Hvordan  koordinerer  og  etablerer  man  et  EU-­‐prosjekt?    

Suksesshistorien  ATP    

Elisabeth  Halvorsen    Paul  Wassmann    

Ins=tu>  for  ark=sk  og  marin  biologi  

Innhold  

•  Suksesshistorien  ATP  •  Hvordan  blir  man  med  i  et  EU-­‐prosjekt?  •  Hvordan  koordinerer  man  et  EU  prosjekt?  •  Fra  en  koordinators  erfaringer  •  Hva  er  det  beste  valget  enkelDorskeren  kan  gjøre  for  sin  forskning  ved  BFE?    

Arctic Tipping Points (ATP)

FP7 project on Climate change impacts and thresholds on Arctic Ocean systems

http://www.eu-atp.org/

Total budget: 5 mill €, ca. 1.4 mill € til UoT Period: 2009-2012 13 partners from 11 countries: Norway (Coordinator), Denmark, France, Germany, Greenland, Poland, Portugal, Russia, Spain, Sweden and UK.

Færrest  mulige  partnere  Få  møter  

ATP  sine  tellekanter  

•  Så  langt  36  internasjonale  publikasjoner  •  56  under  arbeid  eller  på  tegnebre>et  •  Arc=c  Fron=ers  konferanse,  ASLO  konferanse  sesjon  

•  Mul=disiplinært  volum  i  AMBIO  med  9  bidrag  •  Et  vell  av  utreach  produkter:  filmer,  billeduts=llinger,  ATP  boka,  barnebok,  comic  strip,  populære  publikasjoner,  avisreportasjer,  omfa>ende  blogger,  slide  shows,    

UiT/BFE  sin  synlighet  og  Ark=s  forskning  renommé  styrket  

•  I  Norge  •  I  Europa  •  Internasjonalt  

Deltakelsen  i  et  EU-­‐prosjekt  (Coopera=on)  

•  Å  delta  i  EU  prosjekter  er  langt  vik=gere  enn  å  koordinere  et  prosjekt  

•  Et  EU  prosjekt  starter  minst  10  år  før  utlysningen  

•  Skal  man  ha  suksess  i  frem=den  må  man  starte  =dlig,  f.  eks.  nå  

• Gode  råd  før  søknadsfasen  •  Erfaring:  15  avslu>ede  EU  prosjekter    

Hvor  godt  forbereder  vi  oss  for  å  kunne  delta  i  EU  prosjekter?  

•  For  å  kunne  delta  i  EU  prosjekter  må  man  ikke  bare  være  flicg  og  ha  hellet  med  seg,  men  man  trenger  også  medarbeider/kolleger  som  =lhører  –  sammen  med  en  selv  -­‐  =l  et  europeisk  toppskikt.  Hvordan  bygger  man  opp  og  holder  et  team?  

•  Minst  én  må  publisere  30  +  publikasjoner  (?),  flere  internasjonale  konferanser  per  år,  dedikerte  besøk  av  nøkkelins=tusjoner,  nøye  planlagte  forskningsterminer,  foredrag  hvor  man  enn  er,  Nordiske  og  internasjonale  ne>verk,  “fylle  opp  Helmer  Hansen”  med  internasjonale  forskere  etc.  

•  Minst  én  i  gruppen  må  være  så  internasjonalt  velkjent  at  vedkommende  blir  invitert  =l  EU  prosjekter  

•  En  god  forberedelse  på  EU  prosjekter  kunne  være  at  BFE  satset  bevisst  på  å  utvikle  grupperinger  som  =lhører  et  internasjonalt  toppskikt.    Og  holde  dem  vedlike.  

•  I  hvilken  grad  er  de>e  en  tydelig  og  prioritert  BFE  strategi?    

En  ubehagelig  sannhet  

•  Man  er  bare  så  bred  som  man  kan  være  spiss  •  Fordi  det  er  spissene  som  bringer  den  økonomiske  bevegelsesfrihet  og  invitasjonene    

•  Kan  drømmen  om  et  breddeuniversitet  =lfredss=lles  gjennom  at  spisskompetanse  ”kommer  av  seg  selv”?  Jo  mindre  spisskompetanse  man  har  desto  mindre  bred  vil  man  kunne    være.    

•  Mer  og  mer  av  BFE  sin  virksomhet  er  basert  på  inntekter.  I  hvilken  grad  evner  vi  å  profilere  oss  på  EU  markedet  uten  en  dedikert  toppskikt  satsning?  

   

Kan  BFE  legge  forholdene  bedre  =l  re>e  for  at  vi  får  flere  EU  prosjekter?  

•  Reisestø>e  2  måneder  før  fristen  =l  en  EU  søknad  kan  bare  være  prikken  over  ien.  

•  Tidsintervall    for  vitenskapelig  suksess  er  en  dekade  •  BFE  trenger  en  mer  langsik=g  og  klokere  forsknings-­‐  og  finanseringsstrategi  

•  Mange  forskere  er  utmerkede  strateger  med  innsikt  hvordan  man  etablerer  internasjonale  prosjekter  og  tjener  penger  

•  Kunne  det  være  en  fordel  å  ly>e  mer  opprik=g  =l  forskere?  

Hvordan  forbereder  vi  oss  for  å  kunne  koordinere  et  EU  prosjekt?  

Hvor  sannsynlig  er  det  å  koordinere  et  EU  projekt  ved  UiT?  

•  1000  EU  prosjekter  =l  en  hver  =d?  •  400  millioner  Europeere?  •  Det  er  ca.  12  EU  prosjekt  ledet  fra  Norge  •  Sta=s=sk  se>  kan  UiT  koordinere  et  EU  prosjekt  

•  Hvor  mange  et  EU  prosjekt  har  UiT  koordinert  sam=dig?  

•  UiT/BFE  må  jobbe  hard  for  å  leve  opp  =l  sta=s=kken.    

•  Iden=fisere  6dlig  de  miljøer  –  relatert  =l  EU  calls  –  som  eventuelt  kunne  koordinerer  et  prosjekt  

•  Et  EU  prosjekt  er  en  elitær  sak.    Once  i  a  life  =me.    ATP  prosjektet  er  antakeligvis  det  internasjonale  ”polit”-­‐høydepunktet  i  min  karriere  

Hvordan  etablerer  man  et  EU  prosjekt?  

•  Science  and  technical  quality  •  Implementa=on  (the  team)  •  Impact  (socio-­‐economy,  poli=cs  and  outreach)  

•  En  velfungerende  ledelsesgruppe,  ikke  et  utøvende  komite  som  er  poli=sk  korrekt  

•  Gode  relasjoner  =l  universitets-­‐  og  ikke  minst  fakultets-­‐administrasjon  

•  En  prosjekt-­‐sekretær/koordinator  som  er  forsker,  helst  med  Dr.  grad,  og  som  er  plassert  blandt  forskere  

Ønsker  man  eller  egner  man  seg  =l  å  bli  en  EU  prosjekt  koordinator?  

•  To  forutsetninger  •  En  posisjon  i  tetsjiktet  av  en  forskningsgren.  Sterk  konkurransen  med  få  andre  europeiske  spesialister.  To  dekader  med  ak=v  internasjonal  forskning?  

•  Dersom  man  ha  et  personlig  ønske  om    •  å  lede  et  prosjekt  på  en  altruis=sk  måte  på  europeisk  nivå  

•  fremme  UiT  intensjonalt  •  redusere  personlige  ønsker  som  enkelDorsker  

Blir  man  en  bedre  forsker  av  å  være  EU  koordinator?  

•  Antakeligvis  ikke.  •  Lite  =d  for  egen  forskning  •  Bedre  forskningsorganisator  og  ”propagandist”  •  En  god  foredragsholder  og  forfa>er  av  “meta”-­‐forskning  

•  ATP  prosjektet  har  nega=ve  konsekvenser  for  den  forskningsgruppen  jeg  leder  

Belastningen  av  å  være  koordinator  

•  Tidsbelastning,  kontroll,  detaljstyring,  regnskapsførsel,  variabel  innsats  fra  noen  partnere,  å  være  all=d  ”på  hugget”,  outreach  

•  Og  e>er  at  prosjektet  er  avslu>et  kommer  den  tunge  fasen  som  er  bare  for  koordinatoren  

•  Flere  måneders  administra=v    jobb  e>er  at  prosjektet  er  avslu>et,  uten  nye  prosjekter  (man  har  ikke  overskudd  å  søke  nye  prosjekter)  og  med  arbeidsledige  medarbeider  som  ser  på  én  

Var  jeg  forberedt  på  de>e?  

•  Ikke  helt  •  ATP  suksessen  kommer  med  goder  og  en  prislapp,  og  den  =ldeles  koordinatoren  

•  Men  jeg  har  hat  personlig  ønske  om  å  lede  på  en  altruis=sk  og  Europeisk  måte,  selv  om  jeg  som  forsker  må  skrinlegge  egen  forskning  =l  fordel  av  kolleger  og  “meta-­‐publikasjoner”  

•  Vil  BFE  koordinere  EU  prosjekter  i  frem=den?    Hvordan  forbereder  vi  våre  forskere?    

Hva  er  BFE  sin  mo=vasjon?  

•  Vi  diskuterer  sjelden  (om  i  det  hele  ta>)  med  forskere  på  en  åpen  og  krea=v  måte  hvordan  vi  best  kan  lansere  vår  forskning  internasjonalt,  hvordan  vi  får  flere  NFR  prosjekter,  hvilke  strategi  vi  har  for  IPY  etc.  

•  Vi  møtes  her  for  diskutere  EU  prosjekter  •  Hvorfor?    Hva  er  så  spesiell  med  EU  prosjekter?  •  Hadde  vi  vært  innkalt  =l  et  slikt  møte  dersom  belønningsmidlene  hadde  vært  små?  

Ingen  klagesang!  

•  Konstruk=v,  realis=sk,  frem=dsre>et  •  Burde  BFE  få  flere  EU  prosjekt?  •  Ube=nget  ja!      •  Kan  BFE  gjøre  noe  for  at  det  lykkes  for  mange?  •  Ube=nget  ja.  •  Kan  jeg  anbefale  kolleger  å  bli  koordinator?  •  Bare  dersom  de  ønsker  å  ofre  egen  forskning,  tåler  belastningen  med  å  være  eksponert  og  tar  sjansen  på  den  nga=ve  effekten  på  egen  gruppe  

Hvordan  er  forskersituasjonen  for  koordinatorer  i  andre  land  og  her?  

•  Mine  spanske  kolleger  fikk  umiddelbart  =lført  4  PhD  s=llinger  fordi  de  fikk  et  stort  EU  prosjekt.    

•  Ved  BFE  teller  det  posi=vt  å  få  inn  EU  midler,  inter  alia.  0.5  PhD  student  for  meg  

•  En  permanent  planktons=lling  er  delvis  et  resultat  av  ATP  belønningsmidler    

•  Ingen  prioritering  for  post  docs;  ved  UiT  er  de  først  og  fremst  for  de  som  søker  EU  prosjekter  

•  Det  er  nå  EU  sine  utlysninger,  ikke  UiTs  behov,  som  styrer  UiT  sine  post  doc  s=pend  

•  Og  insen=vmiddlene  fra  ATP  deler  jeg  med  >  10  medarbeider  over  4  år;  1.5  %  av  UiT  sine  belønningsmidlene  

•  Se>er  UiT  pris  på  at  koordinatoren  i  bunn  og  grunn  er  en  forsker  med  forskningsinteresser?  

Om  forskernes  mo=vasjon  

•  Hvordan  kan  man  mo=vere  potensielle  EU  prosjektledere  og  prosjekt-­‐koordinator?  

•  Kan  UiT/BFE  få  flere  EU  prosjekter  når  egen  inntekt  og  ”alt  annet”  enn  toppforskning  er  =lsynelatende  den  mest  mo=verende  faktor?    

•  Kan  det  hende  at  BFE  svekker  toppforskernes  mo=vasjon  å  lede  EU  prosjekter?      

•  Vet  vi  ved  BFE  hvordan  god  forskning  og  gode  inntekter  kan  kombineres?    

•  Forskernes  oppfatning  

Hva  er  det  beste  valget  forskeren  kan  gjøre  for  sin  forskning  ved  BFE?  

•  Få  et  NFR  prosjekt  med  PhD  eller  post  doc  •  Lykken  og  effek=vitetens  høydepunkt  er  et  stort  NFR  prosjekt  

•  Skaffe  seg  deltakelse  i  et  EU  prosjekt  av  en  størrelse  der  man  anse>er  minst  én  person  på  hel==d  

•  Unngå  småprosjekter  (lønn  =l  åremålsansa>e)  •  Tenke  seg  godt  om  når  det  gjelder  koordinering  av  EU  prosjekter  

Hva  kan  jeg  anbefale  UiT/BFE?  

•  For  UiT/BFEs  finanser  er  EU  prosjekter  a>rak=v  •  Uten  gode  forskningvilkår  dør  UiT/BFE  på  rot  •  Hva  kan  UiT/BFE  gjøre  for  at  forskningsvilkår  for  EU  prosjekt  er  mer  a>rak=v  for  forskere?  

•  Ly>  =l  erfarne  forsker.    Vår  ledelse  undertrykker  en  vik=g  sannhet:  at  mange  forskere  er  utmerkede  ledere  og  organisatorer.      som  har  ledet  store  prosjekter?  

•  BFE  trenger  en  moderne  strategi  hvordan  man  tjener  penger  og  kan  være  konkurransedyk=g  

Photo:  A.  Sveen  

Takk  for  oppmerksomheten!  

5  anbefalinger  •  Formål:  internasjonal  etablering  av  teams  i  toppskikt  i  Europa.  

•  Velge  et  antall  (3)  BFE  teams  =l  å  etablere  seg  i  det  europeiske  forsknings-­‐toppskiktet.    

•  Strikt  e>er  produk=vitet,  utsikter  og  EU  sine  satsninger  (ikke  e>er  metoden  “et  team  for  hvert  ins=tu>”!).      

•  Tildele  dem  et  beløp  på  100.000  kr  per  år  =l  å  reise,  etablere  kontakter  og  å  ne>verke.    

•   Løpe=d:  5  år.      •  Utvelgelsen  av  teams:  gjerne  gjennom  et  eksternt  panel  med  god  oversikt  over  EU.      

•  Formål:  internasjonal  etablering  av  teams  i  toppskikt  i  Europa.  

•  Stø>e  en  gruppe  ved  BFE  med  et  beløp  på  100.000  krper  år  for  å  organisere  en  del  av  den  vitenskapelige  delen  av  Arc=c  Fron=ers  (AF)  konferansen.      

•  Pengene  brukes  =l  invitasjon  av  fremragende  forskere  som  vil  være  invited  speakers.  

•  Utvelgelsen:  på  forslag  av  styret  i  AF.  

•  Finansering:  ingen  annum  for  fast  ansa7e,  bare  belønningsmidler  

•  Formål:  holde  forskningsgrupper  vedlike  like  slik  at  nye  prosjekter  kan  etableres.  

•  Forbeholde  20  %  av  belønningsmidler  =l  den  lederen  eller  gruppen  som  har  skapt  EU  prosjektet.      

•  Målsetning:  anse>e  medarbeider  (f.  eks.  post  docs)  e>er  at  EU  prosjektet  er  avslu>et.      

•  Formål:  få  tak  i  flere  prosjekter.  •  Ikke  bruke  største  delen  av  belønningsmidlene  =l  finansiering  av  bredden,  men  re-­‐investere  målre>et  i  spisskompetanse  miljøene.    

•  BFE  er  bare  så  bred  som  den  kan  være  spiss.    

•  Formål:  å  skape  selvfinansierte  SFFs  •  UiT  investere  hele  belønningsbeløpet  i  de  miljøer  som  har  skaffet  dem.      

•  Stø>en  brukes  =l  nye  EU  prosjekter  kan  dras  i  land.    Dersom  ikke:  stop.  

•  Et  selvfinansierende  system  der  mo=vasjon  er  kny>et  =l  egen  eksistens  og  eksellens    

•  Man  kan  på  denne  måten  finansiere  flere  ”Senter  for  fremragende  forskning”.    

•  Forutsetning:  UiT  må  bruke  belønningsmidler  =l  satsning  på  forskning,  ikke  driv  av  hverdagen