høst 2009

enighetsblad for Søndre Land

Hytte på Trevatn side 5 Kirkevalg side 3

Nr. 3 – Høsten 2009 – 69. årgang

M

New Orleans i Hov kirke side 9

2

Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2009

andakt

Kan jeg gå til nattverd?«Harry og Roy inn att å eta!»Ordene runget høyt og tydelig over det middels store boligfeltet på Gjø-vik en gang på åttitallet. Klokka var nærmere fire og familien Berg skulle snart spise. Det tok ikke lang tid før brødrene Berg suste inn på gardsplas-sen med syklene sine. Sultne og for-ventningsfulle til hva som sto på mid-dagsmenyen denne dagen. Ikke lenge etter var det tid for familien Våge til å samle seg til måltid. Faren der i huset var gymlærer og han kalte unga hjem med dommerfløyta si. En høy og skin-grende fløytelyd vibrerte over boligfel-tet, og ingen var i tvil om hvem som måtte hjem. Og slik fortsatte det med bjeller, fløyter og rop. Gata ble gradvis tømt for unger i det de gikk «inn att for å eta.»

Minnene fra barndommen dukker litt overraskende opp. For jeg sitter her og skal skrive om nattverden. Og kan-skje er det ordene jeg som prest sier når det inviteres til nattverd; «kom for alt er ferdig!», som kaller fram minnene. Og slik jeg husker det fra den gangen så var vi som oftest veldig sultne i fire-tida, så det var sjelden noen nølte da signalet fra heimen kom om at mid-dagen var klar.

Den nye gudstjenesteliturgien leg-ger opp til at vi skal feire nattverd i alle gudstjenester. Og jeg har merket meg at det er en del nøling når det inviteres til nattverd. Jeg har fått inntrykk av at det handler om flere ting; Kan jeg gå til nattverd? Hva tenker de andre her om meg da? Jeg er ikke så «relliøs», og jeg vil ikke fremstå som bedre enn andre. Hva betyr det egentlig å gå til nattverd? Dette er noen av de vanligste spørsmål og pro-blemstillinger jeg møter.

Og jeg tror jeg forstår litt av bakgrun-nen for at det er slik. Jeg tror mange har tenkt at nattverden er et lukket felles-skap, bare for de som er spesielt interes-sert og som har en sterk nok tro og en rett tro. Så trist, tenker jeg. Sånn vil jeg ikke at vi skal ha det! Historien kan hjel-pe meg til å forstå litt mer. Jeg tror det har røtter helt tilbake til midten av 18oo tallet. Inntil da var det slik at nattverden var for alle, men så kom det noen har kalt «det store nattverdfallet». Det kom i forbindelse med at det ble innført krav om rett omvendelse og bekjennelse for å kunne delta i nattverden. Man ville med dette forhindre vanealtergang og rense nattverdbordet for såkalt uverdige. Jeg tror noe av denne tankegangen henger igjen hos folk, og indirekte så avspei-les den også i dagens nattverdliturgi. Syndsforlatelsen står sentralt i liturgien og gir næring til «verdighetstanken» og nattverden som et eksklusivt felleskap av rett-troende mennesker.

Men, tida har gått. Og den nye refor-mens intensjon om nattverd i hver guds-tjeneste er med på å legge til rette for en

nattverd for alle. Vi må bli vant til å gå til nattverd igjen.

Nattverden er et måltid av vin og brød innstiftet av Jesus noen dager før han

døde. Et måltid som ikke først og fremst skal stille vår fysiske sult, men som skal gi næring til troen vår, uav-hengig av styrkegraden på den. Den er et måltid hvor felleskapstanken står sterkt. Som menighet får vi ta imot nattverden sammen, gjennom brødet og vinen få vi del i en virkelighet som er større enn det tankene kan romme. Vi knyttes sammen med Jesus, hver-andre og med hele skaperverket ved at vi spiser og drikker av jordens frukter. Det er ikke mulig å utdypende beskri-ve hva som skjer i nattverden, den er et mysterium som mennesker har samlet seg om i over 2000 år!

Når det kommer til verdighet så er det ikke store forskjeller på oss men-nesker. I møte med Gud er vi alle like små og like store. Nattverden gir oss mulighet til å hente næring til de gode og livgivende kreftene i oss. Og til å ta imot tilgivelse der vi har sviktet Gud, oss selv og vår neste.

Neste gang du er i kirken her i Søn-dre Land er det stor sjanse for at det inviteres til nattverd. Ikke nøl med å komme frem om du ønsker å ta imot brød og vin! Når du går kan det hende du er med på å gi andre mot til å gjøre det samme! Jeg tror ikke det finnes et eget «nattverdpoliti» her i kommunen, og om det gjør det så er det herved oppsagt!

«Kom for alt er ferdig!»

Gitte Bergstuen


3kirkevalget

Merete Janssen var en av de unge som stemte i Fall.Nils Larsen, Anders Kleven og Øyvind Sporild organiserte

Kirkevalget 2009I år deltok om lag ¼-del av kommu-nens stemmeberettige ved kirkevalget. Skute sogn hadde den beste oppslut-ningen – der vel 40 prosent valgte å stemme på nytt menighetsråd, mens Søndre Land hadde den laveste opp-slutningen på 21.3 prosent. Vi presenterer her de nye menighets-rådene for alle tre sognene i Søndre Land prestegjeld. Vi gratulerer med valget – og ønsker nye og «gamle» medlemmer velkommen til et variert og spennende arbeid i menighetene! Det nye rådet tiltrer 1.november. Menighetsrådene velger deretter side medlemmer til Kirkelig fellesråd.

Valgresultatet Søndre Land menighetsråd:Nina Beate AndfossenØyvind SporildIver ØksneKari Marie HammerstadBerit Amlien SterudEva FløystadSigmund SandJørn Ole SteinaVaramedlemmerArild MegrundAstrid MørchHarald FremstadRita NerakerMintje de Jong Odnes

Fluberg menighetsråd:Elsa Karin BrendenOve HagenborgErland JensenMona OddenMorten NerengIngebord EllestadSynnøve SnuggerudMarit BardalenVaramedlemmerOle Hans HagenIrene Elisabeth Bjørnstad von Enzberg-VikerEli Muldbakken StrømOle Kristian KjeldsrudKari Kjellaug Kirsebok

Skute menighetsråd:Torgeir SøfferudGri Kristin Struksnæs FjonePer LomsdalenAnn Jorunn OddenInger Anita BjoneHarald BergsengVaramedlemmer:Randi Johanne Lomsdal StrandKai Torgny StensvoldAstrid AskvigPaul FlatlienKari Sørum

Gledelig valgdeltakelse, men fortsatt en høy terskelIkke alle som kom til valglokalene, hadde like lett for å ”oppdage” valg-lokalet for kirkevalget. De fleste hadde naturlig nok hovedfokus på stortings-valget. Gjennom høstens valg er det li-kevel satt en ny standard for kirkevalg, med rekorddeltagelse over hele landet. Det er nok fortsatt en høy terskel for noen å delta i kirkevalget, men glede-lig var det at så mange benyttet mu-ligheten.For første gang var det også direktevalg på nytt bispedømmeråd - i tillegg til menighetsrådsvalget. Altså to forskjellige valg. Stemmeseddelen for de to ulike valgene var forskjellige, og det var litt forvirrende. Vi hadde med vår egen gode kandidat Torgeir Søf-ferud, men de andre kandidatene fra hele bispedømmet var ukjente for de fleste. En del unnlot derfor å stemme på nytt bispedømmeråd.Valget vil nok bli grundig evaluert, og forhåpentligvis kommer en fram til en bedre presentasjon av kandidatene til bispedømmeråd og en enklere utfor-ming av stemmesedler ved neste valg - om to år.

Valgdeltakelsen i de ulike sogn

Stemmeberettiget

Antallstemmer

Valgdeltakelsei prosent

Søndre Land sognMenighetsrådsvalget: 2640 562 21,3 %Bispedømmerådsvalget 410 15,5 %Fluberg sognMenighetsrådsvalget: 1360 377 27,7 %Bispedømmerådsvalget 327 24,0 %Skute sognMenighetsrådsvalget: 327 132 40,4 %Bispedømmerådsvalget 111 33,9 %

Søndre Land (totalt)Menighetsrådsvalget: 4327 1071 24,7 %Bispedømmerådsvalget 841 19,6 %

Oddmund Rønning, Håkon Solum og Jorunn Myrland ved kirkevalget i Hov.

4


hyttekommunen søndre land

Det er rundt 900 fritidseiendommer i Søndre Land kommune, og antallet er i sterk vekst. Bare i området rundt Trevatn er det lagt til rette for 4-500 nye hyttetomter, de fleste i regi av det forholdsvis nyetablerte «Trevatn ut-vikling», der flere grunneiere har gått sammen for å gi et ekstra trøkk til det som vel må sies å være Søndre Land kommunes største vekstpotensiale for tiden: Fritidsboliger. I tillegg kom-mer hyttetomtene på Vika hyttefelt i Enger og to mindre felt på Veståsen: Rostberget og Blåkollen. Også andre steder i kommunen satses det på hyt-tetomter.

Vi ser at mange opplever vår kom-mune som et attraktivt sted for fritids-bolig, sier Tore Stenseng, tjenesteom-rådsleder for Plan, miljø og næring i kommunen.

Det er veldig positivt for kommu-nen, men det gir kommunen nye mu-ligheter som vi fortsatt ikke har utnyt-tet godt nok.

Hva tenker du på?«Jo, hele området rundt Trevatn

er et flott villmarksområde for hele Gjøvik/Toten-regionen og for mange andre på Østlandet som kommer opp

til åsen fra den siden. Men de kom-mer sjelden ned i Hov og Fall. De gjør sine innkjøp andre steder og bidrar i mindre grad til vekst i kommunen. Her ligger det et uutnyttet potensiale i det å knytte hytteeierne sterkere til kommune-senteret. Vi må skape en sterkere tilhørighet til bygda. Her har forretningsstanden, kulturlivet, fri-villige organisasjoner og sikkert også kirken en stor og viktig mulighet. Vi må skape attraktive tilbud som trekker dem ned hit. Vi har jo mye å by på, og vi må skape aktivitet spesielt rettet mot hytte-eierne. Men dette gjør seg naturligvis ikke selv. Det må til et fel-les løft og en satsning.»

Anette C. Sand er kommuneskogbe-styrer og har fulgt de siste års utvikling tett. Hun er også sekretær i Trevatn Ut-vikling og ser de mange nye mulighete-ne for kommunen i framtiden. Naturen er vår viktigste ressurs og vi har mye å tilby til de som ønsker seg en fritidsbolig her. Jeg vil også nevne at kommunesko-gen også har enkle skogshusvær til ut-leie, sier Anette. Vi har en enkel hytte på Veståsen og to på Øst-åsen, en av dem ligger ved Trevatn. Hvis noen er interes-sert i å leie, kan de bare ta kontakt med meg, sier hun.

Bente Myhre Borgan er byggesak-ingeniør i kommuene og forteller om vekst når det gjelder søknader om bygging av fritidseiendommer. I 2007 hadde vi 15 hytte-byggesaker og i 2008 var det 16. Hittil i år er det 7, men det kan nok ha sammenheng med økonomikrisen. De aller fleste dreier seg om hytter rundt Trevatn.

Hvordan er forholdet mellom søk-nader om ny privatboliger for fastbo-ende og fritidsboliger? Det er nok lite byggeaktivitet for nye boliger i kom-munen.

Når det gjelder privatboliger er det først og fremst søknader om ombyg-ging av allerede eksisterende boliger. Nye boliger dreier seg først og fremst om to-mannsboliger, der eldre men-nesker ønsker å flytte mer sentralt. To tredjedeler av mitt arbeid dreier seg nok om fritidsboliger, sier Bente.

Det er også en tydelig utvikling at mange eiendommer for fastboende går over til å bli fritidsboliger. Det de heteste tilbudene er naturlig nok eien-dommer med strandlinje.

Tekst og foto:Øystein Wang

Hyttekommunen Søndre Land

Tore Stenseng og Anette C. Sand er opptatt av utviklingen på Trevatn.

Bente Myhre Borgan arbeider sombyggesakingeniør i kommunen.

Les menighetsbladet på nett!www.menighetsblad.no


5hyttedrøm på trevatn

Trevatn er et fantastisk sted å ha hytte, sier Gunnstein Endal. Han og kona Mette realiserte hyttedrømmen for snart tre år siden.

– Kommunen har vært positiv, og byggesøknaden gikk raskt, forteller han. Vi benyttet flere lokale håndtver-kere. Han roser også Trevatn utvikling for god hjelp og oppfølging og nevner Lars Grøholt som en trivelig kar.

Mette og Gunnstein bor på Gjøvik. Mens Mette jobber som sykepleier på Gjøvik sykehus er Gunnstein kirke-verge i Vestre Toten, med Raufoss som arbeidssted.

Hvorfor valgte dere Trevatn?Fordi det er et vakkert område som

ligger så nært. Her er det stille og fritt, og nærheten til vannet betyr også mye.

Jeg vokste opp på Måløy i Nordfjord og der hadde vi hytte bare 5 kilometer fra huset vårt. Det betydde mye for meg og familien, og jeg kunne sykle til og fra hytta. På sommeren bodde vi der og jeg syklet til sommerjobb i sentrum. Det er noen gode spor derfra som var med på å påvirke valget vårt. Jeg reiser ofte rett fra jobb og overnat-ter her.

Så dere bruker hytta mye?Ja, mange blir forbauset når jeg for-

teller at vi var 100 døgn på hytta i fjor.

Men med nærheten til hjemstedet er dette mulig, og vi trives veldig godt.

Familien Endal har bygget en stor, moderne hytte med 4 soverom og 10 sengeplasser. Jeg sender tekstmelding en stund før jeg reiser, forteller Gunnestein. Alarmsentralen mottar signalet og set-ter på varmen i hytta, og det er godt og varmt når vi ankommer. Når strømmen går, får jeg også melding, ved innbrudd likeså. Barna ønsket ikke slike moderne innretninger til å begynne med, men de ser verdien av det nå. Noe av intensjo-nen vår med hytta er at den kan fungere som et samlingssted for hele familien. Barna våre, Øyvind og Ingrid trives også

veldig godt her og har vært her mye sammen med venner. Vår svigerdatter, Anne Marit, arbeider forresten i Hov. Nå diskuterer vi om vi skal feire jul på Trevatn, forteller Gunnstein. Mette er nok litt skeptisk i utgangspunktet, men vi får se.

Har du kontakt med lokalmiljøet?Vi har fått tilbud om medlemsskap

i Trevann Idrettslag. Når det gjelder lokalmiljøet og aktiviteter i kommu-nen savner vi informasjon. Vi har jo vært nedom Hov noen turer og har også vært på noen gudstjenester i Hov kirke. Men vi vet lite om hva som skjer i kommuenen og er avhengig av Oppland Arbeiderblad. Jeg ønsker mer informasjon, kanskje gjennom en hjemmeside? Vi får jo heller ikke Kul-turnytt eller Menighetsbladet…

Her har vi tydelig en viktig utfor-dring og vi tar med signalet videre.

Andre ting du savner?Det er planer om å etablere en vel-

forening i hyttefeltet, men dette er ikke kommet på plass enda. Jeg ser behovet for en velforening der vi kunne ha gått sammen om viktige fellestiltak og håper dette blir realisert med det første.

Jeg kunne også ha tenkt meg fri-luftsgudstjenester på Trevatn. Det blir jo ingen fjellkirke her, men menighe-ten kunne kanskje ha satset sterkere på å knytte kontakt med hyttefolket.

Vi takker for intervjuet og tar med utfordringene videre.

Øystein Wang

Fant hyttedrømmen på Trevatn

En fornøyd hytteeier på Trevatn, Gunnstein Endal fra Gjøvik.

6


tannpirkere og månelandinger

«Tannpirkerdama!» Det kom kon-tant, uten betenkningstid, fra det voksne barnebarnet. For noen få år siden var tiden kommet for å tømme besteforeldre leiligheten. Med noen måneders mellomrom hadde de fått fortjent og tiltrengt hvile fra to be-givenhetsrike liv, men etter hvert tyngende alder og sykdom. Ett langt samliv, selv i den generasjonens nøy-somhet, etterlater seg mange gjenstan-der. Verdier ble fordelt med den ver-dighet som slike oppgjør fortjener. Til slutt ble mylderet av husgeråd og annet tilbudt barnebarna til fri avbenyttelse, før resten skulle avhendes for å kunne komme andre til nytte. Tannpirker-dama er en liten støpt figur, ca 10 cm høy, en landsens jente i morgenbønn, med flettekurv og lyseblå sommerkjo-le, ikledd forkle der det står – høvelig nok for et prestehjem: «Gud velsigne maten vår, Amen». Hun hadde, så lenge barnebarna kunne huske, bydd fram sine tannpirkere fra kjøkken eller

spisestue i besteforeldrehjemmet. Våre barn er heldige nok til å ha opplevd tre besteforeldre vitale og inkluderende. Den lille Tannpirkerdama bærer med seg i kurven sin de mangfoldige og le-vende minnene fra de to de har mistet.

Det står i sterk kontrast til opple-velsen på stadskirkegården i Budapest. En fjern slektning hadde gjort det stort i Ungarn på midten av 1800 tallet, og blitt beæret med adelstittel, gods og der-tilhørende mausoleum, sammen med andre av tidens prominente menn. Kirkegårdsforvalteren hadde orden i oversikten, og gav oss et kart med kryss på – innerst og borterst. Det var heldigvis høylys dag, for de massive gravplasser og minnesmerker vi passerte i denne delen var, nærmest uten unntak, overgrodd med snodde vekster og røtter fra enorme trær. De ville fungert ypperlig som kulisse til en skrekkfilm. Monumenter over men-nesker som nok var store i sin sam-tid - kan hende helst i egne øyne – og som åpenbart ville la det siste hvilested minne også ettertiden om dette. Nå var de, til de grader, glemt. I enden av denne dystre allé slapp en smal solstrå-le gjennom det tette løvtredekke. Den traff nettopp gamle Gudbrand fra Mo-dum sin – til sammenligning beskjed-ne - grav. Og skinte på en inntørket liten bukett med åpenbart håndpluk-kede blomster som var lagt på lokket. Den var neppe var mer enn et par uker gammel. Vi la våre ved siden av. Og jeg tenkte: Den dør ikke som får bo i en annens hjerte.

I år er det 40 år siden Månens er-obring. Sommeren ’69 satt jeg som 13-årig romfartsentusiast, sammen med min far og farfar – sistnevnte i

sitt 92. og siste år. Der opplevde vi det fantastiske øyeblikket da månefarer Neil Armstrong utførte sitt sprang for menneskeheten. Men sommerens ju-bilering utløser først og fremst minnet om den nattens stille, nære fellesskap mellom tre generasjoner.

Hva kjennetegner et godt minne? Vi moderne mennesker overfores på opplevelser. Mengde fortrenger kvalitet. Vi er blitt helt avhengige av minnehjelp for å lagre det vi vil ta vare på. Vi trenger ikke sortere en-gang, bare stapper innpå. «Ikke nok ledig minne» er en av de mer frykt- inngytende meldinger jeg får fra dup-pedittene mine – Den dukker stun-dom opp inni hodet mitt også… Så er det da en trøst at de gode min-ner slett ikke bare beror på hjernens hukommelse, men også hjertets. Man-ge opplevelser kan nok virke minne-verdige i øyeblikket, men havner raskt i «fjernarkivet». Men så har vi Gjensy-net - slik ikonene på PC-skjermen er de små symboler som leder oss inn i minnemappene. Det krydderdryss av personer, lukter, lyder eller gjenstan-der som ledsaget begivenheten. Ikke nødvendigvis en aktiv del, men like fullt uløselig knyttet til den. Og forlø-sende. Tannpirkerdamen er nøkkelen

Minnepinner og månelandinger.

Tannpirkerdama Månelandingen 1969

Gregersens grav - viser den ensomme grav omgitt av store trær,men likevel belyst av solen


7slekters gang

Hov og EngerDøpte:Mathias Johnsrud LøvbrøtteMaria Amalie Groth-ØienIda Amlien RønningenEmily Christine RothanburgKristoffer Skjellerud-SveineLars Joakim Nerli EllingsenKajsa Odnæs FuruholtKasper Tvinnereim VikenThea Emilie SlåttsveenJenny Pettersen Hasvold NarmoTheo Fremstad MorewoodJonathan BjørnåSverre Hagaseth HaugTrym Thygesen

Vigde:Jan Erik Martinsen og Ilonka Hollebrandse.Trond Ove Bekkelien og Kjersti Rudsengen.Bjørnar Hansen og Marita-Kristin Torkehagen Odnæssveen.Thomas Engen Pettersson og Linda Berget.Gudbrand Hammerstad og Kristine Rognlid Hagaseth.Hans Olav Haugerud og Gry Charlotte Stensrud.

Døde:Thora NydahlLise Andfossen HikenPeder Carl HanssonTor FølstadRolf EngelundNelly Margrethe Lundberg

FlubergDøpteOda-Amalie Bjørndal LundChristoffer Høitomt Haugen

Oliver Hjelle HøgbakkenRikke Sveum BratterudKristian Sandsengen TollefsrudEline Jordet Olsen

VigdeMartin Stensvold og Elin Skogstad.Ronny Myrstuen og Veronica Fodnes Skogen.Tor Morten Rønningen og Edel Miriam Nilsen.Steinar Hagen og Hilde Wifladt-Hagen.Georg Sagstuen og Liubov Stepanovna Zlobnova.

Døde:Johan Aksel NygårdTordis OlsenMerete AlvikOttar Magnus LøkkenKari HansenRolf Magnfred BergAstrid Marie KampesveenHans Petter NygårdMålfrid SolumMagnar EvensenRagna LundMathea GudbrandsenRolf ScheslienAsmund Opperud

SkuteVigde:Hans Andreas Myhre Slette og Anne Kjerland Stokke.

Døde:Magne LilleengenTorolf KristofferstuenBjørn Bergseng

Slekters gangtil en skattekiste. Hennes «minnepin-ner» har vel så mye erindringskraft i seg, som der finnes i et månelandings-fartøy.Også vonde hendelser skaper minner, men de blir mer utholdelige, når det finnes et nærvær, en trygghet i kulissene. Erindringene fra Livets små steg og kjempesprang løftes fra hendelse til opplevelse ved at vi gan-ske enkelt er tilstede. «Pappa, så du meg!!?». «Godt å vite at du var der…» Ingen har beskrevet minnenes sanne verdi enklere og bedre enn Alf Prøysen i den geniale strofen: «og saligheta var et Bæss’mor fang».

Jens A. Mørch

Takk til Skude Menighetsråd

Fire år er snart over for det sit-tende menighetsrådet. Med et sterkt ønske fra lederen og hele rådet, har jeg deltatt på de fleste møtene menighetsrådet har hatt.

For en kirketjener er det naturlig å rette en takk for det enestående gode samarbeidet som har vært mel-lom rådet og kirketjeneren dere i

Skude har utført gjennom disse fire årene dere har sittet. Dere har alle i menighetsrådet gjort en fremragen-de innsats for kirken som vi alle er glade i og stolte av.

Jeg må bare ta av meg hatten for lederen Torgeir. Han er en leder som virkelig tar beslutninger der og da, sier det han har på hjertet og mener når ting ikke er som de skal være. Han får unna sakene raskt og hurtig, der drar det ikke ut i lange baner, ingen slinger

i valsen, avgjørelser på stedet. Dette er sannelig noe kirketjeneren virkelig set-ter verdig stor pris på. Slike ledere og menighetsråd gjør at samarbeidet og fellesskapet blir både nært, trivelig og inspirerende for en kirkelig ansatt.

Jeg har en bare en ting å si: hjertelig takk til menighetsrådet og presten vår Gitte for et samarbeid, i godt felless-kap og ikke minst for all humoristisk tone alle har hatt på møtene.

Ole Andreas Bredviken

Kirketjener Ole Andreas Bredvikenfeirer 25 år som ansatt i Skute kirke.Menighetsbladet gratulerer. Her girhan en orientering under kirkesafarien

8


new orleans

I forrige nummer av Menighets-bladet hadde vi en fyldig omtale av kunstneren Asbjørn Fladsrud, i forkant av minneutstillingen på Grette gård. Et eget hjørne av utstillingen var viet Asbjørn Flad-sruds interesse for musikk og jazz. Ved åpningen framførte Martin Synstelien et prosadikt om en tur sammen med Asbjørn til New Orleans på slutten av 80-tallet. Menighetsbladet ønsket å gjengi stykket, og vi takker Martin for til latelsen til å gjengi teksten.Etter den store konsert med Ytre Suløen Jass-Ensemble og Tricia Boutte i Hov kirke søndag 20 sep-tember, får også denne teksten ny aktualitet...

Flydøren åpner segDisig sol…Teatersentralens reisegruppe tumler utBanjo-Kari Swensen, Blågress og svensker–og tre aprilhutrende søndrelendingerKjetil, Martin og Asbjørn. Ned flytrappa -inn i den dampende gryte...Glovarm fuktig luft kveler åndedrettetUkjente, eksotiske lukter pirrer sanseneDuft fra sumpene, fra dikene, fra MissisippiflodenFra kakerlakker, gekkoer, alligatorer og dampende menneskekropperKrydderdufter, Cajune food, tabascos-aus, østers og crawfishØldunst, svette og mild cigar…

Asbjørn med reisefølge har nådd målet: The annual Jazz Festival New Orleans April 22. 1988.Første kveld – Lav rødlig solUt på byen til forførende rytmisk mu-sikk fra åpne dører.

Blide, dampende mennesker med bug-gende rytmisk gange. Skummende øl.Første stopp – Absinth House.Blues konsert: stort trykk, hardt trykkTrommehinner og kropp i pulserende taktMellomgulvet bankes inn og ut.Eggende tung komp – trommeakro-batikk – gitarist med 20 fingre…Hes intens suggererende sangKalde ilninger nedover ryggraden – fryser…Asbjørn og vi – veksler blikk, ikke ordAsbjørn stryker seg over pannen…Støtter haken…Et par Budweisere roer nervene – stil-ler tørsten – demper mellomgulvet.Musikken stilnerVi tumler ut – halvt i sansesjokk –Burnon House neste. Svak, dempet trompetspill fra bakgårdenVed lite bord – i sval skygge – velkledd eldre mann med trompet på leppenevarmer amasjøren –Ser oss, spør: Where are you from ?Scandinavia, sa viWhere in Scandinavia, sa han– Norway, sa viWhere in Norway – I know Norway qu-ite well – have been there many times . I‘ve even played for your King Olav and shaken hands with him. Nice man…Vi – lange ansikter…Skulle hørt slikt fra en bakgårdskatt i New Orleans.What s your name, spurte vi.– Wallace Davenport, svarte han...Vi gjorde store øyne – god samtale.Asbjørn strøk seg igjen over håret og pannen og humrer…Følelser og minner fra et langt kunst-nerliv blir påtrengende i sitt 78. år der og da.Etterpå konsert inne på Burbon Ho-use med 7 manns orkester – gladjazz.Solisten – vår nye venn, Wallace Daven-port. Utenomjordiske lydopplevelser…

Dette ble starten på vår 14 dagers jazz-tur. Natten ble avsluttet med Cafe Ole og donuts kl 04.30 på friluftskafe i elvebris – ved Mississippis bredd.Vi hadde inntatt New Orleans – Louis Armstrongs fødeby og gravplass.– The French Quarter, Preservation

Hall, Festivalplassen, Sjømannskirken...B.B.King, Gospelinferno, Lillian Bo-ute, Charles L. Etienne, Konserter på HjuldampereØstersspising, Mexican food, Batton Rouge, alligatorsafari, sumpområder, You name it…

Lever en uke i symbiose med livet og drømmen.– Livet er blitt en drøm, Drømmen er blitt livet.Asbjørn tar med seg pensler, maleskrin og akvarellpapir… Setter seg til rette ved Missisippis bredd…Fanger inn motiver og stemninger…Syns- og hørselsintrykk festes til papiret.De to gatemusikantene på benken tramper takten og spiller uavbrutt i timer...Hjuldamperne som skovler elven…og den gamle ærverdige kirken i New Orleans... Kjetil og Martin i skytteltrafikk – henter vann i ølkrus fra den mektige elv…Asbjørn veter papiret – skyller pens-lene og maler…

Akvareller… Malt i jazzekstase… Glade aprildager – våren 1988.Akvarellfargene er blandet med elve-vann– fra Mississippi.

Minner og inntrykk ført i pennen av Martin Synstelien

New Orleans


9konsert og kirkesafari

… og New Orleans-stemning i Hov kirke

Kirkesafari for voksne og for de nye konfirmantene.

Det ble en stor konsert med Ytre Suløen Jass-Ensemble og Tricia Boutte i Hov kirke søndag 20 september.En fullsatt kirke (ca 300) fikk oppleve ekte New Orleans-jazz og en fantastisk formidling av ekte gospel.

Søndag 14. juni inviterte vi til kirkesafari for voksne. Ca 30 deltakere fikk oppleve våre fem vakre kirker. Ferga la til ved Ringelien og vi gikk opp til Skute kirke.

Lørdag 19. september var det de nye konfirmantenes tur. En flott høstdag, der vi startet i Landåsbygda. Fra Fluberg gikk konfirmantene en liten pilgrimstur ned til kirkelandet. Ved Enger kirke var det ispause før vi gikk inn i kirken.

10


ola viker på ringelien

En stor kulturbegivenhet fant sted i Søndre Land da kulturkon-toret inviterte til «bokslipp» og opplevelsesreise i forfatteren Ola Vikers verden. Vidarforlaget har gitt ut antologien: «Ola Viker – dikteren i tingsalen».

På en av sommerens varmeste dager – søndag den 17. juni - fyltes turbus-sen ved Statoil i Hov med kulturinte-resserte søndrelandinger, representan-ter fra forlaget, fra Ola Vikers familie, foruten ildsjelene bak den nye boken.

Første stopp var Fluberg kirke og Ola Vikers gravsted. En kort omvis-ning i kirken og en tur ned til graven. Kultursjef Aud Sigrid Holst guidet oss videre opp til Bergegarda for at vi skul-le få med oss utsikten over landskapet og gården Viker. Så fortsatte reisen over Fluberg bru og på vestsiden sør-over mot Ringelien. En festreise i det vakre landskapet. På Ringelien gård ble vi ønsket velkommen med en ha-gekonsert. Nesten sydlandsk stemning og klassisk musikk på høyt nivå. Irene Tandberg spilte et stykke av Bach på cello - og Margrethe Tandberg spilte fiolin – i likhet med hovedpersonen Ola Viker- og hun spilte et stykke som hennes lærer Rolf Bækkelund hadde valgt ut, et stykke han hadde fortalt Ola Viker selv spilte og var glad i. Så sang sopranen Hege Marie Sverdrup og skapte en nesten magisk stemning

ved sin framføring av bl. annet styk-ker fra Garborg/Griegs «Haugtussa.» Gudbrand Tandberg var akkompag-natør på piano.

Etter en utsøkt bevertning, tilbe-redt av Aud Sigrids familie, orienterte en av bokens to redaktører, Elisabeth Vallevik Engelstad, om den nye bo-ken. Hun kom inn på at Ola Viker i sin samtid ( på 1950-60-tallet) var en flittig lest og hyllet forfatter. «I dag nevnes hans navn sjelden. Heri ligger motivasjonen bak denne utgivelsen: Vi ønsker å pusse støvet av og løfte frem igjen en forfatter som vi mener har tålt tidens tann. Vi tror nemlig at også dagens lesere vil kunne ha stor utbytte av hans verker.» Medredaktør Steingrimur Njálsson leste avsnitt fra Ola Vikers bok «Ulvegraven». Denne boken – en av forfatterens 8 bøker – er utgitt på Vidarforlaget samtidig med antologien. Dagens høydepunkt ble li-kevel talen som Asbjørn Aarnes holdt,. Det er vel riktig å kunne si at Asbjørn Aarnes, gjennom sitt brennende enga-sjement for og sin kjennskap til Ola Viker, representerer kraften bak hele prosjektet. Aarnes har også skrevet to

av de viktige bidragene i boken: «Tre epistlar om Ola Viker» og «Det åpne dikterverk». Han gav en personlig hilsen og fortalte at en av forfatterens tekster- nettopp «Ulvegraven»- hadde betydd mye for ham i en vanskelig situasjon i livet. Som en annen venn hadde sagt til ham: «Jeg har en bok til dem», og han tok frem «Ulvegraven». «Det er slik dramatisk spenning i den-ne romanen at den river enhver leser ut av det Ibsen kaller ‹selvets tønne›.» Mange benyttet seg av muligheten til

Ola Viker på Ringelien- en festreise i Flubergforfatterens dikterverden.

God stemning under sommerkonserten på Ringelien gård i forbindelsemed boklanseringen.


11ola viker på ringelien

å sikre seg eksemplarer av bøkene, før bussen returnerte til rådhuset i Hov. Bysten av Ola Viker ved rådhuset i Hov, utformet av kunstneren Erik Tandberg, står som et viktig minnes-merke over - og en påminnelse om - bygdas store forfatter. Antologien kas-ter nytt lys over forfatterskapet, og den ønsker å inspirere til ny lesning av Ola Vikers bøker. Vidarforlaget har sikret seg rettighetene til alle utgivelsene og planlegger også flere nyutgivelser av bøkene. Vi anbefaler herved bøkene og for menighetsbladets lesere.

Øystein Wang.

Menighetskontoret Oppistua, 2860 HovTlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71Kontortid: Man.-fre. kl 10-14.

Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62E-post: [email protected]

Sogneprest Øystein Wang, tlf: 61 12 66 73, E-post: [email protected]

Diakon Liv Anne Rød Larsentlf: 61 12 66 77, E-mail: liv.anne.rod.larsen @sondre-land.kommune.no

Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: 61 12 66 74Kontortid: Hver dag 09.00-14.00

Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: 61 12 66 70

Organist Gudbrand Tandberg, tlf: 61 12 66 75Mobil 980 13 117

Organist/korleder (deltidsstilling):Gerd Myklebust Wang, 61 12 66 76

Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:Øistein Sveum, tlf: 61 12 81 15treffes best kl. 11.00-11.30

Kirketjener i Hov og Enger:Steinar Hagen, tlf: 61 12 20 43,

Kirketjener i Skute:Ole Andreas Bredviken, tlf: 61 12 70 09Fellesrådet: Iver Øksne, leder2860 Hov, tlf: 61 12 71 55

Fluberg menighetsrådElsa Karin Brenden, leder.

Søndre Land menighetsrådAnders Kleven, leder.

Skute menighetsrådTorgeir Søfferud, leder.

Priser for utleie av Hovland:inkl. vask kr. 500,- Uten vask kr. 400,For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,-Kontakt Bjørg Solum, tlf: 61 12 23 74.

Menighetsbladet er trykket hosMerkur Trykkeri, Oslo

Redaksjonskomité:Thor Johannes Wang (layout)Synnøve HaugstadsveenØyvind SporildPer LomsdalenOddmund RønningBirgit SingstadØystein Wang

Stoff til neste nummer må være lev-ert innen 25. november

Begge bøkene er utgitt sommeren2009 på Vidarforlaget.www.vidarforlaget.no

Medredaktør Steingrimur Njálssonleste avsnitt fra Ola Vikers bok «Ulvegraven»

Kjetil Fladsrud i samtale med en av bokens redaktører: Elisabeth VallevikEngelstad. I midten sitter Asbjørn Aarnes, en av ildsjelene bak boken.

12


diakonens hjørne / ho ragna

Diakonens hjørneHva forbinder folk med Søndre Land? Nå i det siste har det vært bilder i avisa fra arrangement i sentrum og om ny åpna kafe hos Norvald og co. Gratule-rer! Vi trenger møtesteder og vi trenger arbeidsplasser, så dette er bra og i sterk kontrast til avis overskriftene og første sidene tidligere.

Rammen rundt kommunen er i hvert fall flott, tenk Randsfjorden, Trevatna, skogene, åsene, elva, rekreasjons mu-lighetene vi har i vakker natur og far-geprakt. Og så har vi det helt spesielle lyset, som mange kunstnere bemerker.

Vi har 5 flotte kirkebygg, som i seg selv er flotte kulturskatter og kjenne-merker for Søndre Land.

Det er mange mennesker som har gode liv her, det er mange som trives, kjenner tilhørighet og trygghet. Men noen opplever at de er utenfor, noen blir ikke invitert inn i varmen og i fel-lesskap. Noen trenger også hjelp til å tro og håpe at de er velkomne.

Søndre Land eier noen «skatter» som holder oss levende, for eksempel alle de som en gang bodde på Grimebakken og som nå bor rundt i kommunen her. De har lært oss mye og jeg vil påstå at de

har gitt alle i Søndre Land en mulighet til å bevare oss selv som levende og litt rausere mennesker. De gjør at «by bil-det» blir litt mer fargerikt…

Stadig kommer noen mennesker flyt-tende hit og det trengs hvis ikke denne perlen av et sted skal dø ut. Det er høy gjennomsnitts alder her. La oss invitere hjem og kanskje få en ny bekjent el-ler venn, eller to eller ti Kanskje får vi nye krydderlukter, lærer nye matretter og får ny kunnskap Det kan være kjekt med alt sammen faktisk.

Noen har bodd her lenge, men dør-stokken har vært for høy eller taket for lavt. Det er ikke for seint likevel, «for så lenge det er liv så er det håp».

Det er mange mennesker av god vilje her, mennesker som bryr seg og er vil-lige til å yte tid og krefter for og i felles-skapet, på ulike arenaer, på dag tid og på kveldstid, i jobb og fritid.

Dette er limet. Dette er det mest hå-pefulle.

Egentlig er vel utfordringen for et hvert samfunn og fellesskap at en har færrest mulig mennesker som faller utenfor, enten det er språk, kjønn, øko-nomi, religion, adferd, hudfarge, helse

eller annet som er grunnen.Da er vi rett i kjernen i det

de første kristne fikk godt ord på seg for, de tok seg av de fremmede, innflytterne, de syke og ensomme. Fest taler teller ikke når det kommer til stykket, det er handlinger som teller og som gjør en forskjell. Vi blir utfordra slik de ble ut-fordra.

De fikk et godt rykte. Tenk om Søndre Land kommer på kartet fordi vi tar Jesu ord på alvor i handling, ved å ta imot innflytterne, de syke, de en-somme,

«jeg var fremmed og dere tok i mot meg…»

Liv Anne-diakon.

vLudvik Fredheim skreiv om «Ho Ragna» i spalten På butråppa» i førre nummer. Når ho vert nemnd denne gongen og, meinte redak-tøren at vi like gjerne kunne koma med nokre fakta om den same Ragna.

Då den førstefødde dotter til Sjur Svartveit i Utne viste seg å vera ei jen-te, var gleda stor. Og til dåpen vart ho kristna Ragna. Same namnet som be-stemor hennar bar. Ho var fødd Lothe og kom frå andre sida av fjorden, men vart gardkone på Svartveit i 1884 .

Noko av heimafylgjet var denne kista som Ragna arva, og som står i stova hennar her i Hov.

Ragna vart ikkje einebarn. Etter henne kom to brør, og difor måtte ho etter endt folkeskole finna ut kva ho skulle gjera. Som så mange unge på bygdene måtte ho reisa ut for å få vidare skolegang. Privat realskole på Framnes i Norheimsund vart starten. Sidan sko-

Noko av heimafylgjet var denne kista som Ragna arva…

Ragna Svartveit har bodd i Hov i 52 år.

Roger Kongoli fikk nylig familiegjenforeningmed kona Beatrice og sine 8 barn.

Ho Ragna


13


ho ragna / butråppa

leåret der børja 1. september måtte ho heimatt til Utne seinare same månaden for å konfirmera seg.

Men realskole var ikkje nok for ho Ragna, og seinare gjekk vegen over fjel-let til Oslo der ho vart elev på lærarlina ved Statens kvinnelege industriskole som det heitte tidleg på 1950 talet. Sko-len var 2-årig. Ho valde fagkretsen saum og vev. Vidare kom ho inn på Statens gymnastrikkskole (nå idrettshøgsko-len).Mange år seinare tok ho mellomfag i helsesport, med studiestad Beitostølen helsesportsenter / Oslo.

Ho søkte seg hit til kommunen og vart tilsett frå 1.juli 1956, men sidan ho hadde eit vikariat i Mjøndalen, starta arbeidsda-gen på Fryal først den 26.januar 1957.

Ho hadde for det meste handarbeid og gymnastikk i alle dei 3 skoleslaga som hadde tilhald på Fryal. Folkesko-len, framhalddskolen og realskolen. Da ungdomsskolen starta opp i 1972, hadde ho resten av arbeidsdagen der. I tillegg til kroppsøving og forming vart ho sosiallærar.

Her i kommunen vår har ho lagt ned all si arbeidskraft,men ikkje berre innan skoleverket. Politikken tok tidleg tak i Ragna, og ho vart vald inn i både kom-munestyre og skolestyre. Og i tillegg til det hadde ho også overskot til å delta i humanitært arbeid. Ma. dreiv ho hel-sesportgymnastikk på kveldstid i 17 år.

Sjøl om Ragna la att mykje av seg i Søndre Land, gløymde ho aldri kvar ho kom frå. Kvar sommar gjekk vegen over fjellet heim til Svartveit. For ca 30 år sidan gjorde ho det store valet og bygde seg hus i Utne. Et-ter ho vart pensjonist køyrer ho kvar sommar mange turar over fjellet til si kjære barndomsbygd.

«Men nå skal eg ikkje heimatt før til jol» avsluttar Ragna denne vår samtale.

ORøn.

Ei helsing frå HardangerMange minner fra en sommer. Et av

dem som et synlig bevis bortved bekken bak skålen, like ved den store steinen: En liten, bladrik busk tatt med fra en vegskråning på en vestlandstur i juni. Sjøl med en stor jordklump vestlands-jord rundt røttene, er kontrastene store fra utsikt mot Hardangerfjorden til in-dre strøk og granskog på Østlandet.

Jeg har med vilje ennå ikke gjort for-søk på å finne ut hva slags vekst det er, for jeg vil se om den klarer seg først. Flere ganger i sommer har jeg vært bort-om og sett til den, og den lover godt. Bladene er fortsatt grønne og livskraf-tige. Kanskje har en regnfull sommer og i tillegg min vanning med vann fra bekken gjort godt. Håper den klarer en innlandsvinter.

Den livskraftige busken får meg til å tenke på Ragna med sine røtter i Har-danger, men som også trives her på Øst-landet. Og jeg tenker på Utne Hotel og den fine morgenen i juni. Hotellet som er et av Norges eldste med sammen-hengende drift siden 1722.

Morgonsol på skrå inn fjorden.Eg sit på tråppa til Utne Hotel.Godt å kjenne at historia tar tak i ein,og at ein sjølv er ein del av ho.Inne i stova heng mor Utne i glas og ramme.Borte i vegen ligg krambua hass Sjur,og blank og blå ligg fjordenomkransa av høge fjell.Snart legg ferja frå land.Ingenting hastar i dag..Tida går seint og roleg,og eg let ho gjere det.I dag har eg tid nok.

Ragnas hus i idylliske Utne i Hardanger.

av Hans Ludvig Fredheim

Betraktninger fra butråppa

Å VÆRE MENNESKE – Tekster, sang og musikk

Ved Anne Sofie Weseth, Dagny og Odd Fosslien, Karin Houth Fjellseth, og Sidsel von der Hagen.

Hov kirke søndag 8. november kl. 18.Velkommen!

14


annonser

Joker Landåsbygda

Tlf: 61 12 68 22

Gjør handelen lokalt!

Malia HovHus og Hjem Hov AS Tlf: 61 12 22 90Åpent: Man-Fre 9-17 Lør 9-14

Gjølberg- Bøker- PaPir - Leker - Musikk - FiLM

Bondlitorget - 2870 DOKKA

Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69

Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i.

Møteplassen på Dokka!

El-forsyning og El- instal lasjonTlf: 61 11 27 00 Dokka w w w . v o k k s . n o

S TATO I L S E R V I c E H O VTlf: 61 12 22 10

ÅPENT TIL 22.00 – BILVASK

Søndre LandTlf: 03 000

Åpningstid: 9 - 15.30 (9 - 15)

Hunnsveien 5 2821 Gjøvik

Tlf:61 18 04 16 Faks:61 18 05 84

AromAterApeut ritA NerAkerSentrumsveien 2, 2860 HovTimebestilling:Mobilnr: 957 99 321Mandager kl. 09-10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33

www.treninga.no tlf:61123077

-TRENINGAGjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:

AdvokatkNut erliNg Nyheim

Medlem av den norske advokatforening

Nordlysterapi og massasje. Kurs og terapi.

- Avspenning - Balansering - KlangbehandlingTlf. 61 12 68 55 - 950 65 838

SNEKKERHAUGEN I LANDÅSBYGDA

Sigrun Balavoine

Fotohuset Knut KamphaugSTORGATA 28, 2870 DOKKATlf: 61 11 04 66

www.snekkerhaugen.no


15annonser

Møteplassen på Dokka!

2829 ODNES - Norway

Tlf. 61 12 97 00 - Fax 61 12 97 01Din lokale tømmerkjøper

Vi utfører leieskur - kort ventetid

BEKA A / S

2863 OdnesTlf: 61 12 60 00 - Fax 61 12 63 60

•Kafeteria •Selskapslokaler •Catering •Overnatting

Landåsvegen 7472861 LandåsbygdaSentralbord: 61 12 40 00

DokkA BilsAlgJevnakerveien 4, 2870 DokkaTlf: 61 11 17 00E-post:[email protected]

Din Suzuki-forhandler!Vi forhandler også BK-hengeren!

Hov SolstudioSentrumsveien 18,2860 HovTlf: 61 12 72 70/ 911 89 255

Land BegravelsesbyråInnehaver Norvald Åbø

Ordner alt ved begravelser og kremasjoner- Gravmonumenter, skrifthugging,- Blomster og kranser, båredekorasjonerOgså utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd 2864 Fall

†

Landaasen Rehabiliteringssenter

TRI NGELSKO – GLASS – PARFYME

GRETTEGUTUA 1, 2860 HOV

HOV

TLF: 61 12 25 10

SØNES A/Sgull – sølv – gaver

BONDLIDTORGET - TLF: 61 11 22 16 2870 DOKKA

Åge VikenAnleggsgartner2864 FallTlf: 61 12 81 67

DØGNVAKT 2870 DOKKA

Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter Skrifthugging

D o k k a B e g r a v e l s e s b y r å A / S

Elin, Endre og Grethe Rudstaden 952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239

61 11 20 00

ReMA 1000 HOVHovsbakken 2, 2860 Hov

Tlf: 61 12 20 12bare lave priser på varer du kjenner

Ledig annonseplass! Ønsker du å annonsereher, ta kontakt med Menighetskontoret,Oppistua, tlf: 61 12 66 70

16

Menighetsbladet for Søndre Land - Sommer 2009

gudstjenesteliste

GUDSTJENESTER

Menighetsbladet for Søndre Land - Sommer 2009

KronerKundeidentifikasjon (KID) remmuntteknalBotnok liT

Underskrift ved girering

Øre

Betalt av

Belast konto

Betalt til

>< ><H

Betalings-frist

BetalingsinformasjonGIRO

Kvittering tilbake

BlankettnummerBetalerens kontonummerBeløp

Kvittering Innbetalt til konto 2075 08 21163

000250 2075 08 21163

Menighetsbladet for Søndre LandOppistua2860 Hov

Frivillig kontingent for 2009, kr. 100,-Gi gjerne en gave i tillegg.(bruker du nettbank, kan du gjerne skrive «Abonnenment 2009» i meldingsfeltet)

Klipp her

6256051370

Søndag 4. oktober – 18. s. e. pinseHov kirke kl. 17. Familiegudstjeneste. Barnegospel deltar. Utdeling av barnas kirkebok til 4 – åringer.

Søndag 11. oktober – 19. s. e. pinseFluberg kirke kl. 11.Utdeling av barnas kirkebok til 4 – åringer. Enger kirke kl. 11. Familiegudstjeneste. Hov kirke kl. 18Konsert med Vardal gospelkor.

Søndag 19. oktober – 20. s. e. pinseSkute kirke kl. 11. Konfirmantjubileum Hov kirke kl. 13.

Søn. 25. okt Bots- og bededagLandåsbygda kapell kl. 11. Utdeling av barnas kirkebok til 4 – åringer.

Søndag 1. november – AllehelgensgudstjenesteSkute kirke kl. 11. Enger kirke kl. 17. Fluberg kirke kl. 19. Hov kirke kl. 19.

Søndag 8. november – 23. s. e. pinseHov kirke kl. 11.

Søndag 15. november – 24. s. e. pinseFluberg kirke kl. 11. Kirkekaffe i kirken.

Søndag 22. november – Siste søndag i kirkeåretLandåsbygda kapell kl. 11. Enger kirke kl 13. Dåp

Søndag 29. november - 1. søndag i adventHov kirke kl. 11. Familiegudstjeneste. Barnegospel deltar. Fluberg kirke kl, 11 – Familiegudstjeneste.

Søndag 6. desember - 2. søndag i adventIngen gudstjeneste

Søndag 13. desember – 3. søndag i adventPresterud i Østbygda kl. 11. Familiegudstjeneste. Kirkekaffe. Enger kirke kl. 17. – Lysmesse/julekonsert. Konfir-mantene, kor og korps deltar. Hov kirke kl. 19.30. – Lysmesse/julekonsert. Konfir-mantene, kor og korps deltar.

Lysmesse/julekonsert:Fluberg kirke tirsdag 15. desember kl 19 Landåsbygda kirke:Torsdag 17.desember kl 19 Skute kirke: Fredag 18. desember kl 19

Søndag 20. desember -4. søndag i adventIngen gudstjenester.

For evt. endringer, se annonse i fredagens OA.

Konsert med Vardal gospelkor.Hov kirke, søndag 11. oktober kl. 18.00 Gratis entré – kollekt ved utgangen

høst 2009

Documents