host2010

enighetsbladNr. 3 – Høsten 2010 – 70. årgang M

Nye konfirmanter og Gullkonfirmanter sammen i Fluberg kirke ( Foto: Jon Odden.)

for Søndre Land

Intervju med Reidar

Les på side 6 Les på side 14 Les på side 21

Frivilligsentralen starter opp Korjubileum

2

Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2010

viltmottak i høstmørket

«Så vakkert som et opplyst viltmottak i høstmørket!»

Vi hadde hatt et av høstens me-nighetsrådsmøter på Vestsida. Klokka var blitt over ni på kvelden og ute var det stupmørkt. Under bilturen hjem tenker jeg på at jeg at jeg ikke vil kjøre på elg. Like før jeg skal svinge ned mot Flubergbrua ser jeg det lyser opp foran meg. Utenfor «mobbil», nå Sep-tun Viltmottak, henger det fire svære elgskrotter og dingler i lufta. Det er

et vakkert syn! Den svære døra inn til viltmottaket står oppe, og på golvet innenfor står det tre menn og arbeider. Det henger et par ruvende elgskrotter i taket der og.

Jeg tenkte, og nærmest også kjente, at her var det mat for en andakt. Men på hvilken måte? Selve opplevelsen rørte ved noen djupe strenger i meg. Det ene var at det var et vakkert syn. Og noe annet var følelsen av å være i ett med noe. Jeg hadde bak meg en kjøretur hvor jeg hele tiden var foku-sert på å holde fartsgrensa (det kunne jeg vært oftere…) og se, selvfølgelig på vegen, men også mot skogkanten. Jeg hadde ikke lyst å kjøre på hverken elg,rev eller rådyr. Når jeg kjører bil på Vestsida i mørket så kjennes skogen og villmarka veldig nær. Ikke et eneste ga-telys. Og jeg kjenner meg i mindretall i forhold til andre arter som jeg lever

side om side med.Skogen og dyra og folket. Vi hører

sammen og er avhengig av hverandre. Dette er noe Landingen veit og virke-lig har erfart i livet sitt. I generasjoner har folket her sett sammenhengen mellom maten de har fått og viktig-heten av gode beiter. Vi veit at melka ikke kommer fra Rema og at kjøttet har en lang historie før det havner i kjøttdisken.

Mange av dere tenker sikkert på høsten som ei tid for matauke. Inn-høsting av korn, frukt, bær og grønn-saker. Og ikke minst jakta. Vi høster av naturen. Og akkurat i disse dager er det elgjakt. Viktige dager for mange, ikke bare for utbytte sin del. Det er også viktig for felleskap.

Og naturen som det jaktes i er en fin arena for virkelig å nyte livet.

Alt henger veldig fint sammen – og jeg tror det er viktig å se og forstå mer av det . For å bli gode forvaltere av alt liv som er gitt oss. Og som ned til den minste detalj er så fint laga. Og så vak-kert som, også et opplyst viltmottak i høstmørket kan være.

Det gir meg lyst til å takke Gud!Gode Gud!Jeg takker deg for skaperverket!Gi meg innsikt og vilje til å forvalte

det rett. Jeg ber for politikere og alle som har ansvar i samfunnet. Og for meg selv. Hjelp oss alle til å ville gjøre det som er godt for livsvilkårene til mennesker, dyr og planter. Jeg ber for alle som er på jakt i disse dager. Bevar dem fra ulykker. Amen.

Tekst : Gitte Bergstuen

Menighetskontoret Oppistua, 2860 HovTlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71Kontortid: Man.-fre. kl 10-14.

Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62E-post: [email protected]

Sogneprest Øystein Wang, tlf: 61 12 66 73, E-post: [email protected]

Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: 61 12 66 74. [email protected]: Hver dag 10.00-14.00

Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: 61 12 66 70E-post: [email protected] Gudbrand Tandberg, tlf: 61 12 66 75 E-post:[email protected] 980 13 117

Organist/korleder (deltidsstilling):Gerd Myklebust Wang, 61 12 66 76

Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:Øistein Sveum, tlf: 920 28 711

Kirketjener i Hov og Enger:Steinar Hagen, tlf: 922 57 734

Kirketjener i Skute:Ole Andreas Bredviken,tlf: 92257008

Fellesrådet: Iver Øksne, leder2860 Hov, tlf: 61 12 81 15

Fluberg menighetsrådElsa Karin Brenden, leder.

Søndre Land menighetsrådØyvind Sporild, leder.

Skute menighetsrådTorgeir Søfferud, leder.

Priser for utleie av Hovland:inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500,For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300,For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,-Kontakt Bjørg Solum, tlf: 61 12 23 74.

Menighetsbladet er trykket hosMerkur Trykkeri, Oslo

Redaksjonskomité:Thor Johannes Wang (layout)Øyvind SporildOddmund RønningMorten NerengTorgeir SøfferudGitte BergstuenØystein Wang

Stoff til neste nummer må være levert innen 20. november


3helge hognestad og wolfgang plagge til hov

Onsdag 27. oktober kl 19 holder Helge Hognestad foredrag i Hov kirke med temaet «Gud i mennesket». Hog-nestad har skrevet en bok med denne tittelen, og dette blir utgangspunktet for foredraget - og samtidig starten på et seminar om Johannesevange-

liet denne høsten. Den danske presten Lene Højholts bok «Vejen - Meditativ fordybelse i Johannesevangeliet» var det som satte oss på sporet av Hog-nestad. Han har holdt et seminar om Johannesevangeliet på Hamar - og et nytt er planlagt på Gjøvik denne høs-ten. Hognestad vil også vektlegge for-holdet til Johannesevangeliet i foredra-get han skal holde i Hov kirke. Søndre Land kirkekor blir med og synger, det blir en enkel servering og muligheter for spørsmål og samtale.

Hognestad har vært en kontroversi-ell person i Den norske kirke etter at «Hognestad-saken» raste på 1980-tal-let og han - som et resultat av denne rettsprosessen - ble fratatt muligheten til å fungere som prest i Høvik - og i Den noske kirke generelt. Mange vil

hevde at han fortsatt har synspunkter som ikke er forenlig med den norske kirkes bekjennelse. Vi håper at Hog-nestads besøk i Hov kirke vil kunne vekke debatt og engasjement om en del sentrale spørsmål i den kristne tro. Ordet «Hov kirke» er i seg selv uttrykk for en spenning som knytter an til den religiøse arv vi har fra før-kristen tid. Religion kan aldri bli et statisk fastlåst system, men er stadig i forandring. Kirken er noe helt annet enn et his-torisk museum. Så må vi som kirke også våge å lytte til ny-religiøse strøm-ninger i tiden, som noen vil hevde at Hognestad er eksponent for. Kvelden i Hov kirke ønsker nettopp gi mulighet til åpen refleksjon omkring kristen tro. Velkommen! ØW

Helge Hognestad til Hov kirke

Konsert med Wolfgang Plagge i Hov

Søndag den 28. november kl. 18.00 er det stor konsert i Hov kirke.

Vi får besøk av Wolgang Plagge – pianisten, komponisten og musikk-formidleren som i tillegg til å spille, også vil formidle de gode historiene bak musikken. Mange av oss opplev-de å bli tidlig kjent med dette store piano-talentet som stod fram i radio og TV allerede som 5-6-åring.

Han begynte å spille piano som fi-reåring, og debuterte i Universitetets aula i Oslo bare tolv år gammel. Han begynte også tidlig å komponere, og er særlig anerkjent for sine verk for blåseinstrumenter. På tross av en rev-matisk lidelse opptrer Plagge ofte som pianist, og har spilt med flere ledende orkestre. Plagge har mottatt flere pri-ser for sitt musikalske virke.

Plagge har siden han var 8 år vært organist og etter hvert kantor i As-ker og Bærum katolske menighet på Stabekk. Han har et betydelig an-tall musikalske bidrag i den katolske salmeboken Lov Herren. Sammen med Wolfgang kommer Annar Fol-lesø – kjent fiolinist både nasjonalt og internasjonalt. De har samarbeidet i mange år og bl. annet framført Plagges komposisjoner. Siden det er Ole Bulls 200-års-jubileum i år, vil de også spille en del av Ole Bulls musikalske perler. Det er også sansynlig at vi får høre noen av Plagges solo-improvisasjoner over kjente julesanger, slik vi kan høre dem på CDen «Julevariasjoner». Ad-ventsfeiringen innledes nemlig denne

1. søndag i advent, og vi vil vel få en fornemmelse av at julen er i anmarsj. Det er første gang kunstneren Wolf-gang Plagge er i Søndre Land

Konserten er et samarbeid mellom kulturaktøren Resonans på Gjøvik, kulturkontoret og Søndre Land me-nighet, Billetter v/inngangen: kr 200,- for ikke-medlemmer (av Resonans) og kr 100,– for medlemmer.

4

Vi ønsker å ta fram en bedrift som virkelig har fått det til her i Søndre Land. Derfor ble det et møte med se-niorleder Geir Paulsen i bedriften som i år feirer 40 års jubileum I tillegg til informasjon om bedriften, fikk jeg, Oddmund Rønning, en interessant omvisning og innføring i prosessen fra råstoff til ferdig produkt.

Men starten er denne:Christiania Æske-& Cartonagefab-

rik ønsket å starte en plastfabrikk på Raufoss. Til hjelp med dette hadde de ansatt Knut Paulsen.

Etter noen år fikk han lyst til å starte for seg selv, og så seg om etter passen-de steder. I denne prosessen kontaktet han bl.a. Søndre Land, og daværende ordfører Bernt Skjølaas, gav god støtte og hjelp.

Med hjelp av sin svigerfar Georg Sørli begynte familieaksjeselskapet Pe-troplast å installere seg i den nedlagte

Prestegård skole i Fluberg. Dette var tidlig på våren i 1970, og allerede på forsommeren samme år sendte de ut sin første ordre. Geir, 17 år gammel, var med fra første stund. Så en kan si at han er vokst opp, og sammen med, bedriften han i dag er medeier i og le-der av.

Med bakgrunn i sin tid ved plast-fabrikken på Raufoss, hadde Knut gode kontakter innen næringslivet, og dette førte til en rask ekspansjon. Det ble derfor etter hvert for liten plass i gamleskolen. I 1980 flyttet de inn i et nytt og tilpasset bygg i det nyanlagte

industriområdet, Fagerlund i Hov. Selv om de bygde for fremtiden, ble

plassen etter noen år for liten, og et nytt lager ble bygd til. Men nå er ca halvparten av dette tatt i bruk til pro-duksjon, og de har begynt å tenke på ytterligere utvidelse.

Geir forteller at den største kunden er Tomra System. Til dem produserer de digre sekker i store opplag. Sekker som blir brukt i panteautomatene. Men ellers satser de på produksjon til

små kunder, f.eks plastposer m logo påtrykt i et opplag på 5000. Dette gjør de både fordi det gir mange bein å stå på, og at maskinene er lette å ompro-grammere til nye produkter.

I kartoteket ligger det 2500 klisjeer, dvs 2500 kunder, kunder spredt over hele landet.

Geir forteller at i 1971 hadde de en omsetning på ca 1.5 mill. I 2009 hadde dette tallet vokst til 23.5 mill..Slik det ser ut nå,regner de med et til-svarende beløp i inneværende år. Selv om de hadde overskudd i fjor, har ikke det vært tilfelle alle år.

Heldigvis har de fleste årene gitt overskudd som er blitt pløyd tilbake i bedriften. Dette har gjort at de har hatt økonomisk evne til å kjøpe opp bedrifter som er gått konkurs. Den sis-te og tredje de kjøpte var plastfabrik-ken til Christiania Æske på Raufoss. Den gikk overende i 2007.

I dag er bare igjen et par tre fabrik-ker, mot åtte-ni på 1970 tallet. En av disse er altså Petroplast i Hov!

Menighetsbladet for Søndre Land -Høst 2010

Den store produksjonshallen ved Petroplast

Denne folien holder 230 grader, peker Geir.

Prestegård skole i Fluberg. Det var her Petroplast startet sin virksomhet.

Klar for levering til Tomra

«Petroplast 40 år - et lite industrieventyr»

pETROpLaST i 40 åR


5

Det har vært så mye snakk om fi-nanskrisa, og de følger den har ført med seg for industrien. Jo da, vi mer-ket nok denne krisa, vi også, men ikke så veldig hardt, lar Geir meg få vite. Og etter ferien i år, har det vært en vel-dig god ordreinngang.

Som tidligere nevnt er bedriften et familieeid aksjeselskap, der aksjene er fordelt mellom Sonja Paulsen og søn-nene Geir og Stein. Gard, er arbeiden-de styreleder.

Bedriften sysselsetter 16 årsverk, fordelt med tre i administrasjonen og de resterende 13 i produksjonen. De administrative oppgavene har Geir og Gard delt mellom seg. Resten av tiden

er de å finne inne i produksjonshallen. Også kona til Geir, Eida og datteren Marianne er på lønningslista.

Geir gir uttrykk for at det er en både særdeles dyktig og stabil arbeids-stokk. Noen har vært med siden opp-starten for 40 år siden. Og at det er en god arbeidsplass er vel også sykefravæ-ret et eksempel på. I 2009 var det på under 2%.

Selv om jubileumsfesten er over, vil vi i bladets redaksjon GRATULERE 40 års jubilanten, og ønske lykke til med de år som ligger foran. Og at de må bli riktig mange og gode!

Tekst og foto: Oddmund Rønning

Fam. Paulsen: Marianne, Gard, mor Eida og far Geir

Dagens industribygg på Fagerlund i Hov

Avskjed med Liv Anne

Diakon Liv Anne Rød Larsen sa opp sin stilling den 1. august. Det betyr at hun ikke kommer tilbake etter sin permisjon denne høsten. Liv Anne har lagt ned et trofast og solid arbeid med sine 6 år i Søndre Land, og vi er mange som kommer til å savne henne. Fellesrådet, kollegaer, rådsmed-lemmer og venner ønsker å få tatt farvel på en verdig og god måte.

Vi inviterer derfor til: Avskjedsfest med diakon Liv AnneTorsdag 4. november kl 18 i Hov kirke.Sang og musikk, takketaler og bevertning.

Velkommen til alle i de tremenighetene våre!

pETROpLaST i 40 åR

6


Ordfører ReidarRådhuset i Søndre Land har noe monu-mentalt og storslått ved seg. Særlig når det ligger badet i morgensol slik som i dag, denne fine, litt kjølige høstdagen. Det gir den store betongbygningen et sølvskimrende og ærverdig skjær. Jo, huset måtte naturlig nok framtre som et dominerende fremmedelement da det stod ferdigstilt tidlig på 60-tallet, men 50 år senere står det der som et bevis på arkitektonisk teft og en evne til å skape et bygg for framtiden. For det har utvilsomt noe moderne og til-talende ved seg rådhuset i Hov. En en-kel og «konkret» bygning, stor nok til å romme den enorme utvikling som kommunal sektor har vært igjennom fra 60-årene og fram til i dag. Samti-dig representerer det en bestemt este-tikk, det er et kulturbygg fra en bestemt tidsepoke i norsk historie som tåler tidens tann. Og som årene har gått, har bygningen tilpasset seg landskapet som omgir det, og omgivelsene har vel også til en viss grad måttet ta hensyn til denne ruvende kolossen som er blitt et naturlig sentrum for de nær 6000 inn-byggerne i kommunen vår.

Jeg går inn kontorinngangen i råd-huset og kommer raskt til det som vel må kunne kalles selve kommandosen-tralen for kommunens virksomhet, Her har rådmannen sitt kontor, innerst til høyre i gangen, kommunalsjefen er på venstre side, Døren til ordførerkonto-ret er lukket. Jeg blar i noen aviser som ligger på resepsjonsdisken. Ikke lenge etter kommer rådmann Nils Hesteha-gen ut sammen med Reidar Eriksen, vi håndhilser og får en trivelig prat. Ord-føreren viser meg inn i det trivelige og lyse kontoret. Mange dokumenter lig-ger i bunker på bordet. Samtalen som allerede startet på vei inn, dreier seg om roller.

Reidar smiler på sin lune, karakteris-tiske måte. – Det er en veldig interes-sant jobb å være ordfører. Du treffer så mange hyggelige folk som er med på å berike deg – både lokalt og utenfor kommunen. Samtidig føler jeg nok av og til at jeg har en rolle jeg må ivareta, og jeg innretter meg nok mange ganger

etter den rollen. En hører jo av og til at folk som har en spesiell jobb og rolle si: «Dette gjør jeg som privatperson», eller: «Nå uttaler jeg meg som privatperson». Dette synes jeg blir vanskelig i min si-tuasjon . Jeg opplever nok at jeg er ord-fører hele tiden – hele døgnet så og si. Og det forventes vel at jeg opptrer på en spesiell måte. Det er jo ikke så lett å være anonym i et lokalsamfunn der jeg føler jeg kjenner de fleste.»

Savner du å kunne være mer anonym? «Jeg har nok opplevd tilfeller der jeg kunne ha ønsket å være «Reidar privat-person», men jeg innretter meg etter at slik er situasjonen, og det er ikke noe problem. For meg har det vært viktig å ta med personligheten min inn i po-litikken,» sier Reidar på sin fine læi-iningsdialekt. – Je trur itte det hadde fungert godt om en skulle ha prøvd å vøri en æinni enn den en er. Det ville nok ha vørti avslørt ganske raskt». Rei-dar var også politisk aktiv i mange år før han ble ordfører, men er utdannet lærer. Han arbeidet mange år på stam-meskolen i Halmrast, senere Bredtvedt kompetansesenter før ordførerjobben ble tiltrådt i 1999.

Hva er det som kjennetegner deg som ordfører? Svaret kommer raskt men et-

tertenksomt: «Da jeg startet som ordfø-rer satte jeg ned noen punkter om hva jeg ville og hva jeg ønsket å gjøre. Det har blitt rettningsgivende for meg. Jeg representere nok en lederrolle der jeg har et sterkt engasjement og der jeg øn-sker å være med på å påvirke og få ting til å skje. Jeg er en ordfører med menin-ger og ønsker å si: «Er ikke det en fin tanke?, kanskje vi skal gjøre det slik?» Men samtidig handler det jo i politisk arbeid om å forholde seg til andre syns-punkter og flertallsbeslutninger. Og her gjelder det å være lyttende: Vente å høre og se hva folk mener og så foreslå en løsning ut fra det. Jeg mener jeg er opp-tatt av å høre hva andre sier og ønsker å ta hensyn til det. Jeg har også sans for å provosere fram motargumenter for å bli mer sikker eller usikker på en av-gjørelse. Er det ikke et indiansk ordtak som sier noe om at det er viktig å ta på seg motstandernes mokasiner? Jeg forsøker å ha den holdningen i arbeidet som ordfører.

Opplever du det av og til som en belast-ning å være leder?

Ja, noen ganger er det nok slik. Når en har meninger, står på og vil noe, stik-ker en jo samtidig hue fram. En stiller seg jo lagelig til for hugg. Og det er ofte

Ordfører Reidar Eriksen ved skrivebordet på ordførerens kontor

ORdFØRER REidaR


7

noen som er uenige og som kan reagere. En trenger nok å ha «hard svor» i denne jobben. Det må en opparbeide seg, el-lers trur jeg ikke en ville klare det. Men kritikk er jo også bra. Jeg husker en kas-serer fra Halmrast som sa det så fint når noen påpekte en feil han hadde gjort. – «Det er enda et bevis på at jeg ikke er en robot, «sa han. Ingen er fullkomne og selvfølgelig må en tåle kritikk. Men jeg har alltid sagt til meg selv: «Hvis du gjør noe – så gjør det skikkelig. Ibsensitatet

«Det du gjør, gjør fullt og helt – ikke stykkevis og delt,» har vært en ledetråd for meg. Jeg har et ønske om å gjøre ting som kommer flest mulig til gode i kom-munen. Men da støter du uvilkårlig på problemer. For det vil alltid være men-nesker som har en spesiell interesse i en enkeltsak. Det er alltid særinteresser og individuelle behov. Da blir spørsmålet ofte: Skal vi vektlegge helheten eller den spesifikke særinteressen?Det er jo slike dilemmaer vi alltid står overfor i kom-munal sammenheng. Og veldig ofte er det økonomiske prioriteringer det er snakk om. I tider med trang økonomi blir problemstillingen ofte: Hva er det som skader minst? Og det er jo ikke øn-skelig å måtte formulere spørsmålet slik.

Reidar Eriksen går inn i sin 12. vinter som ordfører i Søndre Land. Ikke man-ge ordførere har sittet så lenge. I nyere tid slås han naturligvis av Bernt Skjølås med sine 29 år i ordførerstolen,( 1946-75) men han vil faktisk tangere rekor-den til den nest lengstsittende: Bjørn

Hansen ( 1982-94 ). Hadde du trodd du skulle bli sittende så

lenge i ordførerstolen? «Nei,» ler Reidar - «jeg hadde vel egentlig ikke det. Mange trodde jo at Bygdelista skulle være ei døgnflue – men det er jo blitt mange døgn… Jeg måtte jo gå en runde med meg selv, med Jorid og familien, før jeg sa ja til den siste perioden. Men jeg følte jeg fortsatt hadde noe å bidra med – noe jeg ønsket å gjøre. Og det har også vært godt å føle en fornyet tillit av velgerne.Det flotte politiske miljøet vi har her i Søre Læinn var også avgjørende. Selv-følgelig er vi uenige i en del saker, men det politiske miljøet har vært godt, og også det gode forholdt til administra-

sjonen -og det har betydd mye for at jeg har gått på igjen.

Er Søndre Land kommune et godt sted å bo? Jeg forventet egentlig et spontant

«ja» fra Reidar. Kanskje er det den er-farne politikeren og de snart 12 årene som ordfører som gjør at svaret blir mer nyansert. «Mye kan sikkert forbedres og gjøres annerledes. Det kommer litt an på hva slags perspektiv du har bak spørs-målet. Hva ser du det i forhold til? Med et overordnet perspektiv vil jeg nok si at vi har det veldig bra. Ikke minst om vi sammenligner situasjonen med hvordan det var for 20 år siden – eller 50 år siden. Hele tiden er det pengene som er den store begrensningen. Jeg mener vi er vel-dig opptatt av å se helheten i kommu-nen og få til ting på de forskjellige stede-ne. Noen ganger blir vi kritisert for ikke å satse på distriktene. Men vi har ønsket å legge til rette for utvikling f. eks. på Odnes. Der fikk vi til mye i forbindelse med tettstedsprosjektet for noen år si-den. Landåsbygda er også viktig for oss med Landåsen som en stor arbeidsplass, Trevatn Utvikling er et spennende pro-sjekt. Aktiviteten i Enger og på tidligere Grimebakken var vi opptatt av å få noe positivt ut av. Utgiftene ble redusert ved at vi fikk solgt bygningsmassen til noen som ville satse og bygge opp noe der. Når ikke alt likevel lykkes, skyldes det også mange faktorer som ligger utenfor vår avgjørelsesmyndighet. Det har like-vel skjedd mye i utkanten av kommu-

Reidar sammen med de tidligere ordførerne i formannskaps-salen

Det blir mange møter i løpet av en uke. Her er det møte i Randers legat. Til høyre er Steffen Rudsengen

ORdFØRER REidaR

8


ORdFØRER REidaR

nen, selv om vi også er avhengig av å ha et sentrum. Noen klager jo over at det skjer lite i Hov også, med tomme butikklokaler og få arbeidsplasser.

Står problemene for mye i fokus?Ja, jeg opplever at vi ofte blir for

problemorienterte – vi glemmer å se de positive og fine tingene. Om vi løf-ter blikket litt, ser vi at det skjer veldig mange gledelige ting i kommunen vår, for eksempel blant barn og ungdom, i skole og fritid med et godt tilbud og mange aktiviteter. Vi har mye å glede oss over i den vakre kommunen vår.

Noe av det vanskeligste i lokalpoli-tikken er å forholde seg til de ting en ikke får gjort noe med. Jeg tenker på avgjørelser som tas på et høyere plan, men som får store konsekvenser for oss som kommune. Vei og samferdsel er et godt eksempel. Avgjørelsene som ble tatt på 60- og 70-tallet om veitrasseer har styrt utviklingen. Da E-16 skulle etableres var ett av forslagene å legge denne viktige ferdselsåren gjennom Land, langs den tidligere Bergenske hovedvei ( Rv 70). Slik ble det ikke, og da Begnadalen ble valgt, skapte det begrensninger for oss. Vi ble liggende i skyggen og preges fortsatt av avgjørel-sene som ble tatt den gang. Samferdsel er tross alt selve «blodårene» i samfun-nets handel og vandel. Av og til kan det være frustrerende å forholde seg til slike grunnleggende begrensninger. Men heldigvis skjer det også positive ting nå, med utbyggingen av Riksveg 34.

Har du steder der du kan trekke deg tilbake og hente deg inn?

Jeg har nok ikke vært flink nok når det gjelder å koble ut jobben. Noen fe-rier er blitt oppstykket og jeg har vært tilgjengelig på mobiltelefon. Her har jeg nok meg sjøl å takke, men familien har hjulpet meg til å bli flinkere etter hvert. Det beste er å reise så langt bort at jeg ikke har mulighet til å komme tilbake om det skulle skje noe.

Ellers så nærmer jo elgjakta seg. Der kobler jeg virkelig av, og på jaktlaget er vi en sammensveiset gjeng på samme nivå alle.

Reidar forteller om familien som betyr mye for ham. Jorid og de tre jentene som han er stolt av og gle-der seg over. Så er han bestefar til tre

flotte barnebarn: Johannes, Peter og Christian. «Andre har fortalt meg at det er fantastisk med barnebarn, men de siste to årene har jeg fått erfare det selv,» smiler Reidar. «Sammen med småkara er jobben helt utkoblet.» Han sier han gjenkjenner noe av sin egen barndom når han er sammen med bar-nebarna. Så kunne det vel ikke være helt lett i oppveksten for Reidar. Bare 1 ½ år gammel mistet han sin far. Mo-ren måtte drive bruket Fremstad alene og senere sammen med Reidars eld-ste søster og hennes mann. Fremstad lå opprinnelig under Skje, og Peder Bjørnsons søster Karen, eide bruket i sin tid, forteller han.

Reidar blir med ut til «Tømmerhog-geren» til et avslutningsbilde. En ord-fører og en tømmerhogger sammen. Kanskje er det en dypere sammen-heng mellom de to oppgavene. Job-bene er kanskje heller ikke så ulike når

det kommer til stykket. Det gjelder å bøye ryggen og ta i et tak. Jobbe tro-fast og iherdig. Kjenne arbeidets slit, men også dets velsignelse når det lyk-kes. Forvalte de verdiene som finnes på en god måte. Utvikle og foredle den tilveksten som kommer. Bjørn Steinsveen som stod modell for Erik Tandbergs skulptur, hadde visstnok en egen styrke og evne til å arbeide, med en sterk arbeidsglede og en egen måte å kviste på. Den minner kanskje litt om Reidar Eriksens gode håndlag og hans gode evne til å være ordfører. Solid og trofast har han bøyd ryggen og arbeidet utrettelig. Et arbeid som vi har merket og som vil bære frukter framover. Vi har grunn til å være stolte av ordfører Reidar i Søndre Land.

Tekst og foto: Øystein Wang

Ved Erik Tandbergs skulptur. – En ordfører og en tømmerhogger


9RiiSBy BEHaNdLiNGSSENTER 50 åR

Riisby behandlingsenter 50 år Gudstjeneste i Fluberg kirke 24.oktober

HOV OG ENGERDøpte:Nicholas StorløkkenNicklas Trillerud MarigårdTobias Kollshaugen-Haugerud Vigdeanette Skrukli og Hans Øyvind StorløkkenFreweini Tekle Tesfamichael ogHaileab Guedam MengstuMette Nybakke og Frode HenriksenHanne Cathrine Bolstad og Øystein OvesenMarit Solberg ogper Øveraasen HalmrastMay Britt Fredagsvik ogVegard JohansenMarte Lekang Sørensen ogRaymond RøsåsenDøde:arnulf Sveumdag Seljper Bue BackeElla ingrid RøysengHans Martin EndrerudBergljot Hoff KämsbyMarit Tandberg KverumJohan SkjellerudHjørdis GlommenSvein LøkenHarry BakkenBjarne BekkelienMargit VoldenGudrun Odbjørg EngenTurid FjeldbergOdd arne GleditschCarl anders Nybakke

FLUBERGDøpte:Bjørn adrian Versteeg BjørnengNicolai andré SolumHelena Bjørgo Bergsengalbert Sand-GrannesLinus Haug Børmarkenaron Brenden FurusethVigdeMonica Gjenga Wolden ogper Bjørn SagbakkenDøde:paul NersveenEleanor Mathea aadnesVera alise TeppanTrygve SimensenOline KluteElise Haga dalenOle KøttetMina Sollien

SKUTEDøpte:Ela Naomi HaugSunniva SøfferudVigde:anita pettersen ogTommy NerliDøde:Randi iversenElse StruksnæsJohan Smerud

Slekters gang

Den 24.oktober er det gudstjeneste i Fluberg kirke i forbindelse med Ri-isby Behandlingssenters 50-årsjubile-um.Før hadde vi Riisby bare i Nordre Land, mens det fra 1996 også er en av-deling i vår kommune. Før het denne avdelingen Engen (ved Svingvoll). Nå brukes betegnelsen Riisby Søndre.

Den 27.oktober 1960 startet kvin-neorganisasjonen Det Hvite Bånd virksomhet på Riisby (Nordre). Mål-gruppen for virksomheten var kvin-nelige alkoholikere. Kvinner og rus har siden vært Riisbys tyngdepunkt gjennom hele institusjonens historie. Men mange menn hadde også behov for behandling og derfor ble det åp-net opp for menn og par fra midten av 80-tallet. Da Engen ble en del av Riisby i 96, ble denne avdeling en ren mannsavdeling til å begynne med. Men i 2003/2004 begynte Riisby Søn-dre å ta imot enkeltpasienter av begge kjønn og dessuten par som ønsket å arbeide med sin avhengighetsproble-matikk og med parforholdet.

Alle de som får sin behandling på Riisby, har behov for lengre tids inn-

leggelse, og mange blir der opp til et år. Riisby har vel 60 ansatte fordelt på

vel 46 årsverk. Av disse er det 29 på behandlersida og 17 på driftssida. For å lykkes så godt som mulig med be-handlingen er det nødvendig med et bredt faglig sammensatt personell med medisinsk, psykisk, sosial og åndelig ekspertise, som også evner å arbeide tverrfaglig.

Feiringen av 50-årsjubileet strekker seg over hele 2010 med forskjellige markeringer. Den første markeringen som var åpen for publikum var guds-tjenesten i Nordsinni kirke i april. Den siste er gudstjenesten i Fluberg kirke 24.oktober. Den ledes av insti-tusjonsprest Ragnar Enger + diakoner som har sitt arbeid på Riisby. Pasienter og ansatte deltar med sang.

Etter gudstjenesten er det kirkekaf-fe på Riisby Søndre. Vi håper mange fra menigheten vil komme og være sammen med oss. Velkommen!

Riisby Behandlingssenter

Et bilde fra det lille Kapellet på Riisby

10


eldre har forhåndsbetalt for omsorg

Anne Grethe Gjerdalen er en aktiv og dyktig bidragsyter til Oppland Arbeiderblad, og hun setter mange viktige saker på dagsorden. Me-nighetsbladet har bedt henne om å få trykke en av hennes kronikker , og vi takker for velviljen. Ulike medier kommer stadig med meldinger om den «stakkars» yngre generasjonen som må ta byrden ved å måtte betale for eldrebølgen som er like rundt hjørnet. Ja, «må» de nå det? Aftenposten hadde nylig en lengre ar-tikkel omkring dette: Yngre mennesker med barn i vekst vil prioritere sine egne og sine barns liv framfor eldreomsorg. Denne «byrde-debatten» dukker nå stadig opp. De eldre vet at den yngre generasjon verken vil – eller skal – ta ansvar for «eldrebølgen». Det skal vel-ferdsstaten, som den eldre generasjon har bygd opp og som forvalter Folke-trygdfondet og Pensjonsfondet, gjøre. Det har riktignok vært et stort press på Folketrygdfondet, men Norge har 1100 milliarder på bok. Eldregenerasjonen har betalt på forhånd, gjennom trekk til Folketrygden, stor arbeidsinnsats, skatter og verdiskaping og ved trofast å sette tæring etter næring, 1100 mil-liarder! Vi kan ikke en gang fatte hvor mange penger det er. Spørsmålet er om fondet skal spares til «evig tid», om hva det skal brukes til og om de eldre skal få sin del av fondet.

Eldre er en ganske usynlig gruppe mht «positive verdier», men synlig når de blir «brysomme» og ikke til nytte for velferdsstaten lenger. I valgkamptider

blir de verdifulle en liten stund, for så vidt merkelig nok.. De eldre er de abso-lutt mest parti-tro velgerene og i så hen-seende ganske forutsigbare. Kanskje de skulle slutte med å være det?? Det ser i alle fall ut til at den eldre generasjon må legge bort «lua i handa» og ta kampen opp for en selvfølgelig, forutsigbar og garantert omsorg når – eller hvis – be-hovet melder seg. Det som er mest ille i dag, er at den type omsorg som vi vet vil komme til å øke, allerede i dag bygges ned i mange kommuner. Ventelistene for sykehjemsplass holdes godt skjult.

Den eldre generasjon av i dag har vært med på å bygge opp et velferdssamfunn gjennom trofast og nitidig arbeid. Dette glemmes lett når de med full rett skal høste av sin innsats. De har, både tid-ligere og fram mot pensjonsalder, vært med på å betale for gratis ungdoms- og videregående skole for alle, full bar-nehagedekning, gode permisjoner og fødselspenger for de som setter barn til verden, samt alle andre velferdsord-ninger, mange de aldri selv fikk når de hadde små barn. Videre er mange eldre en kjemperessurs for sine barn og barne-barn, både praktisk og økonomisk.

Den gamle frykter hjelpeløsheten mer enn noe annet. Mange eldre, syke mister imidlertid ikke bare sitt oppegå-ende liv, sin helse og trygghet, men blir frarøvet sin verdi som menneske. De møter dette i måten eldre og eldres be-hov omtales på. Hos politikerne møter de eldre lite av bindende løfter, men fik-se runde talemåter. Det rår tilfeldigheter i forbindelse med ulik kommunal øko-nomi, men også på grunn av ulike prio-riteringer både statlig og kommunalt.

I dag er respekten for «levd liv» på lavnivå. De eldre omtales dessverre bare som «mottager-gruppe». De har forhåndsbetalt for omsorg, men de læres dessverre i dag opp til at de skal føle dårlig samvittighet ved å være, eller «bli» en byrde for velferdsstaten. Dette er en dyptgående tilleggsbyrde til den fysiske belastningen det er når sammen-satt sykdom, smerter og/eller hjelpeløs-het setter inn. Mange eldre er i dag også redde for å belaste helsesystemet, bl. a

legene, og dette har også å gjøre med både «byrdefølelsen» og «verdilappen» en føler at en har fått. Legestanden bør merke seg at de er en viktig indikator for hvordan den eldre føler seg møtt og verdsatt. Ingen er «bare gammel», el-ler «skal ha» sykdommer av den grunn. Gamle har rett på like stor interesse og samme individuelle behandling som alle andre. Men en stor takk også til de le-ger som står fram og taler de eldres sak, bl. a mht klar tale angående nedleggelse av sykehjemsplasser. De forstår at syke-hjemsplasser kommer en ikke utenom.

Følelsen av verdi har også å gjøre med hvordan du blir møtt av ansatte i eldre-omsorgen. Der, som i andre yrker, er det selvsagt noen som aldri skulle vært der. En god, varm og omsorgsfull væremåte tar ikke lenger tid og koster ikke mer. Det handler om holdninger. Det hand-ler om å være mot en gammel slik en selv ville ønske å bli behandlet i samme situasjon.

Til deg som har barn i oppvoksende alder: Din respekt for de gamle i egen familie, eller andre gamle, smitter over på barna dine. Vi blir alle gamle, skal vi si – forhåpentligvis? Vær «på banen» for «dine» og alle eldre.

Til deg som er gammel: Du er verdi-full, og ditt bidrag til fellesskapet har du gitt. Forvent å bli takket for ditt levde liv ved å ta som en selvfølge at velferds-staten gir deg god omsorg. Du har ar-beidet og betalt for den, og pengene ligger der!

Til deg som får god omsorg, og det er mange det også: Dette er deg hjertelig vel unt, og du har fortjent alt sammen, men vi må sørge for at alle får den samme gode hjelp. Den ene som får en uverdig behandling, er en for mye. Det må politisk vilje til for å skape det sik-kerhetsnettet som favner alle. Det hand-ler om menneskets verdi uansett alder. Mange eldre oppegående bidrar sterkt selv, men de som ikke lenger greier å gi, men «må» motta, skal ha en selvfølgelig og god hjelp ut fra behov. Det er snakk om en verdig behandling av eldre både gjennom omtale og handling.

Anne Grethe Gjerdalen

Eldre har forhåndsbetalt for omsorg


1188-åRiGE SVERRE TaR SiN dEL aV RV. 34


Mens andre diskuterer plassering av bom – eller venter på at utbedringen av riksveg 34 skal begynne, har Sverre Johansen fra Halmrast for lengst startet sitt arbeide med gjøre klart for ny inn-kjøring til huset sitt. Om han benytter gravemaskin? Å nei du, - han gjør ar-beidet sjøl!

- Jo, innkjøringen som er planlagt fra den nye riksvegen (trasèen mellom Grime og Vesleelva) vil kåmmå på sør-sida av tomta mi, sier Sverre. Og den gamle innkjøringen fra nordsida vil da bli stengt, legger han til.

-Derfor tenkte je å vara litt i forkant, sier han lurt – og forteller videre at det var for trangt mellom huset og uthuset for å få plass for den nye innkjøringen der den vil komme.

Så dermed gikk han først løs på ut-huset sitt – og rev bort en del av det – før han fant fram hakke og spade for å grave ut jordvollen på framsida av ut-huset. Ja ikke bare grave ut; nei ei stein-trapp og en steinmur måtte han også flytte på – for å få bredde nok mellom husene. Og ikke nok med det; under gravingen kom det fram digre steiner som var alt for tunge å flytte med hand-makt. Da var det å hente «storslegga» for å slå steina i mindre biter.

Da jeg var innom Sverre en tur, had-de han tatt ei lita pause, og vi pratet litt om tida før.

- Je husker godt at vegen vi har i dag vart bygt, sier Sverre. Den var vel ferdi rundt 1930. Men da var det itte mye æinna hæll trillbår og slegge som vart brukt tæl å arbe’ veg med, minnes han.

Han forteller også at det var flere ar-beidslag med vegarbeidere - som enten holdt på med det møysommelige og

seige arbeidet med slegge og handbor – før det skulle sprenges i fjell, eller så var det å «pukke» (slå i stykker) sprengt stein med handmakt. Deretter vart pukk og jord flyttet med trillebår.

- Ja det var litt andre tider, sier Sver-re, mens han igjen dundrer løs på ein av de siste store steina som ligger igjen nedenfor uthuset.

- Du er da i bra form, kommenterer jeg – og lar meg imponere over det han har tatt fatt på med handmakt.

- Jo je er vel itte så værst, - men beina er vonde, svarer han. Men jeg vet han er en hardhaus som ikke gir så lett.

- Men nå kan vægen bære kåmmå, for nå er det nesten klart frå mi side, smiler han.

Og den spreke pensjonisten som blir 89 år rett på nyåret – har flere planer.

- Neste år har je tenkt å rive trakt-orgarasjen, sier han. Traktoren solgte han i sommer, men samtidig byttet han også til ny bil.

- Ja bilen er je vældig fornøgd med, svarer den spreke og arbeidsomme pen-sjonisten i Halmrast.

Tekst og foto: Øyvind Sporild

88-årige Sverre i full gang med sin del av Rv 34

12

Menighetsbladet for Søndre Land Høst 2010

backe-gaven til home of joy

Hilsen fra den norske støttegruppa med røtter i Søndre Land

Til bisettelsen av Per Bue Backe i juli 2010, fikk de som deltok i sørgehøyti-den anledning til å gi en gave til et bar-nehjem i Zambia. Svært mange fulgte denne oppfordringen, og jeg ønsker å takke alle på vegne av støttegruppa for Barnehjemmet Home of Joy, Nyumba Yanga Project nær Lusaka i Zambia.

Zambia er et av verdens fattigste land, og har slitt tungt i flere tiår. I tillegg ble landet hardt rammet av finanskrisen i 2009. En anslår at om lag en million barn har mistet en eller begge foreldre i hiv/aids epidemien. Med anstrengt økonomi og for lite voksen arbeids-kraft i familien, er det ikke populært å ta imot «arvebarn». Mange foreldreløse barn blir ikke sendt på skole, de går for lut og kaldt vann, og mange stikker av fra volden innen familien. Dette barne-hjemmet ble opprettet for ti år siden for å ta seg av jentebarn som hadde vært ut-satt for grov vold etter at de mistet begge foreldre. Den katolske kirke i Zambia har ansvaret for barnehjemmet, og in-diske nonner har den daglige driften.

Barnehjemmet ble startet i år 2000 med hjelp av utviklingshjelp fra Norge og har rundt 40-45 jenter fra 4 år opp til 16 år fordelt på fem bolighus. Hvert hus har plass til opp til 10 jenter og en fostermor. Nyumba Yanga betyr hjem-met vårt, og en forsøker å organisere seg slik at det skal ligne på en normal fa-miliesituasjon. Alt arbeid er frivillig og med lokal støtte, men noe hjelp utenfra må de ha for å dekke skoleutgifter og an-dre kontantutlegg.

Etter hvert som barna vokser til, har barnehjemmet fått en ny oppgave med å se til at jentene får det bra når de flyt-ter i fosterfamilier etter de er ferdig med ungdomsskolen. Barnehjemmet tar vare på minst 30 tenåringsjenter som bor i Lusakaområdet og får dekket utgifter til skole og skolemateriell. Home of Joy følger opp den enkelte til de er ferdig med videregående skole eller har fått en grundig fagutdanning. Dette er en me-get sårbar periode i jentenes liv.

Undertegnede arbeidet på ambassa-den i Lusaka i fire år (2001-2004), og hadde blant annet ansvaret for å kon-

trollere at den norske statlige gaven til Nyumba Yanga prosjektet ble brukt på rett måte. Den jordnære og praktiske driften av stedet gjorde inntrykk, og da de (norske) statlige midlene opphørte etter byggeperioden var over, ble det til at venner og kjente hjalp til å skaffe bar-nehjemmet flere mindre ting som ikke var finansiert. Fra 2002 og i dag har den norske støttegruppa hjulpet barnehjem-met med å finansiere solvarmeanlegg for varmt vann, fiskedam, beskyttelsesmur rundt eiendommen, elektriske komfyrer til husene, mange sett klær samt skole-klær og skoleutstyr. Mesteparten av de innsamlede midlene har gått til skole-penger og til hjelpetiltak for de som har vært så traumatiserte at de ikke makter å følge vanlig klasseundervisning.

Anne og Per Bue Backe besøkte bar-nehjemmet høsten 2004 og Anne skrev en lengre artikkel om dette i Oppland Arbeiderblad. Under besøket ble Per Bue spesielt opptatt av skjebnen til tre-årige Natasha som sammen med sin litt eldre søster hadde blitt mishandlet på det groveste. Han forsto lidelsen jentene hadde vært gjennom, men også at barne-hjemmet gjorde det de kunne for å bygge jentene opp igjen. Han så at stedet var et håp for jenter som ellers ikke hadde hatt mulighet for et verdig liv. Han ga der og da en pengesum til å fortsette behand-lingen av jentene. Siden har ekteparet Backe gitt et støttebeløp hvert år.

I og med at staten Zambia ennå ikke har finansiell ryggrad til å støtte institu-sjoner som tar seg av foreldreløse barn, er det svært viktig at nærsamfunnet går sammen om å løse oppgavene. Imidler-

tid er det svært begrenset med penger i området, og derfor blir de årlige gavene fra støttegruppa i Norge avgjørende for at barna skal få skolegangen de trenger for å klare seg senere i livet. Det er også lignende, men mindre støttegrupper i Canada og Irland.

Det var derfor en meget stor og sen-tral gave som ble gitt i kirken under bi-settelsen i juli 2010. I samarbeid med Anne og barnehjemmet ble det bestemt at gaven deles i to:

Første del er sendt for å dekke repa-rasjon av vannrørene til husene og til grønnsakshagen, til skolesekker og sko-lesko for de yngste jentene, og sist med ikke minst, innkjøp av nødvendig utstyr til hvert hus. Etter ti år i bruk var mye utslitt og trengte å fornyes (kopper og kar), og barnehjemmet var helt opprådd fordi de ikke hadde fått inn nødvendig støtte til disse sakene i år. Lederen for Home of Joy synes det var meget trist å miste en langvarig venn av hjemmet, men var samtidig meget takknemlig over gaven som ble samlet inn.

Del to sendes sammen med årets hovedtildeling til barnehjemmet via hjelpeorganisasjonen Caritas - Norge i november 2010. I hovedsak vil pengene gå til å fylle viktige deler av skolebud-sjettet til barnehjemmet for 2011, samt til lønning for to gartnere/vedlikeholds-arbeidere for å få større egenproduksjon av mat. Det settes også av noen midler for fortsatt faglig oppfølging av de noen få jenter som har fått store psykiske ska-der av det de opplevde tidlig i livet.

Støttegruppa i Norge har etter hvert fått en del faste medlemmer som sym-

Backe-gaven til Home of Joy


13backe-gaven + butråppa

En sammar er på hell. Jeg kom i tanker om en ferietur vi hadde i månedsskiftet juli/august, og tenkte om det hadde vært noe å dele med Menighetsbladets lesere.

1. Et ta fleire møter- Røsk tak i kjærringa! skreik skipper’n på båten mellom Husøy og Sanna - to øyer som hører tell Træna, langt uti havet, en og en halv times tur med hurtigbåt uttafør Stokkvågen i Nord-land.

Je skvatt tell og gjorde som ’n sa da ei eldre dame hadde problemer med å komma sæ om bord. Så kom vi i prat, skipper’n og je, et par minutter før vi kaste loss: Han med nordnorsk lynne og 22 års fartstid på båten tell Sanna, je med østlandsk sinnelag som en første-reisgutt, uvitende mæn nysgjerrig.

Og Snorre var med,han som aldri hadde vøri ute i båt før, sto som en fullbevandre skipshund, snuste mot vinden der salt havluft blafre i barten.

Da vi skulle i land, kom skipper’n, nå med «tørrfesk» ta fineste kveite, førklarte om den kalde vinter’n som hadde vøri, med fine førhøll før å laga «tørrfesk» ta bæste sort.

Og vi fækk smaka, fisst ’n Snorre, som skipper’n fækk spesiell omsørj før, og så vi, - ei uførglømmelig stønni fel-lesskap og nordnorsk omtanke, i sol-skinn og måkeskrik langt uti havgape’. Og ho kjærringa? Ho unngikk mæ og tok sæ i land ved eiga hjælp. Et ta fleire tellfældig møter. Det er itte alt som står i vægboka tell NAF.

2. VæretHelgelandskysten i godvær:Alstahaug, Tjøtta, se mannen på Dønna! 7 sistær danser tell Nordlands Trompet,og ved Brønnøysund har fjel-let fortsatt høl i hatten.

(Her fækk je ei tekstmelding frå Jør-gen, en god venn i Odal’n og skjønte håssen det sto tell med været på Øst-landet)

«Meteorologene lover og loverat gråværet snart skal gå over.Men hva er det vi ser?Det blir bare merav et vær som en dag i oktober.»(Etter turen tell Torghatten sendte je

følgende svar tellbarsatt )«Jeg sanker minnerog gir katten i østlandsværetnår solen skinnerpå hullet, hatten og på min kjære –»

3. FiskeSiste stopp på turen var Eide på Nord-møre. A Marit og je hadde kjøft øss fis-kestenger og sluker som skulle passe i saltvatn: stingsild og møresild,

og vi rodde ut tell Kjølagrunna der det skulle væra fisk å få.Og fisk vart det! Pene fisker tell koking og steiking; sei og torsk og makrell,

- mæn den største fisken var den du itte fækk over båtripa….

Er det best med list og lempe,så lenge en har hov og hytt?Med Møresild føruta rustpå Kjølagrunna i august:Et digert beist frå djupet kom,tok sluken min og vendte om.Du skjønner nukk at je vart snytt,je sto der uta hov og hytt.Den torsken var «uhorvelig»,- i hvert fall slik i ættertid.Ei stønn så låg du der og flaut,je næva tak, vart gjønnomblaut.Førtvilt je prøvde hølle fast,mæn alt je fækk var håp som brast.Han såg på mæ som om ’n lo,i sinne var det at je slomed åra gong på gong på gong,før ’n drog i djupet stor og tong.Som glimt ta det du aldri fækk;et slag med spord’n, og du var vækk.Mett råd tell dæ er itte nytt:Ha alltid med dæ hov og hytt.

( hytt = klepp)

av Hans Ludvig Fredheim

Betraktninger fra butråppaOm å sanke minnerpatiserer med saken. De fleste sier de ønsker

å støtte en sak der 100 % av hjelpen kommer fram til de det støtten er ment for. Vi viser til vedlagte utdrag av vedtektene til støtte-gruppa (2009):

«Støttegruppen i Norge er dannet for å hjelpe barnehjemmet Home og Joy, Ny-umba Yanga Project (HOJ) i Zambia. Målet er gjennom pengegaver og faglig støtte å bi-dra til at HOJ skal gi en trygg oppvekst og utdanning til jentene som til enhver tid er barnehjemmets ansvar. Oppveksten og utdan-ningen skal best mulig forberede jentene til å klare seg etter de forlater barnehjemmet. Støt-ten omfatter også hjelp til de jentene som er flyttet til fosterhjem og fortsatt mottar støtte. Støttegruppen samler inn midler som skal brukes i samsvar med godkjente planer og strategier for barnehjemmet. Gaver settes inn på en egen konto, uttak fra kontoen går kun til overføring til HOJ. Regnskap føres av dag-lig leder og revideres årlig av revisor. Innsamle-de midler skal uavkortet gå til barnehjemmet. Det skal ikke påføres administrative kostnader unntatt nødvendige bankgebyrer og porto-utgifter. Styret og daglig leder mottar ingen betaling for arbeidet. Tidvise besøk til HOJ finansieres av det enkelte medlem i gruppen.»

Takk til alle de som gjennom å ære Per Bue Backe har støttet barnehjemmet.

Støttegruppa trenger mer bidrag, og håper at flere kan bidra, for eksempel ved å be om at fødselsdagsgaver skal gå til barnehjemmet, eller direkte gaver til barnehjemmet. Gaver fra 500 kr og oppover vil kunne få skattefra-drag innen gjeldende regler.

Både større og mindre gaver er like vel-komne!

Konto: Nyumba Yanga HOJ, ved Marit L. Karlsen: 1202.29.79599

På vegne av støttegruppa,

Marit Lillejordet Karlsen (daglig leder), Hovseterveien 38A 0768 OsloTel: 47865725, e-post: [email protected]

14


På stiftelsesmøtet 30.juli ble styret for Søndre Land Frivilligsentral valgt. Vi ville gjerne vite hvor langt styret nå var kommet i sitt arbeidet for å finne daglig leder, egnede lo-kaler for virksomheten og hvordan virksomheten er tenkt organisert.

Vi tok derfor kontakt med styret ved styreleder for Frivilligsentralen, Odd

Kåre Olsby for å få en liten statusrap-port. Jo da – den tidligere rådmannen

i Søndre Land kunne gjerne ta en liten prat han.

– Du er velkommen klokka 10 tors-dag, om det passer, var beskjeden. Jeg takket ja, og torsdag morgen møter jeg opp til avtalt tid.

Ute ved garasjen er Odd Kåre for øyeblikket litt opptatt med å få den gamle, men gode Fiat-traktoren sin til å starte igjen - etter en lang sommerfe-rie. Den hadde visst fått litt rusk i die-seltilførselen – og startet ikke helt uten motstand. Men nå er Arve (Nerli) i gang med å feilsøke det gul-oransje klenodiet, og signaliserer vel til oss at kanskje går det arbeidet vel så greit unna - uten flere assistenter til stede. Odd Kåre inviterer meg derfor inn i det koselige huset til en prat, og der kona Anne byr på kaffe og gode, hembaka kaker.

Organisasjonen snart på plass?Ja, nå er vedtektene for frivilligsen-

tral godkjent og vi har fått eget fore-taksnummer i Brønnøysund-registeret, sier Odd Kåre Olsby, som legger til det har vært en «jobb» for å få dette i or-den. Videre er stillingen som daglig le-der lyst ut – og det er forhandlinger i gang med kommunen om leie av lokaler i tidligere Hov Møbel. (Dette er sann-synligvis avklart når menighetsbladet er ferdig trykket). Målsettingen er å få Frivilligsentralen i drift i løpet av høs-ten. Styret har også ment å invitere lag, foreninger og enkeltpersoner til et møte for å klarlegge behov og muligheter for virksomhet og samarbeid.

- Men må det være en daglig leder i full stilling?

- Ja det er viktig å understreke, sier Odd Kåre, at det faktisk forutsettes at det ansettes en daglig leder i 100 pro-

sent stilling – for å oppnå tilskudd fra Staten.

-Hva blir de viktigste oppgavene frivil-ligsentralen skal drive med?

Odd Kåre Olsby understreker at en frivilligsentral ikke skal overta lovbe-stemte, offentlig pålagte oppgaver, og den skal ikke konkurrere med lag og foreningers virksomhet, men mer være en base og et samordningssenter for uli-ke aktiviteter, ja gjerne et sted der gode idèer klekkes ut. Men da er det viktig at det oppnås en kort veg fra idè til hand-ling, presiserer Olsby. Og her vil nok ut-fordringen ligge, legger han til.

Tidene forandrer segPraten går – om hvordan samfunnet har forandret seg på noen ti-år, og hvordan vi selv oppfatter at vi har det i dag – i forhold til tidligere tider.

- Sjølsagt er det ikke bra at vi har vi mistet en god del servicetilbud i kom-munen den siste tida, og at viktige ar-beidsplasser er blitt borte, sier Odd Kåre Olsby. Dette rammer mange – på forskjellige måter. Men bortsett fra det-te har vi det kanskje alt i alt ikke så ille likevel i dagens samfunn. De fleste har det materielt bra, de har bil og tilgang

til Internett, og flere og flere nettbaserte tjenester gir oss mulighet til å betale regninger og hente all mulig informa-sjon via pc’n.

Dette er for de fleste en positiv utvik-ling, men vi bør også være bevisste på at det faktisk finnes mennesker som ikke har pc med Internett-tilkobling, og sær-lig gjelder dette en del av de eldre i sam-funnet. De får faktisk en mye dårligere tilgang til de informasjons- og tjenes-tetilbudene enn hva de hadde før. For enten er tjenestetilbudene fysisk flyttet bort fra nærmiljøet – eller så får du bare en beskjed fra «offentlige kontor», tv-kanaler og aviser om å lese mer på «våre nettsider». Det tas nesten for gitt at alle har mulighet til å hente denne informa-sjonen i egen stue. Dette er en uting – og ei klar diskriminering av en gruppe mennesker i samfunnet vårt.

Men nå kommer jeg plutselig på at jeg nesten glemmer hvorfor jeg er kom-met. Vi skulle jo prate litt mer om hva frivilligsentralen skulle bidra med.

-Jo, men kanskje det vi prater om nå er litt av grunnen for at vi trenger et sted der folk kan komme – for å få hjelp til tjenester de har behov for. Men da tren-ger vi også frivillige - med ulik bakgrunn

Frivilligsentralen snart etablert

Styret i Søndre Land Frivilligsentral Noen av styremedlemmene samlet etter stiftelses-møtet 30.juli. Foran styreleder Odd Kåre Olsby. Bak f.v.: Bjørg L. O. Østli, Astrid Lappen og Tom Jevnesveen. Styremedlemmene Anne Marit Bjørnstad, Aud Sigrid Holst og Jens A. Mørch var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Liv Romsås Bekkelund

frivilligsentralen


15


og kompetanse - som er villige til å bidra med det de selv er gode på og har lyst til å hjelpe andre med, sier Odd Kåre Olsby.

Positiv holdning og mye godt arbeid ligger bak.

- Et positivt og godt styre er valgt, men hva gjorde at du ville påta deg styreleder-funksjonen for en frivilligsentral, og hva mener du selv din styrke i dette arbeidet er?,

- Jo, jeg så alt det gode arbeidet som mange frivillige personer hadde job-bet for over veldig lang tid,- og jeg så en positiv holdning fra kommunen for å få dette til. Dette inspirerte meg til å påta meg å gå inn i styret og si ja til styreleder-funksjonen, svarer Odd Kåre, som tror at hans egen styrke er på organisering og økonomi.

- For å sikre driften av en frivilligsen-tral må årlig gi en rapport til KUD om driften – og søke om tilskudd for neste år. Kommunen har gitt en økonomisk ga-ranti for en andel på 40 prosent av stats-tilskuddet, forteller han.

Tenke nytt og utradisjoneltHva kan vi som «brukere» forvente av

frivilligsentralen, lurer jeg på? Betyr ikke tradisjonelt en slik sentral stort sett bare hjelp til vedbæring og grasklipping for pensjonister – eller å tilby en plass å være?

Jo kanskje det også, sier Odd Kåre. Men jeg vil gjerne framheve viktigheten av at – skal en frivilligsentral oppnå en god funksjon – så må vi spørre: « Hva kan jeg gjøre for deg – og hva kan du gjøre for meg»? Det er viktig å få til en god veksling mellom de som skal yte tje-nester – og de som trenger tjenester, me-ner han. Kanskje kan noen av tjenestene vi har behov for - nettoppp være noe av det vi pratet om i stad; å kunne få hjelp og veiledning til å fylle ut søknader og skjemaer, ja - kanskje få til kurs for folk som ønsker lære noe nytt – for eksempel bruk av data? Mulighetene og behovene kan være mange, men for å få satt ting ut i livet – trenger vi frivillige som kan stille opp og si «dette kan jeg bidra med». Så – herved er den «invitasjonen» gitt.

Odd Kåre Olsby blar litt i sine papirer – og viser meg et kort han har fått – med en påtrykt tekst av hverdagslyrikeren Hel-jar Mjøen.

«Å gi litt av alt det vi selv av fått, det er livets mening – i stort og smått»Sier ikke det verset en god del..? Odd

Kåre ser ut av stuevinduet og på den fine utsikten over Randsfjorden.. Kanskje vi skal ta en tur ut i det fine høstværet. Vi går ut og nyter litt av det fine høstværet før jeg setter meg i bilen, kaster et blikk på Fiat’n – i det jeg passerer. Den står der – like rolig.

Dagen etter prater jeg med Odd Kåre Olsby på telefonen.

- Ja, nå har Fiat’n starte!, sier han for-nøyd. Ja – kanskje var det symbolet på starten av frivillighet, tenker jeg. Litt startvansker, men så …

Tekst: Øyvind Sporild

KILDESORTERING AV AVFALL:Informasjon til ansvarlige for gravsteder.

Det er innført kildesortering på Fluberg og Landåsbygda kirkegård.

Vi ber dere legge organisk avfall i søppelstativ for komposterbart avfall.

Disse er merket med grønn skrift. Dette kan være planterester, rotklum-per, kranser, grasavklipp, kvister med mer. I Fluberg kan dere også legge organisk avfall på utsiden av kirkemu-ren. Disse stedene er merket. Organisk avfall går til kompost og blir med ti-den til plantejord som kan brukes på kirkegården igjen.

Søppelstativ til restavfall er merket med rød skrift og her legges plast, iso-por, syntetiske kransunderlag, papir med mer.

Vær derfor miljøbevisste også på kirkegården og hjelp oss å sortere.

Vi ønsker å ha en fin kirkegård og det er viktig at alle gjør sitt beste for å få det til.

Har dere som besøker kirkegården behov for å spørre om praktiske for-hold, ta kontakt med kirketjener

(61 12 54 00) eller kirkeverge (61 12 66 74).Erfaringer så langt viser at dette

fungerer og vi takker alle som bidrar til å være miljøbevisste, også på kirke-gården.

VitsespalteKolbjørn Engelien har sendt oss denne vitsen:Det var møte i menighetsrådet, og diskusjonens bølger gikk høyt.Til slutt rant det over for han Ola.«Nei, Knut nå er du den dummes-te mannen i bygda!»Sognepresten fant å måtte dempe gemyttene, og sa:«Så, så, glem nå ikke at jeg er til-stede!»

Og her kommer en til fra redaksjo-nen: (Fra boken: «La oss atter le» Søvik og Sønner.)

Predikanten hadde valgt teksten fra salme 73 og leste «Når jeg bare har deg har jeg ikke lyst til noe på jorden.» Men så ble han avbrudt av en gamme dame som ropte: «Hva sa du, jeg hørte ikke det du sa?» Predikanten bøyde seg fram mot henne og sa med høy røst: «Når jeg bare har deg har jeg ikke lyst til noe på jorden»

frivilligsentralen

16


aktiviteter i menigheten

Aktiviteter i menigheten

Kirkesafari for konfirmantene

Brødrene Kongolo underholder på Madstun

Fiksegudstjeneste ved Kula på Veståsen


17prostivisitas

Bilder fra en prostivisitas…Torsdag den 9.september var alle ansatte i prostiet, prost og biskop samlet i Nes menighetshus i Røy-kenvika. Med oss på begynnelsen av dagen var også pilgrimsprest Arne bakken. Han tok oss med på en vandring på den vakre kirkegården på Nes, og vand-ringen endte inne i Nes kirke. Biskop Solveig og prost Hans Erik ledet gudstjenesten som hadde samarbeid som tema. Vi hadde en inspirerende dag med samta-

ler, foredrag og god mat. På ettermiddagen fortsatte samlingen. Nå med representanter fra alle menighets-råd i prostiet Et viktig tema for begge samlingene var: «Hvordan være kirke i ei reformtid.» Det ble utrykt frustrasjon over alle forandringene, men samtidig også glede over å tilhøre ei kirke som ønsker å ta erfa-ringene til nåtidens mennesker på alvor. Tekst: Gitte Bergstuen, Foto: Anne-Hilde Wesenberg

Her ser vi biskop Solveig i samtale med folk fra menighetrådene i Skute, Fluberg og Søndre Land

Kirkeverger. Lengst til venstre i bilde Gerd Margot Michaelsen, kirkeverge i Søndre Land

Kirkegårdsansatte. Nr 4,5 og 6 fra v.bak ; Ole Andreas Bredviken, Steinar Hagen, Øystein Sveum ansatt i Søndre Land.

18


lys våken og temakveld: sorg

Hvert år dør mellom 80 og 100 mennesker i Søndre Land. Det berører oss alle Sorgen og savnet kan ofte være tung å bære for de nærmeste, og det er viktig å få bearbeidet sorgen på en god måte. Vi trenger å snakke mye sammen, møte noen som kan lytte når vi deler våre tanker og følelser. Ingen av oss er utlært på dette området i livet, og vi trenger hele tiden å lære mer om hva det er å sørge, hvilke sorgreaksjoner er naturlige, hva bør vi gjøre - hvordan skal vi sørge?

Mandag 11. oktober kl 19-21 ønsker vi å belyse noen av disse spørsmålene. Temakvelden blir på «Dagsenteret» (Am-bulansebygget v/ Hov Møbel). Olav Nordengen vil holde foredrag med tittelen «Sorgen vil ikke helt slippe taket». Olav har lang erfaring fra sitt arbeid som sykehusprest ved Sykehuset Innlandet, avdeling Reinsvoll. Etter foredraget blir det mulighet for spørsmål og samtale – etter en enkel kaffeservering.

Arrangemente er åpent for alle som er interessert i temaet og for de som har mistet noen av sine nærmeste

Det er NAV, Søndre Land som har tatt initiativ til denne kvelden i samarbeid med kirken. Tove Børstad fra NAV blir med på kvelden, sammen med Øystein Wang og Gitte Berg-stuen fra kirken.

«Sorgen vil ikke helt slippe taket»Temakveld om Sorg i Søndre Land

«Lys våken»: 6. klassinger inviteres til å overnatte i kirken

For snart to år siden fikk 11.-åringer i Søndre Land oppleve en uforglemmelig natt i Hov eller Fluberg kirke. I fjor arrangerte vi ikke «Lys våken», men i år er vi på banen igjen og inviterer 6. klassingene til «Lys våken»-natt.

Søndre Land Menighet inviterer alle 6.-klasse-elever på Fryal skole til samlingen fra lørdag 27. til søndag 28. no-vember. Arrangementet starter kl 18 å lørdag - og avsluttes med adventsgudstjeneste i Hov kirke kl 11. ( ferdig ca kl 13 )

Det blir et eget opplegg for samlingen der ungdomsle-dere også deltar( fjorårskonfirmanter m fl.) Aktiviteter, le-ker, en «tårnsamling» og to undervisningstimer, kveldskos og måltider er noe av ingrediensene. Vi vil også delta med oppgaver på søndagens gudstjeneste.

Fluberg og Skute menighet vil også arrangere «Lys-våken»-samling, men i skrivende stund er ikke datoen helt bestemt .

6-klassingene får eget brev med invitasjon i løpet av ok-tober. Men elever på Fryal: sett av datoen allerede nå! Dette blir en spennende natt...

Tre av deltagerne fra «Lys våken 2008» har nettopp våknet

Olav Nordengen arbeider som sykehusprest ved Sykehuset Inn-landet, avdeling Reisnvoll

pROSTEN BESØKER SKUTESøndag 17. oktober kl 11 er det gudstjeneste i Skute kirke. 50-årskonfirmantene er spesielt invi-tert til gudstjenesten. Prost Hans Erik Raustøl har et ønske om å kommer rundt i alle prostiets kirker, etter at han startet i stillingen høsten 2009. Det er første gang han besøker Skute kirke. Prosten vil holde prekenen mens sogneprest Gitte Bergstuen forretter under gudstjenesten.


1950-åRSKONFiRMaNTER

Fluberg:Denne gjengen ble konfirmert i Fluberg kirke den 14. august i 1960. Søndag den 12.september var de samlet igjen etter femti år. Dagen ble markert med en gudstjeneste I Fluberg kirke hvor også årets konfirmanter var tilstede. Et-ter gudstjenesten var det sammenkomst på Bjørnen. En hyggelig dag!

Feiring av våre 50-årskonfirmanter

Nederst fa venstre; Gitte Bergstuen, Ellen Haugland Olsen, Eva Lund Skålerud, Jan Petter Strandeng, Bjørn Gudbrandsen, Håkon Nereng, Arve Skaalerud, May Jorunn(Sagbakken) Hagenborg,Grete Lindalen Grini,Jarl Eirik Raaum, Bodil (Gudbrandsen)Wik, Åge Sløttet, Unni (Fredriksen) Haugom, Ragnar Sagstuen,Majen Nyhus, Torunn Brenden Johansen,Solveig(Slåttsveen)Wold, Bjarne Voldheim,Eli Johanne Stubberud, tom Brenden, Ivar Harald Kleven, Arne Johansen, Kjell Kløvstad,Aase Pedersveen, Wenche (Våtsveen) Sveum, Jan Westrum, Bjørn Våtsveen. Foto: Jon Odden

HovSøndag 19.september var 16 av kon-firmantene fra 1960-kullet, konfirmert i Hov og Enger kirker ,samlet til guds-tjeneste i Hov kirke. Deretter hadde Søndre Land menighetsråd invitert til god mat og hyggelig sammenkomst på menighetshuset Hovland, som var pyn-tet til fest.Det var gullkonfirmanter fra både Enger og Hov som var invitert til denne årlige tradisjonen. Sogneprest Øystein Wang ledet gudstjenesten.

På bildet ser vi i 1.rekke fra venstre: Anne Grete (Solhaug) Torget, Raufoss, Marit (Gundersveen) Granly, Råde, Torunn Hoff, Biri og Rita Helene (Varpstuen) Brannhagen, Mustadroa. I andre rekke f.v.: Anny Øksne Eriksen, Nevlunghavn, Eva (Sveumshagen) Haugerud, Hov, Anne Karin (Ellingsen) I andre rekke f.v.: Anny Øksne Eriksen, Nevlunghavn, Eva (Sveumshagen) Haugerud, Hov, Anne Karin (Ellingsen)I bakerste rekke f.v.: Per Arne Storløkken, Enger, Reidun (Skjellerud) Rønningen, Hov, Bjørn Harald Engevold, Hov, Ragnhild (Hovsveen) Fremstad, Gjøvik, Steinar Sørhagen, Fall og Herdis (Ødegård) Nordvik, Hov.

20


VELKOMMEN TiL 90- OG 4-åRiNGER

90+ Velkommen til 90-årsfeiring

Det er bare en ting som kreves for at du er velkommen til denne særeg-ne og «nymotens» feiringen i Søndre Land: Du må ha levd i 90 år! Søndre Land menighet ønsker å gjøre ære på alle 90-åringer i kommunen - født før januar 1921 - og inviterer til en mar-kering i peisestua på aktivitetssenteret på Hovli. Torsdag 4. november kl 12. Vi opplever at det stadig er noen som feirer 70- 80 og 90 årsjubileum, men menigheten er ikke alltid så flink til å få sendt gratulasjoner. Vi klarer ikke helt å følge med. ( Kan det skyldes alderen? ) Dette ønsker vi å bøte på ved å samle alle mellom 90 og 100 år til en stor feiring med snitter, kaker, taler og kulturinnslag en formiddag

i november. Søndre Land har mange hyggelige og oppegående 90 åringer. Som eksempel nevner vi at Trygve Kleppen passerer denne milepælen denne høsten - et annet eksempel: Alf-hild Morstad fylte 99 år tidlig på året. Dette for å ta to eksempler vi kjenner til. Men det er jo så mange flere som befinner seg mellom disse to! Og vi vil feire dere alle!

Denne invitasjonen går herved ut til alle som har fylt 90 år i hele Søndre Land kommune. Velkommen til fest! ( Noen annen invitasjon kommer ikke). Merk dere tid og sted og meld dere på til Menighetskontoret, Oppistua. Tlf 61126670 ( kl 10-14), eller ved å si fra til en av prestene Øystein eller Gitte.

Og hvis noen har passert 100 er de selvfølgelig også hjertelig velkommen. Men dere under 90 må vente....

Hilsen fra Søndre Land menighets-råd i samarbeid med Åpent eldresenter.

4.-åringer får Barnas kirkebokSøndag 10. oktober er den store dagen for 4-åringene i

Fluberg og Hov kirke. Da vil de komme fram i kirkene og motta Barnas kirkebok.

Det er gudstjeneste i Fluberg kirke kl 11, og dit er 4-årin-gene fra Fluberg invitert. Samme dag kl 17 er 4-åringene i Hov og Enger invitert til Hov kirke. Søndre Land Bar-negospel med og synger under gudstjenesten i Hov kirke. Om det skulle være noen fireåringer i de to menighetene som ikke har fått invitasjon ( f. 1.1.-31.12 2006) , så er det bare å møte fram i kirken. ( I Skute og Landåsbygda har 4.-åringene allerede fått bøkene.)

BarnegospelSøndre Land Barnegospel øver i Hov kirke hver tirsdag

fra kl 17.30 til 18.15. Nå er det 25 barn med i barnegospel, men det er plass til flere dersom det er barn som ønsker å være med oss.. I høst synger vi på to familiegudstjenester i Hov kirke( 10.10 og 29.11) Torsdag 28. oktober synger vi i kantinen på Hovli. De siste årene har vi satset på en felles middag for alle barna og deres familie en tirsdag i no-vember. I år blir arrangementet 16. november på Hovland. Tradisjonen tro synger koret på julaften i Hov kirke.

4 + -Fireåringene inviteres - og Søndre Land Barnegospel synger

Oddlaug Sand er en av de mange som vi ønsker å invitere

Les menighetsbladet på nett!www.menighetsblad.no eller på kommunens hjemmesider!


21korjubileer

Korjubileumshøst

BERGEGARDA MANNSKOR

To av Søndre Lands kor har jubileum denne høsten. «Storebror» Bergegarda Mannskor feirer sine 85 år denne høsten, men stor jubileumskonsert i Hov kirke lørdag 20. november 2010 kl. 1800. Åge Sløttet har sendt over to bilder fra korets historie. På det første bildet er koret bare to år gammel. Bildet er tatt i 1927! Det neste bildet er fra 75-årsjubileet i år 2000.

SØNDRE LAND KIRKEKORSøndre Land kirkekor feirer et noe mer beskjedent jubileum, med sine 10 år. Ikke desto mindre grunn er det til å feire. Turen til Budapest i april var star-ten på jubileumsfeiringen. Den fortsat-te den 9. juni, med konserten i Enger kirke sammen med Ketil Bjørnstad. Feiringen fortsetter med konsert i Hov kirke søndag 24. oktober kl 1830.«Søndre Land kirkekor med gjester», er tittelen på konserten. Denne jubi-leumshøsten har koret rekordoppslut-ning med over 40 sangere. Kirkekoret er også invitert til å ha en avdeling på Bergegardas jubileumskonsert.

Bergegarda Mannskor 85 år - 1925 - 2010

Søndre Land kirkekor 2000 - 2010

22


annonser

Joker Landåsbygda

Tlf: 61 12 68 22

Gjør handelen lokalt!

Malia HovHus og Hjem Hov aS Tlf: 61 12 22 90åpent: Man-Fre 9-17 Lør 9-14

Gjølberg- Bøker- PaPir - Leker - Musikk - FiLM

Bondlitorget - 2870 DOKKA

Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69

Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i.

Møteplassen på Dokka!

El-forsyning og El- instal lasjonTlf: 61 11 27 00 dokka w w w . v o k k s . n o

S TATO I L S E R V I c E H O VTlf: 61 12 22 10

ÅPEnT TIL 22.00 – BILVASK

Søndre LandTlf: 03 000

åpningstid: 9 - 15.30 (9 - 15)

Hunnsveien 5 2821 Gjøvik

Tlf:61 18 04 16 Faks:61 18 05 84

AromAterApeut ritA NerAkerSentrumsveien 2, 2860 HovTimebestilling:Mobilnr: 957 99 321Mandager kl. 09-10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33

www.treninga.no tlf:61123077

-TRENINGAGjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:

AdvokatkNut erliNg Nyheim

Medlem av den norske advokatforening

Menighetsbladet for Søndre Land - Påske 2010

22

annonser22

Menighetsbladet for Søndre Land - Påsken 2010

Joker LandåsbygdaTlf: 61 12 68 22Gjør handelen lokalt!

Malia HovHus og Hjem Hov aS tlf: 61 12 22 90åpent: Man-Fre 9-17 Lør 9-14

Gjølberg- Bøker- PaPir - Leker - Musikk - FiLM

Bondlitorget - 2870 DOKKA

tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69

Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i.


El-forsyning og El- instal lasjontlf: 61 11 27 00 dokka w w w . v o k k s . n o

S TATO I L S E R V I c E H O VTlf: 61 12 22 10

ÅPENT TIL 22.00 – BILVASK

Søndre LandTlf: 03 000

åpningstid: 9 - 15.30 (9 - 15)

Hunnsveien 5 2821 gjøvik

tlf:61 18 04 16 Faks:61 18 05 84

AromAterApeut ritA NerAkerSentrumsveien 2, 2860 HovTimebestilling:Mobilnr: 957 99 321Mandager kl. 09-10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33

www.treninga.no tlf:61123077

-TRENINGAGjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:

AdvokatkNut erliNg Nyheim

Medlem av den norske advokatforening

SnEKKErHaUgEn i LandåSBYgda

Sigrun Balavoine2861 Landåsbygda

Fotohuset Knut KamphaugSTORGATA 28, 2870 DOKKATlf: 61 11 04 66

[email protected]

RO – KRAFT – KLARHETSamtale – Massasje

telefon: 61 12 68 55 - 950 65 838

Fotohuset Knut KamphaugSTORGATA 28, 2870 DOKKATlf: 61 11 04 66


23annonser


2829 OdNES - Norway

Tlf. 61 12 97 00 - Fax 61 12 97 01Din lokale tømmerkjøper

Vi utfører leieskur - kort ventetid

BEKa a / S

2863 OdnesTlf: 61 12 60 00 - Fax 61 12 63 60

•Kafeteria •Selskapslokaler •catering •Overnatting

Landåsvegen 7472861 LandåsbygdaSentralbord: 61 12 40 00

DokkA BilsAlgJevnakerveien 4, 2870 DokkaTlf: 61 11 17 00E-post:[email protected]

Din Suzuki-forhandler!Vi forhandler også BK-hengeren!

Hov SolstudioSentrumsveien 18,2860 HovTlf: 61 12 72 70/ 911 89 255

Land Begravelsesbyråinnehaver Norvald åbø

Ordner alt ved begravelser og kremasjoner- Gravmonumenter, skrifthugging,- Blomster og kranser, båredekorasjonerOgså utenfor distriktet døgnvakt: 61 12 60 17Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd 2864 Fall

†

Landaasen Rehabiliteringssenter

TRi NGELSKO – GLaSS – paRFyME

GRETTEGUTUa 1, 2860 HOV

HOV

TLF: 61 12 25 10

SØNES A/Sgull – sølv – gaver

BONdLidTORGET - TLF: 61 11 22 16 2870 dOKKa

Åge VikenAnleggsgartner2864 FallTlf: 61 12 81 67

dØGNVaKT 2870 dOKKa

Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter Skrifthugging

D o k k a B e g r a v e l s e s b y r å A / S

Elin, Endre og Grethe Rudstaden 952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239

61 11 20 00

ReMA 1000 HOVHovsbakken 2, 2860 Hov

Tlf: 61 12 20 12bare lave priser på varer du kjenner

Ledig annonseplass! Ønsker du å annonsereher, ta kontakt med Menighetskontoret,Oppistua, tlf: 61 12 66 70

24

Menighetsbladet for Søndre Land - Sommer 2009

gudstjenesteliste

GUDSTJENESTER

Menighetsbladet for Søndre Land - Sommer 2009

KronerKundeidentifikasjon (KID) remmuntteknalBotnok liT

Underskrift ved girering

Øre

Betalt av

Belast konto

Betalt til

>< ><H

Betalings-frist

BetalingsinformasjonGIRO

Kvittering tilbake

BlankettnummerBetalerens kontonummerBeløp

Kvittering Innbetalt til konto 2075 08 21163

000250 2075 08 21163

Menighetsbladet for Søndre LandOppistua2860 Hov

Frivillig kontingent for 2010, kr. 100,-Gi gjerne en gave i tillegg.(bruker du nettbank, kan du gjerne skrive «Abonnenment 2010» i meldingsfeltet)

Klipp her

6256051370

Søndag 3. oktober - 19. s. e. pinseN.B! ingen gudstjeneste

Søndag 10. oktober - 20. s. e. pinseFluberg kirke kl. 11. Gitte BergstuenUtdeling av barnas kirkebok til 4 – åringer. Hov kirke kl. 17. Familiegudstjeneste. Barnegospel, Wang. Utdeling av barnas kirkebok til 4 – åringer.

Søndag 17. oktober - 21. s. e. pinseSkute kirke kl. 11. Konfirmantjubileum. prost Hans Erik Raustøl, Gitte Bergstuen.Enger kirke kl. 13.Familiegudstjeneste.WangKonfirmantweekend 22.-24.oktober Gudstjeneste Skogstad kl 11 for konfirmantene.

Søndag 24.okt. - 22. s. e. pinse. Fluberg kirke kl. 11. Jubileumsgudstjeneste Riisby Behandlingssenter. Ragnar EngerHov kirke kl. 18 30: Jubileumskonsert med Kirkekoret

Onsdag 27. oktoberHov kirke kl. 19: Foredrag: «Gud i mennesket», Hognestad

Søndag 31. oktober -Bots- og bededag, Landåsbygda kirke kl 11. Gitte Bergstuen

Søndag 7. november Allehelgensdag - allehelgensgudstjeneste Skute kirke kl. 11. Gitte Bergstuen Enger kirke kl. 17. Øystein Wang Fluberg kirke kl. 19. Sang ved kirkekoret, Bergstuen Hov kirke kl. 19. Øystein Wang

Søndag 14. november - 25. s. e. pinseHov kirke kl 11. Øystein Wang

Søndag 21. november -Siste søndag i kirkeåret Landåsbygda kapell kl. 11. Enger kirke kl 13.

Søndag 28. november - 1. søndag i advent Hov kirke kl. 11. Familiegudstjeneste. Barnegospel deltar. Fluberg kirke kl, 11 Familiegudstjeneste.

Søndag 5. desember 2. søndag i advent ingen gudstjeneste

Søndag 12. desember- 3. søndag i adventpresterud i Østbygda kl. 11. Familiegudstjeneste. Kirkekaffe. Enger kirke kl. 17. Lysmesse/julekonsert. Konfirmantene, kor og korps deltar. Hov kirke kl. 19.30. Lysmesse/julekonsert. Konfirmantene, kor og korps deltar.

Lysmesse/julekonsert: Fluberg kirke tirsdag 14. desember kl 19 Landåsbygda kirke: Torsdag 16.desember kl 19 Skute kirke: Fredag 17. desember kl 19

Søndag 19. desember -4. søndag i adventingen gudstjenester.

Se OA fredager for evt endringer

host2010

Documents