fisken i fokus · 2020. 9. 16. · whewelitt (kalsiumoksalat monohydrat (com-steiner)), for mye...

Fisken i Fokus

10.02.2019 MarinHelse AS Tekset 2019

Helsemøte Salmar

Foto: Roy Alapnes10.02.2019 MarinHelse AS Tekset 2019

Felterfaringer nefrokalsinose – utbredelse, utfordringer og tiltak

MarinHelse AS

• 20 ansatte• 10 veterinærer• 6 Fiskehelsebiologer• 1 biolog• 3 administrativ

• 5 kontorsteder• Tromsø• Alta• Harstad• Finnsnes• Lyngen


Lokaliteter 2018:• 16 settefisk

• 10 RAS• 88 matfisk• 3 rensefisk

Lusekoordinatorfunksjon:• Subregion Senja• Subregion Troms

Settefisk• Stor utbygging av settefiskkapasitet i Nord-Norge.

• I større grad selvforsynt.

• Avgang på ca. 25 % i settefiskanleggene i Troms og Finnmark• Fordelt på like mengder dødfisk og destruksjon.

• Viktigste helseutfordringer• Miljø

• Vannkjemi: H2S, CO2, TAN• Produksjonsbetingelser: Tetthet, spredning, håndtering, osv.• Nefrokalsinose• HSS

• «Atypisk HSS»• HSMB

• Yersiniose er ikke lenger et stort problem• Takket være vaksinering: Dypp og stikk.

Nyere historikk

• For rundt ca. 2 år siden vi oppdaget en endring i nyrebildet

• I all hovedsak på smoltifiserende fisk i RAS-systemer• Postsmolt, Storsmolt under sluttfasen av smoltifiseringen

• Ble også sett på som et problem i vanlige gjennomstrømmingsanlegg i 2017 og 2018 som aldri hadde hatt problemer tidligere

• Som regel i anlegg som bruker innblanding av sjøvann

• Under driftsforhold med normale CO2-nivåer


Nyret hos fisk

• Et viktig men lite påforsket organ som hos fisk har en viktig tilleggsfunksjon i å opprettholde vann/saltbalansen

• Skiller ut urin, produserer hormoner og blodceller

• Produserer en stor mengde fortynnet urin i ferskvann

• Produserer en liten mengde konsentrert urin i sjøvann og skiller ut overskudd av toverdige ioner (Mg, SO4)

• Beinfisker skiller ut ammoniakk hovedsakelig via gjellene.

• Derfor kan de også leve med større forandringer i nyrevev enn tilsvarende for landdyr

• Alvorlighetsgraden avtar i takt med fisken vekst da nyret blir større og andelen forandret nyrevev avtar i prosent

• Forutsetter at fisken er i stand til å vokse når den blir sjøsatt

• Endringer i nyrefunksjon under smoltifisering er ikke grundig studert

• Nedsatt funksjonsevne kan føre til opphopning av toverdige ioner i kroppen og økt væskeansamling i hud og tap av skjell


Nefrokalsinose (nyrestein) hos fisk

• Definisjon: En nyresykdom som involverer utfellinger av kalkforbindelser i nyreganger og utførselsrør

• Blitt beskrevet som 3 ulike former basert på konsistensen til forandringene• Seigt • Kornete• Hardt

• Konsekvenser for fisken• Nedsatt nyrefunksjon og problemer med osmoregulering, særlig ved sjøsetting,

nedsatt tilvekst og fôrutnyttelse, betydelig redusert velferd og forøket dødelighet• Forkalkninger i pseudobrank, mage-tarmslimhinne og rundt øyet i tillegg.

(Bløtvevsforkalkninger)


Nyrestein hos mennesker

80% av alle nyresteiner hos mennesker inneholder kalsium og forårsakes av et kalsiumoverskudd

Kalsiumoksalat Whewelitt (Kalsiumoksalat monohydrat (COM-steiner)), for mye oksalat i urinen Weddelitt (kalsiumoksalat dihydrat) (COD-steiner)), for mye kalsium i urinen

Kalsiumfosfat (Ofte ved infeksjoner og er avhengige basisk pH i urinen for å dannes)Dahlitt (karbonatapatitt)Brushitt( kalsiumhydrogenfosfat dihydrat)Whitlockitt(beta-trikalsiumfosfat)Struvitt (Magnesiumammoniumfosfat heksahydrat)Dittmaritt (Magnesiumammoniumfosfat dihydrat)

18% er av typenUrinsyreStruvittCystin.


Erfaringer fra felt

• To forskjellige anlegg

• To forskjellige fiskegrupper

• To forskjellige stamfiskselskap

• Produsert frem til smolt

• Ingen funn eller anmerkninger på nyrer gjennom produksjonen


Postsmoltfase


Postsmoltanlegg

• 4 kar

• To forskjellige smoltleverandører

• Innsett 24. og 29. oktober 240 000 og 200 000 (60 og 120 gram)

• Innsett 8. og 12. desember 375 000 (80 gram)

• Driftsrammer

• 10 grader

• 13 promille i salinitet (sjøvann)

• Alkalitet: 130mg/l CaCO3

• CO2: 7-15 mg/l

Strømproblemer

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

An

tall

dø

dfd

isk

Dødelighet siden ankomst


En måned etter innsett

• Besøk i slutten av november

• Nyreforkalkninger påvist på svak fisk i silkasse og på dødfisk, relativt store forandringer

• Ingen økning i dødelighet

• Nefrokalsinose, nefritt og HSS påvist på begge fiskegrupper

• Første gruppe sjøsatt i uke 50 og 52 på 200 gram, moderat forøket avgang etter sjøsetting, funn av nefrokalsinose og nyrebetennelse på dødfisk


• Økning i dødelighet fra midten av januar

• Funn av nefritt og nefrokalsinose på samtlige svekkede og døde individer

• Større prøveuttak for kartlegging igangsatt; 50 normalfisk

• 90 % har nyreforandringer

• 10 % av uttalt grad


Relativt lytefri utvendig, men..


«Normalfisk»


HSS og nyrefunn


Utvidede uttak

• To uttak

• 100 normalfisk fra to kar

• Gradering av nyreforandringer fra 0-4


Grad 0


Grad 1


Grad 2, med forgreninger


Grad 3


Grad 4


Nyreforandringer 08.02.18


0,083 0,063

0,267 0,302

0,3330,238

0,2 0,333

0,1170,063

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Kar 3 Kar 4

Grad 0 Grad 1 Grad 2 Grad 3 Grad 4



0,080,04

0,16

0,04

0,5

0,44

0,14

0,34

0,12 0,14

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Kar 3 Kar 4

Grad 0 Grad 1 Grad 2 Grad 3 Grad 4

Data etter sjøsetting• Fisk satt ut 9. og 11. mars• Henholdsvis 289 og 254 gram• 2,4 grader


• Høy svimeaktivitet

• Fisk svømte i alle retninger

• Forøket avgang fra dag 1

• 100 % av all fisk som svimte og døde hadde nyreforandringer

• Ca. 60 % grad 4

• Gradvis overgang til sår på dødfisken i merd 1

• Ennå stort sett nyrefunn i mai måned på dødfisk


Dødelighet første fire uker


Uke 1 Uke 2 Uke 3 Uke 4

0,00 %

0,50 %

1,00 %

1,50 %

2,00 %

2,50 %

3,00 %

Pro

sen

t d

ød

elig

he

t

• Prøveuttak:

• Nefrokalsinose

• Nefritt

• M. viscosa (vintersår)

• T. finnmarkense

• V. logei


Dødelighet startfasen


Utvikling• Juni 2018

Av undersøkte svimere så har 30%-50% uttalte nyreforandringer ( grad 4) Dødfisk rundt 20 % med uttalte nyreforandringer

• Juli 2018Nyreforandringer og nyrebetennelse i over 50 % av alle svimere og dødfisk

• August 201865 % av all dødfisk og svimere med nyreforkalkninger av uttalt grad og nyrebetennelse


Total dødelighet


2,96

5,48

3,85

1,15

2,08

1,38

0,96

0

5

10

15

20

25

mars april mai juni juli august september

2018

0

1

2

3

4

5

6

Pro

sen

t ak

kum

ule

rt t

oal

tap

Pro

sen

t ta

p i

pe

rio

de

n

Dødelighetsutvikling - lokalitetsnivå

Utgående Dødeprosent Utgående Prosent destruert Dødeprosent i perioden Prosent destruert i perioden

Uttak 5. september 2018

• Uttak av nyrer fra 150 tilfeldige individer• 50 fisk fra merd 1

• 100 fisk fra merd 3

• Scoret fra grad 0 til grad 4




0,6521 0,63

0,086950,1

0,152170,11

0,10,14

0 0,02

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

M1 M3

Grad 0 Grad 0,5 Grad 1 Grad 2 Grad 3 Grad 4


0,6521 0,63

0,08695 0,1

0,152170,11

0,10,14

0 0,02

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

M1 M3

Grad 0 Grad 0,5 Grad 1 Grad 2 Grad 3 Grad 4

Oppsummert klinikk

Ferskvann/brakkvann

• Voldsom og aggressiv utvikling av nyreforandringer etter overføring til postsmoltanlegg

• Økningen i forandringer skjer mot slutten av produksjonen i settefiskfasen

• I smoltifiseringsfasen

Sjøvann

• Ser ikke ut som ny fisk blir rammet etter sjøsetting

• Stor negativ helse- og velferdspåvirkning i sjøfasen for rammet fisk

• Mange individer med store nyreforandringer ved sjøsetting dør

• Ser ikke ut som om moderate nyreforandringene fortsatt utvikler seg negativt etter sjøsetting


Analyser

• Akershus Universitetssykehus (AHUS)

• Ved hjelp av FTIR (fouriertransform infrarødspektroskopi)• Hittil er det funnet ca. 25 ulike komponenter i nyrestein (Urolithiasis) eller

konkrementer som det er riktigere å kalle det i menneskekroppen

• Hos laks?


Funn AHUS

• Amorf dahlitt (amorf karbonert kalsiumfosfat), med mulig spor av whitlockitt (MgCa3PO43).

• I humanmedisin indikerer dette ofte en infeksjon

• Amorf dahllitt kan også antyde • Hyperkalsiuri (fra for eksempel hyperparathyroidisme)

• Hypositraturi (medullær svampnyre)


Kalsiumfosfat

• Sees ofte ved urinveisinfeksjoner hos mennesker

• Sees også ved overskudd av kalsium

• Hyperkalsiuri kan oppstå hos fisk da fisken overføres til et vann med så høy salinitet at den trolig begynner å drikke, som den ikke gjør i ferskvann. Regulering av Ca- opptak fra tarm blir da viktig


Hva forårsaker forkalkningene?• Vannkvalitet

• Høye co2-nivåer• Hurtige endringer av co2-nivå• Lave o2-nivåer• Ph, hurtige endringer i pH• Høy tetthet av fisk• Høy alkalitet• Stort innhold av calsium i driftsvann (Hardhet)

• Ernæring• Stor tilgang på phosphor• Lavt nivå av magnesium• Toksiske nivåer av Selen og Arsen• Helsefôr med høyt nivå av antioksydanter

• Indre biologiske rytmer som forstyrres• Osmoregulering

• Sjøvannstilpasning/smoltifisering• Sees ofte sammen med HSS• Bløtvevsforkalkninger


Tiltak

• Vannkjemi-Vannkvalitet• Større fokus på vannkjemi og vannsammensetning

• Alkalitet-Hardhet

• Særlig bruken av Ca-forbindelser til buffring av vann i RAS-systemer

• Mulig endring av bruk over til ikke Ca-holdige produkter• Hydrogenkarbonat

• Natriumbikarbonat

• Lut


Tiltak

• Fysiologi• Er en osmoregulatorisk dysfunksjon den bakenforliggende årsaken?

• Unngå fremprovosering av osmoregulatoriske endringer mens fisken ennå skal stå i ferskvann/brakkvann i lang tid

• Sørge for at sjøvannstilpasningen blir mest mulig forutsigbar


Kunnskapsbehov

• Mer data rundt nyrets fysiologi, særlig dets osmoregulatoriske betydning og endringene knyttet til sjøvannstilpasning (smoltifisering)

• (Er det på tide å finne ut hva som egentlig forårsaker HSS?)

• Mer kunnskap rundt forkalkningenes sammensetning• Spektrografi• Scanning elektronmikroskopi• Røntgenelementanalyser

• Er det forskjeller mellom de beskrevne «Bløt, Kornete, Hard»

• Mer kunnskap rundt hvordan påvise ubalanse på tidligere stadium• Blodprøver av fisk (tidlige markører)


HSS-Nefrokalsinose ?

• Er det en sammenheng ?

• Ser det ofte sammen i mange anlegg også dette som et resultat av en osmoregulatorisk forstyrrelse gjerne i sammenheng med at fisken egentlig er sjøvannstilpasset, blod i urin og ødelagte nyreganger ser man der også.


Smoltifisering er ikke smoltifisering lengre…


Forsøk ytrestøyl

• Er det så enkelt• Er det bare å kjøre på• Trenger ikke fisken tydeligere signaler i forhold til osmoregulering• Hva kan skje i stoffskiftet til laksen når vi går fra preadapsjon til adapsjon• Et forsøk er ikke nok

• Vannkvaliteten i RAS-systemer er ikke lik• Hvor mye betyr veksthastighet og sluttstørrelse ved sjøsetting når man ikke bruker

lysstyring• Adapsjon gir klart mer usynkron sjøvannstilpasning• Høy hardhet gir tidlig sjøvannsdyktighet, hva fører denne tilstanden til når den ikke

står i sjøvann før det går svært lang tid• Hva betyr stressreaksjoner i denne fasen


Hva ligger egentlig bakom?

• Fiskens evne til å osmoregulere i det miljøet den er gitt.

• Hva kan påvirke dette?• Medfødt osmoreguleringsforstyrrelse? (Maternalt stress, RSTS)• Påført osmoreguleringsforstyrrelse?

• Dagens smoltifiseringsregimer• Vannkjemi

• Brakkvannskjøring• Alkalitet

• Hva gir dette utslag i?• Klassisk HSS• HSS uten indre blødninger• Atypisk HSS med sår• Bløtvevsforkalkninger• Forkalkninger i nyret(ikke tradisjonelle tubuliforkalkninger)


Smoltifisering i dag

Preadapsjon• Lys

• Døgnrytme

• Årsrytme

• Temperatur

• Vekst

Adapsjon• Vekst (temperatur)

• Sjøvannstilpasning

• Diverse typer saltfôr


Eksempel fra felt

• Settefiskfasen• Settefiskanlegg

• Postsmoltanlegg

• Sjøfasen

• Bløt, hard, kornet


DisposisjonEksempel fra felt

Bakgrunn (nyret som organ)

Historikk

Forekomst

Utvikling

Årsakssammenhenger

Tiltak

Kartotekopprydding

Felterfaringer nefrokalsinose –utbredelse, utfordringer og tiltak

Pseudobrank


• Bilde av flere rare nyrer for å vise at det ikke bare er bløt, kornete og hard.


«Hardness» i norske settefiskanlegg


HSS-begrepsforvirring

• Atypisk HSS osv.

• Indre rytmer


Forkalkninger er ikke forkalkninger lengre….


Mota et al. 2018

Hvordan løser vi dette?

Noe å tenke rundt:

• Bakterier

• Virus

• Parasitter

• Genetikk

• Ernæring, fôr

• Vannkjemi

• Fysiologi


Ernæring, fôr

• April 2017 endringer i fôrseddelen til Skretting:

• Prosjekt rettet mot deformiteter

• 1,2-4,0 mm: Økt mengde fosfor (1,3-1,4 % til 1,6 til 1,7 %)

• Avsluttet høsten 2018


Hvordan løser vi dette?

Noe å tenke rundt:

• Bakterier

• Virus

• Parasitter

• Genetikk

• Ernæring, fôr

• Vannkjemi

• Fysiologi


Vannkvalitet i RAS-systemer

• Vannkvaliteten varierer betydelig fra RAS-anlegg til RAS-anlegg

• Avhenger av:• Ferskvannskvalitet

• Sjøvannskvalitet

• Blandingsforholdet sjøvann og ferskvann

• Driftsvannet alkalitet

• Driftsvannets hardhet

• Hvilke buffringsalternativer som benyttes

• Driftstemperatur


Prosesstekniske utfordringer

Nyreforkalkninger

• CO2-forgiftning• Hovedårsak: Underdimensjonert kapasitet på luftesystem

• Kombinasjon med for høy belastning (biomasse)

• For lav vannsirkulasjon gir for lav utluftning

• Dårlig ventilasjon

• Lavgradig 20 mg over 2 måneder

• Høygradig 30 mg over 1 måned


Nyreforkalkninger/Nyreskader/Nyrefeil


• Mer akutte prosesser i nyret knyttet til osmoreguleringsproblemer i brakkvann ved normale co2-nivåer

• Mulig sammenheng med;• Smoltifiseringsstatus

• HSS (Bløtvevsforkalkninger)

• Høy alkalitet

• Høy bikarbonat

• Blodacidose

• Brått skifte i vannkjemi med stor tilgang til Ca og Mg

• Tilsetting av lut

• Endringer i ernæring, forhøyede nivåer av Phosphor

ATPase verdier HSS-gruppe mot vanlig gruppe


DisposisjonEksempel fra feltBakgrunn (nyret som organ)HistorikkForekomstUtviklingNyutviklingÅrsakssammenhengerTiltakKartotekopprydding


DisposisjonEksempel fra felt

Bakgrunn (nyret som organ)

Historikk

Forekomst

Utvikling

Årsakssammenhenger

Tiltak

Kartotekopprydding


Disposisjon, 10 min.

• Status, historikk

• Nyrets funksjon

• Funn mennesker, funn fisk

• Årsaksammenhenger

• Tiltak

• Forebygging

• Fremtidige behov


Hva var dødelighet kar 3 og 4 i merdene sine i september totalt.

• Var merd 1 kar 3, i så fall ingen sammenheng med de funnene vi gjorde på nyrene.

• 23,3 i merd 1 (kar 3)

• 17,4 i merd 3 (kar 4)


Hva består forkalkningene av?

• Mennesker

• Fisk ???????? Vårt tilfelle..

• Konklusjon: Calsiumforbindelser altså overskudd av calsium hos fisk også? Hvor kommer dette fra?


Hvor er tilgangen på Calsium stor?

• RAS-anlegg

• Sjøen, hvorfor blir ikke dette noe problem her, hva med de som ikke er i osmoregulatorisk balanse ved sjøsetting, må det fysiologiske aspektet også være tilstede, Full sjø gjør det noe?

• Mulig dumpekandidat


tiltak

• Ca- bruken i næringa må være bevisst sine utfordringer

• Sjøvannstilpasning er ingen eksakt prosess uten variasjoner

• Mer undersøkelser av innholdet i forkalkningene

• blodprøver


Grad 4


fisken i fokus · 2020. 9. 16. · whewelitt (kalsiumoksalat monohydrat (com-steiner)), for mye...

Documents