Med læreren. For eleven. Aunivers.no

Hva jobber FN med? Hva er FN-dagen? Undervisningsopplegg om FN i forbindelse med FN-dagen fra Arena 5–7. Informasjon til lærer Gjennom opplegget får elevene lære om de viktigste temaene FN arbeider med, og vite hva FN-dagen er.

Opplegget består av to deler:

1 Filmen «Hva er FN?» med tilhørende refleksjons- og diskusjonsspørsmål. 2 Gruppearbeid

Tidsbruk: 80–100 minutter

Utstyr: skjerm, projektor, utskrift av arbeidsarkene «Ekspertgruppe 1, 2, 3, 4 og 5», skrivesaker

Mål for opplegget: Elevene skal lære om de viktigste temaene FN arbeider med, og vite hva FN-dagen er. Det berører følgende læreplanmål i samfunnsfag (SAF01-04, etter 7. trinn):

Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:

«samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land», «reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar»

I det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap ivaretar opplegget særlig utviklingen av kunnskaper og ferdigheter til å skape, forstå og delta i demokratiske prosesser.

Mål for eleven:

- Jeg vet hva FN-dagen er. - Jeg kan gi eksempler på hva FN jobber med, og gi begrunnelse for minst ett av

eksemplene.

2

Praktisk beskrivelse og forslag til tidsbruk

1 10–30 minutter (lærer styrer hvor lenge diskusjonsrunden skal vare): Klassen ser introduksjonsfilmen, som presenterer FN og FN-dagen, med påfølgende diskusjon/refleksjonsrunde.

2 10 minutter: Organisering i «hjemgrupper»: Elevene deles inn i fem hjemgrupper à fem elever, som representerer et land. (Dersom klassen har færre elever, anbefales det å ta ut et av ekspertgruppe-temaene.) Gruppene får velge land selv, eller læreren deler ut et land til hver gruppe. Hver elev drar som «spesialutsending» fra sin hjemgruppe til «ekspertgrupper» der de lærer mer om et bestemt tema FN jobber med. Elevene må velge hvem som skal dra til hvilken ekspertgruppe.

3 30 minutter: Arbeid i ekspertgrupper: Gruppa må lese fakta-arket om sitt tema, enten sammen eller individuelt. Deretter skal de sammen bli enige om tre viktige punkter som de skriver på notatarket.

4 20 minutter: Arbeid i hjemgrupper: Ekspertutsendingene returnerer til hjemgruppene og skal fortelle hva de har lært om sitt tema. Hver elev kan få 2–3 minutter. De andre elevene kan også stille spørsmål om temaet.

5 10 minutter: Til slutt kan klassen gjennomføre en quiz for å se hvilke hjemgrupper som har fått med seg mest om alle temaene til sammen. Denne siste delen kan sløyfes, men konkurranseelementet kan øke motivasjonen for opplegget. Det at elevene er ansvarlig for hvert sitt tema, stimulerer til forståelse av læring gjennom samarbeid.

Tips til etterarbeid: Elevene lager plakater med oversikt over hva FN jobber med. De får i oppgave å presentere temaene for en klasse på 1.–4. trinn.

Fasit til FN-quiz: 1a, 2c, 3b, 4c, 5c, 6b, 7a, 8a, 9b, 10c

3

Forslag til refleksjons- og diskusjonsspørsmål etter filmen

- Hvorfor heter FN nettopp De forente nasjoner, tror du? - Hva heter FN på engelsk? - Nevn et problem du mener verden står overfor i dag. - Hvorfor kan det være vanskelig for land å løse et slikt problem på egen hånd? - Hva er forskjellen på konflikt og krig? (Her kan det hende elevene bør få grubletid sammen

med læringspartner og/eller tid til å søke på internett.) - Hva kan dere tenke dere som årsaker til at det kan oppstå konflikt eller krig mellom to

land? - Hvilke regler har dere i deres klasserom / på deres skole for å unngå konflikter? - Hva kan gjøres når en konflikt bryter ut – mellom land eller mellom venner? - Hvorfor har FN et eget forum for urfolks rettigheter, tror du? - Hvorfor er ikke alle land medlem av FN? - Hvorfor varierer antall land i verden over tid? - Tenker du at FN har lykkes i målet med å skape mer fred og rettferdighet? (Kan utformes

som ta stilling til spørsmålet med ja eller nei og begrunn for læringspartner) - La du merke til noe FN jobber med, som du synes er spesielt viktig? Vet du om noe mer

som FN jobber med?

Sentrale begreper i opplegget:

- De forente nasjoner - Krig - Konflikt - Fred - Representant - Generalforsamling - Bærekraftsmålene - Menneskerettigheter - Urfolk

4

Prøv deg som FN-ekspert!

Til elevene

FN står for De forente nasjoner. Organisasjonen ble dannet rett etter at annen verdenskrig var over, i 1945. Da hadde verden vært gjennom to store og ødeleggende kriger i løpet av tretti år. Målet med FN var å få slutt på krigene.

Den 24. oktober hvert år markeres FN-dagen. Det var på denne datoen i 1945 at FN-pakten trådte i kraft. På denne dagen kan vi se tilbake på hvilke framskritt verden har gjort for å fremme fred gjennom FN-arbeidet. Dagen minner oss også på hvor viktig det er å fortsette arbeidet med fred, utvikling og menneskerettigheter. Bærekraftsmålene er FNs plan for å utrydde fattigdom, jobbe mot ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

I FN står forskjellige land sammen om å jobbe for fred, rettferdighet og gode levekår for alle verdens mennesker. Noen av de viktigste temaene FN jobber med, er fred, mennesker på flukt, fattigdom, menneskerettigheter og klimaendringer. Vil du lære mer om FN og bli ekspert på et av FNs viktigste temaer? Da kan du og klassen din arbeide med dette opplegget om FN-dagen sammen!

5

Notatark til ekspertgruppa

Målet med denne gruppa er at dere sammen skal lære mest mulig om temaet dere har fått, og ta med informasjonen tilbake til deres hjemgruppe.

1 Les fakta-teksten sammen. 2 Bli enige om tre til fem ting som dere mener er viktig å fortelle videre til dem som ikke vet

noe som helst om dette temaet. 3 Skriv ned punktene i skjemaet under, og ta det med tilbake til hjemgruppa.

Tema: ___________________________________________________________

Viktig å vite 1:

Viktig å vite 2:

Viktig å vite 3:

Viktig å vite 4:

Viktig å vite 5:

6

Ekspertgruppe 1: Barn i krig og konflikt

FN-styrkene bruker alltid blå hjelmer eller luer. Mens vanlige soldater bruker farger som brunt og grønt, prøver FN-

soldatene å være så synlige som mulig. Det er fordi de ikke er der for å delta i krigen, men for å forsøke å få slutt på

slåssingen. Samtidig er det lett for sivile å kjenne igjen styrkene som er der for å beskytte dem.

FNs viktigste oppgave er å jobbe for å hindre at det blir krig. Hvis det likevel skulle oppstå en konflikt, skal FN gjøre sitt beste for å forsøke å stoppe konflikten.

Å jobbe mot krig og konflikt er spesielt viktig for å beskytte barn, fordi barn rammes aller hardest når det bryter ut væpnet konflikt. I krig blir ofte skoler og sykehus angrepet, og barn utsettes for vold. Mange steder blir barn tvunget til å delta i krig som barnesoldater, selv om FN sier at dette ikke er lov.

Hva kan FN gjøre?

I FN-pakten, som er FNs grunnlov, står det at man alltid skal forsøke å stoppe krig med fredelige midler først. Fredelige midler kan for eksempel være at partene i konflikten må komme til FN og snakke sammen for å forsøke å finne en løsning på det de kriger om.

Det er FNs sikkerhetsråd som har hovedansvaret for å bevare fred og sikkerhet. De kan for eksempel bestemme at medlemslandene skal sende soldater til et område for å stoppe en krig. Likevel er det ikke alltid at landene blir enige om hva de skal gjøre.

7

FN kan også sende inn soldater i et krigsområde for å beskytte sivile. Disse kalles fredsbevarende styrker og skal ikke delta i krigen. Alle FNs medlemsland kan bli bedt om å bidra med soldater til styrkene. De skal ikke velge side i konflikten og får bare bruke makt i selvforsvar.

Nedrustning

En annen viktig del av FNs arbeid er å jobbe for å minske antall våpen som finnes i verden, slik at de ikke kan brukes til skade for mennesker. Det kaller vi for nedrustning. Særlig viktig er det å forsøke å få slutt på våpen som er ekstra skadelige, og som rammer uskyldige sivile.

Siden FN ble startet i 1948, har organisasjonen forsøkt å få land til å kvitte seg med og ødelegge atomvåpen. Så langt har FN klart å hindre at nye land kan skaffe atomvåpen, men ikke at de som allerede har dem, kvitter seg med dem.

Sikkerhetsrådet

FNs sikkerhetsråd bestemmer hva FN skal gjøre når det er krig og konflikt mellom land. Her sitter 15 av FNs medlemsland. Nye medlemmer velges annethvert år, men fem land har fast plass: Kina, Russland, USA, Frankrike og Storbritannia. Alle FNs medlemmer må følge det som vedtas av Sikkerhetsrådet. Norge er valgt inn som medlem i Sikkerhetsrådet fra 2021 til 2022.

Sivile

Sivile er barn, kvinner og menn som ikke er militære, ikke har uniform, og som dermed ikke er en del av krigen.

8

Ekspertgruppe 2: Barn på flukt

Det er viktig for barn på flukt å gå på skole. Mange føler seg tryggere og gladere da.

FN jobber med å beskytte mennesker på flukt. Hvis du må flykte fra hjemlandet ditt, er det ikke lenger noen som har ansvar for å hjelpe deg hvis du blir syk, sulten eller livet ditt er i fare. FN skal derfor hjelpe flyktninger, uansett hvilket land de kommer fra.

Det er omtrent 80 millioner mennesker på flukt i verden. Det er mer enn dobbelt så mange som bor i hele Norden til sammen. Halvparten av flyktningene er barn. Noen barn flykter også alene, enten fordi foreldrene ikke kan flykte, eller fordi barna kommer bort fra foreldrene under flukten.

Utdanning er veldig viktig for flyktninger. Det barn på flukt sier at de ønsker seg aller mest, er mulighet til å gå på skole. Det å være på flukt er en usikker og vanskelig situasjon. Skolen blir for mange et sted der de opplever trygghet og at de hører til. Det gir også barn viktige kunnskaper og ferdigheter til å bygge opp landene sine igjen hvis det blir fred og de kan reise tilbake.

Hva kan FN gjøre?

FN hjelper mennesker som akkurat har flyktet, med det de trenger der og da, som tepper, mat, vann og husly. Medlemslandene i FN bidrar med penger til dette arbeidet.

9

FN prøver også å sørge for at alle flyktninger får et tilholdssted i et nytt land. Ofte må FN oppfordre medlemsland om hjelp til å ta imot flyktninger når behovet er stort.

FN skal sørge for at dersom du må flykte fra hjemlandet ditt, så har du rett til et trygt liv i et nytt land. Du skal ha mulighet til å gå på skole, og foreldrene dine skal kunne skaffe seg arbeid.

Flyktninger i Norge

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) forteller hvert år hvor mange flyktninger verden har. Så kan alle land si hvor mange flyktninger de vil ta imot. Slike flyktninger kalles for kvoteflyktninger.

I Norge er det Stortinget som bestemmer hvor mange kvoteflyktninger landet skal ta imot. I tillegg kommer det mennesker til Norge som søker asyl på egen hånd. Det hender også at barn kommer alene for å søke beskyttelse i Norge. FNs barnekomite har sagt at Norge bør gjøre enda mer for at barn som søker asyl i Norge, skal ha gode liv.

UNHCR

FN har en egen organisasjon som har ansvar for flyktninger. Den kalles FNs høykommissær for flyktninger, som forkortes UNHCR på engelsk.

10

Ekspertgruppe 3: Barnas menneskerettigheter

Barnekonvensjonen sier at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt i saker som er viktige for dem. Hvor kan du

si din mening?

En av de viktigste oppgavene til FN er å lage lover som kan gjelde for alle mennesker i alle land. Det er dette som er menneskerettighetene.

Egne rettigheter for barn

Den loven om menneskerettigheter som flest land er enige om, er barnekonvensjonen. Alle land i verden, bortsett fra USA, har ratifisert denne. Det betyr at de har gjort den til en del av lovene for sitt land.

Fra begynnelsen av var mange i FN opptatt av at det er barna som har det verst i krig, og at de derfor må ha spesiell beskyttelse. Etter hvert ble det laget en egen lov som gjelder alle barn, enten de vokser opp i krig eller i fred.

I barnekonvensjonen står det blant annet at alle barn har rett til utdanning, fritid, et navn og en nasjonalitet og å bo sammen med foreldrene sine eller andre trygge voksne. Hvorfor er det viktig å ha en nasjonalitet, tenker du?

Ratifisere

Å ratifisere betyr at et land skriver under på at de skal følge en internasjonal avtale. Da gjør de avtalen til del av sitt lands lover.

11

Hvordan passer FN på dine rettigheter?

Det er landet du bor i, som skal passe på at rettighetene dine blir oppfylt. I Norge har vi et eget barneombud som skal hjelpe til med dette.

Hvert femte år må landene møte i FNs barnekomite i Genève i Sveits. Der må de fortelle hvordan de jobber for å oppfylle barns rettigheter. Selv om Norge er regnet som et av verdens beste land å bo i, har også Norge fått beskjed om at myndighetene ikke er gode nok til å ta vare på barn som søker asyl her, og at det er veldig urettferdig at mange barn vokser opp i fattigdom i et så rikt land.

Barnekomiteen har også sagt at Norge må jobbe mer for at barn med funksjonsnedsettelser kan være med på alle aktiviteter i skolen og på fritiden, og at alle barn har tilgang på sunn mat.

Si din mening

Noe av det viktigste som står i barnekonvensjonen, er at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt i saker som er viktige for dem.

Derfor har alle skoler elevråd, og noen kommuner har også egne barnekomiteer.

At du har rett til noe, betyr ikke at du må gjøre det. For eksempel har du rett til å si din mening om hvor du vil bo, dersom foreldrene dine er skilt, men du må ikke.

Barneombudets viktigste oppgave er å passe på at de som bestemmer i Norge, følger barnekonvensjonen.

12

Ekspertgruppe 4: Barn som lever i fattigdom

En av FNs hovedoppgaver å utrydde fattigdom. For å få til det må ressurser fordeles jevnere mellom land og mellom folk som bor i landene.

Hvorfor er noen fattige?

Det er mange grunner til at land er fattige. For eksempel er spillereglene i verdenshandelen urettferdige, slik at de fattige landene ikke blir rikere. I kolonitiden var mange av de landene som nå er fattige, under styre av rike europeiske land. De europeiske landene hentet ut råvarer fra sine kolonier for å bli rike. Samtidig gjorde dette at landene som var kolonier, ble enda fattigere.

Mange av de fattigste landene ligger i områder som rammes hardt av klimaendringene, og opplever ødeleggende flom eller tørke.

Fattigdom i verden og i Norge

Det er omtrent 800 millioner mennesker som lever i absolutt fattigdom i verden i dag. Det er veldig mange, men arbeidet til FN har også hjulpet. Stadig færre av barna som blir født, kommer til å vokse opp i fattigdom.

Fattigdom handler om at man ikke har det man trenger for å delta i samfunnet og leve et fullverdig liv. Man kan også være fattig selv om man bor i et rikt land. Norge er et av verdens rikeste land, men det er likevel nesten 100 000 barn som vokser opp i fattigdom.

– Det er så mye vi ikke har. Jeg har ikke egen seng, fordi det ikke er nok plass i det eneste soverommet vi har, og stua er for liten til å ha plass til både sofa og seng. Så jeg må sove i

samme seng som moren min. Og det er kaldt i leiligheten. Vi må spare på strømmen fordi vi ikke har råd til å betale den

selv. Og jeg har ikke vinter-klær, eller en datamaskin. Jeg har ingenting. Det er så vanskelig og flaut. (Jente, 15 år) Kilde: https://www.reddbarna.no/nyheter/barna-kan-ikke-vente

13

Den fattigdommen vi har i Norge, kaller vi for relativ fattigdom. For barn som lever i fattigdom i Norge, kan det hende at de ikke har råd til å være med på fotballaget, gå i alle bursdager eller å kjøpe nok varme klær.

En som har forsket på fattige barn i Norge, fant ut av barna synes det er flaut og vanskelig, og ikke vil snakke med noen om det. Mange sier at de ofte er lei seg, og at det går utover hvordan de gjør det på skolen.

Hva kan FN gjøre?

For å utrydde fattigdom må FN jobbe på mange områder samtidig. Noe av det viktigste er at alle barn i alle land får oppfylt sine rettigheter til å være sunne og trygge og få utdanning.

Vi må også jobbe for bærekraftig utvikling og å motvirke farlige klimaendringer. FN har et eget utviklingsprogram som jobber for at fattige

land skal få mulighet til å utvikle seg.

Absolutt og relativ fattigdom

Absolutt fattigdom betyr at man ikke får dekket grunnleggende behov som mat, klær og et sted å bo. Den globale grensa for absolutt fattigdom er at en person har mindre enn 1,90 dollar per dag å leve for. Relativ fattigdom handler om at man har mye mindre enn det som regnes som normalt i et samfunn.

14

Ekspertgruppe 5: Barnas framtid på jorda

Bærekraftsmålene er en plan for å stoppe farlige klimaendringer og gjøre verden mer rettferdig. Landene i FN har laget planen sammen, og den har 17 punkter som skal sørge for bærekraftig utvikling. Store, små, rike og fattige land skal alle jobbe for å nå målene.

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til de menneskene som lever i dag, uten å ødelegge for framtidige generasjoner. Det betyr at vi må jobbe med å bekjempe fattigdom for mennesker som lever i dag. Vi må også ta vare på miljøet og klimaet slik at det er mulig å leve på jorda i framtiden.

Hvilken rolle spiller FN?

FN er viktig fordi FN får land til å samarbeide. Store problemer som klimaendringer kan ikke løses av ett land alene fordi alle er del av den samme jordkloden.

Det er urettferdig at noen land bruker mye mer av ressursene enn andre. Hvis alle skulle ha like mye som folk i Norge, hadde vi trengt tre jordkloder. Det er også urettferdig at det er fattige land som rammes hardest av ekstremvær som kommer av klimaendringer. Derfor må alle land jobbe sammen.

FNs klimapanel

FNs klimapanel er en gruppe som samler all ny forskning som kommer om klimaendringer. Hvert femte år skriver de en rapport om klimaendringene. Det hjelper medlemslandene med å finne ut hva de trenger å gjøre for å stoppe farlige forandringer.

En gang i året møtes alle FNs medlemsland for å diskutere hvordan klimaproblemene skal løses, og hvem som skal gjøre hva. Her diskuteres blant annet hvem som har mest ansvar for å kutte utslipp blant rike og fattige land. I 2015 ble FN-landene enige om en klimaavtale som kalles Paris-avtalen. Den sier at alle land må lage en plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Norge har lovet å kutte utslippene sine med 40 % innen 2030. Hva kan du gjøre for å hjelpe til med å stoppe klimaendringene?

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde

fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen

2030.

15

FN-quiz til oppsummering

1 Hva står FN for? a. De forente nasjoner b. Fredens Nasjoner c. Framtidens Nasjoner

2 Hvor møtes FNs generalforsamling?

a. London b. Brussel c. New York

3 Hvilke fem land har fast plass i FNs sikkerhetsråd?

a. Tyskland, USA, Russland, Kina og Storbritannia b. Frankrike, USA, Russland, Kina og Storbritannia c. Brasil, USA, Russland, Kina og Storbritannia

4 Hvilke av disse rettighetene står ikke i barnekonvensjonen?

a. Rett til å leke b. Rett til å gå på skole c. Rett til å ha strøm i huset sitt

5 Hvilken påstand stemmer ikke?

a. Barn har rett til å si sin mening i saker som angår dem. b. Barn må si sin mening om saker som angår dem. c. Barn får ikke lov å si sin mening i viktige saker.

6 Hva gjør FNs klimapanel?

a. Kårer hvilke land som er best på å kutte utslipp b. Følger med på forskning på klimaendringer c. Finner opp miljøvennlig teknologi

16

7 Hvem gjelder FNs bærekraftsmål for? a. Alle medlemsland b. Bare rike land c. Bare fattige land

8 Hva har FN ikke lov til å gjøre i en konflikt?

a. Ta parti med en av de krigende partene b. Sende inn fredsbevarende styrker c. Forsøke å finne en fredelig løsning

9 Hva gjør FNs høykommissær for flyktninger?

a. Sender mennesker på flukt b. Hjelper mennesker på flukt c. Passer på at ingen mennesker er på flukt

10 Hvilken påstand er riktig?

a. Norge har ikke fattigdom. b. Norge har absolutt fattigdom. c. Norge har relativ fattigdom.

17

© H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 2017, revidert 2020

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (https://www.kopinor.no/). Det er gitt samtykke til utskrift og kopiering i de deler av materialet som er angitt med en eksplisitt utskriftsfunksjon. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

Forfattere: Kristin Gregers Eriksen og Tuva Skjelbred Nodeland

Redaktør: Karianne Nessen

Bilderedaktør: Nina Hovda Johannesen

Tekniske produksjonskonsulenter: Christoffer Glosli, Kari Hovda, Rolf Simonsen og Niklas Sandberg

Markedsansvarlig: Hilde Erika Lund

Stemme: Anne Birgit Sæves

Foto/illustrasjoner: iStock Photo, NTB Scanpix, FN