gåstrategi - nordland fylkeskommune 8-9-11

5/10/2018 G strategi - Nordland fylkeskommune 8-9-11 - slidepdf.com

http://slidepdf.com/reader/full/gastrategi-nordland-fylkeskommune-8-9-11 1/67

Nasjonal gåstrategi

Guro BergeLeder for strategiarbeidet

SosiologVegdirektoratet



Kort om oppdraget

Befolkningens reiser til fots

Det som påvirker reisevaner og barrierer for å gå

Strategiarbeidet

– Hovedmål

– Delmål

– Virkemidler



Oppdraget

SVV har fått i oppdrag gjennom NTP 2010-2019

Fulgt opp i tildelingsbrevet fra SD for 2010

Tatt opp i etatsledermøte i Statens vegvesen

Igjen fulgt opp i tildelingsbrevet fra SD for 2011

Klart mål i Utredningsfasen NTP – Hoveddokument– F5 Framkommelighet for gående og syklende skal bedres

– Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet



Mandat

Utarbeide en nasjonal strategi for tilrettelegging for gående og for ågjøre det mer attraktivt å gå. Det skal settes opp nasjonale mål forperioden 2014-2023, det skal gis forslag til virkemidler og typetiltak som kan settes i verk for å nå de ønskede målene, og detskal utarbeides et rapporteringssystem for vurdering av

måloppnåelse.

Strategien skal også gi et anslag over kostnadsbehov for ågjennomføre tiltakene som staten har ansvar for.



Viktige aktører

Kommuner

Fylkeskommuner Statens vegvesen (Vegdirektoratet og regionskontorene)

Departementer

– Samferdselsdepartementet– Miljøverndepartementet– Kommunal og regional departementet– Helse og omsorgsdepartementet– ++

Aktuelle direktorater– Helsedirektoratet

– Direktoratet for naturforvaltning– ++

Private aktører, for eksempel utbyggere

Indirekte: Privatpersoner



Mål om samarbeid

Gåstrategien skal bidra til at statlige, regionaleog lokale myndigheter, i samarbeid med

organisasjoner og private aktører, tilrettelegger

for at det skal være attraktivt å gå for alle ogat flere skal gå mer.



Fotgjengeraktiviteter



I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger og gående.Med gående forstår vi først og fremst personer som ferdes til fots.

I Trafikkreglenes definisjon av gående i § 2 nr. 3 inkluderes ogsåden som

a) går på ski eller rulleski,b) fører rullestol eller sparkstøtting eller aker kjelke,

c) leier sykkel eller moped, triller barnevogn eller brukerlekekjøretøy.

Definisjon av å gå



Viktige prinsipper for løsninger

• Universell utforming – I tråd med gjeldende lover og forskrifter

– Hovedmål i nasjonal transportplan (NTP) 2010 – 2019 og i forslaget tilmål for nasjonal transportplan 2014-2023 (rapport: Utredningsfasenhovedrapport, feb 2011)

• Nullvisjonen– I tråd med Nasjonal transportplan (NTP) for 2002–2011, 2006–2015

og 2010–2019, samt i de årlige statsbudsjetter.– Nullvisjonen er en klargjøring av at det er moralsk og etisk

uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker.



Befolkningens reiser til fots

Måles i reisevaneundersøkelser



Mye skjult gåing i statistikken



Transportmiddelfordeling –Andel av alle reiser Prosent

Transportmiddel 2009

Til fots 22

Sykkel 4

Kollektiv 10

Bilfører 52

Bilpassasjer 11

MC/Annet 1

Sum 100

Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009



Transportmiddel 1992 1998 2001 2005 2009

Til fots 21 19 22 20 22

Sykkel 7 6 4 5 4

Kollektiv 8 9 9 8 10

Bilfører 50 53 52 54 52

Bilpassasjer 13 11 12 12 11

MC/Annet 1 1 1 1 1

Sum 100 100 100 100 100

Transportmiddelfordeling – Andel av alle reiser Prosent

Utvikling




Gjennomsnittlig reiselengde pr tur med uliketransportmidler Kilometer

Transportmiddel 1992 1998 2001 2005 2009

Til fots 1,3 1,6 1,4 1,7 1,7

Sykkel 2,6 2,8 2,9 3,3 4,0

Kollektiv 17,3 23,7 29,0 26,7 27,7

Bilfører 12,3 11,9 12,9 12,4 13,6

Bilpassasjer 16,8 13,6 17,7 15,5 17,4

MC/moped 5,3 11,9 15,2 9,0 8,6

Annet 8,8 6,6 6,6 10,1 15,5

Sum 10,6 10,5 11,9 11,1 12,0




Hvor går grensa?Andel som går, sykler og kjører bil på ulike reiselengder. Prosent




4070

430460

690

760

0

100

200

300

400

500

600

700

800

Bicycle Car Tram Bus Metro Train

M e t e r s

Gjennomsnittlig ganglengde i forbindelse med uliketransportmidler Meter

Sykkel Bil Trikk Buss T-bane Tog




Hvor mange går og hvor langt?

Hovedtransportmiddel All gange

68 % gikk ikke 16 % gikk ikke

9 % gikk mindre enn 500 meter 51 % gikk mindre enn 500 meter

5 % gikk mellom 500 og 999 meter 9 % gikk mellom 500 og 999 meter

4 % gikk mellom 1000 og 1499 meter 5 % gikk mellom 1000 og 1499 meter

14 % gikk 1500 meter eller mer 19 % gikk 1500 meter eller mer

100 % 100 %



Transportmiddelfordelingulike områder Prosent

3

3

311 11 11 3

33

33 3 3 3

3

33

33

3

3 3

3

%3

%33

%33

%33

%33

%33

%33

%33

%33

%33

%333

O s l o

O m e g

n O s l o

B e r g e n / T

r o n d h e

i m / S t a v a

n g e r

O m e g

n t i l

B r g / T r

d / S t v

R e s t e r e n

d e s e k s

s t ø r s t e

b y e r

M i n d

r e b y e r

R e s t e n

a v l a n d e t

Kollektivt

Bilpassasje

Bilfører

Sykkel

Til fots

Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009, TØI rapport 1130/2011



Transportmiddelfordelingulike områder Utvikling

311

3 11

3 3

113 11 3 3 3 3 3

3 33 3

3 3

3 3 3 33 3 3 3

3 3 33

3 3 33

33

3 333

3 3 3

%3

%33

%33

%33

%33

%33

%33

%33

%33

%33

%333

33333333 33333333 33333333 33333333 33333333 33333333 33333333

O slo . O me gn

Oslo

. B e rge n

Trondhe im

Stavanger

. O me gn til

Brg/Trd/Stv

. R este re nde

seks

største

byer

. M indre

byer

. R e ste n av

landet

Kol lekt iv t

Bi lpassasje

Bi l fører Sykkel

Til fots

Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009, TØI rapport 1130/2011



3

311

3 311

33

3 11 3 33

3

11

3

3 3

3

33

3 3

3

%3

%33

%33

%33

%33

%33

%33

%33

%33

%33

%333

-3333 -1111 -1111 -3333 -3333 -1111 -3333 +33

Kollektivt

Bilpassasje

Bilfører

Sykkel

Til fots

Transportmiddelfordelingulike aldersgrupper Prosent

K i l d e : D e n n a s j o n a l e r e i s e v a n e

u n d e r s ø k e l s e n 2 0 0 9 , T Ø I r a p p o r t 1 1 3 0 / 2 0 1 1



33

3311

1111

3 33 33 3333 11

3 33

33 33

113

33

3

3

3 3 3 3

33

3 3

3 3

33

11 3

33 3 3 11 33 3333 3 3 33 33

33

333

33

3

33

3 3 3 333 3 3 33

33

33

333

333

3 33

33 3

3 33 3

3 33

33

%3

%33

%33

%33

%33

%33

%33

%33

%33

%33

%333

33333333 33333333 33333333 33333333 33333333 33333333 33333333 33333333

-3333 . -3333 . -3333 . -3333 . -3333 . -3333 . -3333 . +33

Kollektivt

Bilpassasjer

Bilfører

Sykkel

Til fots

Transportmiddelfordelingulike aldersgrupper Utvikling

K i l d e : D e n n a s j o n a l e r e i s e v a n e

u n d e r s ø k e l s e n 2 0 0 9 , T Ø I r a p p o r t 1 1 3 0 / 2 0 1 1



Transportmiddelbruk på ulike reiser

3

3

3

11

3

3

3

3

3

3

3

11

3

3

33

3

%3 %33 %33 %33 %33 %333

Fritid og besøk

Omsorg/følge

Handle/service

Skole

Arbeid

Bilfører

Bilpassasjer Kollektiv

Sykkel

Til fots

Annet



Det som påvirker reisevaner

Strukturelt perspektiv

Individuelt perspektiv

Ulik t t di



Romlige

strukturer og

transporttilbud

Karakteristikker

av den

reisende

Sosiale verdier,

normer og

forestillinger

Personlige holdninger,

observasjoner og

evalueringer

Reiseatferd

Fysiske

omgivelser

Sosio-demografiske

omgivelser

Normative

omgivelser

Objektive

Subjektive

Kilde Bovy og Stern 1990

By- ogarealutvikling

Oppfattelseav omgivelsene

Ulike typer av studier

Velferd og mobilitet

Livsstil ogmobilitet



Barrierer for å gå



Mangel på infrastruktur

Mangel på integrasjon mellom forskjellige rutenett

Dårlig tilgjengelighet til kollektivtransport

Mangel på gangveger og gjennomganger

Dårlig vedlikehold av infrastrukturen – både sommer ogvinter



Mangel på trygghet og sikkerhet

Mangel på sikker infrastruktur

Mangel på klare regler/lovgivning

Mangel på trygge omgivelser

Angst for hærværk og tyveri



Utilstrekkelig informasjon

Mangel på informasjon om, hvordan man når sindestinasjon sikkert

Mangel på informasjon om stier og ruter

Utilstrekkelig eller dårlig skilting av stier og ruter



Mangel på fasiliteter

Kvaliteten og omfanget av fasilitetene for gående er fordårlige (toaletter, informasjonstavler og tilbud generelt)

Mangel på benker og hvileplasser

Klimaet og topografien er en utfordring



Mangel på gåkultur

Begrenset interesse for/viten om miljø og helse ibefolkningen

Mangel på kompetanse i kommuneadministrasjonen og hoslokale organisasjoner til å fremme interessen ogkunnskapsnivået

Mangel på fokus på handikappede, etniske minoriteter,eldre eller boligområder, som trenger tilrettelegging

Dårlig helsetilstand i befolkningen



Manglende fokus fraden offentlige sektor

Transportpolitikken prioriterer biltrafikk

Mangel på samarbeid mellom kommunen ogorganisasjoner, som arbeider for å fremme mer gåing

Mangel på forståelse for verdien av informasjon og

kampanjerMangel på samordnet areal- og transportplanlegging

Mangel på politisk eierskap til tema



Manglende støtte fra den private sektor

Mangel på insitamenter til å utarbeide transportplaner ibedrifter

Mangel på kunnskap og kompetanse i forhold til å utarbeidetransportplaner og fremme mere bærekraftig transport

Tilbakeholdenhet med å blande seg i medarbeidernestransportvaner

Mangel på insitamenter til arbeidsgivere for å fremmegange og sykling



Vi trenger en nasjonal gåstrategi



Strategiarbeidet

Arbeidsgruppen



Arbeidsgruppen Funksjon/ representerer Arbeidssted Navn

Leder Vegdirektoratet Guro Berge

Sekretær Civitas Ellen Haug

Regionene i Statens vegvesen Region Sør Nina Ambro Knutsen

Region Øst Lillebill Marshall

Region Vest Ellen Johnsen Haaberg

Region Midt Randi Trøan

Region Nord Lars Christensen

Relevante seksjoner i Vegdirektoratet 68010 Trafikksikkerhet Yngvild Munch-Olsen

67250 Trafikantatferd Hans Petter Hoseth

68020 Miljø Maja Cimmerbeck

68050 Transportplan Kristin Rike

Helsedirektoratet Olov Belander

Kommunenes Sentralforbund Rogaland fylkeskommune Åsne Nord-Varhaug

Bergen kommune Silje Lyngstad

Bærum kommune Ellef Ruud



Begrunnelser for strategien

• Miljø og klima - mer miljøvennlig transport

• Inkluderende samfunn - mer velferd

• Trafikksikkerhet – færre trafikkulykker blant gående

• Bymiljø og nærmiljø – mer levende byer og trygge nærmiljø

• Helse – mer fysisk aktivitet i hverdagen

• Økonomi – mer lønnsomt for næringsliv og handelsstanden



Fokusområder

• Hverdagsgåing - der gange inngår som et transportmiddel for å nå daglig

gjøremål

• Gange knyttet til kollektivtrafikk - da en som regel har gange i begge

ender av en kollektivreise og tilrettelegging for gående også kan bidra til åstyrke kollektivtrafikken

• Fritidsgåing, der gåing er en egen uteaktivitet i trafikale eller andre

omgivelser

• Byer og tettsteder da det er her det største potensialet for økt gange

ligger

• Statens ansvar som vegholder fordi staten bør gå foran som et godt

eksempel og pga sektoransvaret

I tildelingsbrevet for 2011:… ber om at alle nivå i Statens vegvesen prioriterer sykkeltrafikk og tilrettelegging for gående høyt,

herunder medvirker til at det blir ferdigstilt tilstrekkelige planer .

•



GÅ FOR LIVET LIVSKVALITET

LIVVIDDENFOLKELIV

LIVSLENGDELIVSGLEDEGATELIV

JORDAS LIVLIV OG RØRE



Hovedmål

1 Det skal være attraktivt å gå for alle

3 Flere skal gå mer



Prinsipp for fastsettelse av nivå

1OpplevelsenOpplevelsen av mulighetene for å kunne gå skal ligge til grunn

Det skal være attraktivt å gå for alle



Prinsipp for fastsettelse av nivå

3 All nyskapt trafikk som følge av befolkningsvekst fram til 2023 skaltas med miljøvennlige transportmidler

3Transportmiddelfordelingen mellom gående, syklende ogkollektivtransport opprettholdes

Flere skal gå mer



Hovedmål

I 2023 skal

130 prosent flere av befolkningen skal være fornøydmed muligheten til å gå i dagliglivet

328 prosent av befolkningens reiser skal være til fots



De gående skal være

likeverdige med andretrafikanter i regulering avtrafikken

Mål om økt gåing skalivaretas i relevante lover,regler, forskrifter, normaler,rundskriv og retningslinjer som gjelder samhandling itrafikken

Byer og tettsteder skal ha

attraktive omgivelser tilrettelagt for gåing

All infrastruktur skaltilrettelegges slik at detblir attraktivt, enkelt,sikkert og effektivt å gåfor alle

De gående skalvære prioritert i

trafikken

Fysisk omgivelser skalvære tilrettelagt for

mer gåing

Vi må ha en aktivgåkultur

Delmål

Flere er bevisst fordelene

ved å gå og legger dette tilgrunn for sine valg ihverdagen

Ulike aktører støtter oppom å få flere til å velge å gå



Fokusområder for prioritering av gående

1Regulering av trafikk og trafikantatferd

3Samhandling med andre transportmiddelbrukere

R l i



De gående må få prioritet i

veg/gateromBiltrafikk må tilpasses områdets

karakter/rolle/bruk

Fartsgrensene i byer og tettstederbør reduseres til 30 km/t og 40km/t i tråd med

fartsgrensekriteriene, uavhengig avvegens status.

Reguleringav trafikk og trafikantatferd

De gående må prioriteres på lik linje med andre trafikanter

Richards, D (2010), Relationship between speed and risk of fatal injury:pedestrians and car occupants, TRL Report, September 2010.Rosén E., Sander U.: Pedestrian fatality risk as a function of car impact speed.Accident Analysis and Prevention 41 (2009) 536-542

S h dli



Sykling på fortau

Shared space

Samhandlingmed andre transportmiddelbrukere

Evaluere dagens praksis og forsøke nyesamhandlingsprinsnipper

”Attraktiva stadsrum för allaShared space” – Trafikverket 2010



Fokusområder for fysisk tilrettelegging for gåing

1Areal- og transportplanlegging

3Sammenhengende nett av gangforbindelser

3Detaljer i gangforbindelsene

3Attraktive omgivelser tilrettelagt for gåing

M d ll f b id t



Modell for arbeidet

Arealplanlegging



Arealplanlegging

Korte gangavstander tilsentrum, målpunkter ogkollektivtransport

Høy utnyttelse nær sentrum ogknutepunkter

Nye bygninger og målpunkter iterreng som er ikke for bratt til

å kunne få universell utformingav gater og gangforbindelser?

Utgangspunkt i miljøvennlig transport

Sammenhengende nett



Sentrum– Finmasket nett for gående, meduniversell utforming

Utenfor sentrum– Hovednett for gående med UU

og tilgjengelighet tilkollektivtrafikk og viktigemålpunkter

– Sekundært nett for gående

Mikronett

– Snarveier bør ivaretas vedutbygging og ombygging.

Hele reisekjeder for gåendeskal være premiss for tilrettelegging

Sammenhengende nettav gangforbindelser

Detaljene



Detaljene Universell utforming

Hovedløsningen skal kunne brukes av flest mulig, inklmennesker med nedsatt funksjonsevne

Foto: Østengen og Bergo

Sammenhengende standard pågangforbindelsene

Tilstrekkelig slak stigning (i tråd med TEKog 017)

Jevnt og plant underlag på gangareal

Gangforbindelser uten trapper ognivåforskjeller

Steder å hvile Sammenhengende ledelinjer og gode

kontraster

God visuell informasjon

Belysning

Ivareta gåendes sikkerhet ogfremkommelighet gjennom hele

året



Attraktive omgivelsertilrettelagt for gåing

Gode byrom og uteområder med attraktiveoppholdskvaliteter

Byrom med god kvalitet

Arkitektonisk kvalitet– God proporsjonering, artikulering og detaljering– Bygninger som vegger i byrom– Publikumsrettede funksjoner og utadvendte aktiviteter i 1. etasje

Friområder og områder med naturkvaliteter

Lett å orientere seg i omgivelsene

Hyggelig å gå i området Varierte omgivelser

Trafikksikkert og trygt for kriminalitet og vold

Kort avstand mellomkontaktpunkteneKort gangtid til

”G l k k d ”



kontaktpunktene

Direkte vegsamband,finmasket vegnett

Ikke bratt veg(Trapper/ramper)

Fast vegdekkebrøyting

Stor nok vegbredde

Eget vegnett for fotgjengere

Bilfritt nærmiljø

Takoverbygg, arkade

Belysning ved gangveg

Gangveg ved bygninger

Repos / benker

Div. utstyr

kontaktpunktene

Lett / bekvem gange

Fri gange

(ikke trengsel)

Trygghet mot biler

Trygghet mot takras,is, hålke

Trygghet mot overfall

Fravær av bilstøy, eksos,støv, søle

Beskyttelse mot regn,snø, vind

Mulighet for hvile

Mulighet for div.aktiviteter

Tilgjengelighet

Trygghet

Godeomgivelsesfaktorer

Gangvegnettet somferdsels- og

oppholdssted

Funksjon Generelle mål Konkrete (operasjonelle) mål Fysiske tiltak

(Kilde: Nistov og Farner 1973)

”Gammel kunnskap er god som ny”



Fokusområder for en aktiv gåkultur

3Målrettet påvirkning

3Få til samarbeid om å få flere til å gå mer

ål å k



Målrettet påvirkningav befolkningen

Flere må bli bevisst fordelene ved å gå oglegger dette til grunn for sine valg i hverdagen

Mobilitetspåvirkning (Mobility Management)

Det er satt opp egne mål for ulikebefolkningsgrupper:

• Flere skal gå og reise kollektivt til og fra arbeid

• Flere barn skal gå eller sykle til og fra skole

• Flere unge mellom 13-18 år og eldre over 67 år skal gå til

sine daglige gjøremål• Flere skal gå på sine korte turer i nærmiljøet

• Flere skal gå sammenhengende mer enn 10 minutter hver dag

Bergen arrangerer «falle-kurs» for eldre.

Illustrasjonsfoto:Bergensavisen 2011

S b d



Samarbeidom å få flere til å gå mer

Offentlige og private akører måsamarbeide om å få flere til å gåmer

Utarbeide lokale gåstrategier medklare mål om omfang og ansvar

Ambassadører for Gåstrategien(Walking charter)

Illustrasjonsfoto:Bergensavisen 2011

Virkemidler



Virkemidler for perioden 2014-2023

Det foreslås seks hovedområder som til sammen iverksettes for å oppfylle målene for perioden

1. Gjennomgang av lovgrunnlag, retningslinjer og håndbøker

2. Påvirke praksis i areal- og transportplanlegging

3. Forsøk for å vinne erfaring – Demonstrasonstprosjekter

4. Utvide ordningen ”Tilskuddsmidler for økt tilgjengelighet tilkollektivtransport i kommuner og fylker” (Tidligere BRA-ordning)

5. Jobbe med informasjon og påvirkning og kampanjer

6. Opparbeide bedre kompetanse og kunnskapsgrunnlag

j l lVirkemiddel 1



Gjennomgang av lovgrunnlag,Gjennomgang av lovgrunnlag,retningslinjer og håndbøkerretningslinjer og håndbøker

Vurdere om hensynet til gående er tilstrekkelig ivaretatt, og evtforeslå endringer for å fremme hensynet til gående i:

– Lovgrunnlaget for regulering av samhandlingen i trafikken

– Rundskriv, retningslinjer og håndbøker som ligger til grunn for areal- ogtransportplanlegging. Evt foreslå eget rundskriv om miljøvennlig transporthvor gåing fremmes som transportform

– Retningslinjer og håndbøker om drift og vedlikehold av infrastruktur oggangarealer

Finne fram lovverk og retningslinjer som støtter de ulike aktøreneslegitimitet til å legge til rette for mer gåing

åå i k k i i lVirkemiddel 2



Påvirke praksis i areal- ogPåvirke praksis i areal- ogtransportplanleggingtransportplanlegging

Synliggjøre og veilede om hvordan gåendes interesser kan ivaretas

i all planlegging etter plan- og bygningsloven (PBL).

– Etablere et nettverk for kommuner og andre instanser som arbeider medarealplanlegging og transportplanlegging, etter modell fra nettstedet forsykkelbyene.

– Oppfordre kommuner til å innarbeide hensyn til gående i kommuneplan og

reguleringsplaner, samt vurdere konsekvensene for gående i plan- ogbyggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.

– Utarbeide arbeidsverktøy til arbeid med lokal tilrettelegging for gående

– Lage forslag til hvordan de gåendes interesser kan inkluderes i lokale areal- ogtransportstrategier.

– Lage maler for hvordan kommuner kan utarbeide lokale gåstrategier som både

inneholder tiltak for å fremme gåing og mulige restriksjoner på bilbruk ellerannen motorisert trafikk i ulike områder og situasjoner

Vurdere konsekvenser for gående i konkrete plan- og

byggesaksbehandlinger etter plan- og bygningsloven

Virkemiddel 3

å



Det foreslås å gjennomføre demonstrasjonsprosjekter i utvalgtekommuner, med vekt på informasjon/kampanjer, fysisktilrettelegging og praksis ved areal- og transportplanlegging.

– Sykkelbyene er et godt forbilde for organisering av pilotprosjektene oggjennomføring av tiltak.

– Demonstrasjonsprosjektene bør gjennomføres for byer/tettsteder som helhet,eller med ulik geografisk avgrensning, tematikk eller målgrupper.

Forsøk for å vinne erfaring -Forsøk for å vinne erfaring -DemonstrasjonsprosjekterDemonstrasjonsprosjekter

Virkemiddel 4



Utvide ordningen ”BRA”Utvide ordningen ”BRA”

Det foreslås å utvide ordningen ”Tilskuddsmidler for økttilgjengelighet til kollektivtransport i kommuner og fylker”

Dette er en tilskuddsordning for å delfinansiere tiltak som bedrertilgjengeligheten til kollektive transportmidler i kommuner og fylker.

Ved å utvide tilskuddsordningen til å omfatte gangforbindelser fra

kollektivtransport til målpunkter i tettstedet og øvrigehovedgangforbindelser i tettstedet/byen, kan andre deler avhovedgangnettet også få universell utforming og generelt bedre standardfor gående.

Samtidig bør en arbeide for at drift og vedlikehold av hovedgangvegnettetog gangforbindelser til kollektivholdeplasser og knutepunkter skal væretilpasset bygd kvalitet og funksjon (universelt utforming).

Virkemiddel 5



Informasjon og påvirkningInformasjon og påvirkning

Bruke elektroniske medier for å gi og innhente informasjon

− Etablere et nettsted med informasjon om ulike arbeidsmetoder og systemer forinformasjon, påvirkning og kartlegging som omtalt over. www.sykkelbyene kanbrukes som modell for et slikt nettsted. Nettstedet må også være for kommunerog andre instanser som arbeider med arealplanlegging og transportplanlegging

− Utvikle rapporteringssystemer (Crowd sourcing, rapporteringskorps fortilstanden på gangvegnettet) for gode/dårlige gåruter og for å følge opp drift ogvedlikehold

Organisering og samarbeid

- Ha ambassadører for gåstrategien (personer, institusjoner, skoler mm)- Bidra til samarbeid i arbeidet med Smarte reisevalg

Påvirkningsaksjoner

- Utarbeide forslag til tiltak som inspirerer til å gå og gjennomførepåvirkningsaksjoner skreddersydd for ulike formål og brukergrupper. Slikeaksjoner kan for eksempel være rettet mot arbeidsreiser, reiser i nærmiljøet mot

barn og unge eller eldreI det fysiske

- Utvikle bedre systemer for informasjon om mulighet for gåing, sykkel ogkollektivtransport lokalt (skilting, ruteinformasjon med mer)

K t t ikliK t t ikliVirkemiddel 6



Kompetanseutvikling ogKompetanseutvikling ogkunnskapsgrunnlagkunnskapsgrunnlag

Etablere bedre kunnskapsgrunnlag, blant annet ved at gangvegnettetkartlegges i NVDB, samt utvikling av metoder for vurdering av forhold forgående

Forskning og utvikling:

– Det bør avdekkes områder hvor det er behov for ny kunnskap og igangsetteforskning på disse områdene.

– Utvikle bedre dokumentasjon av omfanget av turer til fots i

reisevaneundersøkelser, omfang av gåing knyttet til fysisk aktivitet og tellinger avgående i ulike deler av et bylandskap og i transportsystemet..

– Teknisk (gåunderlag med mer)

– Evalueringer av tiltak

Jobbe for at de gåendes interesser i større grad tas med i undervisning iplanlegging på relevante undervisningsinstitusjoner, for eksempel

samferdselsfag på NTNU, høyskoler, vegvesen-skoler. Jobbe for at det opprettes et professorat knyttet til kunnskap om hensyn til

gående og økt gåing.



Kostnadsbehov

Virkemidler Budsjettbehov

1. Lovgrunnlag, retningslinjer oghåndbøker

Inngår i ordinære budsjetter

2. Endre praksis i areal- og transport-planleggingen

Inngår i ordinære budsjetter

3. Forsøk for å vinne erfaring –pilotprosjekter

25 mill i året

4. Utvide tidligere BRA-ordning 50 mill i året

5. Informasjon og påvirkning 8 mill. i året

6. Opparbeide bedre kompetanse og

kunnskapsgrunnlag

7 mill. i året

SUM behov 90 millioner i året

Kortsiktige mål



Kortsiktige mål

1 Få fram innspill til NTP-prosessen

3 Tekstlige innspill til NTP som gjør det mulig å jobbe medimplementeringen av strategien i planperioden 2014-2023

3 Få forankret Statens vegvesens sektoransvar for gående

inn i NTP

3 Få tilstrekkelig midler til gjennomføring av Gåstrategien

3 Innspill til tiltak i handlingsprogrammet til NTP 2014-2017 –(Arbeidet med HP begynner i 2012)

Å



GÅ FOR LIVET LIVSKVALITET

LIVVIDDENFOLKELIV

LIVSLENGDELIVSGLEDEGATELIV

JORDAS LIVLIV OG RØRE

gåstrategi - nordland fylkeskommune 8-9-11

Documents