Digital hverdag ..... ..... også i grunnskolen!

Grunnkurs i forståelse og bruk av ItsLearning fra 1. til 10. trinn. IKT Forlaget AS

Noen lærere bruker ItsLearning mye, noen litt, og noen har enda ikke våget. Nå er muligheten her for å få med alle og gjennom dette få muligheten til å utvikle en lokal læringskultur på den enkelte skole der ItsLearning står sentralt i planlegging, gjennomføring og dokumentasjon på det meste av lærerens og elevenes arbeid. Samtidig oppgraderer vi skolehverdagen til vår digitale hverdag - bringer virkeligheten inn i undervisning og læring.

I og med at ItsLearning kom i ny innpakning november 2011 er dette også en gylden anledning til også å tilpasse utseendet til “din skoles ItsLearning”, der ItsLearning nå fremstår i mer farger og i en mykere innpakning. Men først og fremst er ItsLearning en digital plattform, som vi laster ned fra “Skyen” hver gang vi har bruk for den, og så kommer utviklingsarbeidet, der ItsLearning etter hvert fremstår som en reell LÆRINGSPLATTFORM.

PRAKTISKDersom din skole ikke har tilgang til vårt videoarkiv kan kommunen / skolen ta direkte kontakt med IKT Forlaget AS, Hestnesveien 122, 4043 HafrsfjordTlf 41 57 83 06eller sende en forspørsel via Epost. Epost adressen finner du på www.iktforlaget.no på siden “Kontakt”, eller bruk hal-loe@online.no

Dette opplegget er utviklet med bakgrunn i 4 års utviklingsarbeid og diverse testproduksjoner innen temaet “IKT i læring”, med støtte av Innovasjon Norge og iPark, Stavanger.

Takk til ItsLearning for tilgang til ressurser og nettilgang for utprøving og testproduksjon av dette kursopplegget og de tilhørende videoinstruksjonene som du får tilgang til ved å abonnere på tjenesten.

Det er tillatt å kopiere og distribuere dette kursheftet.

Velkommen til kurs!Haldor Lønningdal

Redaktør og produsent IKT Forlaget as

Stavanger

Innledning

Utfordringen, en digital hverdag

Det var en gang at data hadde med interesse å gjøre; for spesielt interesserte. Med en Commodore og en kassettspiller kan jeg huske. Et tastatur og en skjerm. Og så kunne “nerden” få ting til å skje. Noe beveget seg på skjermen, og han påstod at han nå holdt på med et spill. Jeg forstod ingenting. Hva i all verden var hensikten? Så kjedelig ut. Ikke farger engang. Og det ble en gutteting fordi det var teknisk. Krevde interesse og nysgjerrighet for det ukjente, og en viss teknisk forståelse. Jeg var også gutt (ung mann) men forstod ikke så mye jeg heller. Dette var altså noe for spesielt interesserte, og gutter. Jeg ville heller spille gitar.

Men så skulle vi forsøke å bruke data til noe fornuftig. I lokalradioen skulle vi forsøke å bygge opp et styringsprogram for radioreklame, der vi kunne koble ulike typer lyttere til ulike typer annonsører, og ut i fra et budsjett kunne vi automatisk (digitalt) plassere reklamesnuttene hos den rette målgruppen ut over uken slik at annonsøren traff sin målgruppe best mulig. Den første datamaskinen med harddisk (NCR, 1986) kostet 24.000.- og programmet vi skulle bruke kostet 50.000.- og så måtte vi i tillegg ha en programmerer som jeg satt sammen med i 1/2 år for å programmere, teste og derved utvikle vårt eget system. I dag kunne jeg gjort det hele med et regneark fra Microsoft eller Open Office, i løpet av noen timer.

Det digitale inntoget begynte altså med noe gutteaktig og med nysgjerrighet og forskertrang. Når skjedde egentlig denne forvandlingen, der data i dag for de fleste har blitt til noe passivt underholdningsorientert virvar? Med mobbing, scanning av bankkort, distribusjon av porno av verste slaget, hensynsløse bilister som prater seg gjennom rundkjøringer med mobilen i hånden, og der lykke for svært mange unge er å ha både egen TV, datamaskin og diverse andre duppedingser på rommet. For fysisk samvær er ikke i tiden. Det er Web 2.0 og sosiale medier, der den digitaliserte virkeligheten - Virtual Reality - faktisk er den eneste virkeligheten. Og den er reell. Vi kan si “dessverre” eller “Halleluja”, men uansett er den en realitet. Det er virkeligheten. Og når vi erkjenner dette, da kan vi forsøke å forstå, lære noe av det samme tankesettet, og så kan vi igjen kommunisere med våre elever. Slik vi gjorde på 70-tallet. Men forsøker du med en bok? Og bare bok, da blir verken du eller elevene vinnere. Dette er vår utfordring.

Kan det brukes til noe?

Internett og kommunikasjon

Vi er storforbrukere av digitale tjenester, men mener selvsagt at det vi gjør som voksne er mer viktig og “har noe for seg” i forhold til den yngre garde. Og når elevene klikker seg inn på FaceBook i timen for å holde dialogen med sin krets så eksploderer vi og ønsker at FaceBook aldri var oppfunnet. Helt til vi sitter der i kveldingen og mottar noen ord og et par bilder fra naboene som er på ferie i Roma, lagt ut på FaceBook. Ditt sosiale nettverk. Forskjellen er at vi har lært noe som heter tid og sted, og at vi stort sett tilpasser oss situasjonen. Eller: hva gjør du når du selv kjeder deg, og må være til stede på noe som ikke fatter interesse? Lirker opp telefonen (har den på lydløs) og klikker kjapt innpå for å se om noen har forsøkt å nå deg. Og da mener du gjerne det er viktig, for det kan jo være en av dine egne unger som har låst seg ute. Du har unnskyldningen klar. Kan vi ikke like godt bare innrømme det, at vi voksne også kjeder oss i blandt, er demotiverte, og skulle ønske at dette foredraget var slutt for lenge siden?

Og det er nettopp det mange elever gjør, også på data, men da i skolens regi: kjeder seg!

Samhandling og utfordringer

Hvis du tenker etter på hva du selv bruker Internett til, og hva som er dine favoritter, så ser du at de aller fleste av oss bruker minst en eller flere av disse tjenestene daglig: Nyheter og værmelding Sport Oppskrifter, mat og helse Reise Musikk Offentlige tjenester Bank og forsikring Kjøp og salg Epost Office eller OpenOffice Fotolagring og behandling Video (egne opptak) Spill eller underholdningstjenester og FACEBOOK

Vi er flittige brukere, hver dag, akkurat som de unge, 7/24. Og så kommer mobil-telefonen. Og i husstanden har vi sikkert også både et digitalt fotoapparat og muligens et videokamera. Vi er alle digitale!

Mottaker og Avsender Vi har som regel to ulike roller nå vi er “digitale,” enten mottaker eller avsender. Vi søker etter det andre har lagt ut på nettet (publisert); leter innen våre interessefelt, eller, vi legger noe ut på nettet selv som vi har lyst å dele med noen andre. Men vi kan også være deltakere, som en kommentator på blog, om fluebindingstradisjoner i Suldalslågen. Uansett så er vi da forbrukere og brukere av digitale tjenester. Men, vi gjør det stort sett på vår fritid.

Hvor ofte kobler du det du selv finner på nettet med noe du tror kunne ha interesse for dine elever eller for deres foresatte? “Tenk hvis de hadde sett dette”? Fakta, eller en morsom sak som du vet at elevene hadde frydet seg over å få oppleve, gjerne sammen med deg, i skoletiden. Bygge relasjoner gjennom felles fasinasjon og opplevelse. Undringen du selv fikk ved å se et naturens under utfolde seg i slow motion på NRK. Heldigvis satt du sammen med noen andre, og dere delte den umiddelbare opplevelsen med hverandre, og satte ord på det. Hvem hadde den sterkeste opplevelsen? Vi konkurrerer i superlativer og ord som uttrykker undring og beundring. Og så lærte vi muligens også noe nytt fra vitenskapen samtidig. Helt av seg selv. For vi var “til stede”, med hodet og følelsesapparatet. Er det ikke slik skolehverdagen også skal være, i hvert fall i deler av tiden? Er det så veldig annerledes det elevene må ha enn det vi selv opplever som spennende og engasjerende?

To dager seinere forteller du om opplevelsen til noen du treffer på butikken, og de har også opplevd det samme. Fellesskapsfølelse og samhold. Kulturbygging. Identitesbygging. Og seinere en dag du sitter der med frokostkaffen så sitter du fortsatt med noen sterke inntrykk i hodet, og du begynner å filosofere rundt det hele, og reflekterer litt, og plutselig ser du at dette også henger sammen med noe du lærte for 20 år siden og at temaet faktisk fortsatt er like aktuelt. For www er full av informasjon og fakta. Grunnlaget for bygging av ny kunnskap.

Dette er det jeg vil at dere skal ha som startstedet når dere nå skal forsøke å finne et felles utgangspunkt for hvorfor vi bør bruke IKT i undervisningen. Den muligheten vi har for enkelt å kunne trekke hverdagen inn i klasserommet for å bygge nysgjerrighet og undring. For da kan vi spørre: Og hvilken konsekvens har dette? Er det noe vi må vite mer om nå for å kunne sette det inn i en sammenheng? Hva er sammenhengen? Hva kan vi og hva må vi nå finne ut mer om? Hvordan gjør vi det? Hvilke kunnskaper og hvilke ferdigheter har vi, og hvilke verktøyer er tilgjengelig? Må jeg lære et nytt verktøy? Arbeidsmåte?

Spørsmålene som 3-åringen stadig stiller; “hvorfor det, men hvorfor det” forteller om det behovet vi alle har i oss for å kunne forstå og se sammenhenger, trekke slutninger og konklu- sjoner, og aller helst finne måter vi kan anvende det vi lærer på. Se nytten og egenverdien av erhvervet kunnskap. Ikke sikkert det er like viktig for alle andre, men for DEG. Individet. Tilpasset opplæring. Underveisvurdering. Kritiske spørsmål og etterprøving? Evaluering. Og samtidig lære gradvis mer i hvordan bruke ulike typer nye verktøy som forenkler operasjoner slik at vi kan bruke mer tid på å evaluere og vurdere svarene. Det er IKT i læring. Virkelighet, relevans, verktøy og arbeidsmåter, konklusjoner og vurdering.

For å få det til må vi da selvsagt bruke tekniske funksjoner. Men når vi nå går i gang med å bruke datamaskinen så har ingenting av det vi skal gjøre noe med teknikk å gjøre. Vi skal for-søke å utvikle en bevisst holdning til HVA vi ønsker å oppnå, se på HVILKE hjelpemidler vi har, og så ser vi på HVORDAN vi gjør akkurat det vi skal gjøre og tester ut og ser at det faktisk virker. Og det er du selv som gjør alt. Du er redaktøren av dine egne side i ItsLearning. Og det er det jeg forsøker å legge til rette for her, at du forstår og føler at du er i kontroll! Og kan begynne å bruke IKT som et verktøy i læring. Allsidig samhandling.

Samarbeid gir trygghet. 2 eller flere lærere sammen, rundt en klasse? Et fag? Men, samarbeid krever tid. Hvordan da gjennomføre dette grunnkurset i ItsLearning innen de tidsrammer som allerede er lagt? Du kan se våre videoer hjemme, når det måtte passe deg selv best, en eller flere. Husk å følge den rekkefølgen vi har lagt videoene i.

1 - Finn samarbeidspartner og bli enige om hvordan dere ønsker å starte

2 - Velg kapittelet dere ønsker å starte med (for eks. kapittel 2)

3 - Se en eller flere videoer hjemme og diskuter på skolen hvem som har hoved- ansvaret (kontaktlæreren?) og bli enige om neste trinn.

4 - Er Kapittel 2 rette startstedet? Eller kapittel 4? Er dere usikre så bruk tid hjemme til å se igjennom, gjør notater på skjemaet du har skrevet ut, og ut i fra dette se om dere finner et felles startsted som alle føler seg komfortable med. I denne fasen er det viktig å ikke ha det travelt.

Mål med kapittel 1: Vi ser ItsLearning i en sammenheng vi kjenner og ser at vi faktisk blir redaktører for vår egen del av skolens ItsLearning tjeneste.

Hvem er dette kapittelet for: Et godt startsted for både erfarne og nye brukere fordi det kan gi den samme felles forståelsen som vi skal buke i det videre utviklingsarbeidet med ItsLearning.

Forslag til bruk: Lærerne ser de 5 videoene hjemme som grunnlag for felles diskusjon om en strategi for å kunne inkudere alle lærerne i oppbyggingen av den grunnlaggende bruken av ItsLearning. Viktig at de lærerne som allerede bruker ItsLearning er inkluderende og behjelpelige med å finne et felles mål som alle føler seg bekvemme med og som virker realistisk, ref. nivå og tidshorisont.

Kapittel 1 Finne startstedet

1 - Velkommen

2 - Noen begrep

3 - Det å bli redaktør

4 - Finne din egen strategi for oppstart

5 - Digitalt utgangspunkt for planlegging

Mine notater Husk at du kan skrive ut bare denne siden hvis ønskelig.

Mål med kapittel 2: At du forstår arbeidsmåter og noen grunnleggende funksjoner og verktøy i ItsLearning som viser deg praktisk bruk av tjenesten fra “blanke ark” til at du selv oppretter oppgave som eleven leverer og du kommenterer.

Hvem er dette kapittelet for: Kapittelet viser arbeidsgangen fra første steg - det å opprette et øvefag til det å legge til brukere (elever) og så legge ut oppgave og se hvordan vi bruker ItsLearning i kommunikasjon med elevene ved innlevering av oppgaver. (En av de viktigste funksjonene i ItsLearning, for det er her vi også begynner å få dokumentasjon for alt arbeid, både av lærer og elev. Det er her vi sparer mye tid i fortsettelsen - dokumentasjon). Kapittelet passer også for nybegynnere (for å få litt forståelse av den praktiske siden ved ItsLearning) og for den med litt erfaring (for å gi en felles forståelse i kollegiet). Forslag til bruk: Hvis dette er startstedet, gjør selv det du ser i videoene, steg for steg, og noter i notatarket den trinnvise progresjonen fra video 1 - 8. Er du nybegynner kan du foreløpig betrakte dette kapittelet som en gjennomgang som kan gi deg litt innsikt i saksgangen og litt bedre innblikk i verktøy, ressurser og funksjoner. Velger dere å starte her, for eks. lærerne rundt en klasse, så opprett øvefag (video 1) og bli enige om hvordan dere tar i bruk 1-2 innholdsblokker (“Rikt Innhold”), med tekst, bilde og en lenke til et nettsted. Hva med YouTube? Bruk god tid og arbeid rundt en og en video.

Kapittel 2 Grunnleggende bruk

Video 1 Opprette et nytt fag (øvingsområde for dette kapittelet

Video 2 Rydde bort innholds-blokker og sette inn en ny for bruk i første øvelser

Video 3 Sette inn nok en innholdsblokk, flytte / organisere og velge oppsett

Video 4 Sette inn bilde

Video 5 Legge til deltakere (elever)

Video 6 Ulike roller elev / gjest

Vidoe 7 Legge ut første oppgave og teste elevrespons

Video 8 Kommunisere med elevene rundt oppgave- innlevering

Kapittel 3 “Drømmeskolen”Mål med kapittel 3: Vi har opprettet en prøveskole som vi kaller “Drømmeskolen”. Dette er en skole med få lærere og elever, noe som gir en god oversikt når vi skal bygge opp rutiner og innhold for egen klasse. Gjennom å gjøre de øvelsene du ser her (i hvert fall få en god forståelse) er du/dere godt forberedet til kapittel 4, der vi arbeider mer detaljert.

Hvem er dette kapittelet for: Nybegynnere og for de med litt erfaring som nå ønsker å starte med arbeid i ItsLearning. Forslag til bruk: I dette kapittelet lærer du en del begrep og funksjoner som er grunnlegg-ende i ItsLearning. Hvis dere er nybegynnere så anbefaler jeg at dere bruker storskjerm / SmartBoard til videoene i full skjerm visning og at dere bruker egne laptops / PCer til å gjøre selv det dere ser i videoene.

Hvis du er erfaren databruker (men ikke i ItsLearning) så anbefaler vi å arbeide “i to vinduer”, der det er greit å bruke to ulike web browsere, for eks. Google og Explorer, i og med at Its-Learning av og til “hjelper” deg med å samkjøre www.itslearning.com hvis du åpner to ulike kontoer i samme web browser. Det betyr at du “mister” enten videokurset eller skolens site, og stadig må logge inn på nytt. Det unngår du ved å bruke to ulike web browsere.

01 Introduksjon Drømmesko-len, Lærer og elever

02 Lærerens dashbord og elevens dashbord (for lokal diskusjon – nivå lokalt?)

03 Klasse Fag Endre navn

03 B Opprette nytt fag

03 C Legge til bruker (medlærer)

04 Forberede til og det å sette inn første InnholdsBlokk

05 Ulike Innholdsblokker

06 Legge inn NRK som App Innholdsblokk

Kapittel 4 “Drømmeklassen”Mål med kapittel 4: Vi viser at du / dere kan komme godt i gang med ItsLearning, både samarbeidet lærerne imellom rundt klassen og i hensiktsmessig kommunikasjon med elevene gjennom det å kun benytte “Innholdsblokker” i første fase ved innføring av ItsLearning. Selv om flere lærere samarbeider kan hver enkelt lærer ha et klart avgrenset område med mange individuelle muligheter, men der alt er koordinert via kontaktlærer (hvis ønskelig) og at alt fremstår enhetlig og oversiktelig for elevene og deres foresatte. Vi bygger samarbeidsrutiner både oss lærere imellom og mellom oss og elevene.

Hvem er dette kapittelet for: Nybegynnere som ønsker å samarbeide rundt det å ta i bruk ItsLearning på en enkel og kontrollerbar måte. (Basert på at kapittel 1 - 3 er gjennomgått på forhånd, i hvert fall gjennomsett og diskutert). Forslag til bruk: Det er greit at kontaktlærer er den som har ansvaret for hovedsiden (den innloggingssiden elevene kommer til) når det gjelder innholdsblokker (informasjon) og eventuelt andre funksjoner / tjenester. Hva har vi som felles interesse å få ut til elevene? Hver lærer kan også opprette egne oppslagssider for sine elever i sine fag, noe som igjen forenkler både avgrensing av samarbeidsområder og i valg av informasjon, ressurser mm. som den enkelte faglærer føler behov for å kunne velge for sine repsektive fag.

Video 1 Introduksjon lærer- samarbeid rundt en klasse

Video 2 To typer oppslagstavler, en for klassen og en for hvert enkelt fag

Video 3 Sette fra elevenes ståsted

Video 4 “Varslinger” - direkte tilgang til nytt stoff

Video 5 Endre navn på “Ny Side”

Video 6 Varslinger følger IKKE “Ny Side”

Vider 7 Legge inn ukeplan på HovedOppslagssiden

Video 8 Tilpasse Ukeplanen

Video 9 Andre måter å organisere planlegging på (alternativt til ukeplaner)

Kapittel 5 Ulike InnholdsblokkerMål med kapittel 5: Innholdsblokker er nyttige, fleksible og enkle å bruke. Det å arbeide på den digitale oppslagssiden (arbeidsfeltet) er både visuelt og motiverende, både for deg som lærer og for elevene. Og disse fungerer “uavhengig” av fagmappene, og i den første perioden kan disse være eneste aktivitet og ressurs vi bruker for å bygge opp de gode grunnleggende vanene og forståelsen, igjen både for lærer, elev og de foresatte.

Hvem er dette kapittelet for: For lærere som enda føler seg litt usikre på bruk av ItsLearning, og som ønsker å ha en visuell oversikt over eget arbeid. Egenkontroll.Når tryggheten er der, kan læreren gå videre til å arbeide mer med fagmapper og ulike typer innhold og organisering. (Kapittel 2, video 7 og 8). Forslag til bruk: Vi kan bruke innholdsblokker til å bygge brukervaner; at det eksempelvis hver uke legges ut et nytt element på oppslagssiden, gjerne med en video. Og en video kan jo være både musikk og fakta, gjerne hentet fra NRK skole (Kapittel 3, video 6). Også elevene kan komme med forslag til innhold, og gjennom samtaler med elevene rundt ItsLearning bruk forsterker vi felles forståelse og nytte, og vi utvikler ItsLearning til å bli vår viktigste kommunikasjonsplattform.

Video 1 Forberede det å sette inn nye Innholdsblokker

Video 2 Ulike typer Innholds-blokker

Video 3 Sette inn Innholdsblokk med bilde

Video 4 Sette inn Innholdsblokk med bildegalleri

Video 5 Sette inn “PEKER”

Video 6 Nettside internt i Its-Learning eller i “nytt vindu”

Video 7 Sette inn et dokument (PDF) i en Innholdsblokk

Video 8 Sette inn et regneark / Excel (lenke) i en Innholdsblokk

Video 9 Sette in et tekstdokument (lenke) i en Innholdsblokk

Video 10 Levere oppgave via “meldingstjenesten” i ItsLearning

Kapittel 6 “Rikt Innhold”Mål med kapittel 6: Nå viser vi hvordan vi kan bruke enkelte funksjoner i innholdsblokkene for å forsterke eller for å kunne variere bruken. Særlig det å kunne trekke inn bilder og video i undervisningen er motiverende for elevene, og tilfanget på www er uendelig, fra avis til TV og underholdning. Også mye faktastoff. Dette viser at vi gjennom å arbeide digitalt får tilgang til flere verktøy og til flere måter å kommunisere på og å lære på. I kapittel 10 har vi en videoserie som viser hvordan du også selv kan fotografere av fra skjer-men (en avisartikkel?) eller filme mens du viser hvordan noe skal gjøres eksempelvis i regning. Dette er elementer som er ypperlige å legge ut på forsiden, som elementer i en innholdsblokk. Og fortsatt arbeider vi ikke med fagmapper og fagmappestruktur.

Hvem er dette kapittelet for: Den som har fulgt kurset så langt er nå klar for å gå mer i dybden, der vi fokuserer litt mer på detaljer og noen spesielle teknikker / operasjoner knyttet til utforming og måter å presentere på, via innholdsblokkene.

Forslag til bruk: Hver video (fra video 2) kan du bruke slik at du velger “pause” og selv gjør på din maskin det du ser i videoen. I denne fasen bør du begynne å tenke på hva slags stoff / tema du har lyst til å presentere for dine elever, og hvordan.

Video 1 Oppsummering Kapittel 5

Video 2 Skrive inn tekst og justere font / farger med mer

Vidoe 3 Sette inn bilde m ramme og flytting av elementer

Video 4 Sette inn video fra YouTube i Innholdsblokk

Video 5 Sette inn dokument og kommentarer til dokumentet

Video 6 Bygge video inn i Innholdsblokken (Embedde)

Video 7 Litt om praktiske problemer / utfordringer

Video 8 Rydde og reorganisere oppslagssiden

Kapittel 7 Sette ItsLearning i drift?Mål med kapittel 7: Igjen går vi mer i dybden. Du kan oppleve at enkelte momenter nå virker som “gammelt nytt” / at du kan dette, og da har vi jo kommet et godt stykke på vei. Men i dette kapittelet trekker vi noen konklusjoner og reorganiserer for å legge grunnlaget for et langsiktig samarbeid lærerne imellom, og vi beveger oss inn i noen av de “skumle” menyene som har med tilganger og grupper å gjøre. Bare husk: Ingenting er farlig. Alle feil kan rettes. Vi arbeider digitalt.

Hvem er dette kapittelet for: Når du som lærer føler at du nå virkelig har lyst til å sette ItsLearning i drift, og har funnet startstedet og din strategi så begynner vi å nærme oss slut-ten av dette grunnkurset. I vår videre oppbygging av Itslearning kurs skal vi i løpet av dette skoleåret levere mange nye kapitler som tar for seg det aller meste av det du nå har begynt å mestre - oppbyggingen av en digital læringsplattform.

Forslag til bruk: Bruk videoen som eksempel og gjør selv det du ser i videoene.

Video 1 Navn på fag

Video 2 Endre navn på fag

Video 3 Forberede Innholds- blokker og brukere

Video 4 Fjerne Innholdsblokker

Video 5 Velkommen, med Innholdsblokk, tekst og bilde

Video 6 Velkommen, Innholds-blokk med embedded video

Video 7 Grunnlaget for langsiktig samarbeid

Video 8 Deltakere og tilganger

Video 9 Opprette Grupper, redi-gere navn på Gruppe

Video 10 Sett fra elevenes ståsted (innlogget som elev)

Kapittel 8 Småskolen, 1. - 4. klasseMål med kapittel 8: Bli kjent med oppsettet og organiseringen av ItsLearning for småskolen. Som utgangspunkt er det bra om du / dere har sett igjennom kapittel 1 - 4 for å få en inn-føring i tankesett og arbeidsmåter, for de er akkurat de samme for deg som er lærer tilknyttet “småskolen”. Eneste forskjell er at du som lærer har færre valgmuligheter og at elevenes ar-beidsbord er svært forenklet.

Hvem er dette kapittelet for: Lærere i småskolen og admin på skolen.

Forslag til bruk: De fleste av disse videoene er basert på at du selv gjør det du ser i videoene. Før du / dere begynner er det lurt at rektor og/eller inspektør er med i planleggingen og eventuelt at også de ser igjennm videoene, for det kan være at lokal administrator kan behøve hjelp fra hovedadministrator i kommunen for i forkant å lage den rette organiseringen i hierarki både for elever og lærere tilknyttet 1. - 4. klasse.Lokal admin kan gå til kapittel 9 og sikkert få noen innspill i hva som dere lærere har behov for at er tilrettelagt før dere begynner arbeidet.

Bilder, video og lyd; 3 viktige elementer med de små. Anbefaler at dere åpner ItsLearning sammen og bruker storskjerm / SmartBoard, og at en og en elev får logge seg inn og former sin egen site. Det er du som må lære opp de små, uansett hvor “datakyndige” de føler seg.

Video 1 Introduksjon

Video 2 Rydde “Dashbordet”

Video 3 Digital oppslagsside og fagsiden (fagadministrasjon)

Video 4 Ta bort fagmapper

Video 5 Legge til et oppslag

Video 6 Eleven tilpasser sitt dashbord

Video 7 Opprette fagmappe og redigere tittel

Video 8 Legge ut oppgave og elevkomunikasjon

Video 9 Flytte en oppgave og automatiske rapporter

Video 10 Nytt “Oppslag” med lydinnspilling

Kapittel 9 SkoleAdmin tilretteleggerMål med kapittel 9: Lokal Admin, enten rektor eller IKT ansvarlig får her et lite innblikk i noen av funksjonene som er nødvendige for å kunne tilrettelegge for at lærerne og elevene ved skolen får den rette tilgangen og tekniske støtten som sikrer at ikke lærerne opplever at data igjen gir ekstra utfordringer. Dersom ikke alle rettigheter er lagt til den enkelte skole må dette da igjen avklares med den som styrer ItsLearning på kommunenivå. Skal ItsLearning tas i bruk MÅ administrasjonen ha nødvenig oversikt og kunne gi den nødvendige støtten til lærerne. IKT Forlaget kommer med flere kapitler angående administrasjon av ItsLearning i løpet av skoleåret, men foreløpig (på dette stadiet) burde dette grunnkurset samlet gi nødvendig innsikt tfor at skolen kan ta et felles løft for å inkludere alle lærerne og elevene i ItsLearning.

Hvem er dette kapittelet for: Lokal admin på skolen og kommunens ItsLearning administra-tor (som støtte for lokal skoleadmin).

Forslag til bruk: Videoene er tenkt som informasjon for å gi et innblikk i “nervesys-temet” i ItsLearning. Vi henviser til “hjelp” menyen i ItsLearning som er svært detaljert og forklarende, trinn for trinn. Men, “Hjelp” menyen er selvsagt enklere å bruke når vi vet litt mer om hva vi egentlig leter etter?

Video 1 Admin og ulike profiler (typer brukere)

Video 2 Ulike grafiske oppsett (layouts alternativ)

Video 3 Admin, organisering startfasen

Video 4 Samme grafisk oppsett for både lærer og elev?

Kapittel 10 Fotografere /filme av skjermenMål med kapittel 10: Det er etter hvert et stort tilbud av diverse gratisprogram som vi henter i “skyen”, akkurat som med ItsLearning, når vi har bruk for dem. Som regel må du registrere deg som bruker med Epost, selvvalgt brukernavn og eget valgt passord, og så er du i gang. Noen program krever at du laster ned og installerer på datamaskinen - ikke skybasert. Vi har valgt 3 program i denne serien, 2 for nedlasting og et skybasert, som samlet gir deg som lærer (også for eldre elever) en utrolig styrking i visuell kommunikasjon. Å fotografere av skjermen og kunne sette inn tekst og rammer, eller det å kunne filme av mens du viser elevene hvordan en operasjon skal gjøres i regnearket eller i PowerPoint - uendelig med muli-gheter.

Hvem er dette kapittelet for: Enhver lærer som ønsker å styrke elevenes mulighet til å forstå og lære mer, gjennom større variasjon og med forklaringer som er like anvendelige hjemme som på skolen. Sjekk begrepet “Flipped Class room” på nettet.

Forslag til bruk: Gjør selv det du ser i videoene. DETTE er fremtiden.

PS: Utover vinteren kommer det flere kapitler i skybaserte tjenester som er anvendelige og enkle å bruke, både for lærer og elev. Aldri har det vært mer spennende å samarbeide med våre elever og deres foresatte!

Video 1 Vi laster ned JING og filmer en sekvens i regnearket

Video 2 Avfotografere med Jing og bearbeide bildet

Video 3 Video i JING kan lagres på flere måter

Video 4 Hvor og hvordan lagre videofilmer fra skjermoperas-joner

Video 5 Oppgradere til en rimelig betalversjon

VIdeo 6 FlashBasert gratispro-gram for å filme av skjerm- operasjoner (podcasting)