fremtidens baneløsninger
DESCRIPTION
Fremtidens baneløsninger. Frokostseminar Multiconsult Bergen 18.September 2014 " Beste Anlegg 2013-Hva gjorde Bybanen til en vinner"? Arne Skjelle, B yggenæringens Landsforening. Juryen i intenst arbeide. Glade prisvinnere på scenen på Plaza 2. april 2014. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Fremtidens baneløsninger
Frokostseminar Multiconsult Bergen
18.September 2014
"Beste Anlegg 2013-Hva gjorde Bybanen til en
vinner"?
Arne Skjelle, Byggenæringens Landsforening
Juryen i intenst arbeide
Glade prisvinnere på scenen på Plaza2. april 2014
Juryens kriterierHelhetlig vurdering
• Prosjektet har en dokumentert fremragende gjennomføring mht: - fremdrift - kvalitet og produktivitet - byggfeil
- bygningsmessige utfordringer - seriøsitet(svart arbeid, sosial dumping -HMS(skader , fravær) - samarbeid i byggeprosessen - forholdet til offentlige myndigheter• Prosjektet fremstår som et
forbildeprosjekt - et eksempel på god byggeskikk/arkitektur.
• Prosjektet har Universell Utforming.
• Prosjektet er tilrettelagt for effektiv drift, service og vedlikehold.
• Prosjektet ”tjener sin hensikt” i hele livsløpet og har en fornøyd byggherre og fornøyde brukere.
• Prosjektet må dokumentere/fremvise at miljø er hensyntatt i planlegging, gjennomføring og i det endelige sluttproduktet.
• Det skal spesielt fokuseres på miljø-/energiløsninger, lokalisering og effektiv arealutnyttelse.
• Et fremragende, fremtidsrettet og komplisert byutviklingsprosjekt som er gjennomført på en overbevisende måte. Muliggjort ved et spleiselag mellom stat, fylke, kommune og trafikantene ved bompenger.
• En smidig og målrettet byggherreorganisasjon som ved samspillavtaler har evnet å utnytte deltagende parters erfaring og spisskompetanse på en måte som har bidratt til sikker gjennomføring innenfor forutsatte rammer.
• Prosjektet fremstår som et forbildeprosjekt gjennom god organisering og målrettet fremdrift. Bybanen byggetrinn 2 har en byggesum på ca. 1.350 milliarder kroner og er utført med stor innsats fra flere norske og internasjonale aktører.
Befolkningsvekst
Ca. 6 000 000 i2030
Norge endres – Boligbyggingen må holde følge
Befolkningsvekst vs. Boligbygging Urbanisering
(10 000)
-
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000
1850
1854
1858
1862
1866
1870
1874
1878
1882
1886
1890
1894
1898
1902
1906
1910
1914
1918
1922
1926
1930
1934
1938
1942
1946
1950
1954
1958
1962
1966
1970
1974
1978
1982
1986
1990
1994
1998
2002
2006
2010
Boliger satt i gangBefolkningsendring
Kilde: Prognosesenteret AS og SSB
Regulering/arealplan - innsatsområder
ForenklingRegelverk
Kvalifisering for forslagsstiller
Justering, endring
Praksis Kurs og opplæring
Standardisering, normering
Utdanning og fagutvikling
Boligpolitikk
Samordne samferdselspolitikken
NHO Årskonferanse
PlansamarbeidetOslo Akershus som
suksesshistorie
Fra NTP til NTAP
Samordne med kommuneplan og regional beslutning
Økonomisk virkemidler som understøtter reg. plansamarbeid
bymiljøavtalen
Spredning til andre regioner
Metode som scenarierknutepunktscase: Skedsmo, Moss, Eidsvoll?
Kommuneplan
Områderegulering
Detaljregulering
SamsvarMed plan og regulerings-
bestemmelser
Søknad/ registeringUten nabovarsel
Søknad med dispensasjonSaksbehandlingsfrist:
• 12 mnd. For større disp.• 12 uker for mindre disp.
Kommuneplaner :• Arealformål• Parkering• Uteoppholdsareal• Hensynssoner• Miljø/ flom/snøskred• Renovasjon• Områdets karakter
Regionplan
Nei – må søke
Ja
Planregime – Forenklingsmulighet ?
Områdeplan :-U-grad-UU-fellesomr.-øyde/volum-Rekkefølge-Yttergrenser mot naboområder
Retning Videreutvikle dagens struktur og prioritere noen
vekstområder
Videreutvikle Oslo by som landets og regionens viktigste tyngdepunkt og transportnav
Særlig satsning på regionale byer områder for arbeidsplassintensive virksomheter
Høy vekst, særlig langs banenett, i bybåndet
Sterkere konsentrasjon til lokale byer og tettsteder
Vekst foran vern i prioriterte vekstområder, men vern sterkere utenfor
Begrense spredt utbygging, men opprettholde bomiljø i små tettsteder
Transportsystem som tar veksten, bygger opp om strukturen og bidrar til attraktiv stedsutvikling
De viktige grepene
Regionsamarbeid bør pålegges i pressområdene
Regionplan må forplikte kommune, fylke og stat
Regionplaner må prioritere transportårer, utvikling av tettsteder/ knutepunkter
Private aktører inviteres til stedsutvikling
Byggeplaner som er avklart i regionplan bør ikke gis innsigelsesmulighet
Regionplaner må følges opp av stat og fylke ved :a) Økonomiske incentiverb) NTP og årlige budsjettering av infrastruktur/ samferdselsinvesteringer i tråd med regionplanen.
Knutepunkt : konsentrasjon av boliger med ett tilbud av handel, service, og tjenester og som er betjent med kollektivknutepunkt
Eksempel på hvordan det IKKE skal gjøres, Gjønnes Bærum Kommune
Tomten• Totalt areal 130 000 kvadratmeter• Egen stasjon på nye KolsåsbanenNye Kolsåsbanen• Sørby haugen - Kolsås: 2,9 milliarder kroner• Bekkestua - Gjønnes stasjon: 120 millioner kronerDagens løsning• 90 småhus og eneboliger ( Tomteutnyttelse ca. 11
prosent )• Resten av gården er blitt parkNormalt ved kollektivknutepunkt• 1000 leiligheter fordelt på fire etasjer
(Tomteutnyttelse = 80)• 650 leiligheter fordelt på fire etasjer
(Tomteutnyttelse = 50)
Private
Skedsmo
Fet
Rælingen
Lørenskog
Finansrisiko(Egen-/ fremmedkapital)
eiendomsutvikling
Markedsrisiko(kunder)
Politisk risiko(Planvedtak/ off..tillatelser/ Infrastrukturkostnader)
Utbyggingsrisiko(Entreprisekostnad(Salgsinntekt, leieinntekt/ verdi)
Utbygging er konkurranseutsatt og risikofylt. Alt er en balanse mellom forutsigbarhet og fleksibilitet
•
• Byggenæringen gratulerer også Bergen• med en fremtidsrettet Bybane