forelesning 6 om lønnsdannelse
DESCRIPTION
Forelesning 6 Om lønnsdannelse. Disposisjon for de to neste forelesningene 1. Teorier (og litt empiri) om lønnsdannelse 1.1FK –løsningen 1.2Monopsoni 1.3Effektivitetslønn Sentralt pensum: Borjas kap.4, 11.5 2. Teorier (og litt empiri) om diskriminering - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Forelesning 6
Om lønnsdannelse
Disposisjon for de to neste forelesningene
1. Teorier (og litt empiri) om lønnsdannelse1.1 FK –løsningen 1.2 Monopsoni1.3 Effektivitetslønn
Sentralt pensum: Borjas kap.4, 11.5
2. Teorier (og litt empiri) om diskriminering2.1 Statistisk diskriminering 2.2 Monopsonistisk diskriminering2.3 Preferanse basert diskriminering
Sentralt pensum Borjas kap. 9.1-9.3, 9.6 , 4,9
Våre teorier om lønnsdannelse blir bestemt av våre teorier om atferden**til aktørene* på tilbuds og etterspørselssiden i arbeidsmarkedet (+ vår teori om likevekt)
Atferden på tilbuds og etterspørselssiden blir bestemt av : 1) Priser
Bedriften: Prisen på produksjonsfaktorer og produktet som framstilles
Individet: Prisen på forbruk og lønn
2) Teknologi ( sammenhengen mellom input og output)
Bedrift: produktfunksjonene
Individ: nyttefunksjonene
3) Aktørenes motiv
Bedriften : profittmaksimering, kostnadsminimering , nyttemaksimering
Individet: Nyttemaksimering
4) Markedsforholdene i produkt - og arbeidsmarkedet
Bedriften : PK, EPK monopolist , monopsonist
Individet: PK , EPK monopolist
• Bedrifter og individuelle arbeidstakere
** For bedriften; hvor mange og hvem som skal ansettes, for individene; om og eventuelt hvor mye det skal jobbes.
Hva er likevekt?
I likevekt vil ingen av aktørene ønsker å endre atferd - gitt de betingelsene (prisene, motivene, teknologiene, markedsforholdene) som gjelder
1. Teorien om lønnsdannelse ved fullkommen konkurranse (FK)
Teori om etterspørselssiden (bedriften)
Motiv: Profittmaksimering
Markedsforhold: PK i arbeidsmarkedet og produktmarkedet
Teknologi: avtagende marginal produktivitet
gir : LE=E(w/p), E’ <0
Teori om tilbudssiden (individet -arbeidstaker)
Motiv: Nyttemaksimering
Markedsforhold: PK i arbeidsmarkedet
«Teknologi»: Avtagende grensenytte av konsum og fritid, substitusjonseffekt (av en lønnsøkning) > inntektseffekt
gir LT=T(w/p), T’>0
Teorien om lønnsdannelse og realisert sysselsetting: T=E
Teori om etterspørsel g’(LE)=w/p =>
LE=E(w/p)
W LV/p
Sysselsetting=L
Teori om arbeidstilbud
UF/UK =w/p => LT=T(w/p)
Teori om sysselsetting og lønnsdannelse LE=LT=L
w/p
LLV
FK-løsningens optimalitets - egenskaper
LE=g’(LE)=verdien av grenseproduktiviteten
LT=UF/UK (LT) = arbeidstakernes marginale offer
Arealet under LE er verdien av det som produseres, arealet under LT er verdien av kostnadene ved å produsere.
Etter LLV ligger T over E. Alle verdier av L>LLV bidrar til å redusere det økonomiske overskuddet av produksjonen. Alle verdier av L<LLV gjør det økonomiske overskuddet mindre enn det kunne vært.
LLV
W LV/p
w
L
T1w
L
w
L
w
L
T1T1w
L
T1w
L
T1w
L
w
L
w
L
T1T1w
L
T1
T2
Sterkt lønnsfølsom (priselastisk) etterspørsel => stor kvantumseffekt
Svakt lønnsfølsom etterspørsel => stor priseeffekt
dL
Skift i tilbudskurven gir en pris(lønn) og en kvantums (sysselsettings) effekt
dw
dL
dwT2
w w
LdL
dw
w w
LdL
dw
Sterkt lønnsfølsomt arbeidstilbud => stor kvantumseffekt
Svakt lønnsfølsomt arbeidstilbud => stor priseffekt
Skift i etterspørselskurven gir en pris(lønn) og en kvantums (sysselsettings) effekt
1991 2001 20110
5
10
15
20
25
30
Import fra KinaEksport til Kina
Realveksten i Norges handel med Kina: verdien av eksport og import , 1989=1
Utvikling over tide – alle næringer
Reallønnsindeks 1971=1001000 personer i arbeidsstyrken
Både lønnsnivået og sysselsetting har økt. Dermed har vi hatt sterkere positive skift i etterspørselskurven enn i tilbudskurven
19711973
19751977
19791981
19831985
19871989
19911993
19951997
19992001
20032005
20072009
20110
0.5
1
1.5
2
2.5
19711974
19771980
19831986
19891992
19951998
20012004
20072010
0.00
500.00
1,000.00
1,500.00
2,000.00
2,500.00
19711973
19751977
19791981
19831985
19871989
19911993
19951997
19992001
20032005
20072009
20110
0.5
1
1.5
2
2.5
3
Tekstil Oljerelatert
19711973
19751977
19791981
19831985
19871989
19911993
19951997
19992001
20032005
20072009
20110
5
10
15
20
25
30
Tekstil Oljerelatert
Reallønnsindeks1973=1
Sysselsetting1000 årsverk
Markedsmekanismen – hva skjer ?
w
L
w1
A: T>E: Arbeidsløse tilbyr seg å jobbe til lavere lønn enn w1
A
w2B
B: T<E: Bedrifter tilbyr høyere lønn enn w2
ARBEIDSLØSHET
MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT
CC: T=E: Likevektsløsning - fordi ingen aktører vil endre lønna eller sysselsettingen
A: Arbeidsløsheten=L2-L1, B: Mangel på arbeidskraft=L2-L1
L1 L2
Når markedsmekanismen er treg :EDDERKOPPNETTET
(Richard Freeman, American Economic Review 1975)
Denne modellen passer på et arbeidsmarked der tilbyderne har lang utdanning
Antar:
-På kort sikt er arbeidstilbudet til en yrkesgruppe, f.eks. ingeniører, uelastisk (gitt)
Det tar tid å endre tilbudet av yrkesgruppen,
Ikke lett å finne annet arbeid - uten å gå kraftig ned i lønn, yrkesgruppen kan ikke erstattes
-Nye studenter velger utdanning basert på tilstanden i arbeidsmarkedet når de velger (naive forventninger)
Helt ledige ved utg. av desember 2010. Antall og i prosent av arbeidsstyrken. Fordelt på utdanningsgrupper og kjønn
Alle Kvinner Menn
Antall % Antall % Antall %
I alt alle utdanninger 69365 2,8 26745 2,3 42620 3,2
Inntil grunnskole 25472 4,9 9286 4,0 16186 5,7
Videregående skole i alt 20835 2,0 8230 1,8 12605 2,2
Universitet- og høyskoleutdanning lavere nivå 1-4 år 7131 1,2 3407 1,0 3724 1,5
Universitet- og høyskoleutdanning utover 4 år 1903 1,0 816 1,0 1087 0,9
Offentlig inngrep: skatt (t) på arbeid eller arbeidsgiver
a
L1
W1
L1
bW2
W2+t
a
b
L2L2
W2
W2- t
Skatt på lønn: arbeidstaker (AT) får w-t pr time
Arbeidsgiveravgift: arbeidsgiver (AG) betaler w+t pr time
AT fårAT får
AG bet AG bet
E1
E2
T1
T2
Hvem får den største skattebyrden ?
Relativt svakt lønnsfølsomt arbeidstilbud
Relativt sterkt lønnsfølsomt arbeidstilbud
Dødvekttap og skattekile
L1L2
W2- t
W2
DVTskatt
Overskudd til Kapitaleier
Overskudd til arbeider
Dødvekttap og skattekile – hvor stort blir tapet?
W2- t
W2
Endring i næringsstrukturen
To sektorer som der pk, pm bedrifter fremstiller produktene
X =f(L1) og Y=g(L2) med en type arbeidskraft L.
Sysselsetting og lønn blir bestemt i ligningssystemet:
1) P1f ’(L1)=w,
2) P2g’(L2)=w,
3) L1+L2=L,
3 uavhengige ligninger
Endogene: L1,L2 og w
Eksogene P1, P2 og L
FK- løsningens optimalitet egenskaper - to sektorer
w1
w2
E1E2
L1 L2
Tap pga ulik lønn for samme type arbeidskraft
FKwfk
1.2 Monopsoni: teori om lønnsdannelse når arbeidsgiveren har markedsmakt i arbeidsmarkedet
M.h.t. forutsetningene i skjemaet ; Pris-Teknologi- Motiv- Marked , endrer vi nå på en forutsetningen om bedriftens markedsforhold:
PK (en av mange kjøpere) EPK (en av få kjøpere) i arbeidsmarkedet.
Maksimerer profitt funksjonen:
Π=px-wL, der x=f(L) og L=T(w), T’>0
m.h.p w => 1.o.b for profittmaksimum
Pf ’(L)=w(1+1/e) der e=ElwT
w(1+1/e) er arbeidsgiverens marginale kostnad (MK)ved å ansette en til
I FK-tilfellet er e = ∞
Jo mindre elastisk arbeidstilbudet er med hensyn på lønn (jo mindre e) desto mer avviker bedriftens tilpasning fra den samfunnsøkonomisk optimale FK løsningen.
Hva gjør arbeidstilbudet lite lønns elastisk ?
VIKTIGST
Jo færre alternativer arbeidstakerne har desto mindre reagerer de på at lønna endres
Arbeiderne har færre alternativer
- desto færre arbeidsgivere de har å velge mellom i det markedet de befinner
- desto mindre mobile de er mellom geografiske og yrkesmessig definerte arbeidsmarkeder.
Skal snakke mere om senere
Forskjellige grupper av arbeidstakere har forskjellige tilbudselastisiteter (altså e-er)
Bedriftens tilpasning med effektivitetslønn
- n identiske pm arbeidsgiverne bestemmer lønnen i egen bedrift (ikke pk)
-effektivitetslønnsmekanismen: Arbeidernes produktivitet øker med differansen mellom deres egen lønn (wi) og den inntekten de alternativt (A) kan oppnå:
A= ubW+(1-u)W, u= ledighetsraten, W =gjennomsnittelig lønnsnivå, bW= ledighetstrygd
Wi=(1+σ)A =(1+σ)(1-(1-b)u)W,
X=f(eL), e=e(wi),
-Bedriften maksimerer profitten med hensyn σ og L =>
ELwe=1, dvs. σ økes inntil økningen i lønn er lik produktivitetsøkningen som følger av den
Wi=(1+σ)A =(1+σ)(1-(1-b)u)W,
Siden alle bedrifter er like W=wi
I likevekt vil altså følgende gjelde:1=(1+σ)(1-(1-b)u) =>
u*= σ/(1-b)(1+ σ)Så lenge σ > 0 er likevektsledigheten u* >0
Likevektsløsningen (ingen ønsker endring) for arbeidsmarkedet ved effektivitetslønn