gatelangs - natteravnene · 2013. stort sett hver helg hele året er det natteravning i...

1

RØDE KORS:

EN POPULÆR MØTEPLASS

INTERKULTURELT:

KVINNER HJELPER KVINNER

Tema:Frivillighet ogintegrering

Natteravnene - Gatelangs siden 1990Nummer 1 - mars 2018 - 17. årgang

Gatelangs

3

GatelangsISSN 1891-6856

ANSVARLIG REDAKTØR:Lars Norbom [email protected]

REDAKTØR: Anette [email protected]

DESIGN OG PRE-PRESS:Per Frederiksen • vinceweb.no

TRYKK:Zoom Grafisk • Drammen

ANNONSER: Norske Publikasjoner as Telefon: 22 90 71 90

BESØKS- OG POSTADRESSE: Natteravnene Oslo, Storgata 28, 0184 OSLO Telefon: 23 00 21 20

NATTERAVNENES STYRE:Sander Brink (styreleder)Siri SkrøderMarianne Sætrang LundeKim Marius Ilmo BolinEva Raknerud BraathenOlav E. Storm (vara)Gaute Bergmo (vara)

[email protected] www.natteravnene.no www.facebook.com/natteravnene1twitter.com/ravnene

Trykksak

241 501

Snarveien til integreringI en tid med stor økning av flerkulturelle bomiljøer, blir god integrering stadig viktigere. I denne utgaven skal vi se flere eksempler på at deltagelse i frivilligarbeid bidrar til raskere integrering i det norske samfunnet.

I denne utgaven besøker vi blant annet Interkulturell kvinnegruppe, som har fokuspå flerkulturelle fosterhjem, to menigheter, som arrangerer middag på tvers avreligion og det nesten 100 år gamle idrettslaget Sterling, som bruker idretten somarena for integrering.Fellestrekkene ved de som engasjerer seg i dette, synes å være et ønske om å bidratil integrering og et ønske om å gi noe tilbake til samfunnet.

I 2016 sa daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland at «frivillighet er nøk-kelen til integrering». La oss håpe at hun som ny barne- og likestillingsministerfølger opp dette ved å bidra til gode rammevilkår for frivillige organisasjoner.

Avslutningsvis kan vi i denne utgaven også glede oss over forskning som viser en klar nedgang i alkohol ogtobakksforbruket blant unge.

God vandring!Zoom Grafisk,Drammen, har rett til å benytte svanemerket på sine trykte produkter.

Forsidefoto: Anette HaugenSide3-foto: Freepic

www.natteravnene.no Gatelangs - 01-2018

4 Gatelangs - 01-2018 www.natteravnene.no

Leder

Landet rundt

Gjør en stor innsats

En populær møteplass

Holder språkkafé

Lærer mye samfunnsnyttig

Gir de unge et sted å være

Eldregruppe med stor aktivitet

Natteravnskolen

Nytt om Natteravnene

Diverse rusforskning

Profil: Givende og viktig

Portrett: Viktig å bry seg

Fra arkivet: Frivilligheten er vital

Ungdommens stemme

Innhold

Neste Gatelangs kommer i juni.Frist for innspill er 1.mai 2018

Tips oss!Skjer det noe i ditt nærmiljø eller i din

natteravngruppe som Gatelangs bør skrive om?

Tips oss! Send en mail til

[email protected]

35681011121416182023242830

Populær møteplass. Se side 12

5www.natteravnene.no Gatelangs - 01-2018

Natteravner landet rundt...HammerfestOnsdag 15. november startet de første natteravnene iHammerfest å patruljere gatene, melder iFinnmark. Da hadde 59voksne meldt interesse. – Det er bra, men vi ønsker mange flere,for her skal vi være ute i gatene hver eneste onsdag, torsdag, fredag og lørdag, sa Trine Stenersen, initiativtaker og daglig lederved Frivilligsentralen i Hammerfest, til nettavisa. Initiativet bletatt etter et foreldremøte, der politiet informerte om situasjonenfor de unge. Det ble også godt mottatt da BONORD ga årets julegave til Natteravnene i stedet for til egne styreledere.

Bergen/RådalNatteravn Kristin Stige Brakstad har mottatt Bergen kommunes fri villig pris 2017 for sitt arbeid medNatteravnene Rådal, melder Bergenkommune på sine nettsider.Natteravnene Rådal er et samarbeidmellom ni barne- og ungdomsskoler i Fana og Ytrebygda. Kristin StigeBrakstad har vært sentral i oppstartog drift av organisasjonen siden2013. Stort sett hver helg hele åreter det natteravning i skoledistriktene,bestående av foreldre og andre frivillige.

KristiansandNatteravnene i Kristiansand er tildeltFrivillighetsprisen for barn og unge 2017,melder Vest-Agder Fylkeskommune på sinenettsider. I begrunnelsen står det blantannet at: «Mange ungdommer har litenvoksenkontakt og sier at de setter pris påat noen voksne har tid til fellesskap.Politiets statistikker viser hvert år atNatteravnene gjør en forskjell.»Frivillighetsprisen er på kr 25 000, i tillegg til et valgt kunstverk.

SarpsborgEtter mange tilfeller av skadeverk i Sandbakken-områdeti Sarpsborg, bestemte FAU ved Sandbakken barne- og ungdomsskole seg for å starte med natteravning inærmiljøet – i første omgang noen fredager før jul, meldte Sarpsborg Arbeiderblad. Da hadde 24 foreldre alt meldt seg. På et møte midt i november fikk de besøkav Natteravnene i Sarpsborg, som informerte nærmereom ordningen. De gikk ut fra at skadeverket var et resultat av «guttestreker».

HokksundUngdomskontakten i Øvre Eiker og FAU ved HokksundUngdomsskole starter nå opp igjen med mer eller mindrefaste runder med natteravner i Hokksund og andre steder de mener det er nødvendig, melder Eikenytt.no. De er allebekymret over utviklingen i ungdomsmiljøet i Hokksund etterat det i høst var flere tilfeller av vold og bruk av narkotika.Hokksund har ikke hatt natteravner siden på 90-tallet, med få unntak av sporadiske forsøk.

LørenskogMonica Kjelvik Kristiansen kan ha bidratt tilå redde livet til ei ung jente og er kåret tilårets natteravn i Lørenskog, melderRomerikes Blad. Natteravnen selv er ydmykover utmerkelsen og tror det er en hendelsei høst som har bidratt til at hun har fåttden. På stasjonsområdet møtte de en ungkvinne det var vanskelig å få kontakt med.Hun beveget seg videre i togsporet. Noennatteravner ga beskjed til togsentralen,mens andre fulgte etter jenta. Med prat og omsorg fikk de til slutt stoppet henne.Monica Kjelvik Kristiansen var leder av teamet og får ros for måten hun taklet situasjonen på.


Tema: Frivillighet og integrering

1 2 3 4 5 6

Å være innvandrer i et land der altfra kultur og språk til religion erfremmed, kan være krevende. Det vetkvinnene i Interkulturell kvinnegrup-pe (IKKG) alt om, for de kommer selvfra mange ulike land. På frivilligbasis hjelper de andre med å bli inte-grert i Norge.

Av Anette Haugen

Ghazala Naseem er vokst opp i Pakistan,hun er dansk statsborger, men har nåbodd i Norge i 30 år. Etter at hun kom hithar hun fullført videregående og tattlærer- og tolkeutdannelse. Imtiaz Yasin erogså født i Pakistan, men kom til Norgesom 11-åring og har bodd her i 40 år.Etter ungdomsskole og videregående harhun drevet ulike forretninger, i tillegg til ethønseri med over 4000 høner.

De to kvinnene er leder og nestleder iden frivillige foreningen IKKG (Interkult u -rell kvinnegruppe). Siden 2012 har de hjul-pet til med integrering av innvandrere påmange måter. De informerer om barnevern,rekrutterer fosterhjem, holder gratis norsk-kurs, hjelper unge kvinner med øvelseskjøring, har svømmekurs og hjelperkvinner i hjem-skole-samarbeidet, inklusivedataopplæring. Nå planlegger de ogsåmatlagingskurs, blant mye annet.

Fosterhjem– Det hele startet da jeg var på besøk i England som nestleder for en annenorganisasjon. Der besøkte vi en familiesom hadde to fosterbarn, i tillegg til fireegne barn. Dette hadde jeg aldri hørt om.Da jeg kom hjem til Norge undersøkte jeglitt og i 2013 kom jeg i kontakt med NinaBaastad og Ann-Vigdis Gulbrandsen iFoster hjemstjenesten i Oslo, fortellerGhazala Naseem.

IKKG var stiftet i 2012 og det endte medat Ghazala Naseem i 2014 ble ambassa-dør for minoritetsområdet under Foster -hjemstjenesten. Ikke så lenge etter traffhun Imtiaz Yasin. Det var behov for enentusiastisk nestleder i foreningen – ogrekruttering av fosterhjem og det å infor-mere om barnevernet på en god måte, varnoe Imtiaz Yasin brant for.

– Det er et ordtak som sier at løgnersprer seg fort, mens fakta sprer seg mye

saktere. Etter at to-tre familier var blittfratatt barna sine av barnevernet, spredtedet seg et hysteri og en frykt. For meg vardette noe helt nytt, jeg kjente til alt detgode barnevernet gjør. Derfor er det viktige med en bevisstgjøring om at de faktisk er der for å hjelpe, samtidig somfamiliene må kjenne til hvilke rettigheterde har, for de har jo mange rettigheter,påpeker Imtiaz Yasin.

Lik etnisk bakgrunnI dag har IKKG både kontakt med foreldresom kan trenge fosterhjem til sine barn ogfamilier som kan tenke seg å bli foster-hjem. For Fosterhjemstjenesten er det viktig å rekruttere familier fra alle kulturer.For mange barn kan det nemlig væreønskelig at de kommer til et hjem medsamme etniske bakgrunn som de biolog -iske foreldrene.

– Barneverntjenesten har ansvar for å samarbeide både med foreldrene og barnet selv i utvelgelse av fosterhjem.Deres ønsker skal vektlegges. Det viktigsteer selvfølgelig at barnet kommer til foster-foreldre som kan ivareta det, men dernestser vi på kultur, religion etc. Nå skal detimidlertid sies at det finnes foreldre somønsker at barnet blir plassert hos familiermed ulik kulturell bakgrunn enn dem selv,kanskje på grunn av en dårlig erfaring,sier Nina Baastad, fagkonsulent i Foster -hjemstjenesten i Barne- og familieetaten i Oslo kommune.

Disse tingene er for øvrig også lov -festet, i Retningslinjer for fosterhjem oglov om barneverntjenester. Der står det i paragraf fire: «Barnevernstjenesten skalta tilbørlig hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bak-grunn.»

Blant fosterhjemmene som er rekruttertav IKKG var det nylig en svært inter -nasjonal familie, der foreldrene er fra SriLanka og Pakistan og fosterbarnet på 15er fra Afghanistan.

Gjør en stor innsat

Fest: I høst feiret IKKG femårsjubileum, der også torepresentanter fra Fosterhjemstjenesten i Oslo del-tok: Fra venstre Ann-Vigdis Gulbrandsen, ImtiazYasin, Nina Baastad, Ghazala Naseem, RubinaJabeen og Nsurat Bibi.

(Foto: Fosterhjemstjenesten)

«Å rekruttereminoritetskvinnertil selv å bidramed frivillig

arbeid er for øvrigen utfordring.»

Ghazala Naseem



BrobyggereIKKG har nå rundt 150 registrerte medlem-mer, men det er enda flere som er innomog deltar på møter og seminarer. De flesteer kvinner med innvandrerbakgrunn, mende har også noen etnisk norske medlem-mer. I utgangspunktet holder de til påFuruset i Oslo, men av og til har de arrangementer andre steder, som da de i nov em ber arrangerte gratis seminar ombarnevern i Eldorado bokhandel i Oslosentrum.

Her informerte de om barnevernet ogfosterfamilier med minoritetsbakgrunn – itillegg til å snakke om hvilke rettigheterminoritetsbarna har i det norske samfun-net. På møtet deltok også blant annetleder for Fosterhjemstjenesten i Oslo, SteinGrødal, den pakistanske ambassadøren ognoen ledere fra religiøse samfunn.

– Vår jobb er først og fremst å gi infor-masjon. Vi fungerer som brobyggere. Detstore problemet vi har, er at vi jobber heltfrivillig, uten midler. Det kan være proble-matisk fordi vi både trenger lokaler ogmidler til litt servering på møtene. Til de

faste onsdagsmøtene får vi låne et lokalegratis i to timer, men vi skulle gjerne fåttlitt mer bistand, sier Imtiaz Yasin.

Får til myeTil tross for at alt de gjør er på frivilligbasis, har foreningen med de to kvinnene i spissen fått til utrolig mye. Foruten åinvitere til seminarer og informasjonsmøterom fosterhjem og barnevern, har de biståttFosterhjemstjenesten med å lage enklebrosjyrer, der teksten er på norsk på énside og på urdu, arabisk, engelsk, polskeller somali på den andre.

Tre-fire ganger i året informerer dess -uten Ghazala Naseem på urdu på nær -radioen «Voice of Oslo» om hva de utret-ter. Da når de fram til mange, slik at flereblir klar over deres eksistens. De har ogsålaget sin egen nettside: ikkg.no, der allesom vil kan lese mer om det de holder påmed. Og det er mye!

Blant det de gjør er å holde gratisnorskkurs for innvandrere som ikke er inn-befattet av reglene som gir gratis norsk-kurs fra kommunen (det vil si blant annetde som kommer fra EU-land) og ikke harråd til å dekke det selv. Akkurat disse kursene er ikke forbeholdt kvinner, slikmye av det andre de gjør er. Her er ogsåmenn velkomne.

Kurs for kvinnerBlant det som er forbeholdt kvinner er innføring i hjem-skole-samarbeid. Her forklarer de om hvordan det norske skole-

systemet fungerer og anmoder alle om ådelta på foreldremøter selv om de ikke forstår språket så godt. De kan likevel fåmed seg informasjon hjem og ikke minstviser de deltagelse. Datakurs inngår også iopplæringen, for alt skjer jo på data i dag,både i skolen og ellers. FAU ved et parskoler har nå vist interesse for å bidraeller overta kursene.

Svømmekurs for kvinner og barn, kjøre-opplæring for kvinner som kanskje vegrerseg litt for å gå til mannlige sjåfører vedkjøreskolene og kostholdskurs er andreting de har hatt på programmet. Nå planlegger de også matlagingskurs, derde anmoder etnisk norske kvinner om åkomme og lære om pakistansk og andrenasjoners mattradisjoner. Det gleder deseg til.

– Å rekruttere minoritetskvinner til selvå bidra med frivillig arbeid er for øvrig enutfordring. De er ikke vant med dette fraegen kultur. Mange kommer på møtene viarrangerer, men det er ikke så lett å fådem til å bidra mer, påpeker GhazalaNaseem.

For de to ildsjelene er det uansett viktigå hjelpe folk, uavhengig av behov. Blantseminarene de holder står også likestillingog tvangsekteskap ofte på agendaen. Erdet noe de jobber hardt og entusiastiskfor, er det nemlig å få slutt på tvangsekte-skap. Selv er de og familiene deres godtintegrert, så hva er da mer naturlig enn åhjelpe andre med det samme?

s med integrering

Stor jobb: Ghazala Naseem og Imtiaz Yasin, henholdsvis leder og nestleder i IKKG gjør en fantastisk jobbfor å hjelpe til med å integrere andre innvandrere i det norske samfunnet. (Foto: Anette Haugen)

En populærmøteplass

8


Gatelangs - 01-2018 www.natteravnene.no

1 2 3 4 5 6

I et hvitt, trivelig hus på Mortensrudhar ungdommen i bydelen en triveligmøteplass, der de kan gjøre lekser,spille biljard, bordtennis, kort ellerbare henge. Det er Røde Kors somstår bak Mortensrud Ressurssenter,men uten 55 frivillige hadde det værtumulig å drive stedet.

Tekst og foto: Anette Haugen

Hver mandag til torsdag fra 15.00 til21.00 er det åpent hus på MortensrudRessurs senter. Det vil si, på mandager erdet jentekveld. Da er både leksehjelpen ogmøteplassen forbeholdt jenter. Også allede frivillige som bidrar denne dagen erkvinner, slik at alle jenter som vil, i alderen13 til 25, kan ha sin egen friplass én etter-middag i uka.

Gutta har ingen egen kveld, men hvertorsdag har de egen guttegruppe, der deter plass til ti gutter som er ekstra motivert.For disse ti arrangeres det egne aktiviteter,som fisking og temakvelder, der de blantannet har tatt opp kropp og seksualitet,

hatt besøk av «Skeiv Ungdom» og av«Ungdom mot narkotika».

Fire sentreTilbudet på Mortensrud er ett av fire res -surssentre i Oslo som Røde Kors står bak.De andre ligger på Majorstua, Grønland ogGrorud. Om tilbudet kan variere noe i formog aktivitet, er prinsippet det samme vedalle sentrene. Det er et lavterskeltilbud ogen møteplass for unge fra ungdomsskole-alder og oppover. Alle tilbyr dessuten lek-sehjelp og baserer seg på frivillighet.

Den som tar i mot Gatelangs denneonsdag ettermiddagen rett før jul, erMehrnaz Bozorgi (35). Hun er ansatt i RødeKors, men skal om kort tid overlate ansva-ret for resten av kvelden til de frivillige.Det varierer litt hvor mange frivillige somer på plass, men på det de kaller møte-plassen i første etasje, pleier de å væreseks til ti stykker. I tillegg er det gjerne totil sju personer som hjelper til på lekse-hjelpen i annen etasje.

– Jeg er født i Iran, men oppvokst iSverige og har bodd i Oslo de siste sjuårene. Jeg jobbet her selv som frivillig i toog et halvt år før jeg ble ansatt i RødeKors, forklarer Mehrnaz, som synes hun

har verdens beste jobb. Å kunne jobbe herpå Mortensrud med så mange fine ung-dommer og så mange flotte frivillige, erhelt fantastisk.

RusfrittVi får en omvisning over hele huset, derførste etasje brukes til alt fra å gjøre ingenting til å spille kort, brettspill, bord-tennis, biljard, høre på musikk, spille gitareller nettsurfing. Om sommeren gir kom-munen noen av ungdommene betalt som-merjobb i et par uker. På den måten får deogså pusset opp lokalene.

Husreglene står oppført på veggen.

Spiller kort: De frivillige spiller gjerne kort med ungdommen. Det er noe alle kan delta på.

«Jeg har lyst tilå gi litt tilbake,gjøre en litenforskjell forkidsa.»

Fredrik Magnussen

9



Blant annet skal det være helt rusfritt, detgjelder alle, uansett om du er frivillig ellerbruker. Det er sjelden det er noe bråk, meni så fall setter de seg ned og prater medde unge, så ordner det seg som regel.Støynivået kan imidlertid være høyt, mendet kaller de frivillige bare for positiv støy.

På vei opp til annen etasje, går vi gjennom et rom de kaller Galleri M. Her har de både utstilt noe kunst de har fåttfra Astrup Fearnley og kunst de unge selvhar laget. De har blant annet hatt besøkav et par kunstnere som har motivert deunge til å lage sine egne kunstverk.

LeksehjelpenI annen etasje er det leksehjelp fra klokka15 til 20. Her er det litt strengere ordens-regler enn nede. Alle må ha med seg skole-bøker og PCene skal brukes til lekser ogikke til sosiale medier. På tavla står det enliste over hvilke frivillige som hjelper til deulike ukedagene og hvilke fag de helstbistår med. Alderen på de frivillige på leksehjelpen varierer mye mer enn nede påmøteplassen. Her oppe er det alt fra stu-denter til pensjonister som hjelper til.

Alle som ønsker å bidra som frivilligsøker direkte til Røde Kors, der de allerførst deltar på et informasjonskurs.Deretter søker de seg til en spesiell aktivi-tet, som for eksempel leksehjelp. Iutgangspunktet søker du deg ikke til sted,noe som gjør at mange av de frivilligekommer fra helt andre steder i byen – ogat de har ganske ulik bakgrunn.

– Jeg tenker personlig at det at det erstor variasjon i hvem som er frivillig, er fintfor integrering og relasjonsbygging. Det erbra for de unge å bli kjent med dem som erlitt eldre og representerer en litt annen delav samfunnet. Det er viktig å ha den typerollemodeller. De frivillige har alle taus-hetsplikt, med mindre det er fare for liv oghelse. For noen kan det være lettere ååpne seg for én utenom familien, som kan-skje heller ikke er lærer, sier Mehrnaz.

Mange nasjonaliteterDe unge som kommer til møteplassen ogleksehjelpen er av mange nasjonaliteter,men det er ingen grupperinger. Alle pratermed alle. Også de frivillige kommer fraulike land og ulike steder i Norge.

Røde Kors ønsker imidlertid en viss sta-bilitet blant de frivillige, så de ser helst atde binder seg for ett år. Det er mangedager som skal dekkes opp, der de jobber iteam og har gruppeledere med ekstraansvar. Derfor er det viktig både for Røde

Kors og de unge at det er kontinuitet ihvem de møter. En som har vært frivilligpå Mortensrud i snart seks år, er FredrikMagnussen (26) fra Bøler. Han forklarerhvorfor han gjør dette én gang i uka:

– Jeg har lyst til å gi litt tilbake, gjøreen liten forskjell for kidsa. Det er et bra tiltak dette her. Det gir dem et trygt sted åvære og noen å prate med om de har pro -blemer. Jeg tror også det er bra for kidsa åtreffe folk som kommer fra ulike steder avlandet, slik de frivillige gjør. Samtidig harvi ulike arrangementer, der de også blirintrodusert for norske tradisjoner. Det varfor eksempel mange som aldri haddesmakt julegløgg da vi nylig serverte det.

Betydd myeSelv om hovedtyngden av de unge somkommer til møteplassen og leksehjelpengår på ungdomsskolen eller videregående,er øvre aldersgrense 25 år. For å være frivillig må du være minst 20 år, være gladi ungdom og beherske norsk. En som bruk-te stedet nesten daglig da han var yngre,men nå bare er innom av og til, er AmerChohan (19), som går siste året på studie -spesialisering på Kuben.

– Før i tiden var jeg på møteplassennesten hver dag for å treffe gutta. Nåkommer jeg sjeldnere og går mest pålekse hjelpen. Det betydde mye for meg åkomme hit da jeg var yngre. Her traff jegnye folk og de frivillige har alltid vært veldig imøtekommende og greie. Jeg har i tillegg hatt sommerjobb både her og påMotorsenteret på Hvervenbukta, sier ung-gutten, som er vokst opp og fremdeles borher på Mortensrud

Han forklarer videre at når han til vårener ferdig på videregående, da skal han taseg et friår. Deretter har han planer omselv å bli frivillig for Unicef, for å dra ut iverden og gi litt tilbake til folk som ikkehar det så godt som vi har i Norge.

Gode venner: Fredrik Magnussen har jobbet som frivillig på Mortensrud Ressurssenter i seks år. På dentiden har han blant annet blitt godt kjent med Amer Chohan.



1 2 3 4 5 6

For de ulike menighetene er frivillighet en sterk verdi.Bare under gudstjenesten er det mange frivillige sombidrar med alt fra kaffekoking til tekstlesing. Ved sidenav dette skjer det mye i løpet av uka. På Jevnaker invite-rer de blant annet til språkkafé og «middag på tvers».

Av Anette Haugen

Anna Spilling er diakon i Hovin og Mogreina menigheter, som lig-ger i Ullensaker kommune i Akershus. Hun forteller at menighetener en viktig plass for integrering av dem som kommer nyinnflyttettil kommunen. Her er det åpent for alle. Noen er i en fase i livetder de bare trenger «å være», uten at det stilles krav, andre fin-ner sin plass ved å bidra med frivillighet.

– Det er mye som skjer i løpet av uka i regi av menigheten. Viarrangerer babysang, knøttesang og holder åpent hus, der viførst har en samling og deretter serverer kaffe og kaker. Det er enlett plass å invitere nye til. På disse samlingene kan det ogsåvære et internasjonalt preg. Det er viktig at aktiviteten i kirken erinkluderende, påpeker diakonen.

SpråkkaféSelv om det er mest etnisk norske som kommer til gudstjenesteneog bidrar som frivillige der, har menigheten også flere arrange-menter der integrering av folk som kommer fra andre kulturer ståri fokus. Blant annet holder de jevnlig språkkafé i samarbeid medRøde Kors og Flyktningehjelpen i kommunen.

– Språkkafeene ble startet av Flyktningehjelpen og holdes littulike steder, blant annet i kirken. Vi starter alltid med litt under-holdning. En av gangene var det først norsk folkedans og deret-ter kurdisk dans. Etter underholdningen deler vi opp i språkgrup-

per. Litt av hensikten er at de som kommer fra andre land skal fåtrening i å snakke norsk, forklarer Anna Spilling.

Samtidig har de gjerne et tema på disse kafeene, som mat-eller musikktradisjoner. Her er det flere frivillige som bidrar ogpraten går på en enkel og lett måte, slik at alle skal føle seg vel-komne. At de samarbeider med andre organisasjoner rundt dette,mener diakonen er en fin og viktig ting, for da blir kontaktflatenstørre og man når ut til flere.

Åpen barnehageEt annet inkluderende tiltak for både nye og «gamle» i kommu-nen, er at de har åpen barnehage to formiddager i uken. Her erdet en ansatt som har ansvar, men det hender også at frivilligebidrar. På den åpne barnehagen er alle voksne som er hjemmemed barna velkomne til å komme innom for et sosialt fellesskapfor både barn og voksne.

To ganger i semesteret inviterer de dessuten til «middag påtvers». Da er tanken at man skal komme sammen og spise mid-dag på tvers av hvor man kommer fra, hvilken alder man har oghvor man står i livet. Da har alle med seg litt mat fra eget hjem-land, om det så er Finland, Norge eller Eritrea. Det pleier å bli engod og hyggelig miks av mat og mennesker.

På disse middagene kommer det gjerne mellom 30 og 60 per-soner. På spørsmål om hvor mange frivillige som bidrar i menig-heten, har ikke Anna Spilling noe klart svar, annet enn at det ermange. Da de en gang arrangerte middag for de frivillige var det80 som kom. Noen bidrar mye, andre mindre, men det er litt avvitsen. Man gjør det man har kapasitet til.

– Tilbakemeldingene vi får på arrangementene menighetenstår bak, er stort sett bare positive. Vi ber også om tips til ting vikan gjøre, for en del av inkluderingen er jo å få dratt med alle desom ønsker å bidra, helt uavhengig av trosretning og etnisitet,fastslår diakonen.

Holder språkkafé og «middag på tvers»

Språkkafé: Kafeene er hyggelige treffpunkt.Her arrangerer Hassan Adib og Shiar Marak

en konkurranse. Vinneren er Maria Haji.(Foto: Salahaldin Kishti)

«Menigheten eren viktig plassfor integrering.»



1 2 3 4 5 6

Gjennom å gå natteravn blir du godtkjent i nærmiljøet der du går. Det erogså en fin måte å bli integrert på idet norske samfunnet. Ikke bare blirdu kjent med andre medravner påtvers av alder, yrke, interesse ogkultur, du lærer også mye av og omfolk du møter på din vei.

Av Anette Haugen

Ungdommen og de voksne du møter pågata når du går natteravn kommer fra alleulike miljøer og kulturer. Derfor harNatteravnene også behov for frivillige ialle aldre (fra 18 år og oppover) og medulik bakgrunn, både når det gjelder yrke,erfaring og kultur. Å gå natteravn er sliksett også en ypperlig måte å bli integrertpå enten du er helt ny på et sted eller harbodd der en stund. Som natteravn møterdu mange sider av det norske samfunnet.

En som har fått erfare dette er Saeid

Parsi (57), som er bosatt på Skullerud oghar meldt seg som frivillig natteravn i Oslosentrum. Han er opprinnelig fra Persia,men har bodd i Norge siden januar 1989.Den gang kom han hit på familiegjenfore-ning, etter at hans kone og barn haddesøkt asyl i Norge.

Flere kursI over 20 år var Saeid Parsi drosjeeier. Påbakgrunn av yrket sitt deltok han på flerekurs, der kundebehandling var ett avtemaene. Han ble etter hvert god på åsnakke med passasjerene og eventuelt roened dem som kunne være litt bråkete oghissige.

Denne kunnskapen var god å ha da hani mai i 2017 begynte å gå natteravn i Oslosentrum. Han har selv store barn og synesNatteravnene gjør en god og samfunns-nyttig jobb, som det er fint å få være endel av. Han har følt sett godt mottatt hosNatteravnene og tenker at denne formenfor frivillig innsats også er en ypperligmåte å bli integrert på.

– Når du går slik ute på gaten og pra-

ter med folk, bidrar det selvfølgelig til atdu fortere blir integrert i det norske sam-funnet. Du blir kjent med miljøet på en heltannen måte. Det er hyggelig å være sam-men med de andre natteravnene og vilærer mye av hverandre. Samtidig er folk vimøter ute snille og oppmerksomme. Det erogså fint å kunne hjelpe de som trengerdet. Dette er en fin ordning, sier han.

FordelSaeid Parsi ser det også som en fordel atdet er med noen natteravner som ikke eretnisk norske når de er ute og går. Når demøter ungdom fra samme kulturelle bak-grunn som ham selv, kan det hende det erenklere for ham å snakke med dem enn deter for noen av de andre. Det kan være let-tere å forstå hverandre og kanskje gir detogså litt ekstra respekt.

– Jeg prøver å gå natteravn jevnlig ogtenker jeg vil fortsette med det så lengejeg holder meg frisk. Det er hyggelig åvære med og fint å kunne hjelpe til, samti-dig som det er lærerikt, fastslår natterav-nen.

Lærer mye samfunnsnyttig

Lærerikt: Å gå natteravn er en fin måte å bli integrert på og å lære om det norske samfunnet, synes Saeid Parsi.

(Foto: privat)

«Å gå natteravnbidrar til at dufortere blir

integrert i detnorske

samfunnet.»



1 2 3 4 5 6

På Vahl skole på Tøyen i Oslo liggerklubblokalene til SportsklubbenSterling. Hjemmebane har de påEkeberg. Samtidig driver Sterlingmed mye mer enn idrett. De tilbyrungdom et sted å være og noe å drivemed. Det er viktig for integrering ogfor å holde seg unna «gata».


Det er ikke alltid så lett å nå fram tilMimoun Elatiaoui (40) på telefon på førsteforsøk, men sender du en melding, tar hankontakt. At han ikke alltid kan svare umid-delbart, er imidlertid forståelig. I tillegg tilå være familiefar, er han daglig leder, trener og ildsjel i Sportsklubben Sterlingog har også mye å gjøre med organisasjo-nen «Sterling for integrering og inklude-ring».

– Jeg startet vel som fotballtrener i1999 og ble direkte tilknyttet Sterling etpar år senere. Nå trener jeg et lag medfjorten-femten-åringer to ganger i uka, i tillegg er jeg daglig leder i SportsklubbenSterling og har også en del med de øvrigeaktivitetene i Sterling å gjøre, forklarer ildsjelen som selv er vokst opp på Tøyen,men nå bor med familien på Lambertseter.

Et tilbudPå spørsmål om hvorfor han bruker så

mye tid på dette – og hva han tror til -budene Sterling gir betyr for integreringav de unge i nærmiljøet, svarer Mimoun:

– Det er viktig at barn og unge har ettilbud i nærmiljøet for å få en trygg opp-vekst. For å bli integrert må de ha en aktivitet å gå til, et sted der de kan treffeandre og ha det hyggelig. Alternativet formange er å sitte hjemme og spille Play -Station. Det er også viktig at det ikke kos-ter for mye, slik at det økonomiske ikke bliren hindring for å delta.

For å være med å trene fotball i Sterlinger det en liten egenandel, men den ersvært lav i forhold til den de har hosmange andre idrettslag. Årsaken til at demå ha en egenandel er at det koster åvære med i seriespill, de må ha drakter,det koster med dommere etc. Både Mimounog de andre trenerne stiller imidlertid utengodtgjørelse på helt frivillig basis.

Historisk sett har SportsklubbenSterling, som har eksistert i snart hundre

år, både hatt innebandy- og håndballagfor barn, unge og også for oldboys. Nå fortiden er det mest fotball det går i, for bådegutter og jenter i alderen 8-20 år, men deer så vidt i gang med å starte opp medinnebandy igjen. Ikke alle liker å spille fot-ball, så da er det viktig med flere tilbud.

Andre aktiviteterSelv om aktivitetene er delt i to ulike orga-nisasjoner, er mange av de samme perso-nene involvert både i sportsklubben og«Sterling for integrering og inkludering».

I sistnevnte organisasjon kreves detingen egenandel for å være med på aktivi-teter. Der får de blant annet litt tilskuddfra Bufdirs midler til det som kalles barne-fattigdom.»

– Vi har klubbhus i den gamle rektor -boligen på Vahl skole, med åpent hus ogmange aktiviteter. Der er det alt fra lekse-hjelp til et innspillingsstudio som ungdom-men kan benytte gratis. I tillegg arrange-

Gir unge et sted å være

Frivillige: Reda Husseini (t.v.), Mimoun Elatiaoui og Ihab Ezzeldine tror jobben som gjøres av frivillige i Sterlingbidrar til å integrere barna i nærmiljøet og hindre dem i å henge ute.

Oppvarming: Ungdommen lytter til alt treneren sier og prøver å følgeinstruksene. Mimoun Elatiaoui har også en medhjelper blant de unge.



rer vi blant annet jentekvelder, skiturer, tur til Tusenfryd og hytteturer med over-natting. Ingenting av dette koster noe fordeltakerne, forklarer Mimoun.

På fredagene er det familiekveld, medulike aktiviteter og matlaging. Det som er så bra med disse kveldene, er at dakommer mange av foreldrene, slik at deogså integreres i det sosiale fellesskapeti nærmiljøet. Da kan de blant annet ta med yngre søsken, slik at det er mulig formange flere, ikke minst mødrene, å delta.

Gi noe tilbakeFjortenåringene Mimoun skal trene i dennye flerbrukshallen like ved Vahl skoledenne tirsdagskvelden, starter oppvar-mingen klokka 18.30. Før dette er det etlag med yngre barn som trener. Det ledesav Reda Husseini og Ihab Ezzeldine, sombegge er 16 år og fram til i fjor selv spiltefotball i klubben. Nå er det deres tur til åstille som frivillige.

– Det gjør jeg med glede. Andre har stiltopp frivillig for meg slik at jeg har kunnettrene fotball og være med på hyttetur. Der var det med fire frivillige voksne, sombrukte av sin fritid på oss. Nå er det påtide å gi noe tilbake. Det er dessuten mor-somt å trene barna. De setter tydelig prispå det. Selv om jeg ikke tjener penger pådet, får vi trener- og dommerkurs. I tillegger det å jobbe frivillig også en fin ting å hapå CVen, sier Ihab Ezzeldine.

– Jeg er enig med Ihab og synes ogsådet å være frivillig for Sterling er en finmåte å holde kontakt med de jeg gikk påungdomsskolen med. Det er så viktig å hanoe fornuftig å bruke fritiden sin på, ellerser det lett å gjøre noe dumt. Hadde vi ikkehatt Sterling da vi var yngre kunne vi lettha havnet i feil miljø. Det skjer mye i nabo-laget, påpeker Reda Husseini.

SterlingpatruljenDe to ungdommene er ganske sikre på at

klubben og alle de frivillige som bidrar harreddet mange unge fra å trå feil. Det hørerde ikke minst når «praten går» på trening-ene. Derfor stiller de selv opp på ganskemye mer enn bare å trene barna. De hartatt med seg en gjeng barn på Vålerenga -kamp og de er ofte på klubb huset. De trornok også at det kan være lettere for en delunge å prate med dem som bare er litteldre, enn å prate med foreldrene sine.

Det at Sterling også har et tilbud tildem som er litt eldre, slik som å låne studio, mener de også er avgjørende. Forskolebarn og ungdom finnes det som regelnoen andre tilbud, men så snart du er uteav ungdomsskolen er det svært lite å finnepå, annet enn å henge på gata.

Reda Husseini og Ihab Ezzeldine erdessuten med på et relativt nytt tiltak, noede kaller Sterlingpatruljen. Det fungererlitt som Natteravnene, men det er ung-dommen selv som går rundt i nabolagetmed vester, snakker med barna og følgerdem som ønsker det hjem. Da kommer deogså i snakk med en del foreldre, noe somogså er hyggelig og en fin ting for alle.

Gir unge et sted å være

Aktivitet: Det er viktig for alle de unge å ha en aktivi-tet å gå til. Her trener Mimoun et lagt med fjorten -åringer i den nye flerbrukshallen rett ved Vahl skole.

«For å bli integrert må de ha en aktivitet å gå til»



1 2 3 4 5 6

Flerkulturell eldreforening påGrønland har i mange år tilbudt sinemedlemmer et sted å være om etter-middagen. I tillegg har de jevnligtemakvelder, med temaer som alt fra« Stopp radikaliseringen», til infor-masjon om rettigheter og plikter vedstortings- og kommunevalg.


I et lite lokale sentralt på Grønland i Oslo,holder Grønland flerkulturell eldreforeningtil. En av lederne for gruppen, der alt erbasert på frivillighet, heter Qaiser Saeed,mens Danny Chaudhry er ansvarlig forungdomsgruppen deres. Her på stedetskjer det nemlig mye, for flere ulike alders-grupper. Når Gatelangs er på besøk er detfor eksempel leksehjelp i nabolokalet, derfrivillige, blant annet med lærerbakgrunn,

hjelper skolebarna med lekser.– På dagtid bruker kommunen lokalene.

De driver en flerkulturell kafé, som ogsåflere av våre medlemmer benytter. Blantannet serverer de rimelig mat. Fra klokka16.00 til 21.00, utenom torsdag og søn-dag, får vi benytte lokalene. Vi servererkaffe, noen spiller kort, ser på fjernsyn,diskuterer politikk og arrangerer temakvel-der, forklarer Qaiser Saeed.

Viktige temaerNår det gjelder temakveldene den frivilligeeldregruppen arrangerer, er disse et godtbidrag med tanke på integrering i det nor-ske samfunnet. Foran valget får de foreksempel alltid besøk av politikere fraulike partier. De snakker selvsagt varmtom eget parti, men informerer også omhvilke rettigheter og plikter man har bådepå valgdagen og i andre sammenheng.

I starten av desember inviterte de til

temadag med tittelen: «Stopp radikalise-ringen». Da hadde de blant annet besøkfra Human-Etisk Forbund, Bosnisk kvinne-nettverk og imam Mehbubur-rehman fraIslamic Cultural Centre. Da var det ganskefullt i det vesle lokalet, med deltagelsebåde av egne medlemmer og flere beboerei området, også etnisk norske.

Andre som har vært på besøk det sistehalve året er Oslos varaordfører, Kham -shajiny Gunaratnam. Hun kom for å snak-ke om prosjektet OXLO (Oslo Ekstra Large)– en inkluderende by for alle, og om inte-grering og fellesskap mot diskriminering.

Også lege Mina Adampour har vært påbesøk og snakket om diskriminering, mensen av de tidligere lærerne fra leksehjelpeni nabolokalet har holdt foredrag om hjem-skole-samarbeid. Et par andre kvelder harde hatt besøk av forebyggende avdeling ipolitiet.

I tillegg til temakveldene, arrangerer

Eldregruppe med stor aktivitetDiskuterer: Det diskuteres politikk over bordet i lokalet. Her har de dessuten tilgang på TV-kanaler fra flereav hjemlandene til medlemmene.

«Å gå natteravnsynes vi er ennaturlig del

av vår samfunnsplikt.»



den flerkulturelle eldreforeningen ogsåslikt som julefest og 17-mai-feiring, basertpå norske tradisjoner.

UngdomsgruppeIntegrering skjer på så mange plan, det erderfor også viktig for de unge å treffe desom har levd noen år lenger. To ettermid-dager i uken, fredag og lørdag, lederDanny Chaudhry en ungdomsgruppe i desamme lokalene, samtidig med at eldrefor-eningens medlemmer er her. På den måtenkommuniseres det godt på tvers av alder.

– Vi er i utgangspunktet ingen sports-klubb, men ungdomsgruppen vår driverlikevel med det som er nasjonalsporten forflere, nemlig Kabaddi. Det er en lagkamp -idrett, for både gutter og jenter. Vi har del-tatt i flere turneringer og spilt bra, forkla-rer Danny Chaudhry.

Noe annet den flerkulturelle eldrefore-ningen på Grønland bidrar med for ung-

dommen, er å gå natteravn. Stort sett hverfredag og lørdag kveld, fram til de stengerklokka 21, tar noen i gruppen på seg gulenatteravnvester og går rundt i nabolagetfor å være synlige og asse på at ungdom-men har det bra og ikke gjør noe galt. Debytter litt på hvem som går ut.

– Å gå natteravn synes vi er en naturligdel av vår samfunnsplikt. Det skulle baremangle at vi også deltar. Jeg tror samtidigdet gir respekt blant unge med innvan-drerbakgrunn at vi er ute og går – og atde setter pris på det. Vi får også mye rosav voksne når de ser oss ute i natteravn-vestene, påpeker Qaiser Saeed.

Mest mennI nabolokalet til den flerkulturelle eldrefor-eningen er det som nevnt denne kveldenbåde mange barn og et par kvinner tilstede, siden det er onsdag og leksehjelp. Ilokalet vårt er det imidlertid temmelig

mannsdominert. Er det slik at foreningenbare har mannlige medlemmer?

– Kvinner er hjertelig velkomne, mendet er nok mest menn som kommer.Unntaket er temakveldene, da kan detvære flere kvinner her, som sist. Når detgjelder ungdomsgruppen vår jobber viimidlertid ganske aktivt med å rekrutterejenter, forklarer Danny Chaudhry.

At behovet er stort for å ha et fellessted å være er begge enige i. Mange haruttrykt et ønske om å kunne bruke lokaletogså på søndager, men det har så langtikke vært mulig. At jobben de gjør i forholdtil integrering er viktig, tror nok bådeQaiser Saeed og Danny Chaudhry ganskesikkert, men dette er noe alle de frivilligegjør med glede.

Eldregruppe med stor aktivitet

Viktig: Said Nazer (t.v.), Danny Chaudhry og Qaiser Saeed synes det erviktig å drive frivillig arbeid – og de tror ganske sikkert at aktivitetene detilbyr bidrar til integrering på flere plan.

Pizzaservering: Til ære for at de skulle få besøk denne dagen, ble det ogsåspandert pizza.

Kortspill: Det er ofte noen av medlemmene i foreningen spiller kort.

«Natteravnene var der da det ikke skjedde. Å være natteravn handler

om alt som ikke skjer. Slagsmålet somikke begynner. Voldtekten som ikke fin-ner sted. Ved å vandre gatelangs virkerNatteravnene dempende på vold og

konflikter. Å være natteravn er sosialt,hyggelig og meningsfylt. Og noen

ganger uendelig viktig.»

(Reklameteksten som ble brukt på TV daNatteravnene vant «Reklame for alvor» i 2003.)

StartenDet var to politimenn som startetNatteravnene i Norge. Vinteren1990 var Dag Halgard ogGudmund Johnsen på studietur iKarlstad i Sverige. Der ble de pre-sentert for «Nattugglorna», somkort fortalt gikk ut på at voksne,edru mennesker vandret sammen igrupper i sentrumsgatene påkvelds- og nattestid i helgene.Tanken bak var at vanlige folkkunne være med å redusere vold,rus og hærverk ved å være tilstede. Politimennene brakte medseg ideen hjem til Norge. Senerehar Natteravnene blitt en selvsten-dig organisasjon.

1. mai 1990300 mennesker møtte opp utenforOslo rådhus for å være med påden første vandringen natt til 1.mai 1990, i regi av Oslo politikam-mer. I 1991 ble prosjektet omdan-net til en selvstendig organisasjon.På samme tid ble det startet oppnatteravngrupper i andre norskebyer.

Hva er Natteravnene?Det er en frivillig organisasjon dervoksne, edru mennesker i organi-sert form vandrer i lokalmiljøet påkvelds- og nattestid i helgene.Natteravnenes oppgave er å væresynlige og tilgjengelige, i håp omat dette i seg selv virker dempendepå vold og skadeverk. De bistårogså personer som av en ellerannen grunn ikke er i stand til å ta vare på seg selv, noen gangerved å formidle kontakt til detoffentlige hjelpeapparatet.

MangfoldNatteravnene består av foreldre,besteforeldre, gifte, single, venner,venninner, unge, gamle, yrkesaktive,pensjonister – kort sagt alle slagsmennesker som bryr seg om andre.Mange grupper er organisert gjennomungdomsskoler, bydeler eller frivillig-sentraler – og det finnes grupperover hele landet.

FørstehjelpDet er kjekt å kunne førstehjelp bådehjemme og når du går ute som natte-ravn. Som natteravn i Oslo ogAkershus har du mulighet for å deltapå gratis førstehjelpskurs.

Tre til femDet er vanlig med tre til fem personeri en natteravngruppe. Hver gruppehar en leder. Tidlig på kvelden blirgruppene enige om hvem som gårhvor, og så legger man ut på van-dring. I løpet av kvelden har gruppene

UtstyrAlle vandrere har på seg lett gjen-kjennelige gule refleksvester eller jakker med natteravnlogo. De er i tillegg utstyrt med førstehjelpsutstyrog mobiltelefon.

Er du en natteravn? Test deg selv:

Ja NeiEr du mellom 18 og 90 år? � �Trives du blant mennesker? � �Har du et positivt menneskesyn? � �Er du utrustet med sunn fornuft? � �Liker du frisk luft og mosjon? � �

Fikk du fem «ja»? Da er du sann -synligvis den perfekte natteravn! Ta kontakt med din lokale natteravn-gruppe eller kontoret på telefon23002120 eller via nettsiden vår:natteravnene.no.

Natteravnene i et Fugleperspektiv


Natteravnskolen

Starte en gruppe?Ønsker du å starte opp en natte -ravngruppe der du bor, så

kontakt natteravnkontoret på tele-fon 23002120 eller via nettsiden vår:

natteravnene.no. Innenfor blant annet Oslo ogAkershus kan vi hjelpe til

med igangsettelse, delta på møtemed foreldrene i nærmiljøet og bidra med oppstartsmateriell.

Én fredagDet er 104 fredags- og lørdagskvel-der i året. Kan du bruke én av dem pånatteravning er det supert. Du forplik-ter deg ikke på noen annen måte ennå møte opp denne ene kvelden.

Griper ikke innDu trenger ikke kunne kampsport ellerklare å løfte ti kilo i benkpress for åbli natteravn. Natteravnene griperaldri inn i voldssituasjoner, men kontakter politiet ved behov.

LæreriktDu får ikke én krone i lønn for å gånatteravn, men kunnskap om hvabarn og unge gjør i helgene, godmosjon, frisk luft, nye venner – forikke å snakke om god, sosial samvit-tighet.

Gratis mosjonEn natteravn går i gjennomsnitt 15 097 skritt på seks timer. Så langtgikk i hvert fall fem vandrere i snittda de ble utstyrt med skrittellere enlørdagskveld. En måling på anbefaltdaglig aktivitet ser slik ut: Antall skritt:2 000 – 4 000: Svært inaktiv dag4 000 – 6 000: Inaktiv dag6 000 – 8 000: Moderat aktiv dag8 000 – 10 000: Aktiv dag10 000 og mer: Svært aktiv dag

Gatelangs kommer ut fire ganger iåret. Foruten å skrive om hva som rører segrundt omkring gatelangs der Natte -ravnene er til stede, tar vi opp viktigetemaer, som diskriminering, ungdom ogfritid, foreldrerollen, ildsjeler, frivillighets-Norge med mer.

Vil du ha bladet rett hjem i postkassa– helt gratis?

Send en mail til [email protected] skriv «Nytt abonnement» i emnefeltetog adressen din i mailen, så kommerbladet hjem til deg fire ganger i året.

Eller du kan fylle ut slippen til høyre ogsende i posten.

Natteravnene i et Fugleperspektiv


Natteravnskolen

JA, jeg vil ha et gratis abonnement på Gatelangs!

Navn: ..........................................

Adresse: ......................................

...................................................

Postnr/-sted: ...............................

Til:

Natteravnene OsloStorgata 28 B0184 OSLO

Vil du haGatelangs ipostkassa?

18



For å styrke ordningen har den nye lederen for Natteravnenei Hamar gjort en rekke grep. Nå utvides ordningen til åinkludere vinterhalvåret – i tillegg får de disponere egen bil.

Når både ungdommen og arenaen hvor de møtes endres, må ogsånatteravnordningen moderniseres. Med dette i tankene har HeleneOttesen, som er ny leder for Natteravnene Hamar, blant annet tattkontakt med forbyggende seksjon ved Hamar politistasjon og SLT-koordinator i kommunen.

Resultatet er blant annet at Natteravnene fremover får disponereen av kommunens biler, slik at de raskt kan komme seg fra sted tilsted når det er nødvendig. Selv om ordningen fremdeles skal væreknyttet til FAU ved de ulike skolene, har de samtidig åpnet opp for atalle kan melde seg som frivillige via mail eller nettsiden deres.

På denne måten håper de å øke rekrutteringen, slik at de kan væreaktive også i vinterhalvåret og ikke bare i sommerhalvåret som tidli-gere. Det er skapt en ny glød som de håper vil bidra til at Natte -ravnene på Hamar nå vil være synlig enda oftere enn før.

KrFU med på vandring

Like før jul stilte en gruppe fra KrFU som natteravner for åtrygge Oslos gater. Her er hva de selv skrev på sin FB-sideetterpå:

«Her er fylkesleiaren i lag med gjengen i Natteravnene foran ein av bil -ane dei brukar. Natteravnene gjer ein umåteleg viktig jobb for å haldefolk og gater trygge om nettene. Tusen takk for den viktige innsatsen delegg ned, og takk for at vi fekk vere med i kveld. Dette gav meirsmak!»

Faksimile: Med egen bil blir Natteravnene på Hamar mer mobile. (Faksimile fra Hamar Arbeiderblad)

Natteravnene påHamar tenker nytt

I slutten av november deltokNatteravnene i Oslo påFrivillighetskonferansen 2017,arrangert av Oslo kommune. Påkonferansen deltok cirka 400 per-soner, der blant annet korps, kor,speiderbevegelsen, idretten, kul-turgrupper, teatergrupper ogNatteravnene var representert.

Av Kolbjørn Vogt

Bakgrunnen for konferansen var densåkalte frivillighetsmeldingen fra 2016,og at Oslo kommune ønsker å «åpne»sine lokaler for frivilligheten utenfor nor-mal arbeidstid – og uten betjening. Deter tenkt som en gratis tjeneste eller somen leietjeneste dersom man benytter tje-nester utover det som er i lokalet (vakt-hold, økt behov for renhold, bruk avutstyr etc.).

Prosjektet er omfattende, medmange hensyn å ta. På konferansen fikkman erfaringer fra København ogTrondheim. I Danmark er bruk av kommu-nens lokaler lovbestemt. Totalt sett er

Frivillighetskonferansen 2017

19



erfaringene fra begge steder positive.Representantene fra Trondheim ogKøbenhavn anbefalte at Oslo bruker tidog gjør pilotprosjekter før det settes ut ilive.

En «nøkkel»Det var snakk om en «Oslonøkkel» oget bookingsystem som gjør det enkelt åfinne lokaler, leie disse og komme seginn. Arbeidet går parallelt med å fålaget en oversikt over lokalene som kaninngå i systemet, slik som skoler, kul-turhus, scener etc. Det pågår alt prøve-prosjekt i bydelene Sagene og Bjerke. Etannet element som er viktig i forbindel-se med utlån og leie, er trygghet ogbrannsikkerhet. Brann- og redningseta-ten holdt innlegg på konferansen.

Flere biblioteker i Oslo er alt «mer-åpne» med stor suksess. Det vil si at deer åpne for publikum fra kl. 07 til 23hver dag. Så langt har det vært få pro-blemer og ikke noe hærverk. For å deltai ordningen må du være 15 år og hagyldig lånekort. Lokalene har adgangs-kontroll og kameraovervåkning med tel-lesystem, slik at de til enhver tid vethvem som bruker dem.

Orienteringsmøtepå RomsåsI slutten av januar ble det holdt et oriente-ringsmøte på Romsås, der politi, FAU,Natteravnene på Vestli, en representantfra beboerne og Natteravnene i Oslo sen-trum informerte om hvor viktig det er åstille opp på natteravnordningen. Pågrunn av økte negative tendenser blantungdommen på Romsås trengs det godsynlighet og tilstedeværelse fra voksne inærmiljøet.

På forsommeren i fjor ble det etter enperiode med uro satt nytt liv iNatteravnene på Vestli. Siden har detvært stor aktivitet. Her er hva JanBøhler, AP-politiker og aktiv natte-ravn skrev på sin FB-side i midten avjanuar:

Hyggelig trygghet: Etter at natteravningenkom i gang igjen for fullt på forsommeren ifjor, har alle som er med vist en flott stay-erevne. På Stovner og Vestli har det værtnatteravner hver natt til lørdag og søndagsiden da. På Romsås er det også kommet igang en ny aktiv gruppe, og vi samarbei-

der og stiller opp der det trengs. Vi deler oss opp og dekker flest mulig

av nærmiljøene. På det ene bildet nedenforer Kai, Arild, Christoffer, Bjørn, Ali og jegpå Vestlitorget. På det andre er vi ovenforStovner senter og har fått forsterkningerav Per Henning, Jarl-Andre, Camilla, Metteog Marit fra Romsås og av Espen ogMetab, samt politiet.

Det er ikke bare viktig å gå natteravnfor å skape trygghet, men det er også vel-dig hyggelig å gjøre noe sammen med såmange trivelige mennesker. Det er fram-møte hver fredag og lørdag kl. 20 på VestliT-banestasjon. Bli med en tur du også nårdet passer!

Frivillighetskonferansen 2017

Lyttet: Natteravnene orienterte om ordningen foren foreldregruppe på Romsås. (Foto: Gry-JanickeNordby)

Aktive ravner på Vestli,Stovner og Romsås

Stovner: Kai, Arild, Christoffer, Bjørn, Ali og Jan har fått hjelp av Per Henning, Jarl-Andre, Camilla, Mette ogMarit fra Romsås og av Espen og Metab, samt politiet. (Foto: Jan Bøhler)

Trivelig gjeng: Kai, Arild, Christoffer, Bjørn, Ali og Jan på Vestlitorget. (Foto: Jan Bøhler)


Rapport om rusmidler

I 1999 drakk 55 prosent av alle nor-ske 15–16-åringer alkohol minst éngang i måneden. Siden da har ande-len blitt stadig mindre. Nå drikkerbare 24 prosent like ofte, viser nyrapport.

Rapporten «Bruk av rusmidler og tobakkblant 15–16-åringer» viser at andelenungdommer som sa at de hadde drukketalkohol i løpet av de siste 12 månedene, erredusert fra 78 prosent i 1999 til 49 pro-sent i 2015.

Andelen som oppga å ha drukket alko-hol i løpet av de siste 30 dagene, er redu-sert fra 55 til 24 prosent.

Andelen tilfeller av ungdommer som erberuset eller drikker betydelig mengder erogså redusert fra årtusenskiftet til 2015. Itillegg har det vært en markant reduksjon iandelen ungdommer som opplever detsom svært lett/lett å få tak i alkohol der-som de ønsker det. Eksempelvis har detvært en nedgang fra 91 prosent i 1995 til68 prosent i 2015 for å få tak i øl.

Alkoholbruken har gått ned selv om til-gjengeligheten til alkohol har gått opp, ogselv om ungdommenes foreldre og beste-foreldre drikker alkohol. Men forskerne vetennå ikke om en del av ungdommene aldrivil begynne å drikke, eller om de bareutsetter alkoholbruken til de blir eldre.

– Færre ungdommer rapporterer å drik-ke mye på én gang, og færre rapportererfyll. Det er positivt. Beruselse kan jo somkjent øke risikoen for skader, særlig blantunge. Risikoen for vold og overgrep økerogså, sier Elin K. Bye, forsker vedFolkehelseinstituttet.

Alle piler peker ned– Det er en gjennomgående positiv ned-gang i bruk av både tobakk, alkohol ognarkotika blant norske 15–16-åringer. I2015 var andelene for bruk av alkohol ogtobakk på det laveste nivået siden under-søkelsene startet i 1995, sier Bye.

Ifølge Bye finnes det ikke klare svar påårsakene til nedgangen, men andre under-søkelser viser at dagens ungdom er merhjemmekjære, veltilpassede og aktive enntidligere generasjoner. Ungdommene hargod kontakt med foreldrene sine, og forel-

drene vet hvem de er sammen med og hvorde er.

– Det er adskillig flere ungdommer nåenn for 10–15 år siden som oppgir at for-eldrene vet hvor de er på en lørdagskveld.Foreldrene vet også hvem de er sammenmed. I tillegg er dagens ungdom mer opp-tatt av skolearbeid og god helse. Vi ser foreksempel at andelen ungdom som trenerregelmessig og mye, har økt betydelig desiste 15 årene, sier Bye.

Europeisk undersøkelse hvert fjerde årDen nye rapporten presenterer resultaterfra den norske delen av den europeiskeskole-undersøkelsen ESPAD (The EuropeanSchool Survey Project on Alcohol andOther Drugs). ESPAD-undersøkelsen gjøreshvert fjerde år. Rapporten viser utviklingeni bruk av rusmidler og tobakk blant norske15–16-åringer i perioden 1995-2015.

Norske 15–16-åringer kommer sværtgodt ut sammenlignet med ungdommer ide fleste land i Europa; de ligger gjennom-gående lavt når det gjelder bruk avrusmidler og tobakk.

I 2015-undersøkelsen lå norske 15–16-

Stadig færre 15-åringer drikker

Kilde: Folkehelseinstituttet: https://www.fhi.no/sys/sok/?sort=1&term=rusmidler#main (publisert 19.09.2017)

Foto: FreePic

Stadig flere 15 åringer sverger til sunne smoothies istedet for alkohol.


Rapport om rusmidler

Blant unge er det no vanlegare åsnuse enn å røykje. Det viser opp-dateringa av folkehelserapportenpå nett: Røyking og snusbruk iNoreg.

Andelen som røykjer dagleg går stadignedover i Noreg. Andelen som snusargår derimot opp. Trenden er særlegtydeleg blant unge. Blant unge i alders-gruppa 16-24 år er det no fleire somsnusar enn som røykjer dagleg:

Om lag 5 prosent røykjer dagleg.Om lag 20 prosent snusar dagleg.

I aldersgruppene over 45 år er det fram-leis vanlegare å røykje enn å snuse,særleg blant kvinner. Dersom vi ser påutviklinga sidan 2000, ser vi at snus harauka samtidig som røykinga har gått til-bake.

Utdanning og bustadfylkeUtdanning og bustadsfylke påverkarrøykje- og snusvanar hos begge kjønn.Det er flest tobakksbrukarar i gruppermed låg utdanning. Røykevanane ser uttil å vere vondast å vende i Østfold,Telemark og Finnmark. Desse fylka harflest daglegrøykjarar.

Det er flest snusarar i Nord-Trøndelag, men fylkesforskjellane ermindre enn for røyking – når vi serkjønn og aldersgrupper under eitt.

Hos gravide kvinner ser vi ein sterknedgang i andelen som røykjer undersvangerskapet. Andelen som snusar harvi foreløpig ikkje statistikk for.

Lungekreft aukar framleisRøyking påverkar helsa på fleire måtar.Det mest alvorlege er lungekreft. Hjarte-og karsjukdom var tidlegare den klarthyppigaste dødsårsaka blant røykjarar.I dag er tobakksrøyking hovudsakelegein risikofaktor for kreftdødsfall. Taletpå lungekrefttilfelle stig framleis, ogsterkast blant kvinner.

Det hjelper å slutte. Dei som sluttar årøykje når dei er 30-50 år, vinn mellom6 og 20 års levetid samanlikna med deisom held fram med å røykje.

Også snus påverkar helsa. Snusbrukverkar inn på hjarte- og karsystemetved at snusen påverkar blodtrykk ogpuls. Det er haldepunkt for at snusbrukkan gi større dødelegheit for dei somallereie har ein hjartesjukdom. Hos gra-vide kan snus påverke fosteret.

Kilde: Folkehelseinstituttet: https://www.fhi.no/nyhe-ter/2017/snus-overtar-for-royking-blant-unge/(Publisert 05.07.2017)

åringer i det nederste sjiktet sammenlignetmed andre land i Europa, både når detgjaldt å ha drukket henholdsvis noengang, i løpet av de siste 12 månedene og iløpet av de siste 30 dagene.

29 prosent hadde prøvd sigaretterAndelen 15–16-åringer som oppga at denoen gang hadde røykt, har vært jevntfallende etter årtusenskiftet, fra omkring70 prosent i 1999 til 29 prosent i 2015.

Norge er blant landene i Europa somhar hatt størst nedgang i andelen 15–16-åringer som oppga å ha røykt noen gang.Norge hadde i 2015 den laveste andelen15–16-åringer sammenlignet med andreeuropeiske land, som oppga å ha røyktdaglig i løpet av de siste 30 dager.

Ungdommene gir utrykk for at det ervanskeligere å få tak i sigaretter nå enntidligere. Andelen som mener det villevære ganske/svært lett å få tak i sigaret-ter om de skulle ønske det, er redusert fra96 prosent i 1999 til 64 prosent i 2015.

– Røyking er den enkeltfaktoren somhar sterkest negativ innvirkning på folke-helsa, og det er gledelig at Norge liggerlavest i Europa når det gjelder dagligrøy-king blant ungdom, sier Bye.

– I Norge er det nå flere ungdommersom bruker snus enn sigaretter, men vi serat ungdom også snuser mindre nå enn før,sier Bye.

Cannabisbruk ned fra 12,3 til 6,5 prosentAndelen som oppga at de noen ganghadde brukt cannabis, økte fra 5,9 pro-sent 1995 til 12,3 prosent i 1999, men bleså redusert til 6,5 prosent i 2015. Andelensom oppga å ha brukt cannabis i løpet avde siste 12 månedene økte fra 4,7 prosenti 1995 til 9,1 prosent i 1999, og ble såredusert til 5,3 prosent i 2015.

Norge har i alle skoleundersøkelses -årene vært blant de landene som har hattden laveste andelen 15-16-åringer somoppga å ha brukt cannabis noen gang, iløpet av de siste 12 månedene, og i løpetav de siste 30 dagene.

– Det er viktig å understreke at ungesom oppgir å ha brukt tobakk, alkoholeller andre rusmidler noen gang, ikke nød-vendigvis fortsetter å bruke slike stoffer.Undersøkelsene viser ikke andelen somhar eller vil få, problemer knyttet til slikbruk. For mange vil bruken begrense segtil eksperimentering, sier Bye.

Art

ikle

ne e

r pu

blis

ert

på F

olke

hels

eins

titu

ttet

s ne

ttsi

der

og g

jeng

is m

ed d

eres

till

atel

se:

Stadig færre 15-åringer drikker

Snus overtar for røyking blant unge

Foto: ScanStockPhoto

Materiell kan bestilles på:http://www.natteravnene.no/bestilling-av-vandringsmateriell

Natteravnene lagerfører et begrenset antall effekter som er nyttige under vandring. På denne måten har din gruppe mulighet til å bestille disse effektene i små kvanta. Nedenfor ser du vårt utvalg:

Natteravneffekter

Refleksvest Ryggsekk Kulepenner

Bærenett Midjetaske til førstehjelpsutstyr Rapportblokk

Ansiktsmaske Lommelykt


Natteravneffekter

Natteravnenes VIPPS nummer

73962Send sms 977482518 til 2020

Støtt oss med ditt bidrag

i dag!


Intervju med en natteravn

Da kona hans foreslo at han skullegå natteravn, ville han egentlig ikke.Han tenkte det bare ville bli kjedeligå gå rundt i nabolaget. Etter førstevandring som natteravn på Furusetvar han imidlertid frelst. Dette varvirkelig givende – og så viktig forbarna de møtte.

Av Anette Haugen

Carlos Ahumada (57) bor på Furuset medsin kone og sønn på sju år. Han er aktivsom fotballtrener for flere lag og åpnerogså dørene hjemme for leksehjelp for de som trenger. Da det skulle startes ennatteravngruppe på Furuset for litt tid tilbake – og kona hans foreslo at hanskulle bli med – var det imidlertid litenentusiasme å spore.

– Jeg tenkte det ville bli kjedelig å gårundt i nabolaget, men siden min konehadde skrevet meg opp på en liste som fri-villig, møtte jeg opp. Etter den første van-dringen skiftet jeg helt mening. Dette varutrolig givende. Barna vi møtte, der jegkjente flere fra fotballen, kom til oss ogspurte om mange ting. De viste så utroligrespekt og satte så tydelig pris på at vivar der i våre gule vester, forteller Carlos.

MobbingFlere av barna kom og fortalte om ulikeproblemer – og flere ganger har Carlossom natteravn møtt på ungdom som harkranglet eller slåss. Mye har imidlertid løstseg bare de har vist seg eller etter at dehar snakket litt med dem.

– Vi har også kommet over mobbe -saker, ikke bare erting eller tulling, menalvorligere ting. Da har vi blant annet ringtforeldre. I tillegg har vi et veldig godt sam-arbeid med politiet. De tar det vi sier seri-øst og følger opp. Skjer det noe som ikkeer bra, kan vi bare ringe, sier natteravnen,som opprinnelig er fra Chile, men harbodd, studert og jobbet i Norge siden hanvar 25 år.

Han er ganske imponert over hvor storeffekt det har at Natteravnene er synligeog beveger seg rundt i nærmiljøet. Hansynes det har blitt roligere siden de star-tet. Dessuten er det helt tydelig at barna

føler seg mye tryggere. Han har jo selv ensønn på sju år og synes det er svært viktigat han og kameratene føler seg trygge nårde er ute.

Når han kanI og med at kona til Carlos reiser mye medjobben, er det ikke alltid han kan stille påfredagskvelden når Natteravnene påFuruset er ute. Han har likevel alleredegått natteravn flere ganger etter at ord-ningen startet opp – og stiller gladelig

opp når kona er hjemme og han har anled-ning til å komme seg ut. Dette er helt klartnoe han vil fortsette med.

For å få ytterligere inspirasjon og kunnskap har han også deltatt på møterarrangert av natteravnkontoret i Oslo sentrum, der de ulike lokalgruppene møtesfor å dele erfaringer. Han oppfordrer gjerne andre til å bli natteravn. Dette ergivende for deg selv og ikke minst er deten viktig jobb man gjør for å trygge barnas nær miljø.

– Givende og viktig

Viktig: Carlos Ahumada ble overbevist allerede etter sin første vandring. Å være natteravn er bådeviktig og givende. (Foto: privat)

«Etter den førstevandringen

skiftet jeg heltmening. Dettevar utroliggivende.»


Portrett av en gruppe

Det hele startet egentlig høsten 2014, dade opplevde et tragisk dødsfall påMortensrud i Oslo. En skolegutt på ti årsultet i hjel. Det var en skremmende opple-velse for alle i nærmiljøet – og initiativettil det som ble kalt Mortensrud Manifest,ble tatt. I manifestet ble det slått fast hvorviktig det er at alle bryr seg om hverandre.

Det ble samme høst arrangert fakkeltogmed nærmere 1000 deltakere og det bleogså opprettet en facebookgruppe, som idag har rundt 1800 medlemmer. Her leg-ges det blant annet ut forslag til tiltak forå bedre miljøet i bydelen. Et av forslagenesom ble lagt ut var å starte opp en gruppemed dagravner for å forebygge og tryggehverdagen til de unge.

Ved skolene– Datteren min var en av initiativtagernetil Mortensrud Manifest. Det var også hunsom sterkt oppfordret min kone og meg til

å dra i gang dagravnordningen, fortellerHans Kristian Ringvold, som selv har tobarnebarn som har vokst opp og går påskole her. Den ene har riktig nok akkuratbegynt på videregående, mens den andregår på en av barneskolene.

Det tok litt tid å komme i gang, men ifebruar 2016 begynte vandringene, somde deler opp i to økter. Første runde tar defra klokka 11.30 til 12.15 mens det er sto-refri på Lofsrud ungdomsskole. Neste økter fra 13.30 til 14.15. Da dekker de tids-rommet hvor de fleste slutter, både vedungdomsskolen og de to barneskolene,Mortensrud og Stenbråten.

– Vi beveger oss ikke inn på skolenesområder, men holder oss litt utenfor. Nårdet er storefri på ungdomsskolen gårmange av elevene ned til senteret. Da hen-der det vi slår følge. De fleste synes baredet er hyggelig å prate med oss. Ser vinoen som henger rundt, spør vi kanskjehva de driver med. Vil de ikke ha noe medoss å gjøre, fjerner de seg, sier dagravnen.

VoksenkontaktDet er noe av det samme de gjør etter sko-letid, men da går de først til barneskolene,som også slutter litt tidligere. De småpra-ter med barna, lar dem få låne mobilen omde trenger å ringe hjem, deler eventuelt utplaster og tilbyr noen ganger å følge barnhjem om de ønsker det. Noen takker ja,

andre forteller kanskje en historie de ikkehar turt å fortelle andre. Det er mest kose-prat, men også historier til ettertanke.

– Mange av de små vil gjerne prate. Detkan virke som om noen av dem savner littvoksenkontakt og vil snakke fortrolig, kan-skje om noe litt ekkelt de har opplevd. Dalytter vi. Ser eller hører vi noe alvorlig sombør undersøkes nærmere, tar vi kontaktmed skolen og lar dem håndtere det. Vikontakter aldri foreldrene direkte, under-streker Hans Kristian Ringvold.

Ofte møter imidlertid Dagravnene påforeldre som henter og følger barna hjem.Da er det stort sett bare godord å få.Tilbakemeldingene de får underveis bådefra barn og voksne, er stort sett bare hyg-gelige. Kun én gang har initiativtakerenfått en uforskammet kommentar fra envoksen, som mente foreldrene burde passeungene sine selv i stedet for at de gikkrundt.

Trekker seg vekkDet finnes riktig nok noen personer somikke er så veldig begeistret for Dag -ravnene. Hans Kristian Ringvold medgir atde har opplevd å møte på «uønskede indi-vider» i nærmiljøet rundt ungdomsskolenog senteret. Dette er personer, dessverreogså ganske unge, som de har grunn til åtro omsetter stoff. De trekker seg imidler-tid unna når Dagravnene kommer. Hvor de

Viktig å bry segSiden februar 2016 har Dagravnene på Mortensrud vært aktive inærmiljøet for å sørge for at skolebarna- og ungdommen kan ferdes trygt både i og rett etter skoletida. De fleste barna og

foreldrene vet godt hvem Dagravnene er og slår gjerne av en prat.


Dagravnene på Mortensrud

� Startet opp i februar 2016.� Går om mulig alle hverdager i skoleåret.� De går to økter: 11.30-12.15 (storefri ungdomsskolen) og 13.30-14.15 (skoleslutt).

� Er i dag 15 stykker, men ønsker veldig gjerne flere med på laget.

� Ansvarlig kontakt: Hans Kristian Ringvold.� Kontaktinformasjon: Mail: [email protected] Mobil: 913 37 844



Hyggelig: De fleste barna synes det er koselig å slåav en prat med Dagravnene. I dag er Hans KristianRingvold og Kristjan Hermannsson på dagravning.

«Noen savner littvoksenkontakt ogvil snakke fortro-lig, kanskje om noelitt ekkelt de har

opplevd…»



blir av er ikke så godt å si, men da holderde seg i hvert fall vekk fra skolenes områ-der.

– Vi har for øvrig et godt samarbeidmed politiet, der vi har en fast kontaktper-son vi kan ringe til om vi ser noe. Det harhendt vi har ringt, for eksempel om vi harsett uønskede folk utenfor skolen. Ellers erpolitiet også selv godt synlige. Det henderde slår følge med oss litt av veien, fortellerhan.

Også fra andre kanter får Dagravnenegode tilbakemeldinger. Både skolene, vek-tere, senterledelse, oppsøkende miljøtera-peuter, barnevernet og foreldre har vist atde setter stor pris på jobben de gjør – ogde har et godt samarbeid med alle sam-men. Videre har de stilt på møter med fri-villige organisasjoner i bydelen og erbehjelpelige med råd om andre vil starteopp med dagravning. Blant annet skal devisst i gang på Holmlia.

RekrutteringMen hvem er så denne gjengen som gårrundt og passer på andres barn og ung-dommer midt på dagen – alle hverda-ger? Er det lett å rekruttere folk til ådelta?

– Da vi startet var vi ni stykker, nå er vifemten. De fleste er pensjonister, men vihar også med noen som jobber deltid, skifteller er delvis arbeidsledige. Vi har hattmøter med ulike foreninger og trossam-funn – og får hele tiden tilbakemeldingerom at vi gjør en god jobb, men det er ikkelike lett å rekruttere flere. Det har sikkertogså litt å gjøre med ulike kulturer, derikke alle er like vant med frivillig arbeid,påpeker Hans Kristian Ringvold.

Hver høst stiller de dessuten opp på etFAU-møte ved alle skolene. Det gjør de forå rekruttere foreldre som har fri på dagtid,men også for å informere om hva de gjør,slik at foreldrene kjenner til dem. Foruten

dette prøver de å rekruttere ved å stå påstands. Blant annet har de deltatt bådeunder Lysvandringen ved Hvervenbukta ogpå Mortensrud Festival.

Fint fellesskapDagen da Gatelangs møter Dagravnene påMortensrud er det ganske kaldt ute. Vimøtes på Maliks på Senter Syd, der de harsin vanlige møteplass. Det er også her degår inn og varmer seg og drikker kaffemellom de to vandreøktene. Som regel erdet de samme som går begge økter. Deskal alltid være minst to som går. Er detnye med, er de gjerne tre.

I dag skal Hans Kristian Ringvold gåselv, sammen med Kristjan Hermannsson.Det vil si, de har allerede tatt første økta.Vi skal være med på runden etter skoletid.

– Jeg ble med først og fremst fordi jegtenkte på meg selv. Jeg har godt av å gå.Samtidig gjør vi nytte for oss. Ved siden avdette er det et fint sosialt fellesskap, sierKristjan Hermannsson, som opprinnelig erfra Island, men har bodd på Mortensrud iover 20 år. Han er med andre ord godtkjent og har både barn og barnebarn sombor i nærmiljøet.

Det sosiale felleskapet deres inkludererogså samlinger utenom selve dagravning-en. For eksempel har de før sommer- ogjuleferien alltid en hyggelig sammen-komst, noen ganger med et foredrag ellerlignende, hvor de også inviterer flere avsamarbeidspartnerne sine, slik som politi-et. De stikker stort sett alltid innom.

Ut på turDet nærmer seg skoleslutt og vi gjør ossklare for en tur ut. I dag setter vi først kursmot Stenbråten skole. Det er stille utenfor,vanligvis er det mye mer liv her, forklarerde to dagravnene. Sannsynligvis har detmed kulda å gjøre, men sola skinner, så viklager ikke.

Noen av barna lurer på hvem de er oghvorfor de er der? Andre kjenner dem godtigjen og vinker. Noen foreldre smiler ogsier hei. En liten jentegjeng skravler villigog forteller at de skal på senteret og kjøpegodteri. Da får de med et smil en anmod-ning om ikke å kjøpe alt for mye. Tonen erhyggelig på alle plan.

Etter hvert som skolen tømmes for barnsom ikke skal på aktivitetsskolen, slår vifølge med noen gutter i retning senteret.De somler litt, men virker å ha det greit.Ved buss- og T-banestasjonen nedenforsenteret går vi rolig og stopper innimel-lom. Her er det mye folk. Noen voksne slårav en prat og Dagravnene prater ogsåmed noen av barna som venter på bussen.

Nå har også ungdomskolen sluttet, såvi tar en tur bortom idrettsbanen. Her for-teller Dagravnene at det tidligere var littmistenksom virksomhet ved noen av bode-ne, men i det siste har det vært slutt pådet. Heller ikke inne på senteret treffer viså mange unge i dag, men de som er dersmiler. Det har vært en rolig vandring, menlike viktig for det.

Mortensrud Manifest – fordi vi bryr oss

Vi skal: � Alltid bry oss� Hjelpe til når vi kan� Gjøre noe med problemene – ikke bare snakke om dem

� Snakke med hverandre og ikke om hverandre� Akseptere at vi er forskjellige� Løfte frem de gode historiene om alt som lykkes på Mortensrud

Vi skal aldri:� Gå forbi, eller lukke øynene for et barn eller en nabo som ikke har det bra

� Dømme andres oppførsel eller snakke nedsettende

Vi krever:� At private og offentlige beslutningstakere gjør det samme som oss: De må slutte å snakke og begynne å handle.

� Vi inviterer alle til å komme til bydelen vår, snakke med oss og gjøre noe konkret for oppvekstmiljøet her.

Én gang i uka: Målet er at ingen må gå mer enn én gang i uka. Heldigvis er det ikke ofte de må avlyse.

«Jeg har godt av å gå.

Samtidig gjør vinytte for oss.»

Alle har behov for svar på sine spørsmål, men det er ikke alltid lett å spørre noen du kjenner. Det finnes flere telefon-

tjenester og nettsider hvor du kan finne god informasjon og hvor du har mulighet til å stille anonyme spørsmål.

Disse sidene kan også være til hjelp for foreldre og andre voksne som lurer på hva de unge er opptatt av.

Trenger du noen å snakke med?

Gratis nødtelefon for barn og unge.Holder åpent når barneverntjenesten er stengt. Man–fre kl. 15–08. Døgnåpent i helgene.

www.116111.no

Alarmtelefon for barn og unge

116 111For alle under 18 år som trenger en voksen å snakke med. Gratis og anonymt.Telefon, chat og mail:Man–fre kl. 14–22.

www.korspahalsen.no

Kors på halsen

800 333 21

Gir informasjon og tips om alt rundtbarn og medier, dataspill, trygg nett-bruk, digital mobbing, personvern mm.

www.medietilsynet.no

Medietilsynet

Svarer på alle type spørsmål fra barnog unge under 18 år.Tlf: Man–fre kl. 09–15. Nettjenesten: Klar melding ellerFacebook.

www.barneombudet.no

Barneombudet

22 99 39 50

Hjelper foreldre til å delta aktivt i barnas mediehverdag gjennom å formidle nyansert informasjon, gode råd og nyttige verktøy.

www.barnevakten.no

Barnevakten.noGir råd og veiledning til alle som hareller har hatt en spiseforstyrrelse og tilpårørende. Ta kontakt på telefon: 948 17 818 eller mail: [email protected]

www.nettros.no

Rådgivning om spiseforstyrrelser

948 17 818

Unge svarer unge på spørsmål om seksualitet, legning og identitet. Tlf: søn-fre kl. 18-22. Chat: tirs-ons kl. 18-22

www.ungdomstelefonen.no

Ungdomstelefonen

40 000 777

For voksne som har bekymringer ellerspørsmål rundt barn og unge.Tlf: Man–fre kl. 09.30–14.30. Chat: tirs 12.30-14.30

www.bekymring.no

Bekymringstelefonen voksne for barn

810 03 940

Tilbyr gratis samtaler og rådgivning omalt som har med graviditet å gjøre.Åpent: Man–fre kl. 08–20.

www.amathea.no

Amathea

815 32 005

Gir informasjon om nettvett, barnog overgrep, barnefattigdom, asyl-og flyktningebarn, barns rettighetermm.

Redd Barna

Gratis krisetelefon for alle som trenger noen å snakke med, uansett hva det er. Tlf: Døgnåpent.Chat: man–søn kl. 18.30–22.30.

www.kirkens-sos.no

Kirkes SOS

22 40 00 40

Gratis hjelpetelefon for incest- og seksuelt misbrukte i alle aldre og av begge kjønn.Døgnåpent.

www.incest80057000.no

Telefon for incest- og seksuelt misbrukte

800 57 000

Informasjons- og diskusjonskanal drevet av Barne-, ungdoms- og familie -direktoratet. Gir svar på alt du lurer på,har egen spørreside.

www.ung.no

Ung.no

Gratis og anonym informasjons tjenestefor alle med spørsmål om doping.Åpent: man–fre kl. 09–15.

http://tinyurl.com/gotnvsx

Dopingkontakten

800 50 200

Svarer og gir råd på alt rundt rusproblematikk. Du kan være helt anonym.Tlf: Man–søn kl. 11–19. Chat: Man–fre kl. 11–17.

www.rustelefonen.no

RUStelefonen

08588

�


Informasjon

Gatelangs dykker ned i arkivet og presenterer artikler som sto på trykk ti år tilbake i tid, den gangbladet het «Respekt». Saken under er hentet

fra det 13. bladet som bleutgitt, nr. 1 – mars 2008.(Første nummer kom ut i juni 2002.)

28

Fra arkivet


Den nylig lanserte stortingsmelding-en «Frivillighet for alle» inneholderen etterlengtet oppdatering av sen-trale fakta om frivillig sektor iNorge. Nå er forskningsresultatenemeldingen bygger på publisert i rap-porten «Frivillig sektor i Norge 1997-2004».

Rapporten er utgitt av Institutt for sam-funnsforskning (ISF) med støtte fra Kultur-og kirkedepartementet. Den gir en grundigbeskrivelse av utviklingen i frivillig sektorover tid.

Forsker Karl Henrik Sivesinds hovedkon-klusjon er at frivilligheten i Norge framstårsom «vital og framgangsrik»: aktivitetener stabilt høy, stadig flere deltar, og øko-nomien i frivillig sektor styrker seg.

Samtidig viser tallene at andre sektoreri samfunnet hadde en sterkere vekst ennfrivilligheten i perioden 1997-2004.

Driftskostnadene i sektorenøkte fra vel 40 til nesten 61milliarder kroner i perioden– en vekst på 51 prosent.

I samme periode økteNorges BNP med 56 pro-sent. Veksten i frivillig sek-tor er i følge rapporten påhøyde med veksten i offent-lig sektor. «Det har vært enperiode med uvanlig sterkvekst i markedsrettet virk-somhet, og da er det ikke såoverraskende at nonprofitsektor ikke vokser likeraskt», heter det.

– Denne kunnskapen giross et nødvendig grunnlag iarbeidet for vekst og utvik-ling i frivillig sektor. Sam -funnet endrer seg, og vitrenger et oppdatert kartfor å navigere i et nytt land-skap. Vi ser fram til en merjevnlig oppdatering gjen-nom det kommende satelitt-regnskapet for frivillig sek-tor, sier daglig leder iFrivillighet Norge, BirgitteBrekke.

Selv for de som har stu-dert stortingsmeldingen omfrivillighet grundig, vil rap-porten være nyttig. Og dener ikke minst overkommelig lesning med sine rundt 60 sider.

– Rapporten bør bli «pensum» for allesom er aktive i frivillig sektor, avslutterBrekke.

Om frivillig sektor:

� Hele 58 prosent av befolkningen deltar i frivillig arbeid. Det er «verdensrekord».

� Hvert år legges det ned en frivillig innsats tilsvarende 113 500 årsverk i Norge.

� Det finnes over 115 000 organisasjoner i Norge(ink. lokale lag av nasjonale organisasjoner).

� 64 prosent av sektorens inntekter kommer fra salg, deltakeravgift eller gaver.

Kilde: «Frivillig sektor i Norge 1997-2004. Frivillig arbeid, medlemskap,

sysselsetting og økomi».

– Frivilligheten er vital og framgangsrik!

Konkurranse


Stanley Security ASsom gir oss gratis

alarm tjeneste, parkering med mer.

Joh. Johannsonsom gir oss gratis kaffe.

Egon Karl Johanwww.egon.no/restauranter/karl+johan

Som spanderer pizza under vandringer

Hafslund ASA som bidrar medengasjement og

økonomisk støtte

Natteravnene takker gode samarbeidspartnere:

HVOR ER

paraplyEN?Hvor i Norge befinner natteravnparaplyenseg på dette bildet? Vet du svaret? Send en mail til: [email protected] 1. mai, så er du med i trekningen av enfin premie.

Løsning i forrige nummer var: Aurland i Sogn og Fjordane. Følg også vår konkurranse på Facebook.

Med jevne mellomrom stiller vi samme spørsmål der. Lik siden vår «Natteravnene» og følg med på «Paraplyens vandring» og aktuelle saker.

Fem råd for en tryggere bytur

� Ikke ta pirattaxi

� Ikke hør på musikk om

du går alene nattestid

� Oppsøk opplyste gater

på hjemturen

� Vær observant og våken

� Forsøk å ta følge med venner,

når det er mulig

Natteravnenes tips for en tryggere og

hyggelig bytur:� Hold sammen –

pass på hverandre

og ikke la noen være alene.

� Planlegg hjemreisen:

Sjekk busstider, ha reservepenger

til drosje og ha en god

backup-plan (for eksempel

overnattings muligheter hos

venner, avtalt hjemkjøring,

ha strøm på mobil telefonen).

Unngå mørke og lite trafikkerte

områder. Velger du å gå hjem –

gå i opplyste og befolkede gater.

Ungdommens stemme


Er du ung og har noe på hjertet? Har du opplevd eller observert mobbing, urettferdighet eller andre ting som opprører deg? Kanskje har du en appell til oss alle? Eller kanskje er det rett og slett et tema du er veldig opptatt av, der du gjerne vil dele noen tanker. I så fall hører vi svært gjerne fra deg. Send en mail til [email protected].

Ungdommens stemme!

At overgrep og seksuell trakasseringskjer, vet vi, men i hvor stor grad blirdette tatt opp i organisasjonene?

Norge har utrolig mange ungdomsorgani-sasjoner – møteplasser for ungdom somhar en felles interesse eller et felles mål.

For mange er dette en trygg plass sombetyr mye. Men hva gjør man når en opp-lever noe som skaper en sterk utrygghetpå en ellers så trygg arena?

Hodet kaldtPå grunn av #Metoo-kampanjen har detden siste tiden kommet frem i lyset atovergrep og seksuell trakassering skjer påalle arenaer – i for eksempel medier, storebedrifter og ja, ungdomsorganisasjoner.

At overgrep og seksuell trakasseringskjer, vet vi, men i hvor stor grad blir dettetatt opp i organisasjonene? Som en del avledelsen i en organisasjon har man flereviktige ansvar.

Ett av disse er blant annet å bidra til åløse problemene innad i organisasjonen.

Overgrep og seksuell trakassering er langtifra lett å håndtere, men her er det viktig åholde hodet kaldt.

Ta rollen seriøstBlir man utsatt for et overgrep på enarena hvor en egentlig skal føle seg tryggog kunne være seg selv, er det viktig å haen ansvarsgruppe en føler tillit til.

Enda viktigere er det at denne ansvars-gruppen lever opp til tilliten. Hvordan skalen klare å føle seg trygg på en arena somdette, om en ikke har noen å si ifra til omnoe skjer?

Vi som tillitsvalgte i alle ungdomsorga-nisasjoner må ta vår rolle seriøst. Om noenviser oss tillit og forteller om noe som harskjedd, er det viktig at vi handler riktig ogbehandler problemet med den seriøsitetendet tilsier.

For hvordan kan en føle seg trygge påen slik arena uten noen som tar ansvar?

Ett håpMiljøet i ungdomsorganisasjoner generelter godt i Norge, og det er jeg veldig gladfor. Men derfor er det enda viktigere at vi

ikke prøver å skyve problemene vi ser,under teppet.

Jeg har ett ganske enkelt håp, det er atfolk skal tørre ta kontakt med oss iansvarsposisjoner om noe skulle skje.Dette er tross alt et verv vi har valgt å ta –med alt ansvar dette måtte medfølge!

Jeg forventer at andre tillitsvalgte iandre organisasjoner (og mine egne forden saks skyld) skal ta ansvaret like seri-øst.

Det er vår jobb å skape et trygt miljø formedlemmer og deltakere i vår organisa-sjon.

Vi som har ansvar i ungdomsorganisasjoner, må skape tillit

Innlegget er skrevet avIver Daaland Åse (17),sentralstyremedlem iHumanistisk Ungdom.Det har tidligere ståttpå Si ;D-spalten iAftenposten 4. januar. (Foto: HumanistiskUngdom)

Foto: Pixabay

Returadresse:Natteravnene OsloStorgata 28 B0184 OSLO

B–bladGatelangs

gatelangs - natteravnene · 2013. stort sett hver helg hele året er det natteravning i...

Documents