Heftets tittel: Norkost 3 En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11.

Utgitt: 06/2012

Bestillingsnummer: IS-2000

Utgitt av: Helsedirektoratet Kontakt: Avdeling nasjonalt folkehelsearbeid Postadresse Pb 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo

Tlf: 810 200 50 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no

Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@helsedir.no Tlf.: 24 16 33 68 Faks: 24 16 33 69 Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS 2000

Forfattere: Torunn Holm Totland Benedicte Kjerpeseth Melnæs Ninna Lundberg-Hallén Kaja Marie Helland-Kigen Nicolai Andre Lund-Blix Jannicke Borch Myhre Anne Marte Wetting Johansen Elin Bjørge Løken Lene Frost Andersen

Design: Andvord Grafisk AS

Trykk: Andvord Grafisk AS

Utgitt i samarbeid med: Universitetet i Oslo, Mattilsynet og Helsedirektoratet

241 013

MI

LJØMER

ET

K

TRYKKSAK

www.helsedirektoratet.nomailto:trykksak@helsedir.no

Norkost 3

En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant

menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11

Torunn Holm Totland

Benedicte Kjerpeseth Melnæs

Ninna Lundberg-Hallén

Kaja Marie Helland-Kigen

Nicolai Andre Lund-Blix

Jannicke Borch Myhre

Anne Marte Wetting Johansen

Elin Bjørge Løken

Lene Frost Andersen

1

SAMMENDRAG

Norkost 3 er en landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 1870 år. Kostholdet ble kartlagt i et utvalg av 862 menn og 925 kvinner i løpet av 2010-11. Deltagerne gjennomførte to 24 timers kostintervjuer per telefon med minst fire ukers mellomrom, og besvarte et matvaretendensspørreskjema. Undersøkelsen ble gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med Mattilsynet og Helsedirektoratet.

Gjennomsnittlig inntak av energi var 10,9 MJ/d for menn og 8,0 MJ/d for kvinner. Energiinntaket minsket med stigende alder. I gjennomsnitt fikk menn og kvinner 18 % av energien fra protein, 34 % fra fett, og 43-44 % fra karbohydrat. Tilsatt sukker bidro med 7 % av energiinntaket i begge grupper, og fiber og alkohol med omtrent 2 % hver. For både menn og kvinner utgjorde mettede fettsyrer 13 % av energien, 12 % kom fra enumettede fettsyrer og 6 % kom fra flerumettede fettsyrer. Det vil si at for både menn og kvinner var gjennomsnittlig energiandel fra protein, fett, enumettede og flerumettede fettsyrer, tilsatt sukker og alkohol innenfor anbefalt nivå, mens mettede fettsyrer var høyere og karbohydrat lavere enn anbefalt. De viktigste kildene til fett blant deltagerne var smør/margarin/olje og kjøttprodukter. De viktigste kildene til karbohydrat og tilsatt sukker var henholdsvis brød og saft/brus.

Inntaket av samtlige mikronæringsstoffer var høyere blant menn, med unntak av vitamin C som var høyest blant kvinner. Gjennomsnittlig inntak av vitaminer og mineraler var stort sett i samsvar med anbefalingene med unntak av inntaket av vitamin D og folat som var lavere enn anbefalt hos begge kjønn. Når kosttilskudd ble inkludert i næringsstoffberegningene kom det gjennomsnittlige inntaket av vitamin D og folat nærmere anbefalingene.

Det totale gjennomsnittlige inntaket av grønnsaker, frukt og bær (inkludert maksimalt 100 g juice/most per person) var 363 gram per dag for menn og 387 gram per dag for kvinner. Blant deltagerne oppfylte 34 % av mennene og 41 % av kvinnene anbefalingen om inntak av frukt (inkludert maksimalt 100 g juice/most per person) på minst 250 gram per dag. For grønnsaker oppfylte 15 % og 13 % av henholdsvis mennene og kvinnene anbefalingen om et inntak på minst 250 gram per dag.

Undersøkelsen viste enkelte sosiale ulikheter i valg av matvarer og inntak av næringsstoffer. Deltagere med lang utdannelse hadde et kosthold som regnes som gunstigere for helsen, sammenliknet med deltagere med kortere utdannelse. Videre hadde ikke-røykerne et høyere inntak av frukt/bær og grønnsaker, enn de som røykte daglig.

2

SUMMARY

Norkost 3 is the third national dietary survey conducted among adults in Norway. During 2010-2011, the diet was assessed in a population of 862 men and 925 women between 18 and 70 years of age. The method used was two randomly distributed 24-hours recalls and a food propensity questionnaire. Norkost 3 was conducted by the Department of Nutrition, University of Oslo, in collaboration with the Directorate of Health and the Food Safety Authority.

The results showed a mean energy intake of 10.9 MJ per day for men and 8.0 MJ per day for women. The energy intake decreased with increasing age for both men and women. On average, protein, fat, and carbohydrates contributed with 18 %, 34 %, and 43-44 % of the energy intake among both genders. Added sugar contributed with 7 % and both fiber and alcohol with approximately 2 % of the energy intake in both groups. The energy percentages consumed from saturated fat, monounsaturated fat and polyunsaturated fat were 13 %, 12 % and 6 % respectively, for men and women.

The energy percentage consumed from protein, fat, monounsaturated fat, polyunsaturated fat, added sugar and alcohol were in accordance with the Norwegian nutrition recommendations. However, the energy percentage consumed from saturated fat was above the recommended level, whereas energy percentage consumed from carbohydrates was below. The main sources of fat were butter/margarine/oil and meat. Bread and sugar sweetened squash/soft drinks were the most important sources for intake of carbohydrates and added sugar in the diet.

Compared to women, men had a higher intake of all nutrients, except for vitamin C which was highest among women. Mean intake of vitamins and minerals were mostly in accordance with the Norwegian nutrition recommendations, except from vitamin D and folate which were below the recommended level in both genders. When dietary supplements were taken into consideration, the mean intake of vitamin D and folate was closer to the recommended level of intake.

The mean intake of vegetables, fruits and berries (including a maximum of 100 grams of juice per person) were 363 grams per day for men and 387 grams per day for women. Thirty four percent of the male participants, and 41 % of the female participants had a total intake of fruits and berries (including a maximum of 100 grams of juice per person) above the recommended level of at least 250 grams per day. The recommended level of vegetables of at least 250 grams per day was achieved by about 15 % of men and women.

The survey demonstrated some social inequalities in food and nutrient intake. Participants with higher education consumed a healthier diet compared with the participants with lower education, and non-smokers ate more fruit, berries and vegetables compared to daily smokers.

3

INNHOLDSFORTEGNELSE

SAMMENDRAG................................................................................................................................... 2

INNHOLDSFORTEGNELSE .............................................................................................................. 4

FORORD................................................................................................................................................ 6

1 INNLEDNING .......................................................................................................................... 7

2 UTVALG OG METODE ......................................................................................................... 8

2.1 DESIGN OG OVERSIKT OVER DATAINNSAMLINGEN ............................................................................8 2.2 UTVALG OG SAMTYKKE ..............................................................................................................8 2.3 24 TIMERS KOSTINTERVJU ..........................................................................................................8 2.3.1 BILDEHEFTE ................................................................................................................................. 9

2.3.2 OPPLÆRING AV INTERVJUERNE ....................................................................................................... 9

2.4 MATVARETENDENSSPØRRESKJEMA ............................................................................................10 2.5 GODTGJØRING.......................................................................................................................10 2.6 BEARBEIDING OG PRESENTASJON AV INTERVJUDATAENE..................................................................10 2.6.1 KOSTBEREGNING........................................................................................................................ 10

2.6.2 REGNBARE STOFFER OG NATRIUM ................................................................................................. 11

2.6.3 RÅVARE VERSUS SPISEKLAR FORM ................................................................................................. 11

2.6.4 DATABEARBEIDING ..................................................................................................................... 11

2.6.5 PRESENTASJON AV RESULTATER .................................................................................................... 12

3 RESULTATER....................................................................................................................... 13

3.1 UTVALG ............................................................................................................................... 13 3.1.1 DELTAGELSE .............................................................................................................................. 13

3.1.2 UTVALGETS REPRESENTATIVITET ................................................................................................... 15

3.1.3 UKEDAGSFORDELING .................................................................................................................. 15

3.2 RESULTATER FRA 24-TIMERS KOSTINTERVJU .................................................................................16 3.2.1 INNTAK AV MAT OG DRIKKE.......................................................................................................... 16

3.2.2 ENERGI OG NÆRINGSSTOFFER ...................................................................................................... 18

3.2.3 KILDER TIL NÆRINGSSTOFFER........................................................................................................ 19

3.2.4 KOSTTILSKUDD .......................................................................................................................... 19

3.2.5 HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD OG ERNÆRINGSMESSIGE ANBEFALINGER............................................. 19

3.3 BRUKSHYPPIGHET AV NOEN MATVARER.......................................................................................20 3.4 FYSISK AKTIVITET....................................................................................................................20

4 KONKLUSJON...................................................................................................................... 21

5 OVERSIKT OVER TABELLER.......................................................................................... 22

6 LITTERATUR ....................................................................................................................... 53

4

7 VEDLEGG.............................................................................................................................. 55

7.1 VEDLEGG 1 DESIGN NORKOST 3. ...............................................................................................56 7.2 VEDLEGG 2 MATINNTAK BLANT MENN I NORKOST 3 ......................................................................57 7.3 VEDLEGG 3 MATINNTAK BLANT KVINNER I NORKOST 3 ...................................................................60 7.4 VEDLEGG 4 VEKTING AV DATA...................................................................................................63 7.4.1 RESULTATER ETTER VEKTING MED HENSYN TIL UTDANNING................................................................ 63

7.5 VEDLEGG 5 MATINNTAK BLANT MENN I NORKOST 3, VEKTEDE DATA .................................................64 7.6 VEDLEGG 6 MATINNTAK BLANT KVINNER I NORKOST 3, VEKTEDE DATA ..............................................65 7.7 VEDLEGG 7 INNTAK AV ENERGI OG NÆRINGSSTOFFER BLANT MENN I NORKOST 3, VEKTEDE DATA ............ 66 7.8 VEDLEGG 8 INNTAK AV ENERGI OG NÆRINGSSTOFFER BLANT KVINNER I NORKOST 3, VEKTEDE DATA ......... 67

5

FORORD

Norkost 3 – En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år.

Norkost 3 ble gjennomført i 2010-2011 av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med Mattilsynet og Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet.

Referansegruppen for Norkost 3 har bestått av Lars Johansson (Helsedirektoratet), Rønnaug Aarflot Fagerli (Mattilsynet), samt Elin Bjørge Løken og Lene Frost Andersen (Universitetet i Oslo). Sistnevnte har også vært prosjektleder for undersøkelsen. I tillegg har følgende personer ved Universitetet i Oslo vært involverte i prosjektet: Kaja Marie Kigen, Nicolai Andre Lund-Blix, Ninna Lundberg-Hallén, Benedicte Kjerpeseth Melnæs, Jannicke Borch Myhre og Torunn Holm Totland.

Vi vil rette en stor takk til alle intervjuerne som har bidratt i prosjektperioden: Kristine Stray Aurdal, Marit Fjerdingren Bremer, Helene Dahl Eide, Navnit Kaur Grewal, Kristine Wingård Johansen, Ellen Kielland, Silje Rødevand Melhuus, Rannveig Nitter, Sunniva Nordang, Sigrid Pedersen og Christine Sommer.

Gunnar Harald Åmlid ved Universitetet i Oslo har vært til stor teknisk hjelp under prosjektperioden, og Ulf Klemp fra Ciber Norge AS har stått for programmeringsarbeidet i kostberegningssystemet KBS.

Oslo, mai 2012.

6

1 INNLEDNING

Kostholdet har stor betydning for helsen vår. Et sunt og variert kosthold kan bidra til å forebygge en rekke livsstilssykdommer i befolkningen, som blant annet kardiovaskulære sykdommer, diabetes type 2, enkelte former for kreft, samt overvekt og fedme. Alle disse er i dag vesentlige årsaker til økning av både uførhet og for tidlig død. I Norge, og i mange andre land, øker forekomsten av flere av ovennevnte livstilssykdommer, og potensialet og behovet for forebygging er stort (1, 2).

Verdens helseorganisasjon (WHO), og en rekke europeiske land, inkludert Norge, anbefaler et variert kosthold med mye frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk. I tillegg til dette anbefales et begrenset inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, salt og sukker (3, 4). Regjeringen la i 2007 frem Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) (5). Denne planen inneholdt tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom gjennom et sunnere kosthold. Et viktig satsningsområde i den norske ernæringspolitikken er derfor å fremskaffe ny kunnskap gjennom forskning.

I Norge er det tidligere gjennomført to landsdekkende kostholdsundersøkelser blant voksne, i 1993-94 (Norkost 1) og 1997 (Norkost 2). Her benyttet man et selvadministrert matvarefrekvensspørreskjema til å kartlegge det vanlige kostholdet, og undersøkelsene var et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Statens ernæringsråd/Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (nå Helsedirektoratet) og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Norkost 3 er den tredje landsdekkende kostholdsundersøkelsen blant voksne i Norge. Formålet med Norkost 3 er å kartlegge kostholdet i et landsrepresentativt utvalg av den voksne befolkningen i alderen 18-70 år. Undersøkelsen skal fremskaffe data som kan brukes til å beskrive utviklingen av kostholdet over tid og til å vurdere om kostvanene er i tråd med anbefalingene. Dataene skal i tillegg gi grunnlag for beregning av eksponering for fremmedstoffer til bruk i risikovurderinger.

Undersøkelsen benytter to 24 timers kostintervju som hovedmetode. Metoden skal gi gjennomsnittlig inntak av mat og drikke for grupper av befolkningen etter kjønn, alder, utdannelse og bosted, samt rangere deltagerne med hensyn på inntak. Gjentatte kostintervju er ansett som den beste metoden å skaffe sammenliknbare kostholds data blant voksne innen Europa, og er anbefalt av det EU-finansierte prosjektet EFCOSUM (6). I 2007-2009 ble det gjennomført to pilotstudier til Norkost 3, der denne metoden for datainnsamling ble testet ut.

Norkost 3 rapporten presenterer data angående inntak av matvarer og næringsstoffer i grupper av befolkningen. Data vedrørende spisesteder, måltidstyper og bruk stillesittende aktiviteter som også ble samlet inn i Norkost 3, omtales ikke i denne rapporten.

På grunn av valg av ny metode for datainnsamlingen i Norkost 3 sammenliknet med de tidligere Norkost-undersøkelsene, er det gjennomført en kalibreringsstudie. Hensikten med denne studien er å vurdere sammenlignbarheten av resultatene i Norkost 3 med resultatene fra Norkost 1 og Norkost 2. Data fra kalibreringsstudien vil bli bearbeidet i løpet av 2012.

7

2 UTVALG OG METODE 2.1 Design og oversikt over datainnsamlingen Hovedmetoden for datainnsamlingen i Norkost 3 var to 24-timers kostintervju per telefon. Intervjuene ble utført med minst fire ukers mellomrom, og ble etterfulgt av et selvadministrert matvaretendensspørreskjema. Som insentiv for deltagelse ble det for hver 25. person som fullførte alle ledd i undersøkelsen trukket ut en gevinst på kr 3000. Alle fikk dessuten tilbud om en kortfattet tilbakemelding på kostholdet sitt.

Prosjektbeskrivelsen for kostholdsundersøkelsen ble godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK sør-øst B) i oktober 2009. Forespørsel om deltagelse ble i løpet av datainnsamlings perioden sendt til utvalget av personer fordelt på sju puljer, og bestod av en informasjonsbrosjyre og et bildehefte for bestemmelse av matmengder. En skjematisk oversikt over gangen i datainnsamlingen er vist i Vedlegg 1.

Datainnsamlingen startet i januar 2010 og var fullført i august 2011. Intervjuene ble utført på alle ukedager, inklusive lørdag og søndag slik at eventuelle variasjoner i forhold til årstid og ukedag ble dekket. Intervjuene ble foretatt av 17 intervjuere med ernæringsfaglig bakgrunn.

2.2 Utvalg og samtykke Bruttoutvalget på 5000 personer bestod av et landsrepresentativt utvalg av voksne menn og kvinner mellom 18 og 70 år, født i Norge, Sverige eller Danmark og med minst ett registrert telefonnummer. Utvalget ble trukket fra Folkeregisteret av firmaet EDB Infobank etter godkjenning fra Skatteetaten. Av de 5000 personene som ble trukket ut, ble 153 ekskludert på grunn av følgende: x 136 personer hadde feil med telefonnummeret, eller nummeret tilhørte ikke deltageren x 5 personer var ikke aktuelle for inklusjon grunnet fødested, bosted eller begrensete

norskkunnskaper x 12 personer var dobbeltinvitert i to ulike utvalgsgrupper

Nettoutvalget bestod etter eksklusjoner av 4847 personer.

I informasjonsbrosjyren var det tydelig forklart at deltagelse i undersøkelsen var frivillig, og at de som ikke ønsket å delta kunne melde fra om dette per telefon, sms, vanlig post, e-post eller via Internett. Alle som ikke hadde reservert seg fra deltagelse, ble forsøkt oppringt ca ti dager etter at forespørselen var sendt. Inntil fem forsøk ble gjort for å få telefonisk kontakt og svar med hensyn til deltagelse.

2.3 24 timers kostintervju Kostintervjuene ble foretatt per telefon enten samtidig med den første telefonsamtalen eller en ny tid ble avtalt med den enkelte deltager. Deltagerene var på forhånd ikke informert om at det var gårsdagens inntak av mat og drikke som skulle kartlegges. Hvert intervju tok i gjennomsnitt 20-30 minutter. Alle svar ble tastet direkte inn i et spesialtilpasset kostberegningsystem (KBS).

Hovedpunktene i kostintervjuet var som følger: x Informasjon om hva intervjuet omhandlet.

8

x Spørsmål om gårsdagen var en vanlig dag med hensyn til inntak av mat og drikke, om bildeheftet var tilgjengelig, og om vedkommende ble intervjuet hjemme eller et annet sted.

x Oversikt over gårsdagens måltider med angivelse av klokkeslett, måltidstype og spisested. x Detaljert gjennomgang av type og mengde mat, drikke og eventuelle kosttilskudd, samt

kontrollspørsmål for påminnelse om eventuelle utelatte matvarer.

Mot slutten av det første intervjuet ble det også spurt om sosio-økonomiske forhold, fødeland, høyde, vekt, bruk av røyk/snus, diabetes, allergier/matintoleranse, vektlegging av å ha et sunt kosthold, om vedkommende for tiden aktivt forsøker å endre kroppsvekten sin, samt hvor ofte de vanligvis konsumerte frukt, grønnsaker, fisk og sjømat. Ved avslutning av det andre intervjuet ble det stilt fem spørsmål om fysisk aktivitet på skole eller arbeid og fritid og to om stillesittende aktivitet på fritiden den siste uken.

Deltakerne ble bedt om å oppgi kroppsvekt og høyde. Kroppsmasseindeks (KMI) er beregnet som vekt i kilo dividert med kvadratet av høyden i meter (kg/m2).

Følgende åtte måltidstyper ble registrert i undersøkelsen: frokost, lunsj, middag, kveldsmat, mellommåltid, bare drikke, kosttilskudd og ukjent. Det var opp til deltagerne selv å definere hvilken måltidstype som passet best for de enkelte spisetilfellene.

Spisestedet der måltidet var konsumert ble registrert fordelt på syv kategorier: hjemme, annen privathusholdning, jobb/skole/kantine, restaurant/kafé/gatekjøkken, reise/tur/møte/trening, annet sted og ukjent.

2.3.1 Bildehefte Bildeheftet inneholder serier med fire ulike porsjonsstørrelser av i alt 33 matvarer. I tillegg var det bilder av tallerkener, glass, kopper, plast- og pappkrus og tegninger av brødskiver med ulike former og tykkelser. På hver side i heftet var det dessuten en linjal i margen for at deltageren lettere skulle kunne angi reell størrelse.

De som ikke hadde det tilsendte bildeheftet tilgjengelig da intervjuet fant sted, kunne finne det på Internett om de hadde tilgang til en datamaskin der de befant seg; http://www.med.uio.no/imb/english/research/groups/dietary-research/projects/conductedsurveys/

Utvalget av bilder var bestemt ut fra erfaringer med et bildehefte som var brukt i en tidligere norsk kostholdsundersøkelse; Ungkost 2000 (7), samt et større hefte brukt i det europeisk valideringsprosjekt, EFCOVAL (8). Tegningene av brød ble hentet fra et bildehefte brukt i Kvinner og kreft-studien ved Universitetet i Tromsø (9). For hjelp til å angi type brød inneholdt bildeheftet til Norkost 3 også tegninger av grovhetsskalaen for brød utviklet av Næringsmiddelbedriftenes Landsforening og Bakeri- og Konditoribransjens Landsforening.

2.3.2 Opplæring av intervjuerne I forkant av datainnsamlingen fikk alle intervjumedarbeiderne en omfattende opplæring. Etter at de hadde fått demonstrert gangen i et kostintervju, ble det trent på gjennomføring av kostintervju både overfor prosjektmedarbeiderne og med hverandre. I tillegg ble det

9

http://www.med.uio.no/imb/english/research/groups/dietary-research/projects/conducted-surveys/

gjennomført testintervju gjennom hele datainnsamlingsperioden for å avdekke og oppklare eventuelle feil og misforståelser.

2.4 Matvaretendensspørreskjema Etter at begge kostintervjuene var gjennomført, ble deltagerne bedt om å fylle ut et matvaretendensspørreskjema med spørsmål om hvor ofte mer enn 210 ulike mat- og drikkevarer vanligvis ble brukt. Bruksfrekvens, uten tilleggsinformasjon om mengde, skulle oppgis som ganger per år, måned, uke eller dag. Matvaretendensspørreskjemaet inneholdt også et åpent felt kalt ”Eventuelt andre matvarer” hvor vanlig brukte matvarer eller drikke som ikke var nevnt i skjemaet kunne angis. Deltagerne kunne velge om de ville fylle ut skjemaet i den papirversjonen de fikk tilsendt i posten eller via Internett. Matvaretendensspørreskjemaet kan lastes ned på: http://www.med.uio.no/imb/english/research/groups/dietary-research/projects/conductedsurveys/

Utvalget av mat og drikke er basert på en oppdatert utgave av frekvensspørreskjemaet som ble brukt i Norkost 1 og 2 (10, 11). Det ble særlig gjort oppdateringer under avsnittene ”Pålegg”, ”Frokostgryn”, ”Drikker”, ”Varme og kalde retter” og spørsmålene om bruk av smør, margarin og olje på brød og i matlaging. Etter ønske fra Mattilsynet var det også inkludert spørsmål om en del sjeldent brukte matvarer som kan ha betydning for inntak av fremmedstoffer, samt spørsmål om grilling.

Matvaretendensspørreskjemaet ble laget etter mønster fra det amerikanske ”Food Propensity Questionnaire” (12). Resultatene skal brukes som kovariater i en statistisk modell for å få et bedre estimat for vanlig inntak av mat og drikke på individnivå i forbindelse med Mattilsynets behov for risikoberegninger, og vil derfor ikke inngå i denne rapporten.

2.5 Godtgjøring Etter fullføring av hele undersøkelsen, dvs to kostintervju og utfylt matvaretendensspørreskjema, ble hver 25. person tilfeldig trukket ut til å motta 3000 kroner som takk for deltagelsen. De som ønsket det fikk dessuten en skriftlig tilbakemelding på kostholdet sitt. I brevet ble det gitt tilbakemeldinger på gjennomsnittlig inntak av energi basert på de to kostintervjuene, og energiens prosentvise fordeling fra protein, fett, karbohydrat, andel tilsatt sukker, kostfiber og alkohol. I tillegg var det informasjon om gjennomsnittlig inntak av frukt og bær, juice, og grønnsaker. Brevet inneholdt også en generell omtale av Helsedirektoratets anbefalinger for et godt kosthold (13).

2.6 Bearbeiding og presentasjon av intervjudataene

2.6.1 Kostberegning Inntak av mat, drikke og kosttilskudd er beregnet med kostberegningssystemet KBS (versjon 7.0, 2010) og beregningsdatabasen N3. Beregningsdatabasen er basert på den offisielle norske matvaretabellen fra 2006 (http://matportalen.no/matvaretabellen), med tillegg av beregnete oppskrifter og lånte verdier fra utenlandske matvaredatabaser. Mens kostintervjuene foregikk ble beregningsdatabasen utvidet med flere matvarer ved hjelp av deklarerte verdier på emballasje eller fra produsentenes nettsider. Innhold av næringsstoffer som ikke var deklarert ble beregnet ut fra produsentenes ingredienslister. Næringsverdier fra en rekke nye matvarer

10

http://www.med.uio.no/imb/english/research/groups/dietary-research/projects/conducted-surveys/

og kosttilskudd ble på denne måten lagt til de eksisterende matvarene i den offisielle norske matvaretabellen.

2.6.2 Regnbare stoffer og natrium Beregningsdatabasen ble dessuten gjennomgått for å sikre at det fantes nok verdier til at vitaminene B6 og B12 samt kalium og natrium kunne beregnes, noe som ikke var mulig i Norkost 2. Natriumverdiene er imidlertid ufullstendige, da informasjon om tilsetting av salt under matlaging og ved bordet ikke ble systematisk innhentet under kostintervjuene. Salt som deltageren tilsatte selv ble registrert dersom deltageren oppga dette, men det ble ikke spurt spesielt om tilsetting av salt under intervjuene.

2.6.3 Råvare versus spiseklar form Brødvarer, kaker, farseprodukter av kjøtt og fisk, syltetøy og enkelte andre produkter er oppgitt som total produktvekt, mens tillagete matretter, pizza og kaffedrikker med melk er av KBS blitt regnet tilbake til netto råvarevekt for alle kjente ingredienser. Mengdene som er gitt i denne rapporten gjelder med andre ord rått kjøtt og rå fisk, tørr ris og pasta, samt tørre bønner og linser. Mengdene for brødvarer, kaker, farseprodukter av kjøtt og fisk, og syltetøy er imidlertid i spiseklar form, mengdene for melk, ost, egg, smør, margarin og olje samt sukker er summen av det som er spist i ren form og det som har inngått i tillagete retter. Vanlig kaffe, te, saft og andre typer drikke er angitt som drikkeklar mengde. Ved beregning er det ikke tatt hensyn til tap av næringsstoffer ved tillaging.

Følgende faktorer er brukt ved beregning av energi: fett 37 kJ/g, protein og tilgjengelig karbohydrat 17 kJ/g, kostfiber 8 kJ/g og alkohol 29 kJ/g. Tilgjengelig karbohydrat er summen av stivelse og alle typer oligo-, di- og monosakkarider, mens ’tilsatt sukker’ bare omfatter raffinert eller industrielt framstilt sukker i form av glukose, fruktose, sukrose, glykosesirup og andre hydrolyserte stivelsesprodukter, samt honning som er tilsatt under industriell produksjon eller ved tillaging hjemme.

2.6.4 Databearbeiding Etter at siste kostintervju var foretatt ble det gjort et omfattende arbeid med kontroll av brukte matvarekoder, matmengder og måltidsinformasjon. Dette innebar følgende: x Søk etter informasjon på produsentenes nettsider etter næringsinnhold i enkelte matvarer og

mer enn 300 forskjellige kosttilskudd som var rapportert brukt, men som ennå ikke var inkludert i beregningsdatabasen til KBS. De opprettede matvarekodene ble etterfylt i intervjuene for de personene som hadde brukt disse. Kosttilskudd som bare var brukt av noen få personer fikk ikke egne varekoder, i stedet ble mengden av de enkelte næringsstoffene lagt til enkeltvis.

x Tilsvarende søk og oppdateringer ble foretatt for blant annet margarin, syltetøy, leverpostei og kjøttkaker/karbonader og ca. 50 kosttilskudd som allerede fantes i KBS, men som hadde endret sammensetning etter at beregningsdatabasen var laget.

x En gjennomgang av ekstremt høye og mistenkelig lave verdier for konsum av en del matvarer ble gjennomført. Noen få tilfeller med klar feilkoding for type eller mengde mat ble rettet, det samme gjaldt enkelte misforståelser med hensyn til måltidstype og spisested.

x Ingen av de gjennomførte intervjuene ble ekskludert i etterkant. x Underrapportering er et vanlig problem ved kostholdsundersøkelser. På bakgrunn av verdier

fra Black 2000 (14), er det vurdert at deltagere som har en ratio mellom energiinntak og

11

basalmetabolisme (EI/BMR) på under 0,96 med stor sannsynlighet underrrapporterer energiinntaket, og at de med EI/BMR > 2.49 med stor sannsynlighet overrapporterer energiinntaket. Vi fant at 16 % underrapporterte energiinntaket og 1,5 % overrapporterte energiinntaket. Andelen menn og kvinner som underrapporterte energiinntaket var omtrent likt, henholdsvis 15 og 17%.

2.6.5 Presentasjon av resultater Alle tabeller i denne rapporten basert på de som har fullført begge kostintervjuene, med unntak av tabellen som viser antall deltagere som var invitert, inkludert og ekskludert i undersøkelsen

Hovedtabellene viser gjennomsnittlig inntak av mat og drikke inndelt i 33 matvaregrupper. Hva disse omfatter fremgår av to mer detaljerte tabeller (Vedlegg 2 og 3) for henholdsvis menn og kvinner. Tabeller for inntak av næringsstoffer og matvaregruppenes bidrag av energi og næringsstoffer inkluderer ikke bidrag fra kosttilskudd. Bruk av kosttilskudd og betydningen av dette er imidlertid beskrevet i selve resultatkapitlet under et eget avsnitt. I alle tabeller over næringsstoffer, tilsvarer vitamin A retinoleqvivalenter; retinol + 1/12 betakaroten (forkortelsen RAE = retinolaktivitetsekvivalenter er brukt i tabellene). Vitamin E tilsvarer alfa-tokoferol og vitamin D tilsvarer kolekalciferol (D3).

Alle hovedtabeller for inntak av matvarer, og beregning av energi og næringsstoffer angir gjennomsnittsverdier og standard avvik (SD) per person og dag. I fire tabeller (27-30) er det også vist verdier for 25-, 50-, 75-, 95-, og 97,5-persentilene, samt verdier for anbefalt inntak. I tabell 29 og 30 er det i tillegg presentert nedre grense for inntak (15).

Hovedresultater er gitt for menn og kvinner, samt som kjønnsspesifikke resultat for aldersgruppe, husholdningstype, landsdel, utdanningsnivå, røykestatus og deltagernes vektlegging av å ha et sunt kosthold. Etter som inntaket av matvarer og næringsstoffer ikke var normalfordelt, er forskjeller mellom to grupper av deltagere testet med ikke-parametrisk Mann-Whitney U-test, mens forskjeller mellom flere enn to grupper er testet med Kruskal-Wallis test. P-YHUGLHQ� IRU� VWDWLVWLVN� VLJQLILNDQW� IRUVNMHOO� HU� VDWW� WLO� ������ All statistisk bearbeiding er utført i IBM® SPSS® Statistics, versjon 18.0.

Rapporten inneholder også tabeller med informasjon om hvor ofte deltagerne vanligvis konsumerte fiskepålegg, fiskemåltid, frukt/bær og grønnsaker, samt nivå av fysisk aktivitet. Disse resultatene er basert på spørsmål som ble stilt mot slutten av kostintervjuene.

12

3 RESULTATER 3.1 Utvalg

3.1.1 Deltagelse En oversikt over deltagelsen i Norkost 3 er vist i tabell 1. Antall inkluderte deltagere som gjennomførte to kostintervjuer (med/uten utfylt matvaretendensspørreskjema) var 1787 personer (37 %).

Andelen menn og kvinner var henholdsvis 48 % og 52 % (tabell 2). Gjennomsnittsalderen blant menn og kvinner var henholdsvis 47 år og 45 år.

Tabell 3 viser høyde, vekt og KMI for menn og kvinner i Norkost 3. Gjennomsnittlig KMI var 26,3 kg/m2 for menn og 24,6 kg/m2 for kvinner.

Det var 79 % av deltagerne som var ikke-røykere og 91 % av deltagerne brukte ikke snus (tabell 4).

Tabell 5 viser deltagernes utdanningsnivå, yrke og bosted. Deltagerne i Norkost 3 hadde høyere utdanning og det var flere med lederstillinger og akademiske stillinger sammenlignet med den øvrige befolkningen. Samtidig var det færre deltagere som jobbet innen serviceyrker og håndverkeryrker. Fordelingen av deltagere på ulike landsdeler var nokså lik fordelingen i befolkningsstatistikken.

Tabell 1. Deltagelse i Norkost 3. Oppgitt i antall (%). n (%)

Inviterte 5000 (100) Ekskludertea 153 (3b) Inkluderte: 4847 (97b)

- ikke deltagendec 3060 (63d) - har fullført to intervjuer (med/uten utfylt matvaretendensspørreskjema) 1787 (37d) - har fullført to intervjuer og fylt ut matvaretendensspørreskjemaet 1453 (30d) a Ekskluderte deltagere: personer som manglet eller hadde feil med telefonnummeret (136), ikke var født i Skandinavia,

bodde utenlands, ikke snakket norsk (5) eller var dobbeltinvitert i studien (12).

b % av antall inviterte deltagere.

c Ikke deltagende: personer som takket nei til studien (2148), de som først takket ja, men som siden trakk seg fra studien

(147), de vi mistet kontakt med før intervju 1 (235) og de vi aldri fikk kontakt med (530). 77 personer (2%) gjennomførte

kun ett intervju.

d % av antall inkluderte deltagere.

13

Tabell 2. Deltagelse i Norkost 3 fordelt etter kjønn, alder og husholdningstype (n=1787), sammenlignet med befolkningen i Norge. Oppgitt i antall og %.

Norkost 3 Norge 2011a

n % %

Kjønn Menn 862 48 50 Kvinner 925 52 50 Alder (år) 18-29 281 16 23 30-39 305 17 20 40-49 435 24 21 50-59 385 22 19 60-70 381 21 17 Husholdningstype Bor alene 301 17 40 Familie uten barn 596 33 21 Familie med barn 872 49 35 Annen type 18 1 4 a Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk.

Tabell 3. Høyde, vekt og KMI blant menn og kvinner i Norkost 3 (n=1787). Menn Kvinner n=861a n=895a

Høyde, m 1,81 1,68 Vekt, kg 86,2 69,2 KMI (vekt/høyde2) 26,3 24,6 a Antall med fullstendige høyde- og vektdata. Det manglet data om høyde for 1 kvinne og data om vekt for 1 mann og 29 kvinner.

Tabell 4. Deltagelse i Norkost 3 fordelt etter røyke- og snusvaner (n = 1787), sammenlignet med befolkningen i Norge. Oppgitt i antall og %.

Norkost 3 Norge, år 2010a

N % %

Røykevaner Røyker daglig 276 15 19 Røyker av og til 101 6 10 Røyker ikke 1410 79 -Snusvaner Snuser daglig 123 7 7 Snuser av og til 47 3 4 Snuser ikke 1617 91 -a Statistisk sentralbyrå, tallene gjelder aldersgruppen 16-74 år.

14

Tabell 5. Deltagelse for menn og kvinner i Norkost 3 fordelt etter utdanningsnivå, yrke og landsdel (n=1787), sammenlignet med befolkningen i Norge. Oppgitt %.

Norkost 3a Befolkningsstatistikkb

Menn Kvinner Menn Kvinner % % % %

Utdanningsnivå Grunn/videregående skole 50 45 74 70 Universitet/høyskole 50 55 26 30 Yrkec

Lederyrker 13 7 7 4 Akademiske yrker 17 18 14 13 Høyskoleyrker 20 26 22 29 Kontoryrker 2 5 5 9 Salgs- og serviceyrker 5 15 14 35 Bønder, fiskere o.l 2 1 3 1 Håndverkere 9 1 19 1 Operatører, sjåfører o.l Landsdeld

5 1 12 2

Oslo og Akershus 25 28 23 23 Sør-Østlandet 19 16 19 19 Hedmark og Oppland 8 8 8 8 Agder og Rogaland 14 14 15 14 Vestlandet 16 17 17 17 Trøndelag 9 8 9 9 Nord-Norge 10 9 10 9 a Andel beregnet av antall som besvarte spørsmålene. Det mangler opplysninger om utdanning og yrke fra henholdsvis 1 og

20 menn, og for henholdsvis 2 og 26 kvinner.

b Statistisk sentralbyrå befolkningsstatistikk 2010. Utdanningsnivået er fra 16 år og over, og landsdel gjelder alle aldre. c Innenfor yrke finnes det også en kategori "Andre". Disse kategoriene er ikke sammenliknbare, og er derfor ikke presentert.

Summen blir derfor ikke 100 %.

d Sør-Østlandet: Østfold, Vestfold, Telemark, Buskerud. Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.

Trøndelag: Sør og Nord-Trøndelag. Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark.

3.1.2 Utvalgets representativitet Til tross for den relativt lave deltagelsen, var kjønns- og aldersfordelingen i utvalgspopulasjonen relativt lik befolkningen for øvrig. De yngste aldersgruppene er imidlertid underrepresentert. Utvalgets fordeling på ulike landsdeler er forholdsvis representativ, mens deltagernes utdanningsnivå er høyere i Norkost 3 sammenlignet med den øvrige befolkningen. Kostdataene gir dermed ikke et helt representativt bilde på kostholdet i befolkningen. Vi kan ikke utelukke at de som valgte å ikke delta i undersøkelsen, har et kosthold som avviker fra de som deltok.

For å se på betydningen av denne skjevheten, har vi vektet dataene med hensyn til utdanning. Disse analysene viste at det bare var mindre forskjeller i inntak av matvarer og næringsstoffer mellom opprinnelige og vektede data. De forskjellene vi fant tyder på at tallene i Norkost 3 undersøkelsen viser et litt gunstigere gjennomsnittskosthold enn hva som trolig forekommer i befolkningen. Se mer om disse resultater i vedlegg 4-8.

3.1.3 Ukedagsfordeling Målet var å få en jevn fordeling av alle ukedagene. Tabell 6 viser en oversikt over ukedagsfordelingen for intervjuene. Det er flere intervjuer som dekker dagene søndag-onsdag og færre intervjuer som dekker dagene torsdag-lørdag. For intervju 1 skyldes disse forskjellene at deltagere ble rekruttert mandag-torsdag – og fikk da tilbud om å gjennomføre

15

intervju med det samme. For intervju 2 var det enklere å fordele intervju av deltagerne jevnt mellom ukedagene, da deltagerne allerede var rekruttert i studien.

Tabell 6. Ukedagsfordelinga av intervjuer for deltagere med to intervjuer i Norkost 3 (n= 1787). Intervju 1 Intervju 2 Totalt

% % %

Mandag 24 17 21 Tirsdag 19 17 18 Onsdag 21 15 18 Torsdag 11 10 10 Fredag 3 11 7 Lørdag 2 11 7 Søndag 20 18 19 a Ukedag angir hvilken dag deltageren ble intervjuet om.

3.2 Resultater fra 24-timers kostintervju Gjennomsnittlig inntak av mat og drikke er vist i tabell 7 for menn og kvinner, mens tabell 815 viser kjønnsspesifikke resultat for aldersgruppe, husholdningstype, landsdel, utdanningsnivå, røykevaner og vektlegging av å ha et sunt kosthold. Den samme systematikken er brukt for inntak av energi og næringsstoffer i tabell 16-24. Tabell 25a og b viser matvarenes prosentvise bidrag av energi og næringsstoffer for hele utvalget.

Bidrag fra kosttilskudd er ikke med i tabell 16-24, men er omtalt i et eget avsnitt. Tabell 26 viser bruk av kosttilskudd i forhold til kjønn, alder, utdanningsnivå, husholdningstype og bostedstype.

Alle forskjeller som er omtalt i kapittel 3.2 er statistisk signifikante, med mindre noe annet er presisert.

3.2.1 Inntak av mat og drikke Kjønn Menn hadde et høyere inntak av brød, poteter, kjøtt, fisk, melk totalt, smør/margarin/olje totalt, sukker/søtsaker, kaffe, saft/brus og øl enn kvinner, og lavere inntak av frukt/bær, te og drikkevann (tabell 7). Ingen signifikante forskjeller mellom menn og kvinner ble funnet med hensyn til kornvarer, kaker, grønnsaker, juice/most, egg, fløte, ost, vin og brennevin.

Alder For begge kjønn økte inntaket med økende alder for poteter, frukt/bær, fisk, kaffe og vin, og avtok for kornvarer, saft/brus, drikkevann og snacks, se tabell 8 og 9. Inntaket av grønnsaker, fløte, smør/margarin/olje totalt, øl og brennevin viste ingen endring i forhold til alder for verken menn eller kvinner.

Husholdningstype Tabell 10 viser inntak av matvarer delt inn etter kjønn og husholdningstype. Sammenlignet med menn i familie med barn, hadde menn i familie uten barn lavere inntak av kornvarer, lettmelk, smør/margarin/olje totalt, lettmargarin, majones/dressing, saft/brus og snacks, mens

16

de hadde høyere inntak av potet, frukt/bær, fisk, te og vin. Enslige menn spiste mindre kornvarer, kaker og drakk mindre melk totalt, sammenlignet med menn i familie med barn.

Kvinner i familie uten barn konsumerte mer frukt/bær og kaffe, men mindre lettmelk og saft/brus, sammenlignet med kvinner i familie med barn. Enslige kvinner spiste mer frukt/bær enn kvinner i familie med barn.

Landsdel Tabell 11 og 12 viser inntak av mat og drikke fordelt på landsdel. Inntaket i Oslo og Akershus er sammenlignet med øvrige deler av landet.

Menn på Sør-Østlandet spiste mer poteter og mindre matolje enn menn i Oslo og Akershus. I Agder og Rogaland konsumerte mennene mer smør/margarin/olje totalt, lettmargarin/brelett og kaffe, men mindre matolje enn menn i Oslo og Akershus. Menn bosatt på Vestlandet konsumerte mer lettmelk og lettmargarin/brelett, mens de drakk mindre te og vin, sammenlignet med menn i Oslo og Akershus. I Nord-Norge konsumerte mennene mer potet sammenlignet med menn i Oslo og Akershus. Inntak av mat og drikke blant menn i henholdsvis Hedmark og Trøndelag skilte seg ikke fra inntaket blant menn i Oslo og Akershus (tabell 11).

Kvinner på Sør-Østlandet spiste mindre kornvarer enn kvinner i Oslo og Akershus. I Agder og Rogaland spiste kvinnene mer fløte/fløteprodukter og majones/dressing, og drakk mindre te, øl og vin enn kvinner i Oslo og Akershus. Kvinner bosatt på Vestlandet spiste mer poteter og majones/dressing, mens de drakk mindre te og øl sammenlignet med kvinner i Oslo og Akershus. I Trøndelag konsumerte kvinnene mer brød, poteter og fløte/fløteprodukter, men mindre kornvarer, sukker/søtsaker og drikkevann enn kvinner i Oslo og Akershus. Kvinner i Nord-Norge konsumerte mindre kornvarer, matolje og juice/most, mens de spiste mer potet og drakk mer kaffe sammenlignet med kvinner i Oslo og Akershus (tabell 12).

Utdanningsnivå Blant begge kjønn hadde deltagere med universitets/høyskole utdanning et høyere inntak av kornvarer, grønnsaker, frukt/bær, juice/most, te og vin enn de med grunnskole/videregående skole (tabell 13). For saft/brus var det motsatt, med et høyere inntak i gruppen med lavest utdanning. For begge kjønn var det ingen forskjeller i inntaket av brød, kaker, potet, kjøtt, fisk, egg, melk totalt, fløte/fløteprodukter, ost, smør/margarin/olje totalt, sukker/søtsaker, kaffe, øl og brennevin i forhold til utdanning.

Røykevaner Tabell 14 viser matinntak blant menn og kvinner gruppert etter deltagernes røykevaner. Sammenligning av ikke-røykere og daglige røykere, viser et høyere inntak av grønnsaker, frukt/bær og te blant ikke-røykere av begge kjønn. De som røyket daglig drakk mer kaffe. For begge kjønn var det ingen forskjeller i inntaket av kornvarer, poteter, kjøtt, fisk, egg, melk totalt, sukker/søtsaker, vin og brennevin mellom daglige røykere og ikke-røykere.

Vektlegging av sunt kosthold I undersøkelsen ble deltagerne spurt om hvor stor vekt de la på å ha et sunt kosthold. Blant menn oppga 10 % at de la liten vekt et sunt kosthold, 42 % oppgav at de la middels vekt på et sunt kosthold og 48 % la stor vekt på et sunt kosthold. Tilsvarende fordeling blant kvinner var henholdsvis 3, 33 og 64 %. Både kvinner og menn som svarte at de la stor vekt på et sunt kosthold, hadde et høyere inntak av grønnsaker, frukt/bær, fisk, te og drikkevann (tabell 15).

17

Menn og kvinner som la liten vekt på et sunt kosthold drakk mer saft/brus. For begge kjønn var det ingen sammenheng mellom det å legge vekt på et sunt kosthold og inntaket av brød, kaker, poteter, juice/most, melk totalt, fløte/fløteprodukter, ost, øl og brennevin.

3.2.2 Energi og næringsstoffer Kjønn Det gjennomsnittlige inntaket av energi var 10,9 MJ/d for menn og 8,0 MJ/d for kvinner (tabell 16). Andelen energi fra energigivende næringsstoffer var lik for menn og kvinner med henholdsvis 18 % fra protein, 34 % fra fett og 43-44 % fra karbohydrat (tabell 16). Tilsatt sukker bidro med 7 % av energien i begge grupper og fiber og alkohol med omtrent 2 % hver. For både menn og kvinner utgjorde mettede fettsyrer 13 % av energien, 12 % kom fra enumettede fettsyrer og 6 % kom fra flerumettede fettsyrer.

Inntaket av samtlige næringsstoffer var høyere blant menn, med unntak av vitamin C som var høyere blant kvinner. Menn hadde et lavere energiinntak fra kostfiber og et høyere energiinntak fra alkohol sammenliknet med kvinnene (tabell 16).

Alder Energiinntaket avtok med stigende alder blant både menn og kvinner (tabell 17 og 18). Det samme var tilfellet for andelen av energi fra karbohydrater og tilsatt sukker, mens andelen av energi fra kostfiber og alkohol økte. For begge kjønn økte inntaket av vitamin D med alderen. Inntaket av vitamin A, vitamin B12 og vitamin C viste ingen forskjeller i forhold til alder.

Husholdningstype Menn i familie uten barn hadde et lavere inntak av fett totalt, enumettede fettsyrer, karbohydrater, tilsatt sukker og natrium enn menn i familie med barn. De hadde et høyere alkoholinntak, og fikk en større andel av energien fra kostfiber og alkohol. Sammenlignet med kvinner i familie med barn, hadde kvinner i familie uten barn et lavere inntak av karbohydrat, mens de hadde et høyere inntak av vitamin D og fikk en større andel av energien fra kostfiber. Det var ingen forskjeller i næringsstoffinntak mellom enslige deltagere og deltagere i familie med barn, verken for menn eller kvinner (tabell 19).

Landsdel Det var ingen store forskjeller i inntak av næringsstoffer etter hvor i landet man bodde (tabell 20 og 21). Blant menn var det ingen signifikante forskjeller på næringsstoffinntak i ulike deler av landet (tabell 20). Kvinner på Sør-Østlandet hadde et lavere inntak av folat, mens kvinner i Agder og Rogaland hadde et lavere alkoholinntak og fikk en lavere andel av energien fra alkohol, sammenlignet med kvinner i Oslo og Akershus. Kvinner på Vestlandet hadde høyere inntak av kolesterol enn kvinner i Oslo og Akershus. I Nord-Norge hadde kvinnene et lavere inntak av karbohydrat og folat og fikk en mindre andel energi fra karbohydrat, mens andelen energi fra fett totalt og mettet fett var høyere sammenlignet med kvinner i Oslo og Akershus (tabell 21).

Utdanningsnivå Inntak av energi og næringsstoffer blant menn og kvinner gruppert etter utdanningsnivå er vist i tabell 22. For begge kjønn var inntaket av kostfiber, B6, folat, vitamin C, magnesium og andel energi fra kostfiber høyere blant de med universitet/høyskole utdanning, enn de med grunnskole/videregående skole. Menn med høyere utdanning hadde et høyere inntak av alkohol, sammenliknet med de med lavere utdanning. Kvinner med universitet/høyskole

18

utdanning hadde et høyere energiinntak, samt et høyere inntak av protein, fett, enumettet og flerumettet fett enn kvinner med lavere utdanning. Kvinner med høyere utdanning hadde også et høyere inntak av vitamin E, tiamin, Riboflavin, B6, jern, natrium og kalium og fikk en mindre andel av energien fra tilsatt sukker, sammenliknet med de med lavere utdanning.

Røykevaner Inntak av energi og næringsstoffer blant menn og kvinner gruppert etter deltagernes røykevaner er vist i tabell 23. Som for matinntak og røykevaner er det også her kun presentert de som røyker daglig versus de som ikke røyker. For begge kjønn hadde ikke-røykere et høyere inntak av kostfiber, vitamin E, tiamin, vitamin B6, folat, vitamin C og jern enn røykerne. De fikk også en større andel av energien fra kostfiber. For begge kjønn var det derimot ingen forskjeller i inntak av fett, kolesterol, tilsatt sukker, alkohol, vitamin D, eller i andel av energi fra flerumettet fett, sukker og alkohol mellom røykere og ikke røykere.

Vektlegging av sunt kosthold Menn og kvinner som la stor vekt på å ha et sunt kosthold hadde et lavere inntak av sukker og andel energi fra sukker, mens de hadde et høyere inntak av kostfiber og en større andel energi fra kostfiber enn de som la liten og middels vekt på å ha et sunt kosthold (tabell 24). Inntaket av vitamin E, vitamin B6, vitamin B12, folat, vitamin C og magnesium var høyest blant de som la stor vekt på å ha et sunt kosthold. Blant både menn og kvinner var det ingen sammenheng mellom det å vektlegge et sunt kosthold og inntaket av energi, protein, flerumettede fettsyrer, kolesterol, karbohydrat, vitamin A, vitamin D, riboflavin eller andel energi fra flerumettede fettsyrer.

3.2.3 Kilder til næringsstoffer Matvarenes betydning som kilde for næringsstoffer er vist i tabell 25 a og b. De viktigste kildene til protein var kjøttprodukter og brød, mens smør/margarin/olje totalt, ost og kjøttprodukter var de viktigste kildene til både mettet fett og enumettet fett. De viktigste kildene til flerumettet fett var smør/margarin/olje totalt, majones/dressing og brød. Brød var den viktigste kilden til karbohydrat og saft/brus var den viktigste kilden til sukker.

3.2.4 Kosttilskudd Blant menn brukte 47 % kosttilskudd, mens 58 % av kvinnene oppgav at de brukte tilskudd. Andelen som brukte kosttilskudd var høyest blant de eldste deltagerne (tabell 26).

Når man inkluderte bruk av kosttilskudd i beregningen av inntak av næringsstoffer så førte dette til en relativt stor økning i inntaket av enkelte vitaminer og mineraler. For menn økte det gjennomsnittlige vitamin D inntaket fra 7 til 12 μg/dag, vitamin E fra 12 til 18 mg/dag og vitamin C fra 105 til 132 mg/dag. For kvinner økte det gjennomsnittlige vitamin A inntaket fra 769 til 1014 μg/dag, vitamin D fra 5 til 10 μg/dag, vitamin E fra 10 til 16 mg/dag, vitamin C fra 111 til 146 mg/dag, og jern fra 10 til 12 mg/dag. I tillegg til dette så man også en liten økning på folat blant begge kjønn, samt vitamin A for menn.

3.2.5 Helsedirektoratets kostråd og ernæringsmessige anbefalinger Tabell 27 viser deltagernes gjennomsnittlige inntak av de matvaregrupper som Helsedirektoratet har gitt kvantitative råd for (15), og prosentandelen av deltagere som hadde et inntak i tråd med rådene i løpet av de to intervjudagene. Rundt en fjerdedel av deltagerne

19

hadde inntak av grønnsaker, frukt og bær (inkl maksimalt 100 g juice per dag per person), og fullkorn i samsvar med kostrådene. Omtrent en tredjedel av deltagerne var innenfor anbefalingen for inntak av fisk og henholdsvis 45 % av mennene og 67 % av kvinnene hadde en kost som inneholdt maksimalt 750 g rødt kjøtt (råvekt). Det er viktig å bemerke at det er noe usikkerhet knyttet til andelene som spiser i forhold til kostrådene, da beregningene er basert på kun 2 dagers registrering per person.

Både blant menn og kvinner var gjennomsnittlig energiandel fra protein, fett, enumettede og flerumettede fettsyrer, tilsatt sukker og alkohol innenfor anbefalt nivå (15), mens gjennomsnittlig energiandel fra mettede fettsyrer var høyere og karbohydrat var lavere, se tabell 28 og 29. Også gjennomsnittlig energiandel fra kostfiber var litt lavere enn anbefalt. Disse tabellene viser også at de aller fleste hadde en tilfredsstillende energiandel fra protein og alkohol, omtrent halvparten konsumerte mat med en høyere energiandel fra fett enn anbefalt og bare rundt en fjerdedel tilfredsstilte anbefalingene om energiandel fra mettede og flerumettede fettsyrer, karbohydrat og kostfiber.

Gjennomsnittlig inntak av vitaminer og mineraler var stort sett i samsvar med anbefalingene (tabell 30 og 31), med unntak av vitamin D og folat hos begge kjønn. Når kosttilskudd ble inkludert i næringsstoffberegningene kom det gjennomsnittlige inntaket av vitamin D og folat nærmere anbefalingene (se avsnitt 3.2.4). Ut fra de beregnede verdiene for inntak av natrium, havnet 81 % av mennene og 49 % av kvinnene over den anbefalte grensen på 2,4 g natrium/dag, tilsvarende 6 g salt/dag (13). Natrium verdiene er ufullstendige, i og med at det ikke var noen systematisk innsamling av opplysninger om tilsetting av salt under matlaging eller ved bordet. Av den grunn vil det i realiteten trolig være en enda større andel av deltagerne som havner over den anbefalte grensen på 2,4 g natrium/dag.

3.3 Brukshyppighet av noen matvarer På spørsmål om hvor ofte deltagerne vanligvis spiste frukt/bær og grønnsaker oppgav de fleste at de spiste frukt/bær og grønnsaker daglig (tabell 32 og 33). Andelen som rapporterte at de spiste frukt/bær eller grønnsaker daglig økte med alderen. Blant begge kjønn var det slik at flere av deltagerne med universitet/høyskole utdannelse spiste frukt/bær og grønnsaker daglig, enn de med grunnskole/videregående skole. Enslige menn spiste sjeldnere frukt/bær og grønnsaker sammenliknet med familier med/uten barn.

På spørsmål om hvor ofte deltagerne vanligvis spiste fisk eller sjømat som pålegg oppgav flesteparten at de spiste dette 1-4 ganger per uke (tabell 34). For bruk av fisk eller sjømat som rett til middag eller lunsj svarte de fleste at de spiste dette 1-2 ganger per uke (tabell 35).

3.4 Fysisk aktivitet Helsedirektoratets anbefalinger til den voksne befolkningen er å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter hver dag (16). Omtrent 20 % av deltagerne i Norkost 3 svarte at de var i fysisk aktivitet i 30 minutter eller mer hver dag (tabell 36). Dette gjaldt både menn og kvinner.

20

4 KONKLUSJON

Undersøkelsen viser at befolkningens kosthold stort sett er i tråd med myndighetenes anbefalinger for kostens innhold av næringsstoffer. Det er imidlertid fortsatt noen klare ernæringsmessige svakheter. Særlig inneholder det for mye mettet fett og for lite fiber.

I forhold til Helsedirektoratets kostråd om inntak av en del sentrale matvarer viser undersøkelsen at mange fortsatt har ett inntak som er langt fra anbefalt inntak. Dette er særlig tydelig for inntaket av grønnsaker, men også inntaket av frukt og bær, fullkorn og fisk er lavere enn anbefalt blant mange.

Norkost 3 viser også at det er en del forskjeller i inntak av matvarer og næringsstoffer mellom grupper av befolkningen. For en del matvaregrupper er det klare forskjeller i inntak mellom kvinner og menn og mellom unge og eldre. Undersøkelsen viser enkelte sosiale ulikheter i valg av matvarer og inntak av næringsstoffer. Deltagere med lang utdannelse har et kosthold som regnes som gunstigere for helsen, sammenliknet med deltagere med kortere utdannelse. Videre har ikke-røykerne et høyere inntak av frukt/bær og grønnsaker, enn de som røyker daglig.

En svakhet ved Norkost 3 er det relativt store frafallet blant de som ble trukket ut til å delta. Vi kan derfor ikke utelukke at de som ikke deltok, har et kosthold som avviker fra de som deltok. Fordelingen etter kjønn, alder og landsdel blant deltakerne var relativt lik befolkningen for øvrig. De yngste aldersgruppene var imidlertid underrepresentert. Andelen med høyere utdanningsnivå var betydelig høyere blant deltakerne i Norkost 3 enn i befolkningen for øvrig. For å se på betydningen av denne skjevheten ble det gjort ytterligere beregninger hvor dataene for inntak ble vektet med hensyn til utdanning. Disse analysene viste at det bare var mindre forskjeller i inntak av matvarer og næringsstoffer mellom opprinnelige og vektede inntaksdata. De forskjellene vektingen avdekket tyder på at Norkost 3 trolig viser et litt gunstigere gjennomsnittskosthold enn hva som forekommer i befolkningen.

Sammenligning med resultater fra tidligere undersøkelser er av stor interesse. Ettersom metoden for datainnsamling i Norkost 3 er en annen enn den man brukte i de to første Norkost-undersøkelsene i 1990-årene er en direkte sammenligning av data lite hensiktmessig. For å få et bedre grunnlag for sammenligning av resultatene fra de eldre undersøkelsene og Norkost 3 er det gjennomført en kalibreringsstudie. Kostholdet til et utvalg er blitt undersøkt både med den metoden som ble brukt i Norkost 2 og Norkost 3. En rapport fra kalibreringsstudien planlegges å foreligge i løpet av 2012.

Datamaterialet fra Norkost 3 planlegges for øvrig brukt som grunnlag for rapporter og til vitenskapelige publikasjoner.

Ytterligere informasjon om undersøkelsen finnes på: http://www.med.uio.no/imb/english/research/groups/dietary-research/projects/conductedsurveys/

21

http://www.med.uio.no/imb/english/research/groups/dietary-research/projects/conducted-surveys/

5 OVERSIKT OVER TABELLER

Tabell 1. Deltagelse i Norkost 3. Oppgitt i antall (%).

Tabell 2. Deltagelse i Norkost 3 fordelt etter kjønn, alder og husholdningstype (n=1787). Sammenlignet med befolkningsstatistikk. Oppgitt i antall og %.

Tabell 3. Høyde, vekt og KMI blant menn og kvinner i Norkost 3 (n=1787).

Tabell 4. Deltagelse i Norkost 3 fordelt etter røyke- og snusvaner (n = 1787). Sammenlignet med befolkningsstatistikk. Oppgitt i antall og %.

Tabell 5. Deltagelse for menn og kvinner i Norkost 3 fordelt etter utdanningsnivå, yrke og landsdel (n=1787), sammenlignet med befolkningen i Norge. Oppgitt %.

Tabell 6. Ukedagsfordeling av intervjuer for deltagere med to intervjuer i Norkost 3 (n= 1787). Oppgitt i %.

Tabell 7. Matinntak blant deltagere i Norkost 3 (n=1787), fordelt på kjønn. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt (SD).

Tabell 8. Matinntak blant menn i Norkost 3 (n=862), fordelt på aldersgrupper. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt (SD).

Tabell 9. Matinntak blant kvinner i Norkost 3 (n=925), fordelt på aldersgrupper. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt (SD).

Tabell 10. Matinntak blant menn og kvinner i Norkost 3 (n=1787), fordelt på husholdningstype. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt (SD).

Tabell 11. Matinntak blant menn i ulike landsdeler i Norkost 3 (n=862). Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt (SD).

Tabell 12. Matinntak blant kvinner i ulike landsdeler i Norkost 3 (n=925). Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt (SD).

Tabell 13. Matinntak blant menn og kvinner i Norkost 3 (n=1787), fordelt på utdanningsnivå. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt (SD).

Tabell 14. Matinntak blant menn og kvinner i Norkost 3 (n=1787). Gruppert etter deltagernes svar om røykevaner. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt (SD).

Tabell 15. Matinntak blant menn og kvinner i Norkost 3 (n=1787). Gruppert etter svar på hvor stor vekt deltagerne legger på å ha et sunt kosthold. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt (SD).

Tabell 16. Inntak av energi og næringsstoffer blant deltagere i Norkost 3 (n=1787), fordelt på kjønn. Gjennomsnitt (SD).

22

Tabell 17. Inntak av energi og næringsstoffer blant menn i Norkost 3 (n=862), fordelt på aldersgrupper. Gjennomsnitt (SD).

Tabell 18. Inntak av energi og næringsstoffer blant kvinner i Norkost 3 (n=925), fordelt på aldersgrupper. Gjennomsnitt (SD).

Tabell 19. Inntak av energi og næringsstoffer blant menn og kvinner i Norkost 3 (n=1787). Gruppert etter husholdningstype. Gjennomsnitt (SD).

Tabell 20. Inntak av energi og næringsstoffer blant menn i ulike landsdeler i Norkost 3 (n=862). Gjennomsnitt (SD).

Tabell 21. Inntak av energi og næringsstoffer blant kvinner i ulike landsdeler i Norkost 3 (n=925). Gjennomsnitt (SD).

Tabell 22. Inntak av energi og næringsstoffer blant menn og kvinner i Norkost 3 (n=1787), fordelt på utdanningsnivå. Gjennomsnitt (SD).

Tabell 23. Inntak av energi og næringsstoffer blant menn og kvinner i Norkost 3 (n=1787). Gruppert etter deltagernes svar om røykevaner. Gjennomsnitt (SD).

Tabell 24. Inntak av energi og næringsstoffer blant menn og kvinner i Norkost 3 (n=1787). Gruppert etter svar på hvor stor vekt deltagerne legger på å ha et sunt kosthold. Gjennomsnitt (SD).

Tabell 25a og b. Kilder for næringsstoffer. Alle deltagere i Norkost 3 (n=1787). Prosent av totalt inntak per person per dag (%).

Tabell 26. Bruk av kosttilskudd blant menn og kvinner i Norkost 3 (n=1787). Fordelt etter aldersgruppe, utdanningsnivå, husholdnings- og bostedstype. Oppgitt i %.

Tabell 27. Inntak av matvarer blant deltagere i Norkost 3 (n=1787) i forhold til Helsedirektoratets kostråd (13). Andel menn og kvinner i Norkost 3 som på de to intervjudagene hadde en gjennomsnittskost som tilfredsstilte kostrådene om inntak av grønnsaker, frukt og bær, fullkorn, fisk og rødt kjøtt.

Tabell 28. Inntak av energi og energiprosentfordeling (E%) blant menn i Norkost 3 (n=862). Gjennomsnitt og persentiler samt Helsedirektoratets anbefalte fordeling av energigivende næringsstoffer (15).

Tabell 29. Inntak av energi og energiprosentfordeling (E%) blant kvinner i Norkost 3 (n=925). Gjennomsnitt og persentiler samt Helsedirektoratets anbefalte fordeling av energigivende næringsstoffer (15).

Tabell 30. Inntak av vitaminer og mineraler blant menn i Norkost 3 (n=862). Gjennomsnitt (SD) og persentiler samt nedre grense til bruk ved vurdering av resultater fra kostholdsundersøkelser og Helsedirektoratets anbefalinger for kostens ernæringsmessige sammensetning (15).

23

Tabell 31. Inntak av vitaminer og mineraler blant kvinner i Norkost 3 (n=925). Gjennomsnitt (SD) og persentiler samt nedre grense til bruk ved vurdering av resultater fra kostholdsundersøkelser og Helsedirektoratets anbefalinger for kostens ernæringsmessige sammensetning (15).

Tabell 32. Brukshyppighet av frukt og bær blant deltagere i Norkost 3 (n=1787). Andel menn og kvinner som rapporterte sjeldent, ukentlig eller daglig inntak. Fordelt etter aldersgruppe, utdanningsnivå, husholdnings- og bostedstype. Oppgitt i %.

Tabell 33. Brukshyppighet av grønnsaker blant deltagere i Norkost 3 (n=1787). Andel menn og kvinner som rapporterte sjeldent, ukentlig eller daglig inntak. Fordelt etter aldersgruppe, utdanningsnivå, husholdnings- og bostedstype. Oppgitt i %.

Tabell 34. Brukshyppighet av fiskepålegg blant deltagere i Norkost 3 (n=1787). Andel menn og kvinner som rapporterte sjeldent inntak, inntak på 1-4 ganger/uke eller 5 ganger/uke eller mer. Fordelt etter aldersgruppe, utdanningsnivå, husholdnings- og bostedstype. Oppgitt i %.

Tabell 35. Brukshyppighet av fiskemåltid blant deltagere i Norkost 3 (n=1787). Andel menn og kvinner som rapporterte sjeldent inntak, inntak på 1-2 ganger/uke eller 3 ganger/uke eller mer. Fordelt etter aldersgruppe, utdanningsnivå, husholdnings- og bostedstype. Oppgitt i %.

Tabell 36. Nivå av daglig fysisk aktivitet blant deltagere i Norkost 3 (n=1787). Andel menn og kvinner som svarte at de vanligvis er fysisk aktive i mindre enn eller minst 30 minutter hver dag etter aldersgruppe, utdanningsnivå, husholdnings- og bostedstype. Oppgitt i %.

24

Tabell 7. Matinntaka blant deltagere i Norkost 3 (n=1787), fordelt på kjønn. Spiselig mengde g/d, gjennomsnitt (SD). Menn Kvinner Totalt

Antall n=862 n=925 n=1787

Brød 227 (121) 144 (80) 184 (110)

Kornvarer 45 (62) 35 (41) 40 (52)

Kaker 36 (61) 34 (48) 35 (55)

Poteter 83 (80) 50 (57) 66 (71)

Grønnsaker 154 (106) 155 (105) 155 (105)

Frukt, bær 168 (155) 189 (143) 178 (149)

Juice, most 114 (178) 100 (149) 107 (164)

Kjøtt, kjøttprodukter. 181 (126) 116 (78) 147 (109)

Fisk, fiskeprodukter 79 (101) 56 (71) 67 (88)

Egg 28 (42) 23 (33) 25 (37)

Melk, yoghurt 384 (354) 249 (237) 314 (306)

Helmelk 29 (102) 24 (71) 26 (87)

Lettmelk 160 (267) 87 (162) 122 (222)

Ekstra lett melk 75 (212) 37 (118) 55 (171)

Skummetmelk 60 (186) 39 (126) 49 (158)

Fløte, fløteprodukter 22 (37) 21 (32) 22 (34)

Ost 46 (44) 42 (38) 44 (41)

Smør, margarin, olje 39 (28) 24 (19) 31 (25)

Margarin 70-80 % fett 8 (13) 5 (7) 6 (10)

Lettmargarin, brelett 7 (12) 3 (7) 5 (10)

Smør, bremykt 7 (13) 4 (8) 5 (11)

Matolje 3 (5) 2 (4) 2 (5)

Majones, dressing 11 (18) 8 (14) 9 (16)

Sukker, søtsaker 18 (25) 18 (23) 18 (24)

Kaffe 591 (508) 454 (452) 520 (484)

Te 108 (251) 238 (355) 175 (316)

Saft/brus 282 (396) 202 (329) 240 (365)

Drikkevann 972 (792) 1150 (738) 1064 (769)

Øl 132 (401) 37 (174) 83 (309)

Vin 44 (124) 46 (114) 45 (119)

Brennevin 4 (21) 2 (12) 3 (17)

Diverse 115 (124) 102 (98) 108 (111)

Snacks 5 (21) 4 (12) 5 (17) a Resultatene er basert på to 24-timers kostintervju. Uthevet tall markerer statistisk signifikant forskjell i inntak mellom menn og kvinner, testet med Mann-Whitney U-test ;ƉчϬ͕ϬϭͿ͘

25

Tabe

ll 8.

Mat

innt

aka b

lant

men

n i N

orko

st 3

(n=8

62),

ford

elt p

å al

ders

grup

per.

Spise

lig m

engd

e g/

d, g

jenn

omsn

itt (S

D).

Alde

rsgr

uppe

r (år

) 18

-29

30-3

9 40

-49

50-5

9 60

-70

PbAn

tall

n=13

8 n=

136

n=17

9 n=

192

n=21

7

Brød

27

3 (1

44)

245

(136

) 22

6 (1

17)

211

(103

) 20

2 (1

01)

Alde

rsgr

uppe

r (år

) 18

-29

30-3

9 40

-49

50-5

9 60

-70

PbAn

tall

n=14

3 n=

169

n=25

6 n=

193

n=16

4

Brød

15

3 (9

6)

158

(84)

14

5 (8

0)

139

(70)

12

9 (6

8)

0,02

Ko

rnva

rer

38 (

40)

48 (

51)

38 (

43)

25 (

30)

25 (

33)

Tabe

ll 10

. Mat

innt

aka b

lant

men

n og

kvi

nner

i N

orko

st 3

(n=1

787)

, for

delt

på h

usho

ldni

ngst

ypeb

. Spi

selig

men

gde

g/d,

gje

nnom

snitt

(SD)

. M

enn

(n=8

54)

Kvin

ner (

n=91

5)

Fam

ilie

med

bar

n Fa

mili

e ut

en b

arn

Ensli

ge

Fam

ilie

med

bar

n Fa

mili

e ut

en b

arn

Ensli

ge

Anta

ll n=

389

n=31

4 n=

151

n=48

3 n=

282

n=15

0

Brød

23

7 (1

26)

218

(111

) 22

3 (1

25)

149

(79)

13

9 (7

1)

139

(96)

Ko

rnva

rer

50 (

64)

40 (

58)

43 (

63)

37 (

41)

30 (

36)

38 (

49)

Kake

r 37

(67

) 40

(58

) 25

(46

) 34

(48

) 37

(52

) 29

(41

) Po

tete

r 72

(73

) 97

(84

) 82

(83

) 49

(58

) 55

(56

) 45

(54

) G

rønn

sake

r 15

5 (1

07)

154

(98)

15

4 (1

19)

155

(106

) 15

2 (8

9)

164

(127

) Fr

ukt,

bær

160

(152

) 19

5 (1

59)

131

(139

) 17

1 (1

36)

206

(139

) 21

6 (1

67)

Juic

e, m

ost

119

(187

) 11

2 (1

77)

101

(158

) 10

8 (1

62)

79 (

121)

11

6 (1

48)

Kjø

tt, k

jøtt

prod

ukte

r.

184

(119

) 17

1 (1

16)

185

(139

) 12

0 (7

9)

111

(76)

11

1 (8

1)

Fisk

, fisk

epro

dukt

er

67 (

90)

94 (

110)

80

(11

1)

51 (

66)

61 (

68)

60 (

82)

Egg

28 (

43)

27 (

38)

29 (

47)

22 (

33)

26 (

30)

22 (

37)

Mel

k, y

oghu

rt

422

(367

) 35

8 (3

35)

344

(351

) 24

7 (2

24)

234

(224

) 28

0 (2

94)

Helm

elk

26 (

83)

24 (

80)

46 (

167)

23

(69

) 18

(48

) 28

(78

) Le

ttm

elk

190

(285

) 12

6 (2

31)

156

(284

) 95

(16

2)

70 (

146)

93

(19

2)

Ekst

ra le

tt m

elk

83 (

229)

76

(20

5)

51 (

181)

30

(89

) 42

(12

3)

51 (

178)

Sku

mm

etm

elk

57 (

181)

74

(21

4)

43 (

133)

38

(11

6)

45 (

131)

35

(14

9)

Fløt

e, fl

øtep

rodu

kter

23

(39

) 23

(35

) 19

(35

) 20

(31

) 22

(32

) 21

(35

) O

st

48 (

47)

43 (

38)

46 (

45)

42 (

35)

40 (

33)

46 (

53)

Sm

ør, m

arga

rin, o

lje

42 (

29)

36 (

26)

36 (

27)

24 (

18)

24 (

18)

26 (

24)

Mar

garin

70-

80 %

fett

8

(13)

9

(13)

8

(12)

5

(7)

5 (7

) 4

(7)

Lett

mar

garin

, bre

lett

8

(14)

5

(10)

6

(12)

3

(7)

4 (7

) 3

(6)

Smør

, bre

myk

t 7

(13)

8

(13)

6

(13)

4

(9)

4 (7

) 5

(9)

Mat

olje

3

(5)

2 (4

) 3

(8)

2 (4

) 2

(4)

2 (4

)

Maj

ones

, dre

ssin

g 13

(20

) 9

(14)

10

(15

) 7

(12)

8

(14)

9

(19)

Su

kker

, søt

sake

r 19

(27

) 16

(21

) 18

(26

) 19

(24

) 15

(19

) 21

(26

) Ka

ffe

592

(501

) 61

7 (4

68)

546

(594

) 43

6 (4

65)

507

(444

) 42

8 (4

22)

Te

96 (

252)

12

8 (2

52)

104

(248

) 24

5 (3

71)

223

(341

) 24

1 (3

34)

Saft

/bru

s 32

8 (4

18)

196

(324

) 33

9 (4

40)

239

(357

) 14

0 (2

72)

176

(278

) Dr

ikke

vann

99

2 (7

43)

849

(713

) 11

54 (

1003

) 11

38 (

778)

11

66 (

678)

11

48 (

682)

Ø

l 12

1 (4

05)

110

(312

) 20

9 (5

35)

44 (

205)

26

(12

2)

39 (

153)

Vi

n 30

(94

) 60

(14

0)

43 (

122)

41

(11

4)

54 (

117)

49

(11

2)

Bren

nevi

n 2

(14)

5

(23)

4

(19)

2

(11)

3

(15)

1

(8)

Dive

rse

122

(121

) 10

5 (1

25)

119

(129

) 10

9 (1

04)

92 (

89)

99 (

96)

Snac

ks

7 (1

7)

3 (2

7)

6 (1

5)

5 (1

3)

4 (1

2)

3 (1

0)

a Re

sulta

tene

er b

aser

t på

to 2

4-tim

ers k

ostin

terv

ju.

b Uth

evet

tall

mar

kere

r sta

tistis

k sig

nifik

ant f

orsk

jell

i inn

tak

mel

lom

gru

ppen

e, te

stet

med

Man

n-W

hitn

ey U

-ƚĞƐƚ�;ƉчϬ͕ϬϭͿ͘�'ƌƵƉƉĞŶĞ�’e

nslig

e’ o

g ’fa

mili

e ut

en b

arn’

er t

este

t mot

gru

ppen

’fa

mili

e m

ed b

arn’

.

28

Tabe

ll 11

. Mat

innt

aka b

lant

men

n i u

like

land

sdel

erb i

Nor

kost

3 (n

=862

). Sp

iselig

men

gde

g/d,

gje

nnom

snitt

(SD)

. O

slo

Hed

mar

k Ag

der

Land

sdel

og

Aker

shus

Sø

r-Ø

stla

ndet

og

Opp

land

og

Rog

alan

d Ve

stla

ndet

Tr

ønde

lag

Nor

d-N

orge

An

tall

n=21

2 n=

163

n=69

n=

118

n=13

6 n=

75n=

89

Brød

21

4 (1

10)

216

(114

) 24

5 (1

33)

229

(126

) 24

8 (1

33)

218

(93)

24

2 (1

34)

Korn

vare

r 49

(65

) 40

(61

) 43

(54

) 48

(56

) 43

(57

) 54

(78

) 38

(58

) Ka

ker

33 (

49)

42 (

73)

44 (

67)

35 (

62)

36 (

71)

33 (

45)

27 (

46)

Pote

ter

66 (

70)

88 (

79)

88 (

80)

89 (

87)

88 (

84)

72 (

64)

107

(93)

Grø

nnsa

ker

167

(108

) 15

0 (1

08)

136

(88)

15

8 (1

10)

152

(108

) 16

5 (1

14)

138

(94)

Fr

ukt,

bær

170

(153

) 16

8 (1

68)

159

(167

) 17

1 (1

51)

185

(153

) 17

5 (1

70)

131

(114

) Ju

ice,

mos

t 11

8 (1

67)

129

(209

) 10

3 (1

64)

111

(172

) 11

8 (1

84)

88 (

132)

10

1 (1

87)

Kjø

tt, k

jøtt

prod

ukte

r.

177

(125

) 18

8 (1

15)

190

(107

) 19

2 (1

45)

165

(121

) 17

9 (1

19)

179

(147

) Fi

sk, f

iskep

rodu

kter

85

(97

) 72

(97

) 60

(84

) 74

(96

) 83

(10

8)

69 (

80)

106

(136

) Eg

g 25

(40

) 29

(42

) 27

(36

) 34

(53

) 30

(42

) 25

(39

) 20

(34

) M

elk,

yog

hurt

33

9 (3

21)

385

(367

) 38

6 (3

32)

405

(345

) 43

0 (4

23)

403

(315

) 37

9 (3

42)

Helm

elk

22 (

66)

23 (

85)

55 (

157)

23

(74

) 30

(99

) 46

(18

2)

27 (

85)

Lett

mel

k 12

5 (2

46)

174

(287

) 13

6 (2

00)

178

(270

) 20

5 (3

14)

154

(227

) 15

3 (2

70)

Ekst

ra le

tt m

elk

68 (

191)

74

(23

2)

93 (

201)

74

(21

9)

56 (

229)

10

2 (1

99)

83 (

206)

Sku

mm

etm

elk

63 (

163)

56

(18

6)

57 (

114)

63

(18

7)

78 (

274)

31

(10

5)

56 (

175)

Fl

øte,

fløt

epro

dukt

er

21 (

35)

21 (

40)

25 (

40)

25 (

39)

24 (

36)

20 (

28)

22 (

40)

Ost

48

(46

) 40

(43

) 49

(47

) 45

(43

) 46

(45

) 48

(40

) 47

(43

) S

mør

, mar

garin

, olje

35

(24

) 35

(24

) 36

(34

) 45

(28

) 41

(30

) 45

(34

) 38

(27

) M

arga

rin 7

0-80

% fe

tt

6 (1

0)

7 (9

) 8

(12)

11

(16

) 9

(14)

8

(14)

10

(14

) Le

ttm

arga

rin, b

rele

tt

4 (9

) 5

(10)

6

(9)

9 (1

3)

10 (

16)

8 (1

4)

8 (1

4)

Smør

, bre

myk

t 7

(12)

7

(12)

9

(17)

7

(14)

6

(13)

8

(14)

6

(13)

M

atol

je

3 (5

) 2

(6)

2 (3

) 2

(4)

2 (4

) 3

(6)

3 (7

)

Maj

ones

, dre

ssin

g 12

(17

) 10

(16

) 9

(18)

13

(18

) 11

(19

) 14

(21

) 8

(14)

Su

kker

, søt

sake

r 19

(28

) 17

(21

) 17

(23

) 15

(21

) 19

(24

) 19

(25

) 17

(30

) Ka

ffe

517

(476

) 58

0 (5

18)

690

(633

) 65

1 (4

73)

603

(463

) 53

9 (5

41)

661

(519

) Te

13

1 (2

78)

104

(240

) 12

1 (2

32)

96 (

232)

61

(21

4)

143

(285

) 11

2 (2

55)

Saft

/bru

s 30

2 (4

11)

308

(414

) 28

8 (4

27)

290

(437

) 27

8 (3

67)

263

(379

) 19

4 (2

87)

Drik

keva

nn

1057

(86

0)

991

(790

) 88

7 (6

79)

918

(744

) 88

9 (6

99)

1060

(93

9)

928

(763

) Ø

l 13

2 (3

71)

121

(358

) 16

2 (4

16)

146

(542

) 14

0 (4

63)

130

(293

) 97

(28

2)

Vin

75 (

179)

32

(86

) 36

(96

) 59

(14

3)

20 (

63)

18 (

50)

40 (

113)

Br

enne

vin

5 (2

8)

2 (1

2)

7 (2

8)

3 (1

2)

4 (1

6)

5 (3

0)

2 (8

) Di

vers

e 12

0 (1

31)

107

(100

) 11

7 (1

42)

113

(118

) 10

6 (1

07)

146

(162

) 10

9 (1

27)

Snac

ks

7 (3

5)

3 (9

) 5

(14)

4

(13)

4

(16)

7

(18)

8

(16)

a Re

sulta

tene

er b

aser

t på

to 2

4-tim

ers k

ostin

terv

ju.

b U

thev

ete

tall

mar

kere

r sta

tistis

k sig

nifik

ant f

orsk

jell

fra

innt

ak b

lant

de

som

bor

i O

slo o

g Ak

ersh

us te

stet

med

Man

n-W

hitn

ey U

-ƚĞƐƚ�;ƉчϬ͕ϬϭͿ

29

Tabe

ll 12

. Mat

innt

aka b

lant

kvi

nner

i ul

ike

land

sdel

erb i

Nor

kost

3 (n

=925

). Sp

iselig

men

gde

g/d,

gje

nnom

snitt

(SD)

. O

slo

Hed

mar

k Ag

der

Land

sdel

og

Aker

shus

Sø

r-Ø

stla

ndet

og

Opp

land

og

Rog

alan

d Ve

stla

ndet

Tr

ønde

lag

Nor

d-N

orge

An

tall

n=26

3 n=

148

n=71

n=

128

n=15

6 n=

74n=

85

Brød

14

5 (8

7)

138

(70)

14

9 (8

0)

132

(73)

15

2 (8

2)

169

(80)

13

3 (7

0)

Korn

vare

r 40

(42

) 29

(37

) 38

(46

) 40

(45

) 40

(44

) 22

(29

) 19

(22

) K

aker

31

(44

) 33

(44

) 38

(54

) 34

(45

) 33

(50

) 45

(60

) 36

(52

) Po

tete

r 38

(48

) 50

(54

) 46

(59

) 54

(60

) 54

(56

) 64

(82

) 65

(51

) G

rønn

sake

r 16

8 (1

23)

150

(107

) 16

1 (1

02)

157

(100

) 15

4 (9

8)

130

(74)

14

0 (7

4)

Fruk

t, bæ

r 18

5 (1

48)

185

(140

) 20

6 (1

50)

192

(150

) 20

1 (1

44)

175

(127

) 17

7 (1

30)

Juic

e, m

ost

114

(166

) 88

(15

3)

122

(153

) 96

(13

9)

121

(147

) 76

(12

0)

48 (

97)

Kjø

tt, k

jøtt

prod

ukte

r.

113

(79)

11

6 (8

2)

110

(73)

12

3 (8

2)

126

(75)

10

3 (7

1)

112

(79)

Fi

sk, f

iskep

rodu

kter

59

(77

) 48

(63

) 49

(63

) 50

(69

) 49

(63

) 61

(74

) 81

(85

) Eg

g 21

(33

) 21

(27

) 20

(27

) 25

(32

) 30

(40

) 18

(25

) 22

(36

) M

elk,

yog

hurt

25

2 (2

33)

241

(253

) 25

6 (2

33)

274

(253

) 25

0 (2

45)

232

(194

) 22

6 (2

22)

Helm

elk

22 (

60)

23 (

85)

26 (

71)

25 (

85)

30 (

81)

19 (

51)

17 (

44)

Lett

mel

k 82

(15

3)

90 (

165)

87

(19

0)

85 (

168)

80

(14

5)

104

(167

) 98

(18

0)

Ekst

ra le

tt m

elk

39 (

119)

25

(83

) 48

(11

9)

46 (

124)

38

(16

0)

25 (

74)

36 (

101)

Sku

mm

etm

elk

40 (

138)

49

(15

3)

36 (

95)

62 (

160)

20

(76

) 46

(12

0)

14 (

53)

Fløt

e, fl

øtep

rodu

kter

17

(28

) 18

(28

) 17

(23

) 27

(35

) 23

(36

) 29

(39

) 22

(34

) O

st

46 (

42)

38 (

27)

41 (

36)

39 (

38)

37 (

31)

45 (

33)

47 (

53)

Sm

ør, m

arga

rin, o

lje

23 (

18)

24 (

20)

23 (

21)

26 (

20)

26 (

19)

25 (

18)

24 (

24)

Mar

garin

70-

80 %

fett

5

(8)

6 (9

) 4

(5)

5 (7

) 4

(6)

5 (7

) 4

(6)

Lett

mar

garin

, bre

lett

3

(6)

2 (6

) 2

(4)

4 (8

) 5

(8)

4 (8

) 3

(7)

Smør

, bre

myk

t 4

(8)

5 (1

2)

3 (5

) 3

(5)

4 (8

) 4

(6)

5 (9

) M

atol

je

3 (5

) 2

(4)

3 (5

) 2

(4)

2 (4

) 2

(3)

1 (3

)

Maj

ones

, dre

ssin

g 6

(11)

6

(12)

9

(20)

10

(14

) 9

(14)

8

(12)

9

(18)

Su

kker

, søt

sake

r 17

(22

) 19

(26

) 17

(20

) 21

(26

) 19

(22

) 12

(16

) 20

(26

) Ka

ffe

388

(386

) 50

3 (5

08)

414

(485

) 46

8 (4

56)

430

(397

) 50

7 (4

63)

579

(552

) T

e 29

6 (4

17)

249

(359

) 27

7 (3

36)

127

(228

) 20

5 (3

22)

233

(294

) 24

0 (3

84)

Saft

/bru

s 19

1 (2

94)

248

(375

) 16

9 (2

32)