forslagsstillers! planbeskrivelse! - bergen kommune · bergenkommune,!Åsane,!gnr186,!bnr5m....

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE

09.10.2013

BERGEN KOMMUNE Åsane, gnr 186, bnr 5 m.fl.

Tertnesflaten vest eneboliger Detaljregulering

Nasjonal arealplan-‐ID 1201_62070000

Saksnr.: 201117877

Forslagsstiller: Regnbuen Omsorg AS og Akonna AS Plankonsulent: Arkitektgruppen CUBUS AS

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE, GNR 186, BNR 5 M.FL., TERTNESFLATEN VEST BOLIGER, DETALJREGULERING -‐ PLANBESKRIVELSE

3

Innholdsfortegnelse

1 Sammendrag................................................................................................................ 5

2 Nøkkelopplysninger ..................................................................................................... 6

3 Bakgrunn for planarbeidet ........................................................................................... 6 3.1 Bakgrunn.....................................................................................................................................................................6 3.2 Intensjonen med planforslaget..........................................................................................................................6 4 Planprosessen.............................................................................................................. 7

5 Gjeldende planstatus og overordnete retningslinjer..................................................... 7 5.1 Fylkes(del)plan.........................................................................................................................................................7 5.2 Kommuneplanens arealdel..................................................................................................................................7 5.3 Gjeldende reguleringsplaner i området.........................................................................................................8 5.4 Pågående planarbeid..............................................................................................................................................9 6 Beskrivelse av planområdet – dagens situasjon...........................................................10 6.1 Beliggenhet.............................................................................................................................................................. 10 6.2 Avgrensing............................................................................................................................................................... 10 6.3 Topografi/ landskapstrekk .............................................................................................................................. 12 6.4 Eksisterende bebyggelse ................................................................................................................................... 13 6.5 Solforhold................................................................................................................................................................. 16 6.6 Grøntstruktur, naturverdier og zoologisk forhold................................................................................. 16 6.7 Vei-‐ og trafikkforhold.......................................................................................................................................... 19 6.8 Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning ........................................................................................... 21 6.9 Kulturminneverdier ............................................................................................................................................ 21 6.10 Skole og barnehage ........................................................................................................................................... 21 6.11 Friluftsliv ............................................................................................................................................................... 22 6.12 Barn og unges interesser i planområdet/ forenklet barnetråkk................................................... 23 6.13 Vann og avløp ...................................................................................................................................................... 23 6.14 Grunnforhold ....................................................................................................................................................... 25 6.15 Privatrettslige bindinger ................................................................................................................................ 25 6.16 Risiko-‐ og sårbarhet.......................................................................................................................................... 25 7 Beskrivelse av planforslaget ........................................................................................26 7.1 Reguleringsformål................................................................................................................................................ 26 7.2 Plassering og utforming av anlegg og bebyggelse.................................................................................. 27 7.3 Trafikkareal............................................................................................................................................................. 36 7.4 Parkering.................................................................................................................................................................. 38 7.5 Felles utearealer.................................................................................................................................................... 38 7.6 Rigg/anleggsområde........................................................................................................................................... 38 7.7 Skolevei..................................................................................................................................................................... 38 7.8 Støytiltak .................................................................................................................................................................. 40 7.9 Miljøoppfølging...................................................................................................................................................... 40 7.10 Universell utforming ........................................................................................................................................ 40 7.11 Tilknytning til offentlig nett/vann-‐ og avløp ......................................................................................... 40 7.12 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS ................................................................................................................ 41


4


5

1 Sammendrag Oppdragsgiver Planen er utarbeidet av Arkitektgruppen Cubus AS på oppdrag fra Regnbuen Omsorg AS og Akonna AS. Regnbuen Omsorg AS har avtale med grunneierne Ida Sofie, Roald og Torstein Tertnes (gnr 186, bnr 5) mht disponering av utbyggingsarealet nord for vegen Tertnesflaten. Akonna AS i samarbeid med Bjørn Østbø og Wibeke Mork Østbø disponerer de to utbyggingstomtene sør for veien Tertnesflaten. Planområdet Planen omfatter et 13 daa stort område -‐ hvorav ca. 6 daa er utbyggingsareal -‐ langs enden av veien Tertnesflaten, Tertnes, Åsane. Planområdet er uregulert, med en struktur bestående av frittliggende eneboliger. Tertnesflaten er offentlig (kommunal) vei frem til eiendommene med Bnr. 1017,329,1252. Videre er den privat vei -‐ et eget veilag står for vedlikehold og drift. Planforslagget Boligutbygging Hovedformålet med reguleringsplanen er å regulere området til boligområde med en fortetting med totalt fem nye eneboliger. Tre av disse er planlagte på den største utbyggingstomten innen Gnr. 186 og Bnr. 5. Tomten er tidligere innmark (for 40 år siden) som nå er gjengrodd. Den ligger sør for Tertnes skole og på nordsiden for veien Tertnesflaten. Samlet BRA for disse boligene oppgis til 1200m2 inkl. parkering/bod. De to andre enhetene er planlagt på eiendommene med gnr. 186 og bnr. 97/124/225, bnr. 1003 og bnr. 1037, som ligger vest for Tertnesflaten. Samlet BRA for disse boligene er angitt til 800m2 inkl. parkering/bod. Forbedret vei inkludert snuhammer for bl.a. tjenestebiler Den private tilkomstveien Tertnesflaten har godt dekke, men er smal og uoversiktlig i partier. Reguleringsplanen tilrettelegger for en utbedring av det interne veinettet i området, med bredere veibane, møtefelt og en snuhammer for bossbil o.a. større kjøretøy nær enden av Tertnesveien. Kortere og mer sikker skolevei Reguleringsplanen tilrettelegger for en kortere og mer trafikksikker skolevei. Enden av Tertnesflaten er regulert til gang-‐ og sykkelvei formål og det vil være adkomst til Tertnes skolen ved å fjerne et gjerde. Denne "snarveien" gir mindre gangavstand langs vei uten fortau for barn og unge til/fra Tertnes skole og de lekeareal og fotballbane som ligger i tilknytning til skolen. Felles uteoppholdsareal Et felles uteoppholdsareal er lagt ut sentralt i planområdet. Det vises forøvrig til punktet over mht. kortere og enklere tilkomst til andre felles leke og oppholdsområder i nærmiljøet.


6

2 Nøkkelopplysninger

3 Bakgrunn for planarbeidet

3.1 Bakgrunn I 1998 var det orienteringsmøter for hele Tertnesflatenområdet på bakgrunn av et initiativ for å regulere hele området Tertnesflaten som den gang hadde en rekke arealer aktuelle for utbygging. Det ble vurdert bl.a. utbygging av sykehjem og ulike former for bolig. I 2002/03 bestemte Regnbuen Omsorg AS seg for å dele planområdet i to; Tertnesflaten Nord og Tertnesflaten Sør. De største utbyggingsområdene lå i "Tertnesflaten Nord". "Tertnesflaten sør" ble startet opp i 2002. Planen var på høring og fikk en rekke merknader. På bakgrunn av en rekke uavklarte og usikre forhold ble det prioritert å fullføre Tertnesflaten Nord-‐planen. Denne ble vedtatt og stadfestet i 2005-‐06. Området ble utbygget i tråd med planen i 2008-‐2010. Utbyggingen innbefatter at det bl.a. ble etablert et større felles leke og oppholdsområde med bl.a. ballbinge. Videre ble krysset Tertnesflaten/Tertnesveien utvidet og forbedret i utbyggingen. Tertnesflaten ble kommunal vei med fortau og belysning frem til veiskillet for tilkomstveien til denne planens område.

3.2 Intensjonen med planforslaget Intensjonen med planforslaget er å legge til rette for fem nye eneboligtomter samt forbedret vei inkludert snuhammer for bl.a. tjenestebiler, kortere og mer sikker skolevei og felles lekeareal.

Bydel Åsane Gårdsnr./bruksnr. Gnr. 186 bnr. 5 Gjeldende planstatus (regulerings-‐/kommune(del)pl.) Planområdet er regulert til bebyggelse og

anlegg blandet i Kommuneplanens arealdel 2010. Planområdet er ellers uregulert.

Forslagsstiller Regnbuen Omsorg AS og Akonna AS Grunneiere (sentrale) Ida Sofie, Roald og Torstein Tertnes

Bjørn Østbø og Wibeke Mork Østbø Plankonsulent Arkitektgruppen CUBUS AS Ny plans hovedformål Boligbebyggelse Planområdets areal i daa 13,8 daa Grad av utnytting Opp til 60% Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) 5 nye boenheter/2000m2 Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Tilpassning av boliger/boligtomter iht terreng,

tilkomstsituasjon og naboer. Bedre skole vei Forbedret vei for bl.a. tjenestebiler

Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Nei Konsekvensutredningsplikt (j/n) Nei

Kunngjøring oppstart, dato 21 oktober 2011 Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Nei


7

4 Planprosessen • Møter med Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer • Forhåndskonferanse den 16. september 2010 • Oppstartsmøte den 26. august 2011 • Planarbeidet ble kunngjort i Bergens Tidende den 21. oktober 2011 • Oppstart av planarbeidet ble varslet med brev til grunneiere og høringsinstanser den

21. oktober 2011 med frist for merknader satt til 05. desember 2011. • Undervegsmøte med Bergen kommune den 13. august 2013

5 Gjeldende planstatus og overordnete retningslinjer

5.1 Fylkes(del)plan Det foreligger ingen relevante fylkesplaner.

5.2 Kommuneplanens arealdel Gjeldende plan er Kommuneplanens arealdel 2010, godkjent i Miljøverndepartementet den 24. april 2013. Planområdet er regulert til ”bebyggelse og anlegg -‐ blandet”. Planområdet grenser i sørvest til Grønskjeret friluftområde, som inngår i en overordnet grønnstruktur, og mot funksjonell strandsone. Denne vises med lilla linje i temakart grøntfaglige interesser. Mindre deler av planen ser ut til å ligge innenfor grønnstruktur og hensynssone funksjonell strandsone. Grunnen til det er at disse arealene er kartlagt på et overordnet nivå, og er derfor ikke presis i forhold til eiendomsgrense. Når man kommer ned til reguleringsplansnivå er det naturlig at grensen mellom grønnstruktur/funksjonell strandsone og ”bebyggelse og anlegg -‐ blandet” ligger på eiendomsgrense, slik at boligtomtene reguleres til boligformål i sin helhet.

Figur 1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel 2010 med inntegnet plangrense i rødt -‐ temakart grøntfaglige interesser

Figur 2 Utsnitt fra plan kommuneplanens arealdel 2010 med inntegnet plangrense i rødt

Parkeringsdekning I følge retningslinjene og bestemmelser i kommuneplanen ligger planområdet i området P4, hvor det er krav for 1,4 parkeringsplasser per 100m2 BRA, med minimum 1 bilparkeringsplass per boenhet.


8

Utnyttingsgrad For boligbebyggelse er maksimal utnyttingsgrad 60% (jf. Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010-‐ Punkt 23.1).

5.3 Gjeldende reguleringsplaner i området

1. Åsane GNR 86 BNR27-‐29, Tertnes, Grønskjeret, del av Nesvegen og Skogvegen. Plan ID 3570000.

2. Åsane. GNR 186BNR 27 M.FL., Grønskjeret, Tomt for barnehage. Plan ID 3570100. 3. Åsane. GNR 186 BNR 27-‐29, Tertnes, Nesvegen. Plan ID 3570001 (mindre endring). 4. Åsane GNR 186 BNR 5 M.FL. Tertnesflaten Plan ID 16800000.

Figur 3 Kart over gjeldende planer i området

5.3.1 Åsane GNR 86 BNR27-‐29, Tertnes, Grønskjeret, del av Nesvegen og Skogvegen. Plan ID 3570000.

Planen regulerer Grønskjeret og deler av Nesvegen og Skogvegen.

Reguleringsplan 3570000 Grønskjeret, del av Nesevegen og skovegen. Ikrafttrådt 11.10.1971

5.3.2 Åsane. GNR 186BNR 27 M.FL., Grønskjeret, Tomt for barnehage. Plan ID 3570100. Planen regulerer tomten til barnehage, i dag Grønskjeret barnehage. Ikrafttrådt 05.12.1994

1

2 4

3


9

5.3.3 Åsane. GNR 186 BNR 27-‐29, Tertnes, Nesvegen. Plan ID 3570001 (mindre endring). Ikrafttrådt 20.05.1983

5.3.4 Åsane GNR 186 BNR 5 M.FL. Tertnesflaten Plan ID 16800000. Ikrafttrådt 18.04.2005

Den planen regulerer området til boligareal med tilhørende fellesarealer som innbefatter en sammenhengende grøntstruktur med sti samt lekeareal bl.a. en ballbane. I tillegg er det regulert nytt, forbedret veikryss mot Tertnesveien, ny veiføring med 5 meter veibredde med 2,5 meter fortau for den strekningen av Tertnesflaten som er kommunal vei og tilkomstvei til planområdet. Alle tiltak i planen er realisert.

5.4 Pågående planarbeid Det er ikke registrert pågående planarbeid omkring planområdet.


10

6 Beskrivelse av planområdet – dagens situasjon

6.1 Beliggenhet Planområdet er lokalisert i Åsane, nord for Bergen sentrum. Store deler av Tertnes området er pr. i dag utbygd med eneboliger, enkelte rekkehus, blokkbebyggelser, servicefunksjoner og tilhørende infrastruktur samt grøntområder (gjenstående natur). Planområdet ligger i et etablert boligområde med både eldre og nyere boliger, Tertnes skole og Grønskjeret barnehage like nord for planområdet.

Figur 4 Lokalisering av planområdet

6.2 Avgrensing Planen grenser mot Grønskjeret barnehage og en eneboligtomt mot vest, Grønskjeret friluftsområde mot sør, Tertnes skole mot nord, og et eksisterende eneboligområde mot øst. Veien Tertnesflaten frem til offentlig del av veien ble tatt med innen plangrensen for å sikre at trafikksikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt i området når fem eneboliger etableres.


11

Figur 5 Avgrensing av planområdet -‐ flyfoto

Figur 6 Avgrensing av planområdet -‐ kart

Index Dato Beskrivelse Sign Kontr.ArchiCAD 13 NOR

Skjema / Detalj:

Planavgrensing flyfotoNorsk prosjekteringsmal 14 Tegnet dato:

Dato

Korrigert dato: KontrollTegner:

TegnerProsjektnr.:

Prosjektnr.

Målestokk:

1:2000Mål:

Tegningsnr.:

A20-4

Bergen kommune Etat for plan og geodata

Tel: 05556 Kartutskrift fra www.bergenskart.no

Kartgrunnlag: © Grunnkart Bergen / Bergen kommune og Statens kartverk (Tillatelsesnr. MAD12003) Nedlasting og bruk er tillatt til private formål. Kartdata er beskyttet gjennom Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. av 12. mai 1961. Kartbilder kan ikke gjengis i trykte publikasjoner eller gjengis som digital informasjon uten innhenting av tillatelse fra Bergen kommune, Plan- og miljøetaten, geodata. Bergen kommune er som eier av nettstedet Bergenskart.no uten juridisk ansvar for feil, mangler og overfullstendighet i kartgrunnlaget. Kartutskriften kan ikke benyttes som situasjonskart ved søknader/meldinger om tiltak etter plan- og bygningsloven (bygge- og deletiltak), eller som meglerinformasjon i forbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres av kommunens saksbehandlere og må derfor bestilles ved fremmøte, skriftlig, pr. epost, pr. telefaks eller telefon ved kundesenteret, etat for byggesak og private planer i Bergen kommune www.bergen.kommune.no eller gjennom infoLAND® www.infoland.no.

Koordinatsystem: Målestokk: Utskriftsdato: Karttype:

UTM(EUREF89)Sone32 )O\IRWR

��

186/5

186/1003

186/97/124/225

186/5

/681

49

51

53

55

57

50

59

61

40

24

Grønskjeretfriluftsområde

Tertnesflaten

186/1037

186/5

186/5

186/328186/369

186/355

186/1306

186/254

186/252

186/1163

186/1087

186/123

186/80

186/1187

186/127

Tertnes skole

Grønkjeretbarnehage

GrønkjeretFriluftsområde


12

6.3 Topografi/ landskapstrekk Planområdet ligger i et lett kupert terreng, delt av Tertnesflaten som er adkomstvei til boligene i området. Hele planområdet er sør / sørvestvendt, og deler av terrenget er brattlendt med bare bergvegger, i tillegg til flatere partier.

Figur 7 -‐ 3D visualisering av terreng i planområdet – planområdet sett mot vest

Figur 8 Prinsippsnitt dagens situasjon


13

6.4 Eksisterende bebyggelse Planområdet ligger i et miljø preget av boliger, skoler og barnehager, dvs. en variert bebyggelse, og nærhet til Grønskjeret friluftsområdet. Bebyggelsesstruktur i planområdet består av 2-‐3 etasjes eneboliger med relativt stor hage og frittstående garasjehus. Bebyggelsens alder varierer fra 1944 til 1988, med noen mindre tilbygg og garasjehus fra de siste årene. Husene langs Tertnesflaten har saltak med ulike møneretning og takvinkel.

Figur 9 Skråfoto fra sør . Kilde kart/1881

Figur 10 Garasje og avkjørsel for Tertnesflaten 49

Figur 11 Tertnesflaten 55 sett fra hagen til Tertnesflaten 53


14

Eneboliger knytter seg til adkomstveien Tertnesflaten. På grunn av topografi kan man identifisere to hus klynger, en på øverste delen av veien ved ca k.+37 (husgruppe 1) og en på nederste delen av veien (husgruppen 2) ca k +33.

Figur 12 Bebyggelsesstruktur og bebyggelsestyper i planområdet. Eneboliger er vist i gul, boligblokker i oransje, skole og barnehage i rødt og garasjehus i grått.

Husgruppe 1

Husgruppe 2


15

Figur 13 Områder for utbygging og eksisterende %BRA i planområdet. Området vist med rød skravur er delen av tomten 186/1037 som inngår i utbyggingsområdet B.

Plangrensen omfatter to hovedområder for utbygging (A og B), samt omkringliggende eiendommer og veier som kan være berørt av den nye utbyggingen, og de trafikktiltak planen omfatter. Beskrivelse av eiendommer som inngår i planområdet: (Kilde for BRA: Bergenskart registrering) Brn/Gnr Dagens

utnyttelsesgrad Beskrivelse

Utbyggingsområde A 186/5 området: 4317m2

Ubebygd areal.

186/1003

Tomt: 870m2

Ubebygd areal.

186/5 Tomt: 215m2 Ubebygd areal. Tunnel/grøft på nord siden av tomten (sikring for overvannshåndering).

Utbyggingsområde B

186/97,124,225, 681

BRA: 333m2 Tomt: 1819m2 % BRA: 18%

3 etasjer enebolig med frittliggende garasje.


16

1 186/1037

BRA 236m2 Tomt: 1163m2 % BRA: 20%

2 etasjes enebolig med hybel fra 1976 med frittstående garasje. En del av tomten (ca 70m2) inngår i utbyggingsområdet B.

2 186/123

BRA 152m2 Tomt: 1141m2 % BRA: 13%

2 etasjes enebolig fra 1940.

3 186/80

BRA 317m2 Tomt: 1231m2 % BRA: 25%

2 etasjes enebolig fra 1940 med frittstående garasje.

4 186/187

BRA 554m2 Tomt: 1103m2 % BRA: 50%

3 etasjes vertikaldelt tommansbolig fra 1988. Ny stor frittstående garasje fra 2010.

5 186/127 BRA 220m2 Tomt: 891m2 % BRA: 24%

3 etasjes enebolig fra 1955.

6.5 Solforhold Solforholdene er generelt gode i området. Eksisterende vegetasjon skygger noe i enkelte deler. Eiendommen gnr. 186 bnr. 5 (utbyggingsområde A) er nedsenket i forhold til Tertnesflaten, noe som gjør at den skråningen langs nordsiden av veien Tertnesflaten kaster skygge på deler av eiendommen. Solstudier er samlet i eget vedlegg til reguleringsplanen.

Solstudie 21 mars kl 15 Solstudie 21 juni kl 15

6.6 Grøntstruktur, naturverdier og zoologisk forhold Det er utarbeidet egen rapport for tema natur og biologisk mangfold for området (NNI rapport 306, august 2012). Den ligger som vedlegg til reguleringsplanen. Grønstruktur I området mellom Tertnestjørna og sjøen er landskapet delt mellom boliger og annen bebyggelse, samt en gjenstående grøntstruktur. Sett i litt større sammenheng er Grønskjeret friluftsområde isolert fra grøntstrukturen ellers i bydelen (fig. 15).


17

Figur 14 Dagens arealbruk illustrert med markslagkart. Lokalisering av planområdet er vist på kartet med en rød sirkel. Kartkilde: Skog og Landskap 2012

Figur 15 Dagens grøntstrukturer i bydelen illustrert med markslagskart. Lokalisering av planområdet er vist på kartet med en rød sirkel


18

Naturverdier i planområdet: Utbyggingsområde A er løvskogdominert blandingsskog. Arealet er tidligere utmark som i dag preges av en sterk gjengroing, dominert av til dels tett løvskog, samt tette høgstaudesamfunn i det flatere partiet i området. Arter som geitrams, bringebær og krattmjølke dominerer i det flatere partiet, mens bjørk, rogn og selje dominerer tresjiktet, med innslag av furu samt enkelte kristtorn langs foten av bergveggen. Skogvegetasjonen er relativt ung og økologisk sett umoden. Utbyggingsområde B: Hage med frukttrær, delvis holdt i hevd, og gjengroingen er ikke like utpreget som i utbyggingsområde A. Deler av arealet er hage med frukttrær, rododendron samt andre hagevekster. Randsonen i feltet er dominert av bjørk, rogn og selje med innslag av enkelte oppvoksende furuer. Feltet er gjenvoksende mot sør og ned mot Grønskjeret friluftsområde der vegetasjonen går over i furudominert vegetasjon. Bunnsjiktet i søndre del av feltet domineres av vanlige gress-‐ og lyngarter.

Figur 16 Felt A sett mot vest

Oppsummering av naturfaglige verdier Hvert av utbyggingsområdene i planområdet er vurdert til liten verdi (fig. 17). I tillegg inngår området heller ikke i noen større sammenhengende grønnstruktur med større verdi for det biologiske mangfoldet.

Figur 17 Oppsummering av verdier, omfanget av aktuelle tiltak og nivå for negative konsekvenser for natur og biologisk mangfold, botaniske og zoologiske elementer, i planområdet. (NNI rapport august 2012)


19

Zoologisk forhold Planområdet har ingen spesiell verdi for dyrelivet, dvs. verdien for faunaen er lokal, og har liten allmenn verdi. kilde: Rapport for tema natur og biologisk mangfold for området (NNI rapport 306, august 2012, s.28

6.7 Vei-‐ og trafikkforhold Tertnesflaten er en eksisterende privat vei som går gjennom planområdet. Tertnesflaten er offentlig vei fra krysset mot Tertnesveien frem til plangrense. Videre -‐ og inn i planområdet -‐ er den privat vei.

Figur 18 Vegstruktur. Kartkilde Bergenskart. Private veier er vist i grønn, kommunale veier i blått, fylkesveier i rosa, og riksveier i rødt. NB: Veien Tertnesflaten vises som privat vei frem til Tertnesveien, men delen av veien frem til plangrense er faktisk blitt kommunal vei som følge av reguleringsplanen for Tertnesflaten Nord.

Den ene av denne planens tiltakshavere var tiltakshaver for reguleringsplanens Tertnesflaten Nord som tilrettela for en omfattende oppgradering av områdets tilkomstforhold med nytt veikryss mot Tertnesveien, utvidelse av Tertnesflaten og etablering av fortau og gatebelysning, separasjon av gang/sykkeltrafikk med ny gangvei/stykkelvei samt gangvei/sti øst/vest fra Sjøgaten til Tertnes skole. Disse tiltakene ble gjennomført kostnadsmessig i stor grad også av tiltakshaveren i tett kontakt med Samferdselsetaten i Bergen kommune som overtok veianleggene i 2011. En målsetting ved disse forbedringene/oppgraderingene var også å tilrettelegge for senere utbygginger -‐ som den reguleringsplanen tilrettelegger for.

Bergen kommune Etat for plan og geodata

Tel: 05556 Kartutskrift fra www.bergenskart.no

Kartgrunnlag: © Grunnkart Bergen / Bergen kommune og Statens kartverk (Tillatelsesnr. MAD12003) Nedlasting og bruk er tillatt til private formål. Kartdata er beskyttet gjennom Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. av 12. mai 1961. Kartbilder kan ikke gjengis i trykte publikasjoner eller gjengis som digital informasjon uten innhenting av tillatelse fra Bergen kommune, Plan- og miljøetaten, geodata. Bergen kommune er som eier av nettstedet Bergenskart.no uten juridisk ansvar for feil, mangler og overfullstendighet i kartgrunnlaget. Kartutskriften kan ikke benyttes som situasjonskart ved søknader/meldinger om tiltak etter plan- og bygningsloven (bygge- og deletiltak), eller som meglerinformasjon i forbindelse med omsetning av eiendommer. Slike dokumenter skal kvalitetssikres av kommunens saksbehandlere og må derfor bestilles ved fremmøte, skriftlig, pr. epost, pr. telefaks eller telefon ved kundesenteret, etat for byggesak og private planer i Bergen kommune www.bergen.kommune.no eller gjennom infoLAND® www.infoland.no.

Koordinatsystem: Målestokk: Utskriftsdato: Karttype:

UTM(EUREF89)Sone32 9HLNDUW

��


20

Figur 19 Oransjefargen viser bratte strekninger. Blåfargen viser strekninger som er relativt flate.

Tertnesflaten er tidvis smal og har noen bratte stigninger (fig 19).Den trangeste og mest uoversiktlige situasjonen har vært svingen ved Tertnesflaten 35 og 36. I oppstartstiden har dette punktet og deler av veien forøvrig blitt betydelig utbedret i forbindelse med bygging av nytt VA anlegg til Grønskjeret; en del av fjellformasjonen i svingen er sprengt vekk, og det er nå betydelig bedre sikt for bilister og gående i svingen og bedre møteforhold i tilstøtende bakke.

Figur 20 Situasjon i svingen under og etter utsprenging av fjell formasjon. Under VA-‐etatens arbeid med forbedring av veien var det tett kontakt og samarbeid mellom planens tiltakshaver, konsulenter og VA-‐etaten.


21

Det andre punktet som krever særskilte tiltak er snusituasjonen ved enden av veien (som ender blindt i området). BIR er ikke fornøyd med dagens snuløsning, men har akseptert den. På oppfordring fra og i forståelse med naboene i området er det derfor arbeidet med en snuhammer tilpasset BIR, utrykningskjøretøy o.l. med bedre radius og sikt og planforslaget viser en geometri for en slik løsning.

6.8 Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Nærmeste busstopp ligger i Tertnesveien, ca. 500m fra planområdet. Buss rute 30 har avgang ca. hvert 30. minutt til Åsane terminal. Kjøretid er ca 30 minutter til Fisketorget. Når bybanens nord trasé blir etablert (2019), vil det trolig gå matebusser gjennom Tertnesveien til bybanestopp på Tertnes (et av alternativene) evt. til kollektivterminalen ved Åsane senter.

Figur 21 Busrute til Bergen sentrum

Figur 22 Lokalisering av nærmeste busstopp (i blått). Kilde: finn.no

6.9 Kulturminneverdier Hordaland Fylkeskommune -‐ fylkeskonservatoren -‐ har gjort en mindre synfaring av planområdet den 17 oktober 2012 og vurderte at de ”vil ikke prioritere en markundersøking i planområdet slik det ligg føre ved melding om oppstart”. (brev datert 18.10.2012)

6.10 Skole og barnehage Planområdet grenser mot Tertnes skole og Grønnskjæret barnehage. Tertnes skole er en grunnskole med barnetrinnene 1.-‐7. klasse, og har rundt 460 elever. Det finnes også to barnehager i nærheten av planområdet. Den nærmeste er Grønskjeret barnehage som ligger like nordvest for området (1 -‐6 år). I tillegg ligger Kidsa Tertitten barnehage i kort avstand fra planområdet.


22

Figur 23 Skolevei (rødt) og barnehage vei (oransje)

6.11 Friluftsliv Det er god tur muligheter og fine friluftsområder like ved planområdet, med Grønskjeret friområde i sør og Monsabakken-‐ Tertnestjørn i nord.

Figur 24 Turkart -‐ kilde: Bergenskart


23

6.12 Barn og unges interesser i planområdet/ forenklet barnetråkk. Kartet under viser områder som brukes av barn i nærheten av planområdet. Det finnes flere plasser som egne seg for ulike type lek og opphold. Flere er svært mye i bruk. Disse kan benyttes på ulike årstider av ulike aldersgrupper og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.

Figur 25 Områder for lek og opphold

Utbyggingsområdet er ikke i særlig tatt i bruk av barna i nærområdet. Hoved utbyggingsområdet A preges av en sterk gjengroing og er lite egnet til lek og opphold. Utbyggingsområdet B er bratt og lite tilgjengelig.

6.13 Vann og avløp Eksisterende VA nett i området

Figur 26 VA nett i området


24

VA rammeplan Grønskjeret I regi av Bergen kommune, VA-‐seksjonen er det under ferdigstilling et nytt kommunalt ledningsnett fra endepunktet for dagens kommunale nett i plangrensen mot nordøst og ned til Grønskjeret og nytt garderobe/sanitæranlegg som bygges der. I forbindelse med dette etableres det nå ny vannledning frem til området, en ny vannkum med brannvannuttak, og ny spillvannsledning. I sammenheng med anleggingen av ny ledningsgrøft ned mot Grønskjeret, ble veien Tertnesflaten utbredet med større bredde og skuldre i et strekk på ca 200 meter bl.a. i svingen ved Tertnesflaten 35 og 36 . Det er ikke etablert noe kommunalt overvannsnett i området, slik at avrenning fra fremtidige utbyggingstomter vil måtte skje ved naturlig og tilrettelagt lokal fordrøyning/infiltrasjon.

Figur 27 Avløpsløsning Grønskjeret – VA rammeplan

Avløpstunnel på eiendommen 186/5 På eiendommen 186/5 i utbyggingsområde B finnes det en tunnel/grøft som er i bruk som sikring for overvannshåndtering og evt. også overløp (avløpsnettet). Det skal tas hensyn til det ved bygging og sprengingsarbeid på naboeiendommer. Figur 28 lokalisering av tunnelåpning (avløpstunnel)


25

6.14 Grunnforhold Det er ikke gjort fysiske grunnundersøkelser i planområdet. Det er utarbeidet en geoteknisk rapport (Norconsult) som har vurdert at det ikke er vesentlige problemstillinger i ROS-‐perspektiv knyttet til grunnforholdene. Videre grunnundersøkelser skal gjøres i forbindelse med rammesøknad.

6.15 Privatrettslige bindinger Alt areal innen gnr. 186 bnr. 5 innenfor planområdet er iht. en privat avtale mellom eierne av grunnen; familien Tertnes (Ida Sofie, Roald og Torstein Tertnes organisert som sameie) og Regnbuen Omsorg AS stilt til disposisjon for Regnbuen Omsorg AS slik at arealet kan utvikles til boliger m.v. Regnbuen Omsorg AS har i avtalen forpliktet seg til å ta ansvar for reguleringen av arealet. Det er så inngått avtale mellom Regnbuen Omsorg AS og Akonna AS, som i samarbeid med grunneiere som er selskapets eierfamilie disponerer arealene definert som tomtefelt B, om å samarbeide om gjennomføringen av reguleringsplanen der begge parter er tiltakshavere.

6.16 Risiko-‐ og sårbarhet Risiko-‐og sårbarhetanalyse (ROS-‐analyse) skal inngå i arealplanlegging og ved søknad om tiltak, med omfang tilpasset aktuell plan og tiltak (cf punkt 8, Bergen kommune, kommuneplanens arealdel 2010). ROS-‐analysen er vedlagt reguleringsplanen. Den gjennomførte ROS-‐analyse har ikke avdekket risiko-‐ og sårbahetsforhold som er uakseptable. Det er 3 forhold som er avdekket i den gule risikosone. Dette gjelder sårbarhet i forhold til steinsprang, eksisterende VA anlegg og trafikksikkerhet. Avbøtende tiltak er beskrevet i ROS analysen og reflekteres i planforslaget.


26

7 Beskrivelse av planforslaget

Figur 29 utsnitt fra reguleringsplankartet

7.1 Reguleringsformål Planområdets samlede landareal er 13 836 m2. Dette er disponert som følger: Bebyggelse og anlegg FS Boligbebyggelse -‐ Frittliggende småhus 11 691 m2 f_UO Felles uteoppholdsareal 259m2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur f_V Felles veg 1371m2 V Veg 122m2 f_GS Felles gang-‐/sykkelveg 115m2 f_AV Felles annen veggrunn-‐ tekniske anlegg 284m2


27

7.2 Plassering og utforming av anlegg og bebyggelse

7.2.1 Generelt Planen tilrettelegger for bygging av frittliggende småhusbebyggelse (eneboliger). Planområdet reguleres i tillegg til fellesareal og felles veier. Viktige parameter for plassering og utforming av bebyggelse har vært:

• Best mulig tilpassning til landskap og eksisterende bebyggelsesstruktur • Best mulig sol og utsiktsforhold for nye og eksisterende boliger • Størst mulig fleksibilitet for senere detaljprosjektering av boligene • God og trygge vei og adkomst forhold

Reguleringsplanskartet angir for hver tomt:

• maks. byggehøyde i meter over have (moh.) • maks BRA eller % BRA • byggegrense

7.2.2 Prinsipp for tomtestruktur, adkomst og byggegrense Tomtestruktur og adkomst Byggeområdet A Det er regulert 3 nye tomter (FS1, FS2 og FS3) nord for Tertnesflaten. Tomtene FS 1 og FS 2 har adkomst fra nederste delen av veien Tertnesflaten på nivå ca k.+33 (f_v2). Avkjørsel til FS3 ligger høyere oppe; på ca. k.+37. Tomtestruktur og adkomst Byggeområdet B Det er regulert 2 nye tomter sør for Tertnesflaten (FS4 og FS5). Avkjørsel til tomtene er via adkomstveien f_v3. FS 5 har veirett over FS4. Byggegrense Bebyggelse skal plasseres innenfor den regulerte byggegrensen. Byggegrense er regulert 4 meter fra tomtegrensen. Når tomten grenser mot et område som ikke kan bebygges er avstanden redusert til 1m. Frittstående garasjehus/bod kan stå 1 meter fra tomtegrensen så fremt sikkerhet og siktlinje er ivaretatt.

Figur 30 Prinsipp for tomtestruktur og adkomst


28

7.2.3 Prinsipp for plassering og utforming av nye bebyggelse Illustrasjonsplanen og prinsippsnitt viser hvordan nye bebyggelser kan utformes og plasseres i terreng i henhold til reguleringsplanen med maksimale høyder og BRA. Illustrasjonsmaterialet viser bygninger med flate tak.

Figur 31 Utsnitt av illustrasjonsplan

Prinsipp for plassering av bebyggelse: Delområde A: Husene ligger tett opp mot eksisterende bergvegger for å få best mulig sol på bygningsfasadene mot sør og vest og hagene. Delområde B: Bygningene er tilpasset terrenget og utsiktsforhold. Prinsipp for utforming av bebyggelse: Bebyggelsen vil i prinsippet være på 2 etasjer. En topp etasje/kjelleretasje er tillatt på enkelte tomter for å gi mulighet til bedre utsikt og tilpasning til terreng. Både saltak og flate/svakt hellende tak er tillatt. Det er ikke gitt bestemmelser i forhold til takform og materialbruk. Husets tilpasning til omgivelse, terreng og arkitektoniske utrykk skal vurderes for hvert enkelte nytt hus i forbindelse med søknad om rammetillatelse. Parkering kan løses som en del av bygningskroppen eller som frittliggende garasje hus. For frittliggende garasjehus gjelder Bergen kommuneplanens arealdel punkt 23. (maks BRA 50m2, maks mønehøyde 4,5m)


29

SNITT A

SNITT B

SNITT C

SNITT D

SNITT E SNITT F Figur 32 Prinsippsnitt (ikke i målestokk -‐ Se vedlegg ”SNITT” for full størrelse) – snittlinjer er vist på illustrasjonsplan


30

Figur 33 Utsnitt av 3D modell som viser plassering av bebyggelse i terreng og forhold til andre bygg

Prinsipp for regulering av byggehøyder: (jf bestemmelser §5.1.4) Intensjon med regler for byggehøyde er å gi mulighet til god tilpassing til landskap (treffe terreng med en kjelleretasje), og best mulig sol og utsiktsforhold (strekke seg opp til sol og utsikt). Slik som byggehøyder er regulert vil boligene være på 2-3 etasjer (en topp etasje eller en kjeller etasje). For å unngå for høye fasader er gesimshøyde begrenset til 7m over tilsluttende ferdig planert terreng. Maks. byggehøyde er angitt for hver tomt på plankartet. Den er regulert i meter over havet (moh) , utover følgende prinsipp:

• For 2 etasjes bygg er maksimum byggehøyde satt til 7 meter over ferdigplanert terreng.

• For 3 etasjes bygg er maksimum byggehøyde satt til 10 meter over ferdigplanert terreng.

Disse høydene gir romsligere rammer enn minimumskrav for etasjehøyde, og reflekterer krav om økt isolasjon og ventilasjon i tak og i interne- og ytre vegger som vist på fig. 34 .

Figur 34 prinsipp for byggehøyde


31

Illustrasjoner under viser hvordan reglene skal tolkes avhengig av takform, terreng og antall etasjer.


32

Prinsipp for terreng tilpassing: Bebyggelse og uteareal skal ha best mulig tilpassning til terreng, dvs. at større utflating og høye murer bør unngås når mulig. (Bestemmelse §1,1). For hvert av tomtene skal det, i forbindelse med byggemelding/søknad om rammetillatelse, fremlegges situasjonsplan i målestokk 1:200, der nøyaktig plassering av bebyggelse, utomhusplan, adkomstvei og parkeringsareal m.m. skal fremgå. (jf bestemmelse §2.1) Det vil være nødvendig mer et større terrenginngrep for å anlegge adkomstveien f_V3 til FS5 inkludert utsprenging av bergveggen. Spesielle hensyn er beskrevet under 5.2.5 / FS5. Terreng behandling i forbindelse med etablering av adkomstveien f_V3 skal vises i utomhusplan for FS4 og FS5 og bli godkjent i byggesaksbehandling. (jf bestemmelse §2.3)

7.2.4 Utnyttelsesgrad Maksimum BRA (bruksareal) eller %BRA (prosent bruksareal) er angitt på plankartet for hver tomt. Maks BRA er 400m2 for tomtene FS1-‐FS5. Maks %BRA er angitt for tomtene FS6-‐FS11. (jf bestemmelser §5.1.2) Beregningsmåte for BRA

Figur 35 Kilde for tekst og illustrasjon: Veileder T-‐1459 grad av utnytting

NB: Også parkeringsareal som er ikke overbygget beregnes med i BRA. Om det ikke bygges garasje, skal det beregnes 18m2 per nødvendig parkeringsplass. Regulert utnyttelsesgrad – nye boliger Innen områdene FS1, FS2, FS3, FS4, FS5 er det regulert maksimal utnyttingsgrad BRA (bruksareal i m2). Resulterende prosent bruksareal (% BRA) overstiger ikke 60%, i henhold til maks utnyttelsesgrad i gjeldende kommuneplan. Størrelsen på nye bygg vil være maks 400 m2, inkludert bod og parkering/garasje, fordelt på 2 eller 3 etasjer.

Bruksareal for bebyggelse på en tomt (BRA) Bruksareal for bebyggelse på en tomt setter en øvre grense for det samlede bruksareal for bygninger, åpent overbygget areal og parkeringsareal som er tillatt på en tomt. Bruksareal for alle måleverdige plan, bruksareal for åpent overbygd areal og parkeringsareal inngår i beregningsgrunnlaget dersom ikke annet er fastsatt i bestemmelsene til arealplan for området. Beregning av BRA: Bruksareal for bebyggelse på en tomt (BRA)= Bruksareal for bygninger/konstruksjoner + bruksareal for åpent overbygget areal + nødvendig parkeringsareal.


33

Felt Tomteareal Maks BRA

(regulering) Maks byggehøyde moh

Resulterende %-‐BRA (ca.)

FS 1 767m2 400 m2 +40 50% FS 2 1396m2 400m2 +43 30% FS 3 1156m2 400m2 +44 35% FS 4 666m2 400m2 +45 60% FS 5 870m2 400m2 +37 45% Regulert utnyttelsesgrad – eksisterende boliger For eksisterende boliger er det tatt utgangspunkt i eksisterende utnyttelsesgrad, og det er lagt inn muligheter for å bygge 50 til 90m2 i tillegg til dagens BRA for de fleste tomtene. For beregning av eksisterende BRA, se tabell og illustrasjon under punkt 6.4 Brn/grn Felt Tomteareal %-‐BRA

(regulering) Resulterende Maks BRA

Dagens BRA

1 186/97,124,225,681 FS 6 1225m2 35% 428m2 333m2 2 186/1037 FS 7 1092 m2 25% 275m2 236 m2 3 186/123 FS 8 1141m2 20% 230m2 152m2 4 186/80 FS 9 1231m2 30% 370m2 317m2 5 186/187 FS 10 1103m2 50% 550m2 554m2 6 186/127 FS 11 891m2 30% 265m2 220m2

Figur 36 Oversikt over regulert %BRA for hver tomt


34

7.2.5 Plassering og utforming av bebyggelse på den enkelte tomten FS 1

Adkomst fra f_v2 på nivå ca. k.+33. Tomten er 767m2, og det er regulert maks BRA på 400m2 med maks høyde k.+40. Tomten grenser mot felles utareal mot øst. Huset er kan bygges over 2 etasjer, med hage mot sør vest, mens garasje og adkomst er foreslått plassert mot sørøst. Hovedsiktlinje vil være mot sørøst, og det vil da være gunstig med en terrasse i andre etasje.

FS 2

Adkomst fra F_v2 på nivå ca. k.+33. Tomten er 1396m2, og det er regulert maks BRA på 400m2 med maks høyde k.+43. Tomten er noe mer tilbaketrukket i forhold til Tertnesflaten. Huset vil ligge i et tydelig landskapsrom mellom en høy fjellvegg mot nord, og skråning opp mot Tertnesflaten mot sør (ca. 4m over boligens 1. etasje). For å tilrettelegge for best mulig utsiktsforhold er det regulert noe romsligere rammer på tomten: Den har et større byggeområde, og det kan bygges opp til 3 etasjers bebyggelse. Huset vil ha mulighet til å strekke seg i høyden, med oppholdsetasjen og tilhørende terrasse i øverste del av boligen, og gode sol og utsiktsforhold mot sørøst og sørvest. Bygningen kan plasseres tett inntil fjellveggen slik at det er mulig å etablere en terrasse i ly mellom hus og fjell. Best mulig tilpassing ift. sol og utsikt må bearbeides ved detaljprosjektering.

FS 3

Adkomst fra Tertnesflaten på nivå ca. k.+37. Tomten er 1156m2, og det er regulert maks BRA på 400m2 med maks høyde k.+44. Tomten har fine sol og utsiktsforhold mot sør og sørvest. Hovedinngangen, adkomst til garasje og oppholdsnivå er tenkt på nivå ca k.+37 ved Tertnesflaten. Terrenget har et fall på ca. 4m, fra den relativt flate delen av tomten på nivå ca k.+37 i vest, til nederste del av tomten på nivå k.+33 i øst. Det vil være mulig med en underetasje med utgang til terreng på nivå k.+33.

FS 4

Adkomst fra F_v3 på nivå ca. k.+33. Tomten er 666m2 og det er regulert maks BRA på 400m2 med maks høyde k.+45. Det er foreslått et hus med en underetasje/ garasje på k.+33, og 2 etasjer +loft. Tomten har en fall på ca. 7m, fra toppen av haugen i vest på ca. k.+39/+40, til adkomstveien i øst på ca.k.+33.

FS 5

Adkomst fra F_v3 (FS5 har veirett gjennom FS4). Tomten er 870m2 og det er regulert maks BRA på 400m2 med maks høyde k.+37. Det er foreslått et hus på 2 etasjer+ kjeller etasje, med hovedinngang og garasje på ca. k.+30 (mellomnivå). Kjelleretasje treffer terrenget på ca. k.+27. Tomten har veldig gode sol og utsiktsforhold. Adkomstvei Det er regulert adkomst over deler av eiendommen gnr. 186 bnr. 5 og FS4. Med den foreslåtte løsningen med garasje på k.+30 vil adkomstveien kunne etableres med maks stigning på 1:8. Sprenging av bergvegg Bergveggen som grenser mot tomten FS4, er bratt og har en høyde på 8-‐10 m. Adkomstveien til tomten vil kreve noe sprenging av bergveggen og bergskjæringen langs veien vil da få en høyde på 2-‐5 m. (Se snitt E)


35

Det er gjennomført en geoteknisk undersøkelse, hvor det ble observert noen partier som bør boltes fast med tanke på langtidsstabilitet. Det vil kunne bli øket behov for boltesikring etter at adkomstveien er utsprengt, avhengig av hvordan den utsprengte flaten ser ut. (se bestemmelser §3) Hensyn til eksisterende avløpstunnel Det finnes i området overvanns/avløpstunnel med åpning på eiendommen gnr. 186 bnr. 5 Avstanden mellom tunnelen og sprengningssted ved utsprengning av adkomstvei, antas å være i underkant av 5 meter på det nærmeste. Sprengningsarbeidene må planlegges i forhold til mulig påvirkning av tunnelen. (bestemmelser §3)

7.2.6 Solstudier Solstudier er samlet i eget vedlegg. Studier viser generelt gode solforhold, både på bygningenes fasader og i hagene. De nye boligene har lite konsekvenser for solfohorld for naboene.

21 mars/september kl 15 21 juni kl 18

7.2.7 Sikt, innsyn og visuelt konsekvenser Husene FS1, FS2, FS3 og FS4 er plassert slik i landskapet at de vil ha få konsekvenser for naboene i forhold til utsikt og innsyn. Huset FS5 vil være synlig i Tertnesflaten 55 sin utsiktskorridoren mot sørøst. Fra huset øverste etasjen vil en også kunne ha innsyn i hagen/terrassen til Tertnesflaten 55. Innsyn og visuell virkning av huset er avhengig av byggets utforming og arkitektonisk utrykk. Gjensidig innsynsmulighet og synlighet i siktkorridor vil være klart innenfor det påregnelige. Tilpasning til nabo i forhold til sikt og innsyn vil på ordinær måte være gjenstand for vurdering og behandling i forbindelse med søknad om rammetillatelse for FS 5.


36

Det er utarbeidet en skisse som illustrerer hvordan de nye bebyggelser vil fremstå sett fra sjøen (fig 37). Huset FS5 vil være skjult bak høye trær (10-‐12m) som er innen Grønskjeret friluftsområde. Huset vil derfor ikke være synlig fra sjøen. På grunn av topografi og vegetasjon er det kun deler av de andre nye byggene, hovedsakelig de øvre etasjene, som evt. vil være synelige fra sjøen. Disse vil ligge lengre vekk fra sjøkanten enn flere andre boliger i området, og vil oppfattes som en del av bakgrunnen. Ny bebyggelse endrer lite på dagens bildet, og vurderes derfor til å ha få negative konsekvenser for området sett fra sjøen.

Figur 37 Planområdet sett fra sørøst

7.3 Trafikkareal

7.3.1 Veien Tertnesflaten Tertnesflaten er regulert til felles vei (f_V1) og er felles for FS1-‐FS11. Reguleringsplanen tilrettelegger for utbedring av Tertnesflaten, samt etablering av en snuhammer på enden av veien og et møtefelt.

Figur 38 illustrasjon viser ny banegeometri for Tertnesflaten (svart linje) i forhold til dagens geometri (i farger).


37

Det er lagt til grunn en veibredde på 3.5m, som er i samsvar med standard for adkomstveier i boligområder for opp til 50 boenheter i blindvei. (Den regulerte strekningen av Tertnesflaten er i dag en adkomstvei til 16 registrerte boenheter. Med utbygging av 5 nye eneboliger vil Tertnesflaten være adkomstvei for 21 boenheter).

Figur 39 Planlagt standard for veien Tertnesflaten . Illustrasjon: Vegvesen håndbok 017, Veg og gateutforming

7.3.2 Adkomstveier og avkjørsler Adkomstveier: Det er regulert to nye adkomstveier fra Tertnesflaten på det flate partiet på nederste delen av Tertnesflaten ved nivå k.+33:

• f_V2 er felles for FS1 og FS2 • f_V3 er felles for FS 4, 5 og 6

Adkomst til FS3 er planlagt på det flate partiet på øverste del av Tertnesflaten, ved nivå k.+37. Avkjørsler Der avkjørsler er vist med illustrerende pil, vil eksakt plassering bli godkjent av kommunen som en del av byggesaksbehandling. (bestemmelser §6.2)

7.3.3 Snuhammer Det er regulert en snuhammer dimensjonert for bossbil og større kjøretøy i enden av Tertnesflaten ved avkjørsel til Tertnesflaten 55 og 57.

7.3.4 Adkomstsforhold for utrykningskjøretøy Utbyggingstomter er planlagte slik at brannhensyn er tilstrekkelig ivaretatt i tråd med TEK-‐10. Tilkomsten til selve området er til dels trang og det går en bakke inn i området som er på mellom 1:8 og 1:9 i stigning. Tilkomstveien med dagens tilstand er imidlertid benyttet ukentlig av BIR og det byr ikke på problemer å komme til området ved brann. Reguleringsplanen legger opp til forbedring av situasjonen på noen viktige punkt:

• Snuhammeren på enden av Tertnesflaten vil gjøre manøvreringen enklere for utrykningskjøretøy.

• Situasjonen i svingen etter den bratte delen av Tertnesflaten ble forbedret i forbindelse med etablering av ny VA anlegg til Grønskjeret. Veien har fått forbedret bredde og siktlinjer på sitt trangeste og mest uoversiktlige punkt. Dette vil også gjøre manøvreringen enklere for utrykningskjøretøy.


38

7.4 Parkering Etter gjeldende parkeringsnormer for Bergen kommune ligger området i sone P4, hvor det er krav på 1,4 parkeringsplasser per 100m2 BRA for bolig. Det er regulert maks BRA på 400m2 per ny boligtomt, dvs. at parkeringsnormer setter krav om 6 parkeringsplasser per tomt. Det er lite trolig at en enebolig vil ha behov for eller finne det hensiktsmessig med 6 parkeringsplasser. Eksakt antall parkeringsplasser vil naturlig bli avklart i forbindelse med søknad om rammetillatelse. Ny garasje Tertnesflaten 49 (FS6) Garasjen til Tertnesflaten 49 står i dag på tomten FS4 og skal rives. Reguleringsplanen tilrettelegger for utbygging av en ny garasje på egen grunn med adkomst fra veien Tertnesflaten. Garasjen vil ha inn-‐ utkjøring mot vest. Siktlinjer er tegnet inn i begge retninger på plankartet. Gjesteparkering kan anlegges på egen grunn med adkomst fra f_V3. Ny garasje/bil oppstillingsplass, Tertnesflaten 55 Arealet hvor Tertnesflaten 55 parkerer i dag er regulert til felles vei formål (snuhammer). Reguleringsplanen tilrettelegger for adkomst til eiendommen i enden av snuhammeren. Parkering skal anlegges på egen grunn.

7.5 Felles uteoppholdarealer Kommuneplanens arealdel setter krav til 50m2 felles uteoppholdsareal per boenhet, dvs. 250m2 for planområdet. Det er regulert et område på ca. 260m2 ved avkjørsel f_V2, som er sentralt og solrikt. Intensjonen er at den skal fungere både som nærlekeplass for de minste barna, og som naturlig samlingspunkt i nabolaget. Det er mulig å integrere fellesfunksjoner for området som postkasser, oppstilling av bosspann o.a. i anlegget. Området kan benyttes som rigg for anlegging av eller opprusting av veg/VA eller utbygging av boligene. Den nordlige delen av området er brattere enn 1:3 og kan ikke medregnes som uteoppholdsareal. Dette kompenseres med at enden av veien Tertnesflaten er regulert til gang-‐ og sykkelvei (115m2), og kan brukes til andre form for lek og aktiviteter.

7.6 Rigg/anleggsområde Fellesarealet kan benyttes som rigg for anlegging av eller opprustning av vei/VA eller utbygging av boligene. (bestemmelser §5.2.2)

7.7 Skolevei Det står i dag et gjerde og en hekk på eiendomsgrensen mellom Tertnesflaten 50 og Tertnes skole, og veiareal på enden av Tertnesflaten er blitt tatt i bruk som parkeringsareal for Tertnesflaten 50.

Figur 40 Hekk og gjerde ved eiendomsgrense er foreslått åpnet, med evt. en port.

Figur 41 Adkomstvei til skolens hoved inngang


39

Figur 42 Dagens situasjon: Hekk og gjerde ved eiendomsgrense mot Tertnes skole.

For å forbedre skoleveien for barn i planområdet både mht. sikkerhet og lengde, er enden av Tertnesflaten regulert som felles gang-‐og sykkelvei. Det forutsettes gjenåpning av gjerdet mot skolen, med evt. port. Dette vil også gi en kortere vei til Grønskjeret barnehage. Veien vil være kjørbar og skal benyttes som adkomstvei til Tertnesflaten 50 . Plankonsulenten hadde møte med rektor ved Tertnes skole, Randi Hopland, den 20 september 2012. Rektoren stilte seg positiv til tiltaket.

Figur 43 Skolevei


40

7.8 Støytiltak Det er ikke behov for støyskjermende tiltak.

7.9 Miljøoppfølging • Ny snuhammer og forbedret tilkomstvei vil evt. gjøre det enklere for BIR å tilby forbedret, lokal

kildesortering med flere fraksjoner o.a. • Kortere og tryggere skolevei vil evt. redusere behovet for kjøring av barn til skole/barnehage. • Lokal overvannshåndtering og tilknytning til nytt, kommunal VA-‐anlegg vil redusere sjansen for

lokal forurensning fra avløp og flomproblematikk.

7.10 Universell utforming Store deler av felles uteoppholdsområde vil kunne ha universell tilgjengelighet fra adkomstvei (Tertnesflaten) med god brukerkvalitet for bevegelseshemmede.

7.11 Tilknytning til offentlig nett/vann-‐ og avløp Det er utarbeidet VA rammeplan for planområdet (vedlagt). Illustrasjonen under (fig. 44) viser hvordan hovedtrase for vann-‐og spillvann er anvist løst.

Figur 44 VA rammeplan

Vannledning foreslås tilkoplet i pkt som vist på kartet og føres helt til enden av planområdet ved ny snuhammer. Dimensjon for vannledning er satt til ø160mm, men vil bli endelig bestemt i detaljprosjekteringen. Den planlagte bebyggelsen vil få tilstrekkelig vanntrykk. Det er ikke planlagt nye uttak for brannvann, men dette må vurderes i detaljprosjektering opp mot krav stilt til slokkevann for bebyggelsen.


41

Enkelte av de eksisterende eiendommene får vannforsyning gjennom vannledning fra Tertnes skole. Ledningen er ført gjennom utbyggingsområde A. Vannforsyningen til berørte eiendommer må legges om ved utbygging av område A. Det er foreslått tilknytning til eksisterende kommunal spillvannledning (ø160mm), som er under anlegging. Denne ledningen vurderes å ha nok fall og kapasitet til å håndtere spillvannsmengden fra planlagt utbygging, men dette må vurderes nøyere i detaljprosjekteringen i forbindelse med søknad om rammesøknad eller igangsetting.. Planlagt utbygging vil ikke medføre noe særlig mer overvann til terreng. Takvann/drensvann og avrenning fra veg/plasser føres til terreng for lokal fordrøyning/infiltrasjon. Avrenning fra tilførselsvei føres til terreng.

7.12 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Risiko-‐ og sårbarhetanalysen (ROS-‐analyse) er vedlagt reguleringsplanen. Den avdekker 3 forhold i den gule risikosone. Dette gjelder sårbarhet i forhold til steinsprang, eksisterende VA anlegg og trafikksikkerhet. Avbøtende tiltak er tatt med i reguleringsplanen, som oppsummert i tabellen nedenfor: sårbarhet i forhold til steinsprang sårbarhet i forhold til eksisterende VA anlegg

Følgende rekkefølgebestemmelse er tatt med i planbestemmelser §3: 3.1 Følgende tiltak må være utført før det kan gis igangsettingstillatelse for utbygging av den enkelte tomten: Ingeniørgeologisk vurdering med anbefaling og anvisning av sikring for eksisterende bergvegger. 3.2 Følgende tiltak må være utført før det kan gis igangsettingstillatelse for tiltak som innebærer sprenging: Ingeniørgeologisk vurdering med anbefaling og anvisning av sikring av nye utsprengte flater, besiktigelse av eksisterende bygninger og relevante anlegg, etablere måleprogram og fastsette grenseverdier for vibrasjon/støt.

sårbarhet i forhold til trafikksikkerhet Det er regulert møteplass og snuhammer som kompenserer for økt risiko for trafikkulykker som følger av økt trafikk.

forslagsstillers! planbeskrivelse! - bergen kommune · bergenkommune,!Åsane,!gnr186,!bnr5m....

Documents