hvem er · hvem er matprat? • opplysningskontoret for egg og kjøtt • merkenøytral aktør •...
TRANSCRIPT
Hvem erMatPrat?
• Opplysningskontoret for egg og kjøtt
• merkenøytral aktør
• jobber på vegne av hele den norske egg- og kjøttproduserendebransjen
• finansiert av bonden gjennomomsetningsavgiften
Hvordan jobber vi?
matglede og forbrukerinnsikt
• bygger verdi for den norske
bonden gjennom å snakke om:
• egg og kjøtt sine fordeler i
kostholdet
• kvalitet og bruksområder
• dyrevelferd, helse og
bærekraft for hver av
råvarene
Generisk markedsføring
• Formålet med generisk markedsføring er
å øke totalomsetningen for en hel
matkategori:
• fokus på type matprodukt, ikke spesifikke
merkevarer
• skal ikke påvirke markedsandelene for ulike
produsenter
• gjennomføres på vegne av hele næringen
Vi tar opp viktige tema
Matproduksjon
Helse og ernæring
Dyrevelferd
Bærekraft
Kjøtt og klima
Matsvinn
Ressursbruk
etc
Mattrygghet
Fo r b r u k e r a t f e r d , h o l d n i n g e r t i l l a n d b r u k ;
M a t p r o d u k s j o n & k j ø t t
H V O R D A N M A T P R A T J O B B E R
M E D K O M M U N I K A S J O N I T I L K N Y T N I N G T I L D E T T E
49 % at klima er den viktigste saken
En kollektiv kriseforståelse er i utvikling og motiverer forbrukere til endring og mer bevissthet .
12% mener de har høy kunnskap
om norsk landbruk
17%mener de har høy kunnskap om bærekraft
11
U E N I G E L L E R E N I G
11
75%
52%
49%
25%
Jeg har generelt et godt inntrykk av norsk matproduksjon oglandbruk
Jeg opplever at norsk landbruk er preget av åpenhet om temaerknyttet til matproduksjon og bærekraft
Jeg har tillitt til at norsk matproduksjon er bærekraftig per i dag
Jeg stiller meg positiv til bruk av genmodifisering (GMO) for å økematproduksjonen i Norge
Total 16+
HVILKE DRIVE RE P Å VIRKE R OSS?
1. Urbaniseringi 2017 bodde kun to av ti mennesker på landet (SSB)
2. Sunnhethelse og velvære er en status indikator og
konkurransefaktor
4. MiljøI alt 49 % av de spurte mener nå at klimaendringer er en av
de tre største utfordringene Norge står overfor. De forventer effektiv politikk.
3. DyraEnkelthistorier i mediene som forstyrrer tilliten til landbruket.
5. DifferensieringKjøtt og egg devalueres og mister status i vesten.
Pris er fortsatt en konkurransefaktor men ikke nok i møte alternative proteinkilder.
6. Tekno-optimisme
H va skjer om folk ikke lenger søker m ot det ekte, naturlige
bio hacking på dyr og mennesker.
7. Individualisering
Press på oss som enkeltindivider om å bli den beste utgaven av oss selv
Aksept for mangfoldValg og ikke arv
demokrati og forvirring
S T A T E M E N T E A T I N G !
S K E P S I ST I L I T T
T I D S P R E S S O G
B E K V E M M E L I G H E T
B E K Y M R I N GO M S O R G
N Y T E L S EK O S
P R I SD E A L
Indre drivere
Høyere forventninger og krav t i l maten
16
I GÅR
FUNKSJON SMAK IDENTITET SUNNHET MORAL YTELSE
I MORGEN
Spiser det man har kaster det man ikkehar lyst på
I DAG
Yngre deltakerne er påvirket av debatt i media og fokus i egen omgangskrets. Som et ansvarlig menneske, bør man løfte blikket fra eget matfat og tenke mer bærekraftig –. det er ikke alltid jeg jeg gjør de optimale valgene men likevel har jeg det i meg.
D e t s n a k k e s n å o m e n t y p e p o s i t i v e g o i s m e . Ta v a r p å o s s s e l v , m e n i k k e p å b e k o s t n i n g a v f e l l e s k a p e t .
F o r h v e r o g e n a v o s s h a n d l e r d e t i k k e s å m y e o m a l t v i s k a l o g b ø r, m e n b e v i s s t h e t o m d e t å v e l g e b o r t , k u t t e n e d p å , r e d u s e r e
B r u d d m e d v a n e t e n k i n g
A l t e rn at iver o g i n d iv iduel le d i e tt e r
f e l i c i t a r i a n e r( S p i s e r b a r e l y k k e l i g e d y r )
M e r t o l e r a n s e o g m a n g f o l d
F ø r v a r d e t e n t e n e l l e r , n å d u k k e r d e t s t a d i g o p p n y e b e g r e p e r
P r o t e i n e r i h a r d k o n k u r r a n s e( n æ r i n g s t o f f e r p r e s t a s j o n o g y t e l s e )
HJELP PÅ DETSLJNIVÅ
Mat er essensielt men samtidiig sammensatt og komplisert. Forbrukere ternger hjelp til å forstå hvordan maten virker på oss og hjelp å ta riktige valg. Folk er på utkikk etter verktøy som hjemper folk å leve mer i tråd med sine ideealer.
Det er et hav av mikrotrends akkurat nå, noe som peker mot nye måter å bli en bedre versjon av seg selv, og
begge mikrobakterier, mat som medisin, skjønnhetsmat og
skreddersydd dietter. Helsedirektoratet er i ferd med bryte sammen fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere alle de feil oppfatninger
der ute.
POST-FACTUAL HEALTH
Nutrigenomics is the study of genetic profiles in relation to nutritional need, but the reality is that looking at DNA alone is not enough to provide a personalised nutrition plan
NUTRIGENOMICS
T R E ND E R P Å H E LS E O G S U N NHET
MAT OG SOSIAL ULIKHET
Det å ikke ha kunnskap eller resurser til å velge sunn mat er et nytt tema I skandinavia. At det å ha lite, gjør det vansklig å velge det sunne og ferske er et økemde problem Problematikken aktualiseres med et økende antall overvektigge blant befolkningen. Overvekt og feilernæring danner sosiale og geograifske mønstere.
C O N V I N I E N T M A T M E N P Å S U N N E M Å T E R( s u n n o g f e r s k f e r d i g m a t )
Because […] supply chains
have grown so efficient,
consumers don’t often have
to think about what meat is,
or how it gets from the farm
to their kitchen
Ana GorelovaMolecular PharmacologyUniversity of Pittsburgh
O P P V Å K I N I N G
Stadig flere er bevisste når de velger mat og drikke, men ikke alle er bevisste på de samme tingene.
Mange omtaler f.eks sunnhet/ helse som om
det betyr det samme for alle, eller som om de
som er opptatt av miljø og bærekraft har en
felles forståelse og drivkraft.
Etterhvert som et fenomén modnes hos
forbrukerne, f.eks gjennom økt kunnskap og
erfaring, vil det oppstå nyanser.
MILJØ & BÆREKRAFT
POLITIKK & IDENTITET
SUNNHET & HELSE
DYREVELFERD & ETIKK
GRAD AV MODENHET (OG DERMED FRAGMENTERING I NYANSER)
GR
AD
AV
OP
PM
ER
KS
OM
HE
T O
G G
JEN
NO
MS
LA
G
Kilde; opinion 2018 bevisste forbrukere
SOLIDARITET GLOBALT
29
Forskjellene vises først og fremst langs to akser.
1) Holdninger og verdier:
- Verdibasert & tradisjon: Styres av verdivalg og legger vekt på tradisjon, naturlighet og miljø (lokalt eller globalt).
- Individualistisk og moderne: Styres av hensyn til egne behov og oftere ytre ting, er mer åpen for det nye.
2) Grad av bevissthet
- Høy grad: Ofte opptatt av mange ting, og med høyere intensitet. Bevisste valg styrer (handle- )atferd i større grad.
- Lavere grad: Mindre bevisste, bevisste på færre ting og tar i mindre grad beslutninger basert på bevissthets-dimensjonene.
Hvordan kommunisere?
Norsk & Nedpå
29%
Empati & Helse
22%
Kjapp & Slank
31%
Allergi & Engasjeme
nt
19%
VERDIBASERT& TRADISJON
INDIVIDUALISTISK& MODERNE
HØYBEVISSTHET
LAVEREBEVISSTHET
30
Produktkvalitet og pris trumfer som regel bevissthet
o Dette vet vi fra både harde salgstall og fra ulike undersøkelser
o Kvinner og de over 60 år er mest bevisste (på bevissthetsdimensjonene)
Det kan også være andre forhold enn pris/ produkt som er viktigere enn bevissthets-dimensjonene, men er ikke undersøkt her.
n= ? Hvor bevisst er du på disse tingene når du velger hva du skal kjøpe av mat og drikke?1002
88%
80%
74%
47%
42%
29%
10%
16%
20%
36%
39%
37%
2%
4%
7%
16%
19%
34%
Produktkvalitet
Pris og tilbud
Sunnhet og helse
Etisk produksjon
Klima ogbærekraft
Politiske forhold
Bevisst Verken eller Ubevisst
DEEFIN
ER
T SO
M B
EV
ISSTH
ETS
DIM
EN
SJO
NER
F O L K V I L H A G O D S A M V I T T I G H E T
P E R M I S S I B L E I N D U L G E N C E
Ø k o l o g i , n a t u r l i g , g o d d y r e v e l f e r d ,
r a s e r o g o p p r i n n e l s e g i r a l i b i f o r n y t e l s e
D E T U S U N N E « F R I S K E S O P P »
s u n n e i n g r e d i e n s e r g j ø r
d e t « s y n d i g e » a k s e p t a b e l t
M E R K I N G AV VA R E R ; moralske, politiske, etiske og helsemessige argumenter og behov.
Tilbake til røttene
P O S T A U T E N S I T E T( B E S T E F O R D Y R A O G F O R M E G )
C R I S P E R G E N R E D I G E R I N G
H O L D N I N G E R , F Ø L E LS E R O G B E V I S S T H ET
-T I L K J Ø T T
B l a n t
F O R B R U K E R E
EU PROGNOSER
E U A G R I C U LT U R A L O U T L O O K F O R M A R K ET S A N D I N C O M E 2 0 1 8 - 2 0 3 0
Ny framtidsstudie fra EU – mer bevisste forbrukere og eksportsatsing vil prege jordbrukssektorenEndringer i etterspørsel.
Bekymringen knyttet til produksjon og forbruk av kjøtt vil ifølge Kommisjonen ikke føre til dramatiske forbruksendringer i EU de neste 12 årene.
Det samlede forbruket vil gå noe ned, fra 69,3 kilo per person i 2018 til 68,7 kilo i 2030. Endringene blir imidlertid større hvis vi skiller mellom de ulike kjøttslagene.
H v o r o f t e h a r f o l k e g e n t l i g l y s t t i l å s p i s e d e u l i k e k j ø t t s l a g e n e ?H o l d n i n g s u n d e r s ø k e l s e k a n t a r
16,30
12,87
10,92
9,83
6,13
14,35
13,45
10,4511,01
4,92
15,47
14,22
10,219,54
5,21
15,66
13,60
10,42
9,68
5,13
15,77
13,70
9,86
8,40
4,72
0,00
2,00
4,00
6,00
8,00
10,00
12,00
14,00
16,00
18,00
Kylling Storfe Svin Lam Kalkun
Fortjente markedsandeler, utvikling
feb.14 nov.15 apr.17 apr.18 jun.19
M I N D R E K J Ø T T ?
14%
12%
14%13%
12%
14%
19%
24%
24%
19%
15%
17%
20%19%
30%
36%
2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
Alle Oslo
Meat
I N C R E A S E I N T H E P R O P O R T I O N T H AT WA N T S T O L I M I T T H E C O N S U M P T I O N O F M E AT ( S P I S E F A K T A 2 0 1 8 M M I )
7%
9%
7% 7%8%
7%
12%
16% 16% 16% 16%17%
21%
24%
2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
Men Women
Interest for vegetarian foodMeget/ganske interessert
Choose meatfree days, for example meatless Monday
(helt + delvis enig)
31%
24% 38%
I N T E R E ST I N V E G ETA R I A N F O O D I S I N C R E A S I N G , N O W A LS O A M O N G M E N
( S P I S E F A K T A 2 0 1 8 M M I )
Kilde: CICERO
Hvorfor vil du redusere forbruket av rødt kjøtt?( Y o u g o w 2 0 1 9 )
27%
49%
69%
44%
27%
7%
0%
16%
52%
67%
30%
25%
9%
1%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80%
Rødt kjøtt er dyrt
Rødt kjøtt er mindre sunt enn hvitt kjøtt
Produksjon av rødt kjøtt har negative konsekvenser for miljøet pga. utslipp avklimagasser fra storfe og sau
Produksjon av rødt kjøtt medfører lidelser for dyrene
Produksjon av norsk rødt kjøtt (storfe og sau) skjer med forbruk av mye kornsom heller kunne blitt brukt til menneskemat
Annet, vennligst noter:
Vet ikke
Total 18-29 år
Hvordan ser folk på landbruket med tanke på
klimautfordringer
Hvor ser de problemene?
45
A n d e l a v u t s l i p p e n e a v k l i m a g a s s e r f r a n o r s k l a n d b r u k
45
Ant. respondenter: 1555 respondenter for 16+ og 1014 respondenter for 16 til 60 år Filter: Ingen
10%
19%
25%
19%
9%
2%
0%
16%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
Mindre enn 5%5-10%11-20%21-30%31-50%51-70%Mer enn 70%Ingenformening
46
H v i l k e a v t i l t a k e r m e s t e f f e k t i v e f o r å f å n e d u t s l i p p f r a l a n d b r u k e t o g m a t p r o d u k s j o n i n o r g e ?
46Ant. respondenter: 1555 respondenter for 16+Filter: Maks 3 svar
43%
33%
24%
22%
19%
19%
17%
16%
11%
7%
2%
13%
Minst mulig import av utenlandsk fôrråstoff til bruk inorsk kraftfôrproduksjon
Redusere produksjonen av kjøtt
Mest mulig bruk av ny teknologi for å effektivisere produksjonen (presisjonslandbruk, droner, gps, …
Mest mulig økologisk produksjon
Mest mulig beitedyr slik som storfe, lam, sau og geit
Satse på maritim/sjøbasert mat og fiskeoppdrett
Mest mulig småskala produksjon
Redusere antallet drøvtyggere slik som storfe, lam, sauog geit
Ta i bruk genmodifisering (GMO) for å kunne produseremest mulig effektivt
Mest mulig storskala produksjon
Annet, noter:
Ingen formening
47
Hvilke av følgende utsagn stemmer best med din forståelse av bærekraftig matproduksjon?
Kunnskap om bærekraft og matproduksjon
50 % Mat som er produsert
lokalt/kortreist
45% Mat som i størst mulig grad er
basert på norske ressurser
41% Mat som er produsert med
lavest mulig utslipp av
klimagasser
Men hva betyr klimagasser?
61%F å r d å r l i g s a m v i t t i g h e t a v å k a s t e rm a t s o m k u n n e b l i t t s p i s t . 7 0 % a v d e u n g e
ÅPENHET, TILLITT DOKUMENTASJON OG HISTORIEFORTELLING
77% mener at det bør være strengere regler for
hvordan dyrene skal ha det
94% mener det bør være strenge sanksjoner mot bønder som ikke overholder kravene til god
dyrevelferd
85% tror det norske landbruket sørger for at dyrene
lever under gode forhold
79% tror kjøttproduksjonen er i
tråd med sine etiske og moralske prinsipper
Respons Analyse, mai 2019
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
200
TRADISJONELLE MEDIER
SOSIALE MEDIER
OMTALEMENGDE
1 052ARTIKLER
• Filmen vises i «Brennpunkt» på NRK
• Nortura anmelder leverandør• Politikere reagerer• Bonde anmelder filmselskapet• Bondelaget tar avstand • Svinebønder melder om hets
• Støy rundt Gilde-annonse• Bransjen lover
opprydding• Bønder tar avstand• Meningsartikler om
svinenæringen• Mattilsynet fant avvik hos
150 bønder• Kontrollfrekvens i fokus• Kameraovervåkning innføres• Omstridte bønder leverer stadig kjøtt
• Riksadvokaten vil ha undersøkelser
• Svinebønder melder om hetsing• Kjendiser boikotter svin
UNIKE KILDER
184PUBLIKASJONER
POT. PUBLIKUM
146MILLIONER
Avsløringer om hemmelig dokumentar
OMTALEMENGDE
732INNLEGG
UNIKE BRUKERE
469KONTOER
POT. PUBLIKUM
1.4MILL. (TWITTER)
Verdens beste dyrevelferd?
71% Mener ;umulig å vite noe om hvordan
velferden til dyrene har vært for det
kjøttet man kjøper i butikken
Respons Analyse, mai 2019
Folk mener de får for lite informasjon og det er behov for dokumentasjon og informasjon
15 0 % øk n in g i an del s om h ar et d å rl i g in n t ryk k av dy revel ferden for gris i Norge
8% 8%
12%
6%
21%
9%
18%
23%
9% 9%
30%
7%
23%
10%
20%
26%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%
50%
Storfekjøtt: okse Storfekjøtt: ku/kalv Gris/svinekjøtt Sau/lam Kylling Kalkun Verpehøns (egg) Oppdrettsfisk(laks/ørret)
Hva er ditt generelle inntrykk av dyrevelferden i Norge for hver av følgende dyreslag? Andel svart dårlig
Uke 18/Pre Uke 26/Post
N a t u r l i g a d f e r dF o r a r t e n
Dis kus jon er s om p ågår i a l le k an aler - hva er god dy revel ferd?
Naturlig adferd vektlegges i dag tyngre både av forbrukere og av kommersielle- Fra bur til
frittgående
ØKT REFLEKSJONSNIVÅ OG «NAIVT» OPPRØR
B i o l o g i s k f u n k s j o nG o d h e l s e
O g f r i s k e d y r
S u b j e k t i v o p p l e v e l s e
83%A t d y r e n e f å r g å m e s t m u l i g u t e / u t e p å b e i t e f å r d å r l i g s a m v i t t i g h e t a v å k a s t e r
80%A t d y r e n e h a r e t l i v m e s t m u l i g i s a m s v a r m e d d e r e s n a t u r l i g e b e h o v
79%A t b o n d e n h a r d o k u m e n t e r t k o m p e t a n s e p å h u s d y r d r i f t
63%A t d e t g j e n n o m f ø r e s d y r e v e l f e r d s t i l t a k u t o v e r l o v e r o g r e g l e r
Joaqim Phoenix for PETA.
For trange
båser/bur
Høy dyretetthet
MedisinBruk
Ikke utløp for naturlige
behov
D e t t e r e a g e r e r f o r b r u k e r n e s p e s i e l t p å
Kanaler og
historiefortelling
- Mangfold
- Polarisering
- kunnskapsbasert
K o m m u n i k a s j o n o m / f r a l a n d b r u k e tV e r d e n e r i e n d r i n g f o l k s ø k e r E t t e r n y k u n n s k a p o g f o r s t å e l s e
På netflix? Hos rema
D i g i t a l h i s t o r i e f o r t e l l i n g t r a n s p a r e n t t e k n o l o g i
Forventinger til norsk landbruk fra forbruker• Forbruker opptatt av synlig målbar klimapolitikk
• bruker norske resurser
• Høyere krav til dyrevelferd; dyretetthet og tilgang til natur
• Strengere straffer for dem som bryter
• At norske dyr ikke blir utsatt for lidelser
• At man setter kvalitet frem for kvantitet i produksjon
• At man tar til seg nye kunnskap om husdyr
• At man ikke skylder på forbruker og kjeder i prisdiskusjoner
• Forståelig politikk ; matsvinn, kjøttberg, sau, høner, geiter
• Tydelige på etiske utfordringer slik at man kan få en åpen diskusjon
• Solidaritetstankegang