HAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER?

SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018

ARILD J. LUND NORGES BANK

Innhold

1. Bakgrunn

2. Regulering

3. Krisehåndtering

4. Tilsyn

5. Hva er oppnådd?

2

1. Bakgrunn

3

4

-6

-4

-2

0

2

4

6

8

-6

-4

-2

0

2

4

6

8

2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017

NorgeSverigeEuro landeneUSA

BNP vekst i utvalgte land. Prosent. 2001 - 2017

Kilde: IMF, prognoser for 2017 fra World Economic Outlook Database

Lærdommer fra krisen

• Forebygge framtidige kriser

• Mer og “bedre” kapital og likviditet i banker

• Insentiver på mikro nivå (bonuser etc)

• “Rating”

• Strukturelle endringer: “too big to fail” is “too big”

• Håndtere kriser bedre hvis de oppstår

• Planlegge (Testament)

• “bail in” i stedet for “bail-out”

• Bedre tilsyn

• Både i mikro og makro

• Makrotilsyn og makroregulering6

2. Regulering

-Mer tapsabsorberende kapital

-Mer likvide eiendeler

7

Bank balanseEiendeler Gjeld

Annen gjeld

Innskudd

Boliglån

Foretaks-lån

Verdipapirer

Egen-

kapital

Basel III: innfasing av kapitalkrav i prosent av risikovektede

eiendeler, forslag 2010

8

Globalt systemviktige banker 2014

2,0

4,5 4,5

2,5

2,5

3,0

2,0

2,0

1,5

1,5

4,02,0

2,0

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

Gamle Nye Nye med buffere

EgenkapitalBevaringsbufferMotsyklisk bufferSystemrisikobufferBuffer for systemviktige bankerHybriderTilleggskapital

Kjerne-

kapital

Kjerne-

kapital

Tilleggskapital

4,0

Tilleggskapital

2,08,0 8,0

18,0

Fra 0,0

til 2,5

Gamle og nye minimumskrav til kapitaldekning, og nye krav til kapitalbuffere. Prosent av risikovektede eiendeler

Kilder: Finansdepartementet og Norges Bank

Variabelt beregningsgrunnlag

Risikovektet

– Standardmetode

– Bankenes egne modeller

Loans

-Hous-

ing

Corpo-

rate

loans

Stats-

papirer

Bolig

Foretaks

-lån

Balanse Risikojustert balanse

Kapital

8

Kapital

8

Boliglån

Foretaks

-lån

Stats-

papirer

«Kapitaldekning» 8 prosent 16 prosent

Kvantitative likviditetskrav

• Mer likvide fordringer (Liquidity Coverage Ratio

(LCR))

• Dekke utgang over 30 dager (stresstest)

• Kontanter, innskudd i sentralbank, verdipapirer

utstedt av stater og andre offentlige institusjoner +

noen andre likvide papirer med liten kredittrisiko

• Mer stabil langsiktig finansiering (Net Stable Funding

Ratio (NSFR))

12

3. Krisehåndtering

-Planlegge egen redning og evt. avvikling

-«Bail-in» ikke «bail-out»

13

Moralsk hasard i banker

• Too-Big (or complex)-To-Fail (TBTF)

• Myndighetene «redder» banken fordi de frykter de negative

konsekvensene av stengning

• Forventning om framtidig redning

• For lite overvåking og for lav risikoprising

Hvordan redusere moralsk hasard?

• Gjenopprettingsplaner og

krisetiltaksplaner

• Mer kapital som kan skrives ned

eller gjøres om til egenkapital

(TLAC og MREL)

• Kriseløsningsfond

• EUs Single Resolution Board

▪ Kontinuerlig tilgang til kritiske

banktjenester for å unngå panikk og

opprettholde virksomhet

▪ Sørge for at de som har bidratt til

problemene er med og betaler

• Bail in ikke bail out

15

TILTAKMÅL

4 Tilsyn (makro og mikro)

Missing link: Makrotilsyn

17

Mikro-tilsyn MakroøkonomienMakrotilsyn (ESRB)

Makrotilsynsvirkemidler

Makrotilsynsvirkemidler for banker

Kapitalkrav:• Systemrisikobuffer 0 – 3

prosent• Buffer for systemviktige institusjoner 0 – 2

prosent• Motsyklisk kapitalbuffer 0 - 2,5

prosent

Krav til låntakere• Egenkapitalkrav (LTV)• Maks gjeld i forhold til inntekt (LTI)• Stresstest• Krav om avdrag• Sektorvise kapitalkrav• Geografiske krav

European System of Financial Supervision

(ESFS) etablert i desember 2010

19

EBA European

Banking Authority

EIOPA European

Insurance and

Occupatiuonal

Pensions Authority

ESMA European

Securities and

Markets Authority

ESRB European

Systemic Risk

Board

M

a

k

r

o

M

i

k

r

o

5 Hva er oppnådd?

0

3

6

9

12

15

18

0

3

6

9

12

15

18

1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

Ren kjernekapitaldekning (med overgangsregel)

Ren kjernekapitaldekning (uten overgangsregel)

Ren kjernekapital / forvaltningskapital

1

1

1) Overgangsregelen begrenser hvor lavt beregningsgrunnlaget kan være i forhold til Basel 1 reglene

Kilde: Finanstilsynet

Ren kjernekapitaldekning og ren kjernekapitalandel i norske banker.

Prosent. 1996 – 2016

1,5

0,70,7 1,4 1,1 0,8

2,0

1,4

9,6

-2

0

2

4

6

8

10

-2

0

2

4

6

8

10

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Akku-mulert

Bidrag fra endring i ren kjernekapital

Bidrag fra endring i beregningsgrunnlag

Endring i ren kjernekapitaldekning

Kilder: Bankkonsernenes årsrapporter og Norges Bank

Dekomponert endring i ren kjernekapitaldekning for seks store norske

bankkonsern. Prosentenheter

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1 000

0

50

100

150

200

2011 2012 2013 2014 2015 2016

LCR, venstre akse, prosent

Likviditetsreserve, teller, høyre akse, mrd. kroner

Netto utbetalinger, nevner, høyre akse, mrd. kroner

Kilde: Finanstilsynet og Norges Bank

Norske bankers samlede LCR rapportert til Finanstilsynet.

Prosent og mrd. kroner. 2011-2016

Også verdens banker er blitt mer robuste

24

Likviditet i prosentKapital

Kilde: IMF

Konklusjon

• Mer kapital og likviditet reduserer risikoen for en krise

som i 2008

• Myndighetene vil kunne håndtere en slik krise bedre

• Stadige strukturelle og teknologiske endringer kan gi

nye sårbarheter

• Hvor kommer neste krise?

0

1

2

3

4

5

6

150

170

190

210

230

250

2002 2005 2008 2011 2014 2017

Ikke finansiell sektors samlede gjeld ¹. Prosent av BNP, venstre akse10 års statsobligasjonsrente i USA, høyre akse

Økende gjeld og lav rente

1) Tall fra de største landene i verden

Kilde: BIS og Thomsen Reuters

HAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER?

SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018

ARILD J. LUND NORGES BANK