolig.

VIL HENTE POSTEN SELV: Poula Ras-mussen (85) er sprek, og trengte ingenhjelp før et stygt fall. Nå trener huntrappegang med hjemmetrenerMarianne Sørensen.

fel_14-15_Layout 1 30.09.10 13.30 Side 15

Så godt som hver eneste uke hadde lokal-avisene et eller annet oppslag om Nessetkommune i Møre og Romsdal, men sjeldennoe positivt. Konfliktnivået var skyhøyt,sykefraværet likeså (10,8 prosent i 2004).Det var en kommune få var stolte over.– Vi kviet oss for å si hvor vi kom fra, for-

teller hovedtillitsvalgt for Fagforbundet iNesset, Kjersti Svensli. – Med alt bråket og medieomtalen, så ble

vi ikke veldig stolt av arbeidsplassen.

Noen lo, andre fnysteI februar 2006 avsluttet forrige rådmann sittarbeidsforhold etter lang tids sjukmelding.Nesset var nærmest i unntakstilstand, inntil

Rigmor Brøste Kjersem tiltrådte høstensamme år. Hun kom med bakgrunn frablant annet HR-arbeid i interesse- ogarbeidsgiverorganisasjonen KS, og med enrekke visjoner, ideer og mål i bagasjen. Visjonene var ambisiøse, veldig ambisiøse,Nesset kommunes tilstand tatt i betrakt-ning. De fire første lød slik:Innen ett år skal vi ha minst ti positiveoppslag i avisene. Innen to år skal alle være stolte av arbeids-plassen sin i Nesset kommune. Innen tre år skal vi være kandidater tilarbeidsmiljøprisen. Innen fire år skal folk spørre etter å få jobbi Nesset kommune.Noen lo, en del bare fnyste. – Men alle var med og trakk i samme ret-

ning. Det var et spørsmål om å endre fokus,holdning og tenkemåte, sier personalsjefAnne-Karin Sjøli og rådmann RigmorBrøste Kjersem.

Hedret med priserFire år senere: 2010 starter med at Nessetblir tildelt Kommunal Landspensjonskasses

(KLP) arbeidsmiljøpris i konkurranse medalle landets kommuner. Deretter følgerarbeidsmiljøprisen som deles ut i Møre ogRomsdal. Tre år tidligere hadde ansatte ivrig klipt i

aviser, og kunne stolte vise fram bunkermed utklipp av positiv omtale. Ti positiveoppslag var kjapt dokumentert. Sykefraværet ble redusert med 40 prosent

fra 2004 til 2009. Nesset lå i fjor godt underlandsgjennomsnittet, med en fraværs-prosent på 6,11. I andre kvartal i år var derekordfriske, med en fraværsprosent på 5,6.– Likevel har sykefravær aldri vært

NESSET KOMMUNE

• Ligger i Møre og Romsdal, ca. seks mil fra Molde.

• 3076 innbyggere.• 353 kommunalt ansatte, fordelt på 250 årsverk.


De valgte segen ny start

SNUDDE TVERT OM: Noenlo, noen bare fnyste. I dagler ingen. Staben på Nessethar lykkes med å endre enbråkete verstingkommunetil en kommune som sankerarbeidsmiljøpriser.

Krangel og bråk, elendig arbeidsklima og hyppige avis-oppslag. Nesset var en beryktet kommune – en skikkeligversting. Så ble alt snudd trill rundt.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: PER TORMOD NILSEN

fel_16-18_Layout 1 30.09.10 13.31 Side 16


hovedfokus. Det har ikke vært et tema, for-teller rådmann Brøste Kjersem. – Ideen er at ansatte jobber bedre og

holder seg friskere i et forbedret arbeids-

miljø. Da kommer økt nærvær av seg selv.Det reduserte fraværet har spart det lille

samfunnet for anslagsvis 5,5 millionerkroner siden 2004.

Velger seg NessetDet har gått nesten fire år, og daglig kan an-satte registrere at kommunen har fått et heltannet omdømme. Nylig lyste de ut en ledigstilling som kulturkonsulent. 18 søkereligger i bunken. – Jeg har fått telefoner fra ungdom som

spør; Hva slags utdanning må jeg satse påfor å få jobb i Nesset kommune? fortellerpersonalsjef Anne-Karin Sjøli.– Vi blir stadig spurt om det er ledige stil-

linger i kommunen, forteller hun. Kom-munens slagord «Jeg velger meg Nesset»har fått sin berettigelse.

Nessets gode sirkel:God arbeidsgiverpolitikk = enklere å rekruttere kvalifisertarbeidskraft = høyere kompetanse = høyere faglig kvalitet = bedre kvalitet på tjenestene = fornøyde brukere = godtomdømme = trivsel og godt arbeidsmiljø = lavere sykefravær= bedre økonomi.

<

fel_16-18_Layout 1 30.09.10 13.31 Side 17

April hele åretBygdas mest kjente sønn opp gjennomtidene, Bjørnstjerne Bjørnson, vokste opppå prestegården i kommunesenteret Eids-våg. Hans dikt «Jeg velger meg april» hargått som en inspirerende tråd gjennomkommunens utviklingsprosjekter.– Vi startet med idédugnad for alle an-

satte. April fikk representere kommunensgrunnleggende verdier: A for anerkjennelse,P for pålitelighet, R for respekt, I for inter-esse og L for løsningsorientert, fortellerhovedtillitsvalgt Kjersti Svensli.– Målet er april hele året, smiler personal -

sjef Anne-Karin Sjøli.– Men for all del, vi flyr ikke rundt i kom-

munen på ei rosenrød sky, understrekerKjersti Svensli. – Vi opplever konflikter i dag også, men

de er langt lettere å løse.

Et kontinuerlig arbeidDe understreker alle at arbeidet med verdier og miljø på ingen måte er fullført.Spør hvem som helst i rådhuset i Eidsvåg

hvordan de oppnådde disse målene? og dufår svaret: –Vi er ikke i mål, men vi er påriktig vei. – Det er som med grønne planter. De må

vannes og stelles for å blomstre, sier råd-mann Brøste Kjersem.


Ordfører Rolf Jonas Hurlen er synligstolt av hva ansatte og ledelse har utrettet i Nesset.

– Nesset har vært tema til diskusjon ogunderholdning rundt kafébordene iMolde i mange år. Det er kommunenfort satt, men nå er temaet «Hva harskjedd med Nesset? Hvordan fikk de dettil?», forteller Hurlen.

Nesset er en kommune som trengerflere innbyggere. Da er det ikke mindreviktig at kommunens tilbud fungerer.

– Vi har dessverre hatt utflytting ogfolketallsnedgang i noen tiår. Da er detviktig å fremstå som en mer attraktivkommune med et godt omdømme og etbedre tilbud enn de andre – bedre kom-munale tjenester og legge bedre til rettefor innflytting, sier han.

En stolt ordfører

STOLT: – Før kviet vi oss for å fortelle hvor vi komfra, sier hovedtillitsvalgt i Nesset, Kjersti Svensli.

VIL HIT: – Nå opplever vi at folkringer og spør om vi har ledig jobb i kommunen, forteller personalsjefAnne-Karin Sjøli.

fel_16-18_Layout 1 30.09.10 13.31 Side 18

• toppkvalitet til lavpris• svært slitesterk• kan vaskes på 60°C – også ullsokkene!

Navn: ...................................................................................................................................................

Adresse: ..............................................................................................................................................

Postnr/sted: ......................................................................................................................................

Telefonnr: ...........................................................................................................................................

e-post: .................................................................................................................................................

Art.nr 111 Tynn elastisk bomullsokk

Kløfri merinoull - svært slitesterk60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra®

Kløfri merinoull80% merinoull, 15% polyamid, 5% Lycra®

Art.nr 113 Tynn ullsokk

Art.nr 115 Ullsokk

Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt.Ordretelefon 72 48 16 67 – Ordrefax 72 48 19 45

Du mottar sokkene innen 3-4 dagerIkke oppkrav, regning ligger i pakken

5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk



5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk33-3536-3940-4445-48

FargeStørrelse

GråNatur BlåHvit Sort




5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk33-3536-3940-4445-48

FargeStørrelse

GråNatur BlåHvit Sort

Organisasjonsnr. 878684702Postboks 333 - 7301 ORKANGER

Bestill gjerne på nett:www.ametrine.no

SOKKERsom IKKEstrammer

Lett og behagelig - slitesterk80% bomull, 15% polyamid, 5% Lycra®

GRATIS FRAKT? Fraktfritt i Norge ved bestilling av 5 pakker sokker eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk.20 dagers full returrett.

Vent litt, jeg vil gjerne ha en prøvesokk før jeg bestiller, send prøve på

Trygge tekstiler

• flat over tærne, ingen søm• tynn og svært elastisk• hele 80% merinoull

2-pk

2-pk

2-pk

2-pk33-3536-3940-4445-48

StørrelseSort

• flat over tærne, ingen søm

Ypperlig også

for personer meddiabetes

Bomullsokk

Tynn ullsokk

UllXtra sokk

For én pakke med 5 par:

169,-illsvarer kun 33,80 pr par





Det gjelder å følge med i tidenKommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet. Vi ønsker deg som jobber med kommunale og offentlige tjenester velkommen på våre kompetansetiltak.

Vi tilbyr 700 aktuelle kurs, konferanser og studier over hele landet, for eksempel:– Mat og ernæring– Studier i veiledning og coaching– Elektriske anlegg i offentlige bygg– Hvordan takler vi arbeidslivet 2010? Konferanse Gardermoen

Les om våre tilbud på fagakademiet.no

Trepartssamarbeidet i Buskerud-kommunen ØvreEiker har vært så positivt at kommunen fortsettersamarbeidet.

Trepartssamarbeidet har værtet prøveprosjekt i tre år. Daden nye avtalen ble signert,gikk prosjektperioden over tilå bli en vedtatt politikk i kommunen.– Øvre Eiker viser tydelig

hvordan man kan forene denfolkevalgte styringen, inn-byggerne og de ansatte i etarbeid med å bedre kvaliteteni kommunens tjenester, sa for-bundsleder Jan Davidsen da

han signerte den nye avtalensammen med Øvre Eikersvaraordfører, Solveig Lysaker,rådmann Øyvind Hvidsten,lederen for Fagforbundet ØvreEiker, Knut Sjulsen, og CicilieMette Lund.Grunnprinsippet i treparts-

samarbeidet er at de ansatteog deres tillitsvalgte bidrar til omstilling og utvikling avde kommunale tjenestene pålik linje med kommunens administrative og politiskeledelse. Dette fører til myndig-gjorte medarbeidere og bidrarogså til at de ansatte blir mertilfreds og får et større eier -forhold til sitt eget arbeid.Prosjektet med trepartssam-

arbeid er et helhetlig omstil-lingsprogram som omfatterhele det kommunale systemetnår det gjelder organiseringog kommunale tjenester.

PF

Fortsettersamarbeidet i Øvre Eiker

fel_19_Layout 1 07.10.10 10.10 Side 19


Hjertegod kriger

Han er ikke skuddredd. Og handler etterregelen om at kriminaliteten i et land speilermotsetningene. Enten han trosser Israel ellerbeskriver politimannen Wallanders Sverige.

PortrettetTekst: TITTI BRUN Foto: TERJE AAMODT

Verdensborgeren Henning Mankell harknapt landet i lille Molde innen han bliroppslag på Dagsrevyen. «Hva mener denkunstneriske lederen av Bjørnsonfestivalenmed å slippe til den svenske gammelkom-munisten Jan Myrdal (83) på talerstolen?»Professor Bengt Hagtvedt har samme dag

meldt avbud som foredragsholder. Hagtvedtvil ikke være til stede på samme festivalsom «venstrefascisten og folkemord -forsvareren».– Intellektuelt ynkelig. Ja, det kan du

skrive. Ordene kommer kontant. Han fort -setter uten å nøle.– Og veldig dumt i forhold til alt Bjørnson

sto for. 1960-tallets politikk ligger 50 år tilbake i tid. Alt er enkelt med fasit ihånden. Og Myrdal har store kunnskaperom Strindberg og Bjørnson. Han skal ikkesnakke om Pol Pot.

Mankell bruser på bjørnsonsk vis. Såbryter han ut i en glad latter. Plutselig er detakkurat som om luften blir lettere – enstund.

– Diskusjon er alltid bra, men dialogenburde vært her, fastslår Mankell. Som nåhar forflyttet seg fra kameraene på fly-plassen til en lenestol i hotellfoajeen. Hansitter avslappet i stolen. Mørke bukser, svartdressjakke og sort skjorte med svartebroderier. Varme brune øyne, stålgrått hår –han stråler kraft. Selv når han sitter heltrolig. Ettertenksom – før han avleverer

skarpe svar. Intenst til stede, på grensen tilskremmende. Ett dumt spørsmål, så reiserhan seg kanskje og går? Til noe viktigere?Antakeligvis, for denne mannen brukerikke sin tid på skvalder.

Han har solgt ufattelige 35 millionerbøker – i over 100 land. Mest kjent erkriminalromanene om Kurt Wallander. Menhan har utgitt like mange ungdomsbøker,enda flere romaner og skriver skuespill omungdom, afrikanske kvinner og senest«Driving Miles Davis» for jazzfestivalen iMolde. Skriver filmmanus og tv-serier. Ogreiser verden rundt og snakker til folkssamvittighet, maner til solidaritet og pirker ivår likegyldighet.Nå skal han snart holde sin folketale på

Bjørnsonfestivalen.– Jeg skal snakke om analfabetismen.

Den er vår skam.Og jeg kjenner jeg skammer meg. Når

tenkte jeg på analfabetisme sist? Når gjordejeg noe aktivt for å bedre verden?Mankell forfølger folk med sine spørsmål

og sine handlinger.

Det har han gjort siden oppveksten iHärjedalen på 1950-tallet. Moren forlotham som lite barn, det har preget ham. Selvom juristfaren var emosjonelt sterk, ogMankell mener han hadde en god barn -dom. – Jo, jeg skriver og engasjerer meg mye i <

Henning MankellAlder: 62 år

Sivilstand: Gift med Eva Bergmann, fire voksne barn.

Aktuell: Bjørnsonfestivalen. Gaza-blokaden. Solgt 35 millioner bøker, blantannet om politimannen Kurt Wallander.

Tv-serie om Ingmar Bergmann.

fel_20-22_Layout 1 30.09.10 13.53 Side 20

fel_20-22_Layout 1 30.09.10 13.53 Side 21

barns situasjon. At min mamma forlot meg,har kanskje gitt en forståelse av det helvetedet er, når grunntryggheten berøves.– Jeg har sett den vanvittige skrekken i

øynene på en tiåring med aids. Og vært ialtfor mange hjerteskjærende begravelserder kistene er bitte små. Mankell strekker armene ut, mellom

håndflatene er det bare drøye halvmeteren.Akkurat plass til en liten barnekiste.

Mankell har mange venner i Afrika etterå ha tilbrakt store deler av de siste 25 årenei Maputo i Mosambik. Der har han startetet teater, og der har han betalt en SOS-barneby av egen lomme. Mye penger setter noen hver på prøve.

Og Mankell tjener godt. Ofte en årsinntektpå 15 millioner. Han betaler med gledehalvparten i skatt. Og han deler med glede,ikke bare med en hel barneby, men også tidog engasjement. En kollega og venn sier at Mankell har

klart å være en velstående hvit mann uten åtenke svart og hvitt. Han har en respekt for– og nysgjerrighet på virkeligheten.Dessuten gir Afrika Mankell passe

avstand til Sverige til å skrive.

Han skriver mye. Over 40 boktitler er detblitt. De elleve bøkene om politimannenWallander har lesere over hele verden. – Jeg kunne aldri bli venn med Wal-

lander. Tross formildende trekk som enfelles lidenskap for opera. – Og jeg fatter ikke hvorfor kvinner faller

for ham. Mankell er uforstående til alle brevene

fra kvinner over hele verden som villig vilforlate mann og barn for Wallander. Menkanskje er det ikke Wallander de drømmerom, men forfatteren?

– Hva er det viktigste du har gjort?Han blir stille. Akkurat her kommer brått

en følelse av noe ugjort. Kanskje. – Man vet muligens ikke hva som er det

viktigste man gjør. Kanskje er det de ti minuttene jeg stoppet og snakket med

noen, og at det er livsviktig for dem, undrerhan.

– Det er en vel en religiøs tanke?– Jeg foretrekker å si en åndelig tanke.Man vet aldri. – Faktisk er jeg egentlig i sorg, sier han.

En meget nær venn er borte. Bare 49 årgammel. Egentlig ville jeg ikke hatt et intervju i dag, men jeg ville ikke bryte av-talen.

Skyggen av sorg fyller vårt hjørne avhotellet. Han dveler ved minnet om en skuespillerinne i en av Wallander-filmene.– Ung og dyktig. Plutselig en morgen

hadde hun tatt sitt liv. Vi ante ingenting.Hun var så framgangsrik. Kunne noe ellernoen gjort noe? Men det var et besluttsomtselvmord uten mulighet for å overleve. Hannøler, så legger han til.– Hun hadde et lite barn.Man vet aldri.– Du har sagt at «den store nåden er

kjærligheten».– Det ville være forskrekkelig om ikke

kjærligheten i alle dens former fantes. Mankell er gift med Eva Bergman,

Ingmar Bergmans datter. Lykkelig gift. Hansyns han er heldig som har kjærligheten tilhenne.– Et menneske jeg vil skal holde meg i

hånden når jeg dør. Hun sier han er som å leve med et

kjernekraftverk. De har det morsomtsammen. Han bedyrer at han liker å le.– Jeg må skratte ordentlig minst en gang

daglig. Den dødsens seriøse mannen er faktisk

ofte lattermild og glad i å danse, selv omhan alltid ser veldig alvorlig ut på alle avisfoto. Senest i formiddag utvekslet hanen latter på flyet.

Men latteren hang ikke like løst i går. På et tilfeldig fortausmøte i Stockholm. En mann kom med verbale angrep, defleste nokså usammenhengende. Da brusteMankell opp. Ja, han er utålmodig.

– Jeg kan bli veldig arg. Men jeg er god tilå be om unnskyldning.

– Hva sa du?– Jeg sa at hvis du ikke slutter nå, så

hender det en ulykke, sier han. Tenker segom.– Det var ikke pent. Mannen var kanskje

litt forvirret.

I slutten av mai var Mankell en av aktivistene om bord på skipet som trossetIsraels illegale blokade av Gaza.

– Hvorfor ble du med når du visste detvar livsfarlig?– Ord er viktig, men til sjuende og sist

teller handling. Jeg har ikke lenger ansvarfor små barn. Dessuten trodde jeg at israel-erne ville stoppe skipet med skudd motpropell og ror. Det overrasket meg at de varså dumme at de brukte aggressiv vold ogdrepte mennesker. Saken fikk mye opp-merksomhet. Men prisen ble fryktelig høy.Altfor mange døde.

Da er det, tross uberegnelige værguder, etsmulere farvann langs norskekysten. Annethvert år setter han av to uker til å reise og åarbeide på Hurtigruta. Det gir en god rutinei livet, mener Mankell. – Jeg liker at det er et arbeidende fartøy,

med passasjerer og last. Og en fantastisknatur. Et godt sted å være for å løseproblemer. Enten de er reelle eller litterære.


Kurt Wallander ville aldri blitt min venn, og jeg fatter ikke at kvinner faller for Kurt.

fel_20-22_Layout 1 30.09.10 13.54 Side 22


Imperiets juvel med FagforbundetTaj Mahal, templer og tigre-med norsktalende reiseleder

Reis med hjerte, hjerne og holdning

DELHI

I N D I A

AgraJaipur

Ranthambore

fel_23_Layout 1 01.10.10 14.44 Side 23

SPØRSMÅL: Jeg begynte påjobb i 1987 som renholder iKarmøy kommune og jobbet 3 timer og 35 minutter femdager i uken.

I april 2008 fikk jeg uføre-pensjon etter å ha vært syk-meldt i ett år. Aktiv stilling varfremdeles 47,78 prosent (3 timer og 35 minutter), og jegfikk utbetalt 9656 kroner imåneden pluss 616 kroner i måneden fra KLP.

Jeg fylte 65 år i april 2010, ogfikk beskjed at uførepensjonenopphører fra 1. mai 2010, og atjeg ville få alderspensjon på6057 kroner i måneden fra KLPetter samordning.

Men jeg har alltid blitt fortaltat alderspensjon er 67 år.Medlemstid i KLP er regi -

strert med 18 år og 17 dager,

mens jeg vitterlig har jobbet ica. 23 år .Kan det være rett at jeg skal

gå så mye ned i utbetaling(4000 kr pr. måned) som dether er oppgitt?

K.J.T.

SVAR: Som renholder i enkommune har du hatt sær-aldersgrense 65 år. Dersom duikke hadde blitt ufør, kunne dui henhold til tariffavtalen i KSfortsatt i arbeidet til fylte 67 år(siden du ikke har full opp -tjening i pensjonsordningen). Ved uførhet før oppnådd

aldersgrense, får du godskrevetmanglende medlemstid fram til aldersgrensen.

I ditt tilfelle fram til fylte 65 år. Du skriver at du begynte i

jobb i Karmøy kommune i1987, og således skulle hatt 23års medlemstid i KLP. Er dusikker på at du ble innmeldt iKLP i 1987? Med stillingsbrøkpå 47,78 prosent skulle du værtinnmeldt. Kravet til medlem-skap var den gang 14 timer pr.uke.Du bør kontakte Karmøy

kommune og få avklart hvorfordu i så fall ikke ble innmeldt,eller hvorfor medlemstidenikke er i samsvar med arbeids-forholdets lengde.KLP har sikkert godskrevet

din medlemstid fram til fylte 65 år da du ble innvilgetuførepensjon i 2008.

Arvid Tønnesen, Fagforbundets

forhandlingsenhet


Bare spør

FagbladetsekspertpanelFagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Arvid TønnesenPensjon

Magne GundersenBank og forsikring

Thrine SkagaJuss

SPØRSMÅL: Vi har tre barn, ognå blir den eldste tenåring. Hansier han vil ha bankkort, mendet syns vi er litt tidlig. Når børbarn få sitt eget bankkort?

Engstelig mor

SVAR: Jeg syns det er fint åkunne gi tenåringer mulighetentil å disponere for eksempellommepenger med et bankkort.Bankkort er tryggere enn kon-tanter, det gir oversikt over hvapengene er brukt til og bidrar til å gjøre unge bevisst påsammenhengen mellom inn-tekter og utgifter. Dessuten er

kortet godkjent som legitima-sjon i Norge.Min erfaring er at bankkort

også gir en mulighet til litt øko-nomisk oppdragelse av barnet.Det er en anledning for deg

som forelder å snakkelitt om økonomi. Og det

er verdifullt for den unge åkunne prøve og feile i liten

skala. Tross alt kan det ikkegå verre enn at kontoen blirtom. De fleste banker har egne

bankkort for ungdom fra fylte13 år. Kontoen kan ikkeovertrekkes, slik at detmå være penger påkontoen for å kunnebruke kortet. Kortetkan heller ikke brukes

til netthandel. Foreldrene dis-ponerer kontoen, slik at derevil ha god kontroll og oversikt.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i

Sparebank1 Gruppen

Mindre pensjonsutbetaling?

Bankkorttil barn

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

fel_24-25_Layout 1 01.10.10 07.08 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Forsikringi kortetSPØRSMÅL: Jeg ønsker å be-tale en flybillett med master -kortet mitt. Får jeg da reise-forsikring inkludert? Jeg er for-sikret gjennom LOfavør. Hvaslags reiseforsikring har jeg der,og hvordan kan jeg finne ut hvaen eventuell reiseforsikringdekker?

AN

SVAR: Mange kredittkort haren reiseforsikring inkludert nårman betaler feriereisen medkortet, men langt fra alle. Værogså klar over at vilkårenevarierer, slik at det er viktig åsette seg grundig inn i når for-sikringen gjelder, hva dendekker og hva den ikke dekker. LOfavør MasterCard har ikke

reiseforsikring inkludert vedkjøp av reiser. Men jeganbefaler generelt å ha en hel-års reiseforsikring for helefamilien eller husstanden. Da eralle i familien dekket uansettom det er klassetur, fotballcup,hyttetur eller dere er på reisesammen. Og dere slipper åtenke på om dere har betaltmed kredittkort eller ikke.LOfavør har en egen reisefor-

sikring for fritidsreiser over heleverden i inntil 45 dager, såfremt reisen innebærer minst énovernatting. Forsikringenkoster 920 kroner i året, ogdekker også ektefelle/samboerog barn under 20 år. Den in-kluderer også avbestillingsfor-sikring. Du kan utvide LOfavørreiseforsikring med en toppdek-ning. For fullstendige vilkår, sewww.lofavor.no

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

i Sparebank 1 Gruppen

SPØRSMÅL: Jeg jobber i enbolig for psykisk utviklings-hemmede i kommunen.Mange av de utviklings-hemmede har egne biler somvi bistandsytere kjører når demå ha hjelp til å handle, utflukter, fysioterapi og lege-besøk m.m.I to–tre tilfeller har jeg opp-

levd at kolleger er blitt nektetå kjøre brukers kjøretøy avarbeidsgiver. Begrunnelsenhar vært at den aktuelle an-satte hadde diabetes mellitusog kunne få føling når hunvar ute på kjøretur.En annen kollega er også

blitt frarådet sterkt å benyttebrukers kjøretøy medfølgende begrunnelse: Ved-kommende har tidligere hatthjerneslag, og dette hjerne -slaget kunne jo komme igjennår vedkommende kjørtebrukers bil. Begge dissekollegene har selvfølgeliggyldig sertifikat, og jeg opp-fatter dem som dyktigesjåfører.Spørsmålet blir da: Er det

ikke myndighetene som utsteder førerkort? Så lengevedkommende har gyldigsertifikat, burde vel detholde? Fastlegene til dissekollegaene er selvfølgeliginneforstått med deressykehistorie.

Medlem

SVAR: Utgangspunktet for åkunne kjøre bil, er knyttet tildet å inneha gyldig førerkort.Dersom man har lidelser/ -

sykdommer hvor det kanvære aktuelt å frata rettig -heten til å kjøre bil, er det

fastlegen som vurderer dette.Så lenge sykdommer manlider av er vurdert, og legenhar kommet til at det ikkeinnebærer noen risiko å kjørebil, har man rett til å beholdeførerkortet uten særskiltegenerelle begrensninger.Diabetes og tidligere

hjerneslag er sykdomstilfellerhvor man jevnlig må ha lege-sjekk, og dermed vil det væreen rutinemessig vurderingrundt dette med evnen til åvære oppmerksom i trafikkenetc. hos legen. Generelt måman vel kunne si at det erhelt vanlig at folk som hareller har hatt slike syk-dommer, normalt får kjørebil, og at det kan virke noeoverforsiktig av arbeidsgiver åsette større begrensninger påde ansattes muligheter enndet legen deres har vurdertsom hensiktsmessig.Spørsmålet blir da: Har

arbeidsgiver likevel mulighettil å bestemme at arbeids-takerne ikke får lov til å kjørebrukernes biler med begrunn-else i potensielle «anfall» iarbeidstida? Forutsatt at arbeidstakeren

forholder seg innenfor detsom er rimelig å regne med idenne type tjeneste, vil det iutgangspunktet være arbeids-giver som er ansvarlig dersomnoe skjer mens man er ute påkjøretur, jfr. skadeserstat -ningsloven § 2-1. Med dettemenes at dersom du er vanligaktsom i kjøringen og ellersopptrer ansvarlig, vil det værearbeidsgiver som er ansvarligdersom det skulle skje noeuforutsett på turen og som

kanskje vil medføre et senereerstatningsoppgjør. Her vil det være arbeids-

givers styringsrett someventuelt kommer inn.Arbeidsgiver skal lede, for-dele og kontrollere arbeidet,og har sånn sett ansvaret forat arbeidet utføres på ensikker måte. Men utøvelse av styringsrett

krever saklighet og en evne til å vurdere konkretesituasjoner under ett. Åredusere muligheten til åkunne kjøre brukernes bilerbasert på en mulig, men avandre vurdert mindre sann-synlig sykdomsutbrudd,virker noe søkt. Dette ligger ikategorien at ingen av oss vethva framtida vil bringe. Sålenge fastlegen har vurdert atdet er forsvarlig at dine tokolleger kjører bil, bør ikkestyringsretten brukes så aktivtsom arbeidsgiver her harønsket. Jeg mener at det ikkeer grunnlag for å sette slikeskranker for den daglige ut-øvelsen av relevante oppgaveri deres arbeidssituasjon.Det er mulig det finnes noe

i kommunens personalregle -ment knyttet til begrensningeri arbeidsutøvelsen som kanvære relevant, så dette børsjekkes. Det er også en idé at man

for framtida vurderer å tatemaet med i en generellarbeidsinstruks slik at det bliråpenbart for alle hva som ergjeldende i den kommunender dere arbeider.

Thrine Skaga, juridisk

avdeling i Fagforbundet

Nektes å kjøre brukeres bil

fel_24-25_Layout 1 01.10.10 07.08 Side 25


Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavor.no/stoppbrannen for flere gode råd om hva du kan gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.

Undersøk om det er svimerker eller varmegang i sikringsskapet

Test røykvarsleren med røyk, eller ved å bruke testknappen

Stram til skrusikringene i sikringsskapet1 2 3

Brannsikkerhet i hjemmet

Ven

nlig

st ik

ke f

jern

fra

hje

m /

Plea

se d

o n

ot

rem

ove

fro

m h

om

e

Sjekkliste for egenkontroll

13.11

fel_26_Layout 1 01.10.10 14.45 Side 26


Utstyrt med hagle og fiskestang sørger Norges Jeger- og Fiskerforbund at hundrevisav ungdommer fra flerkulturelle miljøer kommer seg ut i skog og mark. Side 32

Vilt morsomt

� Fantasiunivers Rytmiske lyder og uforståeligeord, videoinstallasjon og sang.Bjørnsonfestivalen hadde programogså for de yngste som en del avpilotprosjektet med kultursekk i barnehagen. Side 28

� Lærer av brukerneRusteamet i Røros sier hjelpernemå gi rom for brukerneskompetanse. De er overbevist omat hjelpen blir mest effektiv hvishjelperne har respekt for brukernesinnsikt. Side 30

� HjelpeprosjektArbeiderbevegelsens rus- ogsosialpolitiske forbund ønsker å nåut til barn og unge som lever ifamilier med rusmisbruk, blantannet via sitt nettstedwww.barnogunge.no. Side 36

Kirke, kultur og oppvekst

«De mange erfarne assistentenevi har i barnehagene må få fagligpåfyll, og alle må få mulighet til

å ta fagbrev.» Side 38Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto

: Erik

M. S

undt

kir_27_Layout 1 01.10.10 13.43 Side 27


– Næh, strømmen gikk, sieren pjokk i salen på TeateretVårt i Molde. – Det er sånnpå teater, svarer en jente-stemme. Så begynner det.

Bjørnsonfestivalen, som gikk avstabelen i månedskiftet august–september, inviterte byensbarnehager til forestilling.Multikunstner Eldbjørg Rakneslager rytmiske lyder høyt oglavt, snakker uforståelige ordsom likevel gir mening. Mensen videoinstallasjon av etfantasiunivers blafrer på stor-skjermen. Det tar tid før barna tør og

skjønner at noen av lydene er

deres egne. De er tatt oppunderveis i forestillingen. Motslutten kommer Fader Jakob i kanon ikke barefra salen, men ogsåfra høytalerne.

Pilotprosjekt Før forestillingentraff Fagbladet OllaRypdal i teater -foajeen. Hun erprosjekt -koordinator forpilotprosjektet med«kultursekk» i barnehagene i Møre og Romsdal fylkes -kommune. Foreløpig er ni kommuner med i pilotpro-

sjektet, planen er å utvide tilflere etter hvert.– Jeg er nysgjerrig på alt som

rører seg av fore -stillinger, sier Rypdal.Hun legger vekt på atdet må være forskjelligtilbud til barn over treår og de aller minste.– De minste trenger

ofte et tilbud i barne -hagen, også avpraktiske grunner.Mens de eldste har etmer utviklet språk- og

begrepsapparat. Og dessutentrenger de ikke bleieskift ogsøvn, sier Rypdal og smiler.

Tekst og foto: TITTI BRUN

LUX – lys og lyd

Kulturskolefor alleHvordan kan ulike kulturskole-aktiviteter og andre kultur-aktiviteter legges inn i tilknytningtil skoledagen? Dette har Kultur-skoleutvalget sett nærmere på, ograpporten er levert kunnskaps-minister, Kristin Halvorsen.Utvalget har sett på mulighetene

for et styrket samarbeid mellomkulturskolen, grunnskolen og SFO.De har også sett nærmere påkulturskoleaktivitetenes kvalitet,pris og tilgjengelighet. Et hovedmålfor utvalgets arbeid har vært å syn-liggjøre ulike alternativer sombidrar til å sikre et forsterket, merkulturelt og likeverdig kultur-skoletilbud for flere barn til enrimelig pris, med god kvalitet og eneffektiv utnyttelse av ressurs ene.Utvalgets hovedperspektiv er

sterkere statlig budsjettstyring forkulturskolen er nødvendig. IVR

Kirke, kultur og oppvekst

Det nye skoleåret starter medmiddag to dager i uka påSpjelkavik barneskole i Ålesundkommune.De 230 elevene på skolefritids-

ordningen ved skolen har alleredefått sine første varme skolemåltid,skriver Sunnmørsposten. Det skalde få hver mandag og onsdag. Middagstilbudet er et pilotpro-

sjekt i Ålesund kommune fram tiljul, men mye tyder på at det vil blividereført. Skolen har investertover 50.000 kroner i utstyr, så deter svært sannsynlig at de kommer

til å fortsette, tror undervisnings-inspektør Stig Johansen vedSpjelkavik barneskole.Maten leveres av kommunens

sentralkjøkken. IVR

Skolemiddag på Sunnmøre

ProsjektkoordinatorOlla Rypdal.

BEDRE TILBUD: Kulturskoletilbudmå foregå i tilknytning til skoletida,og maksimumspris må innføres,mener Kulturskoleutvalget.

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

FORVENTNINGSFULLE:Barnehagebesøk påTeateret Vårt i Molde.

kir_28-29_Layout 1 01.10.10 13.52 Side 28


Molde kommune holder todagers kurs for lærlinger ogveilederne – en helt nødvendiginvestering.

I rosenes, jazzens og Bjørnsonfes-tivalens by har bystyret bestemt atdet skal satses på lærlinger. – Hvem leder kommunen? spør

innleder utover salen til lærlingeneog veilederne.Etter litt mumling kommer det

svar om både bystyre og råd-mannen. I salen sitter de heldigeførste- og andreårs lærlinger somhar fått praksisplass.– Vi har kjempet for å øke antall

plasser og oppfølging av lær-lingene. For et par år siden for-talte et par av lærlingene om sinlæretid. Det var rørende å se

hvordan 17-åringene hadde ut-viklet seg, og politikerne harskjønt at vi må ta vare på ung-dommen. Kommunen trengerkvalifiserte arbeidstakere, fortellerAnne Mari Mordal som er leder avFagforbundet i Molde.

Nytt og nyttigDet er personalavdelingen og Fag-forbundet som har dratt i gangprosjektet, og det er rådgiver Kristin Ålmo fra opplærings -kontoret som har ansvaret forkurset. Der gjennomgås lærling-boka, personalreglement,veilederrollen, kommunens opp-bygging og tillitsvalgtes rolle.– Det er en god investering i

framtidas ansatte, mener kurs-ansvarlig Ålmo.

Barne- og ungdomsfagetPå arbeidsplassene er det rift omlærlingene.– Vi ønsket og trenger to lær-linger, men har dessverre bare fåttén, sier veileder Karina BløNygård. Hun er storfornøyd med

sin lærling i barne- og ungdoms-arbeiderfaget, Ida Silseth Bjordal.– Lærlingene skjerper oss, de

spør og ser måten vi arbeider påmed friske øyne, og det er sunt,mener Nygård.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Ivaretar lærlingene

I dag er halvparten av alle barne -hager i Trondheim Grønt flagg-sertifiserte. Landbruks- og matminister Lars

Peder Brekk mener morgendagensforbrukere skapes tidlig, og at deter viktig at små barn blir bevisstepå hvor maten kommer fra. I dag er 91 barnehager og 35

skoler i Trondheim Grønt flagg-sertifiserte. Det er et mål at densiste halvparten av byensbarnehager oppnår Grønt flagginnen 2012. Eksempler på temaer som er

knyttet til undervisning i miljø-arbeid og bærekraftig utvikling erforbruk, avfall, energi, kilde sor -tering, kompostering, sunt kost -hold, økologisk mat og dyrking.

Landbruks- og matministerenhar besøkt Strindheim barnehage i Trondheim. Her fikk han opplevebarnehagens arbeid for Grøntflagg og hagebruk. I Strindheim

barnehage inngår kompostering,grønnsakshage og bruk av egnerips og solbær som en del avlæringen. Når barn får dyrke noe av

maten selv, får de en bevissthetom hvor maten kommer fra. Detteer viktig med tanke på framtidasøkende matbehov både nasjonaltog globalt. IVR

Grønt flagg i flerebarnehager

ETTERTRAKTET: Lærling Ida Silseth Bjordal trives godt i veileder Karina BløNygårds barnehage.


SUNT KOSTHOLD: Økologiskmat og kildesortering er blantdet barna lærer i barnehagene i Trondheim.

kir_28-29_Layout 1 01.10.10 13.52 Side 29


Spriten frister mer enn skoleog jobb. Amfetaminenvirker mer forlokkendeenn fast bolig. Et liv med

vekkerur og faste avtaler kan vanskelig utkonkurrere rusen for ensom er avhengig.Heller ikke helsearbeiderne kan

konkurrere med rusmidlene.– Får de mulighet til å ruse seg,

velger de det, sier Astrid Enlid,miljøarbeider i Røroskommune.Hun følger dem

likevel. For de har rett tilhjelp uansett motivasjon.Og framfor alt: Mye kangjøres for at livet skal blibedre tross avhengig -heten.

Gode relasjonerSammen med VittorioMagliola utgjør AstridEnlid rusteamet som erunderlagt den psykiskehelsetjenesten i Røros.– Vi er opptatt av å

bygge relasjoner, under-streker Enlid. Hun er

helt klar på at gode relasjoner mellom tjenesteyter og -mottaker eren forutsetning for et godt samarbeid.Etter tre års drift får rusteamet

iblant tydelige tillitserklæringer. Den siste tida har de fått nye brukeresom kommer fordi de har vennersom får hjelp.– Det viser at noen er fornøyd med

oss og forteller andre om våre tilbud,og at deres erfaringer motivererandre rusmisbrukere til å ta kontakt,sier Enlid.

Alle sider ved livetRusteamet samarbeider med leger,Distrikts psykiatrisk senter (DPS),barnevern, Nav, skoler, Frelses -armeen og med politiet. Når de fåren ny bruker, kartlegger deproblemene og skaffer seg en over-sikt over alle livsområder og livs -historien. Mange har tidligere værtinnom hjelpeapparatet, men rusproblemene har de gjerne holdtskjult.De aller fleste brukere har

sammensatte problemer. Rusteametjobber derfor hel hetlig og eravhengig av godt samarbeid medandre instanser når de syr sammenet opplegg for den enkelte.

Individuell planMedbestemmelse og indivi duell oppfølging er godord for dem somarbeider i rusteamet i Røros. Demener individuell plan er et godtverktøy for å realisere begge deler.

– Planen gjør det lettere å arbeidehelhetlig. Den er også et godt verk-tøy for å arbeide med hver enkelt –noe som er helt avgjørende forkvaliteten på tjenestene, sier hun.Astrid Enlid understreker at en

indivi duell plan virkelig skal væretilpasset de ulike rusmisbrukerne.– Hver enkelt bruker er forskjellig

fra alle andre. Derfor må også valgav tiltak være forskjellig, sier hun.

AnsvarsgruppeDe brukerne som har en individuellplan, får en ansvarsgruppe. Det erbrukeren som bestemmer hvem somskal sitte i gruppa, men rusteametkommer gjerne med innspill.

Rusfrie dager gir rom for gode samtaler og gode relasjoner. Respekt og tillitdanner grunnlaget for rusteamets arbeid.Tekst: KARIN E. SVENDSEN

BRUKERS STEMME: – Jeg er overbevistom at tiltaksapparatet i større grad må haet brukerperspektiv, sier Astrid Enlid.

RUSPOLITISK PLAN

Kommunene Holtålen og Rørosi Sør-Trøndelag har utarbeideten felles ruspolitisk plan. Bak-grunnen er blant annet dennasjonale opptrappingsplanenpå rusfeltet. De to kommuneneønsker å skape en ny modell iforhold til rus og rusrelaterteproblemer. For eksempel skalalkoholpolitiske hensyn væreutslagsgivende ved tildeling avskjenkebevillinger, og inn-tektene fra bevillingsavgiftenskal brukes til rusrelaterte tiltak.

Foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

Står nær bruker

kir_30-31_Layout 1 30.09.10 14.08 Side 30


Alle brukerne med individuellplan, har også en koordinator.Brukeren påvirker valg av koordi -nator, og i mange tilfeller er detnaturlig at en fra rusteamet fyller den rollen.Koordinatoren følger opp

brukeren så tett som hver enkelttrenger. Målet er å sikre en god fram-drift i forhold til hans eller hennesindividuelle plan.

BalansegangRollen som koordinator innebærerstor grad av oversikt og innsikt ibrukerens liv. En utfordring er åbalansere mellom å gi, hjelpe ogvære tilgjengelig på den ene sida, ogå stille krav og sette grenser på denandre.– Vi prøver å være mest mulig

tilgjen gelige. Er det krise, kanbrukerne ringe selv om det ikke er ikontortida. Det gir trygg het, menerAstrid Enlid.Som regel holder det at koordi -

nator gir en kort tilbake melding medløfte om å snakkes neste dag. I heltspesielle situa sjoner reiser rusteametut, for eksempel hvis brukerens til-stand krever innleggelse.

KriseplanRusteamet har som mål at hverenkelt bruker skal ha en kriseplan.Da har Astrid Enlid og VittorioMagliola en avtale med brukeren omhva de skal gjøre, og hva de ikkeskal gjøre hvis det oppstår enkrisesituasjon. – Hvis en av brukerne ikke åpner

døra når vi kommer, kan vi for ek-sempel ha avtale om å ringe, kakkepå vinduet og låse oss inn hvis ingenreagerer. Avtalen kan gå ut på at visjekker at alt er i orden og legger fraoss medisin før vi går igjen, fortellerAstrid Enlid.Hun forteller at de prøver å ha

gode samtaler og gjøre denødvendige avtalene når brukerne er rusfrie.

SAMARBEID OM FROKOST:Frelsesarmeen påRøros servererfrokost hver uke, ogrusteamet sørger forå invitere og kjørede brukerne somtrenger det.

Foto

: Elin

Kor

smo

Rusteamet i RørosRusteamet ble opprettet i 2007som en del av prosjektet For-bedret livskvalitet for rusmis-brukere på Røros. Prosjektetskal bidra til at rusmisbrukerneblir etablert i varige boformermed bedret livsmestring gjennom individuelt tilpassetoppfølging.Hovedmålet ved opprettelsen

av rusteamet er at rusmisbruk -erne får en bedre livskvalitet og en enklere hverdag gjennomboveiledning samt hjelp til nettverksbygging og aktivisering. Rustemaet har to ansatte i

100 prosent stillinger. Siden2007 har 65 brukere vært i kontakt med teamet. Nå blirom lag 45 brukere fulgt opp, en til tre ganger i uka.

kir_30-31_Layout 1 30.09.10 14.08 Side 31


Gir tenning på

Det er mandag kveld i slutten av august.Ned trappa til utestedet Revolver i Oslosiger en jevn strøm ungdommer i alderensytten til noenogtjue år.

De representerer et lite tverrsnitt av detflerkulturelle Norge. Kompisene BaumaJustin Balingene (20) og Abdi Said (20) fraKongo går i samme klasse på Høgskolen i Oslo og skal bli ingeniører.

Amar Ashraf (19) har pakistansk bak-grunn og er lærling i reiselivsfag. Andre harbakgrunn fra Balkan eller fra Øst-Asia.

Noen har etnisk norsk bakgrunn. En tinghar de 20 ungdommene til felles: De harbestemt seg for å ta jegerprøven.

Verdens største flått– Dette kurset gjør ingen til jeger, menåpner døra til å dra på jakt, sier kurslederog prosjektleder for Wild X, Tor Bach.

Det hele begynte i 2005–2006, da hanjobbet med tiltak for unge asylsøkere ogandre med innvandrerbakgrunn vedAntirasistisk Senter i Oslo. Sammen med

en gjeng ungdommer var han på Tromøya.– Vi hadde advart dem mot flått. Så en

kveld kom tre av de tøffeste gutta inn til

Totalt 342 unge fra flerkulturelle miljøer var i fjor med pålangtur med hagle og fiskestang, arrangert av Wild X.Suksessen fortsetter i år.Tekst: SIDSEL VALUM Foto: ERIK M. SUNDT

WILD X

• Flerkulturelt friluftstiltak i regi av NorgesJeger- og Fiskerforbund.

• Startet i 2006. • Målgruppe: Ungdom som lever i et

flerkulturelt miljø, og som i utgangspunktethar liten eller ingen kontakt med organisertfriluftsliv.

• Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning,Miljøverndepartementet og enkelte mindre bidragsytere.

• 2009: 40 større og mindre turer med opptil35 deltakere, totalt 342 turdeltakere.

friluftsliv

kir_32-33_Layout 1 30.09.10 14.09 Side 32


meg. De fortalte opphisset at de hadde setten kjempeflått i skogen, og viste medhendene hvor stor den var. De fortalte atden hadde grå pels og striper i trynet. Daskjønte jeg hvor liten peiling de hadde pånorsk natur, forteller han.

På to og fireI kjelleren til Revolver flyr snart navn påjaktbare dyr gjennom lufta. Elg, hjort, rein,rådyr, grevling og rødrev er blant defirbeinte forsamlingen skal bli kjent med.

De skal også lære om ærfugl, stokkand,fjellrype, lirype, tiur og røy, orrhøne og orr-hane og andre fjærkre.

Wild X er et tilbud fra Norges Jeger- ogFiskerforbund. Jegerprøvekurset går oversju kvelder og arrangeres i samarbeid medGrodruddalen Jeger- og Fiskerforening.

Pang, pangEn uke og mange kurskvelder senere møtervi de samme ungdommene på Løvenskioldskytebane i Bærum.

– Velkommen til skytebanen. Gjør vi noefeil her, kan noen dø eller bli skadet, sierTor Bach.

Snart fyres det løs mot leirduene som flyrover banen. Om ikke lenge kan ungdom-mene bli med på sin første jakttur. Wild Xhar jaktterreng i Nordmarka. De kan over-natte i hytta Konterud eller i Oslomarkasstørste lavvo.

Gjeddefiske i Engerdal, topp- oggrotteturer i Lom, og jaktturer på Finse og i Gausdal er andre turer som flere hundreungdommer har deltatt på.

Vilt i grytaJegerprøvekurset nærmer seg slutten, ogkveldens oppgave er å partere vilt. På etbord i bakgården til Revolver ligger en tiurog ei røy. Bauma Justin Balingene, AbdiSaid, Amar Ashraf og resten av gjengen harnettopp fått teoriopplæring i partering avvilt. Nå må de selv gå løs på storfuglen,som snart ligger der uten fjær og innvoller,klare for gryta.

Etter eksamen får de nye jegerneprioritert plass på rype- og harejakttur tilGausdal i oktober. Utover høsten får deanledning til å være med på flere turer, ogjakt- og skyteaktiviteter.

Ungdoms -lederenMohammad Umar Ditta (18)går på videregående og er an-satt som ungdomsleder i WildX på deltid.

Umar var femten år da han blekjent med Tor Bach gjennom etjegerprøvekurs på Sollerudstrandaskole – en alternativ, yrkesrettetyrkesskole for elever i 9. og 10.trinn. Han hadde ingen interessefor jakt før han en kveld ble sattpå post da de skulle jakte rev. – Jeg fikk æren av å holde hagla

for å skyte reven, og satt i mørketi den kalde lufta. De andre sovrundt meg og en lå og snorket.Det var spennende å vite at revenkunne dukke opp når som helst,forteller han.

Etter det har Umar vært medpå mange turer.

Foreldrene positiveI begynnelsen var foreldrene engs-telige for at Umar skulle gå seg villeller møte farlige dyr i skogen. – Jeg har fortalt dem om mange

opplevelser og vist bilder. Nå vil deat lillebroren min på elleve ogsåskal bli med i Wild X, forteller han.Helt siden fjerde klasse har

Umar visst at han vil bli politi,fordi han vil hjelpe andre. Han for-teller at mange unge, ensligeasylsøkere har fått et sosialt miljøgjennom Wild X.– Det er viktig at de får komme

ut av asylmottaket og bli kjentmed andre. På fisketurene vårehar vi fått høre morsomme his-torier fra hjemlandet deres. Dekan for eksempel lage knuter påsin egen måte, og viser oss det.Alle har sin måte å gjøre ting på,og på turene må vi samarbeide,forteller Umar.

Foto

: Tor

Bac

h

JAKT OG FISKE: Mohammad Umar Ditta er både hjelpe -instruktør på skytebanen og ungdomsleder i Wild X.

SKYTETRENING: Før alle fårprøve seg på skytebanen, instruerer Tor Bach i hvordanvåpenet skal håndteres forat ungdommene ikke skalskade seg selv eller andre.

kir_32-33_Layout 1 30.09.10 14.09 Side 33


Framtidas klubb var temaet for konfe -ransen som Fagforbundet og Ungdom &Fritid arrangerte i Tønsberg i slutten avseptember.

Tatt på alvor – Vi som jobber i ungdomsklubber ersjelden på seminar, og vi savner å snakkemed andre for å få gode tips, sier SolvårOppegård, klubbleder på Hamar ogmedlem av Faggruppe Ungdom i Fagfor-bundet.

Men nå har hun fått påfyll. Spesielt da rådgiver Erlend Holthe Olsen fraTrondheim kommune ledet en menings-utveksling om framtidas klubb.

– Her fikk jeg virkelig ideer å ta medhjem. Nå vil jeg sørge for god omtale avungdomsklubben vår i mediene og i lokalmiljøet, forteller Oppegård.

Gentlemen vinnerPenny Kembba og Rukaia Khairy fra Sisterhood of Oslo fortalte i et av lands-konferansens mange parallellseminar omsin metodikk for å sette i gang jente -prosjekter.

Høsten 2005 fikk BydelFrogner i Oslo midler for å sette igang et jenteprosjekt etter at envoldelig jentegjeng hadde pregetgatebildet. I samarbeid med BlåKors ungdom startet bydelenprosjektet Sisterhood of Oslo.

Khairy og Kembba samletseminar deltakerne hvor alle for-talte om sin erfaringer og behovfor egne jentegrupper. I Fredrikstad var detvoldelige jentegrupper som hang i kjøpe-sentra. Etter veiledning fra Sisterhood,etablerte de jentegruppe.

Andre kommuner arrangerer Bli tøff-kurs for jenter for at de skal bli flinkere til åta ordet. Tønsberg har arrangert jentenesmåned, der guttene fikk utlevert etgentlemankort hver gang de oppførte segsom det. Den med flest kort fikk etgavekort på 500 kroner.

På tversKarianne Berg, SLT-koordinator i Hole ogRingerike kommuner, innledet om sam-arbeid på tvers av etatene i kommunene.

SLT står for samordning av lokalekriminalitetsforebyggende tiltak.Berg analyserer lokal kriminalitetved blant annet å samle kunnskapom barn og unges oppvekstvilkårfor å finne mulige lokale årsaker.

– Ungdomsklubbene er re-presentert i ungdomsråd, fagteamog ungdomshelseteam og sam-arbeider med barnevernstjenesten.Men vi kan bli mye flinkere til å

involvere ungdomsklubbene, blant annet isaker hvor taushetsplikten er sentral, for-teller Karianne Berg.

Framtidas klubb

Karianne Berg, SLT-koordinator.

VEILEDNING FOR JENTER: Rukaia Khairy ogPenny Kembba fra Sisterhood of Oslosamlet noen av deltakerne på Landskon-feransen for ungdomsarbeidere i en ringfor å høre om jentegrupper og jente-problematikk i ulike ungdomsklubber.

Jentegjenger og kriminalitetsforebygging, digitale verktøyog drop out-problemer. Tilbudene var mange på åretsLandskonferanse for ungdomsarbeidere.Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

kir_34_Layout 1 30.09.10 14.10 Side 34


KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

www.aftenskolen.com • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREUTDANNING• Barsel- og barnepleie• Psykisk helsearbeid

Se www.aftenskolen.com

Tlf. 73572800

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Eldreomsorg• Kreftomsorg og lindrende pleie• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

e-mailadresse:

[email protected]

• Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

Velferd AS er skyldig ibrudd på både faglige

og etiske krav som stillesinnenfor norsk barnevern,heter det i et brev som blesendt fra Bufdir nylig. Derfor er de avvist somleverandør av barneverns-tjenester i fordelingen avrammeavtaler i alle deler av landet utenom Oslokommune, ifølge vg.no.Ansatte skal blant annet

ha drukket alkohol og gåttpå strippeklubb med en 16-åring.

– Rammeavtalene setteren rekke kriterier tilbarnevernsinstitusjonene,slik at vi kan luke ut de institusjonene som ikkefyller de kravene vi stiller.Velferd fylte helt tydeligikke disse kravene, sierdirektør Mari Trommald iBufdir til vg.no.Velferd AS har i dag

ingen klienter, opplysernåværende daglig lederSteve Diaz French.

ÅR

SvartelistetbarnevernsfirmaBarnevernsfirmaet Velferd får knusendekritikk og er svartelistet hos Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet (Bufdir).

kir_35_Layout 1 06.10.10 12.14 Side 35


Fokus

De gjemte og glemte barna

Urovekkende mange barn i Norge lever i familier der en ellerbegge foreldrene misbruker rusmidler. Rusmisbruk i hjemmetrammer, i større eller mindre grad, alle i familien – psykisk,sosialt og fysisk. Det er ofte barna som blir hardest rammet.

Den fysiske og psykiske nedbryt-ningen skjer parallelt og nesten likeraskt hos barna som hos den aktiverusmisbrukeren. Når et barn kon-stant må sette andres behov foransine egne, får det ikke dekket sineegne grunnbehov.

Barna bygger opp et forsvar ogmønster for aktivt å skjule rusmis-bruket utad, og å holde hjemmetsammen innad. Barna gir ofte oppsosiale aktiviteter og venner. De blirlett isolert på grunn av redselen forå måtte svare på ubehagelige spørs-mål, og de forsøker i størst muliggrad å eliminere sannsynlighetenfor å få slike spørsmål.

En voksen person som er fanget iet slikt system, har bedre mulighetertil å velge seg ut av situasjonen.

Barna opplever oftere at de ikke harnoen valg eller andre utveier.

Barna kjenner skam fordi rus-problemer i familien er tabubelagt ivår kultur. De skammer seg over atde har foreldre som viser atferd sombryter med sosiale normer. De opp-lever sin familie og seg selv somannerledes og mindreverdig i for-hold til andre.

Opplevelsen av skam og mindre -verd fører til at barna unngår næreforhold; intimitet truer mulighetentil å holde hemmeligheten skjult.Barna beskytter seg selv og familiengjennom taushet og isolasjon. Detteskjer både overfor omverdenen oginnad i forholdet til familie -medlemmene.

Barna lager årsaksforklaringer derde tar på seg skylden for konflikt -situasjoner som oppstår i familien.De føler seg ansvarlig for å løsefamiliens problemer, selv om detligger utenfor deres kontroll-mulighet. Derfor blir de avmektige isine løsningsforsøk.

Prosjektet De gjemte og glemtebarna er en del av Arbeiderbeveg-

elsens rus- og sosialpolitiske for-bund (AEF), og de ønsker å nå ut tilflest mulig barn og unge som vokseropp i familier der en av eller beggeforeldrene misbruker rusmidler.AEF er en frivillig organisasjon medøkonomisk støtte fra Helse-direktoratet.

Hovedvisjonen er å gi barn ogunge mulighet for trygge og full-verdige liv på egne premisser, uav-

hengig av foreldrenes rusmisbruk,og å bidra til å forhindre at de selvbegynner å bruke rusmidler. Dettegjør vi blant annet i form av kurs ogstøttegrupper. Kursene er gratis oggår over åtte uker, én ettermiddag iuka. I tillegg tilbyr vi individuellesamtaler før og etter kursene.

Gjennom undervisningsmetodersom gruppe- og individuelle opp-gaver, lytting, historiefortelling, lekog praktiske øvelser, får deltakernelære om rusavhengighet og hvordanrusmisbruk påvirker hele familien.De møter andre som har det påsamme måten, og lærer å akseptereegne følelser, prioritere egne behov,få bedre selvfølelse, ta vare på segselv, sette grenser og stole på segselv og sine meninger.

Fra første støttegruppe kom igang i 2006, har vi holdt 27 kurs iOslo og Stavanger, med opptil åttebarn/unge i hver gruppe. Noen avdem har valgt å gå flere kurs, såtotalt har ca. 130 personer værtinnom.

Ettersom prosjektet ikke harsom intensjon å drive gruppeterapi ivanlig forstand, og heller ikke fiksebarnas problemer eller ta bortsmerten, har våre gruppeledere somhovedoppgave å være trygge, stabilevoksne.

Det er to gruppeledere på hvergruppe, og minst én av dem har ensosial- eller helsefaglig bakgrunn,

«Opplevelsen av skam og mindreverd fører tilat barna unngår nære forhold; intimitet truermuligheten til å holde hemmeligheten skjult.»

Eva AngellPsyk. hjelpepleier ogadjunkt. Har 30 årsarbeidserfaring i eldre-omsorgen, psykiatrienog rusfeltet.

kir_36-37_Layout 1 30.09.10 14.11 Side 36


som hjelpepleier, sosionom,barnevernspedagog, terapeut ellerlærer. I tillegg har vi valgt å se kurs-ledernes egne erfaringer som en ressurs, forutsatt at de har fått be-arbeidet noe av sin egen barndomog vonde opplevelser før de tar fattpå oppgaven med å hjelpe andre.

Gruppelederne arbeider på frivil-lig basis med kurs, helgesamlingerog informasjonsarbeid. Deres inn-sats er uvurderlig. Til sammen harvi skolert 29 gruppeledere siden2004, i Trondheim, Stavanger,Østfold, Lørenskog, Bodø og Oslo.Skoleringen tar utgangspunkt iRegnbueprogrammets opplegg forpedagogiske støttegrupper for barnav rusmisbrukere.

Det er en utfordring å få tak ibarn og unge til gruppene. Dettebetyr ikke at barna ikke er der. Detskyldes heller barnas lojalitet til for-eldrene, og skam og frykt for atandre skal få greie på hvordansituasjonen er hjemme. En annengrunn kan være manglende kunn-skap om at det faktisk fins hjelp åfå.

Etableringen av nettstedetwww.barnogunge.no har hatt en avgjørende betydning for at vi harnådd fram. Her våger barna å takontakt. De får kunnskap omproblemet og møter andre som er iliknende situasjon. Vi ser også atdette motiverer dem til å delta påkurs og i grupper.

Fortsatt mangler det informasjoni samfunnet om denneproblematikken. Det offentlige haren stor oppgave når det gjelder å nåbarn av rusmisbrukere som er til be-handling. Vi for vår del ønsker å giet viktig bidrag til dem som har for-eldre som ikke vil ha behandling.

Vi ønsker å samarbeide med demsom har daglig kontakt med barn ogunge, som helsepersonell og lærere.Vi vil prioritere å formidle kunn-skap og informasjon for å øke opp-merksomheten rundt denneproblematikken i ulike faggrupper,samt å bidra til at flere barn og ungefår kjennskap til at det fins et tilbudtil dem.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

kir_36-37_Layout 1 30.09.10 14.11 Side 37


Kampanjen «Ja til et fargerikt fellesskap» var en kampanjemot fordommer og rasisme, og er for lengst historie. Når jeg nå tar utrykket fram igjen, er det i en helt annensammenheng; barnehage. Fagforbundet er opptatt av kvaliteten i barnehagene. Det

er 35 år siden vi fikk loven som definerer bemanning ogkompetanse i barnehagene, og mye har skjeddsiden da. Derfor er det fornuftig å diskuterekompetanse og kvalitet. Men det betyr ikke at vi vil ha noen av de som jobber i barnehagene ut. Vi vil ha nok folk ibarnehagene, både førskolelærere, barne- og ungdomsarbeidere, assistenterog øvrig personale. Vi håper selvsagt at barne- og ung-

domsarbeiderfaget blir en suksess og atriktig mange ungdommer velger dettefaget i årene som kommer. Jeg har uttalt mange ganger at det må leggesbedre til rette for at de mange erfarneassistentene vi har i barnehagene må

få faglig påfyll, og alle må få mulighet til å tafagbrev. På samme måte ønsker vi at mangevelger å ta utdanning som førskolelærere. Det siste tiåret har vært preget av innsatsen

for å sikre alle et barnehagetilbud. Nå har vinådd dette målet, og tida er inne for å senærmere på innholdet. Derfor har vi,sammen med Utdanningsforbundet, lagetseks punkter for bedre kvalitet. I de seks punktene tar vi opp

betydningen av å verdsette denulike kompetansen de ulike yrkes-gruppene har, og at forholdstalletmellom antall barn og ansatte må lovfestes. Grunnbemann-ingen må være minst fire ansatte per barnegruppe, der to avde ansatte skal være førskolelærer. Alle barnehager må haen egen styrer, og alle kommuner må ha barnehagefagligkompetanse i administrasjonen. Dessuten må vi få like -verdige lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår for ansatte før utgangen av denne regjeringsperioden. Til slutt ber vi om etkompetanseløft for alle ansatte i barnehagen med en egenetter- og videreutdanningsstrategi, med bedre mulighet for å ta fagbrev og videreutdanning.

Ja til et fargeriktfellesskap

De mange erfarne assistentenevi har i barnehagene må få faglig

påfyll, og alle må få mulighet til å ta fagbrev.

Mette Henriksen Aas, leder i Sek-sjon kirke, kultur og oppvekst, representerer Fagforbundet i etregjeringsoppnevnt utvalg somskal se på regelverket og styringav barnehagesektoren. Konstituertfylkesmann i Hedmark, Sylvia Bru-

stad, skal lede utvalget. Utvalgetskal gjennomgå og vurdere be-hovet for endringer i lovverket ogsikre at regelverket er tilpassetframtidas barnehage sektor. Inn-stillingen skal leveres innen 1.oktober neste år. IVR

Regler i barnehagesektoren

Seksjon kirke, kultur og oppvekstvil ha flere medlemmer med i sinefaglige yrkesgrupper for ansatteblant annet innen barnehage,kultur og ungdom.

Gruppenes oppgave er å gi råd

til seksjonsstyret i ulike saker. I til-legg kan gruppen komme medinnspill om faglige utfordringer.

Er du interessert, kan du ta kontakt med [email protected] IVR

Vil du være med?

Seksjon kirke kultur og oppvekstønsker tilbakemelding påfølgende spørsmål:

Bør det være nasjonale rammerfor bemanningen i SFO? Hvormange barn bør det være per an-satt? Hvilke kvalifikasjonskrav bør

man stille til de som jobber der?Kan endring av bemannings-normen gi flere heltidsstillinger?Er det andre problemstillinger ombemanningsnormen Fagforbundetbør se nærmere på? IVR

Bemanningen i SFO

METTE HENRIKSEN AAS

Seksjonsleder

I dag er det for mange barn ogunge som opplever mobbing.Barnehage, skole, SFO og fritids-miljø skal være trygge arenaer, ogdette har de voksne ansvaret for.

Gjennom Manifest motmobbing forplikter Regjeringen,KS, Fagforbundet, Utdanningsfor-bundet, Skolenes landsforbund ogForeldreutvalget for grunnopp-læring seg til å arbeide for at alle

barn i alderen 0–18 år skal ha etgodt og inkluderende oppvekst-miljø.

Fagforbundet har tatt særlig ansvar for tiltak som bidrar til atansatte i barnehage, SFO og skolehar kompetanse i og planer forarbeidet mot mobbing, og at dedeltar i diskusjoner om yrkesetiskeproblemstillinger som tydeliggjørdette ansvaret. IVR

Rådgiver Signe Solhaug i Seksjonkirke, kultur og oppvekst (SKKO)går over i pensjonistenes rekker.

Signe ble utlånt til Norsk Kom-muneforbund fra Akershus fylkes-kommune i mars 1991 for åarbeide med helse- og miljøfag. Et

drøyt år senere ble hun fast ansattsom forbundssekretær i arbeids-livsavdelingen, og siden sammen-slåingen av Kommuneforbundetog Helse- og sosialforbundet harhun vært rådgiver i SKKO. IVR

Manifest mot mobbing

Signe slutter

kir_38_Layout 1 06.10.10 12.15 Side 38

PiRion

nr. 6- 2010

– kulturavis for barnehagar og skular

STAVKYRKJA, WEIDEMANN OG BARNEHAGEBARNA

© Åslaug Sniltsveit

I alle barnehagane i Ringebu kommune (Oppland) er

arbeid med kultur og nærmiljø ein del av kvardagen.

TE K S T O G B I L D E : TOR I L L SPERRE

Naturopplevingar frå nærmiljøet harfått uttrykk.

Distribuert med Fagbladet

kir_39-42_Layout 1 30.09.10 14.12 Side 39

arbeidspro -

av -

Side 4

Resultata frå dei ulike prosjektarbeida er forfjerde året på rad å finne saman med ei

rekkje respekterte kunstnarar på sommarut -stillinga ved Ringebusamlingane.

RINGEBUSAMLINGANERingebusamlingane held til i den tidlegare preste garden ved Ringebu stavkyrkje. Preste -garden er mellom anna galleri, og stiftingaRingebu prestegard står som eigar. Ein del avverksemda er ei sommarutstilling, der publikumkan opp leve profesjonell kunst innan ulike sjang-rar. Utstillingane varierar frå år til år, medan toutstillarar er faste. Den eine er kunstmålaren JakobWeidemann (Weidemann-samlinga), og denandre utstillaren er barnehagane i kommunen.

Temaet for barnehagane si sommarutstilling i 2010 var barn sine opplevingar i naturen.

RINGEBU STAVKYRKJERingebu stavkyrkje er ei av dei eldste i landet,frå om lag år 1200, og særleg for éin av barne -hagane har stavkyrkja lenge vore ein stad derungane har funne inspirasjon og samla inntrykk.Barna sine inntrykk frå stavkyrkja vart samla i eiutstilling i Ringebusamlingane sommaren 2007.Etter det har alle barnehagane i kommunen voreein viktig del av sommarutstillingane.

BARNEHAGANERingebu barnehage og Fåvang barnehage erkommunale barnehagar (3-6 år), Venabygdmontessoribarnehage er ein privat barnehage(3-6 år), og det er mange private familiebarne-hagar i kommunen. Alle deltek med resultata fråprosjektarbeida sine på sommarutstillinga.

NATUR, GJENBRUK OG WEIDEMANNBileta i reportasjen er frå Sommarutstillinga 2010,der kvar barnehage har sitt eige utgangspunktinnafor det overordna temaet. Barna har teke ibruk ulike teknikkar og materiale for å gjeuttrykk for opplevingane sine knytte til naturen,anten det gjeld kunnskapar om Svalbard, ellermaurtua rett utanfor barnehageporten. Ei maurtue som ein dag vart køyrd over av eintraktor (og attpåtil ein John Deere ...).

Ringebu-barnehagane har fått mykje merk-semd på grunn av arbeidet sitt med miljø -prosjektet REVAR. Sommarutstillinga 2008 fekknemninga «Kunst er noe man kan lage for å fåfolk glade. Barnehagebarn lager kunst av

I alle barnehagane i Ringebu

kommune (Oppland) er

arbeid med kultur og nær-

miljø ein del av kvardagen.

Arbeidet er basert på ein

Reggio Emilia-inspirert

pedagogikk, og gjennom

barnehageåret arbeidar

kvar barnehage/avdeling

prosjektorientert.

Ein av familiebarne haganehar gjeve uttrykk for sineSvalbard -inntrykk ved åtove ein isbjørnfamile.

Plakat for Sommarut stillinga 2010

kir_39-42_Layout 1 30.09.10 14.12 Side 40

Dette er ei diktbok dei fleste kan haglede av. Forfattar Kaldestad og illu -stratør Kramer har begge ei sterkinteresse for fuglar og dyreliv, nokodei serverer borna på gullfat i dennediktsamlinga.

Her er mange dikt som er rike påbilete, rim, rytme og ordleik. Kormykje kan ein ikkje få ut av ordet røyse katt? Tøysekatt, føysekatt,slangekatt, slyngekatt og kokekatt forå nemne noko. Og dikta er bådemorosame og alvorlege. Her er diktom ekte fuglar og dyr, og om nokreme kanskje ikkje har høyrt om før. Altsaman skrive i ein leikande lett tone.Den gode rytmen i tekstane gir deiogså ein musikalsk, nesten syngandedimensjon.

Illustrasjonane er fargesterke ogdetaljrike. Ikkje minst utfyller dei tekstane på ein god måte. Og ei blan-ding av ulike utrykk, frå reine teik-ningar til nærmast fotomontasjar girboka eit spanande og kreativt uttrykk,der borna stadig vil finne noko nytt.Teikningane er ein viktig del av dentotale leseopplevinga.

Borna vil også truleg kjenne attmange av fuglane og dyra i samlinga.Kanskje nokon har sett eit ekte ekornsom hoppar frå grein til grein i tre?

Her er dikt for barn i alle aldrar. Ogmed denne boka blir det høve til å leike seg med både rim og rytme ihøgtlesinga.

Judith Sørhus Litlehamar

Med kråkenebb og

kråkeføter

Kari Stai har levert ei ny original bilet-bok. Blodrik jobbar på Blodfabrikken,som er proppfull av blod og lagar chiliketsjup, neglelakk og julepynt.Og alt saman av blod – sjølvsagt. Deilagar til og med jukseblod på denspesielle butikken.

Dette er i grunn ei litt spesiell historie, med ei handling som gårlangt utover det ein kan forvente, ogsom blir eit reint tankeeksperiment. Ei litt absurd forteljing, der Blodrikproduserer bankande hjarta til deidøde hundane som bur på skyene, og myggen fraktar hjarta opp til him-melen før dei regnar ned over byen,som går frå å vere grå til fargerik.Men barna vil truleg akseptere denne tank eleiken på ein heilt naturlegmåte.

Også i denne biletboka står ord -leiken i sentrum. Her er til dømesblodsukker snop som ein finn i butik-kane, blodappelsinane heng på trea,og blodfabrikken som fyller blod iblodkar, ligg på toppen av den storeblodbøken. Blodrik er sjølv proppfullav blod av typen rhesus eksplosiv,som gjer at han kan eksplodere nårsom helst. All denne ordleiken kanskape litt avstand til sjølve historia,men for barna er det truleg ein artiginngang til eit litt vanskeleg tema.

Teikningane er det berande i boka.Kari Stai er flink til å illustrere på einlevande måte, med store og levandeteikningar med sterke fargar. Farganebyggjer i tillegg opp under vende-punktet i historia, då den grå byenblir fargerik og levande.

Judith Sørhus Litlehamar

Blodrik og

blodfabrikken

Av Per OlavKaldestadIllustrert av Hilde KramerCappelen Damm 2010

Av Kari StaiSamlaget 2010

Havet har vore inspirasjonskjelde.

BOKMELDIN

GAR

gjenbruksmateriell». I 2009 het barnehagebarna sittbidrag til sommarutstillinga «Vi er barn av regnbuen vi.En utstilling om farger, regnbuen og barns tolkningerav Jakob Weidemanns bilder».

KVALITETBarnehagane sine prosjektarbeid slik dei framstår vedRingebusamlingane, er eit godt døme på pedagogiskforankring i Reggio Emilia-filosofien og gjev ei godframstilling av kunstnariske produkt og arbeidspro -sessar. Sjølv om kvar barnehage og den einskilde av -delinga har arbeidd med ulike naturopplevingar, fungerer utstillinga heilskapleg. Utstillinga synleggjerkompetansen, undringa og kreativiteten til barna. Deiflotte kunstkatalogane som barnehagane har gjeve ut,er med på å styrkje opplevinga av utstillingane.Katalogen er profesjonelt utforma og eit kunstverk i segsjølv. Som ein bonus er katalogane relevant faglitteraturfor barnehagetilsette og andre som arbeider med barnog kunst.

Døme på dokumentasjon frå prosjektarbeidet i Ringebu barnehage.

Side 3 kir_39-42_Layout 1 30.09.10 14.12 Side 41

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du synsme bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION 6/2010, 11. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar:Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg,4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: [email protected] Korrektur: Dag Gjerde Form gjeving: Salikat designPIRION ER STØTTA AV, KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK

PiRion

g har ofte stilt meg undrande til korleis pressa handsamar stoffom barn og kultur, og særleg den kulturen barn skapar og tar

del i gjennom barnehagen.Barnehagen er ein kulturarena og ein naturleg del av lokalsam-

funnet gjennom sitt arbeid med nærmiljø og kultur. Barn og kultur er eit område som generelt får lite merksemd

i pressa. I tillegg tykkjer eg koplinga barn-kultur jamt over vert handsama på ein overflatisk måte, ofte i ei nedlatande,

respektlaus språkdrakt.No vel eg å tru at den nedlatande tonen ikkje er

tilsikta, sjølv om det ikkje er lenge sidan eg sågomgrepet barnehagetante i ei lokalavis. Samejournalisten var særs nøye med å gjere greie forein lokal fotballtrenar sine fotballfaglege kvali -

fikasjonar.I riksavisene ser ikkje kombinasjonen barn og

kultur ut til å vere aktuelt stoff, om det ikkje ersensasjonsprega eller har noko med ein kjendiså gjere.

Verda og kulturuttrykka til barna vert gjortusynlege og useriøse ved språklege uttrykk som

søt og koseleg. Det er ikkje noko gale med å vere korkje søt ellerkoseleg, men for dei barna det gjeld, har kultur ei meining både i eitstutt og eit langsiktig perspektiv.

Det kan sjølvsagt vere at barnehagetilsette eller andre barne -kultur-arbeidarar ikkje har klart å få fram bodskapen i høve til journalisten. Men uansett kva ei avis vil skrive om, må journalisten ha kunnskap og førebu seg til oppdraget.

Vi lever i eit informasjonssamfunn, der mange vil ha merksemdom eiga sak. Eg vil høglydt forsvare den kritiske journalistikken. I høve til eige fagfelt vil eg mykje heller ha kritiske og godt f øre - budde spørsmål i staden for at ein skrivande person knipsar nokrebilete og konkluderar med kor artig det er i barnehagen! Det er ofteartig i barnehagen, og det er flott om nokon skriv om kor artig vi har det, dersom det er temaet.

Lokal- og regionavisene er i ei særstilling, da barna og kulturendeira også er ein del av lokalsamfunnet/regionen og det som gjengføre seg der.

Einkvar redaktør må prioritere og dekke eit breitt spekter for ålage ei god avis. I tillegg har kvar avis eit samfunnsansvar. Dersomein vel å oversjå barna og kulturen deira, er det òg eit val.

Å usynleggjere barn og handsame det dei er opptekne av, somlågstatus-stoff, seier mykje om verdiar og syn på dei som skal vekseseg inn i samfunnet. Eg finn i denne samanhengen diverre mangedøme på at barn som forbrukarar kan vere synlege i pressa, utan atdet er satt inn i en kritisk samanhang.

Der nær einkvar vaksen som uttrykker seg kunstnerisk på ein eller anna måte, får omtale i lokalavisa, vert barn oversette og under vurderte.

Dei vaksne vert tekne på alvor anten dei er amatørar eller profe-sjonelle. Etter mi oppfatning fortener barna og kulturen deira detsame.

Heldigvis finn eg unnatak, dyktige journalistar som får fram kva,kven, når, kvifor og korleis også når dei skriv om barn og kultur.

www.pirion.no

PiRion-kurs Les meir på

www.pirion.no

Ole Brum,

Ola Tveiten eller Barbie,

kor hentar barna

opp levingar frå?

P I T PA R I O N

E

Usynleggjering av barn?

TORILL SPERRE ER: Førskulelærar/fagleg rett-

leiar og kulturarbeidar.

kir_39-42_Layout 1 30.09.10 14.12 Side 42

www.footcare.noE-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

i til

legg

Tilll

at o

ss in

ntil

3 uk

ers

leve

rings

tid

Besøk vår nye nettbutikk:

Art 213lilla, blå, rød str. 36-42sort str.36-46NY FARGE!

995,-*

Art 314 sort str.36-46hvit str.36-42NYHET!

1095,-*

995,-*

Art 211sort str.36-46hvit str. 36-42

FOR EN BEDRE HVERDAG!Grete Waitz sålen i alle modeller

– Siden vi tilbyr faglig prak -sis med teori og opplæringfor hele offentlig sektor,ønsket vi ikke at navnet skaloppleves som ekskluderendefor dem som ikke arbeider i kommunene. Ved å brukeordet «fag» og «akademi»skaper vi en likevektig kombinasjon mellom yrkes-erfaring og teoretisk kunn-skap, sier administrasjons-sjef i Fagakademiet, HildeKlæboe.

Kunnskap– For oss er et akademi i tillegg en møteplass som skalbidra til utvikling og utveks-ling av praktisk anvendbarkunnskap, akkurat slik vihar gjort fram til nå, fort -setter hun.– Alle kan delta på våre

kurs, konferanser og studier,uavhengig av om de ermedlemmer av en fagfor-ening eller ikke, sierKlæboe.

Fagakademiet er en avNorges største tilbydere avkompetansetiltak for offen t -lig sektor. Hvert år deltar20.000 på Fagakademietsover 700 kurs, konferanser,fagskoler eller høgskole -studier. Faginnholdet er til-passet områder som blantannet helse og omsorg, opp-vekst, teknikk, administra -sjon og ledelse og kultur.

SamarbeidKommunal Kompetanse bleetablert i 1997 av Fagfor-bundet og Legeforeningen.Det er inngått samarbeids-avtaler med universiteter,høgskoler og med kon-sulenter som har spesial-kunnskap om viktigeområder innenfor offentligsektor.Og det nye navnet fra

4. oktober er altså Fag -akademiet. Nettadressen erwww.fagakademiet.no

Tekst: PER FLAKSTAD

Mange i offentlig sektor ønsker videreutdann-ing som blir gitt gjennom det som tidligere hetKommunal Kompetanse. Men de identifiserteseg ikke med navnet fordi en del ikke jobbet ien kommune. Derfor er navnet endret til Fag-akademiet.

Fra Kommunal Kompetanse til

Fagakademiet

felKIRKE_43_Layout 1 07.10.10 15.17 Side 43


felKIRKE_44-49_Layout 1 07.10.10 15.15 Side 44


HARDT ARBEID: De våte klærneslås hardt mot en lav mur ellerstein så vannet spruter. Dennedelen av arbeidet er det mennsom står for.

I hver sin bås fylt med vann står menn og slår

våte klær mot en lav mur så vannet skvetter.

Det er tidlig en lørdag morgen, allerede

klokken 03 er de i gang med å vaske klær

og sengetøy fra byens hoteller. Verdens

største utendørs vaskeri ligger i Mumbai i India.

fotoreportasjenVaskeri i det fri



TUNGE TAK: Det er tidlig lørdag morgen, og en ung mann bærerned skitne klær fra et hotell eller sykehus i Mumbai. I bakgrunnener vaskingen allerede i full gang.

BRETTEKANT: Noen kvinner jobber i vaskeriet, og legger blant annet sammen tøy.

FRISK LUFT: Klærne henges opp og tørker i friluft.

� Mahalaxmi Dhobi Ghat• Opprettet av britene i 1857.• I 731 vaskebåser vaskes hver dag en million tøystykker.• Totalt 200 familier er knyttet til vaskeriet.• Jobben går i arv i generasjon etter generasjon. Mange

bor i små hus inne på området.• Klærne blir hentet, vasket, tørket, strøket og levert til-

bake til hoteller, sykehus og private husholdninger.



ALT BLIR RENT: Vaskav klær og vask avkropp, det meste blirrent på vaskeriet iMumbai.

FINPUSS: Store tønner fyres opp og brukes til å koke sengetøy oghåndklær, i et ledig øyeblikk er det også tid for en barbering.

KLAR TIL BRUK: Til slutt fraktes de rene klærne ut til kundene påkjerrer som dras med håndmakt.

Foto og tekst: Lars Åke Andersen, frifoto.no



Palestinerne: Kamp for egen stat

SAMMEN FOR PALESTINERNE

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har begge enlang tradisjon for internasjonal solidaritet. Fag-forbundet har bevilget 18 millioner kroner tilFolkehjelpa fordelt på fire år. Støtten skal gå tilpalestinere i Palestina og Libanon, og bidra til åaktivisere og skolere medlemmer i Fagfor-bundet.



Mange mener dette er sistesjansen for å få opprettet enpalestinsk stat. Siden Oslo-prosessen på 1990-tallet har

Israel lagt beslag på stadig større deler avVestbredden og stengt Gaza-stripen.

I 1948 ble 750.000 palestinere fordrevetfra sine hjem. 413 landsbyer ble jevnet medjorda, og staten Israel ble opprettet derpalestinere hadde bodd før. For Israel vardette frigjøringskrigen, men for pale -stinerne Al Nakba – den store katastrofen.

I dag lever fire millioner palestinereunder israelsk okkupasjon på Vestbreddenog i Gaza. Halvannen million bor uten fullerettigheter i Israel. Mange bor i flyktning-leirer i nabolandene Jordan, Syria ogLibanon; andre har flyttet videre ut iverden.

HistorienI århundrer var Palestina del av det osmanske riket, et enormt tyrkisk imperiumsom bestod i over 600 år. Befolkningen iPalestina inkluderte arabiske jøder, oghadde til slutten av 1800-tallet utviklet enlokal arabisk identitet knyttet til områdermed Jerusalem som sentrum.

Sionismen er ideen om å etablere enjødisk stat i Palestina. Den oppsto i Europa

som et svar på jødefor-følgelsene på slutten av1800-tallet. Stadig flerejøder flyttet til Pale -stina. Rundt førsteverdenskrig var rundtåtte prosent av befolk-ningen her jøder.

Etter første verdens-krig gikk det osmanskeriket i oppløsning, ogPalestina ble underlagtbritisk kontroll. Inn-vandringen fra Europaøkte. Fra 1936 til 1939gjorde palestinerneopprør mot det britiskemandatstyret i protestmot den sionistiske innvandringen, ogkrevde selvstyre og uavhengighet. Opprøretble slått ned av 20.000 britiske soldater.

DelingEtter andre verdenskrig tok utviklingen iPalestina en ny vending. Storbritannia varsvekket og måtte revurdere sin koloni-politikk. De overlot til det nyopprettede FNå finne en løsning på konflikten. I delings-planen fra 1947 foreslo FN å dele Palestinai to; én jødisk og én palestinsk stat skulle eksistere side om side i en økonomiskunion. Jerusalem med omegn skulle skillesut som et FN-administrert område.

For palestinerne og de arabiske nabo-statene var delingsplanen uakseptabel. I

planen skulle 54 prosent avlandområdet utgjøre enjødisk stat, selv om totredeler av befolkningen varpalestinere. FN-vedtaket ut-løste borgerkrig i Palestina.

Da Storbritannia trakk segut 14. mai 1948, ble staten Israel proklamert. For åhindre opprettelsen av dennye staten og et sammen-brudd i det palestinskesamfunnet, angrep de ara-biske nabolandene umiddel -bart, men tapte. Israel blegrunnlagt på 78 prosent avdet som tidligere var Detbritiske mandatområdet

Palestina. Byer og områder fikk nye hebraiske navn.

I 1967 gikk Israel til angrep på sine arabiske naboland. De hevdet dette varnød vendig for å hindre naboene i å angripedem. På seks dager slo Israel ut de arabiskestyrkene og okkuperte store områder. Vest-bredden hadde siden 1949 vært kontrollertav Jordan, og Gaza hadde vært underegyptisk kontroll. Israel tok nå kontrollover hele mandatområdet Palestina.

Diplomatisk gjennombruddDette arabiske nederlaget medførte atpalestinerne igjen tok sin skjebne i egnehender. Fra 1967 har palestinerne kjempetsin sak både gjennom sivil og militær

Historie, folk og land

Igjen forhandler Israel og palestinske representanter omen fredsløsning. Barack Obama har presset dem sammen.Men er det noe nytt som kan gi håp om at okkupasjonentar slutt, og at palestinerne får oppfylt sin rett til ensuveren stat og kan vende tilbake til sitt land? Tekst: MARTIN HOLTER, Norsk Folkehjelp Foto: INGER SANDBERG

<

SKRIFT PÅ MUR: «Du må ikke tåle såinderlig vel, den urett som ikkerammer deg selv!» Graffiti i Rafah,grensebyen mellom Gaza-stripen ogEgypt.

� HELLIG: Klippemoskeen på Tempelhøyden iJerusalem er én av muslimenes største helligdommer. Den er verdens eldste islamskebyggverk, oppført på slutten av 600-tallet e. Kr.



motstand, terrorhandlinger og diplomati.Det første diplomatiske gjennombruddet

for den palestinske frigjøringsorganisa-sjonen PLO kom i 1974. Da fikk PLO observatørstatus i FN som det palestinskefolkets representant, og PLO-leder YassirArafat fikk for første gang tale i FNsgeneralforsamling.

I 1987 gjorde palestinerne igjen opprør imassedemonstrasjoner og sivil ulydighet,Intifadaen (opprøret). Året etter erklærtePLOs nasjonalkongress opprettelsen av enpalestinsk stat. Erklæringen var historisk

og la grunnlag for arbeidet med en såkalttostatsløsning. Kravet var at det skulle opp-rettes en palestinsk stat på Vestbredden ogGaza-stripen, på 22 prosent av mandat-området Palestina.

Freden som forsvantOslo-avtalen mellom Israel og PLO i 1993ga ikke palestinerne noen egen stat, men etbegrenset selvstyre i deler av de okkuperteområdene. For dette fikk Arafat, Israelsstatsminister Rabin og utenriksministerPeres Nobels fredspris i 1994. Forhand-

linger om en palestinsk stat skulle tas oppigjen senere, men hittil uten resultat.

Den andre Intifadaen brøt ut i september2000. Israel fortsetter å bygge stadig nyebosettinger på okkupert jord og styrke kontrollen over Jerusalem, tross flere FN-resolusjoner mot dette. Fra 2003 har Israelbygget en gigantisk mur på Vestbredden,for en stor del inne på okkupert område.FNs internasjonale domstol i Haag har slåttfast at muren er i strid med folkeretten.

Land og identitetJorda står sentralt i palestinernes identitetog forståelse av seg selv. Som en bondenord på Vestbredden sier: – De har byggeten mur og skilt meg fra jorda mi. Men jegkan ikke gi opp. For meg er jorda helligereenn Koranen og Mekka. Det er mine for-fedres jord, og jeg kommer til å kjempe forden så lenge jeg lever.

For palestinerne betyr muren tap av endamer land. Vestbredden brytes opp i små isolerte områder, som gjør det umulig åopprette en levedyktig palestinsk stat.

I 2009 inngikk Fagforbundet og NorskFolkehjelp en fireårig samarbeidsavtaletil støtte for palestinerne. Nå begynner resultatene å komme.Tekst og foto: KIRSTEN BELCK-OLSEN, Norsk Folkehjelp

Ett av prosjektene gir 80 kvinner i AlSamouni-området, sør for Gaza by, opp-læring og utstyr for å kunne tjene penger tilseg og familien.Flere av familiene her ble hardt rammet

under Israels angrep på Gaza i januar 2009. I ett av husene ble 29 mennesker drept. Gjenoppbyggingen går langsomt; mangemennesker bor fremdeles i skur eller telt.Stadig flere familier i Gaza er nå avhengig avhjelp, og lever av matkuponger fra FN ellerHamas.

Noen av kvinnene skal begynne med honningproduksjon, andre driver kylling-eller kaninoppdrett. To av kvinnene i pro-sjektet er enker. Med ni og seks barn hver erbehovet for en inntekt enormt. – Vi gleder oss til å kunne drive forret-

ninger hjemmefra, sier Wafa Totah, en avenkene. Hun har fått drivhus for å dyrke

tomater og andregrønnsaker til eget brukog for salg på markedet.Organisasjonen Al

Naysak (Stjerneskudd) iJerusalem får ogsåstøtte fra Fagforbundet.Al Naysak arbeider medungdom i hele Pale stina.Via praktisk opplæringutfordres barna til sam-arbeid og selvstendigtenkning. I prosjekt -perioden lærer 120

ungdommer i alderen 10–14 år å stillekritiske spørsmål og bli kreativt tenkendeunge mennesker. De diskuterer utfordringenede selv opplever i hverdagen for å finne uthva de kan gjøre noe med – og ikke minsthvordan de kan komme fram til gode løsninger for ikke å synke ned i den storeapatien.

Arbeid tilkvinner i Gaza

MODIGE STJERNESKUDD: Disse jentene lærer å stille kritiske spørsmålog diskutere seg fram til løsninger på hverdagens mange utfordringerfor palestinerne i Jerusalem.

TÅLMODIG: Fra Jerusalem til Ramallah tar detnormalt en snau halvtime med bil, men for pale -stinerne kan det ta timevis i endeløse køer gjen-nom kontrollen på sjekkpunktet de må passerepå grunn av den israelske muren.



MIDTØSTEN

«En rød tåke av hat»Ordene er den tidligere spanskestatsministeren Jose MariaAznars. Slik ser verdens øynepå Israel, sier han, og Fagfor-bundet er ikke noe unntak, skalen dømme etter artikkelen iFagbladet 6–7/2010 med over-skriften «Israelsk angrep må fåkonsekvenser».

En kritikk må bygge på fakta,ikke på beviselig løgn, som Fag-forbundets AU-medlem SteinGulbrandsen gjør i artikkelen.

Noen kjensgjerninger bør nåvære godt kjent: Båt-aksjonenutenfor Gaza var en bording aven båt som ikke ville følge enoppfordring om å endre kurs.Det er ikke mer «angrep» enndet fiskerioppsynet gjør iBarentshavet. De israelskesoldatene ventet ikke verre reaksjoner enn å bli spyttet på,derfor var de bevæpnet medmalingball-geværer og med pistol til bruk i nødsituasjon.De ble møtt av tyrkiskeleiesoldater gruppert 20 og 20med walkietalkie-samband ogmed kniver og slagvåpen. Da enisraelsk soldat lå bevisstløs medkraniebrudd, en annen skutt imagen og andre var i fare for åbli drept, grep en sersjant innog skjøt seks av terroristene.Tre til ble skutt i kamphand-lingene. Det er kommet forslagom å gi offiseren tapperhets-medalje. De som organiserteflotiljen, er en tyrkisk terror-organisasjon med tilknytning tilHamas og Al Qaida.

Etter at inspektører har gjen-nomgått lasten, har de kon-statert at der ikke fantesnødhjelp. Hva slags hjelp er detf.eks. i medisin utgått på datofor ett år siden? Varene var avdårlig kvalitet, omtrent verdi-løse og slik lastet at ingen havn

ville ha tatt i mot dem, kanskjemed unntak av de boikottendehavnearbeiderne i Oslo. Israel-erne hadde mye arbeid med åsortere lasten, som Hamasnektet å ta imot. Den står fort -satt parkert, og ferskvarerråtner. Målet med flotiljen varikke å sende nødhjelp.

Stein Gulbrandsen og Fagfor-bundet bør sette seg inn i «deinternasjonale spilleregler».Her er en kortversjon: USAsvisepresident, Tony Blair ogandre fastslår at israelernehandlet i samsvar med interna-sjonale regler. De har rett til åkontrollere hva som skipes inntil et fiendtlig område. Ett temai NRKs debattprogram 3. junivar hvorvidt Gaza er fiendtlig.Israel ser ikke på Gaza-inn-byggerne som fiender, menderes myndigheter harprogram festet at Israel skal utslettes og har vist i handlingat de mener det. Hvis ikke deter fiendtlig, må begrepetomdefineres.

Nå har vi også Oslo-avtalenfra 1994. Fra Wikipedia: «ihenhold til Oslo-avtalen skulleIsrael fortsatt beholde luftkon-troll, kontroll over territorialevannforsyninger, kontroll overadgang til havner, kontroll overfolketellinger, kontroll over utlendingers adgang til stedet,import/eksport samt skatte -

systemet». Dette er Gul-brandsens bakgrunn for å kalleIsrael en «okkupasjonsmakt.

Fagbladets artikkel viser etforbund som ser Israel gjennom«en rød tåke av hat». Dette erikke redelig journalistikk, ogdette er ikke redelighet av Fag-forbundet. Dette er også enstøtte til den globale jihad -ismen, som har som første målå utradere staten Israel.

Kjell Ove Kleivenes, Molde

POLITIKK

Det lokalefolkestyret, EØSog FagforbundetKommunalminister Liv SigneNavarsete er opptatt av å styrkelokaldemokratiet. Hun vilgjerne at forvaltningen skalfinne sted under demokratiskkontroll og tilfredsstillende inn-syn. Foran lokalvalgene i 2007kom KS med en rapport somviste at nærmere sytti prosentav de sakene som sto på dags-orden i norske kommuner ogfylkeskommuner, styres avregler fra EU. Foruten EØS- avtalen, som er den mest om-fattende avtale Norge noengang har inngått, har viSchengen-avtalen, det militæresamarbeidet og sytten andre

avtaler med EU. Sp og SVstemte i sin tid mot EØS-av-talen. I dag har de akseptert avtalen for å få sitte i regjeringmed markedsliberalistene i Ap.

De som hevder at folkestyre iNorge er i ferd med å råtne pårot, har sjølsagt rett. Formann-skapsmedlemmer vet ikkehvem som står for søppel -tømming i egen kommune. Denkan være konkurranseutsatt avdet regionale gjenvinningssel-skapet, til et annet selskap iNorge, som har satt jobben borttil et bemanningsselskap iLatvia, som har hentet inn folkfra Ukraina. Vi husker de kom-munale energiverkene hvorbåde pris og politikk var styrtav kommunestyret. Eksemplerpå politiske forfall er mange.Folkevalgte har ikke lengerstyring med viktige oppgaver.Stortinget går på tomgang,mens strømmen av pålagtedirektiver tikker inn fra Brussel.Det hevdes at vi har blittpåtvunget mer enn 7000 direk -tiver og forordninger, i tilleggkommer henstillinger og anbe -falinger fra Brussel som etflertall i Stortinget og den rød-grønne regjering innfører utenmotforestillinger.

I Soria Moria-erklæringenesier regjeringen at de skal gåimot konkurranseutsetting ogprivatisering innenfor viktigevelferdsområder som helse, utdanning og omsorg, og at fornyelse og utvikling er nød -vendig for å unngå privatiseringog kommersialisering av vel -ferdstjenestene. En utredningfra EU-kommisjonen har sagt ati prinsippet skal alt konkurran -seutsettes og om nødvendigprivatiseres, inkludert helse,omsorg, utdanning og vannfor-syning. Det er ingen grunn til åutrede EØS-avtalens virkninger.Det er en myte at vi trengerEØS-avtalen for å få solgte vårevarer og tjenester. Vi lever i

Illus

trasjons

foto

: Per Flakstad

<

Debatt



markedsliberalismens tidsalderog opplever daglig angrep påvåre politiske rettigheter. Jegtror ikke at en akademisk ut-redning, et bestillingsverk fraJonas Gahr Støres departement,vil gi oss de nødvendigesvarene.

Gjennom EØS-avtalen er vipålagt strenge regler om anbudpå en rekke områder. Tidligere iår ble det lagt fram en offentligutredning, NOU 2010: 2 –Håndhevelse av offentlige an-skaffelser, med siktemål om åstyrke konkurranseutsetting ogmarkedsstyring. EUs anbuds-politikk er ikke bare en pest ogen plage i vårt land. IfølgeCEMR, Europarådets forum forkommuner og regioner, er inn-kjøpsreglene blitt så innfløkteat de er mer skadelige ennnyttige. På høringen i EU-parlamentet la en talsperson forCEMR vekt på at anbudspro-sesser som skulle ha bidratt tilkonkurranse, «har blitt dyrere,kompliserte og mer konflikt-skapende for alle parter». Kom-munalministeren skryter av athun har laget et nytt habilitets-regelverk for offentlige virk-somheter. Folkevalgte skal ikkeblande seg inn i styrene til dekonkurranseutsatte kommunaleselskapene. Mener kommunal -ministeren at folkevalgte og ansatte i kommunene er merkorrupte enn såkalte profesjo -nelle styrerepresentanter?

I disse dager er partiene igang med å finne kandidater tilkommunestyrer og fylkesting,og partiprogrammer skal ut-formes. Partiene må forholdeseg til EUs såkalte nærhets-prinsipp, de mange direktiveneog EUs grunnlovsfestedemarkedsstyring. Her ligger storeutfordringer for vårt folkestyre,noe som må stå på dagsordenfram mot lokalvalgene høsten2011. Det er en styrke at lokalefolk fra Fagforbundet deltar

aktivt i disse demokratiske prosessene.

En slik negativ politisk ut-vikling er klart i strid med Fag-forbundets handlingsprogram.Er Fagforbundet villig til å utfordre de rødgrønne ved åkreve folkevalgt styring medalle offentlige tjenester oghindre at nye områder blir kon-kurranseutsatt? Er forbundetvillig til å kreve at EØS-avtalenblir sagt opp? Da kan Fagfor-bundet gå inn for en handels-avtale med EU og andre avtalerdirekte med de europeiskestatene for å unngå markeds-liberalistene og euroføderalis-tene i Brussel. Er oppsigelse avEØS-avtalen en forutsetning forat kommunalministerens skalkunne innfri sine løfter og Fag-forbundet skal innfri sitt hand-lingsprogram, til det beste forfolkestyret og en solidariskvelferdsstat?

Olav Boye, tidligere faglig tillitsvalgt, nå rådgiver på EU- og EØS-avtalen

BARNEVERN

Forskning sombestiltKS har bedt Telemarksforskingundersøke kostnadsutviklingeni det kommunale barnevernet.Men forskningen er smal ogspekulativ og tillater kom-

munale barnevernsledere åmene og synse.

For fosterforeldre med kom-munal oppdragsgiver er det bekymringsfullt å lese forsk-ningsrapporten. Telemarks-forsking (TF) mistenkeliggjøren hel gruppe hardt arbeidende,gode fosterforeldre, uten åsjekke hva fosterforeldrene selvmener.

På Telemarksforskingshjemmesider omtales under -søkelsen. Allerede i egen-omtalen kan vi blant annet lesefølgende:

«Lavere vilje blant folk flesttil å påta seg rollen som foster-foreldre kan vise seg å bli enalvorlig flaskehals for etvelfungerende barnevern, ogkan bidra til å øke kostnadeneved å presse opp de økono -miske vilkårene en må tilbyfosterforeldrene. Dette kanimidlertid også føre til etugunstig utvalg av fosterfor-eldre ved at vi får mindreidealisme og mer rent øko-nomisk motivasjon blant defosterforeldrene man lykkes årekruttere.»

Å kjempe for økonomiskerammer som muliggjør en tryggoppvekst i fosterhjem er ikkedet samme som kynisk profitt-makeri. Fosterforeldre i Fag -forbundet stiller følgendespørsmål til forskningsarbeidet:

• Leverer økonomisk motivertefosterforeldre dårlige foster-hjem?

• Hvilket belegg har forskernefor sine spekulasjoner?

• Hvem har gitt forskernemandat til å vurdere foster -foreldrenes holdninger?

• Bygger forskerne på sin egenforskning eller tillater de seg å spekulere?

• Mener TF at ved å tilrette -legge for fosterhjemmeneøkonomisk, vil en skade fosterhjemsomsorgen?

• Hvordan forventer TF atmennesker skal ta på seg et så omfattende oppdrag, ogsamtidig godta å bli økono -misk skadelidende?

• Hvordan kan nøye seg med å intervjue bare barneverns-ledere, og hoppe bukk over8000 (par) fosterforeldre?

• Tror Telemarksforsking at enkommunal barnevernleder eri stand til å sette seg inn i enfosterfamilies økonomiskeforhold?

• I hvilken grad registrerer ogkvalitetssikrer kommunenealle typer tilbakemeldinger frafosterhjemmene?

• Hva sier forskningen omkommunenes håndtering ogkvalitetssikring av søknader,økonomiske krav og -til-bakemeldinger fra foster-hjemmene?

• Hvem sikrer at taushets -på lagte fosterforeldre blirhørt?

• Har forskerne stilt spørsmåltil folk flest (eller fosterfor-eldre) om hvorfor de tror deter «lavere vilje til å bli foster-foreldre»?

• Har forskerne gått inn på de økonomiske og adminis -trative betingelsene fosterhjemtilbys?

• Er det opp til TF å avgjøre om det er legitimt å arbeidefor bedre økonomi i foster-hjemmene?

Illus

trasjons

foto

: colou

rbox

.com

Debatt



• Burde TF se på andre årsakerenn ren egoisme som driv-kraft for prisøkningen i foster-hjemsomsorgen – hva medtidligere underprising?Feilkildene blir for mange og

for store når barnevernsledernekommer til orde med utsagnom hvilke tilbakemeldingerbarnevernet har fått. Forskerneburde heller spørre fosterfor-eldre fra brutte plasseringer:Hvorfor måtte plasseringen av-sluttes med den triste konse -kvensen det er å flytte(«omplassere») barn?

På grunn av dårlig kilde-kritikk og smalt utvalg av infor-manter, ser det ut til atTelemarksforsking har latt segbruke som talerør for en part ien organisatorisk konflikt (BUFvs. KS). Telemarksforsking hargått i den samme fella sommange fosterforeldre sitter i.Fosterforeldrenes problemerblir TFs problem når barne -vernstjenesten er enestepremissleverandør for under-søkelsen.

Gode fosterhjem med fagligstøtte og kontinuerlig vei -ledning er en samfunnsøko-nomisk gullgruve, både ut frasammenligning med institu-sjonskostnader og med tankepå forebygging.• Er plasseringer i fosterhjem

billigere eller dyrere enn institusjonsplasseringer?

• Sparer barnevernet faktiskstore penger på å bruke fosterhjem i omsorgover -takelser?

• Hvor er tallene som viserhvor billig fosterhjemsomsorger?Kommunene må ta ansvar for

barna sine. Hvis finansierings-ordningene virker mot sinhensikt, så får kommunene tadet opp med Barne-, likestil-lings- og inkluderingsdeparte -mentet og gjøre noe med det.

Fosterforeldre i Fagforbundet

er bekymret over at synsing ogspekulasjoner fra barneverns-ledere kan danne feilaktiggrunnlag når viktige politiskebeslutninger skal fattes ogtariffavtaler skal inngås.

Harald Berre, Elisabeth Strengen Gundersen, Monika Haanes Waagan

Fosterforeldre organisert i Fagforbundet

UTTALELSE

Fra ord tilhandlingNok en gang bryter Israelinternasjonale lover. Dennegangen gjennom angrepet påfredsskipene som var på vei tilGaza, som ble bordet i inter -nasjonalt farvann, med fatalefølger. Og det er ikke mer enn1,5 år siden bombingen avGaza, der ca. 1300 menneskerble drept, de fleste sivile ogderiblant mange barn. Gaza erunder en hard blokade påtredje året, der 1,5 millionermennesker verken får kommeut eller inn av området, og dermange varer ikke slipper innfordi de er på Israels svarteliste.Både bombingen og blokadener i strid med folkeretten. Utal-lige ganger er det vedtatt

granskninger og uttalelser fraFN og andre internasjonale organer, som fordømmer Israelshandlinger, og som ber Israelendre sin politikk overforpalestinerne. Akkurat likemange ganger har Israel gittblaffen i disse vedtakene.

Nå krever vi at det iverksettestiltak for å legge press på Israel.Det eneste fredelige virkemidletsom ennå ikke er prøvd, erøkonomiske sanksjoner. Vi berFagforbundet, LO og resten avfagbevegelsen om å gå i spissenfor å jobbe for en økonomiskboikott av staten Israel. Bareslik kan Israel presses til reelleforhandlinger om en varigfredsløsning, der palestinerneogså får sitt eget hjemland.

Vedtatt på medlemsmøte i BSF – Fagforbundet Buss- og Sporveisbetjen-

ingens Forening, Trondheim

MIDTØSTEN

Israel igjenDet er igjen med stor sorg jegleser om den forbitring motmini-landet Israel som stadigformelig oser ut av Fagbladet.

Etter at ca. seks millionerjøder ble gasset eller drept påannen måte, fikk de juridisk

rett til å få tilbake sitt eget landsom de i følge Bibelen aldri merskal fordrives ut fra igjen.

Israel er den eneste nasjonenpå hele vår klode som ikke harlov og rett til å forsvare sineinnbyggere. Hele verdens-pressen reagerer da mot dem.Jødene er blitt forfulgt ogtråkket på lenge før de bosatteseg i Israel. Vi som leser Bi-belen, vet hvorfor, men de flestesosialister mener og tror jo atBibelen forlengst er ute avmote. En dag skal hvert knemåtte bøye seg for Israels Gud,og da tenker jeg vi blir noensmå kryp.

Siden dere har oppgitt e-post -adressen til den israelske am-bassaden, tenker jeg nå å sendedem masse støtte og oppmunt-ring. Oppfordrer mange flere tilå gjøre det samme. Det skal gågodt for dem som velsigner Israel!

Tragisk at dere gir rom for såmye politisk søppel. Vi ermange som reagerer, men sværtfå som orker å kjempe imot.

Tekst: Randi Thuen

Illus

trasjons

foto

: colou

rbox

.com

Debatt

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne siderfor korte innlegg om aktuelletemaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene.Navn og adresse må oppgis,også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til [email protected] i posten til Fagbladet Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.



Rene ord for oljepengene

Det må ha vært omtrent som når jeg skulle i mine førsteTV-debatter. Jeg dro på meg høyhæla sko, og gjerne dressjakke, sto foran speilet og øvde meg – prøvde å sevoksen ut, lette etter de gode formuleringene og laansiktet i alvorlige folder.

På vei til debattstudioet hørtejeg på We are the champions ogfotballsangen Bønda fra nord mensjeg tøffet meg opp til kveldensdebatt.Slik kan jeg se for meg hvordan

administrerende direktør i oljesel-skapet Den Norske, Erik Haugane,for noen uker siden sto på hotell-rommet sitt i Stavanger og tøffet segforan dagens dyst – talen påselskapets frokostseminar underoljemessa ONS. Siden den ble lansert i 1974, har

ONS vært en viktig arena foraktører i olje- og gassindustrien. Etskikkelig kalas i oljehovedstaden.Selskaper stiller seg ut og viser segfram, deler ut sukkertøy, mat ogtonnevis med brosjyrer fra på -kostede stands, samtidig som fore-drag og seminarer forteller omtekno logiske nyvinninger, sel -skapenes for treffelighet og retterkrav mot politikerne.

Dette er oljelobbyens se og blisett. Og Erik vil gjerne bli sett. Jegser for meg hvordan han står foranspeilet og fester den karakteristisketversoversløyfa godt under haka(bildene fra dagen forteller at hanvalgte en blå- og oransjestripetesløyfe), før han gir seg selv et aner -kjennende blikk og går ut for åskape liv i leiren.Og det lykkes han med. I vrim -

melen av konserndirektører, tekno -logiske nyvinninger og ei presse på

jakt etter nyheter, kjenner Erik sittpublikum og vet det er lurt å gåhøyt på banen: – Al Gore hevderhavet vil stige med fem meter. Deter bullshit. Du trenger ingen vekttall i medie -

vitenskap for å være enig medDagens Næringsliv som skriver at«den vanligvis frittalende oljesjefen,gikk et skritt lenger enn vanlig, ogdet var helt bevisst». Selvfølgelig.Du omtaler ikke arbeidet til ennobelprisvinner som bullshit hvisdu ikke vil ha bildet ditt i avisa.

Pressen kan etterpå melde omhudfletting av politikere og medier.For selv om jeg jo bare kan speku -lere over hvordan oppladningen til Hauganes foredrag var denneaugustdagen, er det ingen tvil om atden var vellykket.

«Haugane criticize the horrorpropaganda that gets media’s atten-tion and then forms the politicaldebate,» melder oljeselskapets egnenettsider og gir oss eksemplene:«Recent examples are the long-termimpact of accidents like the one inthe Gulf of Mexico and of climatechange.» Det er ikke bare klima -

endringer som er bullshit og horrorpropaganda, men altså ogsåvirkningene av tragedien i Mexico-golfen tidligere i år.

Erik tør der andre tier: – Oljesølhar ingen varig effekt på naturen.Selv ikke utslippene etter den tra -giske Deepwater Horizon-ulykkenvil gi varige men. Mens norsk oljebransje for øvrig

har vært forsiktige med å konklu -dere både når det gjelder årsaker tilog konsekvenser av katastrofen iMexicogolfen, er Erik sikker i sinsak:– Man må tilpasse budskapet til

dagens tabloide medieverden. Man må snakke i store bokstaver,forteller han etterpå.Oljetoppen byr ikke bare på rene

ord for pengene; mediene kan

melde at foredraget hans åpnet medbilder av Hitler og Saddam Husseinfor å illustrere hvilken rolle vimiljøvernere, medier og politikerehar gitt oljeindustrien i Norge. Hanvil ha mer anerkjennelse for sittarbeid, og det holder verken at detvar Kongen selv som åpnet åretsoljemesse eller at statsminister

«Du omtaler ikke arbeidet til en nobel-prisvinner som bullshit hvis du ikke vil habildet ditt i avisa.»

Ingeborg GjærumRådgiver i NorgesNaturvernforbund ogaktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

< Fagbladet har starteten spalte med faste gjesteskribenter. Fram-over kan du følge:

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Reiulf SteenTidligere leder forArbeiderpartiet.

Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet.

Gjesteskribent



Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Jens Stoltenberg var en av mangeprominente gjester som benyttetoljemessen til å øse lovord overnorsk oljeindustri.

Men det vanket lovord tilHaugane etter hans show. Nett -stedet offshore.no kan melde at detetterpå vanket klapp på skulderenog tommelen opp fra den nye generalsekretæren i OljeindustriensLandsforening (OLF), GroBrækken.Brækken kommenterer selv

etterpå at Haugane har et forfrisk-ende engasjement. Selv kunne jegfrese av sinne dersom noen etter entv-opptreden våget å si det var«bare sååå flott» at jeg engasjertemeg. For Haugane er det viktig å fåstøtte fra oljelobbyens fremstetalsperson. Vi andre bør skremmesav at dette verken er bajasopp -treden eller soloutspill. Her er det

en som snakker på vegne av mangei landets mektigste næring.Og når Den Norske-sjefen mener

at det er unaturlig for oljeselskaperå bruke sine ressurser på å utviklealternative energikilder, bør vi værepå vakt. Dersom ikke oljesel-skapene selv har ambisjoner om åfinne nye energikilder som verdensårt trenger, haster det desto mer åstøtte opp om de selskaper ogteknologimiljøer som kan gjørekull, olje og gass overflødig.

Vi står foran viktige veivalg i tidaframover. Hvor skal vi satse, forskeog investere de neste årene? Ingenskal tro at ikke oljeindustrien harvært avgjørende for Norge, atteknologiske framskritt som harvært gjort, er i verdensklasse eller atvi ikke er priviligerte som fant sortgull under havbunnen for drøytførti år siden.

Det betyr ikke at vi er tvunget til åpumpe til siste dråpe er oppe. Detbetyr ikke at klimaet og miljøet skalforsakes fordi Erik Haugane oghans kolleger fremdeles vil ha nyejaktmarker, enten det er i Lofoten,Vesterålen og Senja eller lengernord. Tradisjonen på norsk sokkel har

vært kraftsalver som den vi hørterunge i Stavanger, med denkonsekvens at oljelobbyen til sluttfår det som den vil. Spørsmålet erhvor lenge det kan fortsette på denmåten.Få dager etter skriver Dagens

Næringsliv følgende om Hauganesopptreden: «Det blir i grunnen mestav alt ganske pinlig. Haugane enderopp som en ren oljeklovn. Enhårsår oljeklovn.»Men han kom nå i alle fall i avisa!



Renholderne Susan Asphaug og HeidiDalen Mosbakk i Orkdal trodde knapt sineegne øyne da de så på lønnsslippen.– Jeg syntes jeg hadde fått så høy lønn at

jeg økte skattetrekket for å være helt sikkerpå å unngå baksmell, smiler Susan.Verken hun eller kollega Heidi har noen

planer om å gå amok i butikkene, eller åøke neste års feriebudsjett dramatisk. Mende har fått en lønnsøkning som merkes.– Vi kan unne oss litt mer i hverdagen;

økonomien har virkelig blitt romsligere.

Flere titusenerI april tjente Heidi og Susan 289.000kroner i året som ufaglærte renholdere. Islutten av mai tok de fagbrevet, og gikkdermed opp til 316.500 i fagarbeiderlønn.Samtidig pågikk det sentrale tariffopp-

gjøret i Oslo. Etter at streiken var slutt ijuni, var resultatet klart. De hadde beggefått økt lønna til 335.300 som fagarbeideremed ti års ansiennitet.På noen uker hadde lønna økt med

46.300 kroner!

– Da jeg åpnet den første lønnsslippenmed ny lønn, kjentes det som om sønnenmin på elleve skulle ha scoret vinnermåletpå overtid i en viktig kamp, ler Susan.

Egen innsatsBegge takker Fagforbundets forhandleresom klarte å dra i land et solid tillegg. Mende skal også ha en del av æren selv. Det ernemlig nå at alle kveldene og helgene medlesing til fagprøven ved siden av jobb be-gynner å betale seg i form av fagarbeider -lønn.

Store endringer i faget– Etter min mening dreier dette seg bådeom et brukbart oppgjør, og om hvor nyttigdet er å øke sin egen kompetanse. Det gir etbra utslag på lønn for egen del, men dethever også kvaliteten på arbeidet ogstatusen til renholderne, sier hovedtillits-valgt og lokalforeningsleder Signe Solem.Hun har vært hovedtillitsvalgt i Orkdal

siden midt på 1990-tallet, og kan fortelle atdet spesielt innenfor renhold har skjeddveldig mye de siste 15 årene.– Før utførte renholderne noe som

minnet om ordinær vask noen timer førfolk kom på jobb. I dag driver de profe-sjonelt renhold som et eget fag, og vi harfått gjennomslag for mange heltids- og storestillinger, fortsetter hun.

Mer selvstendigIfølge renholdsleder Tove Bakk har kom-munen rundt 40 renholdere fordelt på 35årsverk. Kommunen har som mål at flestmulig tar fagbrev, og ønsker å legge for-holdene til rette for dem som ønsker det.

Økt lønn betyr selvsagt mye, men bådeHeidi og Susan syns også de har fått andrepositive effekter ut av fagbrevet.– Vi lærte mye nyttig, ikke minst om å

bruke kjemikalier og maskiner, og å se pårenholdet som viktig vedlikehold av etbygg. Med denne kunnskapen opplever viat vi er blitt mer selvstendige og trygge ijobben, og at vi i større grad kan styrearbeidet selv.De har ikke opplevd at noen er blitt

misunnelige på dem etter lønnshoppet.– Nei, men enda flere av kollegene våre

er blitt mer gira på å ta fagbrev, smiler de.

Først tok de fagbrev og fikk et solid lønnsløft. Derettersørget årets tariffoppgjør for enda et lønnshopp. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

LOKALE FORHANDLINGER

• I de sentrale forhandlingene i vår ble det avklart at 0,85 prosent av tilleggene skal fordeles i lokale forhandlinger med virkningfra 1. august i år, og 0,25 prosent med virkning fra nyttår.

• Arbeidsgiver har anledning til å skyte innmidler ut over dette.

• De lokale lønnsforhandlingene skal gjennomføres i perioden 15. oktober til 15. november.

Det store lønnshoppet



Fagforbundet Orkdal er uenig med arbeids-giver når det gjelder kompetansetilleggenesom ble avtalt lokalt i oppgjøret i 2008. Kom-munen har tolket avtaleteksten i det sentraleoppgjøret slik at tilleggene ville blitt spist oppav de nye generelle tilleggene og minstelønns-garantien.Samme problemstilling har dukket opp i

mange kommuner i forkant av det lokale opp-gjøret nå i høst, og derfor er den nå løftet opppå sentralt nivå.

Fagforbundet og KS enigeNå er partene sentralt blitt enige om at kom-petansetillegg gitt mellom 2008 og 2010 i sinhelhet skal komme i tillegg til minstelønn ogdet generelle tillegget som ble avtalt i tariff-oppgjøret. Tilleggene skal ikke belastes pottendet skal forhandles om lokalt.– Dette har vi ment hele tiden, og når KS

sentralt sier det samme, så skal vi bruke det foralt det er verd, sier Signe Solem, hovedtillits-valgt i Fagforbundet Orkdal.

Vekting av kompetanse Ifølge Solem er det ikke alltid så lett lokalt åfølge opp de føringene som kommer fra for-bundet sentralt.– Etter min mening hadde det vært enklere

hvis vi hadde et system for vekting av realkom-petanse i forhold til formell kompetanse. Dethadde gitt oss et mer konkret utgangspunktfor de lokale forhandlingene, sier hovedtillits-valgt og lokalleder Signe Solem.

LØNNSHOPP: Heidi Dalen Mosbakk(t.v.) og Susan Asphaug jumpet oppflere titusener i lønn denne våren.Under sitter hovedtillitsvalgt ogleder i Fagforbundet Orkdal, SigneSolem, og renholdsleder Tove Bakk(t.h.).

– Jobb med å finne de gode eksemplene derkompetanse har gitt uttelling, og sørg for ågjøre dem kjent slik at andre kan bruke demi sine lokale forhandlinger, er oppfordringenfra lederen i Fagforbundets forhandlings-enhet, Ann-Mari Wold.Et godt eksempel er blant annet kjenn-

elsen i likelønnsnemnda, der en SFO-leder iFredrikstad fikk medhold i at det er i stridmed likestillingsloven at hun tjente mindreenn sine mannlige kolleger i teknisk drift.Likelønn og lønnsmessig uttelling for

kompetanse blir to viktige temaer i de lokalelønnsforhandlingene.Wold understreker at det er viktig å ha

god kontakt med medlemmene i løpet avforhandlingene slik at det ikke skapes for-ventninger som er vanskelig å innfri. Detkan fort gjøre folk misfornøyde med resultatet.Hun sier også at fagpersoner i de fire sek-

sjonene sannsynligvis kan bidra med nyttigeargumenter når det gjelder betydningen avkompetanse, og at forhandlingsutvalgenederfor bør være bredt sammensatt.

– Finn de godeeksemplene

Får kompetansetillegg også



Oss

Bergen Sporveis Funksjonærers for-enings pensjonistgruppe har i årfeiret 60 års jubileum. Gruppen har ialle år vært en svært aktiv gruppe ibusselskapet. Vi arrangerer kurs ogreiser på turer i både innog utland.Vi forsøker å aktivere oss mestmulig. Vi har månedlige møter, og

hver tirsdag bowler vi påVestkanten. Vi har plass til flere, såher er bare å møte opp. Jubileet ble feiret med

en seniortur til Krakow i Polen. Vivar 22 seniorer som reiste på en alletiders tur.

Tekst: Tore Bergesen

ARBEIDSGLEDE:

Inger Lise ÅrmoHjelpepleier ved Arken, Verdal Kommune

For en fotograf er detluksus å bli nødet til å tabilder av folk på enarbeidsplass. De flesteunge og voksnemennesker kvier seg for åbli avbildet. Men påArken i Verdal har noenhørt at Fagbladetkommer til bygda. De fårpå seg arbeidsuniformeneog håper fotografenkommer innom en tur.Arken arbeid og ak-

tivisering har 7,4 årsverkog 45 brukere. Inger LiseÅrmo har i tre år hatt enfast stilling på 15 prosent,men har jobbet 100prosent like lenge. Hunhåper snart den faste stil-lingen blir utvidet. Forarbeidsgleden er likeligfordelt mellom brukerne

som hver mandag og tirs-dag plukker søppel og deansatte på Arken.Årmo trives godt i

jobben, først og fremstfordi alle brukerne er for-skjellige.– På Arken er det plass

til alle, og ingen sermørkt på noe, sier hun.Arken setter sitt preg

på Verdal. Ikke barerydder de opp etter alledem som bommer påsøppelbøtta. Tre av demsom er tilknyttet dag-senteret, arbeider også påkantina på rådhuset.Etter to års arbeidstren-ing drifter de kantinaalene.– Det er en artig utford-

ring å finne meningsfulleaktiviteter for alle nårbrukerne er så forskjel-lige, syns Årmo.

Tekst: KARIN E. SVENDSENFoto: THOR NIELSEN

De holder Øra rein

NYTTIG: – Dette er en populær gjeng i Verdals gatebilde. Alleskjønner de gjør en nyttig jobb for at vi skal ha et triveligsentrum, sier Inger Lise Årmo (t.v.). Her er hun sammen medOle Rostad Miriam Skjetn, Lamuel Kulah og Tor Inge Bjartnes. SENIORTURISTER: Foran f.v.: Else Oppedal, Wenche Bergesen, Henny Fredriksen,

Willy Fredriksen, Gunnvor Kleppestø, Oscar Bjørkbom og Oscar Theodorsen.2. rekke: Ivar Haugsdal, Marit Dadsland, Inger Theodorsen, Torun Rongvist,Wenche Zachariassen, Gurly Bjørkbom og Aud Strandos.3. rekke: Magne Larsen, Magne Kleppestø, Aslaug Molland, Karina Wolfe og ToreWolfe. Bakerst: Tore Bergesen, Hans Molland og Lars Strandos.

Pensjonisttur til Krakow

Jeg vil på vegne av deltakernetakke Fagforbundet Hurum forden kjempefine turen pensjon-istene fikk til Charlottenberg iaugust.Vel framme i Charlottenberg ble

det handling som ikke lå noe til-bake for nordmenns «harry»-turer.Men rosinen i pølsa var besøket

på Croconilen kafé, hvor vi blegodt mottatt av vertene og fikk seflere eksotiske dyr i dyreparken.Deretter ble vi servert en

gourmetmiddag av beste merke,og en stooor marsipankake tilkaffen avrundet kafébesøket.På veien hjem fikk vi med oss

Morokulien, og de som fortsatthadde noe sterk norsk valutaigjen, kunne handle ved teltene.En spesiell takk til vår reiseleder

Kari Mette Larsen som hadde fullkontroll på alt og alle og til Bussog Reiseservice A/S som gjordeturen meget behagelig.

Tekst: Hans Svendsen

Takk for turen



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Vår nyvalgte leder, MargarethSørensen, overrekker blomster tiljubilanten Ruth Rasmussen.

Ruth Rasmussen i Haugesunder hedret for 25 års medlem-skap i forbundet med sølvnålog diplom. Hun har jobbetved Revmatismesjukehuset iHaugesund. Tekst: Laura Lill Haavik

I vår arrangerte Fagforbundet Årstad bydel avd. 668 sin årligemerkefest for medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundetog 40 års medlemskap i LO.Denne merkefesten er blitt enkoselig tradi sjon hvor vi koser ossmed kaffe, snitter og kake.

Jubilantene får overrakt merke,diplom og blomster.Følgende medlemmer fikk nål

for 25 års medlemskap: Gerd UnniAustgulen, Olaug Karin Børve,Kjellaug Eknes, Anne-Lise Espe -gren, Gjertrud Haugland, Ann-Karin Jacobsen, Ågot Jarnæs, FridaKvinge, Astrid Moshagen, ElseKarin Nedreaas, Sigrun Paulsen,

Berit Smøraas og Kari Walde -marsen.De tre 40-års jubilantene sitter

foran og er fra venstre: MargitSandvik, Gerd Lyssand og HaldisSætre. Fagforeningens lederAnneline Mjeldheim er også medpå bildet.

Tekst: Anne-Grete Hop

Sommertur i BergenHele styret og ti medlemmer av pensjonistgruppen til FagforbundetBergenshus deltok på sommerturen til Fjell festning, Skandinaviasstørste når det gjelder fjellganger. En guide sørget for god infor-masjon om festningen før vi ble tatt med ned under jorda. Deretter gikk turen videre til Nordsjøfartsmuseet i Telavåg der vi

fikk se en film fra før krigen og om opptakten som førte til denstore tragedien der tyskerne bombet bygda. Museet har også enbildemontasje fra Shetland-Larsens illegale trafikk over Nordsjøen.På hjemveien ble vi servert betasuppe og lapper i Glesvær, et

gammelt handelssted i skipsleden til Bergen. Tekst: Heidi Solemdal

EtterlysningDet er 40 år siden elevkullet 1970 gikk ut fra Sanitetsforeningen Oslo. Skal vi samles alle sammen til jubileum? Kontakt meg på [email protected] eller mobiltlf. 974 12 088. Tekst: Solbjørg Gording Steinsrud

Verdig markeringJubilanter i Årstad



Innred-ning

Kolle

Kunst- ner

Euro- peer Klandre

Sak- kyndig

Bonde redskap

Etter- som

Plass Fisk

Enkelte

Grinda

Liketil

Anløpe Greie

Felt

Til- støte

Akkurat Utrop

Musiker

Rykk Etui

Utføre Kjole Instru-ment

Sykdom Nedbør

Kulti- vering

Horde

Euro- peer

Regn

Hast

Måne- fase

Ukjent

Spøk Drikk

Tall fork.

Vann- stoff

Bark

Endre

Selvisk

Rabbel Språk Fugl Norsk øy Drikk

Tett- sted

Elske

Makaber

Dristig Mislike

Mem- bran

Fugl

Gi

Påpek. pron. To

Blø Gutte navn

Flørt Arterie

Lever Moder- ne

Rus- middel

Rykte

Polit. parti

Artik- kel

Eiend. pron. Padle

Anno Mester-skap

Skjells-ord

Uttalte

FN Væske

Norge

Vana- dium

Hermod© 26012-2009

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Aase Andersen2870 Dokka

Petter Henriksen7500 Stjørdal

Hjørdis Holm6300 Åndalsnes

Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 5. november!Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

H B P SV A R E L A G E R J O

H A E N A N A N A SL N E S E G R Y N TR E N T R Ø E GO S O R T L A I L A

I S E T Å D E K S E LG I F T G A S S O S L O N E T E

D A V I D F E R O S N IT I R A D E F N R O D I N

Å T M O R O I D E E L L E ES K I T T T R E N E R Y I

G Å E N D E I T S O M M E RS E D A T Ø G R E I B P L O G

M O T Y D E E N T R I O N ÅS U M M E R E S V I E S T I

VINNERE av kryssord nr. 6/7

KryssordFo

to: c

olou

rbox

.com



PetitPer Flakstad

«Morn morn, du,» sa automatenblidt. Mer skulle det ikke til for atjeg var hektet på.Der satt jeg, uten nære slekt-

ninger, og med stadig færre levendemennesker rundt meg. De somarbeider her kommer innom ensjelden gang, og jeg har tatt detsom et tegn på at jeg helst ikke børforstyrre når stadig flere av demhar svære klokker hengendeutenpå brystlomma på det hvitearbeidsantrekket.Hvorfor skal de bruke ekstra tid

på meg, når det er så mange andresom også venter på dem?De nye automatene, derimot...

De må jo ha tid. De har ingen beinsom må løpe stadig fortere, ingendårlig samvittighet for alt de ikkerekker. De bare er der.Ganske billige er de visst også,

etter det jeg har hørt.

Så jeg smøg beina inn i de myketøflene mine, tasset ut på gangenog puttet på en 20-krone.Det kunne da ikke skade med et

lite forsøk...Automaten hadde en slik varm

og koselig stemme: «Hvordan har

du det i dag?» spurte den. Og jegsvarte at det kunne vel ha værtbedre; lange dager, litt svakere i beina, tung i pusten. Og at jegsavnet flere folk rundt meg.«Det forstår jeg godt,» sa auto-

maten.Jeg hadde fått en venn! Den

lyttet tålmodig, og avbrøt meg

noen ganger med et «Ja, ja. Så illekan det vel ikke være».«Men det er jo mye du kan gjøre

selv også,» fortsatte automaten, ogjeg forsøkte å skjerpe sansene. Akkurat da var det som om noe

skjedde, lyden ble svakere og auto-matstemmen endret seg og hørtesut som når min barndoms kassett -spiller hadde hatt de sammebatteriene for lenge.Så ble den helt stille.Først satt jeg helt rådvill. Men så

skjønte jeg poenget. Jeg måtteputte på en 20-krone til.Med lett ristende hender fomlet

jeg fram en ny mynt, puttet den i rett spalte, og ventet spent.«Morn morn, du,» sa automaten

blidt.

Omsorgsautomaten

«De har ingen bein sommå løpe stadig fortere,ingen dårlig samvittighetfor alt de ikke rekker.»

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Yrker – kjente personer1. Hvilken yrkesbakgrunn har Jan Davidsen,leder i Fagforbundet?

2. Fra hvilken bransje kom tidligere LO-lederYngve Hågensen?

3. Hva var yrket til Einar Gerhardsen?

� Yrker1. Hva gjør en portør på et sykehus?2. Hva er en arkivar?3. Hva er en stiger?

� Film og teater1. Hva het filmen fragruvemiljøet påRøros med Liv Ull-mann i hoved-rollen?

2. Hvilket romanverkav Johan Falkbergeter utgangspunktetfor filmen An-Magritt?

3. Hvem skrev dramaet Ungen (1911) om denunge fabrikkarbeideren som havner i«uløkka»?

� Kjente personer3 poeng: Hun er født i 1960, vokste opp iPorsgrunn. Mellomfag i sosialpedagogikk oggrunnfag i kriminologi. Tillitsverv i SosialistiskUngdom fra 1982.2 poeng: Valgt inn på Stortinget i 1989, ga utboka Rett fra hjertet i 2004. Var første norskepartileder med egen blogg.3 poeng: I 1997 ble hun partileder og fra2005 statsråd i Stoltenbergs andre regjering.

� Historie – fagbevegelsen1. Liv S. Nilsson var den første kvinneligelederen i et av LOs fagforbund. Hvilket?

2. I hvilket år ble LO stiftet?3. Hva het LO-lederen som satt i perioden1945–1965?

Svar:� Yrker – kjente personer1. Brannmann.2. Fra papirindustrien.3. Veiarbeider.

� Yrker1. Frakter pasienter fra et sted til et annet.

2. En fagutdannet person ved et arkiv.3. Arbeidsleder i gruve.

� Film og teater1. An-Magritt (1969).2. Nattens brød.3. Oscar Braaten.

� Kjente personerKristin Halvorsen.

� Historie – fagbevegelsen1. Norsk Kommuneforbund (nå inngått i Fagforbundet), valgt i 1985.

2. 1. april 1899.3. Konrad Nordahl.

?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 11 26. OKT 12. NOV

NR. 12 23. NOV 10. DES

NR. 1 4. JAN 21. JAN

NR. 2 1. FEB 18. FEB



Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkes aktiv blir duautomatisk med i for bundetsobligatoriske LO-Favør-forsikringer:• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.• Stønadskasse kr 15 per mnd.• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundetsgruppeforsikring – en kombinert livs-,uføre- og ulykkesforsikring, dersom duikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



Målrettet drømmer

Kropp og hals ligger i fingrene på Ronnie.Han følger formene fra unnfangelse til de er spilleklare.

Etter jobbTekst: Titti Brun Foto: Werner Juvik

Ordren på 120 eksemplarer av hans Nebelung-gitar ble effektuert for over ett årsiden. Men ting tar tid. Nå må Ronnie Nebelung vente – og i mellomtiden måingen se prototypen. For en gitarelskende,utålmodig mann er det kjedelig å holde påslike hemmeligheter.

Prototypen har han snekret selv. Hanlegger vekt på treverk, design og elektro -nikken. Det er blitt noen kasserte kropperog halser siden den første håndlagde gitareni 2001. Tidligere har han studert film iVolda. Spilt i «D var D», et verdensberømtband i Vestfold og hatt utallige jobber.Parallelt bygget han opp en samling av 95støvsugere fra 1940 og -50-tallet. Det er forøyeblikket en dvalehobby; gitarbyggingentar absolutt all hans fritid.

Underveis har det vokst fram et ønskeom å sette håndarbeidet i masseproduksjon.

– To gitarer er dobbelt så stilig som én, ogfire er dobbelt så tøft og så videre. Jeg er nokutstyrt med et slags masseproduksjonsgen.

Sier Ronnie mens han hinker på krykkeri verkstedet. Krykkene er resultat av et stygtfall på en issvull på vei til jobben som miljø-arbeider på en bolig for psykisk utviklings-hemmede.

Han beveger seg sakte rundt mens hanlurer på hvordan han skal forklare japanskegrensevakter at det er en titanstokk i leggen– dersom det piper illevarslende i detek -toren.

– Jeg håper de godtar brevet fra syke-huset, selv om det er på norsk, smiler han,og ser vel egentlig ut som om han gleder segtil å få en god historie. Men foreløpig er detpå hobbyrommet han sitter og grubler.

– Jeg liker ikke å kopiere. Jeg har nok all-tid vært på jakt etter noe jeg kan styre frabegynnelse til slutt. Så tenker han litt oglegger til:

– Selv om jeg vel egentlig driver med enslags original gjenbruk av gammel kunn-skap.

Det er mye arbeid, men det gir glede.Målrettet arbeider han med å gi lyd tilmodellene Riffmeister og Satora – og denrosa varianten med stjerner og en halvmånesom datteren Albertine har designet.

– Egentlig synd at jeg brukte så lang tidpå å verdsette arbeidet for det det er i segselv. Jeg har et deilig mål å jobbe mot. Så fårvi se hvordan det går, sier Ronnie, menshan iherdig, men varsomt pusser appelsin -hud fra en gitarkropp, som forarbeid til etnytt lag skinnende lakk.

Ronnie NebelungAlder: 42 år

Stilling: Miljøarbeider på bolig forpsykisk utviklingshemmede.

Bor: HortenSivilstand: Gift og niårig datter

Fritid: Gitarbygger

Har du en kollega som er engasjerti noe spesielt på fritida? Send osset tips til [email protected]?


kir_67_Layout 1 01.10.10 08.32 Side 67

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 30.10.10 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Praxis AS

Sjøtun Næringspark6899 Balestrand

Modell 21224Unisex softshell-jakkeFarge/størrelse:Sort + Marine - str. XS - 4XLRød - str. XS - XXL

kr. 499,- inkl. mva

Modell 21221Herre allværsjakkeFarge: SortStr. XS - 4XL

kr. 849,- inkl. mva

Modell 21222Dame allværsjakkeFarge: Sort – rødStr. XS - 4XL

kr. 849,- inkl. mva

Modell 21223AllværsbukseFarge: SortStr. XS - 4XL

kr. 349,- inkl. mva

Modell 21224Dame softshell-jakkeFormsydd for perfekt passformFarge/størrelse:Sort str. S - 4Xl, Rød - str. XS - 4XL,Marine - str. XS - L

kr. 499,- inkl. mva

Softshell-jakkerSmarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette glide-låser og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretch kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året.- Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

Fag

bla

det

9/2

010

ww

w.s

p3.d

k

Bli høstklar - og spar over 20%

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no- hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

2 stk.softshell jakker

Kun kr. 800,-

JAKKE OG BUKSE - til all slags værEt 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et prak-tisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitets-produkter i ett og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde.

Settpris

Jakke + bukse kun

kr. 899,-

kir_68_Fagbladet 04.10.10 09.57 Side 68

fagbladet 2010 10 - kir

Documents