gods fergen introduksjon - marintek - skipet
TRANSCRIPT
Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt
Fremtidens kystskipIntroduksjonsmøte 12.02.2013
Dag Stenersen
Godsfergen
Visjon - Godsfergen 2020
• GodsFergen 2013-15 har lykkes
• Dekker Sør-Norge, betydelige lastmengder
• Populært blant speditørene
• Inngår i mange dør-til-dør-kjeder
• Daglige avganger
• Ruten går kontinuerlig, lasting/lossing også om natten
• Tiden i havn er meget kort
• Høy pålitelighet og rutetidene holdes
• Løsningen er miljøvennlig
• Kostnadene er redusert for kundene
Fremtidens kystskip
•Fleksibilitet vs effektiv lasthåndtering
•Effektive havneoperasjoner
•Miljøvennlig
− Drivstoff
− Maskineri
•Operasjonsprofil
− Skrog og maskineri
•Rammebetingelser og krav
Fleksibilitet i last og lastesystem• RORO
• Container
• Stykkgods
• Kjøl/frys
• Kombinasjoner
• Kran
• Sideport
• Luke
• Akterlem, baugport
Fremtidens havneoperasjoner ?
Fremtidens havneoperasjoner ?
Miljøvennlig – Eksisterende design - Mono
Miljøvennlig – Eksisterende design - Katamaran
Miljøvennlig - Nye tiltak for redusert energiforbruk, maskinerisystemer
• Vurdering av alternative maskinerikonfigurasjoner. Tradisjonell løsninger evalueres opp mot alternative tekniske løsninger.
− Mekanisk og elektrisk fremdriftssystemer
− Hybride løsninger
− Batteriteknologi
− Anvendelse av fornybar energi (vind og sol)
− Miljøeffekter knyttet til drivstoffkvalitet
• Maskineri hjelpesystemer for økt energieffektivitet og lavere utslipp
− Systemer for utnyttelse av spillvarme (ORC)
− Optimalisere komponenter i hjelpesystem
− Renseteknologi
Energy Usage in an Example Vessel (20 000 dwt, 15 knots and head sea
BUNKER
100
EXHAUST
27
HEAT
30
SHAFT
43
PROPULSION
28
TRANS-
MISSION 2
PROPELLER
13
AIR RESISTANCE 1
COOLING
WATER 25
RA
DIA
TIO
N 2
LU
BE
OIL
4
AXIAL PROPELLER LOSS 6
ROTATIONAL PROPELLER LOSS 4
FRICTIONAL PROPELLER LOSS 3
RESIDUAL HULL LOSS 3
WAVE GENERATION 5
HULL
FRICTION 16
WEATHER &
WAVE 4
Miljøvennlig - Nye tiltak for redusert energiforbruk innen temaet maskinerisystemer
• Vurdering av alternative maskinerikonfigurasjoner. Tradisjonell løsninger evalueres opp mot alternative tekniske løsninger.
− Mekanisk og elektrisk fremdriftssystemer
− Hybride løsninger
− Batteriteknologi
− Anvendelse av fornybar energi (vind og sol)
− Miljøeffekter knyttet til drivstoffkvalitet
• Maskineri hjelpesystemer for økt energieffektivitet og lavere utslipp
− Systemer for utnyttelse av spillvarme (ORC)
− Optimalisere komponenter i hjelpesystem
− Renseteknologi
Skrog og propulsjon (1)
• Optimalisere et skrog for ulik operasjonshastighet og operasjonsdypgang. − Fremtidens skrog må tilpasses forskjellige driftsprofil.
− Et skrog som skal være optimalt eller best mulig for en redusert hastighet på f.eks 2 knop, vil være ganske annerledes enn et skrog for en høyere hastighet.
• Gjelder også for Propulsjonssystemet, spesielt optimal propelldiameter
Skrog og propulsjon (2)
• I prosjektet foreslås det å vurdere ulike konsepter som:− En katamaranløsning
− En ettskrogs løsning
• Vurdere ulike propulsjonsløsninger for valgte konsepter− Fart/effekt/utslipp for hvert konsept, men også sjøegenskaper.
− Tekniske løsningene utarbeides i samarbeid med designer
• Detaljanalyse, optimalisering og beregning i samarbeid med designeren:
− CFD beregning (Computational Fluid Dynamics) av skroget og propulsjonsenheten(e)
• Skrogets egenskaper i sjøgang – tekniske analyser (bevegelser, akselerasjoner, fart)
Valg av konsept
Vekting av designkrav – miljø og konkuranseevne
Vekting av designkrav – miljø og konkuranseevne
Operasjonsprofil
• Monohull?
• Katamaran?
• DWt
• TEU
• Frys
• Palle
• RORO
Godsfergen
Lastehåndtering
• Kran
• Sideport
• Luke
• Akterlem, baugport
Logistikk-analyse
Forretningsmodel
Last, kapasitet, type
• 'Melkerute'
• HUB & Spoke
Aktuelle samarbeidpartnere, Miljøskipet
• MARINTEK
• Rolls Royce Marine (forespurt)
• Fjellstrand (forespurt)
• TTS (forespurt)
• Andre
Input fra WP1 og 2
• DNV ProNavis
• Havner
• Kunder
• Osv
Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt
Takk for oppmerksomheten