Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor

Managing Partner i Menon

Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak

Kjerneområder

– Maritim og offshore

– Eierskap og kapitalmarkeder

– Næringsklynger og regional utvikling

– Næringspolitikk

Kontor i Oslo med 17 partnere og analytikere

Hva skal jeg snakke om?

Formål: Identifisere og vurdere de industrielle mulighetene i Norge i årene fremover

Fem industrier i Norge: Hvordan har disse utviklet seg siden 2000

– Verdiskaping

– Arbeidsplasser og geografi

– Investeringer

– Produktivitet

Hvor ligger fremtidsmulighetene? Hva slags industri kan være konkurransedyktig i Norge i årene fremover?

– Hva bestemmer bedrifters lokaliseringsvalg?

– På hvilke områder er Norge attraktive?

– Hvem vil investere?

– Hvor ligger kildene til konkurranseevne?

Norsk industri delt inn i fem grupper

Maritim/offshore

– Rolls Royce Marine, FMC, Aker Subsea, Varg, Kleven, Nexans, NOV

Prosessindustri

– Hydro, Yara, Elkem, Eramet, Borregaard, Norske Skog,

Forbruksvareindustrien

– Tine, Nortura, Ringnes, Stabburet, Ekornes, Bergans, Swix

Sjømatindustrien

– Marine Harvest, Cermaq, Skretting, Aker Seafoods, AquaGen, Mørenot

Teknologiindustri

– GE Healthcare, Tomra, Lærdal Medical, Nammo, Kongsberg, Kitron

Prosessindustrien er Norges største industrigruppe

-

10

20

30

40

50

60

70

80

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Verdiskapingsutvikling i løpende kroner for fem norske industrier 2000-2011. Mrd NOK. Kilde: Menon/Soliditet

Prosessindustri

Teknologisk industri

Forbruksvarer

Sjømat

Maritim/ offshore

Men maritim/offshore har hatt klart høyest vekst

-

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

4,00

4,50

5,00

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Indeksert verdiskapingsutvikling for fem norske industrier 2000-2011. Basisår=2000. Kilde: Menon/Soliditet

Prosessindustri

Teknologisk industri

Forbruksvarer

Sjømat

Maritim/ offshore

Prosessindustri – spredt over hele landet

7

Prosessindustrien har formet distrikts-Norge:

Hjørnesteinsbedrifter i tettsteder og småbyer

Prosessindustrien er tettstedenes næringsliv

Sentralitet Prosessindustri Teknologi industri

Forbruksvarer Sjømat Maritim/ offshore

Hele norsk næringsliv

1 38 % 55 % 60 % 39 % 64 % 69 %

2 26 % 36 % 23 % 20 % 22 % 16 %

3 14 % 4 % 7 % 14 % 10 % 8 %

4 19 % 4 % 9 % 13 % 2 % 6 %

5 2 % 1 % 1 % 14 % 2 % 2 %

Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

Forbruksvareindustri – et storbyfenomen

9

Oslo: 5900 ansatte

Sjømat og maritim/offshore – klyngebaserte industrier

10

Sjømat: Nordland er størst

Maritim/offshore: Den mest

konsentrerte industrien

Teknologiindustri – tyngdepunkt rundt Oslofjorden

11

Hva med Trondheim?

Antall nyetableringer i industrien har gått kraftig ned siden 2007

-

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

2001 2002 2003 2004 2005 2007 2008 2009 2010 2011

Sjømat

Forbruksvarer

Maritim/offshore

Prosess

Teknologi

Klart flest nyetableringer i sjømat

de siste tre årene

Ventureinvesteringer i industrien: Teknologisk industri dominerer i antall, forbuksvarer i investeringsverdi

309 26

277 22 74 6

1 083

147

1 537

10

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Mill. kr Antall

Investeringer fra aktive eierfond i 2012, fordelt på ulike industrigrupper. Mill. kroner og antall investeringer. Kilde: NVCA, Menon og PEREP Analytics

Forbruksvarer

Teknologi

Sjømat

Maritim/offshore

Prosess

Kraftig fall i fysiske investeringer i norsk industri etter 2008

-40 000

-30 000

-20 000

-10 000

-

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Påløpte investeringer Kapitalslit Netto investeringer

Nesten halvparten av de fysiske investeringene i norsk industri går til prosessindustri

Forbruksvarer 24 %

Maritm offshore 4 %

Prosess 45 %

Sjømat 11 %

Teknologi 16 %

Figur 11: Investeringer i norsk industri, fordelt på fem industrigrupper, 2012. Brutto investeringer i fast realkapital. Kilde: SSB

Årlig prosentvis vekst

1990-2012

Forbruk 4 %

Maritm offshore 3 %

Prosess 2 %

Sjømat 11 %

Teknologi 4 %

Arbeidskraftens produktivitet høyest i maritim/offshore

-

200

400

600

800

1 000

1 200

Prosessindustri Teknologisk industri

Forbruksvarer Sjømat Maritim/ Offshore

Tuse

n N

OK

2000

2011

Men det har ikke alltid vært slik

-

200

400

600

800

1 000

1 200

Prosessindustri Teknologisk industri

Forbruksvarer Sjømat Maritim/ Offshore

Tuse

n N

OK

2000

2011

Også kapitalens produktivitet er klart høyest i maritim/offshore

-

200

400

600

800

1 000

1 200

-

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

Maritim/ Offshore

Teknologisk industri

Forbruksvarer Prosessindustri Sjømat

Verdiskaping per investerte krone (anleggsmidler)

Verdiskaping per ansatt (høyre akse)

Hvordan identifisere og vurdere industrielle muligheter?

Industrielle muligheter

i Norge

Outside in:

Globale markedstrender

Inside out:

Norges lokaliseringsfortrinn

Hvordan kan vi vurdere Norges attraktivitet som industriland?

1. Naturressurser og energi – råvarekostnader

2. Arbeidskraft – lønnskostnader

3. Nærhet til marked – transportkostnader

4. Produksjonskompetanse – produksjonskostnader og standardisert kvalitet

5. Verkstedskompetanse – problemløsningsevne – skreddersydde systemer og

løsninger, gjerne basert på masseproduserte komponenter

6. Vitenskapelig kompetanse – kunnskapsutvikling – material-, teknologi- og

prosessinnovasjoner

7. Nærhet til kunder, leverandører og samarbeidspartnere – innovasjonsimpulser

fra kundene, konkurransedyktige leveranser, lave transaksjonskostnader, tilgang

på kompetanse og økt markedstilgang

Hva bestemmer en nasjonal nærings internasjonale konkurranseevne?

Myndigheter Finans- og

pengepolitikk

Skatter/avgifter

Reguleringer

Arbeidsmarked

Infrastruktur

Utdanning

FoU

Klyngedynamikk

Innovasjonspress

Kunnskapsutvikling/-deling

Kritisk masse-terskler

Transaksjonskostnader

Næringens

relative

konkurranse-

evne

Bedriftenes konkurranseevne Operasjonell effektivitet og strategiske ressurser/

kapabiliteter som gir varige konkurransefortrinn

Landets attraktivitet Tilgang, kvalitet og pris på relevante innsatsfaktorer

(feks naturressurser, kompetanse, markeder)

relativt til alternative lokaliseringsland

Næringens

absolutte

konkurranse-

evne

Global markedsutvikling

Hvor ligger Norges industrielle muligheter?

Prosessindustri – noen få norske hovedkontorer for globale selskaper

Maritim/offshore – verdensledende lokale klynger med innovasjon og

systemløsninger som konkurransefortrinn

Forbruksvarer – todelt: fortsatt høy aktivitet i skjermet industri; vekst i

grenseflatene mellom teknologi og forbruksvarer

Sjømat – Høye investeringer og stor produksjon så lenge

produksjonsteknologien favoriserer Norge. Innovative kunnskapsklynger

med globalt fokus

Teknologi – nøkkel til suksess for de andre industriene. Sterkest vekst i

grenseflatene mot sterke industri- og tjenestemiljøer

Hvor ligger kildene til langsiktig industriell konkurranseevne?

Verkstedskompetanse

– Utvikling og produksjon er sammenvevd

– Integrere (masseproduserte) komponenter til skreddersydde systemer og løsninger for krevende kunder

Sammenhengende kompetansekjeder fra operatør til professor

Sterke lokale klynger med internasjonalt orienterte bedrifter og spesialiserte kunnskapsaktører

– Klyngebasert innovasjon

Kultur preget av åpne, tillitsbaserte og uformelle relasjoner

Bedrifter med desentralt ansvar og myndighet, samt korte og åpne organisasjonslinjer