geriatriens somatiske symptombilde og … egne dokumenter... · • homeostase mekanisme svekket...
TRANSCRIPT
GERIATRIENS SOMATISKE
SYMPTOMBILDE OG
UTFORDRINGER
Geriater Natalia Aresvik. MD, PhD
Solle hotell, 06.03.14
Den typiske pasienten
Høy alder
Langtkomne aldersforandringer med:
◦ Viss atrofi av fleste organer
◦ Svekket motstandskraft
◦ Mer malignitet
Polymorbiditet
Kroniske lidelser
Psykososiale problemer
Stor forbruker av medikamenter som er utsatt for bivirkninger med:
◦ Økt sykelighet
◦ Redusert livskvalitet
◦ Funksjonssvikt
◦ Økt mortalitet
DET KOMPLETTE BILDET..
• Multimorbiditet
• Polyfarmasi
• Kognitiv svikt
• Nedsatt funksjonsnivå
• Dårlig ernæring
• Nedsatt forflytningsnivå med fall
• Atferdsproblematikk
• Inkontinens
• Sosial isolasjon
• Belastning av
pårørende
Årsaker til hjertesvikt
Myokarditt
Hypertensjon
Klaffefeil
Kardiomyopatier
Koronar hjertesykdom
Arrytmier
Noen poenger
• Normal aldring endrer diastolisk funksjon
• Gamle har andre symptomer enn yngre -asteni, forvirring, funksjonssvikt.
• Ødemer skyldes ofte noe annet enn hjertesvikt (insuff. veneklaffer, lav s-albumin, inaktivitet)
• Hjertesvikt skyldes sykdom
• Aortastenose eller mitralinsuff?
Behandling av hjertesvikt hos
gamle
• Som hos unge! Vær tilbakeholdende med å bruke hele coctailregimet! Start med 1-2 medikamenter og legg til med varsomhet.
• Glem ikke gamle råd som ro, saltfattig kost osv. Eliminer evt. utløsende årsak.
• Hva er målet med behandlingen? Livskvalitet eller livsforlengelse?
KARFORANDRINGER
• Atheromatose - aldringsprosess??
• Amyloidose
• Elastisitet
• Økt risiko for aneurysmer, rupturer, stenoser,
infarkter og embolier
Atrieflimmer
• Prevalens øker med alder fra ca 5% hos 60 åringer til ca 15% hos 80 åringer
• Elektiv elektrokonventering er sjelden indisert hos eldre
• Trenger frekvensregulering og
• Forebygging av hjerneslag
FOREBYGGING AV HJERNESLAG VED
AF
ASA reduserer risiko for hjerneslag med 22 %
Warfarin (Marevan) reduserer risiko med 64%:
– Velregulert warfarinbehandling 80 %
◦ Men øker risiko for bl.a hjerneblødning
◦ Indisert ved CHA2DS2VASc ≥ 2
(Hart et al. Ann Intern Med. 2007;146:857-867 )
Nye medikamenter – Pradaxa, Xarelto – lavere forekomst
av hjerneblødning, men høyere av GI blødninger.
Eliquis ?
Hva med compiance? Ingen antidot
CHA2DS2VASc
Risikofaktorer Poeng
• Hjertesvikt (EF<)40% 1 poeng
• Hypertensjon 1 poeng
• Alder > 75år 2 poeng
• Diabetes 1 poeng
• Tidligere slag eller TIA 2 poeng
• Vaskular sykdom 1 poeng
• Alder 65-74 1 poeng
• Female 1 poeng
CHADS2 score
og risiko for hjerneslag
CHA2DS2VASc score Årlig risiko (%)
0 0
1 1,3
2 2,2
3 3,2
4 4,0
5 6,7
6
7
8
9
9,8
9,6
6,7
15,2
CHADS2 score og valg av
antitrombotisk behandling
• CHA2DS2VASc score = 0: ASA ( 325mg/døgn)
• CHA2DS2VASc score = 1: ASA eller Warfarin(Marevan)
• CHA2DS2VASc score ≥ 2: Warfarin
Hjerneslag
• Pasienter med symptomer på hjerneslag eller TIA skal alltid innlegges som ø.hjlep i slagenhet uavhengig av alder
• Klinisk kjennetegnes av:
- sentrale fokalnevrologiske utfall
- ”vaskulær” symptomdebut (rask dvs sek til min)
Ved akutt debut av FAST symptomene har ca 85% hjerneslag
FAST: Facialis parese, Arm parese, Språk problem (ordletning) og Talevansker (utydelig tale)
HJERNESLAG
• I påventing av innleggelsen:
– Få oversikt over situasjonen, er pasienten ved bevisthet?
– Sørg for at pasienten ligger slik at lufveiene er frie
– OBS! Svelgparese? Ingen mat eller drikke
– Ikke trekk i paretisk arm
– Ikke gi Marevan, Fragmin eller Albyl fram til CT er tatt og
hjerneblødning utelukket
– Oksygentilførsel hvis hypoksi (O2 metning <94%)
– God hydrering, ev.Ringer 1000ml iv
– God blodsukkerkontroll, ikke >10
– Gi ev.febernedsettende
Bør vi behandle hypertensjon hos
eldre?
• Isolert systolisk HT hyppigere
• VVH
• Nedsatt slag- og min.volum
• Stivere kar
• Baroreflekser svekket – ortost.!
• Homeostase mekanisme svekket
• Salt- og væske reg. / renin-angiotensin syst.svekket
Hvem skal behandles?
• Samlet risikovurdering for hjertekar
• Gjentatte BT-målinger 3-6mdr, eventuelt 24t / amb.BT
• Diastolisk BT>100
• Systolisk BT 100 + alder
• Eldre bør tilbys beh. på linje med yngre
• Lavere grenser ved tilleggsfaktorer som diabetes, aortaaneurisme, hjertesvikt, tidl.slag, nyresykdom
Ortostatisk hypotensjon
• Systolisk BT-fall på minst 20 mm Hg
eller
• Diastolisk BT-fall på minst 10 mm Hg
i løpet av 3 min i oppreist stilling
Symptomer på OH Skyldes vesentlig nedsatt cerebral perfusjon
• Nummenhet i fingre og tær
• Dobbeltsyn og synsforstyrrelser
• Kvalme
• Svimmelhet
• Syncope
• Falltendens
• Dyspnoe, hyperventilasjon
• Palpitasjoner
• Svette
• Hodepine
• Kramper
• Tankeforstyrrelser
• Økt kognitiv svikt
Behandling av OH
• Øke salt- og væskeinntaket
• Sove med hevet hodeende
• Langsom oppreisning fra liggende via sittende til stående, unngå langvarig stående stilling
• Støttestrømper, evt. venestripping
• Unngå varme
• Trening
• Unngå i størst mulig grad aktiviteter på morgenen og rett etter måltider (postprandial OH)
• Små måltider (ved postprandial OH)
Svimmelhet
”Unormal oppfatning av kroppens forhold til omgivelsene”
”Enhver form for desorientering i rommet, med eller uten bevegelsesillusjon.”
Forandringer hos eldre
Predisponerende faktorer i forhold til å bli svimmel:
-Hjerte-kar-sykdom
-Immobilisering
-Medisinering
-Depresjon, angst
-Dårlig syn
-Postural hypotensjon, hypotensjon av andre årsaker.
-Nevrologiske tilstander
-Endokrine årsaker
-Otologiske årsaker
Medikamenter som årsak til
svimmelhet
- Nitroglycerin - Diuretika - Beta-blokkere - ACE-hemmere, ATII-blokkere - Kalsium-antagonister - Antiepileptika - Antidepressiva pga ortostatisk hypotensjon - Midler mot erektil dysfunksjon - Antihistaminer - Alfa-blokkere (For eksempel i forbindelse med prostata-hyperplasi) - Opiater - Alkohol gir hypotensjon - Digitalis - Antipsykotika - Antidiabetika
SYNKOPE
• 1-6 % av akuttinnleggelser i sykehus skyldes synkope
• ¼ av fall som ender med sykehusinnleggelser skyldes synkope
UTREDNING AV FALL MED BLIKK FOR
SYNKOPE
• Eldre
• Skader/brudd
• Anamnese (komparenter)
– Hvorfor falt du?
– Situasjon, hvor og når?
– Flere lignende episoder?
– Kan du ha hatt et bevissthetstap?
FORFØLG BEVISSTLØSHETEN I
ANAMNESEN
• Ledsagende symptomer? (kvalme, svimmelhet, (kald)svette, smerter, hjertebank, sløret syn, aura)
• Posisjon/aktivitet
• Tidsaspekt (nytt problem?)
• Hyppighet
• Alvorlige skader?
ÅRSAKER TIL SYNKOPE HOS
ELDRE
• Ortostatisk hypotensjon 20-30 %?
– Aldersrelatert
– Medikamentutløst
– Refleksmediert synkope (karotishypersensitivitet) 20 %?
• Arrytmier 20 %
Ofte flere sannsynlige årsaker
REFLEKSMEDIERT SYNKOPE
• Vasovagal (utløst av psykisk/fysisk ubehag)
– Syn av blod/smerte/skrekk
– Stått lenge
• Karotishypersensitivitet
– hodebevegelse, trykk på halsen
• Situasjonsutløst ( oppkast, hoste, vannlating/
avføring, etter måltid)
LUNGEFUNKSJON OG SYKDOMMER
• Med alderen er lungene:
– Slappere ( tap av elasitett)
– Stivere ( tilstivning i brystkasse)
– Svarkere (svekkelse av respirasjonsmuskler)
LUNGESYKDOMMER
• Flere har KOLS, ofte udiagnostisert
• Redusert evne til oksygen opptak
• Mer utsatt for pneumoni, LVI
• Kan utvikle CO2 retensjon med bevissthetstap
• KOLS pas.tåler ikke benzodiasepiner
Aldersforandringer i nyrer
• Økende alder: Atrofi.
Arteriosklerose. Interstiell
fibrose. Red.antall tubuli
• Progressivt tap av nefroner,
mindre filtrasjonsoverflate
og påfølgende fall i GFR
• Reduksjon i nyrefunksjon på
10% for hvert ti-år etter fylle
40 år
Nyresvikt
Eldre nyrer mer sårbare og mindre fleksible ved
påkjenninger akutt nyresvikt mer vanlig eldre
ANS 6-10% av innleggelsene av eldre pasienter på sykehus
Eldre, undervektige, har normal kreatinin til tross red. nyrefunksjon
Der er ingen grunn til at eldre pasienter skal nektes dialyse hvis der er håp om forlengelse av et liv man nyter. Uttalt malign sykdom, Alzheimers sykdom og irreversibel lever sykdom kan være kontraindikasjoner – men ikke alder i seg selv.
FORDELING AV PERSONER MED
DIABETES 2 I NORGE ( ca.170000)
Type 1
(7,9%)
Type 1 (LADA)
(9,2%)
Type 2
(78,8%)
Uklassifiserbar
(2,7%)
Andre diabetesformer
(0,6%)
Svangerskapsdiabetes
(0,7%)
Kristian Midthjell: Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995-97.
0,00 %
2,00 %
4,00 %
6,00 %
8,00 %
10,00 %
12,00 %
14,00 %
16,00 %
18,00 %
20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90+
Prosent
FOREKOMST– HUNT 1
TYPE 2 DIABETES
• Ved diagnose har:
– 30% hypertoni
– 15% koronar sykdom
– 10% retinopati
• Konsekvenser:
– 3 x økt risiko for hjerteinfarkt
– 3-5 x økt risiko for cerebralt infarkt
– 50-70% økt risiko for arteriosklerose i u.ex som
kan føre til gangren
– 5 x økt risiko for hjertesvikt
BEHANDLINGSMÅL
Yngre
(mål: mindre
senkomlikasjoner)
Eldre > 75 år
(mål: symptom-
reduksjon)
Hb A1c
< 7,5 %
< 9 %
Blodglukose fastende
4,5 – 8 m mol/l
6 – 9 m mol/l
Blodglukose ikke-fastende
4,5 – 10 m mol/l
6 – 12 m mol/l
Body Mass Index:
<25 kg/m2
Ratio Kolesterol/HDL-kolesterol
<4
Triglyserider
<2.2 m mol/l
Blodtrykk
<140/85
Individuell
vurdering
Røyking
0
0
Mosjon
Hos alle etter
Individuell vurdering
Den diabetiske fot
• Vurder:
– Blodsirkulasjon
– Nevropati?
– Hvor dypt er såret?
– Hvordan er allmenntilstand?
Dette er viktig!
• Diabetikene bør læres opp til å undersøke føttene selv
• Helsepersonell som behandler diabetikere bør også us føttene hos dem regelmessig
• Risikopasienter bør følges opp spesielt og henvises til forterapeut med spesialkompetanse i diabetes
• Diabetikere med fotsår med tegn til dyperegående infeksjon, gangren eller sår som ikke vil gro må henvises til sykehus
GASTRO-INTESTINAL BLØDNING
• Raskt tilsyn av lege:
– Sirkulasjon (puls, BT, perifer sirkulasjon)
– Pågående hematemese: rød? brun?
• Pågående melena: rød? svart ?
– Intravenøs tilgang – minst 2 grove venefloner (≥grønn), start iv væske
– Nulle ut medisiner som øker blødningsfare
– ASA, Plavix, SSRI, NSAID, Marevan
– ØH lab; Hb, hct, INR, trc, b-bank, (i tillegg leverprøver, elektrolytter og nyrefunksjon)
– Obs! Hjertesvikt og lungeødem
Infeksjoner
• Aldersrelatert immunsvekkelse
• Ofte negativ første CRP
• Ca 20-30% uten feber:
– Lavere basaltemperatur.
– Redusert sensitivitet i
hypothalamus
Infeksjoner
• Atypisk sykdomspresentasjon delir,fall
• Symptomer fra det svakeste organet
• Uklarhet mellom akutt og kronisk tilstand
• Pneumonier uten hoste, ekspektorat
• UVI uten dysuri
• Cholecystitt/cholangitt med lite smerter
• Betyr ofte forsinkelse før diagnosen stilles, bidrar til dårligere prognose.
PNEUMONI
• Trenger sykehusinnleggelse som ø.hjelp ved:
– Respirasjonsfrekvens > 30 per min
– Systolisk BT < 90-, diastolisk < 60 mmHg
– Mental forvirring
– Annen alvorlig sykdom i tillegg
– Hvite >30,- eller < 4 /L
SEPSIS
Hyppigst hos middelaldrende og eldre
Temperatur > 38 eller < 36
Hjertefrekvens > 90
Respirasjonsfrekvens > 20
Hvite blodlegemer > 12 eller < 4
2 eller flere av disse kriteriene må være oppfylt for å stille diagnosen
Oppvekst i blodkultur
ALVORLIG SEPSIS : Sepsis pluss holdepunkt for organdysfunksjon for eksempel hypotensjon med oliguri, konfusjon
HUDINFEKSJONER • Varicella zoster virus- risiko for reaktivering øker med
alder. Kan debutere med sterke smerter
• Erysipelas- subkutane blødninger og blemmer
forekommer. Dype nekrotiske sår kan opptre
• Nekrotiserende fascitt- aggressiv, livstruende infeksjon, trenger ø.hjelp kirurgisk intervensjon
SÅR HOS ELDRE
• Leggsår:
– Venøse – oftest i nedre tredel av leggen, i ankelregion. Ofte
foreligger varicer, hypostatisk eksem
– Atrerielle – ofte multiple sår, lokalisert pretebialt, til foten,
tærene, hælen. Smertefulle, spes.om natta, kan føre til
gangren. OBS! Bruk aldri kompresjonsstrømper
Akutt abdomen
• Akutt oppståtte magesmerter
• Forandret tarmfunksjon (luftavgang!)
• Kvalme, brekninger
• Påvirket allmentilstand, takykardi, hypotensjon
• Typiske symptomer kan være fremtredende
• Trenger inleggelse !
• Mulige årsaker: aortadisseksjon, AMI, perforert magesår,
ileus, tarmiskemi, pneumoni, cholecystolithiasis,
divertikulitt, nyrestein
DELIR
Akutt, reversibelt organisk mentalsyndrom som
kjennetegnes ved:
- svingende bevisthetsnivå med oppmerksomhetssvikt
- nedsatt kognitiv funksjon,
- desorientering
- forstyrret søvnrytme
- enten redusert eller økt psykomotorisk tempo
FOREKOMST AV DELIR
Francis 1990 65år+ 22% I/G
Jitapunkul 1992 65år+ 22% I/G
Levkoff 1992 65år+ 38% I/G
Brækhus 1994 65år+ 24% I/G
Gustafson 1989 65år+ 45% O/K
Brannstrøm
McNicoll
1991
2003
65år+
65år+
43%
70%
O/K
Intens.
DELIR TYPER
• Hyperaktiv – ca 30-35%
• Hypoaktiv – ca 20-25%
• Blandet – ca 40-45%
OBS! Ofte tendens til nattlige APSD og
agitasjon
RISIKOFAKTORER
• Høy alder, >80 år
• Nedsatt cerebral kapasitet: demens sykdom, tidligere hjerneslag, Parkinson s-m, depresjon, tidligere delirium
• Dårlig allmenntilstand, underernæring
• Dehydrering
• Cerebral hypoksi, metabolske forstyrrelser
• Høy komorbiditet
• Polifarmasi, medikament- og alkoholavhengighet, psykoaktive stoffer, antikolinerge medikamenter
• Urinblærekateter
• Nedsatt syn eller hørsel, stress
• Isolasjon, immobilisering
• Søvnapnésyndrom
VANLIGE UTLØSENDE
FAKTORER
Infeksjon (sepsis, pneumoni,UVI, feber)
Hjerneslag
Hjerteinfarkt, arytmi, blodtrykksfall, økende hjertesvikt
Lungeemboli/Lungesykdommer med hypoksi
Urinretensjon, obstipasjon
Brudd og andre traumer (høyest etter hip fraktur)
Blødningsanemi, SDH (preoperativ hematokrit <30%)
Elektrolyttforstyrrelser, hypoglykemi
Operasjoner (særlig kardial kirurgi)
Dårlig kontrollerte smerter
Overstimulering, sansedeprivasjon, søvnmangel
Legemidler som utløsende årsak (i
ca 30%)
• Anticholinergika (Scopolamin, Atropin)
• Antidepressanter (Cipramil, Cipralex, Remeron, Sarotex)
• Smertestillende (Paralgin Forte, Morfin, Fentanyl, Voltaren, Ibux)
• Hjertemedikamenter og antihypertensiva (Metoprolol, Digitoxin, Furix, Methyldopa)
• Kortikosteroider (Prednisolon)
• Antiparkinsonmidler (Madopar, Sinemet, Stalevo, Sifrol)
• Antiepileptika (Tegretol, Epinat, Orfiril)
• Antipsykotika (Apodorm, Flunipam, Nozinan, Stemetil) og andre CNS- aktive midler (Aricept, Lithium, Stesolid, Vival)
• Antibiotika ( Selexid, Amoxicillin, Imacillin, Apocillin, Keflex, Ery-Max, Klacid, Nebcina) og sulfanilamider (Trimetoprim, Bactrim)
• Midler med gastrointestenal virkning ( Afipran, Losec, Zantac, Lanzo, Nexium, Loperamid)
• Antihistaminer (Vallergan, Zyrtec, Cetirizin)
DELIRIUM ICD-10
• Delirium, ikke indusert av alkohol eller andre psykoaktive substanser. Alle kriteriene (A-F) kreves oppfylt
A. Endret bevisthet, våkenhet, oppmerksomhet
B. Forstyrret kognisjon, svekket forståelsesevne
C. Minst en av psykomotoriske forstyrrelser *: -endret motorisk atferd (hypo/hyperaktivitet) - økt reaksjonstid - økt eller nedsatt talestrøm
D. Forstyrret søvn-våkenhetsrytmen, vrangforestillinger og synshallusinasjoner *
E. Akutt debut og fluktuerende forløp.
F. Relasjon til somatisk sykdom
I
AKUTT DEBUT OG VEKSLENDE FORLØP
BOKS 1
a) Finnes det tegn på akutte endringer i pasientens
mentale tilstand i forhold til hvordan han/hun er til
vanlig?
Nei |__|
Ja |__|
b) Vekslet den (unormale) atferden i løpet av dagen,
det vil si, hadde tegnene en tendens til å komme og
gå eller øke eller avta i styrke?
Nei |__|
Ja |__|
II
UOPPMERKSOMHET
Hadde pasienten problemer med å holde
oppmerksomheten, for eksempel ble han/hun lett
distrahert, eller hadde han/hun problemer med å få
med seg det som ble sagt?
Nei |__|
Ja |__|
III
DESORGANISERT TANKEGANG
BOKS 2
Var pasientens tankegang desorganisert eller
usammenhengende, for eksempel usammenhengende
eller irrelevant konversasjon, uklare eller ulogiske
tankerekker, uforutsigbar endring fra tema til tema?
Nei |__|
Ja |__|
IV
ENDRET BEVISSTHETSNIVÅ
Generelt sett, hvordan vurderer du pasientens
bevissthetsnivå?
|__| Våken (normal)
|__| Oppspilt (anspent)
|__| Somnolent (søvnig, lett å vekke)
|__| Stuporøs (omtåket, vanskelig å vekke)
|__| Komatøs (umulig å vekke)
Er det noen kryss i det grå feltet?
Nei |__|
Ja |__|
CONFUSION
ASSESSMENT
METHOD
(CAM)
Hvis alle punktene i
Boks 1 og minst ett i
Boks 2 er avmerket,
er diagnosen
delirium sannsynlig.
DELIRIUM VED DEMENS
• Delirium som ikke helt tilfredstiller de diagnostiske kriterier
• Banale sykdommer kan utløse delirium
• Psykiske påkjenninger kan utløse delirium
• Urolig miljø kan utløse delirium
TILTAK
• Behandling av utløsende årsak(er)
• O2 tilførsel, Hct>30, SBT>90, normoglykemi, væske, senk temp.
• Seponer alle unødvendige medikamenter. OBS! Antikolinergika
• Adekvat smertebehandling
• Raskest mulig mobilisering (sitte opp i sengen, sitte i stol)
TILTAK FORSET..
• Sansestimulering og nær kontakt til pleier og familie
• Tilrettelegg pasientens miljø. Sørg for ro, hvile, søvn
• Kontroller urin og avføring
• Bedre ernæring, vurder vitamin substitusjon:
-Thiamin hydrochloride (Vit.B1) 100mg iv initialt, videre 50-100mg iv/im daglig
- Cyanocobolamin (Vit.B-12) 1000mcg im/mnd
DET VIKTIGSTE OM DELIR
• Husk om delir ved akutt oppståtte mentale
forandringer
• Skaff opplysninger fra pårørende eller kjent personale
• Husk å se etter hypoaktive symptomer. Bruk CAM
• Delir er uttrykk for somatisk sykdom
• Delir er assosiert med dårlig prognose og kan forebygges
FALL HOS ELDRE
• 30 - 40 % av alle eldre >65 år faller hvert år
• Ca. 10 -15 % av alle fall fører til alvorlige skader
• 50 % av fall hos eldre skjer i eller like utenfor
hjemmet
• Kvinner faller oftere enn menn, og får oftere
frakturer
• Høyere mortalitet hos eldre menn etter alvorlig
fallskade
RISIKOFAKTORER FOR FALL
• Tidligere fall
• Alder > 80 år
• Kjønn - kvinner
• Nedsatt mobilitet
• Kognitiv svikt
• Vertigo/ balansesvikt
• Bruk av psykopharmaka
• Artritt
• Visusreduksjon
• Slag i anamnese
• Ortostatisk hypotensjon
• Lav BMI
• 3 eller flere kroniske
lidelser
• 4 eller flere medikamenter
• Rusmidler/omgivelser
Underærnering
• Inadekvat inntak selv med normal matlyst
• Ca 50% av hospitaliserte eldre er underernærte
• Hos disse: Økt fare for sykdom,
• Økt fare for komplikasjoner,
• Lengre liggetid,
• Høyere mortalitet
AKUTT FUNKSJONSSVIKT
Nyoppstått eller økning av BEHOV FOR HJELP i
dagliglivets aktiviteter (ADL)
Tidsforløp: DAGER TIL 1-2 UKER
Det er pasientens FUNKSJONSEVNE som er
ENDRET
AKUTT FUNKSJONSSVIKT
• Hyppig grunn til innleggelse
– Av eldre innlagt akutt på med. avdelinger har
43-55% et funksjonstap de to siste ukene før
innleggelse
– Det er særlig hos demente, skrøpelige gamle
og de aller eldste at akutt sykdom
presenterer seg som funksjonssvikt
AKUTT FUNKSJONSSVIKT
VANLIGSTE SYMPTOMER
MENTAL SVIKT – delirium (akutt forvirring)
FALL OG FALLTENDENS
INKONTINENS
MOBILITETSPROBLEMER – kommer ikke ut av sengen, kan ikke gå til toalettet
DEHYDRERING – får ikke i seg vått eller tørt
Ofte forskjellige kombinasjoner av disse
ÅRSAKER TIL AKUTT
FUNKSJONSSVIKT
• Aldring • Sykdom/skade: - infeksjoner (LVI, UVI, sepsis) - cerebrovaskulære (atypiske hjerneslag, spesielt i bakre
skallegrop) - kardiovaskulære (infarkter uten brystsmerter, arytmier, forverring
av hjertesvikt) - lungeemboli ( OBS! ”uforklarlig” hypoksi) - anemier, elektrolittforsyrrelser - endokrine ledelser (diabetes, thyreoidea) - maligne sykdommer - legemiddelbivirkninger - skader (subduralt hematom, innkilt lårhalsbrudd) - alkoholrelaterte problemer - akutt-psykiatriske tilstander