redelieV7230-SI

Musikkanlegg og helseVeileder til arrangører og kommuner

241 013

MILJØMERKET

TRYKKSAK

Heftets tittel: Musikkanlegg og helseVeileder til arrangører og kommuner

Utgitt: April 2011

Publikasjonsnummer: IS-0327

Utgitt av: HelsedirektoratetKontakt: Avdeling for lokalt folkehelsearbeidPostadresse: Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 OsloBesøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo

Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01www.helsedirektoratet.no

Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonene-post: trykksak@helsedir.noTlf.: 24 16 33 68Faks: 24 16 33 69Ved bestilling, oppgi publikasjonsnummer: IS-0327

Forfatter: Helsedirektoratet

Grafisk design og trykk: Andvord Grafisk AS

Foto: Colourbox

2

ForordMusikk er et viktig innslag i våre kulturopplevelser. Både å delta og lytte til musikk gir positiveopplevelser. Ut fra undersøkelser ser vi at musikk virker regulerende på sinnstilstander. Musikk får oss til å glemme negative ting, gir emosjonelt positive og oppmuntrende opplevelser, gir ossmer positive tanker om oss selv, samt skaper høydepunkter i hverdagen.

Helsemyndighetene ønsker å bidra til at flest mulig skal få del i slike positive opplevelser, mensamtidig påse at musikken utøves på lydnivåer som ikke fører til hørselsskader eller helseplagerfor publikum eller mennesker som oppholder seg i nærmiljøet. Det er fra enkelte konsertsteder og arrangementer blitt rapportert om høye lydnivåer som har ført til helsemessige ulemper foromgivelsene. Slike bekymringsmeldinger har bidratt til at Helsedirektoratet, i samarbeid med andre fagmiljøer og myndigheter, har utarbeidet en veileder for kommuner og arrangører medanbefalinger om lydnivåer og saksbehandling.

Det er ikke noe nytt at myndighetene stiller krav til begrensning av lydnivåer og støy som kanmedføre en belastning på helse- og trivselmessige forhold. Lokale myndigheter har imidlertidmanglet konkrete anbefalinger om akseptable lydnivåer ved konserter, festivaler, o.l. Dette harigjen bidratt til ulik håndheving av bestemmelser i helse- og miljølovgivningen fra kommune tilkommune, samtidig som utøvere og arrangører har manglet retningslinjer å forholde seg til.

Ved fastsetting av anbefalte lydnivåer og målemetoder i denne veilederen, er det lagt vekt påtilpasning til både nasjonale og internasjonale anbefalinger på området. Lydnivåene er dessutenvalgt med sikte på å beskytte hørselen til personer som går ofte på konserter og musikk -arrangementer, og spesielt barn og ungdom blant disse.

Veilederen legger ellers stor vekt på betydningen av god planlegging, både ved valg og plassering av konsertsted/festivalområde, samt å ivareta nødvendige hensyn til omgivelsene i forkant av arrangementet. Tendensen til økt tilflytting og bosetting i sentrumsnære områder gjør det spesielt påkrevet med vurdering av støymessige forhold for å unngå konflikter mellomkonsertlokaler og naboene.

Helsedirektoratet har forhåpninger om at veilederen skal bli et anvendelig verktøy som kan bidra til at publikum får nyte gode musikkopplevelser, og som samtidig kan ivareta hensynet til helse- og trivselsmessige forhold, både for dem som befinner seg inne i og utenfor konsertlokalet.

Bjørn GuldvogAss. DirektørHelsedirektoratet

1

2

1. Formålet med veilederenDenne veilederen skal bidra til å forebygge og redusere helseskade og helseplager foromgivelsene som følge av høyt lydnivå ogforebygge hørselsskader for publikum ogansatte ved aktiviteter som konserter, festivaler,treningssentre, diskoteker, restauranter oglignende. Veilederen skal kunne anvendes ikommunenes skjønnsutøvelse i miljørettethelsevernsaker, og bidra til ensartet vurdering

av lydforholdene ved bruk av musikkanlegg og annen type forsterket lyd. Veilederen kanogså legges til grunn i kommunens areal-planlegging, for eksempel i regulerings-bestemmelser. Samarbeid på tvers av etater – i stat og kommune – er en forutsetning for at veilederen skal bli et egnet verktøy.

3

4

Innholdsfortegnelse

1. Formålet med veilederen …………………………………………………………………………… 3

2. Innledning …………………………………………………………………………………………… 5

3. Definisjoner, målgruppe og virkeområde ……………………………………………………… 7

4. Forebygge og redusere hørselsskader ………………………………………………………… 8

4.1 Ansatte …………………………………………………………………………………………… 8

4.2 Andre grupper …………………………………………………………………………………… 8

5. Forebygge og redusere helseplager……………………………………………………………… 10

5.1 Grenseverdier for forebygging av søvnforstyrrelser og andre helseplager

for naboer og omgivelser …………………………………………………………………………… 10

5.1.1 Inntil seks arrangementsdager per år ………………………………………………… 10

5.1.2 Flere enn seks arrangementsdager per år …………………………………………… 11

5.2 Andre tiltak som kan forebygge og redusere helseplager…………………………………… 11

5.2.1 Begrensning av antall arrangementer ………………………………………………… 11

5.2.2 Regulering av tidsrom for arrangementer …………………………………………… 12

5.2.3 Tiltak hos arrangør eller på arrangementsstedet …………………………………… 12

5.2.4 Tiltak rettet direkte mot naboer………………………………………………………… 12

5.2.5 Informasjon til berørte ………………………………………………………………… 13

5.3 Beregning og måling av lydforholdene………………………………………………………… 13

5.3.1 Arrangørens egne vurderinger og målinger ………………………………………… 13

5.3.2 Kommunale myndigheters målinger ………………………………………………… 14

5.3.3 Arbeidstilsynets tilsyn…………………………………………………………………… 14

6. Forebygging av helseplage ved bedre planlegging …………………………………………… 15

7. Hørselsskade, helseplager og søvnforstyrrelser ……………………………………………… 17

7.1 Risiko for hørselsskade, hørselstap, tinnitus og lydoverfølsomhet ………………………… 17

7.2 Støy som stressfaktor – innvirkning på helse og trivsel …………………………………… 17

8. Regelverket om høy lyd …………………………………………………………………………… 19

8.1 Miljørettet helsevernregelverket ……………………………………………………………… 19

8.1.1 Ansvar og internkontroll………………………………………………………………… 19

8.1.2 Opplysningsplikt til kommunen og omgivelsene …………………………………… 19

8.1.3 Pålegg …………………………………………………………………………………… 20

8.1.4 Statlige helsemyndigheters rolle ……………………………………………………… 20

8.2 Arbeidsmiljøloven ……………………………………………………………………………… 20

8.3 Politiloven ………………………………………………………………………………………… 21

8.3.1 Melding til politiet ……………………………………………………………………… 21

8.3.2 Utvidet meldeplikt eller søknad til politiet …………………………………………… 21

8.4 Plan- og bygningsloven ………………………………………………………………………… 22

8.5 Kulturlova ………………………………………………………………………………………… 22

8.6 Produktkontrolloven……………………………………………………………………………… 22

8.7 Grannelova ……………………………………………………………………………………… 22

8.8 Forurensningsloven……………………………………………………………………………… 23

8.9 Privatrettslige avtaler …………………………………………………………………………… 23

9. Litteraturliste ………………………………………………………………………………………… 24

2. InnledningHøy lyd kan være en del av positive kultur -opplevelser og dermed fremme trivsel formange mennesker. Samtidig kan den sammelyden medføre helseplager og søvnforstyrrelserfor andre. Ved svært høy lyd er det også risikofor hørselsskader.

Helsedirektoratet har mottatt meldinger frakommuner, som varsler om støyplager ogsøvnforstyrrelser fra konserter og arrange- menter. Håndteringen av disse sakene harvariert mellom kommunene. Disse forskjellene i håndtering av enkeltsaker ser ut til å basereseg på ulike helsebaserte tålegrenser ogdermed ulik belastning på omgivelsene. Det erogså rapportert om bekymring knyttet til høyelydnivåer med risiko for hørselsskader, selv omdet som foreligger av måling og dokumentasjontyder på at dette i dag er en mindre utfordring.

Statlige helsemyndigheter har anledning til å giut faglig anbefalte generelle normer, grense -verdier og standarder mv., for hva som ansessom, eller bør være, helsemessig forsvarlig.Rettslig bindende krav fremgår i hovedsak avlov og forskrifter. Grenseverdier og standarder,som i utgangspunktet er veiledende, kangjennom kommunale enkeltvedtak gjøresbindende for pliktsubjekter etter kommune -helse tjenesteloven kapittel 4a (jf. forskrift ommiljørettet helsevern). Slike normer vil ogsåkunne legges til grunn i planlegging, jf. plan- ogbygningsloven og § 3 i forskrift om miljørettethelsevern.

Kommunene forutsettes i sin myndighets -utøvelse å etterleve lover og forskrifter, bl.a.

om kommunehelsetjeneste og folkehelse, samtsignaler i retts- og forvaltningspraksis basert påbl.a. myndighetenes retningslinjer, veiledere ogrundskriv. Veilederen angir et forventningsnivåtil kommunenes miljørettet helseverntjenestesbehandling av saker som omfattes av §§ 9 a og 10 a i forskrift om miljørettet helsevern og tilFylkesmannens klagesaksbehandling etter desamme bestemmelsene. At kommuner ikkeetterlever forskriften i sin myndighetsutøvelse,kan få tilsynsmessige konsekvenser, jf. lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn medhelsetjenesten.

Både ut fra helsehensyn, og for å skape merforutsigbare forhold for arrangørene ognærings drivende, har Helsedirektoratet, iforståelse med Helse- og omsorgs departe- mentet, og i samarbeid med andre fag -myndigheter og – miljøer, utarbeidet ennasjonal veileder for vurdering av lydnivå nårmusikkhøyttalere brukes. Hensikten er åforebygge helseplager og skader. Veilederenpåfører ikke i seg selv kommunene ellerkonsert arrangørene nye plikter eller oppgaver,ut over det som følger av eksisterende regel -verk.

Det ble i juni 2009 etablert en arbeidsgruppemed representanter fra Helsedirektoratet,Fylkesmannen i Telemark, Folkehelseinstituttet,Arbeidstilsynet, Norsk musikkråd (gikk ut avgruppa før ferdigstillelse), Oslo kommune ogfirmaet Miljøakustikk AS, med Bergfald & Cosom sekretær. Arbeidsgruppa har utarbeidetveilederen.

5

6

7

3. Definisjoner, målgruppe og virkeområde

Med helseskader og helseplager fra høy lydmenes lyd som kan føre til:• Fysiologiske forstyrrelser, for eksempel

alvorlige og gjentatte søvnforstyrrelser.• Psykiske forstyrrelser, for eksempel ødelagt

konsentrasjon i arbeidssituasjon eller ødelagttrivsel i hvileperioder.

• Organskade, for eksempel hørselstap ellerandre somatiske lidelser.

Målgruppene for veilederen er for det førstealle som bruker lydforsterkningsanlegg, bådeinne og ute. Eksempler er konsertarrangører og andre som planlegger konserter og kultur- arrange ment, i tillegg til treningssentre, restau -ranter, kinoer og andre. De andre målgruppeneer kommunens miljørettet helseverntjenestesamt private og kommunale planleggere.Veilederen kan også være aktuell å bruke somgrunnlag for reguleringsbestemmelser foridrettsarenaer, parker etc.

Virkeområdet for veilederen er arrangementersom konserter, festivaler og virksomheter somtreningssentre, diskoteker, restauranter oglignende, både av permanent og midlertidig art.

Veilederen gjelder lydforhold som kan gihelseplage eller helseskader. Øvrige hensyn,som ordensforstyrrelser, forsøpling etc. er ikkeomtalt i denne veilederen. Det er flere myndig -heters regelverk som vil være aktuell for åregulere slike forhold. I tillegg finnes frivilligeinitiativer som dekker dette, for eksempel«Sikkerhetsguide for store arrangementer»,som utgis av Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap, Miljøfyrtårns bransjekrav tilarrangementer mv.

Veiefiltere / veiekurver: De fleste lyder vi hører er sammensatt av mange forskjelligefrekvenser. For å kunne beskrive lydnivået til en slik lyd må man summere lydenergien i allefrekvensene til ett tall. Men hørselen vår er ikke like følsom for alle frekvensene. Hørselener best i talefrekvensområdet og dårligere forlavfrekvente basslyder og høyfrekventediskantlyder. Derfor er det laget en frekvens -veiekurve A som etterligner hørselens følsom -het for mellomsterke lyder. Veiekurve A blirbrukt i stor utstrekning når lyders styrke skalbestemmes.

For sterke lyder blir hørselen mer lik på allefrekvenser. For å etterligne dette er det ogsålaget en C-veiekurve som ikke demper bass- og diskantlyder i samme grad som A-veie -filteret. C-veiekurven brukes mye for å beskrivesterke lyder og for å indikere om lyden inne -holder mye lavfrekvent lyd, bass. Når det er stor forskjell på A- og C- veid lydnivå er lydendominert av lavfrekvent lyd.

Det A-veide tidsmidlede lydtrykknivået Lp,A,T

er et mål på det gjennomsnittlige (energi -midlede) lydnivået for varierende lyd over enbestemt tidsperiode T hvor frekvens innholdet ilyden er vektet med et A-veiefilter.

Det A-veide tidsmidlede lydtrykknivået Lden

for dag-kveld-natt med 5 dB / 10 dB ekstratillegg for kveld / natt.

Det C-veide tidsmidlede lydtrykknivået Lp,C,T

er et mål på det gjennomsnittlige (energi -midlede) lydnivået for varierende lyd over enbestemt tidsperiode T hvor frekvensinnholdet ilyden er vektet med et C-veiefilter.

Daglig støyeksponeringsnivå LEX,8h er A-veidtidsmidlet lydnivå for en arbeidsdag normaliserttil 8 timer. Målestørrelsen brukes i arbeidsmiljø -s ammenheng for vurdering av hørselsrisiko.

A-veid maksimalt lydnivå Lp,AFmax er dethøyeste lydnivået for en varierende lyd måltmed A-veiefilter og med en tidskonstant «Fast»på 125 ms. Dette er den vanligste måten å angi maksimalt lydnivå på.

C-veid maksimalt lydnivå Lp,Cmax er dethøyeste lydnivået for en varierende lyd måltmed C-veiefilter og med en tidskonstant «Fast»på 125 ms.

Toppverdi av C-veid lydtrykknivå Lp,Cpeak

er det høyeste lydnivået for en varierende lyd målt over en bestemt tidsperiode med tids -konstanten PEAK. Med PEAK måles detabsolutt høyeste lydnivået. Målestørrelsenbrukes mye i arbeidsmiljøsammenheng for åforebygge hørselskader på grunn av kortvarigehøye lydnivåer, impulslyd.

8

4. Forebygge og redusere hørselsskader

Det er flere grupper som kan bli utsatt for farefor hørselsskade på arrangementer med høylyd. Det gjelder ansatte, som er omfattet avarbeidsmiljølovens bestemmelser om støy, ogdet gjelder publikum. Dessuten vil både ansatteog frivillige ofte være i faresonen.

4.1 AnsatteMed arbeidstaker menes enhver som utførerarbeid i en annens tjeneste, jf. arbeidsmiljø -loven § 1-8. Normalt volder denne definisjoneningen problemer. Det skal foreligge en skriftligarbeidsavtale som klargjør dette, jf. arbeids -miljø loven § 14-5. Dette kravet om avtaleforholdgir en avgrensning mellom arbeidstakere og desom utfører selvstendige oppdrag, som kandefineres som frilansere. Disse er ikke vernetav arbeidsmiljøloven på samme måte somarbeidstakere, men er som hovedregel ansvar- lige for sitt eget arbeidsmiljø. Tvilsommegrense tilfeller må avgjøres etter en konkretvurdering. Momenter ved denne vurderingen ergjerne om man plikter å stille sin personligearbeidskraft til disposisjon, om arbeidsgiver haradgang til å føre tilsyn med arbeidet og giinstrukser, om det er avtalt oppsigelsesfrist, omdet er avtalt periodisk vederlag, og om arbeids -giver har risiko for arbeidsresultatet. Det er ikkenoe absolutt krav om vederlag (som lønn) forarbeidet, slik at frivillige vakter ofte vil væreomfattet av arbeidstakerdefinisjonen. Dette erogså i tråd med Norsk Rockforbunds retnings -linjer, som anbefaler å behandle alle frivilligesom ansatte i rettslig forstand. Om en frilans -musiker utfører et selvstendig oppdrag ellerikke, vil måtte vurderes i det enkelte tilfelle.

I forskrift til arbeidsmiljøloven (forskrift 26. april2006 nr. 456 om vern mot støy på arbeids -plassen – Best.nr. 398) er det fastsatt grense -verdier for maksimalt tillatt støybelastning forarbeidstakere. Det er arbeidsgivers plikt åsørge for at arbeidstakere ikke utsettes fordaglig lydeksponering som overskrider LEX,8h

= 85 dB eller toppverdi av lydtrykknivå høyereenn Lp,Cpeak = 130 dB. Dette innebærer atarbeidstakere vil ha plikt til å benytte hørselvernved de fleste konserter, og at det er krav omskilting som støysone. Det er også utformet enegen praktisk veiledning «Følg arbeidsmiljø -loven og behold hørselen» for musikk- ogunderholdningsbransjen.

4.2 Andre grupperNår det gjelder andre grupper, først og fremstpublikum, er det ikke fastsatt egne grense -verdier for hørselsskadelig lyd fra arrange -menter. Basert på relevante internasjonalestandarder er det definert en høyeste grense forlydbelastning som kan aksepteres uten at detoppstår fare for hørselsskade for større grupperav befolkningen. Lokale helsemyndigheter blirderfor oppfordret til å legge disse kravene tilgrunn for hele publikumsområdet:

Grenseverdiene gjelder for all forsterket lyd fra høyttalere og er basert på at arrangementetvarer i halvannen time. Det er tatt utgangspunkti ISO 1999, 2003/10/EØF og DIN 15905-5:2007som forutsetter at på steder hvor støyenvarierer merkbart fra dag til dag kan Lp,Aeq40h

brukes som grenseverdi.

Hvis det kan forventes at varslings-grensen overskrides kan det være aktuelt å kreve at:

1) Det gis informasjon om risiko for hørsels -skade og hvor egnet hørselsvern er til -gjengelig. Informasjonen gis på tydeligeoppslag, eller for eksempel på baksiden avbillettene eller på egne ark.

2) Egnet hørselsvern tilbys uten ekstrakostnader.

3) Det etableres tydelig merkede stillesonersom er fritt tilgjengelig for publikum, og hvorA-veid lydnivå er under 85 dB.

4) Lydnivået registreres kontinuerlig på egnetsted i publikumsområdet (for eksempel imikseposisjon eller 1/3 ut i sal) og må kunnedokumenteres i ettertid. Aktuelle måle -metoder er NS 4814:2007, NS 4815-1:2006eller NS-EN ISO 9612:2009 eller NS8172:2009.

Lp,Aeq,30min Lp,Cpeak

Varslingsgrense 92 dB 130 dBAbsolutt grense 99 dB 130 dB

Forholdet til andre utgitte anbefalinger på feltet:Det er verdt å merke seg at grenseverdienforeslått i denne veilederen tilsvarer tidligereanbefaling fra Folkehelseinstituttet (Anbefaltefaglige normer for inneklima, 1998) hvis vi antar at en gjennomsnittskonsert varer i 1 ½time. Tidligere anbefalt grense fra Folkehelse -instituttet er ekvivalent støynivå over tre timer,Lp,A,Eq,3h = 95 dB noe som for en konsert av 1 ½ times varighet gir et nivå på Lp,A,Eq,1,5h

= 98 dB. For konserter av kortere varighet enn1 ½ time vil den foreslåtte grenseverdien værestrengere og for lengre konserter vil grense- verdien være mindre streng. Den foreslåttegrenseverdien kan imidlertid være noestrengere i den forstand at grensen er satt forden mest belastende halvtimen, noe som girmindre rom for variasjon i løpet av en konsertenn de tidligere anbefalingene. Dette vil derimot gi bedre beskyttelse for publikum ogmer kontroll for lydteknikerne.

Anbefalingen fra Verdens helseorganisasjonWHO (Berglund m.fl. 1999) er at publikum ikkebør utsette seg for et ekvivalent støynivå over

fire timer, Lp,A,Eq,4h = 100 dB, mer enn 4 gangerper år. Dette tilsvarer en daglig støyeksponeringpå LEX,8h = 80 dB. For konserter med en varig -het på 1 ½ time tilsvarer WHOs anbefaling inntil4 konserter per år med Lp,A,Eq,1,5h = 104 dB. Endirekte sammenligning mellom foreslått grense -verdi og anbefalingen fra WHO er vanskeligsiden sistnevnte inneholder en anbefaling omhyppighet. Anbefalingen fra WHO er mest rele -vant for arrangementer som ikke besøkes såofte, som livekonserter og festivaler, mens fore -slått grenseverdi her er tenkt å gjelde for alletyper arrangement, også de som besøkeshyppigere, slik som diskotek/nattklubb. Medforeslått grenseverdi på Lp,A,Eq,30min = 99 dB vilman kunne gå på ca. 18 konsertarrangement iåret med en varighet av 1 ½-time for å oppnåen daglig støyeksponering på LEX,8h = 80 dB.

Grenseverdiene er også sammenlignbare ellerlik de som benyttes i andre land. Sverige ogSveits har til sammenligning en grenseverdi på 100 dB, men med lavere grenseverdier forarrangement som er åpne for barn. Grense- verdiene er vesentlig høyere enn det som følgerav Arbeidstilsynets støygrenser.

9

10

Presiseringer til grenseverdiene:

1. Grenseverdiene er angitt som frittfeltverdierutenfor omkringliggende bygninger medstøyfølsom bruk (boliger, hytter, sykehjem,barnehager og skoler i brukstiden, mm).

2. Grenseverdiene gjelder for hele arrange -mentet. Dvs. for all «livemusikk» og avspiltmusikk og tale og for perioder med lydtesterI antall arrangementsdager og varighet pr.døgn skal all bruk av forsterket lyd regnesmed.

3. Hvis det i samme område er flere arrange -ments steder som utsetter de samme

boligene for høy lydbelastning, gjeldergrenseverdiene for den samlede virksom -heten.

4. Ved behov for kontrollmålinger benyttesNorsk Standard NS 8172:2009 Lydforhold ibygninger. Måling av lydnivå utendørs fratekniske installasjoner på de mest utsattestedene under arrangementet. Måle -

. resultatene må kunne dokumenteres iettertid.

Dersom arrangement foregår innendørs, vil det i tillegg være et krav at lydnivået inne hosnaboer i samme bygg allerede fra førstekonsert må oppfylle kravene i 5.1.2.

5. Forebygge og redusere helseplager

Arbeidet med å forebygge og redusere helse- plager som naboene risikerer ved høye lyd- nivåer, vil i stor grad være basert på en lokalvurdering av bl.a. hvilke grupper som berøres,lokalisering av arrangement, deltakere, hyppig -het, åpningstider og lydnivåer. Dette gjør detnødvendig både for de arrangements ansvarligeog for lokale myndigheter å vurdere mulighetenfor å kombinere ulike tiltak som samlet kan giminst mulig helsemessig ulempe for omgiv els -ene.

5.1 Grenseverdier for forebygging avsøvnforstyrrelser og andre helseplager for naboer og omgivelserDet har i mange år vært praktisert grense -verdier for lyd ved arrangementer i Oslo. Dissehar også vært «adoptert» av andre kommuner,for eksempel Notodden. Disse er gjennomgåttog følgende grenseverdier anbefales benyttetfor naboer og omgivelser, der det viser seg atdet er nødvendig for lokale myndigheter åregulere lydnivåene:

Antall arrangementsdager pr år og varighet pr døgn

1–6 dager/år og < 2 t/døgn 1–6 dager/år og > 2 t/døgn

Dag kl 07–19 Lp,Aeq,30min ≤ 80 dB Lp,Aeq,30min ≤ 75 dB

Kveld kl 19–23 Lp,Aeq,30min ≤ 75 dB Lp,Aeq,30min ≤ 70 dB

Natt kl 23–07 Lp,AFmax ≤ 55 dB

5.1.1 Inntil seks arrangementsdager pr. år

5.1.2 Flere enn seks arrangements-dager pr. årDersom en arrangør/virksomhet har mer enn 6 arrangementsdager pr. år, settes det krav tilhvordan lydnivået oppleves inne hos naboene,både i samme bygg og i omgivelsene. Følgendelydgrenser gjelder innendørs i oppholdsrom ibebyggelse til støyfølsomt bruksformål (jf. punkt1 over):

Ved behov for kontrollmålinger benyttes NorskStandard NS-EN 16032:2004 Akustikk – Målingav lydtrykknivå fra tekniske installasjoner ibygninger – Teknisk metode. Måleresultatenemå kunne dokumenteres i ettertid.

I nye bygninger anses lydkravene i byggtekniskforskrift for å være oppfylt når grenseverdiene iklasse C i Norsk Standard NS 8175:2008Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulikebygningstyper er tilfredsstilt. Her heter det også:«Diskoteker, dansesteder, treningssentre o.l.bør ikke plasseres i samme bygning somboliger. For å oppnå tilstrekkelig lydisolasjon,om slik plassering likevel velges, skal grense -verdier for lydnivå fra aktiviteter settes tilsvar -ende som for tekniske installasjoner og brukessom utgangspunkt for grenseverdier for lyd- isolasjon. ..»

Disse kravene har vært med i byggtekniskforskrift siden 1997. Dette innebærer at i allebygninger med boliger bygget etter 1997 skaldette kravet være tilfredsstilt. Kravet skal ogsåvære tilfredsstilt for lokaler i bygg med boligersom har fått endret bruk til diskoteker, danse -steder, treningssentre o.l. etter 1997. Vedbruksendringer ligger ansvaret for å oppfyllelydkravene i sin helhet på tiltakshaver. Dette er iså fall saker som kommunen som bygnings -myndighet bør behandle når de får kunnskapom det, for å påse at byggteknisk forskriftslydkrav tilfredsstilles. Typiske saker kan væreserveringssteder o.l. som begynner medforsterket musikk.

I lokaler i boligbygg som er tatt i bruk til musikk -aktiviteter før 1997 er det ikke lydkrav i bygg -teknisk forskrift. Hvis det skulle komme klagepå slik aktivitet i dag, har det sannsynligvisskjedd en endring i aktivitetene. I slike tilfellerbør endringen oppfattes som en bruksendringsom må tilfredsstille dagens lydkrav i bygg -teknisk forskrift. Hvis aktiviteten ikke har endretseg, kan det være aktuelt å vurdere rette vedtaketter kommunehelsetjenesteloven. I slike sakerkan et helsefaglig skjønn tilsi at man bruker deovennevnte grenseverdiene, og ser dette i enhelhetlig sammenheng (forholdsmessighet).

Dersom aktiviteten ikke har endret seg etter1997, eller dersom arrangementet ellervirksom heten er utendørs (for eksempel torgeller park) eller i et annet bygg i nabolaget, kan det være aktuelt å vurdere rette vedtak etter kommunehelsetjenesteloven og forskriftom miljørettet helsevern. I slike saker kan ethelsefaglig skjønn tilsi at man legger deovennevnte grenseverdiene til grunn og gjørkonkrete avveiinger av hvilket lydnivå som vilvære akseptabelt i forhold til hyppighet, lyd-nivå og aktuelle avbøtende tiltak.

5.2 Andre tiltak som kan forebygge og redusere helseplager

5.2.1 Begrensning av antall arrangementer En gjennomgang av nasjonale og internasjo -nale retningslinjer for konsert- og underhold -nings lyd, viser at flere av de større kommunenehar reguleringer av hvor mange konserter ogarrangementer som kan gjennomføres på ulikelokaliteter der naboer kan utsettes for støy -plage. Reguleringene bidrar til å spre arrange -menter på flere lokaliteter rundt i kommunen.Disse reguleringene er et uttrykk for behovet for å veie hensynet til kulturutfoldelse opp mothensynet til naboer og andre som oppleverstøyplage.

De fleste kommunene som er gjennomgåttsetter, etter en skjønnsmessig vurdering, ulikegrenser for ulike lokaliteter, avhengig av bl.a.konsertstedets utforming og nabolagetssammensetning. Det er vanlig å godta inntilseks dager med konserter eller arrangementerfor en enkelt lokalitet, færre dersom disse ersammenhengende dager.

11

Lp,A,T 25 dB

Lp,AFmax 27 dB

Lp,Cmax 47 dB

Om en begrensning av antall dager medarrange menter er et aktuelt virkemiddel, og itilfelle hvor mange dager som skal tillates, er envurdering lokale myndigheter bør gjøre basertpå lokale forhold. Det er i denne sammenhengogså viktig å se spørsmålet om antall dagermed arrangement i sammenheng med hvorstrenge lydkrav som stilles til arrangementet forøvrig, og i sammenheng med andre fore bygg -ende eller lydreduserende tiltak som gjennom -føres.

5.2.2 Regulering av tidsrom forarrangementerGjennomgangen av nasjonale og internasjonaleretningslinjer viser også at de fleste kommunerhar reguleringer av når arrangementer sommedfører støyplager for naboer må væreavsluttet. En typisk norm er at arrangementeneavsluttes før kl. 2200 eller 2300 søndag –torsdag og kl. 2300 eller 2400 fredag og lørdag.Det vil være opp til den enkelte kommune åfastsette slike grenser, og eventuelle unntak fradisse. Varigheten på arrangementet er ethensyn som bør veie med i vurderingen avdette.

I noen danske kommuner reguleres også tids -punktene for gjennomføringen av lydprøver,samt oppsetting og nedtaking av utstyr. I dengrad dette er nødvendig å regulere, bør av gjøres etter en konkret vurdering av denenkelte lokaliteten. Det er vanligvis mer aktueltå behandle oppsetting og nedtaking av utstyrsom bygge- og anleggsvirksomhet. Når detgjelder lydprøver, bør disse inngå i vurderingenav samlet lydnivå og antall dager med arrange -menter.

5.2.3 Tiltak hos arrangør eller påarrangementsstedetArbeidstilsynets veileder til arbeidsmiljøloven«Følg arbeidsmiljøloven og behold hørselen»gir gode råd og tips om aktuelle tiltak.

For øvrig kan følgende tiltak være aktuelle:

• Konsertarrangøren bør ha godt kjennskap tilarbeidsmiljøloven og kunnskap om lyd oglydnivåer, samt virkningen av høy lyd påhørselen.

• Scenen bør plasseres lengst mulig unnabebodde områder (dette avhenger selvsagtav topografien), det samme gjelder utstyrsom genererer støy (kompressorer etc.).

Slikt utstyr bør i tillegg plasseres langt unnascenen slik at støyen ikke forstyrrer konsert -lyden (kan føre til at volumet blir høyere).Avhengig av type arrangement kan lydutgjøre et problem for naboer i en avstandpå 1000 – 1500 m (se Støyhåndboka,kapittel 3.1).

• Er lydnivået lavt på scenen er det enklere åholde lydnivået ut til publikum og naboer pået akseptabelt nivå, derfor bør man gjøretiltak på scenen for å holde lydnivået nede.For eksempel bør trommesettet stå på etteppe og aller helst skjermes med pleksi -glasskjermer og absorberende materiale.

• Konsertområdet bør om mulig avgrenses oghelst skjermes med materiale som hindrerlydlekkasjer ut til naboer.

• Av hensyn til både naboer og publikumanbefales det størst mulig bruk av delay -systemer i forlengelse av PA-lyden. Delay -systemer vil si høyttalere plassert blantpublikum hvor lydsignalet er forsinket(delayed) for å passe med lyden fra høyt -talerne ved scenen. PA står for publicaddress og PA-lyden er fra høyttalere somhenger på hver side av scenen.

• Løsninger for automatisk volumkontroll iforsterkeranlegget; dette gir muligheter for åstyre effekten ned til akseptabelt nivå. Detteer særlig aktuelt for avspilling av lydopptakog der det mangler profesjonell lydkompe -tanse hos arrangøren. Det kan også væreaktuelt med optisk lydnivåvisning på mikse -pult, med grønt, gult og rødt lys ved ulikelydnivåer.

• Hensiktsmessig hørselvern bør væretilgjengelig for publikum.

• Det kan også vurderes om det er nødvendigå etablere områder på konsertstedet e.l. derdet er mulig å trekke seg tilbake, og der lyd -nivået er lavere.

Grenser for lyd-prosjektet til Norsk musikkråd(www.plugin-turnon.com) inneholder også flerekonkrete råd.

5.2.4 Tiltak rettet direkte mot naboer I enkelte tilfeller vil lydreduserende tiltak ikke iseg selv gi gode nok resultater slik at grense -verdiene for lyd hos naboene overskrides. Da

12

vil det være aktuelt å gjennomføre tiltak somkan redusere støyplagene hos naboene, enten i form av skjerming av rom eller uteområde,eller for eksempel ved å tilby naboer alternativovernatting. Andre kompenserende tiltak kanogså være aktuelle.

5.2.5 Informasjon til berørte Et viktig tiltak for å redusere helseplager fra høylyd, er å sikre at de som kan antas å bli berørtfår god og tidlig informasjon om planlagteaktiviteter. Kjennskap til type arrangement ogvarighet (med start- og sluttidspunkt) vil kunnebidra til å redusere opplevd plage eller ulempefra høy lyd. Dessuten gjør informasjonen detmulig å unngå lyd, for eksempel ved å reisebort under hele eller deler av arrangementet.

Her er noen forhold som det er vanlig å vurdereved utforming av informasjon til naboer ogandre berørte. Disse punktene kan også inngå i kommunale pålegg overfor arrangements- ansvarlige etter § 4a-6 i kommunehelse -tjenesteloven:

– Hvordan skal orienteringen gis (brev,annonse i lokalavisa etc.)?

– Hvem skal få orientering?

– Hvor tidlig skal man orientere (nårprogrammet er ferdig, senest to uker førosv.)?

– Start- og sluttidspunkt for musikken, inkl.rigging og lydprøver

– Type arrangement

– Informasjon om avbøtende tiltak (hvaarrangøren har gjort for å begrense lyd iforhold til naboene, for eksempel vedplassering av høyttalere)

– Kompenserende tiltak (for eksempel gratiskonsertbilletter eller lignende)

– Informasjon om målinger og måleresultater

– Kontaktperson og nettsider med merinformasjon.

5.3 Beregning og måling av lydforholdeneDet er nødvendig å sørge for at beregninger ogmålinger av lydforhold gjennomføres på enetterrettelig og reproduserbar måte. Det erutviklet flere systemer for å sikre dette. Det erangitt retningslinjer i forbindelse med deforeslåtte grenseverdiene over. Etter hvert vildet for de ulike konsertstedene bygge seg opperfaring med hvilke lydnivåer som kan væreaktuelle, og hvilke naboer som vil være utsattfor lyd over grenseverdiene.

5.3.1 Arrangørens egne vurderinger og målinger Arrangøren bør gjennomføre målinger dersomdet er mistanke om at de anbefalte lydnivåeneoverskrides. Skulle det forekomme over skrid -elser, bør det iverksettes tiltak som senkerlydnivået. Dersom grenseverdiene i forskrift omstøy på arbeidsplassen overskrides, skal detiverksettes tiltak. Slike tiltak kan for eksempelvære akustiske tilrettelegginger, skjerming avlydkilder og endring av arbeids rutiner, for gode tips se www.plugin-turnon.com ogArbeidstilsynets veileder «Følg arbeidsmiljø -loven og behold hørselen».

I forhold til internkontroll bør bevisstgjøring avalle involverte i et arrangement prioriteres. Vedå gjøre arrangør, artist, ansatt og publikumbevisst på den eventuelle risikoen rundt høylyd, kan den enkelte ta større ansvar for sinegen og andres hørsel.

Risikoen for å få hørselsskade blant de ansatteog frivillige må kartlegges. Dette kan foreksempel gjøres ved å gjennomføre enhelseundersøkelse. Dersom det forekommertilfeller av midlertidig hørselsskade (temporærtinnitus eller hørselstap) bør det iverksettestiltak som senker belastningen på de ansatteshørsel (jf. punkt 4.1). Arrangør bør gjennomførehørselsjekk av sine ansatte og frivillige etterbehov, for eksempel en gang i året. Hensikts -messig hørselsvern må være tilgjengelig forbåde ansatte, frivillige og publikum.

13

5.3.2 Kommunale myndigheters målingerNoen kommuner gjennomfører som en del avsitt tilsyn innen miljørettet helsevern målinger iegen regi, i andre tilfeller pålegges konsert -arrangøren å gjennomføre lydmålinger. Det erførst og fremst 4 typer målemetoder som kanvære aktuelle:

1) «Orienterende støymåling» – somkontroll av støyplage, gjerne hos naboer(jf. Støyhånd boka). Dette er en metode somer beheftet med vesentlig usikkerhet og sombare signaliserer om lydnivået kan være ellerer et problem.

2) Norsk Standard NS 8172:2009 Lydforholdi bygninger. Måling av lydnivå utendørsfra tekniske installasjoner. Dette er enmetode som beskriver hvordan tidsmidlet ogmaksimalt lydtrykknivå kan måles utenforbygningsfasader og på utendørs arealer.Metoden kan brukes på bygningstekniskekilder og til å måle støy fra stasjonæreinstallasjoner og anlegg som ikke er knyttettil byggverk.

3) Norsk Standard NS 4815-1:2006. Målingav yrkesmessig eksponering av støy forarbeidstakere. Del 1: Forenklet metode.Dette er en metode for bestemmelse avhørselsskadelig støyeksponering medhåndholdt eller personbåren lydnivåmåler(støydosimeter). Metoden er først og fremstutarbeidet for forenklede målinger i typiskearbeidssituasjoner. Metoden må, medhensyn til måletidsintervaller, tilpassesgrense verdiene i denne veilederen.

4) Norsk Standard NS-EN 16032:2004Akustikk – Måling av lydtrykknivå fratekniske installasjoner i bygninger – Teknisk metode. Denne standardenbeskriver en metode for måling av lydnivå fra tekniske installasjoner innendørs ibygninger. Metoden forutsettes også bruktfor å beskrive lydnivå fra musikk aktiviteter i bygninger.

5.3.3 Arbeidstilsynets tilsyn Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet er i hovedsakrisikobasert ved at tilsyn utføres i bransjer ogvirksomheter som har størst risiko for ulykke oghelseskader. Dersom det er grunn til å anta atde anbefalte verdiene i støyforskriften over -skrides, kan Arbeidstilsynet pålegge arbeids -giver å sørge for at det blir foretatt målinger vedhjelp av personell med nødvendig kompetanseog utstyr.

Ved mistanke om støynivåer over arbeids-miljø lovens krav, kan Arbeidstilsynet påleggekonsertarrangøren selv å gjennomføremålinger. Det er da mest aktuelt å benytteNorsk Standard NS 4815-1:2006: Måling avyrkesmessig eksponering av støy for arbeids -takere – Del 1: Forenklet metode som doku -menta sjon på eksponering. Denne standardenkrever ikke spesialkompetanse i akustikk, menen viss kompetanse og erfaring i lydmålinger.Alternativt kan Norsk Standard NS-EN ISO9612:2009, Akustikk – Bestemmelse av støy -eksponering i arbeidsmiljø – Teknisk metodebenyttes. Standarden forutsetter høyerekompetanse i akustikk og erfaring fra lyd -målinger.

14

15

De fleste som er plaget av støy i Norge erplaget som følge av mangelfull planlegging avpermanente installasjoner, som forholdetmellom boliger og lydkilder som veger, fly -plasser, serveringssteder, mv. Det er kostbartog ofte konfliktfylt å gjøre noe med en eksister -ende støysituasjon hvis problemene først haroppstått. Det er derfor viktig å ta hensyn til støy ved planleggingen, både av støyfølsombebyggelse og av virksomhet som kan gistøyplager. For eksempel bør ikke dansesteder,treningssentre og lignende plasseres i sammebygning som boliger, jf. kapittel 5 i NS 8175under «Boliger».

God planlegging i denne sammenheng inne- bærer blant annet å vurdere avstand og alterna tiver for plassering av anlegg slik at godelyd forhold og –hensyn blir ivaretatt. Tilstrekkelig

avstand mellom boliger og aktivitet er denviktigste måten å forebygge problemer på.Plassering av anleggene har stor betydning forhvordan lyden brer seg og oppleves, og børvurderes ut fra avstand til nærmeste bolig og iforhold til topografi. Topografien i et område, og særlig bygninger, kan både bidra til å dempeog forsterke lydutbredelse.

Det er kommunen som myndighet etter plan- ogbygningsloven som har den mest sentrale rolleni arbeidet med å forebygge helseplager fra støy.I den forbindelse har Miljøverndepartementetutarbeidet retningslinje T-1442 for behandlingav støy i arealplanleggingen. Retningslinjenskal legges til grunn av kommunene, regionalemyndigheter og berørte statlige etater vedplanlegging og behandling av enkeltsaker etterplan- og bygningsloven. Retningslinjen gir klare

6. Forebygging av helseplage ved bedre planlegging

anbefalinger om synliggjøring av støyutsatteområder, om anbefalt arealbruk i støyutsatteområder og støygrenser ved etablering av nystøyende virksomhet. Retningslinjen erbegrenset til 8 ulike støykilder; vei, jernbane,flyplasser, industribedrifter, havner og termi -naler, skytebaner for lette våpen, motorsport-og øvingsbaner og vindmøller. Utendørs brukav forsterket lyd fra høyttalere er ikke omfattetav retningslinjen.

Retningslinje T-1442 har imidlertid klareanbefalinger om at kommunene bør kartleggestille områder som må bevares som viktigeressurser for befolkningen. Det anbefales atområdene markeres som grønne soner på støy- kart eller i arealplaner med plan bestemmelsersom sikrer at stillheten bevares. I retningslinjeT-1442 er det gitt anbefalinger om hvilke støy -grenser som bør gjelde i ulike typer områder.

I områder hvor bruk av musikkanlegg kan bliaktuelt, kan kommunen i forbindelse medregulering av området, vedta regulerings -bestemmelser med angivelse av høyeste tillattelydnivå for å skjerme formålet med arealbrukenog omkringliggende områder. Utendørs bruk avhøyttalere vil for eksempel kunne skje påområder som reguleres til arealformål somsentrumsformål, offentlig eller privat tjeneste -yting, idrettsanlegg, andre typer anlegg, ute -oppholdsarealer, naturområder, turdrag,friområder og parker, friluftsområder mm. I denforbindelse kan reguleringsmyndigheten fast- sette reguleringsbestemmelser etter plan- ogbygningsloven § 12-7 om vilkår for bruk av

arealet og grenseverdier for tillatt forurensning.Grenseverdiene i Helsedirektoratets veileder vil da kunne brukes som grunnlag for enregulerings bestemmelse. Grenseverdiene vil da bli juridisk bindende. Regulerings bestem -mels ene bør være konkrete, det vil si at de bør inneholde konkrete grenseverdier for tillattlydnivå, kombinert med for eksempel tids -punkt ene for når et arrangement skal væreavsluttet og grenser for antall arrangement per år.

Lokale helsemyndigheter (kommunen) ergjennom kommune helsetjenesteloven ogsåpålagt å arbeide for forebygging av helse -ulemper. I § 3 (forholdet til annet regelverk) iforskrift om miljørettet helsevern heter det:

Helsehensyn skal så langt som mulig ivaretasgjennom ordinære prosesser knyttet til plan -legging og godkjenning av virksomheter ogeiendommer. Der annet regelverk fastsetterhelsebegrunnede krav eller normer, skal det tasutgangspunkt i disse ved vurderingen av hvor -vidt forskriftens krav til helsemessig tilfreds -stillende drift, jf. kapittel 3, er oppfylt.

Lokale helsemyndigheters arbeid med plan eromtalt i kapittel 8 i Veileder i miljørettet helse -vern. Når det gjelder midlertidige arrange -menter, vil disse vanligvis ikke være plan- eller byggesaker. Da er det viktig at det tidligetableres kontakt mellom arrangør ogkommunens miljørettet helsevernmyndighet.Mange problemer kan forebygges med en goddialog i forkant av arrangementet.

16

17

7.1 Risiko for hørselsskade, hørselstap,tinnitus og lydoverfølsomhetØret tåler en viss støydose i løpet av et liv. 40 år med støydose på over 85 dB i 8 timer per døgn gir en øket risiko for å utvikle ethørselstap på om lag 15 %. Dette er grunnlagetfor valg av 85 dB som en grenseverdi sombrukes i de fleste lands lovverk for arbeidsmiljø.Dobles lydenergien, det vil si at lydnivået økermed 3 dB, vil risikoen for hørselsskade væretilstede omtrent etter halvparten så langeksponering per døgn. Dette forholdet mellomlydnivå og hørselsskade er gyldig også for noehøyere lydnivåer. Med et lydnivå på 95 dB vilrisikoen oppstå allerede etter ca. 50 minutter pr. døgn, og ved 100 dB etter ca. 15 minutter pr. døgn.

Det er usikkerhet om hvor godt dokumentert deulike grenseverdiene er for enkelte situasjoner,for eksempel i forhold til konsertpublikum.Grenseverdiene er i stor grad basert på data fra arbeidere med 8-timers eksponering hverarbeids dag i flere år. Det er også klart at skade -risikoen reduseres hvis støydosen spres ut overdøgnet med støyfrie pauser imellom. Ut fraepidemiologiske undersøkelser er det vanskeligå påvise gode sammenhenger mellom det å bliutsatt for høy lyd på konserter og hørsels -skader. Det er derfor viktig å få etablert bedredata om støyeksponering over tid. Konsert -publikum er en svært heterogen gruppe, mendet vurderes foreløpig som mest hensikts -messig å ta utgangspunkt i at også disse kanha betydelig støyeksponering i arbeid og fritid.

Kortvarig, kraftig lyd (impulslyd) gir ekstra høyrisiko for hørselsskade. Risikoen er høy forakutte og varige skader allerede ved LCpeak

= 140–145 dB, arbeidsmiljøloven har derfor engrenseverdi på LCpeak = 130 dB.

Hørselsskade kan ha store konsekvenser, ikke minst hvis man arbeider med musikk, menogså fordi man er avhengig av å kommuniseremed andre. Et høreapparat kan langt fraerstatte den gode hørselen et uskadet øre gir.Nedsatt hørsel oppstår som regel i et bestemttone område. Når problemet oppdages avpersonen selv, er skaden ofte alvorlig. Ved enbegynnende nedsatt hørsel vil man f.eks. opp -

leve at det er vanskelig å forstå tale selv om det bare er lett bakgrunnsstøy. Noen får letterehørselsskade enn andre. Generelt er det slik atrisikoen for hørselsskade avhenger av denlydenergien som treffer ørene.

Tinnitus er konstant piping, kiming, ringing ellersus i ørene uten at det finnes en ytre lydkilde.Alle kan ha litt tinnitus som kan merkes i megetstille omgivelser. For noen blir tinnitus så kraftigat det blir et alvorlig problem. Tinnitus kan bl.a.oppstå etter en kraftig lydpåvirkning (særligimpulsstøy). Lydoverfølsomhet kan beskrivessom en tilbøyelighet til å oppfatte alminneligelyder som ubehagelig kraftige. Tinnitus oglydoverfølsomhet er ofte forbundet med størreeller mindre hørselstap. Plager ved tinnitus oglydoverfølsomhet vil vanligvis forverres understress.

7.2 Støy som stressfaktor – innvirkning på helse og trivsel Uønsket lyd fra trafikk, industri, tekniskeinstalla sjoner og nabolagsaktiviteter kalles oftemiljøstøy.

Dette er støy som normalt ikke kommer opp ihørselsskadelige lydnivåer for berørte naboer,men kan gi betydelig plage og redusert trivsel.Plagethet er den mest studerte virkningen avmiljøstøy. Det å være plaget av støy er enfølelsesmessig reaksjon, gjerne knyttet tilforstyrrelse av en aktivitet som søvn, hvile,kommunikasjon eller konsentrasjon. I tillegg kan støy utenfra påvirke folks adferd, som foreksempel redusere bruk av uteområder ogbalkonger, at vinduer må holdes lukket samtendre bruken av rom innendørs.

Forstyrrelser av søvn regnes som den mestalvorlige blant de veldokumenterte virkningeneav støy. Det er derfor spesielt viktig å begrensestøyende aktiviteter på kvelds- og nattetid.Forskning har vist at støy kan forlengeinnsovnings tiden, føre til oppvåkninger og giendringer i det fysiologiske søvnmønsteret.Konsekvenser av dette dagen etter vil kunnevære søvnighet, nedsatt sinnsstemning,redusert prestasjonsevne og økt risiko forulykker. Selv om det er funnet at barn harhøyere vekketerskel enn voksne, kan barn

7. Hørselsskade, helseplager og søvnforstyrrelser

være særlig utsatt siden de som oftest leggerseg tidligere om kvelden enn voksne, og har etstørre søvnbehov. Høye støynivåer på kveldenkan derfor gjøre barn urolige og forsinke deresinnsovning, noe som kan føre til utilstrekkeligsøvn.

Umiddelbare virkninger av miljøstøy, som plageog aktivitetsforstyrrelser, er godt dokumentert.Om eksponering for slik støy har alvorligevirkninger på helsen på lengre sikt, er meruklart. Eksponering for støy har vist å føre tilaktivering i fysiologiske systemer som er typiskfor en «stressrespons», noe som bl.a. gir økthjertefrekvens og blodtrykk, samt økte nivåer avhormonene adrenalin, noradrenalin og kortisol.Slike responser er også observert hos personerutsatt for støy mens de sover. Disse endringenevil hos friske mennesker normalt gå tilbake.Stressindikatorene er derfor i seg selv ikke tegnpå sykdom, men fysiologisk aktivering somvedvarer over lengre tid, kan føre til sykdom.Nyere forskning viser en sammenheng mellomlangvarig eksponering for høye lyd -nivåer (vednivåer høyere enn Lden 60 – 65 dB),hovedsakelig fra fly- og vegtrafikkstøy, og øktrisiko for utvikling av høyt blodtrykk og hjerte-/karsykdom.

Forskning på negative helsevirkninger avmiljøstøy har i all hovedsak fokusert på støy fra ulike typer trafikk. Derfor er vitenskapeligdokumentert kunnskap om virkninger av annenuønsket lyd, som lyd fra nærliggende utendørskonserter og arrangementer, mangelfull. Det er likevel rimelig å anta at annen lyd som eruønsket, vil gi mange av de samme virkningenesom trafikkstøy; forstyrrelse av hvile og søvn,plage og redusert trivsel. Dette er imidlertidførst og fremst dokumentert gjennom klager fraberørte naboer.

Det er stor variasjon i hvordan menneskeropplever og takler støy. Generelt kan man si atgrad av støyplage og søvnforstyrrelser økermed økende lydnivåer, men det er også enrekke ikke-akustiske faktorer som spiller innsom for eksempel holdninger til støykilden,sårbarhet for støy, mestringsevne, andre helse -problemer og andre miljøbelastninger.

Mer informasjon om helseeffekter av støyfinnes på hjemmesidene til Nasjonalt folke -helseinstitutt: www.fhi.no. Se blant annet «Miljø og helse – en forskningsbasertkunnskapsbase», kapittel B4 om støy, samtinstituttets «Anbefalte faglige normer forinneklima», kapittel 16 om støy.

18

19

8.1 Miljørettet helsevernregelverketKommunen ved helsetjenesten er gjennombestemmelsene om miljørettet helsevern ikommunehelsetjenesteloven (lov 19. november1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene)tillagt et særskilt ansvar for å følge opp faktoreri miljøet som direkte eller indirekte kan hanegativ innvirkning på helsen. Dette omfatterogså lyd. Lydforholdene ved konserter og andrearrangementer omfattes av § 9 (helsemessigeulemper som virksomhet eller eiendom påføreromgivelsene) i forskrift om miljørettet helsevern.Her heter det bl.a.:

Virksomheter og eiendommer skal planlegges,drives og avvikles, slik at følgende krav tilmiljøfaktorer overholdes når det gjelder denbelastning omgivelsene påføres:

a) Ved etablering og bruk av støykilder skal det tilstrebes lavest mulig støynivå. Støy ogvibrasjoner skal ikke medføre helsemessigulempe eller overskride helsemessigforsvarlig nivå.

Også § 10 (helsemessige forhold i virksomheterog eiendommer) i samme forskrift vil væreaktuell for mange av arrangementene:

Virksomheter og eiendommer der allmennhetenhar adgang, eller som benyttes av mangemennesker, eller hvor mennesker oppholderseg over lengre perioder, skal i tillegg tilbestemmelsene i § 7 til § 9 oppfylle følgendekrav:

a) Virksomheten skal ha tilfredsstillendeinneklima. Lydforhold og belysning skal ikkemedføre helsemessig ulempe og skal væretilfredsstillende i forhold til det virksomhetenbrukes til.

Kommunen skal iht. § 1-2 i kommunehelse -tjeneste loven fremme folkehelse og trivsel oggode sosiale og miljømessige forhold. Den skalspre opplysning om og øke interessen for hvaden enkelte selv og allmennheten kan gjøre forå fremme sin egen trivsel og sunnhet ogfolkehelsen. For enkelte kommuner, kanskjesærlig de som ofte har arrangementer, kan detvære aktuelt å utarbeide en standard informa -sjon som arrangørene kan få i planleggings -

fasen, eller som de kan finne på kommunenesnettsteder.

8.1.1 Ansvar og internkontrollDet følger av § 7 (overordnet krav) i forskrift ommiljørettet helsevern at den ansvarlige for etarrangement skal utføre de beskyttelsestiltak ogta de forholdsregler som ellers er nødvendigefor å forebygge, hindre eller motvirke at fare forhelseskade eller helsemessig ulempe oppstår.Gjennom § 12 (ansvar og internkontroll) isamme forskrift, skal den ansvarlige for envirksomhet eller en eiendom sørge for at detinnføres og utøves internkontroll for å påse atmiljø- og helsekrav til virksomheten etterleves,herunder kravene om lyd i §§ 9 og 10. Ogsåenkeltmannsforetak kan være ansvarlig forforhold som kan ha negativ innvirkning påhelsen. Internkontrollen skal tilpassesvirksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold ogstørrelse. For enkeltmannsforetak vil det for defleste virksomhetene for eksempel ikke værenødvendig med skriftlighet for å sikre at det errutiner på plass. Er det mange personer ansattderimot, vil det ofte være behov for skriftlighetfor å sikre at alle kjenner felles rutiner.

Konkret vil det for en arrangør av en konserteller et liknende arrangement, ofte følge avkravet om å føre internkontroll at det bør gjøresen forhåndsvurdering av lydforholdene. Det måeventuelt også føres løpende målinger avlydnivået om denne vurderingen viser risiko foroverskridelse av aktuelle grenseverdier.Oppbevaring av resultatene fra lydmålingene erogså omfattet av internkontrollen. Det sammegjelder rutiner for pålagt informasjon tilomgivelsene og til kommunale myndigheter.

8.1.2 Opplysningsplikt til kommunen ogomgivelseneDet følger av § 13 (opplysningsplikt) i forskriftom miljørettet helsevern at den ansvarlige foren virksomhet eller eiendom av eget tiltak skalgi kommunen opplysninger om forhold somåpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen.Denne plikten vil i utgangspunktet gjeldekonserter og andre arrangementer der det erfare for at grenseverdiene for publikum, naboereller omgivelser overskrides. Også andreforhold kan utløse opplysningsplikten, foreksempel arrangementets varighet, størrelseosv.

8. Regelverket om høy lyd

Kommunen kan dessuten, med hjemmel i § 4a-6 i kommunehelsetjenesteloven kreve atarrangører gir allmennheten, naboer ellerpublikum opplysninger om forhold vedarrangementet som kan ha innvirkning påhelsen. Plikten til å gi opplysninger gjelderallerede ved planleggingen av arrangementet.

8.1.3 PåleggKommunen fører med hjemmel i § 6 (tilsyn ogvirkemidler) i forskrift om miljørettet helseverntilsyn med at arrangøren overholder forskriften,herunder fører internkontroll. Eksisterendedokumentasjon av gjennomført forhånds- vurdering og målinger av lyd må væretilgjengelig for kommunen, det samme gjelderfor eksempel kopi av naboinformasjon. Vedmanglende etterlevelse av dokumentasjons- kravet vil kommunen ha en rekke virkemidler forå følge opp dette. Kommunen har bådehjemmel til å kreve beregning av lydforholdenefør konsert gjennomføres (etter kommune -helsetjenestelovens (khl) § 4a-5 om konse -kvens utredning), hjemmel til å kreve utførtmåling av lydforholdene under et arrangement(etter khl § 4a-6 om opplysningsplikt) oghjemmel til selv å gjennomføre målinger (etter § khl 4a-7 om granskning). Kommunens påleggom konsekvensutredning kan påklages tilFylkesmannen. For klage på beslutning omgranskning gjelder bestemmelsene i forvalt -nings loven § 15; klage på granskning måfremsettes straks hvis vedkommende er tilstede og ellers innen tre dager. Bestemmelseneom kommunens tilsyn fritar likevel ikkearrangøren for sitt ansvar.

Dersom kommunen vurderer et forhold til åkunne føre til helseskade, kan kommunen kreveforholdet rettet, jf. khl § 4a-8. Et pålegg omretting vil vanligvis angi hva som er ønsketsituasjon etter at forholdet er rettet (for eks -empel hvilke grenseverdier for lyd som måoppfylles), ikke hvordan den som mottarpålegget skal innrette seg for å oppfyllepålegget (enten det er å flytte arrangementet,skru ned lyden eller støyisolere hos naboene).Kommunens vedtak om retting kan påklages tilFylkesmannen. Det er forvaltningsloven og –praksis som regulerer hvem som kan klage påvedtak (har rettslig klageinteresse). Fylkes -mannen kan i sin klagesaksbehandling prøvealle sider av saken, det vil bl.a. si kommunenssaksbehandling, lovanvendelse og skjønn. Harnoen bedt kommunen gi pålegg om konse- kvensutredning, retting eller stansing av et

arrangement, er avgjørelsen kommunen tarregnet som et enkeltvedtak, selv om påleggikke blir gitt. Som enkeltvedtak regnes altsåogså avgjørelser som gjelder avvisning av ensak. Slike enkeltvedtak kan også påklages.

8.1.4 Statlige helsemyndigheters rolleStatlige helsemyndigheter kan innenfor sittkompetanseområde gi ut generelle retnings- linjer til utfylling av lovgivningen om miljørettethelsevern. Disse angir bl.a. faglig anbefaltenormer, grenseverdier eller standarder for hvasom kan anses som eller bør være helsemessigforsvarlig, for eksempel når det gjelder lydnivå.Slike retningslinjer kan legges til grunn ved denskjønnsutøvelsen som danner grunnlag forpålegg om retting, stansing mv., jf. § 25 sisteledd i forvaltningsloven. Det er også slik at envirksomhet, ved å unnlate å følge slikeretningslinjer, kan pådra seg en særskiltdokumentasjons- og begrunnelsesplikt overformyndighetene. Det vil da være nødvendig forvirksomheten å synliggjøre at den selvvalgteløsningen i minst like stor grad som myndig -hetenes anbefalte, oppfyller formålet medregelverket. Dette utelukker likevel ikke at detkan finnes alternative løsninger til dem sommyndighetene anbefaler i sine retningslinjer.

8.2 ArbeidsmiljølovenArbeidsmiljøloven (lov 17. juni 2005 nr. 62 omarbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.) har i § 4-4 krav til beskyttelse mot høy lyd -belast ning. Dette er utdypet i forskrift om støypå arbeidsplassen (bestillingsnr. 398). Det erarbeidsgivers ansvar å beskytte ansattes helseog sikkerhet mot enhver lydrelatert risiko påarbeidsplassen.

Arbeidsgiveren skal:

• Kartlegge og dokumentere i hvilkenutstrekning arbeidstakerne utsettes for lyd og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med dette.

• Sørge for at arbeidstakere ikke utsettes for daglig lydeksponering som overskriderLEX,8h = 85 dB eller toppverdi av lyd trykknivåhøyere enn Lp,Cpeak = 130 dB.

• Utforme og tilrettelegge arbeidsplassen ogarbeidslokalene på en slik måte at unødiglydbelastning ikke oppstår.

20

• Sørge for at arbeidstakere får tilbud omegnet helseundersøkelse med hørsels -kontroll når risikovurderingen viser at detforeligger helserisiko.

• Sørge for at arbeidstakere som utsettes forlydbelastning som overskrider LEX,8h = 80 dBeller Lp,Cpeak = 130 dB gjennomgår helse- undersøkelse som omfatter hørselskontroll.

• Påse at hensiktsmessig hørselvern ertilgjengelig dersom lydbelastningenoverskrider øvre tiltaksverdier.

Det er arbeidsgivers ansvar at de ansatte ikkeutsettes for risiko for hørselsskader. Samtidig er de ansatte forpliktet til å beskytte hørselensin og medvirke til at reglene blir overholdt.Reglene gjelder også for selvstendig nærings -drivende, f.eks. frilansmusikere.

Dersom nedre tiltaksverdier eller øvre tiltaks -verdi for toppverdi av lydtrykknivå overskrides,skal arbeidsgiver stille hørselvern til rådighetnår LEX,8h = 80 dB overskrides eller arbeids -takeren opplever lydnivået sjenerende. Selvkort tids belastning med kraftig lydstyrke kanøke risikoen for å få hørselsskade. Hensikts -messig hørselvern skal velges i samråd medarbeidstakerne slik at risiko og belastning vedbruk reduseres til lavest mulig nivå.

8.3 Politiloven8.3.1 Melding til politietDen som vil benytte offentlig sted til arrange -ment skal i god tid på forhånd gi politiet meldingom dette. Hovedregel om meldeplikt finnes ipolitiloven (lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet)§ 11. Bestemmelsen nevner eksempelvisarrangementer som demonstrasjoner, opptog,møter, stand eller lignende, men eksempleneinnebærer ikke noen begrensning av melde -plikten til bestemte typer aktivitet. Med offentligsted menes sted der allmennheten ferdes. I henhold til kommunens politivedtekter vilmeldeplikten imidlertid også ofte gjelde selv omarrangementet ikke finner sted på offentlig sted,«når arrangementets art eller størrelse gjør detsannsynlig at politioppsyn blir nødvendig avhensyn til ro og orden eller avvikling avtrafikken».

Kravet om forhåndsvarsling i «god tid» errelativt og må vurderes konkret. Ved størrearrange menter må det meldes fra tidligere enn

ved mindre arrangementer. Melding omarrange ment skal som hovedregel gis skriftligog inne holde opplysninger om arrangementetsformål, omfang, ansvarlig arrangør, tidspunkt,avvik lings sted, og de ordenstiltak arrangøren vilsette i verk. Selv om formålet skal angis, krevesdet ingen nærmere redegjørelse for innholdetav det som skal fremføres.

Politiet kan nekte avholdelse av arrangementersom omfattes av meldeplikten, eller eventueltsette vilkår. En nektelse må være saklig ogforholdmessig forankret. Arrangement kan bareforbys når det er grunn til å frykte at det kanforårsake alvorlig forstyrrelse av den offentligero og orden eller den lovlige ferdsel, ellerformålet ved arrangementet eller måten detteskjer på, strider mot lov. Det siste kan foreksempel gjelde rasistisk motiverte arrange -menter. Utgangspunktet for vurderingenebygger på prinsippet om ytringsfrihet, men sommå avveies mot ordensmessige forhold ellerforhold som er lovstridige.

Politiet kan også pålegge at det iverksettestiltak i tilknytning til arrangementer for å sikre atdette avvikles uforstyrret og til minst mulighinder for den øvrige ferdsel. I den forbindelsekan det for eksempel settes vilkår om atarrangementet avvikles på et bestemt geo -grafisk område, til en bestemt tid på døgnet, attrafikken omdirigeres i det aktuelle tidsrommet,at arrangøren dekker ekstra politiutgifter ellerandre relevante vilkår eller betingelser. Der erderfor viktig å komme i dialog med politiet på et tidlig tidspunkt i planleggingen.

8.3.2 Utvidet meldeplikt eller søknad til politietPolitivedtekter er vedtekter som er fastsatt avkommunen og som gjelder for den enkeltekommune eller flere kommuner i fellesskap.Politivedtektene skal godkjennes av Justis- ogpolitidepartementet. De fleste kommuner iNorge har politivedtekter. Vedtektene hånd -heves av politiet, jf. § 14 2. ledd.

Politivedtektene kan inneholde bestemmelserom meldeplikt for den som vil holde etarrangement som er allment tilgjengelig, selvom arrangementet ikke skjer på offentlig sted.Slike bestemmelser kan gis når arrangementetsart eller størrelse gjør det sannsynlig atpolitioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro ogorden eller avvikling av trafikken. Typiskearrangementer hvor politiinnsats lett kan bli

21

nødvendig på grunn av arrangementets art, erstørre dansetilstelninger der det erfarings -messig er et betydelig alkoholbruk og mulighetfor ordensproblemer.

I politivedtektene kan det også gisbestemmelser om at det ved arrangementersom holdes på offentlig sted må leveres innsøknad i stedet for melding. Dette gjelder foreksempel ved arrangementer av under- holdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig ellerkommersiell art, og som har et omfang somåpenbart vil medføre behov for betydeligeferdselsreguleringer eller vakthold. Regelen tarsikte på større arrangementer, for eksempelstørre konserter, festivaler, messer, karneval,parader eller lignende. Store arrangementer avdenne typen kan være svært arbeidskrevendefor politiet og samtidig virke belastende forandre interesser, og stiller derfor større krav tilplan og reguleringstiltak.

8.4 Plan- og bygningslovenPlan- og bygningsloven (lov 27. juni 2008 nr. 71om planlegging og byggesaksbehandling) harbestemmelser om hensynssoner og innhold ireguleringsplan for et område kan vise til denneveilederens anbefalinger om tiltak og grense -verdier for støy i et område hvor det f.eks. plan -legges utendørs konsertscene, med henvisningtil bl.a. §§ 11-8 og 12-7 i loven.

§11-8: Hensynssoner

Det kan fastsettes følgende hensynssoner:

a) Sikrings-, støy- og faresoner medangivelse av fareårsak eller miljørisiko. Detkan gis bestemmelser som forbyr eller settervilkår for tiltak og/eller virksomheter, jf §1-6innenfor sonen.”

§ 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan

I reguleringsplan kan det i nødvendigutstrekning gis bestemmelser til arealformålog hensynssoner (bl.a.) om følgende forhold:

[...]

3. Grenseverdier for tillatt forurensning ogandre krav til miljøkvalitet i planområdet,samt tiltak og krav til ny og pågåendevirksom het i eller av hensyn til forholdutenfor planområdet for å forebygge ellerbegrense forurensning

Forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniskekrav til byggverk (Byggteknisk forskrift – TEK10) inneholder krav om universell utforming forpublikums- og arbeidsbygninger. Dette kaninnebære blant annet krav om lyd- og taleover -føringsutstyr, samt vurdering av romakustiskeforhold. Kravet trådte i kraft 1. juli 2010 og vilmedføre en revisjon av NS 8175. Dette vilkunne få konsekvenser for gjennomføringen avinnendørs konserter.

8.5 KulturlovaKulturlova (lov 29. juni 2007 nr. 89 om offent -lege styresmakters ansvar for kulturverksemd)lovfester at offentlige myndigheter i stat, fylkes -kommune og kommune har et ansvar for å tilbybefolkningen et variert kunst- og kulturtilbud.Dette innebærer at kommunen og fylkes -

22

kommunen har plikt til å legge til rette forarrangører som ønsker å formidle et kultur -tilbud. Det er kommunens og fylkeskommunensoppgave å bidra til at arrangører har bestmulige forutsetninger for å følge normer,retnings linjer og lovverk om lyd og lydnivå.

8.6 ProduktkontrollovenProduktkontrolloven (lov 11. juni 1976 nr. 79 omkontroll med produkter og forbrukertjenester)har som formål bl.a. å forebygge at produkterog forbrukertjenester kan medføre helseskade.Produktkontrollovens regler for forbruker- tjenester vil derfor gjelde for konserter ogfestivaler, mv. Produktkontrolloven påleggerden ansvarlige for et arrangement en aktsom -hetsplikt, en plikt til å skaffe seg kunnskap omaktuelle helsefarer og til å sette i verk nød -vendige tiltak. Det er også en informasjonspliktom farene for helseskade mv. ved et arrange -ment.

8.7 GrannelovaGrannelova (lov 16. juni 1961 nr. 15 om retts -høve mellom grannar) regulerer visse retts -forhold mellom naboer. Lovens grunnleggendebestemmelse er § 2 første setning: «Ingen mågjera eller setje i verk noko som urimelig elleruturvande er til skade eller ulempe på granne -

eigedom». Dette presiseres i andre av lovensbestemmelser. Begrepet «granneeigedom»omfatter (etter teori og praksis) alle eien -dommer som påvirkes av virksomheten ellertiltaket. Videre inneholder loven bestemmelserom nabovarsel, erstatning og retting. Lovenhåndheves av domstolene. Konkret vil detinnebære at en nabotvist om støyforhold somikke løses mellom partene kan bringes inn for forliksrådet og eventuelt videre i retts -systemet.

8.8 ForurensningslovenMed forurensning forstås også støy, jfforurensnings loven (lov 13. mars 1981 nr. 6 omvern mot forurensninger og om avfall) § 6 nr. 2.Etter hovedregelen i § 7 må ingen ha, gjøreeller sette i verk noe som kan medføre fare forforurensning. Unntak kan følge av lov, forskrifteller tillatelse. Vanlig forurensning fra hoteller,mv. er tillatt etter lovens § 8 (med forbehold forsærlige forskrifter etter § 9).

8.9 Privatrettslige avtalerBåde kommunene og andre grunneiere vil haanledning til å benytte grenseverdiene og andreanbefalinger i denne veilederen som kan inn -arbeides i husleieavtaler eller andre avtalermellom grunneiere og arrangøre.

23

24

9. Litteraturliste

• Arbeidstilsynet: Følg arbeidsmiljøloven ogbehold hørselen. En praktisk veiledning formusikk- og underholdningsbransjen.Bestillingsnr. 601.

• Berglund, Birgitta m.fl. Guidelines forCommunity Noise. WHO, 1999

• Der Schweizerische Bundesrat: Verordnungüber den Shutz des Publikums vonVeranstaltungen vor gesundsheitsgefährdenSchalleinwirknungen und Laserstrahlen(Schall- und Laserverordnung, SLV). 2007.

• DIN 15905-5:2007. Veranstaltungstechnik – Teil 5: Massnahmen zum Vermeiden einerGehörgefährdung des Publikums durch hohe Schallemissionen elektroakustischerBeshallungstechnik.

• Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap «Veileder for sikkerhet ved storearrangementer» (2010)

• Europaparlaments- og rådsdirektiv2003/10/EØF av 6. februar 2003 omminstekrav til helse og sikkerhet med hensyn til eksponering av arbeidstakere forrisikoer i forbindelse med fysiske agenser(støy).

• Helsedirektoratet: Veileder i miljørettethelsevern. IS-1104, 2003.

• ISO 1999:1990. Acoustics – Determination ofoccupational noise exposure and estimationof noise-induced hearing impairment.Standard Norge.

• Miljøverndepartementet: Retningslinje forbehandling av støy i arealplanlegging. T-1442, 2005.

• Nasjonalt folkehelseinstitutt: Anbefaltefaglige normer for inneklima. Rapport 1998.

• Nasjonalt folkehelseinstitutt: Miljø og helse – en forskningsbasert kunnskapsbase.Rapport 2009:2.

• Norsk Standard NS-EN ISO 16032:2004.Akustikk – Måling av lydtrykknivå fratekniske installasjoner i bygninger – tekniskmetode. Standard Norge.

• Norsk Standard NS 4814:2007. Akustikk – Bestemmelse av støybelastning i arbeidet – Områdelydmålinger og utarbeidelse avstøykotekart.

• Norsk Standard NS 4815-1:2006. Måling avyrkesmessig eksponering av støy forarbeidstakere. Del 1: Forenklet metode.Standard Norge.

• Norsk Standard NS 8175:2008. Lydforhold ibygninger. Lydklasser for ulike bygnings -typer. Standard Norge.

• Norsk Standard NS 8172:2009. Lydforhold ibygninger. Måling av lydnivå utendørs fratekniske installasjoner. Standard Norge.

• Norsk Standard NS-EN ISO 9612:2009,Akustikk – Bestemmelse av støyeksponeringi arbeidsmiljø – Teknisk metode. StandardNorge.

• Sigurd Solberg, Kilde Akustikk AS:Støyhåndboka. En veileder for støyarbeidet.2001. (ISBN 82-7655-428-8).

• Socialstyrelsen: Socialstyrelsens almännaråd om höga ljudnivåer. SOSFS 2005:7 (M).Sverige, 2005.

Plass for egne notater

HelsedirektoratetPb 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Tlf.: 810 20 050Faks: 24 16 30 01

www.helsedirektoratet.no

Veiledere fra Helsedirektoratet utarbeides innenfor helsefaglige temaområder der det erbehov for utdypende beskrivelser av faglige lovverk, administrative, organisatoriske og

institusjonelle forhold. Metode for utarbeiding er beskrevet i hver enkelt veileder.