Friluftsliv, næring og juss i skog, utmark og kulturlandskap

Landbruksfaglig samling FMA 06.11.2019

Advokat Kristin Bjerkestrand Eid, Norges Bondelag/Bondelagets Servicekontor AS

1

Friluftsliv før og nå

• Økt befolkning

• Eksplosjonsartet økning av turisme

• Mer fritid

• Nye fritidsaktiviteter– Sti og terrengsykling, elektriske sykler, segways, kiting, basehopping

mm.

• Friluftsaktivitetene krever økt grad av tilrettelegging– Fra «sjøltråkka» til maskinpreparerte skiløyper, lysløyper, gjerne i

kunstsnø

– Alpinanlegg

– Via ferrataer mm

2

Friluftsliv før og nå

• Færre har tilknytning til landbruket – konsekvenser for kunnskap og forståelse for landbrukets behov– Hva er innmark?

– Respekt for gjerder og grinder

– Hvordan opptre mot beitedyr?

– Nysådd åker? Ikke bare et vårfenomen. Høsthvete «sådd i stubben» mm

– Klager på bråk fra dyrebjeller..

3

Allemannsretten, sett gjennom grunneierbriller

• Allemannsretten står sterkt i Norge, også hos grunneiere– Hurra for grunneieren! Kilde Marianne Reusch,

www.allemannsretten.no

– God dialog og respekt for grunneiers og friluftslivets interesser er viktig

– Erfaring tilsier at en del grunneiere opplever et betydelig press fra både friluftsinteresser og planmyndigheter

• Hvor går grensene for allemannsretten?– Utvikling fra uskyldig nyttesrett til nytelsesrett

– Avveining mellom landbruksnæringens interesser og friluftsinteressene skjer med økt vektlegging av hensynet til friluftsinteressene

4

Allemannsretten, sett gjennom grunneierbriller

• Ferdselsretten – Flest medlemshenvendelser

– Tilrettelegging – merking av stier - avtale

– Behovet for regulering/kanalisering av ferdsel

– Behovet for stengsler

• Høstingsretten – Få henvendelser

– Bærplukking – kommersialisering

• Oppholdsretten– Få henvendelser

5

Allemannsretten, sett gjennom grunneierbriller

• Allemannsrett vs masseturisme– Big business på annen manns grunn?

• Har loven gått ut på dato fordi friluftslivet har endret seg radikalt både i form og volum?– Noen de lege ferenda betraktninger

6

Hvilke reelle muligheter har grunneier for å påvirke eller hindre ferdsel?

• Ferdselsregulering etter friluftsloven § 15?– Skal fastsettes i forskrifts form

– Fastsettes stort sett bare på kommunens egne eiendommer(!)

– Store variasjoner i form og innhold fra kommune til kommune

– Hjemmel og behov for normalforskrift som veiledende mønster

• Ferdselsforbud og sperring av område, jf friluftsloven § 16– Skal fastsettes i forskrifts form

– Forutsetter at det foreligger en spesielt intensiv praktisering av allemannsretten i området OG at ferdselen er til skade eller vesentlig hinder for grunneieren

– Ikke brukt i praksis - ett unntak: Dvergsøya her i Kristiansand

7

Hvilke reelle muligheter har grunneier for å påvirke eller hindre ferdsel?

• Bortvisning etter friluftsloven § 11?– Aktuelt når noen opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig adferd

utsetter eiendommen eller berettigede interesser for skade eller ulempe

– Grunneier har ingen tvangsmidler, bortvisning må skje uten vold

– «Grunneiere vil fort bli hjelpeløse i en slik situasjon» Rt2007 s 102 (91)

• Stengsler eller forbudsskilt jf friluftsloven § 13– For å hindre ferdsel etc. som er ulovlig etter friluftsloven (tun,

hustomt, plantefelt mm)

– For å hindre ellers lovlig ferdsel etc. dersom det tjener hans berettigete interesse og ikke er til utilbørlig fortrengsel for allmennheten

– Kommunen har tvangsmidler for å fjerne ulovlige stengsler jf § 40

8

Hvilke reelle muligheter har grunneier for å påvirke eller hindre ferdsel?

• I praksis må grunneier samarbeide med friluftsfolket/brukerne for å få til de beste løsningene

• Gjennom avtaler og fysisk tilrettelegging kan ferdsel og kanaliseres bort fra mer «sårbare» områder

9

Tilrettelegging for ferdsel

10

• Veileder utarbeidet i samarbeid mellom grunneier- og friluftsorganisasjoner

• Inneholder orientering om regler for– Ferdsel på vei og sti gjennom

innmark som fører til utmark

– Ferdsel i skogplantefelt

– Grunneiertillatelse ved merking og skilting av sti og løyper

– mm

Tilrettelegging DNT

11

Ferdsel med hest

12

• Veileder laget i samarbeid mellom grunneier- og hesteorganisasjoner

• Målgruppe ryttere og kusker

• Inneholder– Tips

– Orientering om regler for ferdsel med hest

– Mm

• Omforente avtalemaler om tilrettelegging for ferdsel med hest på fremmed grunn– Tilgjengelig på de respektive partenes

nettsider

Avtalemal for ferdsel med hest I

13

Avtalemal for ferdsel med hest II

14

Ferdsel med sykkel

15

• Økende volum

• Vanskelig å regulere og følge opp– Ofte i «uorganiserte» store

grupper

– Stort skadepotensiale

• Mange tar seg til rette– Sykler utenfor vei/sti

– Kvisting og anleggelse av klopper og hopp kan være straffbart skadeverk etter reglene i straffeloven §§ 391, jf. 291

Kyststi• Samarbeid med berørte

grunneiere er viktig

• Eks Larvik kommune – Tjølling

• Grunneierne og kommunen har blitt enige om en avtalemal– som utgangspunkt for

forhandlingene med den enkelte grunneier

• Bondelaget har utarbeidet sjekklister – med diverse enkeltpunkter til

støtte for den enkelte bonde i forhandlingene med kommunen

•

16

Masseturisme vs allemannsretten

17

Instagram : #trolltunga

18

#realitet 2019

19

100.000 visitors pr

year

Instagram # prekestolen

20

21

#realitet

22

300 000 visitors pr

year

Instagram #northernlights

23

24

Kumulative skader og ulemper

25

Kumulative skader, forts

26

Big business – uten ansvar?

• Forholdet til grunneier

– Ingen avtale eller innflytelse?

– Ingen kompensasjon?

– Bare ulempene?

27

På tide med endringer i loven?• Behov for et tydelig skille mellom det tradisjonelle, «enkle

friluftslivet» og den næringsbaserte bruken av allemannsretten?– Hensynet til nærmiljø og folkehelse

– Hensynet til turisme og lokalt næringsliv

– Hensynet til grunneierens egen næringsvirksomhet

• Behov for å innføre en «tålegrense» for kumulative skader og ulemper?– Ifb invasjon/masseturisme

– Ref. Furumoa Rt 1998 s 1164

• Hjemmel for å kunne kreve et område sperret eller regulert når tålegrensen overskrides?

28