filosofi(er) og perspektiv(er) metode(er) refleksjoner · edmund husserl 1859-1938, regnes som...
TRANSCRIPT
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Introduksjon til Kroppsforståelser
Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er)Refleksjoner
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Boka: Hva er kropp
Møter er ”behov” for teoretisering av ”kroppen”
Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen medisin, fenomenologi, sosialkonstruktivisme
Kropp = blitt et ”cacht-ord” i mange fag de sists 20 år (fra å være fraværende til å bli ”alt” – 100vis av konferanser etc)
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Kroppsfenomenologi
Tradisjon av relevans også i musikkvitenskap?
Grunnleggende rettet mot å forstå kroppen som subjektivitet og erfaring i den sosiale og kulturelle virkeligheten
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Kontinental filosofitradisjon
Edmund Husserl 1859-1938, regnes som grunnlegger av fenomenologi- stor innflytelse i 1900-tallets tekning og kulturliv i Europa
H. bryter med datidens (bevissthets)filosofi og mener den gir et feilaktig syn på hva erkjennelse er
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Sentralt hos Husserl
I følge H: bevisstheten er rettet mot de objekter en forholder seg til og objekter kan ikke skilles fra den bevissthet som betrakter dem
Erkjennelse hviler på subjektiv erfaring basert i dette forholdet
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Livsverden som ”vitenskapens basis” hos H Livsverden = førvitenskapelig i den
forstand at den leves ”tatt-for-gitt”, og ikke-tematisert, ”den naturlige innstillingens verden”
Livsverden = vitenskapens basis, oppgaven er å finne måter å undersøke livsverdenen (NB – ikke tømme den for mening ved å abstrahere/lage abstraksjoner)
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Til sakene selv (Zu der Sachen selbst) Å bringe ”de stumme erfaringer” til uttrykk Teorier, begreper har sitt utgangspunkt i
erfaringen (NB, ikke empirismens erfaringsbegrep)
Det gjelder å verken ta vitenskapelige forklaringer eller ”sunn fornuft” for gitt, men å undersøke fenomenet slik det viser seg for subjektet
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Martin Heidegger
1989-1876 Elev av Husserl, men ble kritisk til H’s vekt på
(bevissthetens) transendens Utvikler sin terminologi Fenomener viser seg ikke gjennom sin rettethet
men gjennom vår omgang med dem Væren-i-verden, Da-sein
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
På sporet av væren
Forståelse ligger nedfelt i alt vi gjør, selv om den ikke tematiseres. Forståelse handler om å se ”åpninger”
Mennesket er ”kastet ut” i verden og befinner seg allerede i en situasjon her og nå
Eksistensiell angst, hjemløshet, tilværelsen
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Maurice Merleau-Ponty
1908-1961 Den levde kroppen som tilgang, perspektiv
og erfaring Livsverden kan aldri unnslippes, kommer
aldri ”utenfor” verden eller kroppen Subjektivitet er til-i-verden (NB ikke en intrapsykisk
subjektivitet)
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Tvetydighet
Relasjonelt perspektiv – seende - synlig, berørt - berørende, subjekt – objekt (NB, blir ikke reduserte til enten - eller eller årsak - virkning)
Å se og å bli sett av andre (de andres betydning for subjektivitet)
Kroppen som tilgang til verden, og verden blir dermed erfart fra ett perspektiv av gangen (forgrunn - bakgrunn)
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Erfaring og uttrykk
Følelser uttrykkes/leves ”direkte” (ikke noe ”psykisk” for eksempel bak følelsen som deretter uttrykkes i kroppen)
Den andres uttrykk (expression) står i et dialektisk forhold til den andres erfaring (experience) (kan ikke lese f. eks personlighet ut av et uttrykk (psykodynamisk teori, ei heller se det som noe i seg selv, som behaviorisme)
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Konkret og flertydelig
Erfaring som (ennå ikke) er artikulert = like betydningsfull som det artikulerte (kapitlet om expression and speech i PP)
Kroppen er/gir et singulært perspektiv med åpne horisonter (jeg har bare mitt perspektiv)
Kroppen leves også i intersubjektivitet, sameksistens med andre er sentralt hos M-P
En kropp av ”kjøtt og blod” (”flesh”)
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Simone de Beauvoir
1908-1986 Inspirert av M-P Kroppen er kjønnet, blir kropp gjennom
sosialiseringen – ”det annet kjønn” Kvinnekroppens situasjon – er en
situasjon og er i en situasjon
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Erfaring av å bli sett som å være ”den andre” Beauvoirs kritikk av Mann = Mennesket =
Norm Kjønn er allerede et perspektiv som vi
”kastes inn i” (rosa/lyseblå) Annethet – den andre som sentral
tematikk
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Sex & gender
Beauvoir retter kritikk mot hvordan kvinner er blitt definert gjennom en biologisk forståelse av kroppen – hva er en ”riktig” kvinne (hustru, mor)
Frihet – ikke lykke
Valg (narsissist, elskende, mytisk kvinne)
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Nordisk inspirasjon fra kontinental fenomenologi Dagfinn Føllesdal, Dan Zahavi, Jan
Bengtson, Sara Heinamä, Lisa Käll, Frederik Svenaeus m mange flere – stor nordisk filosofitradisjon
Hva så med metode og kvalitatativ forskning i helsefagene??
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Spørsmål: kan fenomenologien bidra med i musikkvitenskap? Forholdet mellom musikeren (som kroppssubjekt
og musikken) Den som spiller og det som spilles og det aktuelle instrumentet
Fenomenoligisk insistering på å relasjonen ”mellom” (et innvendig uredusertbart forhold)
Bryter med årsakstenkning, materialistiske og idealistiske teorier – tilbake til det som oppleves og gjøres av av noen i verden.
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Sosialkonstruktivisme – samfunnet ”skaper” kroppen Filosofen Marcel Mauss publiserte
(allerede) i 1935 en artikkel om det han kalte kroppsteknikker. kroppen blir preget av de teknikkene den praktiserer, (for eksempel spesifikke svømmeteknikker, bokseteknikker eller gymnastikkteknikker eller spilleteknikker i musikk).
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
- og kroppen ”utrykker” samfunnet.
en sosial gruppe blir synlig gjennom det å gå, henvende seg til andre og måter å bruke blikk og gester på. Implisitt tar kroppen til seg de kulturelt etablerte vanene som eksisterer på et sted, i en bestemt tidsepoke.
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
- Samfunnet skaper Kroppen
Sosiale klasser er for eksempel, ut fra denne forståelsen, skrevet inn i og uttrykt via kroppen
Sosiale forskjeller reproduseres
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
Skaper kroppen musikken?
Alexander: Musikk er kropp Musikken gir kroppen rytme – kroppens
rytme skaper musikken – Hvilke forståelser av musikk er kulturelt
”legitime”? ”Drar” kroppen musikken ”ned”?? Musikk (høy) Kropp (lav) statusmessig??
Forelesning: Institutt for musikkvitenskap 29 jan 2009
ressurser
Center for Subjectivity ResearchCopenhagen, Denmark
On-line journal: Phenomenological practice
Nordic Society for Phenomenology Annual meeting, Kaunas, 25-27 April 2008 “Phenomenology and Human Sciences”