feedback og vurdering som fremmer elevenes...

Feedback og vurdering som fremmer

elevenes kompetanseutvikling Stavanger, 19. februar 2013

Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Forelesningen gjør rede for prinsipper for

læringsfremmende feedback, med

eksempler hentet fra ungdomstrinn og

videregående skole. Det vil hevdes at

feedback- og vurderingstradisjoner i skolen

ikke nødvendigvis er formet med læring og

vekst som viktigste formål, og gjennom

prinsippene utfordres disse tradisjonene.

Presentasjonen bygger på boka "Feedback i

skolen" (Hartberg, Dobson og Gran 2012).

Feedback is one of the most

powerful influences on learning

and achievement, but this impact

can be either positive or negative

(Hattie and Timperley, 2007)

§3.2: Formålet med vurdering

• Undervegsvurdering skal brukast som ein

reiskap i læreprosessen, som grunnlag for

tilpassa opplæring og bidra til at eleven

aukar kompetansen sin i faget

• Sluttvurdering (standpunkt og eksamen)

skal gi informasjon om kompetansen til

eleven ved avslutninga av opplæringa i

faget

= VEKST

= RETTFERDIGHET

Tre prinsippområder

Roller

Hvem?

Høy grad av elevinvolvering

Tidspunkt

Når?

Mens læringsprosessen pågår

Innhold

Hva?

Målorientert og balanse

mellom ros og råd

Tradisjon??

Emne 1 Prøve Vurdering




Aug sept okt nov des jan

Læringslabyrinten MÅL

3 ulike tidsspenn for faglig læring

Det korte (enkeltøkta: detaljer)

Det mellomlange (noen uker: emner)

Det lange (hele fagløpet)

LK06 - hovedintensjon

• Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å

kunne møte og løse komplekse utfordringer og

oppgaver i

- videre utdanning

- yrkesliv

- samfunnsliv

- på det personlige plan

Klarer vi å holde fokus på dette i det daglige vurderingsarbeidet?

Fivis, 2012

Et gjennomgående funn i prosjektet er at lærere

primært forstår vurdering som et arbeid med å

utvikle læringsmål for relativt korte perioder.

Mange av diskusjonene som foregår på skolene

handler om operasjonalisering i et kortere

tidsperspektiv, og det kan synes som om mange

lærere er mer opptatt av å utvikle

vurderingsverktøy som fungerer i det hverdagslige

ennå følge opp læringsprosesser over lengre tid.

Læringskurver i mellomlangt og

langt perspektiv

• Enkeltemner

• Ferdigheter/kompetanse

WALT

WILF

TIB

Comfort zone

Learning zone

Panic zone

Deliberate practice

Source: Colvin, 2009

Læreren som dommer

• Enkeltemner


Læreren som trener

• Enkeltemner


og dommer


Roller

Hvem?


Tidspunkt

Når?


Innhold

Hva?


mellom ros og råd

Å fortelle elevene hvor de skal

Den største forglemmelsen i skolen?

Holder det å dele ut

læreplanen?

Samfunnsfag 10. trinn - historie • Mål for opplæringa er at eleven skal kunne finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens

Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis

• presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar

• skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar

• søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt

• drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy

• presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå dansketida til i dag, og drøfte forholdet deira til storsamfunnet

• presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag

• forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Noreg

• forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen

• drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg

• gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering

• lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane

• drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar

Samfunnsfag - geografi • Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lese, tolke og bruke

papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn

• gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt eige materiale

• lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

• gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering

• forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike

• drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Samfunnsfag - samfunnskunnskap • Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje, gjennomføre og presentere

problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata

• finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla

• leggje ein plan for å starte og drive ei bedrift ut frå ei undersøking av grunnlaget for ei slik bedrift

• analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til rusmiddel

• drøfte forholdet mellom kjærleik og seksualitet i lys av kulturelle normer

• beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg og gjere greie for rettane til forbrukarane

• forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn

• utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire samfunn

• gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land

• gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati

• diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet, og forklare korleis rettsstaten fungerer ut frå korleis eit aktuelt lovbrot er behandla

• forklare kvifor kultur ikkje er medfødd, og gjere greie for og analysere kulturelle variasjonar

• beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis vår økonomi heng saman med den globale økonomien

• gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte

Kan trygghet rundt fagets

sluttvurdering være nøkkelen

til økt kompetansefokus

underveis?

Et grunnleggende prinsipp er at eleven skal ha

mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom

hele opplæringsperioden.

[L]æreren må begynne å tenke på sluttvurderingen

allerede i starten av opplæringen. Det innebærer

blant annet å synliggjøre på et tidlig tidspunkt

hva som kjennetegner kompetansen som kreves

for å få de ulike standpunktkarakterene.

Fra udir-brosjyre februar 2010

Klarer vi egentlig å fokusere

på kompetanseutvikling?

Verb i LK 06 (eksempler):

• Bruke et begrep

• Vise sammenhenger

• Presentere

• Skape fortellinger

• Skildre

• Drøfte

• Fortelle

• Sammenlikne

• Registere

• Beskrive

• Samtale

• Vise eksempler på

• Gjøre greie for

• Forklare

Line Tyrdal 27.04.10

…og disse finner vi ikke:

• Huske

• Vite

• Gjenfortelle

• Kjenne til

• Lære

Taksonomi

Nivå Kunnskapsmål (kognitive)

Høyt

Lavt

Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til

indre/ytre kriterier

Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke

konklusjoner

Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke

Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke

Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og

særtrekk

Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp

Sluttprøve

– Hva er samsara, trisanara og aryasatya?

– Når levde Buddha og hva var hans

opprinnelige navn?

– Nevn de fire hellige sannheter.

– Osv

– Osv

– Osv

– Osv

eller

Forklar særpreget ved buddhisme og

buddhistisk tro, og sammenlikn

livstolkningen med andre religioner.

How people learn (Bransford m.fl. 2001)

• Forforståelse må engasjeres

• Fakta og ideer må forstås i en helhetlig

ramme – organisere kunnskapen på en

måte som muliggjør gjentakelser og tillegg

• Metakognisjon må aktiviseres – definere

læringsmål og overvåke progresjonen i

retning av den

Lesestrategier = læringsstrategier?

Ros og råd For å fremme læring må vurderingen:

• Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS)

• Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD)

• Ha fokus på videre læringsarbeid

Konkrete og gangbare skritt

Vurderingen skal hjelpe til å redusere gapet

fram mot full måloppnåelse.

”Gapet må mates”!

Etter feedback skal eleven vite:

1) Hvor skal jeg?

2) Hvor er jeg?

3) Hva er neste skritt?

4) Hvordan skal jeg komme dit?


Roller

Hvem?


Tidspunkt

Når?


Innhold

Hva?


mellom ros og råd

Gjennomsiktighet

- alle vet hva som vurderes, hvordan det

skal vurderes og hvorfor det vurderes slik

Metarefleksjon

Alltid

egenvurdering?

En sannhet som man oppdager med

sine egne øyne, om den enn er

ufullkommen, er verdt ti sannheter

som man får fra andre, for foruten å

øke ens erkjennelse, har den også

økt ens evne til å se

Fridtjof Nansen, vitenskapsmann og polfarer

Tell me and I will forget

Show me and I will remember

Involve me and I will understand

Step back and I will act

Chinese proverb cited in Korthagen et al. Linking Practice and Theory, The

Pedagogy of Realistic Teacher Education, 2001, p 32

Tre prinsippområder Roller

(involvere elevene)

Tidspunkt

(Underveis)

Innhold

(Målorientert, ros og råd)

http://www.youtube.com/watch?v=2lXh2n0aPyw&feature=player_embedded

Lykke til!

[email protected]

www.hil.no/skole

mailto:[email protected]



feedback og vurdering som fremmer elevenes...

Documents