Fritt Brukervalg

Makt og avmakt innen hjemmetjenestene

Velferdskonferansen i Hordaland 19.06.13Erlend Steine Lie

Universitetet i Bergen

Disposisjon:

Kort historikk om hjemmetjenestene i Bergen Funn om brukervalg

(Lie 2011; masteroppgave i Sosiologi)

– Når hjelpen ikke kan vente

– Saksbehandleres dilemma

– Håndteringsstrategier blant brukerne

Tema: De ansattes handlingsrom og brukernes medvirkning under organisasjonsmodellen

Bergenshistorikk: Bestiller-utfører organisering (BUM)

Egne forvaltningsenheter i hver bydel (senere 3 soner) Kartlegging og vurdering Hjelp formaliseres i et vedtak Utgangspunkt: Effektivisere saksbehandling, utviske

forskjeller mellom gruppene – problematisk med utførelse og tildeling på samme linjeledelse (kommer tilbake til empiriske studier om dette).

Bergenshistorikk: Kommunalt foretak

Bergen hjemmetjenester KF opprettes med utgangspunkt i BUM (2005).

Eget aksjeselskap utenfor kommunens pleie- og omsorgsavdeling. Utfører innen praktisk bistand.

Ansatte her har ikke beslutningsmulighet vedr. hjelpebehov

Forvaltningsenhetene avgjør hjelpebehov. Arbeidslister avgjør oppgaver og antall minutter det skal ta.

I Bergen, kort historikk: Brukervalg Bergen kommune inngår avtaler med private

leverandører for praktisk bistand (2005) Avtalene varer 4 år av gangen Virksomhetene får rett til å utføre hjemmetjenester

på vegne av kommunen De som får kontrakt med kommunen får konkurrere

om brukere gjennom Fritt Brukervalg Nye avtaler inngås i 2009 I dag er det seks slike byrå som de eldre kan velge

mellom

I Bergen, kort historikk: Brukervalg

Brukervalg innføres for hjemmesykepleie i 2010. I starten var det to firma som leverte

hjemmesykepleie utenom kommunen; Seniorstøtten og Orange Helse

I 2011 ba seniorstøtten om å fritas fra kontrakten Orange Helse leverer i dag hjemmesykepleie og kan

velges av brukere gjennom Fritt Brukervalg

Bestiller- utførerorganisering

Kartlegger behov

Skriver vedtak

Bestiller

Utfører bestillingen

Velger leverandør

Mottar hjelp i henhold til vedtak

Et større bilde: New Public Management

Viktig å se på endringene i Bergen som en del av en større prosess i offentlig sektor

I 2008 hadde 72 kommuner tatt i bruk bestiller-utførerorganisering på et eller flere områder i kommunen, 33 innen praktisk bistand i hjemmet

14 kommuner hadde innført brukervalgs-ordninger innen hjemmetjenestene.

For hjemmesykepleie er brukervalg foreløpig et storbyfenomen; kun Bergen og Oslo, men snart også Drammen

Kort om rutiner

Forvaltningstjenesten får søknad om hjemmetjenester

Vurderingsmøte

Omfang, hyppighet

Brukervalg --> Brosjyre

Vedtak --> Utfører

Hjemmesykepleie:Når hjelpen ikke kan vente

Saksbehandler: Du har behov for denne hjelpen, NÅ! Du kommer hjem fra sykehuset(...) eller jeg har kommet ut fra legevakten fordi jeg har ramlet og brukket benet eller noe annet sant? (...) da er det gjerne viktigst for folk AT de får hjelp og ikke hvor de får hjelpen fra.

Dilemmaet mellom å handle raskt eller å iverksette brukervalget

Når hjelpebehovet er akutt fokuseres det på å gi hjelpen umiddelbart

Brukervalget blir i praksis da begrenset til å bytte i etterkant

Skille mellom politiske mål og lokale arbeidsforhold: BUM og FB forutsetter at hjelpen kan kartlegges og bestilles på forhånd

Kartlegging: en utfordring

1)

Saksbehandler: (..) For det er klart at du, du får en søknad, og det er ikke alltid du kan lese så veldig masse ut av den søknaden. Altså, du kan gjerne få en søknad ifra sykehuset om at vi søker om et hjemmebesøk.(…) Noen ganger så er det det du har.

2)

Saksbehandler: Det synes jeg, de var ikke så du måtte liksom nøste litt og prøve å kjenne (… ) Noen er jo veldig flinke til å prate. Så her er det liksom, det var jo litt uoverensstemmelse, sant?

Kartlegging: Rolleforvirring

Dag: Er ikke du ergoterapeut da?

Eksempel på spørmål som måtte avklares hos ektepar

Praktisk bistand: ... behovet for tilbakemelding

«komplekse» brukere havner i det kommunale foretaket - «Enkle» brukere i private foretak.

Utgangspunkt: En kontrakt styrer hjelpebehovet

Det er ikke tatt høyde for at brukere kan ha vaklende og usikre hjelpebehov.

Dilemma: Forventning om at en følger både organisasjonsmodellen, men også sykepleierrollen når en samhandler med bruker.

Ulike variasjoner blant brukerne i undersøkelsen

Besluttet seg på stedet Hadde tenketid (leste brosjyren og snakket med

saksbehandler over telefon) I overgangssituasjon (mellom sykehus og hjem) Fikk hjelp av pårørende til valget

Ulike strategierDistanserte seg:Anders: Ja, at det var andre som var utenom har ikke jeg hatt

peiling på egentlig. (senere) Nei.. (pause) hm.. jeg hører så mye om de der private her. Arbeidsplasser, det har blitt mye dyrere og.. (stille)

ForskjellsjaktÅshild: Ja jeg synes i grunnen det var mye det samme, for.. jaja, noen

de hadde id- kort eller sånt og viste for seg og... sånt forskjellig ja..

Dag: Og de er vennlige og hyggelige og samarb.. altså, pliktoppfyllende og ærlige også videre.. Men det er de jo alle sammen det?

PersonifiseringDag: Ja, altså det var derfor jeg tok den kommunale. For der var så

passe, de kunne hjelpe til med så mye. Men det kunne jo en ut av de andre òg … Men det var en ut av de som skriver ... noe om språk. Antageligvis så har de innvandrere med seg som gjør jobben.(…) Som i følge de kan norsk

Ulike strategier

Brukerne kan her finne frem til reelle forskjeller; eks. at det de private ofte går hjem til brukerne med én person

Også eksempler på at brukerne misforstod og trodde at noen leverandører kunne bidra med hjelp utover vedtaket

Felles er at bruker tvinges til å ta en beslutning uten å ha nevneverdig grunnlag for dette

Oppsummering: Makt og avmakt

Brukervalg kan knyttes til markedstenkning og en større reformbølge (NPM)

Rommet for å utøve faglig skjønn mindre blant yrkestakere

Avmakt blant brukerne: Ikke passive brukere, men bestemte strategier (distansering, forskjellsjakt). Likevel blir ikke hensikten (medvirkning) oppfylt

Uintendert makt: Personifisering – handler ikke lenger om leverandør, men bestemte karakteristika hos personalet