førsteutkast tale til harstad

4
17. Mai tale til Harstad Det er i dag 200 år siden landsfedrene møttes på Eidsvoll og utarbeidet Norges egen grunnlov. Et dokument som skulle markerte slutten på over 500år med utenlandsk styre her til lands. Men vi her i Harstad har også et eget jubileum å feire. Det er nemlig 110 år siden det en gang så lille strandstedet langt mot nord fikk status som egen bykommune. Dette gjør at byen Harstad faktisk er ett år eldre enn landet Norge har vært et eget land som ikke ble selvstendig fra unionen med kongedømmet Sverige før den 7. Juni 1905. Det en gang så lille strandstedet Harstad fikk endelig bystatus i 1904 noe som gjør at vi i år også markerer vår egen bys 110-års jubileum så vel som feiringen av vårt lands grunnlov. Dette gjør at vi nå skal ta et historisk tilbakeblikk og se på byens utvikling fra et lite tettbygd strandsted til det som i dag er en bykommune med over 24 000 innbyggere. I løpet av byens 110 år har denne byen gått fra et lite fiske og jordbrukssamfunn nord for polarsirkelen til et voksende næringslivssenter i

Upload: tor-west

Post on 04-Oct-2015

4 views

Category:

Documents


3 download

DESCRIPTION

Tale Til Harstad

TRANSCRIPT

17. Mai tale til Harstad Det er i dag 200 r siden landsfedrene mttes p Eidsvoll og utarbeidet Norges egen grunnlov. Et dokument som skulle markerte slutten p over 500r med utenlandsk styre her til lands.

Men vi her i Harstad har ogs et eget jubileum feire. Det er nemlig 110 r siden det en gang s lille strandstedet langt mot nord fikk status som egen bykommune. Dette gjr at byen Harstad faktisk er ett r eldre enn landet Norge har vrt et eget land som ikke ble selvstendig fra unionen med kongedmmet Sverige fr den 7. Juni 1905. Det en gang s lille strandstedet Harstad fikk endelig bystatus i 1904 noe som gjr at vi i r ogs markerer vr egen bys 110-rs jubileum s vel som feiringen av vrt lands grunnlov.

Dette gjr at vi n skal ta et historisk tilbakeblikk og se p byens utvikling fra et lite tettbygd strandsted til det som i dag er en bykommune med over 24000 innbyggere. I lpet av byens 110 r har denne byen gtt fra et lite fiske og jordbrukssamfunn nord for polarsirkelen til et voksende nringslivssenter i regionen som n gr svrt lysende og ikke minst spennende tider i mte.

Sammen med bystatusen ble Harstad sparebank etablert for dekke behovet til et stadig voksende nringsliv i byen med sildefiske og btbygging som de fremste nringene. Byen sto n gode tider i mte med etableringen av nye bedrifter i fleng s vel som utbyggingen og oppbyggingen av byens infrastruktur. Oppgangstidene varte i flere tir, men som alle gode ting tok dette ogs slutt. Bankkrisen som rammet et Europa like etter at stvet fra 1. verdenskrig hadde lagt seg kom ogs til ramme det lille fiskerisamfunnet langt nord for polarsirkelen. Man skulle ikke tro at denne lille fiskerbyen tusener av mil unna skulle fle krakket som ruinerte store deler av Europa men realiteten skulle vise seg bli en helt annen. Den blomstrende konomien som hadde vokst frem i kjlvannet av den lokale silde og skipsbyggerindustrien i byen var n p tilbakegang og flere av byens mest fremstende forretningsmenn og entreprenrer gikk konkurs og mtte selge bde hus og bedrifter. Dette var eksempel p tilstander som skulle vare til ut helt ut p 1930-tallet.

Byen Harstad har opp igjennom rhundrene fostret mange store lokale likesom nasjonale personligheter deriblant: Entreprenren Rikard Kaarb som ble fdt p Harstad grd, som var initiativtaker til store deler av industrien i omrdet og som skulle vise seg bli en sentral person i grunnleggelsen av byen. A. P Moe var i sin tid bde stortingsrepresentant og banksjef. Losen Anders Holte som loste bde keisere og polfarere. Og Arne Thorbergsen idrettstalent, idrettsleder, politiker, motstandsmann og Hil kaptein gjennom 20 r. Mennesker som alle str som bevis p at man kan skape store muligheter midt ute i det som virker som det store intet.

S la dette vre bde en dag til ettertanke

Men vi m ogs tenke p fremover

Stolte nordmenn og stolte Harstadvringer

S selv om vi skal se p denne dagen med ettertanke for de som har ofret s mye for at vi er her hvor vi er i dag, s m vi huske gjre dette til en nasjonal festdag vi sent vil glemme.

Dette er en dag hvor vi bde kan vre stolt som land og by med felles historie og en lysende fremtid i mte skal dette bli en nasjonal festdag vi seint vil glemme.