gatelangs - natteravnene · gatelangs - 04-2013 7 tema - mørketid 1 2 3 456 om varmestua er et...

GatelangsNatteravnene - Gatelangs siden 1990Nummer 4 - desember 2013 - 12. årgang

1

SØRUMS RAVNERPOPULÆRE BLANT DE UNGE

VARMESTUERTILBUD I EI KALD TID

Tema:Mørketid

3www.natteravnene.no Gatelangs - 04-2013

GatelangsISSN 1893-899x

ANSVARLIG REDAKTØR:Lars Norbom [email protected]

REDAKTØR: Anette [email protected]

DESIGN OG PRE-PRESS:vinceweb.no

TRYKK:Zoom Grafisk, Drammen

ANNONSER: Norske Publikasjoner as Telefon: 22 90 71 90

BESØKSADRESSE: Storgata 28, 0184 OSLO

POSTADRESSE: Natteravnene Oslo, Pb 9402 Grønland, 0135 OSLO Telefon: 23 00 21 20

[email protected] www.natteravnene.no www.facebook.com/natteravnene1twitter.com/ravnene

Trykksak

241 501

Mørkets ildsjelerDet nærmer seg jul. Mange er allerede i gang med forberedelser til jule -høytiden som skal lyse opp vår mørkeste årstid.For de fleste av oss er dette en hektisk, men hyggelig periode som leder framtil en liten pause hvor man kan fokusere mer på familie og venner enn ellers i året.For mange er imidlertid dette en svært tung tid, som forsterkes av mørketid ogkulde. Da er det spesielt viktig at vi i ideell sektor gjør en ekstra innsats.Mange frivillige melder seg til tjeneste i denne perioden.

I denne utgaven skal vi blant annet besøke et populært overnattingstilbud i regi av Blåkors og Kirkens Bymisjon. Vi skal også se nærmere på den nyetablerte matsentralen som koordinerergratis utdeling av mat til dem som trenger det og på hva vår nye regjerings-plattform sier om frivillighet.Til slutt i denne utgaven kommer vi med noen gode råd med humoristisk vinkling til dere som skal delta på eller arrangere julebord i nærmeste framtid.

Ha en frivillig mørketid!

Zoom Grafisk,Drammen, har rett til å benytte svanemerket på sine trykte produkter.

4 Gatelangs - 04-2013 www.natteravnene.no

Leder

Landet rundt

Et varmt sted i mørketida

Et lunt møtested

Dixi: Flere menn tar kontakt

Mer mat å dele ut

Populært overnattingstilbud

Natthjemmet for kvinner

Frelsesarmeen: Verden er ikke ideell

Frivillighet Norges regjeringserklæring

Studentfaddere gikk natteravn

Portrett: Sørum - ønsket av de unge

Intervju med en natteravn

Fra arkivet: Julebordvettreglene

Ung stemme

Innhold

Neste Gatelangs kommer i mars.Frist for innspill er 1. februar 2014

Side 28

Tips oss!Skjer det noe i ditt nærmiljø eller i din natteravngruppe

som Gatelangs bør skrive om? Tips oss!

Send en mail til [email protected]

3568

1015161718202228313234


Natteravner landet rundt...BodøDa Nordland Venstre bestemte seg for å gi et arm -slag til frivillige organisasjoner, ble det i form avsykler, melder Avisa Nordland. Gaven ble gitt tilBodø Røde Kors, som organiserer Nattevandrerne i byen. Svein Sjøbu og Natalie Glans Myhre fra RødeKors og Nattevandrerne tok gladelig i mot de tosplitter nye syklene – en damesykkel og en herre-sykkel. – To sykler gjør det lettere for oss å rekkeover et større område, sier Sjøbu til Avisa Nordland.

StavangerNatteravnene var én av flere lokale, frivillige organisasjonersom fikk en del av potten da etenstemmig levekårstyre iStavanger bevilget 2,5 millioner for å styrke «frivilligheten».Pengene ble bevilget etter forslagfra flertallspartiene H, V, KrF, Pp ogSp, skriver Aftenbladet.no. 0,4 millioner kroner gikk til en ny stilling som frivillighets -koordinator, det øvrige ble fordeltmellom ulike organisasjoner, derNatteravnene ble tildelt 20 000.

EgersundHøyre, representert ved ordfører Leif Erik Egaas, stortings -representant Siri A. Meling og Astrid Hetland Robertson var ute somnatteravner lørdag 30. august og fikk innsikt i Egersunds natteliv. Nå håper de at flere foreldre engasjerer seg, skriver Dalane Tidende.Ordfører Egaas er klar på at flere foreldre har godt av å få et inntrykk av hvordan nattelivet er der barna deres oppholder seg.

MossFor tredje år på rad samarbeiderNatteravnene i Moss med Trygg Trafikk omen populær reflekskampanje, melder MossAvis. Siden mange glemmer refleks når degår ut på byen i høstmørket, tar natte -ravnene med seg store mengder refleksernår de skal ut på vakt. Ser de noen i mørkeklær og uten refleks, finner de fram en slapwrap og slenger den rundt armen. Det er forøvrig Pondus-tegner Frode Øverli som hardesignet årets reflekser.

OppegårdNatteravnene kan være til hjelp i mange situasjoner. Da en 85 år gammel mann medrullator ble meldt savnet fra et sykehjem påGreverud i Oppegård like før midnatt en lørdags kveld i september, ble han kort tidetter funnet på Kolbotn stasjon av nettoppNatteravnene, melder Østlandets Blad.

OdalenOrdfører i Sør-Odal, Anne-Mette Øvrum, stilteopp som natteravn på den lokale musikk- ogkunst festivalen Audunbakken i august. I etintervju i Glåmdalen hyller hun dugnads- og frivillighetsånden i Odalen og uttaler: – Det som er så fint å se, er at vi bare gjør detog koser oss med det. Her trenger en ikke åbreie seg så fælt over det når en gjør noe frivillig. Ordføreren synes det er storveis at folktar i et tak, og at det er så mange som gjør det.


Tema - Mørketid

1 2 3 4 5 6

Varmestua i Fredrikstad er et kjær-komment sted å stikke innom forbyens rusmisbrukere. De holderåpent året rundt, men merker ekstrapågang når kulda og mørketida setter inn. Da er det heller ikke morsomt å sende gjestene ut på gataigjen etter stengetid om kvelden.

Av Anette Haugen

For 11 år siden ble Blåkors spurt avFredrikstad kommune om å drifteVarmestua. Slik startet et kjærkommenttilbud for byens rusmisbrukere. Her kanalle som trenger det stikke innom, varmeseg og få gratis frokost, lunsj og mid-dag seks dager i uka. Søndager harpågangen vist seg å være liten, så daholder de stengt. Varmestua er imidler-tid åpen alle høytider, inkludert julaftenog nyttårsaften, men da med litt andreåpningstider enn ellers.– Varmestua er et lavterskeltilbud oghele driften er basert på frivillige. Viholder åpent mandag til lørdag fra09.00 til 13.00, da serverer vi frokost oglunsj. Så åpner vi igjen 16.00 til 19.00med middagsservering. I alt har vi rundt50 frivillige som stiller opp på de ulike

skiftene, forteller Ole Alm, som har værtdaglig leder for Varmestua de siste åtteårene.

Mer slitneI snitt serverer Varmestua 100 måltiderom dagen. På årsbasis blir det så myesom 25 000 måltider. Alt er gratis.Maten henter Varmestua hos Kiwi-butik-kene i byen. De har jo en datogaranti, såVarmestua har avtale om å hente matsom har igjen en dag eller to på utløps-datoen. Noe av maten blir da fryst ned. – I hovedsak er det rusmisbrukere somkommer hit. Det kommer litt av at vi harto andre tilbud i byen. Vi har kafeenÅpent Hus som holder åpent onsdag tilfredag, i tillegg drifter Kirkens Bymisjonen kafé, der de som er innom betaler ensymbolsk sum, forteller Ole Alm.

Et varmt sted i mørk

Finner varme: Varmestua i Fredrikstad er et kjærkom-ment sted for byens rusmisbrukere i mørketida. (Foto:Privat/Varmestua)


Tema - Mørketid

1 2 3 4 5 6

Om Varmestua er et populært tilholds-sted året rundt, ser likevel daglig lederat behovet for et sted å komme innomblir klart større når kulda og mørketidensetter inn. – Vi ser jo at de som kommer til oss daser mer medtatte ut. Jeg er tidlig ute ogalt i fem-seks-tida ser jeg guttene ogjentene rusle langs gata. Når de ser atlyset kommer på her inne, banker de påvinduene og jeg slipper dem inn så dekan varme seg. Da er de frosne, sultneog tørste. Mange har ingen bopel, kan-skje sover de i en båt eller låner en sofa,sier han.

Tøft å sende dem utNår det er kaldt er det selvfølgelig tøft

for de frivillige å sende kafébrukerne utpå gata igjen etter stengetid klokka19.30. Men de har ikke noe valg. OleAlm forteller at det på et tidspunkt varsnakk om å bygge et natthjem i forbin-delse med Varmestua, men det ble aldrinoe av og nå er det ikke en gang snakkom det lenger.– Noen får tilbud om å overnatte påUtne Camping, men det er ikke noe godttilbud om vinteren. Av og til har vi ogsåfått plass til noen en natt eller to på etavrusningssted på Råde, men vi haregentlig ikke noe å tilby, sier en litt opp-gitt daglig leder og legger til:– Per i dag står 50 overnattingsenheterledige på Østfoldklinikken på Ørmenetter at denne ble flyttet til Moss. Vi

mener jo at det måtte vært et enkelt,bedre og billigere tilbud enn for eksem-pel campingen, men føler ikke vi blirhørt på det. Det er mye vi ønsker kunneblitt bedre. Politikerne vil vel så gjerne,men vi ser ikke at noe blir gjort.Litt hjelper det at mange privatpersonertilbyr varme klær og støvler, som de fårtil utdeling til dem som trenger. Det ergode og flotte klær og de er takknemligfor alt de får inn. Likevel forhindrernaturlig nok ikke varme klær at de bostedsløse fryser ute i vinternatta.

Flere frivilligeFram til nå har Varmestua hatt nok fri-villige til å kunne holde driften gående.Noen av de frivillige er imidlertid over 80år, andre over 70. Stort sett er det pen-sjonister som stiller på dagvaktenemens kveldsskiftene dekkes av folk somer i jobb på dagtid og som kommer hitetter arbeid. Ole Alm ser at de kan fåutfordringer i framtiden, men det erogså lyspunkt.– Folk er opptatt og det kan bli vanske-ligere å få tak i frivillige framover. Vi erimidlertid heldige og har fått en avtalemed NAV, slik at arbeidsledige unge kankomme hit i et engasjement for å fåarbeidstrening. Det kan de gjøre i toperioder á tre måneder. Vi har også enavtale med Kriminalomsorgen og medhelse- og sosialstudenter som stilleropp. Det er flott å ha denne kontaktenmed ungdommen, fastslår han.Til slutt vil Ole Alm gjerne få skryte littav både de frivillige og brukerne avVarmestua. Det er nemlig et veldig godtforhold mellom alle – og det er sværtsjelden det er noen som helst form forbråk her. Det var litt ramaskrik fra nabo-ene da Varmestua skulle åpne. De varredde for støy, men naboene har i etter-tid gitt ros og sagt at de knapt merkes.

Hyggestunder: På Varmestua har de også kulturellearrangementer. Her fra en konsert med MagnusGrønneberg. (Foto: Privat/Varmestua)

ketida


Tema - Mørketid

1 2 3 4 5 6

På Møtestedet er du på kafé. Du ergjest. Det var et viktig poeng daKirkens Bymisjon startet driften for12 år siden. Den eldste av kafeenefinnes i Tollbugata i Oslo, men sidenhar flere byer, som blant annetTønsberg og Bergen også fått sineMøteplasser.

Tekst og foto: Anette Haugen

Klokka er snart 11.00 og det står et par-tre personer utenfor døra til Møtestedeti Oslo sentrum og venter på at kafeenskal åpne. Åpningstiden er 11.00 til15.30 mandag, tirsdag, fredag og 11.00til 20.30 onsdag og torsdag. Onsdag erdet vanligvis kulturdag med konsert,film eller quiz, mens på torsdager har deen liten kveldsmesse for alle som ønskerå delta.– Det som nok skiller oss litt fra andretilsvarende steder som serverer mat tilfattige, rusavhengige og andre på gate-planet, er at vi tar litt betalt. Middag ogsmørbrød koster 15 kroner mens enkopp kaffe med gratis påfyll koster trekroner. Det kan vi gjøre ikke minst fordidet finnes andre gratis tilbud her i byen.Det var brukerne selv som ønsket detslik da Møteplassen startet opp. De villefå være kafegjester, forteller virksom-hetsleder Kari Gran.

Mangfoldig klientellMøteplassen, som drives av KirkensBymisjon, har godt utdannede ansatte itotalt 9,6 årsverk. De som jobber her harsvært variert bakgrunn. De er alt fravernepleiere, sykepleiere og sosionomer,til tolker og teologer. De siste årene harde hatt et mangfoldig klientell og da serde også et behov for folk med annerle-des yrkesbakgrunn.I tillegg til de ansatte jobber det rundtfemti frivillige her, fordelt på totalt treårsverk. De tar seg stort sett av alt som

har med selve kafédriften å gjøre. Delager mat, danderer og serverer. Mangeav de frivillige er pensjonister og flere erover 75 år. De gjør en fantastisk jobb.Noen er yngre, men Kari Gran synes deter greit at de er litt voksne, for det skjerjo ting.– Vi har svært lite bråk her. Noen gang-er når gatebildet er i endring og nyegrupper begynner å komme hit, kan detvære litt skepsis hos de som har værther lenge. Men da setter vi oss ned, pra-ter og roer ned situasjonen. Det henderogså vi har gjester som er i psykose ogsom trenger legehjelp, derfor har vi all-tid minst fire fagarbeidere på jobb, sierhun.

Alle velkomneMøtestedet har vært klare på at hit eralle velkomne. Noen av dem som brukerstedet er tungt narkomane, noen eralkoholikere, andre er under rehabilite-ring og andre igjen er fattige utlending-er som kommer til Norge. Tidligere hardette vært mest øst-europeere, men nåser de også et økende antall som kom-

mer fra Sør-Europa. Flere av disse erafrikanere som har dratt videre nord -over på grunn av vanskelige økonomisketilstander i land som Italia og Spania.– Selv om gjestene våre har veldig ulikbakgrunn, har de fleste til felles at destrever sosialt. Vår oppgave er å hjelpedem med dette. Ingen liker å føle segutenfor samfunnet, så da må vi være etkonstruktivt miljø og hjelpe dem til åbeherske slike utfordringer. For oss erdette mye lettere enn for dem som foreksempel jobber i NAV. Vi er en kafé. Herhar vi tid til å snakke med dem om altmulig, påpeker Kari Gran, som har ledetMøtestedet siden 2008.I perioden fra 2009 til 2011 begyntestadig flere fra Romfolket å bruke kafe-en. Siden har ikke andelen økt, men deutgjør fremdeles en stor del av gjestene.Derfor har de ansatt en rumensk sosio-log som også fungerer som tolk. Fordenne gruppen er informasjonsbehovetstort. De kjenner ikke reglene i Norge sågodt, så da hjelper sosionomen til medå forklare.

Et lunt møtested

Frivillige: Klokka er bare halvtolv, men de frivillige er i fullgang med å lage middag. Deter ikke uvanlig at de selger80–100 middager per dag.


Tema - Mørketid

1 2 3 4 5 6

KuldeperiodenNår det gjelder den kalde og mørke tidavi nå er inne i, så kommer det ikke nød-vendigvis flere gjester til Møtestedet da,men Kari Gran merker en endring idenne tida. De som har et bosted kom-mer ikke like ofte. De holder seg hellerhjemme. Men de som er bostedsløse blirgjerne sittende lengre for å holde var-men. En del sliter også ekstra psykiskpå grunn av julehøytiden.– Vi feirer jul her, men holder ikke åpentpå julaften. Da har Kirkens Bymisjonandre tilbud, blant annet Krypten iDomkirken. En del av våre ansatte er derpå julaften. I tillegg går noen påAlternativ Jul. Vi holder oppe lille jul -aften og i romjula. Vi serverer julemat,men komprimerer jula. For mange erdette en tøff tid. Noen har for eksempelbarn eller annen familie de ikke får hakontakt med, forklarer virksomhets -lederen.Videre forteller hun at det fort kan bli kø

utenfor når det er kaldt. De har nemliget begrenset antall sitteplasser, fra ioverkant av 30 til 40. Hvor mange dekan ha her om gangen avhenger avgjestene. Har de en psykotisk gjest somtrenger legehjelp må de ha litt mer rom. – Er det veldig kaldt, så hender det jegspør gjester jeg vet har bopel om å over-late plassen sin etter at de har sittet enstund. Jeg forklarer enkelt at da kanandre få komme inn for å varme seg. Detblir som regel respektert. Ellers er detselvfølgelig tøft å sende folk ut igjen ikulda. Men vi har noen alternativer hvorde kan gå etterpå, litt avhengig av hvemde er.

KvalitetI utgangspunktet driver ikke de som job-ber på Møteplassen med utdeling avvarme klær og soveposer. Dette er merFrelsesarmeens område. Men kommerdet inn en gjest uten sko eller støvler påen kald dag, så har de fottøy å gi bort.

Det hender også de gir bort soveposer,men da krever de å få sette seg litt nær-mere inn i gjestens bakgrunn. De månemlig selv kjøpe dem.Finansiering av driften skjer ellers stortsett gjennom innsamlede midler fraKirkens Bymisjon. Når det gjelder matenskal de etter hvert få en tilknytning tilden nye Matsentralen, men de kjøperogså inn mye. Kvalitet er viktig.Kafégjestene skal få god mat, menyenskal varieres med årstiden, slik som ijulen – og gjestene skal kunne klage omdet ikke er bra nok.På den halvtimen Gatelangs har vært påbesøk er Møteplassen fylt opp. På kjøk-kenet røres det i grytene av de frivilligeog ute i selve lokalet går praten løst.Det er en ganske fin høstdag og kuldahar ikke satt inn ennå, men den kommernok snart. Så langt ser imidlertid ingenut til å bekymre seg for det. Stemningener god, som på en hvilken som helstvanlig kafé.

Kafé: Kirkens Bymisjon står bak Møteplassen.Virksomhetsleder Kari Gran åpner dørene klokka11.00 alle hverdager.


Tema - Mørketid

1 2 3 4 5 6

Hos Dixi Oslo – ressurssenter forvoldtatte – opplever de egentlig ikkeat flere tar kontakt i julebordstida.Det er en jevn strøm av henvendelserhele året. I senere tid har imidlertidflere menn tatt kontakt. Ikke nødven-digvis på grunn av flere voldtekter,men fordi flere tør si fra.

Av Anette Haugen

Man skulle kanskje tro at julebordstidader mange er ute på byen, drikker, ertynnkledde og sliter med å få taxi hjem,er høytid for overfallsvoldtekter. HosDixi Oslo får de imidlertid det sammespørsmålet om sommeren. Da er mangeute. Er det en risikoperiode? Sannhetener at henvendelsene strømmer jevnt inn,med litt økning når det er ekstra fokuspå det i media.– Den største delen av henvendelser vifår gjelder overgrep i nære relasjoner. Vifår også en del telefoner fra folk somhar blitt utsatt for voldtekt i utlandet.Har det skjedd mange overfallsvoldtek-ter på kort tid og det er mye omtale imedia, øker antall henvendelser fordifolk blir klar over oss, ellers er strøm-men jevn, forteller Lisa Arntzen, medie-kontakt hos Dixi.

Tør si fraDen største økningen av henvendelserden siste tiden har kanskje vært framenn. Hos Dixi tror de ikke dette er fordi

økningen av voldtekter på menn har øktså veldig nå, men det har vært størrefokus på det. Noen har stått fram ogfortalt sin historie og dermed tør flere sifra.– Mennene benytter seg av det sammetilbudet som kvinnene. Vi har blantannet gruppeveiledning der vi danneregne grupper med menn om de ermange nok, men stort sett har vi hatt

blandede gruppe av kvinner ogmenn. Det har fungert veldigbra, sier Lisa Arntzen.Generelt, ikke bare når det gjel-der menn, har Dixi hatt enøkning av henvendelser overtid. Det tror de henger sammenmed at de har vært mer synli-ge. De holder blant annet påmed en kampanje, der de gårut til helsestasjoner, skoler,NAV med flere og deler ut bro-sjyrer og plakater. De ønsker atalle skal vite om at de finnes.

Nyheter og rådEn nyhet i tilbudet til Dixi Osloer for øvrig at de nå, én gang imåneden, tilbyr veiledning hoslege. Du trenger ingen henvis-ning, men om du føler det erflaut å gå til fastlegen medvisse ting, kan du få veiledningher. En annen nyhet er at de eri ferd med å ansatte ny dagligleder. Ildsjelen Herdis Magerøy, somvar gründeren av Dixi Oslo,sluttet tidligere i år. IvarWesthagen har vært fungeren-de leder en tid, men nå er de igang med å ansette en ny. Deter spennende, men tilbudetutad vil det sannsynligvis ikkebli store endringen i.Til slutt, på spørsmål om hunhar noen råd å komme med iforhold til hvordan vi best kan

passe på oss selv når vi skal hjem frajulebordet, sier Lisa Arntzen at her gjel-der egentlig bare de samme reglenesom ellers: Ikke gå alene, gå sammen! Ta taxi, ikkepirattaxi. Er du bekymret for å ta taxialene, sørg for å dra kortet ditt med engang – da er turen registrert. Må du gåalene, snakk med noen i telefonen ogfortell hvor du er.

DIXI Ressurssenter for voldtatte

DIXI arbeider for å hjelpe voldtektsofre ogderes pårørende, spre informasjon om sen-skader og skadefølger samt drive hold-ningsskapende arbeid. DIXI tilbyr individuel-le samtaler og samtalegrupper for voldtatteog pårørende. DIXI gir også telefonrådgiv-ning på telefon 22 44 40 50. Her får du gra-tis advokathjelp, de holder temakvelder ogforedrag, samt gir opplysning om hjelpe -apparatet. Alt er gratis, de har taushetspliktog det trengs ikke legehenvisning.

Kilde: www.dixi.no

Flere menn tar kontakt


Tema - Mørketid

1 2 3 4 5 6

I september ble den nye Matsentralen i Oslo offisieltåpnet. Her kan frivillige organisasjoner – som deler utmat til vanskeligstilte – hente overskuddsmat fra daglig-varehandelen. Flere av de store butikkjedene og leveran-dørene er med på laget.

Av Anette Haugen

Etter fire års planlegging, åpnet Matsentralen i Oslo i septem-ber i Fretex’ lokaler i Ole Deviks vei, akkurat i tide til å bli etekstra og kjært tilskudd i mørketida. Matsentralen er dimen-sjonert for å distribuere tusen tonn mat årlig. Bak tiltaket stårKirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Blåkors. Det er Fretex somdrifter sentralen mens næringslivet finansierer den.Idéen om at Matsentralen har bakgrunn i at mens 40 prosentav all maten i verden ender som søppel, ser hjelpeorganisa-sjonene hver dag det store behovet for utdeling av gratis ognæringsrik mat på sine serveringssteder. Så hvordan kunnede gjøre noe med det? Etter fire år er resultatet nå blittMatsentralen, et konsept som lett bør kunne overføres tilandre byer.

Fullverdig overskuddsmatTre av de store matvarekjedene og også tre store leverandørerhar tegnet kontrakt med Matsentralen om å levere mat somnærmer seg frist for utløpsdato. Her understreker daglig lederfor Matsentralen, Gjermund Stormoen, at det er snakk om full-

verdig overskuddsmat, der ingen varer har gått ut på sisteforbruksdato:– Begrepet «å gå ut på dato» er variabelt i forhold til hvor duer i næringskjeden. Det er slik at produsenten har 1/6 av hold-barhetsdatoen til rådighet, det samme gjelder grossistenmens butikken har 2/3. Vi har også en avtale med butikkeneom at de kan fryse ned varer som har én til to dager igjen av«best før»-datoen, om vi ikke har anledning til å hente akku-rat da.

Best på det du kanGjermund Stormoen understreker at ingen kan komme hit per-sonlig å hente mat. Litt av tanken er at du skal holde på meddet du kan best. De kan logistikken og det å få inn varene,mens de frivillige organisasjonene er flinke på å møte og hjel-pe mennesker. De har således per i dag en kundeliste på rundt100 små og store organisasjoner som henter mat hos dem.På listen står blant annet Møtestedet til Kirkens Bymisjon,Kontaktsenteret til Blåkors, kafeen til Evangeliesenteret,Slumstasjonen og Fyrlyset til Frelsesarmeen ogMaritastiftelsen, for å nevne noen. – I seg selv er det Matsentralen nå driver med egentlig ikkenoe nytt. Matvarekjeder og leverandører har også tidligerebidratt med overskuddsmat til frivillige organisasjoner. Detnye er at vi har formalisert det og utvidet det fra å væreenkeltprosjekter til et fast tiltak – som forhåpentligvis bare viløke i sin popularitet, sier Gjermund Stormoen.

Mer mat til utdeling

Stor dag: Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Erlend Grimstad, sto for denoffisielle sløyfe-oppknytingen da Matsentralen

åpnet. (Foto: Steinar Glimsdal).


Tema - Mørketid

1 2 3 4 5 6

For bare 15 kroner natten har fattigetilreisende siden i sommer hatt tilbudom tak over hodet i Oslo i regi avRøde Kors og Kirkens Bymisjon.Foreløpig har de fått midler til at til-budet vil vedvare ut året, men beho-vet blir garantert ikke mindre imørke- og kuldetida.

Av Anette Haugen

Ved hjelp av midler bevilget fraJustisdepartementet opprettet Røde

Kors i sommer sammen med KirkensBymisjon et akutt overnattingstilbud forfattige tilreisende til Oslo. Den førstetiden holdt de til i Tøyenkirken, i KirkensBymisjons lokaler. Senere fikk de ytterli-gere plass i Hausmannsgate, hos RødeKors, mens de nå har flyttet tilbudet tilegne lokaler i Louises gate.– I Tøyenkirken hadde vi 43 plasser, iHausmannsgate 50 plasser mens vi nåkan innlosjere så mange som 107 men-nesker på et sted, forteller Therese

Koppang, seksjonsleder for oppvekst ogkriseomsorg i Røde Kors. Hun bekrefter at tilbudet har vært godtmottatt og mye brukt, med nærmestfullt belegg helt fra starten. Alleredeper midten av september var det regis-trert 5000 overnattinger av personer fra60 ulike nasjoner, der 60 prosent avbrukerne kommer fra Romania.

Fortsatt behovRøde Kors sitt engasjement i overnat-

� Ull er gull!Vær forberedt på kalde perioder og juster bekledningen deretter. Kuldekan føre til forfrysning. Ligger den effektive temperaturen på under -10°C, bør man kle seg med varmt og isolerende tøy innerst, og vindtet-te plagg ytterst – samt være i bevegelse. Glem ikke lue og varmt fottøy!

� Skal du ut å kjøre, vær rustet mot kulde og dårlig føre. Vær rustet for bilturer i øde områder og fjelloverganger. Ha med sove -pose, mat, drikke og vindtette klær, samt fulladet mobil. Meld fra hvordu kjører!

� Hører du naboen nyse, gi ham litt ved så han slipper å fryse. Kulden kan spesielt være en utfordring for eldre, både i forhold til fysio-logi og evnen til å mestre kulde, samt bruk av oppvarmingsmuligheter.Ta en ekstra sjekk om naboen har nok varme.

� Hvis folk er ruset, sørg for at de kommer seg trygt hjem i huset. Alkohol eller annen rus og kulde er ingen god kombinasjon.Vurderingsevnen nedsettes og symptomer på nedkjøling, med mulige til-tak for å kompensere, ignoreres. Du kan føle deg varm til tross for at duer i en tilstand hvor du faktisk blir raskere nedkjølt (fordi de yttersteblodkarene i huden åpner seg). Pass på hverandre og la ikke rusedepersoner gå alene hjem.

� Hvis strømmen blir borte, be en kompis om en ekstra skjorte. Dersom du ikke har alternative oppvarmings- og kokemuligheter, så alli-er deg med venner eller slektninger om strømmen av en eller annengrunn skulle bli borte.

Røde Kors’ fem vintervettregler

Populært overnattingstilbudOvernatting: For 15 kroner natta fårfattige tilreisende tak over hodet.(Foto: Røde Kors)


Tema - Mørketid

1 2 3 4 5 6

Natthjemmet for kvinner

Et annet overnattingstilbud, derutsatte kvinner kan finne varme ikulda – og ellers i året – erNatthjemmet for kvinner i nærhe-ten av Adamstua i Oslo. Det drif-tes av Kirkens Bymisjon.

Av Anette Haugen

Dette er et akutt overnattingstilbudtil kvinner tilknyttet prostitusjoneller rusmiljøet. Hit kan de kommeuten henvisning og uten at noenspør. De kan komme om noe vondthar skjedd, om de ikke har noe stedå bo eller om de er i en annen sårbarsituasjon.– Vi har 14 sengeplasser, men i snitter det vel i overkant av ti kvinner herhver natt. Noen blir én natt, noeninntil 20 netter. Vi er åpent fra klok-ka 21.00 til 12.00 neste dag. De måut på dagtid, så det er ikke et varigbostedstilbud. Derfor ser vi egentligingen større pågang i mørke- og kul-detida. Da prøver nok mange heller åfå et varig overnattingstilbud, sierGudmund Wisløff, leder avNatthjemmet.Hjemmet fungerer litt som et krise-senter. Det er bare å banke på døraom du trenger en seng å sove i, endusj og litt mat. Du får også vasketklær her og om det har hendt noevondt og du trenger noen å snakkemed, blir du tilbudt en samtale. Deter et alternativt tilbud til kvinnersom har det litt vanskelig i livet,finansiert av Oslo kommune ogHelsedirektoratet.– Det er et sted for kvinner på kvin-ners premisser. Her må de selv væreaktivt deltakende. Når de blir spurtom å hjelpe til, er det faktisk mangesom svarer at det har ingen spurtdem om før, forteller GudmundWisløff.

tingstilbudet gikk ut i midten av oktober,men det blir foreløpig videreført avKirkens Bymisjon fram til 31.12.13, dogmed støtte fra Røde Kors som vil fortset-te å drifte registreringen av tilbudet.Hva som skjer etter nyttår er usikkert.Det er ingen tvil om at behovet fremde-les vil være der, ikke minst med tanke påat vi er inne i en mørk og kald årstid. Alter imidlertid avhengig av hva slags mid-ler de får. Tilbudet har for øvrig værtøremerket tilreisende til Oslo. Det er ikkeOslos egne bostedsløse som har værtmålgruppen for dette prosjektet og deter heller ikke de som har kommet.

Andre tiltak i mørketidaTherese Koppang kan videre fortelle atselv om overnattingstilbudet har vært etOsloprosjekt, har de lokale foreningenetil Røde Kors ulike prosjekter på gangrundt om i landet. Larvik Røde Kors har for eksempel desiste årene vært en del av bybildet nårjulebordtrafikken har vært størst. På

Kuldevakta serverer de varm kaffe ogsolbærtoddy og de deler ut fleecepleddom noen skulle trenge ekstra varme ivinterkulda. Også i Tromsø har RødeKors flere år hatt patruljer som gårrundt i byen i den travleste julebordperi-oden.Andre ting Røde Kors gjør på gateplan,er ikke minst å gå nattevandringer i hel-gene omtrent på sammen måte somNatteravnene. De dekker områder ogbyer der Natteravnene ikke er.Eksempler på steder de har vandringerer: Førde, Nittedal, Bjørkelangen, Gol,Hemsedal, Sogndal, Selbu, Steinkjer ogBodø – for å nevne noen.Therese Koppang understreker at det erekstra viktig å ha et lavterskeltilbud omvinteren. I et kaldt land som Norge erårstiden vanskelig for mange. Røde Korshar her en enkel anmodning til helebefolkningen. Ta en kikk innom naboendin og se om de har det bra!

Populært overnattingstilbud

Registrering: Alle som over-natter registreres av Røde

Kors. (Foto: Røde Kors)

18

Tema - Mørketid

Gatelangs - 04-2013 www.natteravnene.no

1 2 3 4 5 6

Vi kan snakke om at ingen burdesove ute og forby overnatting i par-ker så mye vi vil, men sannheten erat folk lever der ute. Livet ble ikkesom forventet. For Frelsesarmeen erdet viktig å være til stede der folk erog hjelpe dem med hjertevarme, matog varme klær.

Av Anette Haugen

– Jeg koser meg ute, der prater jeg medfolk og hører på deres historie. Jeg varnylig på Elvelangs langs Akerselva. Deter et utrolig arrangement, der vi deltokog var ute med bussen vår. De rusav-hengige hadde selv bidratt med å lage

sitt eget tre på Grünerløkka, fortellerKnut Haugsvær engasjert. Han er majori Frelsesarmeen og leder for rusomsor-gen i Norge.Gatelangs møter lederen i lokalenederes i Grønlandsleiret. Han sitererFrelsesarmeens klare motto: «Vi skalvære varmt og engasjert til stede derfolk er.» Det har de vært i 125 år nå. Enav markeringene for 125 årsjubileet blirat de skal være til stede i 125 timer istrekk i et telt på Youngstorget i Oslofra 11.–15. desember. – Da skal det være døgnåpent i 125timer. Vi vil servere mat, vafler og kaffe.Vi skal ha gode stoler der alle som vilkan stikke innom og slappe av. Det skal

arrangeres konserter, vi skal ha boklan-sering og julekrybbe. Dette er jo midt ijulebordstida, så vi håper å være et vel-komment sted der folk kan stikke innom,varme og hygge seg, sier Haugsvær.

SuppebussenOm vinteren er ekstra krevende, erFrelsesarmeen ute året rundt for allesom trenger dem på gateplan. I Oslo harde sin populære suppebuss, som stårutenfor Oslo S tirsdag, onsdag og tors-dag fra 23.00 til 04.00 om natta.Mandag driver de oppsøkende virksom-het med bussen der folk er, slik somunder broer og andre steder. Det henderogså de kjører rundt fredager.

Verden er ikke ideell


Tema - Mørketid

1 2 3 4 5 6

– De fleste som besøker bussen erutlendinger. Kanskje er 10–15 prosentnorske. For de norske finnes det alltid ettilbud om overnatting. Noen har ogsåbopel, men kanskje er ikke livet slikakkurat nå at de kom seg hjem. Da prø-ver vi å hjelpe dem så de ikke blirværende ute. De fattige utlendingenehar imidlertid ikke de samme tilbudene,forklarer Haugsvær.Han understreker at det ikke bare errumenere som kommer til dem. Det erpolakker og afrikanere – og de ser ogsået stadig økende antall sør-europeeresom kommer på bakgrunn av den van-skelige økonomien der nede. Det kanvære spanjoler eller italienere som har

spart opp litt penger, men så får de ikkejobb og de har heller ikke penger til åreise hjem igjen.I julebordstida får suppebussen i tilleggbesøk av et ganske annet publikum. Deter kaldt, det er mye folk på byen, van-skelig å få taxi hjem og mange er fulleog tynnkledde.– Disse er faktisk i en mye farligere situ-asjon enn de som er vant med å væreute i kulda. Derfor er det viktig å hjelpealle som har behov akkurat der og da,fastslår majoren.

Andre møtestederI tillegg til suppebussen harFrelsesarmeen faste møteplasser i flerebyer. Det er steder der du kan kommeom du trenger mat, klær, varme, en dusj,et toalett eller kanskje en ny sovepose.Fyrlyset i Oslo er et slikt møtested. Deholder åpent hver dag uten lørdag. Pådagtid er det de rusavhengiges møte-sted og tre ukekvelder er det åpent forde utenlandske som trenger dem.Når det er kaldere enn minus ti grader,har Frelsesarmeen i Oslo i samarbeidmed kommunen også holdt åpent det dekaller nattherberget. I år har Blåkors ogKirkens Bymisjon fram til nyttår sitt til-bud til utlendinger som trenger et sted åsove, men de åpner likevel nattherber-get hvis de blir bedt om det. Tilsvarendeovernattingstilbud finnes også blantannet i Stavanger, Trondheim ogDrammen.

Sårbar tidJulehøytiden er en ekstra sårbar tid formange. Frelsesarmeen setter derfor vel-dig stor pris på folks giverglede i dennetiden. Hvert år fra begynnelsen av

desember setter de ut sine kjente jule-gryter, der folk er rause til å gi penger.Dette kommer mange til glede. Her erdet snakk om alt fra gaver til fattigebarn og hjelp til enslige som kanskje harmistet eller er skilt fra sine kjære og fei-rer jula alene for første gang.Suppebussen er også ute på kveldenjulaften og mange av Frelsesarmeensinstitusjoner har sine egne arrangemen-ter. De opplever at folk er rause med åville hjelpe til i høytiden. Det er kjempe-fint, men her vil Haugsvær gjerne fåminne oss om en ting:– Det er flott at folk er rause i jula, menvi skal ikke glemme at når julehøytidener over blir det lett stille. Folk er ensom-me etterpå også. Og vi har andre høyti-der, slik som påsken, som nesten varerenda lenger. Derfor, har folk virkelig lysttil å hjelpe, kan det være vel så fint åstrekke ut en arm i tiden etterpå. Det eret stort behov der ute året rundt.

Verden er ikke ideell

Suppebussen: Mange har hatt glede avFrelsesarmeens suppebuss en sen nattetime.(Foto: Kjell Ha�kon Larsen)

Varme: Frelsesarmeen stiller opp med bådevarm mat, et varmt sted å være og hjertevarmetil alle som trenger. (Foto: Ranveig Nordgaard)

Trives ute: Knut Haugsvær er major iFrelsesarmeen og leder for rusomsorgen iNorge og Færøyene. Han er ganske klar på atdet ikke hjelper hvordan politikerne mener ver-den burde se ut. Verden er ikke ideell. Det må vileve med. (Foto: Anette Haugen)


Frivillighet i politikken

Frivillighet Norge har store forvent-ninger til den nye regjeringen, ikkeminst på bakgrunn av innspill deborgerlige partiene har kommet medbåde under valgkampen og etter atvalgseieren var sikret.

Av Anette Haugen

– Vi føler at de lytter til oss. Derfor harvi store forventninger til at de vil bakeinn vår regjeringserklæring i sitt endeli-ge forslag, sier Birgitte Brekke, general-sekretær i Frivillighet Norge.Årsaken til at hun er så positiv hengerikke minst sammen med et felles utspillHøyre, FrP, Venstre og Krf kom med dade besøkte Arendal under valgkampen.Noe av det de fire sa at de ønsket ågjøre for frivilligheten da var:

� Gi full momskompensasjon til de frivillige organisasjonene.

� Å utvide de økonomiske rammene for skattefradrag på gaver til frivillige organisasjoner.

� Å gi herreløs arv til frivillige organisasjoner.

� Forbedre og forenkle dialogen

mellom det offentlige og de frivillige.� Forbedre frivillighetspolitikken.

SamarbeidsavtalenOgså i samarbeidsavtalen mellom deborgerlige partiene som ble signert 30.september, omtales frivilligheten. Dervar det inkludert et eget punkt somlover at det skal bli økt skattefradragfor gaver og at byråkratiet overfor frivil-lige organisasjoner skal reduseres.I etterkant har Frivillighet Norge, sam-men med flere frivillige organisasjoner,møtt opp utenfor Stortinget og overraktpolitikerne en egen frivillighetskalender.Det er for å minne alle på Stortinget omhvor viktig det frivillige arbeidet er forNorge, gi dem en del oppfordringer ogfor å minne regjeringspartiene spesieltom løftene deres. Natteravnene varogså med på denne overrekkelsen ioktober.«Vår regjeringserklæring» som BirgitteBrekke viser til over, er for øvrig en egenregjeringserklæring Frivillighet Norgehar laget. På neste side kan du lese deni sin helhet og også se hva frivillighet -norge.no selv skriver på sin nettsider idenne forbindelsen.

Store forventninger til ny regjering

Optimist: Generalsekretær i Frivillighet Norge, BirgitteBrekke, har store forventninger til den nye regjering-en. (Foto: Plan Norge)


Frivillighet i politikken

Store forventninger til ny regjeringFrivillighet Norge foreslår et kapittel omfrivillighet til den kommende regjerings -erklæringen. Valget 2013 er avgjort ogFrivillighet Norge takker de rødgrønne forsamarbeidet og for innføringen av moms-kompensasjon. Samtidig mener vi det fin-nes nok frivillighetspolitiske utfordringerå ta tak i for den nye regjeringen.

– I valgkampen har alle partiene etterlyst atfrivilligheten skal vokse og utvikle seg videre.Nå er det viktig at å ta med organisasjonenepå råd, slik at vi får en frivillighetspolitikk påfrivillighetens egne premisser, sier general -sekretær Birgitte Brekke.Frivillighet Norge ønsker en tett dialog medregjeringen om frivillighetspolitikken de nestefire årene. En aktiv frivillighetspolitikk måbidra til vekst i de frivillige organisasjoneneog til en høy frivillig deltakelse i befolkningen.– Vi forventer at regjeringen vil føre en aktivfrivillighetspolitikk og at det nye Stortinget vilsørge for enda mer og bedre frivillighet. Defrivillige aktørene er sentrale supplement ogalternativ til�offentlige tilbud, samtidig somde er viktige møteplasser og talerør for storeog små over hele landet, sier Brekke.Uten frivillighet stopper Norge. Hele 79 pro-

sent av befolkningen er medlem i en frivilligorganisasjon. Det viser et stort engasjementfor frivillig arbeid, noe den nye regjeringenmå ta hensyn til. Her er vårt forslag til kapit-tel om frivillighet i den nye regjeringserklæ-ringen.

Mer og bedre frivillighetFrivillighet er en av våre største verdier somsamfunn. Frivillige organisasjoner gjør storinnsats, bidrar til samfunnsdeltakelse og eren viktig premissleverandør i utviklingen avsamfunnet. Mange offentlige institusjoner,bærende ideer, verdier og arbeidsmetoder isamfunnet har røtter i frivillig sektor. Etmangfold av uavhengige frivillige organisa-sjoner er avgjørende for et levende demokratiog for at frivilligheten fortsatt skal fylle rol-len som innovatører og som alternativ ogsupplement til offentlige tjenester.Regjeringen skal føre en aktiv frivillighetspoli-tikk som skal stimulere til vekst i de frivilligeorganisasjonene og til høy frivillig deltakelse ibefolkningen. Regjeringen vil sørge for at fri-villigheten sikres forutsigbare og rettferdigevilkår i offentlige støtteordninger og regel-verk, uten at det kommer i konflikt med orga-nisasjonenes formål eller egenart.

Foto: Paul Weaver

Slik mener Frivillighet Norge atregjeringserklæringen bør se ut:

Regjeringen vil� Etablere en prinsipperklæringfor samspill med de frivilligeorganisasjonene slik at organi-sasjonene skal møte de sammeholdningene, rutinene, definisjo-nene og kravene i hele staten.

� Forenkle dialog og samarbeidmellom staten og organisasjone-ne, blant annet gjennom å fer-digstille Frivillighetsregisteret ogta det i bruk som forenklings-verktøy i støtteordninger.

� Endre beløpsgrensene for skat-tefradrag for gaver til frivilligeorganisasjoner til 100 000 kr forbedrifter og 20 000 kr for privat-personer.

� Etablere en robust ordning somrefunderer all moms organisa-sjonene betaler på innkjøp tilden frivillige virksomheten.

� Øke andelen driftsstøtte av dentotale statsstøtten som ytes tilfrivillige organisasjoner, og taorganisasjonene med på utfor-mingen av alle nye prosjektstøt-teordninger.

� Videreutvikle satellittregnskapetfor frivillig sektor og etablere etforskningsprogram for å økekunnskapen om hva som bidrartil deltakelse, og om effekten avorganisasjonenes arbeid i sam-funnet.

Kilde: www.frivillignorge.no.

Her kan du også lese mer omFrivillighet Norges virke.

Frivillighetens regjeringserklæring

�


Studentravner

For å trygge bybildet for nye studen-ter, gikk fem studentorganisasjoner iBergen sammen om å gå natteravn dade arrangerte fadderuke ved studie -start. Det ble en positiv opplevelsesom de håper vil bli ført videre.

Av Anette Haugen

Etter en voldtektsituasjon og en del kri-tikk under studentenes fadderuke i fjorhøst, ble fem av studentorganisasjone-

ne i Bergen, HiB, UiB, BI, NLA og NHH,enige om noen tiltak foran årets fadde r -uke, slik at de nye studentene skulleføle seg trygge på sitt nye hjemsted. Resultatet ble blant annet at 140 delta-gere/faddere, fordelt på 25–30 stykkerdaglig, stilte opp som faddervakt fraklokka 22.00 til 03.00 mandag til lørdagunder hele fadderuka i slutten avaugust. De fikk sponset egne refleksves-ter, delte ut mat og vann – og fikk ogsålåne fem samband slik at de kunne kom-

munisere. I løpet av uka fulgte de hjemflere som ikke fant veien eller ikke følteseg trygge og holdt kontakten medandre på telefon til de var hjemme.

Gode tilbakemeldinger– Det har vært holdt et evalueringsmøtei ettertid og vi er veldig fornøyd med til-taket. Vi har også fått veldig mangegode tilbakemeldinger fra ulike etater.Vi hadde dessuten både i forkant ogunderveis et godt samarbeid med politi-et, forteller Åse Myhre, som har værtfadderkoordinator ved Høgskolen iBergen, et av studiestedene som varmed på prosjektet.Åse Myhre var ikke selv med på evalue-ringsmøtet, men hun sier at hun abso-lutt vil anbefale Høgskolen og de andrestudiestedene i Bergen å fortsette medprosjektet. Det var en positiv opplevelsebåde for fadderne som stilte opp og forde nye studentene som ble loset trygthjem på sitt nye studiested.

Studentfaddere gikk natteravn

Natteravnenes tips for en tryggere og hyggelig bytur:� Hold sammen – pass på hverandre og ikke la noen være alene.� Planlegg hjemreisen: Sjekk busstider, ha reservepenger til drosje og ha en

god backup-plan (for eksempel overnattingsmuligheter hos venner, avtalt hjemkjøring, ha strøm på mobiltelefonen).

� Unngå mørke og lite trafikkerte områder. Velger du å gå hjem, gå i opplyste og befolkede gater.

Ut i natten: Frivillige faddervakter fraNLA og fadderleder Maria Kristin

Larsen fra NLA avd. Breistein. (Foto: Privat)

Alle har behov for svar på sine spørsmål, men det er ikke alltid lett å spørre noen du kjenner. Det finnes flere telefon-tjenester og nettsider hvor du kan finne god informasjon og hvor du har mulighet til å stille anonyme spørsmål. Dissesidene kan også være til hjelp for foreldre og andre voksne som lurer på hva de unge er opptatt av.

Trenger du noen å snakke med?

Gratis nødtelefon for barn og unge.Holder åpent når barneverntjenes-ten er stengt. Man–fre kl. 15–08. Helgene:Døgnåpent. www.116111.no

Alarmtelefon for barn og unge

116 111For alle under 18 år som trenger envoksen å snakke med. Tlf: Man–fre kl. 14–20. Chat: Tirs–tors kl. 17–20.

www.korspahalsen.no

Røde Kors-telefonen for barn og unge

800 333 21

Gir informasjon og tips om alt rundtbarn og medier, dataspill, tryggnettbruk, digital mobbing, person-vern mm.

www.medietilsynet.no

Medietilsynet

Svarer på alle type spørsmål frabarn og unge under 18 år.Tlf: Man–fre kl. 09–15.Nettjenesten: Klar melding ellerFacebook. www.barneombudet.no

Barneombudet

22 99 39 50Hjelper foreldre til å delta aktivt ibarnas mediehverdag gjennom åformidle nyansert informasjon,gode råd og nyttige verktøy.

www.barnevakten.no

Barnevakten.noGir informasjon om nettvett, barnog overgrep, barnefattigdom, asyl-og flyktningebarn, barns rettighe-ter mm.

www.reddbarna.no

Redd Barna

Unge svarer unge på spørsmål omseksualitet, legning og identitet. Åpent: Søn–fre kl. 18–22.

www.ungdomstelefonen.no

Ungdomstelefonen

810 00 277

For voksne som har bekymringereller spørsmål rundt barn og unge.Tlf: Man–fre kl. 09.30–14.30.Nettjeneste: Døgnet rundt.

www.bekymring.no

Bekymringstelefonen voksne for barn

810 03 940

Tilbyr gratis samtaler og rådgiv-ning om alt som har med graviditetå gjøre.Åpent: Man–fre kl. 08–20.

www.amathea.no

Amathea

815 32 005

Informasjonstjeneste om helse, for-hold og familie, rusmidler og seksu-alitet, med primærmålgruppe unge ialder 10–30 år. Har egen spørre -side. www.klara-klok.no

Klara Klok

Gratis krisetelefon for alle somtrenger noen å snakke med, uansetthva det er.Tlf: Døgnåpent. Chat: man–tors kl.18.30–22.30. www.kirkens-sos.no

Kirkes SOS

815 33 300

Gratis hjelpetelefon for incest- ogseksuelt misbrukte i alle aldre ogav begge kjønn.Døgnåpent. www.incest80057000.no

Telefon for incest- og seksuelt misbrukte

800 57 000

Informasjons- og diskusjonskanaldrevet av Barne-, ungdoms- ogfamiliedirektoratet.Gir svar på alt du lurer på, har egenspørreside. www.ung.no

Ung.no

Gratis og anonym informasjonstje-neste for alle med spørsmål omdoping.Åpent: Man–fre kl. 09–15.

www.dopingtelefonen.no

Dopingtelefonen

800 50 200

Svarer og gir råd på alt rundt rus-problematikk. Du kan være heltanonym.Tlf: Man–søn kl. 11–19.Chat: Man–fre kl. 14–17.

www.rustelefonen.no

RUStelefonen

08588

�

�



Portrett av en gruppe

De har ikke et eneste utested og somregel er det stille i gatene, likevelstiller Natteravnene i Sørumsand opphver eneste fredag. Noe av det somholder motivasjonen oppe, er at såmange ungdommer har sagt klart ifra at de er ønsket i gatebildet omkvelden.


Det er en mørk fredagskveld i oktober atGatelangs besøker Natteravnene iSørumsand, administrasjonssenteret iSørum kommune i Akershus. Vi møtes ilokalene til Sørum Frivilligsentral.Vanligvis starter de vandringen klokka21.00 og går fram til siste tog har kom-met inn i 00.30-tia. I dag møtes vi imid-lertid litt før for en prat og en pizzabit. Normalt er de tre-fire natteravner somgår sammen, men i dag er det seks somhar møtt opp, inkludert daglig leder forSørum Frivilligsentral. Alle som er her ikveld er erfarne natteravner med alt frafire til ti år med vandringer bak seg – ogalle startet opp da de hadde barn påungdomsskolen. Flere av dem har det

fremdeles, andre har fortsatt å gå etter-på.

Nye ting på gangPraten går løst rundt bordet, og de for-teller at de har hatt aktive natteravner iSørum siden 1990-tallet. Et eget styreog noen ildsjeler har driftet det hele. Nåer det imidlertid noen endringer pågang. Sørum Frivilligsentral er trukketinn for å avlaste ildsjelene litt. Det ernemlig ikke alltid like lett å få inn nye,så da er det positivt å ha Frivillig -sentralen i ryggen. Blant endringene som dermed skjer idisse dager, er at de får et nytt møte-sted i Frivilligsentralens lokaler og at dehar begynt å bruke gule vester med nat-teravn-symbolet. Tidligere har de barelagret utstyret i kjelleren på en bensin-stasjon. De planlegger også å endre littpå vandringsruten for å gå mer innomboligområder der ungdommen kan hafest.Andre nyheter som er på gang er at dehar kontaktet ulike MC-klubber for åhøre om de kan være villig til å kjørenatteravn om våren og sommeren. Enklubb har så langt sagt ja, andre harvist interesse. Dette vil starte opp tilvåren, sannsynligvis på lørdager, sidendet er ytret ønske om å ha natteravnerute da også.– En annen ting vi har lansert er det vikaller venne-vandring. Det er alleredenoen som har meldt seg. Tanken er atdu får med deg en venn eller to til å gåen tur i gatene om kvelden. Da kan du taigjen den skravlingen du ellers ikke fårtid til. I utgangspunktet er det baresnakk om én tur, men du må selvsagtgjerne ta flere, sier Mette Flaen, leder avSørum Frivilligsentral.

Er ønsket avungdommen

Natteravnene på Sørum

� Har eksistert siden 1990-tallet.

� Tidligere organisert med eget styre og togrupper, én i Sørum og én i Frogner.

� Nå har de fått base i Sørum Frivilligsentral.

� Går hver fredag fra kl. 21.00-00.30.

� Er også i gang med å organisere MC-ravningog venne-vandring på lørdager.

� Kontaktperson er Mette H. Flaen, SørumFrivilligsentral.

� Tlf: 61 69 99 00 Epost: [email protected]

Togstasjonen: Natteravnene i Sørum er sta-dig innom togstasjonen for å sjekke om detskjer noe der – eller om noen trenger assis-tanse når de kommer hjem fra byen.



RekrutteringNatteravnene i Sørum rekrutterer i storgrad foreldre fra ungdomsskolen, der deer innom og holder separate informa-sjonsmøter for foreldre og elever.Interesserte melder seg, får opplæringog så binder du deg i utgangspunktetfor to vandringer i året. De har for tiden ioverkant av 50 på lista som alternerer.Passer ikke datoen du får oppgitt, bytterdu internt.– I tillegg kommer det forespørsler om åstille på spesielle arrangementer, sliksom russearrangementer om våren.Dette melder vi oss til ved siden av. Vihadde for eksempel et stort russetreffpå over 1000 russ fra hele Romerike her.Da var faktisk Røde Kors inne i bildet ogspurte om vi hadde bil og kunne kjørehjem en døddrukken person, fortellerIvar Braathen. De kan videre fortelle at de egentlig harhatt to separate natteravngrupper iSørum. Kommunen strekker seg ganskelangt, slik ar det har vært en egen grup-pe i Frogner. Den har ligget nede enstund, men rekrutteringen er på ny igang, slik at den skal være i drift igjennå.– Når du har konfirmanter er du pålagtå ha vakt på SCHMUCK, ungdomsklub-ben i regi av menighetshuset. Slik burdedet egentlig være når du har barn påungdomsskolen også. Å gå natteravn etpar ganger i året burde føles like natur-lig som å bake en kake på 17. mai, sierTore Petter Hellerud, med bifall fra deandre.

De trekker også fram at natteravningikke bare gir trygghet for ungdommen.En fra seniordansen fortalte om over-fall. Å melde seg som natteravn gir sliksett en sikkerhet for alle. Noe annet defølger med på er at det foregår sværtvelorganiserte sykkeltyverier med uten-landsk registrerte biler i nabolaget. Deholder seg nok litt unna når Natte -ravnene er ute.

God kontaktNatteravnene i Sørumsand har sværtgod kontakt med ungdommen. Det mer-kes ikke minst når vi er ute på runden.Når vi stikker innom ungdomsklubben,smiler og hilser alle på oss – og flereslår av en prat. En fredelig ungdoms-gjeng vi går forbi på gata, reagerer nes-ten på at vi ikke stopper. De vil gjerneslå av en prat, så da gjør vi det.– Jeg er ute på ungdomsskolene ogsnakker med mange av dem. Det harkommet sterke tilbakemeldinger om atde vil at vi skal være ende mer synligeog ute oftere. Flere har også lurt påhvor de kan finne oss om det er noe.Derfor lurer vi litt på å opprette et egetkontaktnummer der de kan nå oss, for-teller ildsjelen Line Lea Moe-Grov.Det er også på bakgrunn av ønsker fraungdommen at de vurderer å legge littom på ruten, slik at de også beveger seglitt mer inn i boligområdene. Ruta deellers følger går blant annet innom denvideregående skolen, ungdomsklubben,idrettsbanen og brygga om sommeren.Snart får de også en ny skatepark, så

Sosialt: Å gå natteravn er både trivelig og sosialt, mener fra venstre: Daglig leder i Sørum FrivilligsentralMette Flaen, Marianne Ligner, Tore Petter Hellerud, Ivar Braathen og Line Lea Moe-Grov. Ruth RandbyKristensen kom senere og var med på vandringen.



da regner de med at det vil være en delungdom der.

Som andre stederTogstasjonen er et annet sted de erinnom flere ganger i løpet av kvelden.Ikke minst prøver de å være der når detsiste toget kommer inn. De forteller atde har hørt at det «deales» dop på sta-sjonen når det stopper. Kjapt og uten atnoen nesten merker det. Ingen av demhar sett det selv, men taxi-holdeplassener på andre siden og det er sjåfører somforteller om det.Selv om Natteravnene selv sjelden opp-lever alvorlige ting, er lensmannen klarpå at Sørumsand er verken bedre ellerverre enn andre tettsteder i fylket nårdet gjelder slike ting.– Vi har truffet på ungdom som harvært døddrukken og som har spydd. Dethar sikkert også vært litt dop, men stortsett er de flinke til å ta vare på hveran-dre. Vi observerer og etter kort tid kom-mer det gjerne noen og kjører dem hjem,forteller Ivar Braathen.Natteravnene forteller også at de ser atungdommen har fått en helt annenholdning til dem nå enn tidligere. Da blede ansett litt som et «foreldre-politi».Både på grunn av god informasjon ogkanskje også skriverier i media, skjønnerde fleste nå hvilken rolle Natteravnenehar. De sladrer ikke, de har taushetspliktog er der for å hjelpe.– Jeg husker en ungdom på kanskje 16som litt eplekjekk holdt fram en ølflaskeog spurte hva jeg gjorde om jeg så hamdrikke. Da svarte jeg: «Ingenting. Dethar jeg ikke lov til. Men om du blir fullog ikke kommer deg hjem, da skal jeghjelpe deg.» Han ble stille og fikk en littannen holdning da, forteller Tore PetterHellerud.

Hyggelig og sosialtVed å ta en runde rundt bordet på hvor-for de har valgt å gå natteravn, er detmye samme tankegang å spore. Det erhyggelig og sosialt, du treffer folk dusjelden møter ellers og selvfølgelig følerdu litt at du gjør en god gjerning. Noeoffer føler ingen av dem at det er. Det ertross alt snakk om et par kvelder i året!

De har selv ungdom og er i beredskapuansett. – I og med at det er så stille, kan det gålitt på motivasjonen, ikke minst på kaldekvelder. Er det virkelig bruk for oss? Menså spiller det selvfølgelig sterkt inn atungdommen ønsker oss der ute og atdet kanskje er nettopp fordi vi er der atingenting skjer, sier Marianne Lingner,som går natteravn på sitt sjette år ogble rekruttert gjennom ungdomsskolen.De andre begynte også da barna deresstartet på ungdomsskolen, noen påbakgrunn av informasjonsmøter, andrehadde bestemt seg på forhånd. Å kjennemiljøet barna dine snart vil vanke i, vilaldri være feil. På bakgrunn av dette

vurderer de nå også å begynne å rekrut-tere foreldre alt fra sjuende klasse. Dehar vært på en skole og en annen rektorer veldig positiv.Klokka nærmer seg 21.00 og det er påtide å ta på de gule vestene. Det er før-ste gang de tas i bruk, så det blir littprøving før vi er klare. Togstasjonen,ungdomsklubben, idrettsbanen og denvideregående skole besøkes på førsterunde. Alt er stille, men både voksne ogungdom hilser og uttrykker stor gledeover å se Natteravnene. Sannsynligvisblir det like stille hele kvelden, men deter slik det skal være. Med Natteravneneute skal du føle deg trygg uansett.

Nye vester: Natteravnene i Sørum har fått nyevester og synes nå enda bedre på gata.

God kontakt: En tur innom SCHMUCK for åsnakke med ungdommen er obligatorisk oghyggelig.


Intverju med en natteravn

– Vi mennesker har en plikt til å bidra med å passe påandre også, ikke bare på våre egne. Å gå natteravn er enfin måte å være aktiv i samfunnet på, sier Arifi Ali, enga-sjert åttebarnsmor med somalisk bakgrunn.


Alle Arifi Alis åtte barn har vokst opp på Tøyen, der familienfremdeles bor. Barna er nå i alderen 7–23 år og de to eldstehar flyttet hjemmefra. Det var da en av sønnene for sju–åtteår siden gikk på Hasle ungdomsskole at hun først ble kjentmed Natteravnene. – Politiet, Utekontakten og Natteravnene besøkte skolen sam-men og informerte oss om hva som skjedde i nærområdet derbarna våre vokste opp og om hvordan vi kunne være med på ågjøre nabolaget trygt. Da tenkte jeg med en gang at dettepasser meg. Jeg har barn selv og slik kan jeg passe på bådemine egne og andres barn, forteller åttebarnsmoren.

Ivrig og nysgjerrigI og med at mannen til Arifi Ali den gang studerte på dagtid,men var hjemme om kvelden og kunne passe barna, følte hunat det å gå natteravn var en fin anledning til å komme seg ut,få litt frisk luft og samtidig bli kjent med nærmiljøet.– Jeg er ivrig og nysgjerrig og ville gjerne finne ut hvordanungdommen i nabolaget har det om kvelden. Hva gjør de oghvor går de? Jeg har lært veldig mye av å gå natteravn oggår gjerne to–tre ganger i måneden, forteller hun.

En periode nå har det imidlertid vært et opphold i natterav-ningen i nærmiljøet. Årsaken er et innbrudd som gjorde at deikke lenger kunne holde til i sine tidligere lokaler. Men de hargod dialog med Frivillighetssentralen og venter på å fåkomme i gang igjen ganske snart.

Bredt engasjementDa Arifi Ali begynte å gå natteravn var hun allerede dyptengasjert i Tøyen mødregruppe, en gruppe med somaliskemødre som møtes jevnlig for å støtte og gi hverandre råd ihverdagen. Flere av de andre mødrene her har også vært medpå å gå natteravn. Ellers er noe av det fine med å gå natte-ravn at du blir kjent med andre foreldre med helt forskjelligbakgrunn.– Du blir kjent på tvers av bakgrunn og kultur. Det er fint oglærerikt. Fordi de kjente til mitt engasjement ble jeg i år ogsåspurt om å være med i Tøyeninitiativet, som på sett og vis job-ber for noe av det samme som Natteravnene, nemlig at Tøyenskal bli et trygt og godt sted å vokse opp, forteller den enga-sjerte natteravnen.Hun vil gjerne få oppfordre alle til å engasjere seg i sitt lokal-miljø og da svært gjerne som natteravn. Vi må rett og slettbry oss om hverandre. Åttebarnsmoren ser samtidig hvilkeneffekt engasjementet hennes har i det daglige. Når hun nåmøter ungdom ute på gaten kjenner mange henne igjen og devet at hun og flere av mødrene er ute og passer på for at deskal ha det trygt.

Engasjert natteravn

En plikt: Arifi Ali mener vi alle har enplikt til å bidra i samfunnet.

En fin måte er å gå natteravn.

Gatelangs dykker ned i arkivet og

presenterer artikler somsto på trykk ti år tilbake i tid,

den gang bladet het «Respekt». Artikkelenunder er hentet fra det fjerde bladet som ble

utgitt, nr. 3 i desember 2003.Første nummer kom

ut i juni 2002.

32

Fra arkivet

Sendte ut brosjyre med julebord-vettreglerNatteravnenes julebordvettregler har vært presentert i bladet hvert år etter at de ble laget. I 2003 sendte Natteravnene i tillegg ut en egen brosjyre til en rekke bedrifter.

Gatelangs - 04-2013 www.natteravnene.no

Julebordvettregler


Julebordvettregler

Råd til juleborddeltakere: 1. Meld fra til familie og kolleger hvor du går.

2. Vis respekt for andres vaner, tradisjoner og personlige ønsker.3. Lytt til erfarne julebordgåere.

4. Vær rustet mot uventede episoder og sjenerøse akevittglass, selv på korte turer.

5. Gå ikke alene, allier deg med kolleger og sørg for egen transport hjem.6. Dra i tide, det er absolutt ingen skam å snu.

7. Spar krefter, vent med fugledansen til et selskap av mer privat karakter.

8. Legg deg inn på hotell om nødvendig, men la sekretæren få sitt eget rom.

Råd til sjefen:1. Sørg for transport for medarbeiderne, både til og fra julebordet.

2. Involver medarbeiderne i julebordsplanene, da tar de større ansvar for at arrangementet skal bli vellykket.

3. Gå foran som et godt eksempel. Det er mange fornuftige nivåer mellom festbrems og bajas.

4. Vær forberedt på at noen ønsker å ta opp personalpolitikk, lederstil og organisastoriske problemer utover kvelden.

Pust dypt, hold deg rolig og avtal et møte med vedkommende førstearbeidsdag etter julebordet for å snakke under roligere forhold.5. Dersom du inviterer ektefeller og partnere, vær obs på at de kjenner mange av frustrasjonsområdene på arbeidsplassen og

kan komme til å vurdere å ta opp disse med deg på kona eller mannens vegne.

6. Begrens tilgangen til gratis drikke – selvbetalte drinker er ofte tyngre å svelge.

7. Selskapsleker og aktiviteter begrenser alkoholkonsumet, og setter en fortreffelig stemning på kalaset.

Ungdommens stemme


Barnekonvensjonen er den eneste avalle FNs konvensjoner som ikke haren innebygd klagemekanisme.

Visste du at dersom du opplever at dinerettigheter fastsatt av FNs barnekon-vensjon blir brutt, har du i dag ingenmulighet til å klage? Det samme skjerdersom en jente i Liberia blir slått elleren gutt i Bangladesh ikke får rett tilutdanning. Barnekonvensjonen er i dagden eneste av alle FNs konvensjonerhvor man ikke har denne klagemekanis-men, men man har i lang tid forsøkt å fåtil en endring. I januar 2012 ble en slik mulighet, ensåkalt tilleggsprotokoll til Barnekonven -sjonen, åpnet for ratifisering i FN. Minstti FN-land må godkjenne denne klage-retten før den kan tre i kraft, men fremtil i dag har bare fire land gjort dette.Norge er ikke blant disse.

Feil signalerVi som har vokst opp i Norge har troligikke opplevd brudd påBarnekonvensjonen og trenger da ikkeklage, men dette er ikke en innstilling vi

kan ha til verden rundt oss. Hva medalle jentene og guttene som daglig opp-lever rettighetsbrudd? Norge er et foregangsland innen men-neske- og barnerettigheter. Vi har for-pliktet oss til å jobbe for barns rettighe-ter globalt. At vi i Norge, verdens freds-land, ikke har gitt barn verden overdenne muligheten til å si ifra, sendertotalt feil signaler. Dersom ikke vi ratifi-serer, hvem skal da gjøre det?

Norge har ingenting å tapeDette er jeg sikker på at mange statsle-dere har tenkt. Likevel har den norskeRegjeringen somlet veldig med konse-kvensutredning og betenkeligheterrundt denne klagemekanismen.Argumentene mot var vage, men det blelagt vekt på at det kunne begrenseNorges handlingsrom. Dette er grunnentil at verdens barn trenger et talerør. Konsekvensutredningene til Regjeringenhar vist alt URO Plan Norge har sagtsiden tilleggsprotokollen ble lansert:Norge har ingenting å tape på en styr-king av barns rettigheter på dennemåten – snarere tvert i mot. Det at sta-

ten har brukt så lang tid på å bestemmeseg, bidrar til at barns rettigheter svek-kes internasjonalt – særlig i land hvorbarn sårt trenger denne muligheten.

Ny statsminister må ratifisereBarn trenger en stemme når staten bry-ter deres rett til å gå på skole, få helse-tjenester og beskyttelse mot vold ogovergrep. Det er disse barna Norge måkjempe for. Plan Norges ungdomsgruppe UROs opp-fordring til den nye statsministeren er åratifisere klagemekanismen til barne-konvensjonen, nå! Kanskje ikke for ossselv, men for alle dem som trenger denmer enn oss.

Innlegget er skrevet av Vibeke Bergstad Larsen (18),juniorrådgiver i6 Plan Norge. Innlegget sto førstegang på trykk i Aftenposten (Si ;D) 19. september2013.

Gibarnaadgangtil åklage

mb960

98010

001020 1040

10601080

mb

Sector Alarm er stolte av å ha Norges mest fornøyde og lojale boligalarmkunder*

Bli en fornøyd boligalarmkunde du også!

*Norsk Kundebarometer april 2013

tlf 08090 www.sectoralarm.no

Returadresse:Natteravnene OsloStorgata 28 B0184 OSLO

B–bladGatelangs

gatelangs - natteravnene · gatelangs - 04-2013 7 tema - mørketid 1 2 3 456 om varmestua er et...

Documents