innkalling til styremøte 30. april 2015 - møte 5 høgskolen i bergen +
TRANSCRIPT
Innkalling til styremøte 30. april 2015 - møte 5
Vi viser til møteplanen for 2015 og kallar med dette inn til møte i styret for Høgskulen i Bergen. Møtetid: Torsdag 30. april kl. 09.00 til kl. 16.00 Møtestad: møterom A 825 (styrerommet), Kronstad Kl.: 09.00 - 11.30: Styremøte Kl.: 11.30 - 12.15: Lunsj Kl.: 12.15 – 16.00 Styremøtet held fram Dersom du ikkje kan møte ber vi om at du gir melding til styresekretariatet v/Ståle Berglund på 55 58 75 72/ 90551344, eller e-post: [email protected]. Høgskolen ber så mange som mogleg av våre besøkande om å bruke kollektiv transport. Om du planlegg å kome i bil ber vi dokker ta kontakt på [email protected] seinast dagen før møtet for å bestille parkering i høgskolens parkeringshus. Vi minner og om seminar og siste styremøte for sittande styre den 10-11. juni. Med hilsen Ole Gunnar Søgnen rektor Audun Rivedal høgskoledirektør
Høgskolen i Bergen
Saksbehandler: Ståle Berglund Tlf: +47 90551344
Styrets medlemmer
Vår dato: 23.04.2015 Vår ref: 2015/ Deres dato: Deres ref:
STYREMØTE: 30.04.2015 MØTE: 5/2015
SAKSLISTE: Sak 33/15 Godkjenning av innkalling og sakliste
Sak 34/15 Møtebok frå møte 3/15
Sak 35/15 Referatsaker og orienteringssaker
Sak 36/15 Styret møter AL – det er sett av ein time til møtet.
Sak 37/15 Innføring av nytt biblioteksystem: Alma – Orienteringssak til styret
Sak 38/15 Orienteringssak: Vidare arbeid med utvikling av nordtomta (A1)
Sak 39/15 Handlingsrom 2020
Sak 40/15 Overføring av ubrukte midlar frå 2014
Sak 41/15 Status for eksternt finansiert etter- og vidareutdanning
ved Høgskolen i Bergen Sak 42/15 Opptaksrammer og regulering av studium for studieåret 2015/16
Sak 43/15 Godkjenning av fagfordjuping og årseining - eksternt finansierte
vidareutdanningar Sak 44/15 Etablering av studium. Bachelorgradsstudium i drama og anvend teater
(180 sp)
Sak 45/15 u.off.
Tilsetting av senterleiar ved Avdeling for helse og sosialfag, Senter for kunnskapsbasert praksis
Sak 46/15 u.off.
Tilsetting av instituttleiar ved Avdeling for helse og sosialfag, Institutt for sosialfag og vernepleie
Sak 47/15 u.off.
Tilsetting av instituttleiar ved Avdeling for helse og sosialfag, Institutt for sjukepleiefag
Sak 48/15 u.off.
Tilsetting av instituttleiar ved Avdeling for helse og sosialfag, Institutt for ergoteapi, fysioterapi og radiografi
Sak 49/15 u.off.
Søknad om opprykk til professor i sosialantropologi ved Avdeling for helse- og sosialfag
Sak 50/15 u.off.
Tilsetting i stilling som professor i sykepleie ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag
Sak 51/15 u.off.
Tilsetting av senterleiar ved Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon (sekkk) ved Avdeling for lærarutdanning
Sak 52/15 u.off.
Tilsetting av programansvarleg for Barnehagelærarutdanning ved Avdeling for lærarutdanning
Sak 53/15 u.off.
Tilsetting av instituttleiar ved Avdeling for ingeniør- og økonomifag – Institutt for økonomiske- og administrativefag
Sak 54/15 u.off.
Tilsetting av instituttleiar ved Avdeling for ingeniør- og økonomifag – Senter for nyskaping
Sak 55/15 u.off.
Tilsetting av instituttleiar ved Avdeling for ingeniør- og økonomifag – Institutt for maskin- og marinfag
Sak 56/15 u.off.
Tilsetting av instituttleiar ved Avdeling for ingeniør- og økonomifag – Institutt for elektrofag
Sak 57/15 u.off.
Tilsetting av instituttleiar ved Avdeling for ingeniør- og økonomifag – Institutt for data- og realfag
Sak 58/15 U.off.
Tilsetting av instituttleiar ved Avdeling for ingeniør- og økonomifag – Institutt for byggfag
Sak 59/15 u.off.
Tilsetting av instituttleiar ved Avdeling for ingeniør- og økonomifag – Institutt for bio- og kjemiingeniørfag
Ref: 15/ MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 4/2015 ekstraordinært
Møtetid: Fredag10. april kl. 12.00-14.00 Møtestad: Styrerommet, Campus Kronstad Til stades: Ole-Gunnar Søgnen, Daniel M. Benjaminsen,
Sissel Brenna, Marianne Rødseth Espelid, Asle Holthe, Beate Lode, Henning Norheim, Mona Strømme, Atle Tidemann, Sissel Østberg.
Forfall: Kristian Helland Dessutan møtte: Rune Bruket, Headvisor, som bisitter. Referent Protokollen er utarbeidd i etterkant av møtet på
bakgrunn av notat frå styreleiar, av rådgivar Ståle Berglund
Møtet vart leia av rektor Ole-Gunnar Søgnen. Innkalling, sakliste blei sendt ut 23.03.15 og saksdokument til handsaming blei sendt ut 31.03.15 Styret godkjente innkallinga.
Høgskolestyret
Sak 32/15 Tilsetting av høgskoledirektør
1. Lov om universiteter og høyskoler 2. Utlysingstekst og stillingsbeskrivelse (vedlegg 1, ettersendes) 3. Søknad og CV fra innstilt kandidat (vedlegg 2, ettersendes) 4. Innstilling fra innstillingsutvalget (vedlegg)
Innstilling til vedtak 1. Christian Fotland tilsettes i stillingen som høgskoledirektør for perioden
01.09.15-31.08.21. 2. Rektor får fullmakt til å forhandle tilsettingsbetingelser etter gjeldende
lønnsregulativ i staten.
Vedtak 1. Christian Fotland tilsettes i stillingen som høgskoledirektør for
perioden 01.09.15-31.08.21.
2. Rektor får fullmakt til å forhandle tilsettingsbetingelser etter gjeldende lønnsregulativ i staten.
Samrøystes
Sign Ole-Gunnar Søgnen
rektor
SAK 35/15 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktsaker (jr.nr: 15/)
Orientering ved rektor og ved høgskoledirektør
Utsendte referatsaker og orienteringssaker:
18.03.15 brev frå KD Etablering av masterstudium i areal og eiendom
19.03.15 brev frå KD Personalpolitikk og medbestemmelse i omstillingsprosesser 23.03.15 brev frå KD Kunnskapsdepartementets rapport fra dialogmøte med Høgskolen i
Bergen 25.03.15 Brev frå UHR Tilstandsrapport våren 2015 - Universitets- og høgskolebibliotek 08.04.15 brev frå KD Iverksetting av ordning med ansettelser på innstegsvilkår Møtererferat LMU 01/15 Årsrapport fra LMU Orienteringssaker lagt ut i møtet:
- Referat frå møte på verksemdsnivå
From: Alvern Grete Gåra <[email protected]> Sent: 18. mars 2015 07:19 To: post Subject: HiB Søknad om å etablere mastergradsstudium i areal og eiendom
(120 sp)
Høgskolen i Bergen
Postboks 7030
5020 BERGEN
Deres ref Vår ref Dato
15/1342- 18.03.2015
Etablering av masterstudium i areal og eiendom (120 studiepoeng)
Vi viser til brev av 19. februar 2015 der Høgskolen i Bergen søker om å etablere
masterstudium i areal og eiendom.
En sakkyndig komité nedsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har
vurdert søknaden og avgitt positiv uttalelse. NOKUT har på denne bakgrunn vedtatt at
masterstudium i areal og eiendom tilfredsstiller de faglige kravene for akkreditering, jf. brev
til høyskolen av 23. januar 2015. Departementet tar NOKUTs vedtak til etterretning.
Med hjemmel i § 3-3 annet ledd i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
fastsetter departementet at Høgskolen i Bergen kan opprette masterstudium i areal og eiendom
(120 studiepoeng).
Departementet forutsetter at masterstudiet er i tråd med høyskolens øvrige planer og
strategigrunnlag for samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon. Departementet
forutsetter videre at studiet finansieres innenfor institusjonens egne rammer og at høyskolen
tar hensyn til NOKUTs merknader.
Med hilsen
Grethe Sofie Bratlie (e.f.)
avdelingsdirektør
Grete Gåra Alvern
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Kopi til:
Universitets- og høgskolerådet
Universitets- og høgskolerådet
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Postadresse Kontoradresse Telefon* Saksbehandler 22 24 90 90* Kasper Aunan
Org no.
[email protected] http://www.kd.dep.no/ 872 417 842
Statlige universiteter og høyskoler
Deres ref Vår ref Dato
15/803 19.03.2015
Personalpolitikk og medbestemmelse i omstillingsprosesser
Vi viser til arbeidet med stortingsmelding om strukturen i universitets- og høyskolesektoren.
Kunnskapsdepartementet har mottatt flere henvendelser med spørsmål om personalpolitikk og
tjenestemannsorganisasjonenes medbestemmelsesrett i omstillingsprosesser. Departementet
har blant annet fått brev fra Forskerforbundet 17. februar 2015, som viser til at det er viktig at
arbeidet med omstillingsavtaler starter så raskt som mulig.
Ved omorganiseringer og omstillinger er det viktig at de tilsatte og deres organisasjoner aktivt
medvirker i prosessen. En medvirkningsprosess som er lagt opp etter de retningslinjer partene
har trukket opp i Hovedavtalen, skaper etter regjeringens mening de mest effektive og
vellykkede endringsprosesser. Dette innebærer blant annet et klart ansvar for ledelsen til, i
samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene, å utforme omstillingsplaner som stimulerer til
fornyelser i virksomheten og begrenser problemene for den enkelte. I omstillingsplanene må
konsekvensene for arbeids- og personalforhold også inngå så langt disse er kjent.
Departementet legger til grunn at sammenslåinger av statlige universiteter og høyskoler
bestemmes av Kongen i statsråd, og at det ikke er aktuelt at det treffes slike beslutninger før
Stortinget har behandlet stortingsmeldingen.
Tillitsvalgte skal ikke delta i politiske beslutninger, beslutninger knyttet til politiske
prioriteringer, beslutninger som fattes på grunnlag av lover, stortingsvedtak og kongelige
resolusjoner mv., jf. Hovedavtalen i staten § 2 nr.3.
Ved omstilling som følge av sammenslåing av universiteter og høyskoler skal det inngås
omstillingsavtale mellom Kunnskapsdepartementet og de forhandlingsberettigede
Side 2
tjenestemannsorganisasjonene, jf. Hovedavtalen i staten § 2 nr. 2. Kommunal- og
moderniseringsdepartementet (KMD) har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt en
mal for omstillingsavtale.
Institusjoner som er i eller på vei inn i prosesser som innebærer at det skal inngås
omstillingsavtale må drøfte et utkast til omstillingsavtale med de lokale organisasjonene.
Malen som er fastsatt av KMD i samråd med hovedsammenslutningene, skal legges til grunn.
Utkast til omstillingsavtale og oversikt over samtlige organisasjoner ved institusjonen sendes
til departementet, som vil innkalle de berørte tjenestemannsorganisasjonene til
forhandlingsmøte.
KMDs veiledning og retningslinjer for personalpolitikk ved omstillingsprosesser finnes her:
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/personalpolitikk-ved-
omstillingsprosesse/id713133/
Med hilsen
Lars Vasbotten (e.f.)
avdelingsdirektør
Kasper Aunan
førstekonsulent
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Kopi til:
Universitets- og høgskolerådet
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
Senter for internasjonalisering av utdanning
Kunnskapsdepartementets rapport fra dialogmøte med Høgskulen i Bergen, mars 2015
Utsatt offentlighet jf. § 5.2, rr. lov §18.2
Tidspunkt: 23. mars 2015
Sted: Bergen
Til stede: Høgskulen i Bergen Jan Ove Henriksen, Børt Helge Carlsen, Audun Rivedal, Kjetil Fotland,
Tone-Lise Osnes.
Kunnskapsdepartementet:
Arne Lunde, Sissel Djupvik.
Departementet har gjennomført dialogmøte med Høgskulen i Bergen med formålet å følge
opp revisjonen fra 2012 og påse at de avvik som Riksrevisjonen fortsatt avdekker i
forbindelse med revisjon av anskaffelser i 2014 blir lukket og at risikoen for at det oppstår
nye avvik blir redusert. Opplysningene i rapporten er basert på samtaler med administrasjonen
ved høyskolen og Riksrevisjonens merknader i 2012 og 2014.
Riksrevisjonen opplyser i brev 19. desember 2014 til Høgskolen i Bergen at de har
gjennomført revisjon av anskaffelser for regnskapsåret 2014 med utgangspunkt i regnskapet
fra 2012 og fram til høsten 2014. Revisjonen konstaterer at de ser noen forbedringer og at
høyskolen har iverksatt flere tiltak, men at tiltakene fortsatt ikke er fullt implementert i
organisasjonen. Revisjonen avdekker imidlertid at flere av avvikene fra revisjonen i 2012
fortsatt ikke er lukket. Det er også foretatt nye store anskaffelser i strid med lov og forskrift
om offentlige anskaffelser.
Følgende revisjonsmessige forhold er tatt opp av revisjonen:
Ulovlige direkte anskaffelser.
Flere tilfeller hvor det er foretatt store overskridelser på kjøp utover anslått
kontraktsverdi.
Kjøp på utgått rammeavtale.
Behov for rammeavtaler hvor det er gjort enkeltkjøp for til sammen store beløp.
Mangelfull dokumentasjon ved direkte anskaffelser.
Ifølge høyskolen har det vært store utfordringer knyttet til flytteprosessen i 2014. Det påløp
betydelige ekstra kostnader i forbindelse med tømming av gammelt bygg, flytting, oppussing
av lokaler til høyskoleadministrasjonen med mer. Selv om det ble anskaffet noe ekstern
konsulenthjelp for å bistå med planlegging av flytteprosessen var ikke høyskolen godt nok
forberedt på utfordringene de sto overfor.
Ifølge høyskolen har det skjedd en betydelig forbedring i etterlevelse av rutiner ute på
avdelingene siden Riksrevisjonen hadde vesentlige merknader til årsregnskapet for 2012. Det
gjenstår imidlertid fortsatt noen utfordringer særlig på sentralt nivå i forhold til forankring av
retningslinjer og rutiner. Høyskolen har hatt en gjennomgang av organisering av
anskaffelsesområdet hvor man blant annet har sentralisert mer av innkjøpene, det er skåret
ned på antall bestillere, innkjøpsreglementet er fulgt opp og vedlikeholdt, roller, ansvar og
plikter er beskrevet og innkjøpsstrategi og handlingsplan er utarbeidet. Det er gjennomført
opplæring av ledergruppen. Høyskolen har inngått og oppdatert mange rammeavtaler, hvorav
noen fellesavtaler på vegne av institusjonene i samarbeidsprosjektet (SAK innkjøp).
SAK samarbeidet på innkjøp mellom institusjonene i Bergen har ifølge høyskolen vært
positivt og man ønsker å videreføre dette samarbeidet.
Departementets merknader
Resultat av revisjonen 2014 viser at Høgskolen i Bergen fortsatt har store utfordringer knyttet
til etterlevelse av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Det vises her til Riksrevisjonens
brev av 19. desember 2014 hvor det fremgår at ”avvikene som ble tatt opp under 2012
revisjonen ikke er blitt lukket” og at det har oppstått nye store overskridelser blant annet i
forbindelse med nytt bygg og flytting til andre lokaler.
I rapport fra dialogmøtet i januar 2013 understreket departementet at det foreligger betydelig
risiko knyttet til anskaffelser i forbindelse med nytt bygg på Kronstad og ba høyskolen ha stor
oppmerksomhet på dette. Departementet konstaterer at flyttingen i 2014 har vært svært dårlig
planlagt og at den innleide eksterne ekspertisen ikke har besittet relevant kompetanse for
bistand og beregning av kostnader.
Vi ber høyskolen følge opp og påse at avvikene fra 2012 blir lukket. Departementet vil
fortsette oppfølgingen av høyskolen også regnskapsåret 2015. Med bakgrunn i departementets
merknader fra dialogmøtene i 2013 og 2014 samt Riksrevisjonens merknader til
årsregnskapene i 2012 og 2014, ber vi høyskolen lage en ny statusrapport som legges fram for
styret før den sendes departementet innen 31. oktober 2015. Nytt oppfølgingsmøte vil bli
vurdert gjennomført våren 2016.
UNIVERSITETS- OG HOGSKOLERÅDETThe Norwegion Association of Higher Educotion Instifutions
KunnskapsdepartementetPostboks 8119 Dep.0032 OSLO
Deres referanse ler referansa I dato
15 64-3 25.032015
Tilstandsrapport våren 2015 - lJniversitets- og høgskolebibliotek (U11-bibliotek)
Det N ises til e-post av I I. februar fra Kunnskapsdepartementet (ICD)der Universitets- oghogskolerådet (UHR) inviteres til å utarbeide et notat for UH-bibliotekene.
UHR organiserer 50 akkrediterte institusjoner innenfor høyere utdanning, fra Universitetet iOslo med 33 000 studenter og ansatte til Flogskolen Betanien med 330 studenter og ansatte.Alle institusjonene har eget bibliotek, men dimensjonering og spesialisering avbibliotektjenestene er svært forskjellige. Strukturmeldingen og de strukturelle endringene isektoren vil også påvirke UH-bibliotekene.
Kulturdepartementet skal utarbeide en Nasjonal bibliotekstrategi. Nasjonalbiblioteketsoppgaver knyttet til fag- og forskningsbibliotekene skal også diskuteres i strategien. UTIRerrepresentert i referansegruppen, og innstillingen fra arbeidet med bibliotekstrategi skal etterplanen være ferdigstilt august 2015.
UHRs bibliotekutvalg kommer tilbake til disse prosessene i strateginotatet som sendes KDinnen 1. oktober.
I notatet som presenteres her gis en summarisk oversikt over de viktigste innsatsområdene forUH-bibliotekene i 2015.
BIBSYS er en sentral samarbeidspartner for UH-bibliotekene. Bibliotekutvalget har goddialog med BIBSYS gjennom kontaktmøter og representanter i styret og utvalg.Bibliotekutvalget nominerer representanter til Rådgivende gruppe for direktøren. Denviktigste enkeltsaken nå er overgangen til biblioteksystemet Alma. som blir et helt nytthusholderingssystem for bibliotekene. Alma vil kreve betydelig opplæring, endring av internerutiner og omorganisering av arbeidsoppgaver og tjenester i bibliotekene.
CRIStin. Bibliotekutvalget vil viderefore det strategiske samarbeid med CRIStin og Norgesforskningsråd om Open Access og støtte opp under Norges forskningsråds arbeid for en 0A-basert finansieringsordning for nasjonale vitenskapelige tidsskrifter. UH-bibliotekenes rolle ivitenskapelig publisering og publiseringsstøtte er også sentrale områder. Bibliotekutvalget harrepresentanter i CRIStins strategigruppe og forhandlingsutvalg for konsortieavtaler.
Postadresse Telefon +47 40 91 49 59 SaksbehandlerStortofvet 2 posenottae@uhr no Hilde TnegstadNO-0'55 Osla www efe no hilde trygstad@uhr no
Ofg no 997 058 925 Teiefon
Nasjonalbiblioteket. Arbeidsutvalget i UHRs bibliotekutvalg møter ledelsen iNasjonalbiblioteket (NB) to til tre ganger i året i hovedsak gjennom deltakelse i Rådgivendeutvalg som gir anbefaling til tildeling av de frie urviklingsmidlene. I disse møtene blir ogsåoverordnede bibliotekpolitiske saker drøftet. I løpet av de siste møtene har sakeneoppsummert under stått sentralt. Disse gjenspeiler i stor grad også grenseflatene Ull-bibliotekene har mot NB i dag.
Vurdering av satsningsomrMer for utviklingsmidler og innstilling avprosjektsøknader. I 2014 fikk Ull-sektoren innvilget 5,6 mill, som utgjør om lag 25 %av de frie utviklingsmidlene. NBs utviklingsmidler har vært og er avgjørende for åsikre nødvendig utvikling og innovasjon i UH-bibliotekene.Bokhylla.no med vekt på kartlegging pensumlitteratur og utnyttelse av Bokhylla.no iundervisningssammenheng.Digitalisering av norsk litteratur; NB har inngått en avtale med Kopinor omgodtgjøring for de verkene som ikke er falt i det fri. Det har blitt påpekt at det børarbeides for at avtalen i minst mulig grad overlapper med rammeavtalen inngåttmellom Kopinor og UHR.Nasjonal bibliotekstrategi for e-bøker har så langt konsentrert seg om skjønnlitteratur.Norsk bokpolitikk må også ta høyde for digitalisering av lærebøker og faglitteratur.UH-bibliotekene kan i dag med mindre unntak (juridisk litteratur) ikke tilby e-lån avnorsk faglitteratur. Dette er uheldig når bibliotekene har et omfattende og voksendetilbud av engelskspråklig e-litteratur.Endring av pliktavleveringsloven. Bibliotekutvalget avleverte høringssvar i 2013 hvorvi bl. a. ga utrykk for det må etableres løsninger for begrenset tilgang uten å knyttedette til fysiske lokaliteter.Tidsskriftdepot. Det er etablert et samarbeid mellom NB og i første omgang de størsteuniversitetsbibliotekene om overføring av historiske tidsskriftårganger tildepotbiblioteket.Arbeidet med fakturering av digitaliserte kopibestillinger (tidligere del avrammeavtalen inngått mellom Kopinor og UTIR).Statistikk. Ull- bibliotekene har bidratt tungt til revidering av fag- ogforskningsbibliotekstatikken og etablering av hjelpetekster som har redusert ulikregisfteringspraksis betraktelig. Bibliotekutvalget overtok i 2014 fra NB ansvaret forrepresentasjon i ISO-komiteen ISO/TC 46/SC 8. Information and documentation.
DBH. Gode styringsdata som synliggjør effekten av satsing på gode bibliotektjenester vedinstitusjonene er viktig for Ull-bibliotekene. Utvikling av statistikk. styringsdata ogindikatorer er derfor sentrale oppgaver for UHRs bibliotekutvalg. Indikatorer vil også kunnedanne bakgrunn for relevante sammenlikninger av de ulike bibliotekenes kvalitet ogprestasjon, som et supplement til bl. a. Studiebarometeret. Det bør avklares om det fremdeleser hensiktsmessig at NB har ansvaret for innsamling og analyse av all bibliotekstatistikk, ogsåfag- og forskningsbibliotekstatistikken. Det bør vurderes om det er mer hensiktsmessig atUH-bibliotekene avleverer statistikk direkte til DBH. Bibliotekutvalget arbeider også medimplementering av tre bibliotekindikatorer i DBH.
Kopinor. Høsten 2014 fremforhandlet UHR og Kopinor ny mønsteravtale for bruk avopphavsrettslig beskyttet materiale. Innføringen av registerings- og bestillingssystemet Bolkvar en del av avtalen. UH-bibliotekene har deltatt aktivt i implementering av Kopinorsnettbaserte tjeneste som leverer digitale kompendier. Bibliotekutvalget har oppnevnt
representant til statistikkutvalget som utreder beregningsgrunnlaget for satsene som skalgjelde i fra 2017.UHRs bibliotekutvalg. I 2014 etablerte bibliotekutvalget arbeidsgrupper for de mest sentralefagområdene:
ForskningstjenesterLæringstjenesterStatistikk og styringsdata
Arbeidsgruppene rapporterer til bibliotekutvalget og skal:
bistå med utrednings- og informasjonsarbeidinvitere til erfaringsutveksling mellom institusjonene med det formål å undersøkehvordanutrede hvordan relevante bibliotektjenester bedre kan integreres i institusjonenesinfrastrukturivareta løpende dialog og representasjon i utvalg som nedsettessøke løsninger sammen med UHRs øvrige utvalg
Bibliotekutvalget arbeider fortløpende med områdene beskrevet over og vi kommer tilbakemed mer uttømmende beskrivelser i strateginotatet som oversendes departementet senest 1.oktober.
Vennlig hilsen
Ola Stave e rlytki"_,- ---
generalsekretær seniorrådgiver
Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og høyskoleavdelingen
Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 22 24 90 90* Anders Trodal
22 24 77 32 0032 Oslo Org no.
[email protected] http://www.kd.dep.no/ 872 417 842
Ifølge liste
Deres ref Vår ref Dato
14/3947- 08.04.2015
Iverksetting av ordning med ansettelser på innstegsvilkår
Kunnskapsdepartementet har 24. mars 2015 fastsatt ny forskrift om ansettelser på
innstegsvilkår. Dette er en prøveordning som omfatter 300 ansettelser på
innstegsvilkår. Forskriften følger vedlagt.
1.1 Forskriften
Målsetningen er at denne ansettelsesformen skal gi institusjonene et nytt virkemiddel i
rekrutteringspolitikken. Forskriften legger til rette for styrking av institusjonenes
rekruttering av talentfullt faglig personale og gir institusjonenes bedre muligheter til å
konkurrere om de beste kandidatene internasjonalt. Samtidig legger den til rette for at
institusjonene tar grep for å medvirke enda bedre i karriereutviklingen til de som
ansettes. Det er viktig å utvikle de ansattes kompetansen både innen undervisning og
forskning.
Departementet ser potensial for at institusjonene også kan benytte stillingen som et
virkemiddel i sin likestillingspolitikk, for eksempel i arbeidet med å rekruttere flere
kvinnelige professorer innen enkelte fagområder, og i sitt arbeid med å redusere
omfanget av kortvarige uforutsigbare midlertidige ansettelser.
Forslaget fra høringsutkastet om to ansettelsesmodeller er videreført i den endelige
forskriften. Det kan enten ansettes i postdoktorstilling med sikte på å kvalifisere for fast
ansettelse, i førsteamanuensis/professorstilling ut fra opparbeidet kompetanse, eller
ansettelse i førsteamanuensisstilling med sikte på å kvalifisere for fast ansettelse som
Side 2
professor.
Forskriften er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler § 6-4 om ansettelser på
åremål. Denne lovhjemmelen gir ikke anledning til å fastsette regler om opphør av
ansettelsesforhold. Opphør av et ansettelsesforhold i åremålsperioden, enten det skjer
på initiativ av den ansatte eller av institusjonen, må følge de ordinære reglene i
tjenestemannsloven.
Fordeling av innstegsstillinger
Departementet fordeler gjennom dette brevet en andel av de 300 ansettelsene som
prøveordningen omfatter til institusjoner som er tildelt midler til å utvikle
toppforskningsmiljøer på årets budsjett, eller uttrykt ønske om å delta i forsøket.
De resterende stillingene vil fordeles fortløpende etter søknad fra institusjoner som
ønsker å delta i forsøket, herunder de som i dette brevet får en kvote, men som har
behov for flere. Skulle det gjenstå stillinger, tas en endelig restfordeling om omlag tre
år. Samtidig foretas da en eventuell refordeling av stillinger fra institusjoner som har
fått en kvote, men ikke benyttet den fullt ut, til institusjoner som har behov for flere.
Følgende institusjoner kan ansette på innstegsvilkår innenfor dette antallet stillinger:
5 stillinger Norges handelshøyskole
15 stillinger Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
40 stillinger Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet
5 stillinger Universitetet i Agder
35 stillinger Universitetet i Bergen
5 stillinger Universitetet i Nordland
45 stillinger Universitetet i Oslo
25 stillinger Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
10 stillinger Universitetet i Stavanger
Rapportering og evaluering
Departementet tar sikte på å få ordningen med ansettelser på innstegsvilkår evaluert.
Det vil kunne bli aktuelt både med en relativt snarlig evaluering, som da må
konsentreres om rekrutteringsfasen, og en evaluering etter at et tilstrekkelig antall har
gjennomført hele åremålsperioden. Institusjonene bør derfor merke opplysninger
knyttet til ordningen godt i sine personalsystemer, for å ha disse lett tilgjengelig og
unngå omfattende manuelt arbeid senere. Institusjoner som får en kvote for ansettelser,
Side 3
vil også årlig måtte rapportere i vedlagte tabeller. Vi tar sikte på at dette kan gjøres
gjennom DBH.
Med hilsen
Toril Johansson
ekspedisjonssjef
Anders Trodal
underdirektør
Vedlegg
Kopi: tjenestemannsorganisasjonene
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Side 4
Adresseliste
Arkitektur- og
designhøgskolen i Oslo Postboks 6768 St. Olavs plass 0130 OSLO
Høgskolen i Bergen Postboks 7030 5020 BERGEN
Høgskolen i Buskerud og
Vestfold Postboks 235 3603 KONGSBERG
Høgskolen i Gjøvik Postboks 191 2802 GJØVIK
Høgskolen i Harstad Havnegt. 5 9480 HARSTAD
Høgskolen i Hedmark Postboks 400 2418 ELVERUM
Høgskolen i Lillehammer Postboks 952 2604 LILLEHAMMER
Høgskolen i Molde
vitenskapelig høgskole i
logistikk
Postboks 2110 6402 MOLDE
Høgskolen i Narvik Postboks 385 8505 NARVIK
Høgskolen i Nesna 8700 NESNA
Høgskolen i Nord-Trøndelag Postboks 2501 7729 STEINKJER
Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4, St. Olavs plass 0130 OSLO
Høgskolen i Sogn og Fjordane Postboks 133 6851 SOGNDAL
Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskoleadministrasjonen 7004 TRONDHEIM
Høgskolen i Telemark Postboks 203 3901 PORSGRUNN
Høgskolen i Volda Postboks 500 6101 VOLDA
Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN
Høgskolen i Ålesund Serviceboks 17 6025 ÅLESUND
Høgskolen Stord/Haugesund Postboks 1064 5407 STORD
Kunst- og designhøgskolen i
Bergen Strømgaten 1 5015 BERGEN
Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St Olavsplass 0130 OSLO
Norges Handelshøyskole Helleveien 30 5045 BERGEN
Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål Stadion 0806 OSLO
Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet Postboks 5003 1432 ÅS
Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO
Norges teknisk-
naturvitenskapelige universitet 7491 TRONDHEIM
Samisk høgskole Hánnoluohkká 45 9520 KAUTOKEINO
Universitetet i Agder Serviceboks 422 4604 KRISTIANSAND S
Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 BERGEN
Universitetet i Nordland Postboks 1490 8049 BODØ
Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 OSLO
Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER
Universitetet i Tromsø –
Norges arktiske universitet 9019 TROMSØ
1
Læringsmiljøutvalget (LMU) – Møtereferat
Møtenummer: 01/2015
Møte: Den 23.03.15, klokken 12.00 - 14.30, på H213, HiB Kronstad.
Tilstede: Hege Mari L Støfring (student, leder LMU), Trine Johansen (student AIØ), Marlene Larsen (student AHS), Ida Austgulen (student AL), Bjørg Kristin Selvik (prorektor for utdanning), Ove Jan Kvammen (prodekan for utdanning AIØ), Mildrid Haugland (prodekan for utdanning AHS), Tjalve Madsen (prodekan for utdanning AL), Ingvild Drejer (observatør, leder Studenttorget), Hege Råkil (observatør, SiB).
Forfall: Einar Georg Johannesen (observatør, hovedverneombud), Edle-Christine Flater (student AL).
Referent: Nina Mønstre (seksjon for utdanning).
Saksliste og vedtak:
01/15 Godkjenning av saksliste (15/02329)
Møtebehandling: Saken om møtedatoer ble behandlet først. Det kom inn en ekstra referatsak fra Hege Råkil angående SHoT undersøkelsen.
Vedtak: LMU godkjenner sakslisten. LMU ber om at sakspapirene nummereres, at vedlegg fremkommer sist i sakspapirene og at varamedlemmer sendes innkalling og saksliste.
02/15 Studentombud (15/02323-1)
Møtebehandling: Anita Tøien Johansen fra HiOA orienterte utvalget om sin funksjon som studentombud. Det kom inn flere spørsmål og innspill til studentombudet. Temaet ble nøye diskutert i utvalget.
Vedtak: Et enstemmig LMU ønsker at det opprettes et studentombud for studentene ved Høgskolen i Bergen. LMU ber om at det utredes mandat, stillingsinstruks, tilhørighet, tilsettingsform og omfang for et studentombud ved HiB.
03/15 Læringsmiljøprisen 2015 (15/02324)
Møtebehandling: Årets nominerte var enkeltpersoner. Statuttene for prisen krever tildeling til fagmiljø eller grupper. Studenter kan også tildeles prisen. LMU ønsker at
2
utlysningsteksten revideres og tydeliggjør søkekriteriene før neste utlysning finner sted.
Vedtak: LMU finner ikke å kunne tildele Læringsmiljøprisen for 2015. LMU ber om at utlysningsteksten revideres før neste utlysning.
04/15 Resultater fra Studiebarometer 2014 (15/02321-1)
Møtebehandling: Utvalget diskuterte de ulike resultatene som fremkommer fra avdelingene. Utvalget vet at avdelingene jobber med disse resultatene, og utvalget vil følge nøye med på tiltak og planer avdelingene har for forbedring av resultater.
Vedtak: LMU tar til etterretning resultatene fra Studiebarometer 2014 angående score på indikatorene «læringsmiljø» og «medvirkning». LMU ber avdelingene melde tilbake til utvalget innen 30.06.15 om planer for å bedre resultatene på disse indikatorene.
05/15 LMU Årsrapport 2014 (15/02410)
Vedtak: LMU godkjenner forslag til årsrapport for 2014. Årsrapporten oversendes høgskolens styre.
06/15 Møtedatoer 2015 (15/2329-2)
Vedtak: LMU møtedato for vårsemesteret er 29.05, klokken 13-15. LMU tentative møtedatoer for høstsemesteret er: 25.09 og 03.12, klokken 13-15.
Referatsaker:
01/15 Studentcharter av 13.06.00
Møtebehandling: Det vil senere i vår bli foretatt en revisjon av Studentcharter ved HiB. Gjeldende Studentcharter er fra 2000 og trenger revisjon.
Vedtak: LMU tar saken om Studentcharter til orientering. LMU ber om at gjeldende Studentcharter gjøres tilgjengelig på høyskolens nettsider for studenter.
02/15 Orientering om SHoT undersøkelsen
Møtebehandling: Hege Råkil fra SiB orienterte om SHoT undersøkelsen fra 2014.
Vedtak: LMU tar saken om SHoT undersøkelsen til orientering.
1
ÅRSRAPPORT 2014
FOR
LÆRINGSMILJØUTVALGET
VED
HØGSKOLEN I BERGEN
Godkjent av Læringsmiljøutvalget den 23.03.15
2
Innhold
Om Læringsmiljøutvalget ................................................................................................. 3
Læringsmiljøutvalget i 2014 ............................................................................................. 3
Arbeidet og aktuelle saker i 2014 .................................................................................... 4
Flytting til Kronstad og Møllendalsveien ....................................................................... 4
Studiestart 2014 ........................................................................................................... 4
Andre saker ..................................................................................................................... 5
Reglement for lesesaler og studentarbeidsplasser. ...................................................... 5
Fadderordningen 2014 ................................................................................................. 5
Læringsmiljøprisen 2014 .............................................................................................. 5
Studiebarometeret 2014 ............................................................................................... 5
SHoT – Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014 .......................................... 5
Konferanser og møter ................................................................................................... 6
Vurdering av arbeidet ...................................................................................................... 6
Planer for 2014 ................................................................................................................ 6
3
Om Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget (LMU) skal bidra til å gjennomføre bestemmelsene om læringsmiljø i Lov om universiteter og høgskoler § 4-3. LMU skal bli orientert om og ta initiativ i saker om studentenes sikkerhet og de samlede fysiske, psykiske, sosiale og velferdsmessige forhold, slik at studiesituasjonen blir lagt til rette på best mulig måte for studentene. Utvalget rapporterer årlig til høgskolestyret. LMU har fire representanter fra de ansatte og fire fra studentene. Representanter fra arbeidsmiljøutvalget ved HiB og Studentsamskipnaden (SiB) er faste observatører med tale- og forslagsrett i utvalget. Seksjon for utdanning er sekretær for utvalget Det overordnete ansvaret for studentenes læringsmiljø er lagt til høgskolestyret, jf. Lov om universiteter og høyskoler § 4–3, første ledd. Læringsmiljøutvalget i 2014 Våren 2014 Høsten 2014 Ansatte: prorektor Bjørg Kristin Selvik leder av LMU
prorektor Bjørg Kristin Selvik,
prodekan Ove Jan Kvammen leder av studiekvalitetsutvalget, AI
prodekan Ove Jan Kvammen leder av studiekvalitetsutvalget, AI
prodekan Mildrid Haugland, leder av studiekvalitetsutvalget, AHS
prodekan Mildrid Haugland, leder av studiekvalitetsutvalget, AHS
prodekan Tjalve Madsen, leder av studiekvalitetsutvalget, AL
prodekan Tjalve Madsen, leder av studiekvalitetsutvalget, AL
Studenter:
Hege Mari Støfring (SP) Hege Mari Støfring (SP) leder av LMU
Andreas Nesse Person (AI) Trine Johannessen (AI) Eirik Grøneng (AHS) Marlene Larsen (AHS) Ida Austgulen (AL) Edle-Christine Flater (AL) Observatører:
hovedverneombud Einar Georg Johannessen
hovedverneombud Einar Georg Johannesen
direktør for studenthelse og veiledning Hege Råkil , SiB
direktør for studenthelse og veiledning Hege Råkil, SiB
Sekretariat: Rådgiver Anne Gro Dalland, seksjon for utdanning
Rådgiver Anne Gro Dalland, seksjon for utdanning
4
Arbeidet og aktuelle saker i 2014 I 2014 hadde Læringsmiljøutvalget 4 møter. Møtereferatene er publisert på Allmenningen (intranettet). Etter omlegging av høgskolens nettsider er ikke referatene lenger tilgjengelige på www.hib.no. De to sentrale sakene i år har vært prosessene knyttet til flyttingen til Kronstad og Møllendalsveien (MDV) og studiestarten høsten 2014.
Flytting til Kronstad og Møllendalsveien
Det var viktig for LMU å fokusere på prosessene med flytting av høgskolen til Kronstad og Møllendalsveien. Utvalget fikk gjennom året orientering fra møtene i de tre delprosjektene i Organisasjonsprosjektet (bygg, omstilling av studieadministrasjon og bibliotek). Utvalget ønsket særlig å være oppdatert på sakene som gjaldt studentene og hvordan deres læringsmiljø ble sikret i perioden med ombygging i MDV, utflytting fra gamle lokaler og innflytting i MDV og Kronstad. LMU la vekt på at ombyggingen i MDV og utflytting fra Nygård ikke skapte for store forstyrrelser for studentene i deres forberedelser til eksamen og gjennomføring av eksamen. LMU pekte også på at undervisningsrommene i Møllendalsveien og Kronstad burde bli utstyrt med samme AV- utstyr. Utvalget var opptatt av at alle ansatte fikk opplæring i å bruke AV-utstyret før studiestart høsten 2014.
Studiestart 2014 I sitt møte i oktober oppsummerte LMU erfaringer etter oppstart på Kronstad og i MDV. LMU var bekymret over at adgangskortkontrollen fortsatt ikke fungerte etter intensjonen, to måneder etter oppstart. Studentrepresentantene rapporterte om frustrasjon blant studentene om tilgangen til grupperom og at lærere kunne booke grupperom lang tid i forveien sammenlignet med studentene. LMU pekte på at undervisningsrom burde åpnes i perioden mellom undervisningsslutt og eksamensstart, slik at disse kan benyttes som arbeidsplasser for studentene. Utvalget mente at oppgradering av undervisningsrom og grupperom i MDV måtte prioriteres fremover. Det var rapportert om områder med dårlig luft og grupperom og studentarbeidsplasser med dårlig standard. Generelt er det en oppfatning at det er for få tilgjengelige studentarbeidsplasser i MDV. LMU pekte også på at framtidig timeplanleggingen måtte endres noe, slik at man unngikk unødig trafikk mellom MDV og KRS for lærere og studenter
5
Andre saker
Reglement for lesesaler og studentarbeidsplasser. I april behandlet LMU sak om reglement for lesesaler og studentarbeidsplasser, og anbefalte reglementet for bruk av lesesaler og studentarbeidsplasser og prinsipp for tildeling av fast lesesalsplass. LMU ba om at reglementet revideres våren 2015, når høgskolen har erfaring med hvordan det har fungert.
Fadderordningen 2014 I 2014 har LMU fått god informasjon om planlegging og gjennomføring av fadderordningen. Fadderkoordinator deltok i møte med LMU og presenterte et foreløpig program for årets fadderordning. Nytt i 2014 var at fadderordningen ble lagt til uken før den offisielle studiestarten for nye studenter. LMU mente årets fadderordning hadde fungert godt og var blitt gjennomført på en god måte i nye omgivelser på Kronstad. Det var god oppslutning om arrangementene. Utvalget anbefalte at fadderuken ble lagt til uken før undervisningsstart også i 2015.
Læringsmiljøprisen 2014 I 2014 ble ikke prisen delt ut. Ingen av de nominerte kandidatene oppfylte statuttene for prisen.
Studiebarometeret 2014 LMU fikk en kort presentasjon av Studiebarometeret i februar – med sammenligning av resultat for HiB og det nasjonale snittet. Høgskolen skiller seg lite ut fra det nasjonale gjennomsnittet på de ulike indikatorene. I etterkant av presentasjonen ba LMU høgskolen om å se på overlapping mellom høgskolens egen studenttilfredshetsundersøkelse og NOKUTs studiebarometer.
SHoT – Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014 Sjefpsykolog Øystein Sandven ved Studentenes Psykiske Helsetjeneste ved SiB presenterte undersøkelsen for LMU. LMU mener det er viktig at Høgskolen følger opp funnene i undersøkelsen. Avdelingsspesifikke resultater i undersøkelsen ble sendt ut til avdelingene og dekanene fikk i ansvar å følge opp funnene i hver avdeling.
6
Høgskolen bør søke å videreutvikle samarbeidet med SiB, gjøre SiBs tilbud mer kjent ved HiB og etablere egne opplegg med sikte på godt mottak og inkludering fra dag én. Studenttorget kan spille en koordinerende rolle her. LMU diskuterte videre om den lave egenrapporterte tidsbruken til studier i denne undersøkelsen burde medføre at HiB stiller tøffere krav til studentene i utdanningsløpene. Utvalget var enig om at denne diskusjonen burde i første omgang bli ført i den enkelte avdeling.
Konferanser og møter • Leder av LMU Bjørg Kristin Selvik og rådgiver Anne Gro Dalland deltok da
Universell arrangerte «Samarbeidskonferanse om inkluderende læringsmiljø» i Stockholm 13.-15.mai 2014
• Leder av LMU Hege Mari Støfring, student Edle- Christine Flater og student Marlene Larsen deltok på LMU-forum 12. november på Campus Handelshøgskolen, Trondheim. Arrangør Universell og Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Vurdering av arbeidet LMU er tilfreds med arbeidet i 2014. Naturlig nok fikk samlokalisering og innflytting i Møllendalsveien og på Kronstad mye oppmerksomhet i 2014. Det har vært viktig for utvalget at studentenes læringsmiljø ble godt i varetatt i løpet av disse prosessene. Utvalget er også fornøyd med informasjon om SHoT 2014. Dette er et arbeid LMU ønsker å følge videre, gjerne i samarbeid med Studenttoget.
Planer for 2015
• Følge opp arbeidet med flere studentarbeidsplasser. Herunder vurdere reglementet for lesesaler og studentarbeidsplasser. Fokus vil særlig være på læringsmiljøet og studiesituasjonen for studentene på ny campus på Kronstad og i Møllendalsveien.
• Revidere HiB’s «Handlingsplan for funksjonshemmede studenter». • Undersøke om HiB sin egen Studenttilfredshetsundersøkelse overlapper
NOKUTs Studiebarometer. • Følge opp høgskolens tilbud til studenter med ulike psykisk vansker og hvordan
høgskolen informerer om tilbudet. • Få en introduksjon av FDV-systemet og undersøke hvordan LMU kan ha nytte av
informasjonen systemet gir.
SAK 37/15: Innføring av nytt biblioteksystem: Alma – Orienteringssak til styret
Biblioteket er godt i gang med forberedelsene til innføringen av et nytt, fleksibelt og brukervennlig biblioteksystem kaldt Alma, som vil være operativt fra 01.01. 2016. Det nye systemet vil modernisere, forenkle, effektivisere og forbedre bibliotekets service, tilbud og tjenester for både ansatte og brukerne.
Alma erstatter Bibsys Biblioteksystem, og er et helt nytt biblioteksystem som hele bibliotekpersonalet må ha grundig opplæring i. Bibsys anslår at ca 20 % av arbeidstiden til den enkelte ansatt i 6 mnd vil gå med til innføring, opplæring og drift. Siden dette er et nasjonalt løft, samarbeider vi med små og store bibliotek i regionen for på best mulig måte kunne utnytte hverandres ressurser og kapasitet, samt hjelpe hverandre i integrerings-, konfigurerings-t og opplæringsarbeidet. Det er mange spørsmål som reiser seg underveis, og bibliotekene er også avhengig av support og god dialog med Bibsys.
Tidsplan Innen utgangen av 2015 skal alle institusjonene i Biblioteksystemkonsortiet ta i bruk Alma. Nedenfor er en overordnet plan som illustrer aktivitetene hos Ex Libris, Bibsys og hos hver enkelt institusjon frem mot 2016. Tiden frem mot sommeren 2015 er selve gjennomføringsfasen da Alma skal settes i stand i henhold til konsortiets krav, mens høsten 2015 er en betafase hvor Alma skal testes og gjøres klar til bruk.
Datamigrering og konfigurering Datamigrering og konfigurering er to separate arbeidsoppgaver. Datamigrering er en stor og krevende jobb. Konfigureringen er også tidkrevende og detaljstyrt.
Opplæring Overgangen fra dagens biblioteksystem til Alma blir stor og det er viktig at alle er godt
forberedt. Overgangen til Alma vil også medføre et skifte fra BIBSYSMarc til Marc 21 som nasjonalt utvekslingsformat for bibliografiske data.
Alma er et omfattende system med mye funksjonalitet, og det er viktig at biblioteket får god tid til å lære systemet før det skal tas i bruk. Bibsys tilbyr derfor en opplæringspakke i begynnelsen av 2015 som alle må gå gjennom. Våren 2015 vil bestå av grunnleggende opplæring, og høsten skal brukes til å fordype seg i moduler og lære Alma mer inngående.
Saken legges med dette fram for styret:
Til orientering
Audun Rivedal
høgskoledirektør
Trude Færevaag
fung. bibliotekdirektør, HiB
Sak styret 38/15 Orienteringssak: Vidare arbeid med utvikling av nordtomta (A1) Dokumenter i saken: Orienterings- og oppstartsbrev Høgskulen er svært godt nøgd med nybygget på Kronstad, og trass i nokre uunngåelege barnesjukdomar går drifta av bygget stort sett som normalt. Samstundes må høgskulen erkjenne at bygget på Kronstad, med alle sine moglegheiter, framleis ikkje rommar all fagleg aktivitet ved høgskulen. HiB har i dag litt over 8 000 studentar og 800 tilsette, medan nybygget på Kronstad er dimensjonert for 4 400 samtidige studentar og 500 tilsette. Arealknappheiten ved høgskulen er noko som opptek både studentar og tilsette i det daglege, og styret har gjentekne gongar understreka viktigheita av å få samla heile høgskulen på eitt campus. Arealknappheiten vert i dag til dels dekka inn gjennom leige av areal i Møllendalsveien, men dette er ikkje ei god langsiktig løysing, då både reisetid mellom campus og opplevd kvalitetsskilnad på campus er ei utfordring. Styret har prioritert denne saka høgt, og høgskulen har satt av midlar frå eiga ramme til å dekke eit forprosjekt for kurantbygg på nordtomta (parsell A1) på Kronstad. Ein jobbar difor vidare med ambisjonen om å få på plass eit nybygg på Campus Kronstad, for på dette viset å få samla all aktivitet på éin stad. Administrasjonen syner til vedlagt notat, som saman med oppstartsbrev vil verte sendt over til Statsbygg i løpet av veke 18. Vi held departementet orientert om prosessen vidare. Forslag til vedtak: Styret tek saka til orientering.
Notat: Oppstart av forprosjekt for nordtomta (A1) på Kronstad
Høgskulen er svært godt nøgd med nybygget på Kronstad, og trass i nokre uunngåelege barnesjukdomar går drifta av bygget stort sett som normalt. Samstundes må høgskulen erkjenne at bygget på Kronstad, med alle sine moglegheiter, framleis ikkje rommar all fagleg aktivitet ved høgskulen. HiB har i dag litt over 8 000 studentar og 800 tilsette, medan nybygget på Kronstad er dimensjonert for 4 400 samtidige studentar og 500 tilsette. Arealknappheit Dei faglege aktivitetane ved høgskulen har dei siste åra auka betydeleg i omfang. Denne auken kjem i hovudsak av ein betydeleg studentvekst som ein reknar med at vil halde fram i åra som kjem. Studentveksten er i all hovudsak ei følgje av føringar frå departementet sjølv, samt framskrivingar av samfunnet sine behov for kompetanse og kandidatar innan dei yrka høgskulen utdannar til. Ei anna utfordring som har dukka opp i samband med dei veksande studentkulla er storleiken på seminarromma på Kronstad. Medan desse romma er dimensjonerte for ca. 40 samtidige studentar har kulla på det enkelte trinn vorte mykje større, og seminarrom som tidlegare var veleigna til dei fleste fagretningar vert no ofte for små. Høgskulestyret har ved gjentekne høve drøfta arealknappheten ved høgskulen og behovet for tilleggsareal på Kronstad. Ein syner i denne samanheng til vårt brev av 22.06.2011 og innsendte budsjettforslag utanfor ramma både i 2013 og 2014, der arealbehovet har vore omtala. For å bøte på arealknappheten har høgskulestyret fatta vedtak om å inngå ein leigeavtale på 12 540 m2 med privat utleigar i Møllendalsveien 6–8. Om lag 200 tilsette og 1200 studentar som ikkje får plass på Kronstad har sitt daglege arbeids- eller studietilhald i desse lokala. Årleg leige av desse lokala er i dag på om lag 21 millionar kroner, aukande til om lag 23,5 millionar kroner i 2016. Leigeavtalen er inngått til 2020, men satt opp slik at han kan seiast opp tidlegare om mogleg og ynskjeleg. I tillegg til desse utgiftene kjem kostnadane ved leige av eksternt areal til eksamensavvikling, estimert ca. 600 000 kroner per år. Samla leigeareal i 2015 er om lag 65 000 m2 mot om lag 70 000 m2 før flyttinga. Med eit aukande tal tilsette og studentar inneber dette ei betydeleg effektivisering av areal. Med tilleggsarealet skildra ovanfor har høgskulen 7,8 m2 per student til disposisjon i 2015, noko som er godt under sektorsnittet på 9,8 m2. Draumen om eitt campus Det overordna målet for høgskulen og styret er å samle all fagleg og administrativ aktivitet på Campus Kronstad. Eit kurantbygg på Kronstad knytt til ferdig regulert parsell A1 vil fyrst og fremst vere eit kontor- og undervisingsbygg utan kompliserte spesialrom. I samspel med hovudbygget vil dette kunne gje ei god utnytting av samla areal, og vil kunne erstatte Møllendalsveien 6–8. Vi syner her til vedlegga til brev av 22.06.2011, Funksjonsanalyse og Romplan. Båe desse dokumenta er framleis høgst gyldige. Dette er eit viktig prosjekt for høgskulen, både ut frå eit campus-utviklingsperspektiv, men òg ut frå ei vurdering av effektivitet i drifta av ein samla høgskule. I eit byutviklingsperspektiv er saka òg av interesse, då ingen er tent med at eit stort, sentrumsnært område vert liggande brakk på ubestemt tid.
Ved full utnytting av tomteparsell A1 vil eit kurantbygg på nordtomta kunne romme inntil 11 400 m2 slik reguleringsplanen er i dag. I samband med nytt prosjekt må ein kunne vurdere eventuell høgare utnyttingsgrad. Auka areal kan då gje rom for utleige til andre interessentar inntil høgskolen har behov for desse areala til eigne faglege aktivitetar. I samsvar med godkjent reguleringsplan skal eit bygg på denne tomta etablerast med noko næringsareal, og høgskulen vurderer det som svært realistisk å få innplassert slike areal i bygget. Vi har teke opp spørsmålet om eit kurantbygg med Statsbygg, som har sagt seg interessert i å delta vidare i prosjekteringa og bygginga av eit slikt bygg. For høgskulen vil dette gje høve til å ivareta inventar og utstyr med høg gjenbruksverdi frå eksisterande bygg. Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen har gjentekne gongar understreka viktigheita av vidareutviklinga av nordtomta, og studentane er særleg opptekne av at det kan etablerast velferdsfasilitetar for høgskulens 7–8 000 studentar. Eit treningssenter på Kronstad har fått høgste prioritet av studentane. Ein reknar òg med at eit slikt senter kan inngå i planane for eit kurantbygg, og at dette òg kan gje grunnlag for eit visst husleigetilskott frå departementet. Arbeidet vidare Det er med andre ord fleire gode grunnar til å kome vidare i arbeidet med eit kurantbygg på nordtomta, men for høgskulen er det fyrst og fremst viktig å kome vidare med campus-utviklinga og få samla all fagleg aktivitet på Campus Kronstad. Høgskulestyret har prioritert dette høgt, og HiB vil i løpet av våren 2015 ta kontakt med Statsbygg for å setje i gong eit forprosjekt for kurantbygg på Kronstad knytt til ferdig regulert tomteparsell A1 Kostnadane til forprosjektet vert, jf. tidlegare styrevedtak, dekka gjennom høgskulen sine eigne rammer. Høgskulen vil i løpet av våren 2015 ta kontakt med Statsbygg for å samarbeide om eit forprosjekt på eit bygg slik det går fram av dette notatet og tidlegare innsende planar. Vi vil halde departementet orientert om prosessen vidare.
Sak styret 39/15: Handlingsrom 2020 – prioriterte aktiviteter
Sakens dokumenter:
Rapport fra PwC Styresak 20/15 og tilhørende referat Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet Tildelingsbrevet
Bakgrunn:
I forbindelse med regnskapsrapporteringen gjennom andre halvår 2014 ble det i styret uttrykt en økende bekymring over høgskolens økonomiske utvikling, særlig ettersom høgskolens avsatte reserver så ut til å bli forbrukt i et raskere tempo enn det i utgangspunktet var lagt opp til. Styret var særlig urolig for høgskolens finansielle utvikling på litt lengre sikt, ettersom foreløpige prognoser framlagt av økonomiseksjonen tilsa at avsatte reserver ville gå mot 0 per 31.12. 2015 (sak71/14).
Høgskoledirektøren frarådde å trekke forhastede slutninger om den økonomiske utviklingen basert på foreløpige regnskapstall for 2014. Året var et unntaksår i forbindelse med relokalisering/økte husleieutgifter/overføring av kostnader mellom budsjettenheter/engangsinvesteringer i Møllendalsveien/reserver knyttet til brukerutstyrsbevilgningen/inndekning av ekstrakostnader ved tilbakeføring fra Statsbygg samt administrativ reorganisering. Høgskoledirektøren var opptatt av å få fram sikrere prognoser for kostnadsutviklingen fram mot 2020 og realisering av høgskolens universitetsambisjoner og ønsket å legge opp til en «kontrollert nedbremsing» av kostnadsutviklingen.
På denne bakgrunn la høgskoledirektøren opp til et forprosjekt for å gjøre en analyse av hvilke tiltak som på kort og lang sikt kunne bidra til økt budsjettmessig handlingsrom fram mot 2020. Konsulentfirmaet PwC ble engasjert for å utvikle en foreløpig analyse med forslag om tiltaksplaner.
I mellomtiden viste samlet årsregnskap for høgskolen for 2014 et resultat som var vesentlig bedre enn de framlagte prognoser gjennom 2014, særlig ettersom mindreforbruket ved avdelingene viste en reserve som om lag veide opp for det samlede nedtrekket av de sentrale avsetningene. Høgskolens finansielle stilling ved inngangen av 2015 er derfor tilnærmet uendret fra inngangen til 2014 og det er derfor liten grunn til bekymring for høgskolens økonomiske utvikling i de nærmeste par årene. Gode analyser av utviklingen over tid for å sikre et økonomisk handlingsrom fram mot 2020 er fortsatt aktuelt.
PwC leverte sin rapport 03.03.2015, og styret fikk denne fremlagt til orientering i styresak 20/2015. I rapporten skilles det mellom tiltak som er konkrete og kan
realiseres raskt, og problemstillinger som krever større prosesser eller strategiske endringer - men som kan gi virkninger på lengre sikt. Styret var enig i at de foreslåtte tiltak gir et godt grunnlag for et videre arbeid med å utvide høgskolens økonomiske handlingsrom frem mot 2020, og at en ikke kan klare å løfte alt samtidig. Høgskoledirektøren har med bakgrunn i dette tatt tak i de forslag som fremgår av rapporten, og kommer her tilbake til styret med nærmere prioritering.
For å sikre nødvendig intern forankring og kompetanseoppbygging, vil det være en forutsetning at høgskolens eget personale trekkes inn i det praktiske prosjektarbeidet.
To prioriterte tiltak
Rapporten fra PwC peker på en rekke mulige kort- og langsiktige tiltak, men det ble også vist til at gjennomføringen av de foreslåtte tiltakene vil kreve stor innsats fra ledere og ansatte ved høgskolen- noe som taler for at implementering av tiltak gjøres suksessivt.
Følgende to fundamentale tiltak foreslås derfor prioritert, og disse beskrives nærmere i denne saken. Det første tiltaket vil være en analyse som kan vise hvordan høgskolen skal kunne disponere sine samlede ressurser for å sikre et handlingsform for å realisere universitetsambisjonen, mens det andre tiltaket i mindre grad vil bety omdisponering av ressurser, men ha et siktemål som sikrer effektivitet og kvalitet i samhandling mellom nivåene. Disse to foreslåtte tiltakene beskrives kort nedenfor.
1. Klargjøre økonomiske konsekvenser av å oppnå universitetsstatus, og evaluere disponeringen av strategiske midler i lys av dette
2. Evaluere samhandling mellom fellesadministrasjonen og avdelingene med hensyn på tjenester, servicenivå og ressursbruk
Administrasjonen vil fremover arbeide med strategisk plan, bedret struktur for virksomhetsstyring, internkontroll, (langtids)budsjettering, internevaluering og evaluering av strategiske satsinger (FoU-utvalget) ansvarliggjøring og oppfølging, samt at relevante tema fra dette tiltaksområdet også vil adresseres i gjennomføring av de to prioriterte tiltak angitt over. Nærmere beskrivelse av tiltak 1 – Konsekvenser av Universitetsstatus
Høgskolen har simuleringer som viser forutsetningene for å oppnå universitetsstatus, og som dermed angir retning for tilhørende nødvendige tiltak. En operasjonalisering av disse tiltakene antas å ha effekt på blant annet beslutninger knyttet til rekruttering av vitenskapelige ansatte/strategisk orienterte bemanningsplaner, utforming og fokus i arbeidsplaner, økt fokus på forskning, dreining i studietilbud og undervisningsform m.v., som krever involvering og samhandling på tvers av organisasjonen. Ikke minst gjelder dette konsekvenser i forhold til hvordan økt forskningstid vil påvirke den økonomiske situasjonen ved HiB.
St.meld. nr. 18 (2014-2015): Konsentrasjon for kvalitet, vil gi viktige føringer for hvilke kvalitetskrav Høgskolen i Bergen må forberede seg på å oppnå. Hver av de administrative enhetene ved høgskolen vil måtte beskrive disse for eget område, med hensyn på blant annet faglig utvikling, administrativ oppgaveutførelse og samlet personalforvaltning.
En viktig forutsetning for det videre arbeid er dermed at HiB utvikler gode analyser av de økonomiske konsekvenser fra tiltakene som fører til universitetsstatus, ikke minst som beslutningsunderlag for prioritering av strategiske midler fremover i en situasjon med antatt strammere økonomi.
Formålet med tiltaket er:
• Tydeliggjøre økonomiske effekter (forutsetninger og konsekvenser), samt beslutningsunderlag for prioriteringer og forankring av tiltak i organisasjonen med målsetting om å oppnå universitetsstatus. Herunder synliggjøring av hvilken økonomisk utvikling man ville hatt uten ambisjoner om slik status.
• Verifikasjon av at strategiske midler benyttes riktig
Sentralt i gjennomføring av tiltaket er å være konkret på tiltakene som skal gi universitets-status og kostnader tilknyttet dette (også ut over de som er direkte resultat av ansettelser/ personale). Videre må det sikres at strategiske midler blir benyttet riktig, og tiltaket må evaluere etablerte rutiner og tidligere tildelinger for å kartlegge historikk, samt legge til rette for å måle og følge opp at strategiske midler blir brukt som forutsatt.
Kriterier for å etablere nye studier må etableres, og det må tydeliggjøres hvilket beslutnings-underlag som må foreligge i forkant av denne type vedtak. Kriteriene må ses i sammenheng med hvor vidt de bygger opp under planene om universitetsstatus. Samme gjelder også behovet for å evaluere eksisterende studietilbud for å verifisere i hvilken grad de underbygger målsetning om universitetsstatus. Som en del av dette arbeidet bør tiltaket også utforme prinsipper og retningslinjer for å kunne allokere kostnader til de enkelte studier, som så kan vurderes opp mot det totale økonomiske handlingsrommet. Et slikt arbeid må gjøres suksessivt, idet en neppe kan få til en kostnadsanalyse av samtlige studieprogrammer samtidig. I samarbeid med avdelingene må det gjøres et uttrekk av relevante programmer en ønsker en nærmere analyse av.
Forslag til milepæler/leveranser:
1. Utarbeide prosjektmandat, tilhørende fremdriftsplan og angi ressursbehov 2. Gjennomgang av eksisterende simulering av forutsetninger for
universitetsstatus 3. Kartlegging av konsekvenser gitt ved St.meld. nr. 18 (2014-2015), samt øvrige
føringer – som f.eks. tidligere beslutninger ved HiB - vedrørende universitetsstatus
4. Kartlegge og oppsummere til hvilke formål det er utdelt strategiske midler siste 3 år – og gjennomgang/analyse av tilhørende søknader
5. Oppsummere og evaluere kriterier for tildeling av strategiske midler og søkeprosess med aktiviteter, beslutningspunkter og tilhørende maler (formelle dokumentasjons-krav)
6. Basert på simuleringsmodellen i pkt. 2, detaljert kartlegge og dokumentere direkte kostander til lønn som følge av vitenskapelig personale, samt tallfeste andre mer indirekte kostnader og mulige inntekter
7. For pkt. 5 utvikle en analysemodell som kan vedlikeholdes fremover om forutsetninger skulle endre seg (legge et grunnlag for å kunne kjøre «what-if» simuleringer på kostnadssiden)
I tillegg til ovenfor nevnte milepæler/leveranser kan det vurderes oppstart av et tilgrensende delprosjekt, med fokus på opprettelse av nye studier – og evaluering av eksisterende studier i lys av universitetsstatus, kostnadsbilde og inntekter. Eksempler på aktiviteter kan være:
• Oppsummere kriterier for å etablere nye studietilbud – hva kreves i dag av dokumentasjon og beslutningsunderlag (gjøres ved å kartlegge/gjennomgå hvordan dette er gjort for nye studier de siste 3 årene)
• Evaluere om de kriterier og tilhørende prosess/dokumentmaler som fremkommer i pkt. over for nye studier gir tilstrekkelig trygghet for at riktige vedtak fattes i lys av målsetning om universitetsstatus og en strammere økonomisk situasjon ved høgskolen
• Definere prinsipper og retningslinjer for å kartlegge kostnader tilknyttet et studie – og tilhørende inntekter
• Anvende funn fra pkt. over til å evaluere et utvalgt studie per avdeling
Det presiseres at disse sist angitte aktivitetene ikke er tenkt gjennomført som del av tiltak 1, på grunn av ressurssituasjonen ved høgskolen.
Nærmere beskrivelse av tiltak 2 – Samhandling Fellesadministrasjonen og avdelingene
Ved høgskolen er det innført en bruker-leverandørmodell med etablering av et felles tjeneste senter, benevnt Fellesadministrasjonen. Her skal tjenester som vil benyttes felles på tvers av avdelingene samles, for å kunne utføres mest mulig kostnadseffektivt.
Sentrale støttefunksjoner oppleves i dag som uklare i innhold og kvalitet på leveranser. Videre synes det å foreligge en oppfatning hos avdelingene om at Fellesadministrasjonen over tid har økt signifikant i sin dimensjonering/bemanning. Det synes å være behov for en forventningsavklaring mellom bruker og leverandør med hensyn til effektivitet og servicekvalitet i leveransen.
Det er tidligere reist spørsmål om tendenser til en polarisering mellom avdelingene og Fellesadministrasjonen etter samlokaliseringen ved flytting, med forventning om realisering av synergier som ikke synes oppfylt (eller kommunisert).
Formålet med tiltaket er:
• Mer effektive prosesser og en klarere beskrivelse av forventet kvalitetsnivå • Motvirke tendenser i avdelingene til å ønske seg lokale løsninger - unngå
unødvendig kostnadsvekst som følge av duplisering av funksjoner • Mindre polarisering og bedret samarbeidsklima mellom Fellesadministrasjon
og avdelingene
Tiltaket skal utarbeide klare retningslinjer for hvilke tjenester Fellesadministrasjonen skal ivareta, og hvilke oppgaver som skal utføres ved de ulike avdelingene for å sikre effektiv ressursbruk og god kvalitet på tjenestene.
En viktig dimensjon i tiltakets arbeid er å vurdere i hvilken grad Fellesadministrasjonen selv skal produsere tjenester overfor sine brukere – eller om det kan inngås samarbeidsavtaler med UiB eller andre – eventuelt om det er tjenester som med fordel kan kjøpes eksternt.
Videre skal tiltaket analysere organiseringen av dette bruker-leverandørforholdet, med fokus på bemanning sentralt og lokalt - samt samhandling mellom sentrale og lokale ressurser. Herunder vil det også være naturlig å evaluere i hvilken grad økonomiske midler (budsjetter) er overført og dekkende for de oppgaver som er flyttet.
Forslag til milepæler/leveranser:
1. Utarbeide prosjektmandat, tilhørende fremdriftsplan og angi ressursbehov 2. Gjennomgå og oppsummere de dokumenter og vedtaksunderlag som
eksisterer for etablering av Felles administrasjonen som helhet – eventuelt i kombinasjon med underlag for enkeltvedtak om å sentralisere tjenester
3. Kartlegge hvilke tjenester som faktisk leveres fra FA til brukerne. Herunder type tjeneste, bemanning, kompetanse, samhandling/hvordan den bestilles/brukes, og krav til kvalitet og omfang
4. Kartlegge eventuelle oppgaver som fremdeles utføres i avdelingene relatert til sentraliserte tjenester, og i hvilket omfang man besitter personale for oppgaver som er besluttet dekket av Fellesadministrasjonen
5. For Fellesadministrasjonen kartlegge hvilke tjenester som produseres selv, hva som kjøpes og på hvilke områder det er kan inngås samarbeid med andre aktører.
6. Oppsummere punktene over og utarbeide klare retningslinjer for hvilke tjenester Fellesadministrasjonen skal ivareta (gjennom å produsere selv med egne ansatte, eller gjennom samarbeid/kjøp), og hvilke oppgaver som skal utføres ved de ulike avdelingene.
7. Etablere Servicenivåavtaler for å sikre effektiv ressursbruk og god kvalitet på tjenestene. Her må også samhandling mellom partene beskrives
Som et ledd i en slik gjennomgang vil det også kunne gjøres sammenlikninger med andre institusjoner som oppfattes som relevante. Det påpekes dog at ren benchmarking av f. eks. administrativt personell vs. vitenskapelig ansatte kun vil være nyttig om man samtidig er trygge på at man har sammenliknbare driftsmodeller (hvilke oppgaver som utføres hvor i organisasjonen).
Det er ikke lagt opp til at tiltak 2 skal dekke denne type aktivitet, da det anses som potensielt svært ressurskrevende – men hvis det eksisterer tallmateriale som synes formålstjenlig kan dette med fordel anvendes som del av analysene som må gjennomføres.
Organisering av arbeidet og overordnet tidsplan
Arbeidet med de to prioriterte tiltakene organiseres som to parallelle prosjekter. For hver av disse utpekes det en prosjektleder og tilhørende prosjektgruppe. Den enkeltes innsats i prosjektarbeidet vil ikke være full tid, medarbeidere kan derfor i den grad det er formålstjenlig bidra i begge prosjektene. Prosjektene bør dog etableres med egne konkretiserte mandat, detaljerte leveransebeskrivelser og tidsplaner. Dette sikrer mulighet for effektiv rapportering og oppfølging, samt tydeliggjøring av eventuelle avhengigheter.
For å sikre en effektiv oppfølging bør det engasjeres en egen prosjektleder for prosjekt «Handlingsrom 2020», og det må planlegges med et betydelig innslag av intern kompetanse for å sikre at den erfaring og kompetanse som erverves gjennom disse prosjektene, forblir i organisasjonen. For tiltak 1 - Konsekvenser av Universitetsstatus, foreslås det en prosjektgruppe satt sammen av representanter fra:
• Prosjektleder, og noen utvalgte kjerneressurser: o Dekaner/prodekaner/faglige ledere (3) o 1 fra Forskning o 1 fra Personal/Utdanning o 1 fra Økonomi
For tiltak 2 - Samhandling Fellesadministrasjonen og avdelingene, foreslås det en prosjektgruppe satt sammen av representanter fra:
• Prosjektleder, og noen utvalgte kjerneressurser: o 3 Seksjonsdirektører o 1 fra Personal o 3 fra brukerne
De to prosjektene vil bli gjennomført i parallell, begge med oppstart medio Mai og planlagt ferdigstillelse ved utgangen av 2015. Prosjektene må dog planlegge for
leveranser og aktiviteter som kan ferdigstilles medio Oktober for å gi innspill til budsjett-prosessen for 2016.
Høgskoledirektørens merknader: Med bakgrunn i PwCs rapport, orientering til styret og innspill i styremøte av 30.04.2015, samt denne sak med beskrivelse av nærmere prioritering av tiltak, mener høgskoledirektøren at alt ligger til rette for å igangsette det skisserte prosjektarbeidet umiddelbart. Et kompliserende element er imidlertid den prosessen en er inne i med utskifting av åremålstilsatte ledere og sammensetningen av prosjektgruppene må skje slik at det ikke oppstår «brudd» i gjennomføringen ved at personer skiftes ut også i prosjektgruppene. Høgskolen har i gang flere arbeider som vi inngå i et slikt langsiktig utviklingsperspektiv. Det kan her nevnes oppstart av ny strategisk plan, internevaluering ved avdelingene, bemanningsplaner, langtidsplanlegging og evaluering av strategiske avsetninger v/FoU-utvalget. På grunn av den mer positive økonomiske situasjonen er det trolig litt mindre aktuelt enn tidligere å sette i gang med flere kortsiktige tiltak. Likevel er en optimalisering av samhandlingen mellom nivåene uansett viktig med tanke på effektivitet og kvalitet i tjenesteleveransene.
Det engasjeres en ressursperson fortrinnsvis fra Økonomiseksjonen som prosjektleder for «Handlingsrom 2020» med fokus på de to angitte tiltak, og høgskolens eget personale trekkes inn i det praktiske prosjektarbeidet i det omfang som er skissert over hvor en også kan spille på arbeidene som er igangsatt i de ulike utvalg og prosjekter. Oppstart legges til medio Mai, med ferdigstillelse innen utgangen av 2015, med målsetning om delleveranser underveis som kan benyttes for å gi innspill til budsjettprosessen 2016. Høgskoledirektøren legger saken frem for styret med følgende forslag til Innstilling til vedtak:
Styret viser til premissene i saksen og gir sin tilslutning til prosjektforslagene, og ber høgskoledirektøren igangsette prosjektene umiddelbart.
Audun Rivedal høgskoledirektør
SAK 40/15 OVERFØRING AV UBRUKTE MIDLER FRA 2014 (ref. 2015/01491) Dokumenter i saken: 1. St.prp. nr. 1 (2013-2014) 2. Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2014 fra KD 3. Statsbudsjett 2014 – tildelingsbrev Høgskolen i Bergen 4. Styresak 114/2013 Budsjett 2014 – foreløpig fordeling 5. Styresak 5/2014 Endelig budsjettfordeling 2014 6. Styresak 6/2014 Godkjenning av årsregnskapet for 2013 7. Styresak 13/2014 Gjennomgang av regnskapet for 2013 8. Styresak 40/2014 Regnskapsstatus per 1. tertial 2014 9. Styresak 54/2014 Regnskapsstatus per juli 2014 10. Styresak 71/2014 Regnskapsstatus per 2. tertial 2014 11. Styresak 84/2014 Budsjettanalyse 2015-2017 12. Styresak 96/2015 Fordeling av foreløpige budsjettrammer 2015 13. Styresak 5/2015 Godkjenning av årsregnskap 2014 14. Styresak 7/2015 Endeling budsjettfordeling 2015 15. Styresak 22/2015 Regnskap og analyser 2014 16. Notater fra avdelingene ang. ubrukte midler 2014 (vedlegg 1) 17. Årsplaner 2015 – fra avdelingene (vedlegg 2) Saken gjelder: I sak 22/2015 Regnskap og analyser 2014, pkt 4. gjorde Styret følgende vedtak: «Styret forutsetter at høgskoledirektøren, i samarbeid med avdelingene, kommer tilbake til styret med en gjennomarbeidd plan for disponering av samlet underforbruk til neste ordinære styre-møte, 30.04.15.» I etterkant av møtet er avdelingene blitt bedt om å utarbeide et notat som skal omtale:
1. Forklaringer til mindreforbruket i 2014 2. Forslag til plan for disponering av mindreforbruket, herunder hvordan plan/tiltak er
knyttet til høgskolens eller avdelingens årsplan 3. Konsekvenser for avdelingens drift/satsning dersom midlene ikke tilbakeføres til
avdelingen. Avdelingene ble også bedt om å utarbeide årsplaner for driften i 2015. Alle avdelingene har utarbeidet overnevnte notater og årsplaner, og disse er vedlagt saken (jf. hhv. vedlegg 1 og 2). Saken har vært diskutert i dekanmøte 15.04.15 og det er enighet om sakens fakta.
Vurdering: 2014 var på mange måter vært et unntaksår, også hva gjelder regnskapsresultatet. Høgskolen opplevde en del «regnskapsmessige unormaliteter», blant annet relativt store mindreforbruk ved avdelingene. Forklaringene er sammensatte og er tidligere redegjort for i sak 22/2015 og en skal være forsiktig med å trekke absolutte og generelle slutninger.
Tabell 1: Samlet resultat for 2014- bevilgningsfinansiert virksomhet og overskudd fra oppdragsvirksomheten (alle tall i tusen kr.)
Resultat Bevilgning
Resultat oppdragsvirksomhet
Totalt resultat
AL 7 725 148 7 873 AIØ 21 757 4 594 26 351 AHS 16 385 847 17 232 FA -14 470 -14 470 SfNM 945 199 1 144 DU -1 136 - 1 136 MD 10 506 10 506 HiB-Felles 66 259 479 66 738 107 971 6 267 114 238
Det vises til sak 22/2015 i forhold til hvordan overnevnte resultater fremkommer. Resultatene som vedrørende den bevilgningsfinansierte driften er akkumulerte regnskapstall og viser en nedgang på om lag 15,5 mill. kr sammenliknet med årsresultatet for 2013.
I en situasjon hvor foreløpige prognoser viser at høgskolen vil gå inn i strammere, økonomiske tider de kommende år, har det vært en viss «uro» over å legge inn ytterligere 50 mill. kr i avdelingsbudsjettene, mht. risikoen for en «berg-og-dalbane-økonomi».
Med utgangspunkt i avdelingenes «budsjettnotater» (vedlegg 1) og årsplaner (vedlegg 2) så er høgskoledirektør mindre bekymret for en «overopphetet» økonomi i 2015. Avdelingenes planer for disponeringen av mindreforbruket fra 2014 fremstår som forsvarlige og godt begrunnede planer. Det er svært positivt at avdelingene legger til grunn et flerårig planperspektiv og at tiltakene er klart knyttet til høgskolens og avdelingenes satsningsområder. Her kan AIØ sin satsning på å styrke mastergradsutdanningene nevnes. Ellers vil budsjettmidlene bl.a. bli nyttet til: å øke den samlede FoU-tiden, styrke finansieringen av strategiske forskningsprosjekter, investeringer i vitenskapelig utstyr, kompetanseutviklingstiltak og satsning på etter- og videreutdanningstiltak (jf. vedlegg 1).
For høgskoledirektøren er det viktig at disponeringen av midlene følger en fastlagt plan og har en rimelig god balanse mellom tiltak med en mer kortsiktig horisont og tiltak som gir faste budsjettforpliktelser. Samtidig skal planene være godt i inngrep med høgskolens overordnede målsettinger jf. strategisk plan. Et viktig utgangspunkt er at høgskolen må ha strategisk handlingsrom for å bygge opp under universitetsambisjonene. En av de største utfordringene for å realisere denne ambisjonen er at HiB makter å bygge opp en tilstrekkelig portefølje av stipendiater. Det er lite som tyder på at HiB over statsbudsjettet får tildelt en portefølje på opp under 50 stipendiatstillinger de nærmeste 5-7 årene. HiB vil nok måtte bygge denne porteføljen opp både ved egne strategiske avsetninger og ved å innhente eksternfinansierte prosjekter som inneholder stipendiatstillinger. Høgskoledirektøren vil mene at HiB nå har en
god mulighet til realisere deler av dette handlingsrommet gjennom avdelingenes disposisjoner av eget mindreforbruk. Høgskoledirektøren ønsker likevel ikke å gi klare føringer på dette idet andre forhold som tilstrekkelig veiledningskompetanse med høg kvalitet også må bygges opp og det perspektivet inngår i de planene som er lagt fram.
Høgskoledirektøren er også opptatt av den mer tekniske gjennomføringen av avdelingenes planer. Her er det i hovedsak to alternativer. Enten å overføre alt i sin helhet til den enkelte avdeling, eller å la midlene stå til disposisjon for den enkelte avdeling på en prosjekt avsetning. Sistnevnte vil gi bedre gjennomsiktighet i forvaltningen opp mot de planer avdelingene har lagt og en unngår å blande disse midlene sammen med den øvrige driften.
Et annet aspekt som er omtalt i sak 22/15 er en styrking av internkontrollen og regnskapsoppfølgingen på en måte som gjør at en unngår et mer-/mindreforbruk som først blir synlig ved regnskapsavslutning ved årets slutt. Høgskoledirektøren har allerede tatt noen grep ved å samle avdelingenes økonomimedarbeidere under Økonomiseksjonen, men likevel slik at det er dedikerte medarbeidere knyttet til hver avdeling. Slik kan en utvikle et mer robust og effektivt administrativt økonomimiljø, ved å utvikle felles budsjetterings- og regnskapsrutiner og overlappende kompetanse mellom avdelingene slik at bl.a. sårbarhet ved sykdom reduseres. På grunn av behov for nyrekruttering er en foreløpig ikke fullt operativ i henhold til ny felles økonomiseksjon.
Oppsummeringsvis foreslår høgskoledirektøren at avdelingenes respektive mindreforbruk stilles til disposisjon for avdelingen på bestemte prosjektkonti som belastes etter hvert som de ulike tiltakene realiseres.
I tillegg kommer at arbeidet med bemanningsplaner og langtidsbudsjettering intensiveres. Langtidsbudsjettering vil være det viktigste styringsredskapet for høgskolen med tanke på arbeidet med handlingsrom 2020 og må samordnes med dette arbeidet (jf. sak zz/15) Avdelingene må videre påse at de akkumulerte mindreforbrukene ikke øker ytterligere i 2015. En slik økning i mindreforbrukene vil kunne føre til budsjettmessige omdisponeringer i budsjettet for 2016.
I sak 22/2015 ble det også foreslått en del andre årsoppgjørsdisposisjoner. De forslåtte endringene knyttet til Fellesadministrasjonen (FA), Senter for nye medier (SfNM), Dykkerutdanningen (DU) og Metningsdykkerutdanningsprosjektet (MD) foreslås opprettholdt, og begrunnelsene er gitt i nevnte sak.
Tabell 2: Samlede årsoppgjørsdisposisjoner 2014 (alle tall i tusen kr.)
Resultat
Årsoppgjørs-disposisjoner
Resultat etter Årsoppgj. disp
AL 7 873 0 7 873 AIØ 26 351 0 26 351 AHS 17 232 0 17 232 FA - 14 470 +14 470 0 SfNM 1 144 -345 799 DU - 1 136 +925 - 211 MD 10 506 -925 9 581
HiB-Felles 66 738 - 14 470 + 345 52 613
114 238 0 114 238
Innstilling til vedtak:
1. Styret viser til sakens dokumenter og vedtar følgende overføringer til bestemte
prosjektkonti fra 2014 til 2015:
Overføring til 2015
AL 7 873 AIØ 26 351 AHS 17 232 FA 0 SfNM 799 DU - 211 MD 9 581 HiB-Felles 52 613 114 238
2. Styret viser til premissene i saken for øvrig og ber om at høgskoledirektøren følger ytterligere opp de påpekte svakheter mht. den generelle internkontrollen og virksomhets-/økonomistyringen.
Audun Rivedal Høgskoledirektør
Jan Ove Henriksen økonomidirektør
1
Sak 41/2015 Status for eksternt finansiert etter- og videreutdanning ved Høgskolen i Bergen
Dokumenter i saken: • Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
15 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15 • Strategisk plan for Høgskolen i Bergen 2011 - 2015 • Tildelingsbrevet for Høgskolen i Bergen • Vedlegg 1 • Vedlegg 2 • Vedlegg 3 1. Saken gjelder På bakgrunn av tidligere drøftinger i styret har høgskoledirektøren funnet det formålstjenlig å legge fram en statusrapport for styret om den samlede EVU-virksomheten ved HiB. Saken legges i denne omgang fram som en orienteringssak. Høgskolen i Bergen tilbyr en rekke etter- og videreutdanningsstudier (evu-studier) for studenter som er i jobb og som ønsker kortere studier eller påbygning til allerede avsluttet utdanning. Noen av disse studiene tilbyr HiB med finansiering fra grunnbevilgningen, mens andre er finansiert enten ved studieavgift eller av oppdragsgivere – såkalt eksternt finansierte studier. Denne saken omhandler kun eksternt finansierte evu-studier. Høgskolen har stor bredde i tilbudet av evu-studier, og studieporteføljen er et resultat av tilbakemelding fra samfunns- og næringsliv om behovet for kompetanseutvikling. Noen av studiene er åpne for påmelding fra enkeltstudenter, mens andre settes opp på bakgrunn av direkte bestillinger (oppdrag) fra en virksomhet og blir forbeholdt virksomhetens ansatte. Virksomheten er forankret både i universitets- og høyskoleloven, strategisk plan og i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet: Universitets- og høgskoleloven slår i § 1- - Institusjonenes virksomhet, pkt (i), 3 fast at institusjonene skal tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde. I tildelingsbrevet til Høgskolen i Bergen fra Kunnskapsdepartementet er det under sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling, presisert at: Fundamentet for vår framtidige verdiskaping og velferd ligger i å realisere kunnskapssamfunnet. Regjeringen har som ambisjon at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa. For å få til dette trenger vi forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, kunnskapsdeling og kandidater som bidrar til nødvendig omstilling, innovasjon og verdiskaping i offentlig og privat sektor. For å sikre at høgskolen følger opp denne målsettingen har KD satt opp følgende krav: • kvantitativ styringsparameter: andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet(BOA)
utenom forskningsfinansiering fra EU og Forskningsrådet • kvalitativ styringsparameter: samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Eksternt finansiert etter- og videreutdanning kan være både bidragsfinansiert med støtte fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder, eller oppdragsfinansiert på bestilling fra en oppdragsgiver. Til sammen så regnes disse to som såkalt BOA-aktivitet. Videreutdanningene kan også finansieres med studieavgifter eller med en kombinasjon av flere finansieringskilder. Høgskolen i Bergen har betydelige inntekter fra BOA-virksomhet og en stor del av disse inntektene stammer fra
2
eksternt finansierte etter- og videreutdanninger. Samarbeid med samfunns- og næringsliv realiseres også gjennom samarbeid om etter- og videreutdanning. Høgskolen i Bergen har videre under målområde 3 i egen strategisk plan, Samhandling med samfunns- og næringsliv, satt seg fore at: Høgskulen skal vera ein sentral samarbeidspartnar og aktør i det regionale samfunns- og næringslivet. Høgskulen skal delta i samarbeidsprosjekt, kunnskapsutvikling og kompetanse-oppbygging som kan gje menneske betre livsvilkår, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Høgskulen skal nå måla ved å (m.a.): • vera i forkant av utviklinga på sine fagområde, og medverka til kompetanseheving i dei yrka
høgskulen utdannar for • sikra at profilen og kompetansen til høgskulen er godt kjend • tilby den kompetansen samfunnet treng til rett tid • driva oppdragsverksemd og etter- og vidareutdanning som gjenspeglar behov i samfunnet • bruka alumnusnettverket (nettverket av tidlegare studentar) aktivt i kontakten høgskulen har
med arbeidslivet 2. Etter- og videreutdanning (EVU) ved Høgskolen i Bergen Fleksible etter- og videreutdanninger tilbys som deltidsstudium, og passer for personer som vil studere ved siden av jobb. De fleste evu-studiene ved HiB er nettbaserte med samlinger, mens noen er rene nettstudier. HiB har studier innenfor alle høgskolens fagområder: helse- og sosialfag, medie- og kommunikasjonsfag, lærerutdanning, teknologifag og økonomi- og ledelsesfag. Videreutdanning er utdanning som er kompetansegivende og gir studiepoeng. Fleksibiliteten i studiene er ivaretatt ved at man benytter ulike undervisningsmetoder som e-læring, flipped classroom og veiledning, der ikke alle krever tilstedeværelse på campus. Undervisningstiden er ofte konsentrert slik at det lettere lar seg kombinere med jobb. Etterutdanning er kortere utdanninger som ikke gir studiepoeng og kan ha form som konferanser, seminarer eller kortere kurs som går over tid. Dersom etterutdanningene er av tilstrekkelig varighet eller har et innhold som av en viss art kan utdanningen formaliseres i form av kursbevis. Videreutdanninger deles i åpne, fleksible studier, oppdragsstudier eller en kombinasjon av disse. Åpne studier er videreutdanninger som høgskolen lyser ut og enkeltpersoner kan søke på. Oppdragsstudier startes opp på bestilling fra en oppdragsgiver (privat eller offentlig foretak) og forbeholdes oppdragsgivers ansatte eller en avgrenset målgruppe. En siste variant er studier bestilt av oppdragsgiver der HiB også kan selge studieplasser til enkeltstudenter. Flere av høgskolens samarbeidspartnere og oppdragsgivere og mange evu-studenter ønsker å kombinere flere studier til større enheter, og i takt med utdanningsnivået i samfunnet for øvrig er det også et behov for å få videreutdanninger innpasset i bachelor- og mastergrader. Det arbeides nå med å se på studieporteføljen for etter- og videreutdanning med hensyn til nivå og kombinasjonsmuligheter. Styret vil fortløpende bli forelagt slike kombinasjoner for vedtak (se også sak x/2015). Avdelingene har det faglige ansvaret for evu og sørger for at kvaliteten på studiene holder nivået som gjelder for høgskolens øvrige utdanninger. Kontor for etter-, videreutdanning og oppdrag (EVO) har det administrative ansvaret for evu-virksomheten. Kontoret initierer etter- og videreutdanningstiltak, formidler eksterne henvendelser til fagmiljøet og bidrar til utvikling av virksomheten i henhold til samfunns- og næringslivets behov. Markedsføring, forvaltning og administrasjon av eksternt finansierte prosjekter ligger også til EVO-kontorets ansvarsområde. I tett samarbeid med høgskolens faglige enheter følger EVO-kontoret opp de gode relasjoner med samfunns- og næringsliv om utvikling av nye utdanninger og gjennomføring av eksisterende evu-portefølje. Ansvar for opptak til
3
studiene, utdanningsadministrasjon og eksamensavvikling er lagt til Seksjon for utdanning. Eventuell praksis på studiene administreres ved avdelingenes praksiskontorer. 3. Aktivitet Eksternt finansiert evu-aktivitet ved HiB har økt jevnt de siste år og omsetningen i 2014 vises i tabell 1. En utvidet tabell som viser utvikling over noe tid vil bli forelagt styret i møte. Tabell 1: Omsetning på eksternt finansierte etter- og videreutdanninger i 2014 fordelt på avdelinger (mill kr) Aktivitet AL AI AHS MS SA TOTALT EVU 21,9 19,7 14,9 0,9 0,7 58,2 Deler av EVU-aktiviteten stammer fra åpne studier finansiert med studieavgift. Av sentrale aktører for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet kan nevnes Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet, store private aktører som FLT (Addisco), Framo og BKK. Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune er fremdeles store oppdragsgivere i vår region. I tillegg har Arbeids- og velferdsdirektoratet en utdanning for sine ansatte i NAV og Arbeids- og sosialdepartementet finansierer skrivetolkutdanningen. Høgskolen i Bergen er blant de største aktørene i landet på etter- og videreutdanninger innen satsingen «Kompetanse for kvalitet», som er et varig videreutdanningstilbud for lærere, HiB i tillegg koordinatorfunksjonen for Region Vest i denne satsingen med finansering fra Utdanningsdirektoratet. Høgskolens portefølje på evu har stor grad av stabilitet og representerer liten risiko for høgskolen. Den er et resultat av tett oppfølging av eksisterende oppdragsgivere, aktivt salg mot nye målgrupper og langsiktige kontrakter. Høgskolen i Bergen har fått flere av disse utdanningene som et resultat av anbudskonkurranser i sterk konkurranse med andre aktører. Oversikt over det planlagte studietilbud for 2015/16 finnes i vedlegg 1. Flere studier vil komme til i løpet av studieåret basert på behov og etterspørsel. I tillegg til åpne etter- og videreutdanninger har Høgskolen i Bergen hvert år oppdragsstudier eller andre eksternt finansierte studier. Kompetanseutvikling skjer også i form av kortere tiltak som etterutdanningskurs og konferanser (se vedlegg 1 for oversikt over disse). 4. Studenttall og studiepoengproduksjon Høsten 2014 var det registrert 1 137 eksternfinansierte studenter (åpne studier og oppdragsstudier) i DBH. I tillegg startet det en del studier våren 2015, slik at det totale antallet evu-studenter i studieåret 2014/2015 er 1 547, se vedlegg 2 for oversikt. Evu-studentene tar sin utdanning i tillegg til jobb, disse studentene produserer likevel en relativt stor andel av høgskolens registrerte studiepoeng. Stor individuell investering i egen kompetanseheving og liten grad av feilvalg kan være årsaker til det gode resultatet. Tabell 2 viser en oversikt over antall 60-sp.-enheter produsert ved høgskolen per år de siste tre årene, fordelt på egenfinansierte og eksternt finansierte studier. Tabell 2 Oversikt over antall 60- sp. enheter produsert ved HiB 2012-2014 År Studiepoeng
totalt Studiepoeng
Egenfinansierte studier
Studiepoengprod. Eksternt finansierte
studier
Eksternt finansierte studiepoeng som andel av
total produksjon 2012 5 887 5 506 380 6,45 % 2013 6 125 5 682 442 7,2 % 2014 6 252 5 754 498 7,9 %
4
5. Finansiering Inntekter – Eksternt finansiert etter- og videreutdanning være bidragsfinansiert eller oppdragsfinansiert (BOA), finansiert med studieavgifter eller en kombinasjon av disse alternativene. Studenter som går på studier med studieavgift får i de fleste tilfeller dekket sine kostnader ved at arbeidsgiver betaler disse. Eksempelvis er dette praksis i helseforetak og kommuner. Kostnader - Ved planlegging av nye etter- og videreutdanninger utarbeides alltid kalkyler og budsjetter og tiltakene organiseres i prosjekter i regnskapet. Den faglige aktiviteten fremkommer som en direkte kostnad, mens den administrative kostnaden framkommer som et påslag av indirekte kostnader basert på direkte lønnskostnader i prosjektet. I 2014 ble det dekket inn 45,9 millioner i direkte lønnskostnader (faglige) og 14,4 millioner i indirekte kostnader på eksternt finansierte prosjekter totalt, inkl. forskningsprosjekter.
EVU-virksomheten har økt i omfang og utviklet seg over tid. Styret vil derfor bli forelagt en sak på et seinere tidspunkt med en samlet gjennomgang av finansieringen.
6. Profilering Senter for nye medier ved høgskolen har i samarbeid med evo-kontoret og seksjon for kommunikasjon utviklet et eget konsept for profilering av etter- og videreutdanning. Målgruppen for denne kommunikasjonen er voksne studenter og potensielle oppdragsgivere. Konseptet tar utgangspunkt i høgskolens øvrige profileringsmateriale med logo og fargevalg, valgt tema er Kronstad og toglinjer/sporskifte for å visualisere studievalgene og situasjonene den voksne studenten står overfor. Se vedlegg 3 for presentasjon fra Senter for nye medier. 7. Høgskoledirektørens vurderinger Høgskolen i Bergen er en anerkjent leverandør av etter- og videreutdanning og har god kontakt med samfunns- og næringsliv innen fagfeltene som dekkes. Eksternt finansiert etter- og videreutdanning er en viktig og utviklende virksomhet i seg selv, den bidrar til å holde organisasjonen oppdatert og fører til utvikling av nye kompetanseområder og ny forskning. Ekstern finansiering gir videre organisasjonen et økonomisk handlingsrom som blir viktig i årene som kommer. Høgskoledirektøren vurderer det slik at EVU fortsatt har et betydelig utviklingspotensiale. En forutsetning for videreutvikling på dette feltet er at høgskolen aktivt styrker sin posisjon som etter- og videreutdanningsleverandør. Dette må gjøres ved å være i forkant av utviklingen på strategisk viktige fagområder der høgskolen har sitt potensiale, og på den måten investere i rammevilkårene for virksomheten:
• EVU-virksomheten har økt i omfang og utviklet seg over tid. Dagens organisering gir et
inntjeningspotensiale og motvirker kryssubsidiering. Styret vil på et seinere tidspunkt bli forelagt en samlet gjennomgang av finansieringen.
• Det kan diskuteres om denne enheten skal ligge under forskings-, utdannings- eller økonomiseksjonen, men så langt så har det vært fornuftig å la denne enheten være koblet til Seksjon for forskning og ekstern samhandling.
• Enheten har potensiale for ytterligere vekst, men risikoen blir da større for at enheten «sprenger» sine egne organisatoriske forutsetninger, og en må vurdere alternative måter å organisere på. På faglig side kommer da vurderinger om organisering/tilsetting av
5
eksternfinansierte stillinger vs. faste stillinger og faste oppgaver. Dersom disse to kategoriene blir blandet kan en lett risikere at flere ansatte i eksternfinansiert virksomhet vil ha fortrinnsrett til faste stillinger dersom eksternmarkedet går ned. Risikoen for dette synes i dag likevel å være liten.
EVU- virksomheten ved HiB har allerede et stort omfang og vil ha/få økende betydning for høgskolens samlede faglige virksomhet. Virksomheten må derfor inngå i det pågående arbeidet med utforming av ny strategisk plan. Innstilling til vedtak:
Styret tar saken til orientering. Audun Rivedal høgskoledirektør Gro Anita Fonnes Flaten
forskningsdirektør
6
Vedlegg 1
Åpne eksternt finansierte etter- og videreutdanninger
Studiepoeng
Teknologi- og byggfag
Ansvarlig søker og plankonsulent 10 sp
Landmåling etter matrikkelloven 10 sp
Helse- og sosialfag høst 2015 Familieterapi og systemisk praksis 30 sp Kunnskapsbasert praksis 15 sp Spedbarns og småbarns psykiske helse 60 sp Organisering og veiledning av støttekontakter, veiledere og frivillige (?)
30 sp
Kliniske videreutdanninger i sykepleie (fire studier á) 60 sp
Medie- og kommunikasjonsfag/Digital kommunikasjon høst 2015 og vår 2016
Digital fotografering 15 sp Digital kompetanse 7,5 sp Kommunikasjonsarbeid 15 sp Kreativ webdesign 15 sp Multimediejournalistikk 15 sp
Økonomi- og ledelsesfag høst 2015 og vår 2016 Bedriftsøkonomisk analyse 15 sp HMS - kultur og ledelse: Beredskaps- og kriseledelse 15 sp HMS - kultur og ledelse: Kommunikasjon og læring 15 sp HMS – kultur og ledelse: Verktøy i HMS-arbeidet 15 sp HMS – kultur og ledelse: Ledelse og endring 15 sp Human Resource Management (HR) 15 sp Innovasjon- og endringsledelse 15 sp Markedsføring 15 sp Prosjektledelse 15 sp Total kvalitetsledelse 15 sp
Videreutdanning for pedagoger Adferdsvansker 30 sp Barne- og ungdomslitteratur 15 sp Dans 30 sp Idrettspsykologi 15 sp Interkulturell pedagogikk - kultur og kommunikasjon i fargespill
15 sp
Kunst/Håndverk - å skape i leire 15 sp Lese- og skriveopplæring av unge og voksne minoritetsspråklige med liten eller ingen skolebakgrunn
30 sp
Synsnevrologi og synspedagogisk metodikk 30 sp Tegnspråk 2 30 sp Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk for barn 30 sp Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk for ungdom 30 sp Undervisning av minoritetsspråklige i grunnopplæring for voksne
15 sp
Utdanningsvalg 30 sp Veiledning, systemisk og gestalt veiledning 15 sp Språkvansker hos barn og unge 15 sp Musikk – bruk gitaren 15 sp
Studier for pedagoger i samarbeid med Utdanningsdirektoratet i satsingen Kompetanse for kvalitet (særskilt opptak)
Engelsk 1, 1. - 7. trinn 30 sp Engelsk 2, 1. - 7. trinn 30 sp Engelsk 1, 5. - 10. trinn 30 sp Engelsk 2, 5. - 10. trinn 30 sp Matematikk 1, 1. - 7. trinn 30 sp Matematikk 2, 1. - 7. trinn 30 sp Matematikk 1, 5. - 10. trinn 30 sp Matematikk 2, 5. - 10. trinn 30 sp Matematikk 2, 5. - 10. trinn, fjernundervisning 30 sp Regning som grunnleggende ferdighet 30 sp Naturfag 1, 1. - 7. trinn 30 sp Naturfag 2, 1. - 7. trinn 30 sp Norsk 1, 1. - 7. trinn 30 sp Norsk 2, 1. - 7. trinn 30 sp Norsk 1, 5. - 10. trinn 30 sp Norsk 2, 5. - 10. trinn, fjernundervisning 30 sp Leseopplæring 2 30 sp Rådgivning 2 30 sp Andrespråkspedagogikk 30 sp
Kompetanse for mangfold – inndeling: Barnehage- og skolebasert kompetanseheving innen det flerkulturelle området for fire kommuner i Hordaland
Videreutdanning for ansatte i barnehager, skoler og i voksenopplæringen
Forskning og utviklingsarbeid i UH-institusjonene med praksisfeltet som arena
Nasjonale, regionale og lokale seminarer og konferanser
Oppdragsstudier og andre eksternt finansierte studier
Studiepoeng
Desentralisert sykepleieutdanning 180 sp Elektroingeniørutdanning 180 sp Forretningsforståelse for kulturnæringen Planstyring og planspesialisering Undervannsteknologi - drift og vedlikehold, Florø – 3 kull
180 sp
Undervannsteknologi - drift og vedlikehold, Kristiansund
180 sp
Kunnskapsbasert praksis både for Oslo Universitetssykehus og Bergen kommune
15 sp
Videreutdanning for veiledere i NAV 15 sp Skrivetolkutdanning 30 sp
Kortere tiltak som etterutdanningskurs og
konferanser
Merknad
Ungdomstrinn i utvikling
Høgskolen bidrar til skolenes utviklingsarbeid med skolebasert kompetanseutvikling innen fagområdene klasseledelse, skriving, lesing og regning. Alle skoler med ungdomstrinn skal delta i satsingen innen 2017.
Realfagskommuner
Utvalgte kommuner forplikter seg til å arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag, fra barnehage til fullført grunnskole. Høgskolen skal bistå kommunene med faglig veiledning.
Oppdrag for Helsedirektoretet: Folkehelse og nærmiljø
Omsorgsteknologikonferansen Fri tid for alle! Erfaringskonferanse Nasjonal nettverkskonferanse i kunnskapsbasert praksis
Åpningskonferansen for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet
Synsvansker – en kasteball i systemet? The Battle for Teacher Education PPU-konferansen 2014
1
Vedlegg 2 - Antall studenter på eksternt finansierte studier for studieåret 2014/15
Registrerte eksternt finansierte studenter høst 2014 og vår 2015
Studium semesterstart studentall Adferdsvansker 2014-HØST 38 Andrespråkspedagogikk 1 2014-HØST 25 Ansvarlig søker 2015-VÅR 16 Autorisasjonskurs for regnskapsførere 2015-VÅR 40 Bedriftsutvikling og forretningsforståelse for kulturnæringen 2014-HØST 36 Bedriftsøkonomi 2 2014-HØST 13 Bedriftsøkonomisk analyse 2014-HØST 9 Digital fotografering 2014-HØST 9 Digital fotografering 2015-VÅR 8 Engelsk 2 2014-HØST 5 Familieterapi og systemisk praksis 2014-HØST 22 Familieterapi og systemisk praksis, trinn 2 2014-HØST 37 Gottman parterapimetode 2015-VÅR 8 HMS-kultur og ledelse: Beredskaps- og kriseledelse 2014-HØST 21 HMS-kultur og ledelse: Kommunikasjon og læring 2014-HØST 25 HMS-kultur og ledelse: Ledelse og endring 2015-VÅR 31 HMS-kultur og ledelse: Verktøy i HMS-arbeidet 2015-VÅR 21 Human Resource Management 2014-HØST 26 Human Resource Management 2015-VÅR 26 Idrettspsykologi 2015-VÅR 21 Interkulturell pedagogikk - kultur og kommunikasjon i fargespill 2015-VÅR 7 Karriereveiledning 2014-HØST 23 Klinisk sykepleie: Gastrosykepleie 2014-HØST 18 Klinisk sykepleie: Infeksjonssykepleie og smittevern 2014-HØST 28 Klinisk sykepleie: Lungesykepleie 2014-HØST 26 Klinisk sykepleie: Nevrosykepleie 2014-HØST 30 Kommunikasjonsarbeid 2014-HØST 12 Kommunikasjonsarbeid 2015-VÅR 9 Kreativ webdesign 2014-HØST 24 Kreativ webdesign 2015-VÅR 9 Kunnskapsbasert praksis 2015-VÅR 38 Landmåling etter matrikkelloven 2015-VÅR 18 LEAN Ledelse 2014-HØST 28 LEAN Ledelse 2015-VÅR 26 Leseopplæring 2 (1. - 7. trinn) 2014-HØST 3 Logistikk 2014-HØST 8 Logistikk 2014-HØST 14 Mentorutdanning 2015-VÅR 24 Matematikk 1 1. - 7. trinn 2014-HØST 34 Matematikk 2 1. - 7. trinn 2014-HØST 22 Matematikk 2 5. - 10. trinn 2014-HØST 22
2
Matematikk og fagdidaktikk for ungdomstrinnet 1 2014-HØST 39 Matematikk og fagdidaktikk for ungdomstrinnet 2 2014-HØST 20 Multimediejournalistikk 2014-HØST 7 Multimediejournalistikk 2015-VÅR 7 Naturfag 1 1. - 7. trinn 2014-HØST 52 Norsk 1 2014-HØST 8 Norsk 2 2014-HØST 14 Oppmålingsforretning 2014-HØST 25 Organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige 2015-VÅR 46 Prosjektledelse 2014-HØST 31 Prosjektledelse 2015-VÅR 32 Prosjektledelse 1 2015-VÅR 22 Regning som grunnleggende ferdighet 1. - 7. trinn 2014-HØST 25 Rådgiving 1 2014-HØST 26 Rådgiving 2 2014-HØST 25 Skrivetolk 2014-HØST 24 Strategi- og virksomhetsutvikling 2015-VÅR 22 Syn for lesing og læring 2014-HØST 16 Tegnspråk 1 2014-HØST 31 Tekstilkultur 2015-VÅR 10 Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk for barn 2014-HØST 33 Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk for ungdom 2014-HØST 28 Total kvalitetsledelse 2014-HØST 30 Total kvalitetsledelse 2015-VÅR 23 Undervisning av minoritetsspråklige i grunnopplæring for voksne 2014-HØST 25 Veilederutdanning for gruppeveiledere i NAV 2015-VÅR 25 Vold og traumatisk stress 2014-HØST 41
1547
1
Sak 42/2015 Opptaksrammer og regulering av studier for studieåret 2015/16 (j.nr. 14/3685 og 15/2127)
Dokumenter
• Styresak 88/2014 Eigenfinansierte studium 2015-2016 • Kunnskapsdepartementet (KD) Orientering om forslag til statsbudsjett for 2015 • Lov om universiteter og høyskoler (univl) • Strategisk plan for 2011 – 2015 • Utvikling i budsjetterte opptakstall 2009 – 2015 (vedlegg 1) • Kandidatmåltall for 2015 (vedlegg 2) • Brev til avdelingene mars 2015 vedrørende forslag til opptakstall (vedlegg 3) • Svar fra avdelingene april 2015 vedrørende forslag til opptakstall (vedlegg 4) • Forslag til opptakstall for studieåret 2015-2016
1. Bakgrunn for saken
I sak 88/14 Egenfinansierte studier i opptaket 2015-2016 fattet styret vedtak om hvilke egenfinansierte studier høgskolen skal ta opp til i studieåret 2015 – 2016. Søkningen til høgskolens studier har over lang tid vært svært god, og det er behov å regulere adgangen, både ut fra hensyn til kapasitet og ressurser, jf Lov om universiteter og § 3-7 Studentopptaket punkt 5:
«Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av departementet».
Adgangsregulering må vurderes og fastsettes blant annet i lys av følgende forhold:
• Rammer for studenttallet gjennom budsjettproposisjonen og i Revidert nasjonalbudsjett (RNB)
De siste årene har høgskolen fått tildelt nye studieplasser i flere omganger, både i ordinær tildeling og i revidert nasjonalbudsjett. Tabell i vedlegg 1 viser utviklingen i budsjetterte opptakstall for perioden 2009 – 2015. Høgskolen har ikke fått tildelt nye studieplasser i 2015, men det er likevel en økning i antall studieplasser som et resultat av videreføring av tidligere tildelinger. Som tabellen i vedlegg 1 viser har avdelingene fått økning i opptakstallet i perioden 2009 – 2015 slik:
o AIØ 155 studieplasser o AHS 145 studieplasser o AL 220 studieplasser
• Kandidatmåltall for visse studier Fra og med 2014 endret departementet styringen av dimensjoneringen for enkelte utdanninger ved å erstatte tidligere aktivitetskrav med kandidatmåltall (jf. Orientering om statsbudsjett 2014 for universiteter og høgskoler, s. 33). Kandidatmåltallene angir et minstekrav for antall uteksaminerte kandidater institusjonene skal ha. Studiene dette gjelder er alle helsefagutdanningene inkludert
2
jordmorutdanning, ABIO-utdanningene (Anestesi-, Barne-, Intensiv- og Operasjonssykepleie) og Bachelor i tegnspråk og tolking. I tillegg ble det innført kandidatmåltall for lærerutdanningene fra 2014. Høgskolens opptaksrammer må således ta høyde for at noen studenter velger å avbryte. Kandidatmåltallet for den enkelte institusjon er kun et minstekrav, og skal ikke være lavere enn 20 kandidater på det enkelte studieprogram. • Disponible undervisningsarealer ved studiested Kronstad, Møllendalveien og Straume
Gruppe for arealforvaltning har utarbeidet et notat om erfaringer knyttet til bruk av undervisningsarealer og romkapasitet ved studiested Kronstad og Møllendalsveien for inneværende studieår. På bakgrunn av disse erfaringene har Gruppe for arealforvaltning også gjort noen vurderinger og anbefalinger knyttet til opptakskapasitet for kommende studieår. Notatet er sendt avdelingene til orientering.
• Opptak, overbooking og frafallsproblematikk
I opptaket er det normalt og nødvendig at høgskolen overbooker tilbudene noe. Dette henger blant annet sammen med organiseringen av opptaket gjennom Samordna opptak, der hver søker bare får tilbud om studieplass ved ett studium med tilbud om å stå på venteliste til høyere prioriteringer. For å sikre best mulig inntakskvalitet overbooker høgskolen for å slippe å måtte gå langt ned på ventelistene for å fylle opp studiet. En slik praksis øker sjansene for at vi får de beste studentene, men risikoen er at høgskolen kan få flere studenter enn de rammene styret har satt. Lang praksis med vurdering av opptakstall, frammøte til studiestart og frafall i løpet av semesteret sikrer høgskolen en god balanse mellom opptakstall og studenttall i løpet av studieåret i forhold til antall studieplasser. Det er likevel viktig å merke seg at overbooking i enkelte tilfeller vil gi overfylte undervisningslokaler og redusert utdanningskvalitet ved studiestart. En utilsiktet konsekvens av dette kan være at overbookingen i seg selv kan resultere i frafall. I tillegg kommer forhold som må vurderes når det gjelder kapasitet i undervisningsarealene og sikkerhetskrav knytt til brann og evakuering.
I høgskolens årsplan for 2015 er frafall og lav gjennomstrømning nevnt som risikoelementer under sektormål 1.
I opptaks- og overbookingssammenheng kan det stilles spørsmål om hvilken strategi som på sikt sikrer best studiekvalitet og gjennomstrømning; relativt høy grad av overbooking for å sikre best mulig inntakskvalitet, eller i enkelte tilfeller lavere overbooking som igjen kan bidra til bedre studiekvalitet og høyere gjennomstrømning.
I sak 88/14 Egenfinansierte studier i opptaket 2015-2016 fattet styret vedtak om at det skal opprettes en arbeidsgruppe som skal kartlegge studentrekruttering og studentgjennomstrømning. Arbeidsgruppen skal legge fram forslag til en samlet handlingsplan for styret som omhandler
• En langsiktig studentrekrutteringsstrategi • En langsiktig strategi for å bedre studentgjennomstrømningen
Arbeidsgruppen skal særlig vektlegge tiltak som gir synergier mellom rekrutteringsarbeidet og frafallsarbeidet Styret vil få presentert rapport og forslag til plan i løpet av høstsemesteret 2015.
3
2. Tilbakemeldinger fra avdelingene
• Avdeling for lærerutdanning (AL)
Departementet innførte i 2014 kandidatmåltall for Bachelor i barnehagelærerutdanningen. Utdanningen har et kandidatmåltall på 168 for 2015. Avdelingen tilbyr Bachelor i barnehagelæreutdanning både på heltid og deltid (75 %, over 4 år). AL foreslår å beholde et opptak på 260 studieplasser til Bachelor i barnehagelæreutdanning. Bachelor i barnehagelærerutdanning, deltid hadde tidligere opptak annet hvert år. Fra 2014 skal det være opptak til utdanningen hvert år. Avdelingen har satt av 35 studieplasser til dette studiet.
Avdelingen ønsker å beholde antall studieplasser ved Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn på 215 studieplasser og Grunnskolelærerutdanning 5. – 10. trinn, det vil si 150 studieplasser. Kandidatmåltallet for disse studieprogrammene er henholdsvis 136 og 91 for 2015.
Tall fra tidligere opptak viser at avdelingen har utfordringer knyttet til rekruttering til og gjennomføring ved enkelte av de faglige fordypningene innen Grunnskolelærerutdanningen, og arbeidsgruppen som er nedsatt for å utarbeide en langsiktig handlingsplan for rekruttering og gjennomstrømning er blitt bedt om å foreta en særlig analyse av søkergrunnlaget til Grunnskolelærerutdanning 1. -7. trinn og Grunnskolelærerutdanning 5. -10. trinn og foreslå tiltak for rekruttering og gjennomstrømning særlig rettet inn mot disse to studieprogrammene.
Et nytt moment som kan gi høgskolen enda større utfordringer knyttet til rekruttering til Grunnskolelærerutdanningen, er innføring av karakterkrav 4 i matematikk som skal gjelde fra opptak til grunnskolelærerutdanning fra studieåret 2016-2017.
Samordnet opptak har utarbeidet analyser for HiB som viser hvilke konsekvenser et karakterkrav på 4,0 i matematikk ville ha fått for opptaket 2013, se tabell under. Studium
Møtt NOM 2013 med beregnbar norsk- og matematikkarakter (ved HiB)
Oppfyller krav (antall) Oppfyller krav (%)
GLU 1-7 188 129 68,6 % GLU 5-10 145 116 80,0 % Tabell 1 Konsekvenser som et karakterkrav på 4,0 i matematikk ville ha fått for opptaket 2013. Kilde: Samordnet Opptak
I Rundskriv F-01-15 fra Kunnskapsdepartementet (datert 26.01.2015) heter det:
Departementet viser [også] til at det tas sikte på å sette i gang kompensatoriske kurs i matematikk for søkere som ikke oppfyller det økte karakterkravet, men som oppfyller poeng- og karakterkravene etter dagens regelverk med et karaktergjennomsnitt på 3,0 i matematikk. Så snart organisering og tidspunkt for slike kurs er bestemt vil departementet gjøre rede for dette i eget brev.
4
Nytt i årets opptak er at Faglærer i kroppsøving og idrett har fått samme opptaksregler som grunnskolelærerutdanning, det vil si krav om minimum karakteren 3,0 i matematikk og norsk og minimum 35 skolepoeng. Denne utdanningen har en opptaksramme på totalt 40 studieplasser.
Ettårig barnehagepedagogikk består av studiene barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) og småbarnspedagogikk (30 studiepoeng) som går annethvert år. Høsten 2015 vil det bli opptak til barnehagepedagogikk.
Våren 2014 fullførte det første kullet i GLU alle fire årene i grunnskolelærerutdanningene. Disse studentene har fra høsten 2013 kunnet søke opptak til masterstudium etter fullført 3. studieår. I 2013 fikk 28 av 82 studenter opptak på dette grunnlaget, mens i alt 40 av 70 studenter som møtte i 2014 hadde slik bakgrunn. På bakgrunn av denne økte interessen for masterstudier tilbys nå samtlige masterstudier, med unntak av master i dramapedagogikk, årlig.
Avdelingen forslår en økning i tallet på studieplasser på Mastergrad i undervisningsvitenskap (fra 45 til 50 studieplasser) og Mastergrad i fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø (fra 12 til 15 studieplasser). Denne økningen henger sammen med forberedelse til overgangen til femårig lærerutdanning som vil tre i kraft fra 2017. Studieplassene på masternivå er delvis finansierte gjennom fjerde året i Grunnskolelærerutdanningen. Det framkommer av e-post fra dekan at avdelingen har dekning for denne økningen i budsjettet.
En fullstendig oversikt over avdelingens forslag til opptakstall vises i vedlegg 4.
• Avdeling for helse- og sosialfag Med unntak av Bachelor i sosialt arbeid har alle grunnutdanningene i helsefag, jordmorutdanningen og ABIO-utdanningene kandidatmåltall. Dette betyr at avdelingen må ta opp til alle disse studiene og må dessuten beregne opptaket slik at avdelingen har et grunnlag for å utdanne et tilstrekkelig antall kandidater i henhold til måltallet. Avdelingen foreslår å videreføre opptaksrammer på samme nivå for studieåret 2015/2016 som i inneværende år for avdelingens bachelor- og videreutdanninger. Bachelorstudiet Sykepleie, deltid (over 4 år) er et desentralisert studium med opptak hvert andre år. Det vil være opptak til dette studiet høsten 2015.
I styresak 104/2014 godkjente styret etablering av nye spesialiseringer innen akkreditert mastergradsstudium i klinisk sykepleie: anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie (ABIO) med første opptak høsten 2015. I søknaden fra avdelingen er det gitt følgende redegjørelse knyttet til studieplasser/finansiering av de nye spesialiseringene: Avdelingen har i dag 70 studieplasser med opptak hvert 3 semester. Med opptak hvert år (1 og 3 semester samtidig) tas det samlet opp 60 studenter. ABIO – videreutdanning finansieres i kategorien D. Kandidatmåltallet for 2015 er 41. Dette betyr at avdelingen fortsatt vil ha finansiering i kategori D for spesialiseringene anestesi,- barne-, intensiv- og operasjonssykepleie frem til og med avlagte 90 studiepoeng. De resterende 30 studiepoengene frem mot en fullstendig mastergrad i klinisk sykepleie er planlagt tatt over 2 semestre. Avdelingen har 55 heltidsekvivalenter til mastergradstudiene. Finansieringen av de 30 siste studiepoengene til fullføringen av ABIO spesialiseringen, planlegges tatt av disse 55 heltidsekvivalentene.
5
I forbindelse med departementets kartlegging av vekstmuligheter for den enkelte utdanningsinstitusjon (Rapport og plan 2015-2016) har Avdeling for helse- og sosialfag meldt inn at de ønsker 20 nye studieplasser på mastergradsnivå, 10 av disse skal gå til de ABIO (anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie) som er nye spesialiseringene innen masterstudium i klinisk sykepleie. De 10 øvrige studieplassene er tiltenkt helsesøsterutdanning som kan utgjøre første år i master i klinisk sykepleie. Helsesøsterutdanningen er i finansieringskategori E, men studiet er definert på masternivå. Med flere studieplasser på masternivå vil vi få finansieringskategori D, og også inntekter som samsvarer med at avdelingen har utdanningen på masternivå. Endringer betyr altså ikke nødvendigvis opptak av flere studenter til studiet, men en tilpasning til riktig finansieringskategori.
Det framgår av vedlegg 4 hvilke utdanninger ved AHS som har opptak høsten 2015.
• Avdeling for ingeniør- og økonomifag (AIØ)
Ved avdelingen er det én utdanning med kandidatmåltall, Bachelor i bioingeniørfag. Kandidatmåltallet er satt til 23 for 2015, mens antall studieplasser er 32.
Helse Bergen har foretatt en grundig behovsvurdering med tanke på rekruttering av bioingeniører og har konkludert med at foretaket har behov for å tilsette 31 nye bioingeniører årlig i tiden framover. Dette behovet er videreformidlet til Høgskolen i Bergen i flere ulike sammenhenger. På bakgrunn av dette har avdelingen meldt inn at de ønsker 20 nye studieplasser til studiet i forbindelse med departementets kartlegging av vekstmuligheter for den enkelte utdanningsinstitusjon (Rapport og plan 2015-2016). Dekan melder at det er tilstrekkelig laboratorie-arealer til å håndtere en slik økning.
Avdelingen fikk tildelt 50 nye strategiske studieplasser i teknologifag i RNB 2012. Disse var gitt for fire år. Primært er disse plassene ment for sivilingeniør/masterstudier. Følgelig vil 50 nye studieplasser på masternivå gitt for fire år kunne finansiere 100 to-årige masterplasser som bygger på fullfinansierte bachelorutdanninger. De nye studieplassene ble fordelt med 11 studieplasser til masternivå mens de øvrige 39 ble midlertidig fordelt til bachelornivå bl.a. nye studieplasser i undervannsteknologi
To nye mastergradsstudium er nå akkreditert av NOKUT og skal starte opp høsten 2015, Master i innovasjon og ledelse (samfunnsvitenskapelig retning) og Master i areal og eiendom. Som det framgår av saksframlegg til styret i sakene 08/2013 og 117/13 forventes det at studieplasser blir omfordelt fra bachelor til mastergradsstudier etter hvert som nye masterstudier blir akkreditert og igangsatt.
Avdelingen redegjør for denne omfordelingen i vedlegg 4. Avdelingen har valgt å sette av 15 studieplasser på hver av de to nye masterstudiene, totalt 30 studieplasser. I notat fra avdelingen er følgende vurdering lagt til grunn:
Vi har valgt å sette opp 15 studieplasser på hvert av masterprogrammene. Det er i underkant av anbefalt nivå, for å sikre et godt og robust studentmiljø på et studieprogram. I opptaket er det ønskelig å tilby plasser til flere enn 15 studenter på hvert av programmene. De 30 studieplassene som skal benyttes til de nye masterprogrammene må hentes inn fra bachelorprogrammene.
6
Forslag til bachelorprogram som mister studieplasser: Siden det på Maskin- og marinfag ikke er kapasitet i undervisningsrommene til et opptak på linje med fjoråret kan 15-20 studieplasser hentes inn her. Resten av plassene kan hente inn med 1-2 plasser pr. program.
Program som ikke bør miste studieplasser: For bioingeniørutdanningen har Kunnskapsdepartementet gitt HiB et kandidatmåltall på 23 kandidater og antall studieplasser/opptaket må ta høyde for frafall i studiet. Videre skal ingen program ha færre enn 20 studieplasser, slik at antall studieplasser på kommunikasjonssystemer bør bli stående på 25.
Avdelingen har samlet sett fått tildelt 51 studieplasser/heltidsekvivalenter på mastergradsnivå. 30 av disse plassene benyttes til de to nye mastergradsstudiene. De øvrige plassene er fordelt på to ulike fellesgrader, Master i programutvikling i samarbeid med Universitetet i Bergen og Master i innovasjon og entreprenørskap i samarbeid med Universitetet i Oslo. De øvrige plassene blir benyttet til utdanningssamarbeid om mastergrader med ulike institusjoner.
Høgskolen etablerte i 2013 tilbud om desentralisert ingeniørutdanning i undervannsteknologi i Florø (styresak 113/13). Studiet har 30 studieplasser, 20 av disse er finansiert av Høgskolen i Bergen. De øvrige er privatfinansiert.
Det vises også til tidligere styresak 102/14 om etablering av desentralisert ingeniørutdanning i undervannsteknologi i Kristiansund med oppstart høsten 2015. Dette studiet er i sin helhet privatfinansiert, og er lyst ut via Samordnet opptak. Opptaksrammer her er 30 studieplasser.
Opptaket til ingeniørutdanning har spesialkrav om fordypning i matematikk og fysikk. For å kvalifisere søkere til ingeniørutdanning tilbyr avdelingen ettårig forkurs samt ettårig og halvårig realfagskurs for ingeniører der målgruppen er søkere uten generell studiekompetanse, og halvårsstudium i realfag der målgruppen er søkere med generell studiekompetanse, men mangler fordypningsfagene.
Det framgår av vedlegg 4 hvilke utdanninger ved AIØ som har opptak høsten 2015.
3. Høgskoledirektørens vurdering
Avdelingene har spilt inn forslag til opptakstall på det enkelte studieprogram som i stor grad samsvarer med fjorårets nivå. Høgskoledirektøren mener dette er fornuftig. Før høgskolen tar et mer kraftfullt grep om en eventuell økning i antall studieplasser og økning i antall studenter, bør høgskolen vinne noe mer erfaring med nye lokasjoner. Det vises i denne sammenheng også til den evaluering arealforvaltningen har utarbeidet. Høgskoledirektøren merker seg også at avdelingene i sitt studietilbud oppfyller høgskolens ambisjon i Strategisk plan om gjennomgående utdanningsløp. Det legges her til grunn at høgskolen samlet har et visst handlingsrom med hensyn til å omdisponere studieplasser innen egen ramme der dette ikke begrenses av fastsatte kandidatmåltall. Høgskoledirektøren mener at høgskolen har forvaltet økningen i tildelte studieplasser fornuftig. Tildelte studieplasser på masternivå har vært disponert på bachelornivå inntil nye mastertilbud har komt i posisjon til å bli bygget opp. Etter hvert som det skjer en økning i søknaden til masternivå bør nye studieplasser primært disponeres til dette formålet, mens avdelingene må være forberedt på at oppbygging av nye fag på bachelornivå bør skje ved omdisponering innenfor egen ramme og forventet resultatuttelling ved produserte studiepoeng.
7
I Stortingsmelding 18 – Konsentrasjon for kvalitet, legges det opp til at søking til institusjonenes studietilbud skal være ett av ni kriterier som virksomheten skal bli målt på i tiden framover. Det er derfor gledelig at høgskolen også i år har god søkning til de aller fleste studietilbudene på bachelornivå. I tillegg kommer at høgskolen opplever svært god søknad til de tre nye masterstudiene som settes i gang fra høsten 2015, Master i innovasjon og ledelse (samfunnsvitenskapelig retning), Master i areal og eiendom og nye spesialiseringer innen Master i klinisk sykepleie: anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie (ABIO). Mastergrader med god søknad kan også være et rekrutteringsmessig fortrinn, både når det gjelder å tiltrekke seg framtidige studenter på bachelornivå og ansatte. Når det gjelder de nye spesialiseringene innen Master i klinisk sykepleie er dette også i tråd med Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Om velferdsutdanningene, hvor det slås fast at all spesialisering innen helse- og sosialfag skal legges på masternivå. Høgskoledirektøren anbefaler at styret vedtar avdelingenes forslag til opptaksrammer for studieåret 2015/2016.
Innstilling til vedtak:
1. Styret viser til foreslåtte opptakstall fra dekanene, slutter seg til høgskoledirektørens innstilling og fastsetter opptaksrammer for ulike avdelinger/programmer/studium for studieåret 2015-16 i samsvar med tabell 1, vedlegg 5.
2. Dersom høgskolen får basisfinansiering til flere studieplasser, gis rektor fullmakt til å justere
opptakstallene i henhold til forslag fra avdelingene, departementets føringer og styrets tidligere prioriteringer.
Audun Rivedal høgskoledirektør
Sonja Irene Dyrkorn Utdanningsdirektør
Vedlegg 1 Tildelte studieplasser 2009 -2015 Nye og videreføring Nye studieplasser i 2009: AL: 15 + 35 til førskolelærer (BA), 20 til Grunnskolelærer og 10 til master AHS: 25 til sykepleie (bachelor) og 20 til master AI: 25 nye studieplasser innen bachelor, undervannsteknologi og 10 plasser til master i programutvikling 2010: Ingen nye studieplasser, kun videreføring av økt opptak. Nye studieplasser i 2011 100 studieplasser i kat. D hvorav 40 skal til realfag. Tildeles over 4 år 40 realfag kat. D:
AI 15 plasser til ing undervannsteknologi, 10 plasser til ing byggfag, 5 plasser til ing energiteknologi, 10 plasser til MA i undervannsteknologi
60 frie plasser kat D AI 15 plasser til MA i innovasjon og entreprenørskap, 5 plasser til MA i kommunikasjonssystemer AHS 10 plasser til MA i klinisk sykepleie, 5 plasser til Fysioterapiutdanning, 5 plasser til Ergoterapiutdanning, 10 plasser til MA i klinisk fysioterapi AL 10 plasser til Folkehelsearbeid
AL 30 studieplasser til BA i Idrett, egen tildeling Nye studieplasser i 2012 (RNB 95 plasser)
AL 10 plasser til FØU, 5 plasser til Folkehelsearbeid (av 20 strategiske studieplasser), 5 plasser MA undervisningsvitenskap (Av 20 strategiske studieplasser) AHS 10 plasser til MA klinisk sykepleie (av 20 strategiske studieplasser) AHS 5 plasser Ergoterapi (av 15 strategiske studieplasser til helse), AHS 5 plasser Fysioterapi (av 15 strategiske studieplasser til helse), 5 plasser MA klinisk fysioterapi (av 15 strategiske studieplasser til helse)
AI 5 plasser til MA Programvare, 6 plasser til MA Energi, 37 plasser til ingeniørutdanning (Marin 5, Maskin 5, Produksjon 5, undervannsteknologi 14, Automasjon 2 og Elektronikk 6) og 2 plasser til Bioingeniørutdanning.
2013: Ingen nye studieplasser, kun videreføring av økt opptak.
2014: 10 nye studieplasser til ingeniørutdanning, og videreføring av økt opptak
2015: Ingen nye studieplasser, kun videreføring av økt opptak
AI Årstall Ing BA under-
Vanns- teknologi
BA Byggfag
BA BIO
BA Energitek
MA Innovasjo
MA Underv.
MA Energi
MA Komm.
MA Program
SUM Økning i opptak
2009-2015
2009 nye (RNB) 25 10 35 2010 nye 0 2010 videreføring 25 10 2011 nye* 15 10 5 15 10 5 60 2011 videreføring 25 2012 nye (RNB)* 23 14 2 6 5 50 2012 videreføring 15 10 5 15 10 5 2013 nye 2013 videreføring 23 15 + 14 10 2 5 15 10 6 5 5 2014 nye 10 2014 videreføring 23 15 + 14 10 2 5 15 10 6 5 5 2015 nye 10 2015 videreføring 14 10 Sum 09-15 23 54 10 2 5 15 10 6 5 15 155 *Tildeling av studieplasser i 2011 og 2012 går over fire år og er i kategori D
AHS Årstall BA
sykepleie ABIO Jordmor Helse
søster Eldre- omsorg
Master BA Fysioter.
Ba Ergotera.
SUM økning i opptak
2009-2013 2009 Nye (RNB)
25 10 5 10 20 20 90
2010 Nye 0 0 2010 Videreføring
25 10 5 20
2011 Nye RNB
20 5 5 30
2011 Videreføring
25
2012 Nye RNB
15 5 5 25
2012 Videreføring
20 5 5
2013 videreføring
15+20 5+ 5 5+ 5
2013 nye 2014 nye 2014 videreføring
15+20 5 + 5 5 + 5
2015 nye 2015 videreføring
15 5 5
Sum 09-15 25 10 5 10 20 55 10 10 145
*Tildeling av studieplasser i 2011 og 2012 går over fire år og er i kategori D
AL Årstall Førskole-
lærer (BA) Grunnskole-lærer
Master PPU Barneh Ped.
Faglærerutd i Idrett (BA)
Folkehelse- arbeid (BA)
SUM økning i opptak 2009 -2015
2009 Nye RNB 15 + 35** 20 10 10 15 105 2010 Nye 2010 Videreføring 15 +35 20 10 2011 Nye 30 10*** 15 30 10 95 2011 Videreføring 15 + 35 20 2012 Nye 10 5 5 20 2012 Videreføring 20 +
30 10*** + 5
30 10
2013 Nye 2013 Videreføring 10 30 10*** + 5 30 10+ 5 2014 Nye 2014 Videreføring 10 30 10*** + 5 10+ 5 2015 Nye 2015 Videreføring 5 5 Sum 09-15 60 50 25 25 15 30 15 220 *Tildeling av studieplasser i 2011 og 2012 går over fire år og er i kategori D
35** studieplasser på FØU er plasser i kap. 281 Fra 2011 blir de flyttet over i ordinære studenttall. 10*** forskutteres på udisponerte studieplasser fra 2013 .
VEDLEGG 5, Tabell 1 Forslag til opptaksrammer for studieåret 2015-2016. Høgskolen i Bergen
AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Studium Antall studieplasser Mastergradsstudier 100 Grunnskolelærer 1.-7. trinn 215 Grunnskolelærer 5.-10.trinn 150 Bachelor i barnehagelærerutdanning 260 Bachelor i barnehagelærerutdanning, deltid 35 Andre bachelorgradsstudier 80 Årsenheter (inkludert PPU) 109 Halvårsenheter 92 Suppleringsopptak 2. studieår 13 SAMLET 1054 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Studium Antall studieplasser Mastergradsstudier 170 (inkludert studieplasser ved videreutdanningene ABIO og helsesøster) Bachelorgradsstudier 510 Videreutdanninger 230 SAMLET 910 AVDELING FOR INGENIØR- OG ØKONOMIFAG Studium Antall studieplasser Mastergradsstudier 79 Bachelorgradsstudier 694 Videreutdanning 5 Postgymnasiale studier 207 SAMLET 985
Sak styret 43/15: Godkjenning av fagfordypning og årsenhet - eksternt finansierte
videreutdanninger Dokumenter i saken • Strategisk plan for HiB 2011-2015 • Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av
aksjer (F-07-13) • Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler (FOR-2005-12-15-1506) • Tildelingsbrev til Høgskolen i Bergen desember 2014 • Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bergen • Vedlegg 1 digital kommunikasjon • Vedlegg 2 HMS-kultur og ledelse
Innledning I tillegg til å drive bachelor-, master og doktorgradsutdanning tilbyr Høgskolen i Bergen en rekke etter- og videreutdanningsstudier (evu-studier) for studenter som er i jobb og som ønsker studier eller påbygning til allerede avsluttet utdanning. Noen av disse studiene tilbyr HiB med finansiering av grunnbevilgningen, mens andre er finansiert enten ved studieavgift eller av oppdragsgivere – såkalt eksternt finansierte studier. Denne saken omhandler kun eksternt finansierte evu-studier. Høgskolen har stor bredde i tilbudet av evu-studier og studieporteføljen er et resultat av tilbakemelding fra samfunns- og næringsliv om behovet for kompetanseutvikling. Noen av studiene er åpne for påmelding fra enkeltstudenter, mens andre settes opp som en direkte bestilling (oppdrag) fra en virksomhet og blir forbehold virksomhetens ansatte. Bakgrunn for saken og behovsvurdering: Høgskolen har stor bredde i sitt fagtilbud. Akkurat hvor stort det er og hvilke fagområder høgskolen dekker, kan til tider kan være vanskelig å formidle til studenter og samfunns- og næringsliv. Ved å samle flere allerede etablerte videreutdanninger i årsenheter og fagfordypninger blir det lettere å kommunisere høgskolens fagområder både overfor enkeltstudenter og eksisterende og potensielle oppdragsgivere. Etablering av større enheter vil også gjøre det lettere for evu-studenter å vite hvordan høgskolens emner og emnegrupper kan brukes dersom studenten ønsker en bachelorgrad. Det er styret som skal godkjenne studier på mer enn 30 stp., jfr § 3-2 i forskrift om studier og eksamen. Det er et høyere utdanningsnivå i samfunnet og en større forventning til at utdannings-institusjoner har studieforløp som møter behov fra flere ulike studentgrupper. Særlig gjelder dette på etter- og videreutdanningsområdet. Etablering av årsenheter og fagfordypninger gir slik sett studentene en «retning» på sine videreutdanninger. Vi registrerer at mange studenter velger å ta flere videreutdanninger hos oss, men også at noen studenter forsvinner til andre utdanningsinstitusjoner som gir tilbud også høgskolen har
i sin fagportefølje, men som kanskje ikke framgår tydelig nok i den samlete porteføljen. Organisering av kursemner i større «programmer» vil synliggjøre videre studier ved Høgskolen i Bergen og slik hindre studentlekkasje til andre utdanningsinstitusjoner. Høgskolen har god kontakt med samfunns- og næringsliv om kompetanseutvikling generelt og etter- og videreutdanning spesielt. Å gi tilbud om studiepakker, organisert som programmerer et viktig ledd i å utnytte vårt konkurransefortrinn overfor andre utdanningsinstitusjoner både regionalt og nasjonalt. Fagområdene HMS-kultur og ledelse og Digital kommunikasjon, som det nå søkes godkjenning for, er Høgskolen i Bergen alene om å tilby i regionen. Etablering av samarbeid med nye oppdragsgivere er ressurskrevende, og det ligger en betydelig gevinst i å videreutvikle eksisterende kursportefølje som bygger på eksisterende samarbeid til nye oppdragsgivere. Etablering av større studieenheter vil møte forventningene både fra eksisterende oppdragsgivere, samtidig som det vil forenkle kommunikasjonen med mulige nye oppdragsgivere. Slik videreutvikling av kursporteføljen vil dessuten skape større forutsigbarhet i arbeidet på evu-feltet, noe som vil bidra til sikrere inntekter og større handlingsrom for høgskolen. Etablering av fagfordypning og årsenheter Emner kan settes sammen til fagfordypningen på minst 60 sp. Sammensetting av emner på til sammen 80 sp eller mer gir mulighet for å godkjenne emnesamlingen som en enhet i en selvvalgt bacelorgrad. Det foreslås at følgende fag kan settes sammen til fagfordypning med tittelen HMS – kultur og ledelse – 80 stp: • HMS – kultur og ledelse - kommunikasjon og læring, 15 stp • HMS – kultur og ledelse - ledelse og endring, 15 stp • HMS – kultur og ledelse - verktøy i HMS-arbeidet, 15 stp • HMS – kultur og ledelse - beredskaps- og kriseledelse, 15 stp • HMS – kultur og ledelse – prosjektoppgave, 20 stp Alle emner som foreslås sammenslått er godkjente studier allerede i dag, og fagplanene er gjennomarbeidet og godkjent av fagmiljøet. HMS-kultur og ledelse er en tverrfaglig videreutdanning der fagansvaret er fordelt på de tre avdelingene. Avdeling for lærerutdanning v/ seksjon for praktisk pedagogisk utdanning har fagansvar for emnene: • HMS – kultur og ledelse - kommunikasjon og læring, 15 stp • HMS – kultur og ledelse – prosjektoppgave, 20 stp
Avdeling for ingeniør- og økonomifag v/ institutt for økonomi- og administrasjonsfag har fagansvar for emnene: • HMS – kultur og ledelse - ledelse og endring, 15 stp • HMS – kultur og ledelse - beredskaps- og kriseledelse, 15 stp
mens Avdeling for helse- og sosialfag v/ institutt for fysioterapi, ergoterapi og radiografi har fagansvar for: • HMS – kultur og ledelse - verktøy i HMS-arbeidet, 15 stp
Avdeling for lærerutdanning har fagansvaret for den totale emnesamlingen. Se vedlagte fagbeskrivelser og studieplaner. Det foreslås videre at følgende kursemner kan settes sammen til årsenhet med tittelen Digital kommunikasjon - 60 stp: • Digital fotografering, 15 stp • Kreativ webdesign, 15 stp • Kommunikasjonsarbeid, 15 stp • Multimediejournalistikk, 15 stp • Design av medierike ebøker, 15 stp
Det åpnes for at studentene kan sette sammen fire emner i selvvalgt kombinasjon og rekkefølge. Kursemnene er utviklet ved Senter for nye medier og er faglig forankret og godkjent ved Avdeling for lærerutdanning, se vedlagte fagbeskrivelser og studieplaner. Avdeling for lærerutdanning har fagansvaret for den totale emnesamlingen. Økonomisk vurdering Fagfordypningene innen HMS-kultur og ledelse og årsenheten i Digital kommunikasjon er åpne studier fullfinansiert med studieavgift. Alle kostnader med å starte og gjennomføre studiet er dekket av studieavgiften, i henhold til Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (F-07-13) og Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler (FOR-2005-12-15-1506). Robuste og stabile fagmiljø Evu-studiene er forankret i høgskolens eksisterende fagmiljø og er således en del av det faglige ansvaret som inngår i den samlete fagportefølje og bemanningsplan ved høgskolen. I enkelte tilfeller vil det være behov for å hente inn spisskompetanse på fagområder der høgskolen ikke selv har nødvendig kompetanse eller kapasitet. Høgskoledirektøren vil etter en samlet vurdering tilrå følgende Innstilling til vedtak:
Styret godkjenner oppretting av studietilbudene:
• Fordyping i HMS- kultur og ledelse (80 stp) • Arsenhet i digital kommunikasjon (60 stp).
som beskrevet i saken. Audun Rivedal Høgskoledirektør Sonja Irene Dyrkorn
utdanningsdirektør
Sak 44/2015
Etablering av studium. Bachelorgradsstudie i drama og anvendt teater (180 sp).
Dokumenter
1. Søknad fra avdelingen med fagplan (vedlegg 1) 2. Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske 3. fag. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013. 4. Lov om universiteter og høyskoler § 3-3 (2) 5. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bergen 6. Strategisk plan 7. Sak 48/12 og sak 89/12 Universitetsstatus og framtidig studieportefølje 8. skisse til studieplan (vedlegg 2) 9. Søknad om opprettelse av Bachelorprogram med vedlegg (vedlegg 3)
Bakgrunn I møte 14.11.2013 drøftet styret sak 104/13 Etablering av studium. Faglærerutdanning i musikk, dans og drama med vekt på drama(180 studiepoeng). Innføringen av ny forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn og 5.-10.trinn, førte til at studentene kun kan velge 30 sp i drama. De kan ikke lenger kvalifisere seg til masterstudiet i dramapedagogikk og anvendt teater (120 sp) gjennom grunnskolelærerutdanningen. Avdeling for lærerutdanning (AL) mente faglærerutdanningen ville gi en god rekrutteringsvei inn mot masterprogrammet, slik at høgskolen ikke kun rekrutterer eksternt til dette studiet. Faglærerutdanningen ville også bidra til å opprettholde det kunstfaglige miljøet i høgskolen.
AL har hatt dispensasjon til å tilby Drama (60 sp), for å gi studentene en mulighet til å kvalifisere seg for masterstudiet.
Styret tok saken til orientering i 2013. Det ba om å få saken tilbake med grundigere vurdering av rekrutteringsgrunnlaget for og finansieringen av det nye studieprogrammet.
Saken gjelder Avdelingen søker nå på nytt om å etablere et bachelorgradsstudie i drama og anvendt teater (120 sp). De planlegger ut fra et opptak av 24 studenter og inntil 8 GLU-studenter. Første opptak blir i studieåret 16/17 og deretter hvert år.
Bakgrunnen for søknaden er den samme som da styret behandlet saken i 2013.
Bachelorstudiet skal:
• bidra til å opprettholde det kunstfaglige miljøet i høgskolen • rekruttere til masterstudiet i dramapedagogikk og anvendt teater og ph.d.-
studiet Studier i danning og didaktiske praksiser. • kvalifisere til arbeid med drama og anvendt teater i ulike pedagogiske og
kulturelle sammenhenger, og til å lede drama- og teaterprosesser. • vil dekke et kompetansebehov i grunnskole, videregående opplæring,
kulturskolen og det frivillige kulturlivet.
Rekruttering
Avdelingen redegjør for rekrutteringsgrunnlaget i sin søknad, se vedlegg. Det er flere ulike drama- og teaterfaglige bachelorprogram i landet. Høgskulen i Volda, Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen og NTNU har alle slike studieprogram. Bachelorprogrammet i Drama og anvendt teater har en annen profil enn disse programmene. Det skiller seg ut ved at pedagogikk er en del av studiemodellen. Navnet, Drama og anvendt teater, signaliserer et didaktisk perspektiv og en innretning mot aktiviserende teaterformer på ulike arenaer. Det er en styrke i konkurransen om å rekruttere gode studenter. Avdelingen har gjennomført en spørreundersøkelse blant kulturskoler i Sogn og Fjordane og Hordaland, videregående skoler, høgskoler, universiteter og noen kommunale kulturkontor. Hensikten var å undersøke grunnlaget for rekruttering blant disse institusjonene. Et spørsmål var: «I hvilken grad vil dette studietilbudet være relevant for deg/din institusjon?». 41,1 % oppgav at det var meget relevant, mens 43,3 % mente det til en viss grad var relevant, se vedlegg. Totalt svarte 90 respondenter. Finansiering Da bachelorutdanningen sist var omtalt i styret, i sak 104/13, hadde høgskoledirektøren følgende kommentarer: Oppbyggingen av et nytt bachelorstudium er imidlertid ikke i samsvar med høgskolens hovedstrategi og må vurderes i forhold til det ressursmessige grunnlaget
for tilbudet. Noen av ressursene kan trolig hentes ved en mer effektiv utnyttelse av eksisterende ressurser, men hovedfinansieringen må likevel komme fra en omdisponering av ressurser innen avdelingens rammer, så lenge det ikke er gitt nye studieplasser til tilbudet. Avdelingen har redegjort nærmere for finansiering, se vedlegg. Oppsummert sier avdelingen at de ikke selv klarer å finansiere bachelorprogrammet med opptak hvert år, og ber høgskolen sette av midler til dette. Avdelingen ber om at finansieringen av årsenheten i drama blir frigjort og overført til bachelorprogrammet. Drama (60 sp) har vært finansiert ved frie studieplasser.
Avdelingen har beregnet merkostnader ut fra denne forutsetningen og behovet for finansiering for studieårene framover:
Opptak hvert år
2016/17: Oppstart og 1 klasse i bachelorprogrammet gir en merkostnad på 300 000 kroner 2017/18: 2 klasser i bachelorprogrammet gir en merkostnad på nærmere 2 millioner kroner. 2018/19: 3 klasser i bachelorprogrammet gir en merkostnad på nærmere 3,5 millioner kroner. 2019/20: Inntekter fra studiepoengproduksjon fra den første klassen i bachelorprogrammet gir ca. 800 000 koner. Tilsvarende for 2 klasser det neste året. AL har regnet inn et visst frafall og utlignet for tap av inntekter på Drama (60 sp) mot inntekter for det først kullet.
Opptak hvert annet år På oppfordring har avdelingen beregnet merkostnader ved opptak annethvert år og videreføring av midlene fra Drama (60 sp). En slik løsning vil gi 300.000 kroner i merkostnader de 2 første årene. De årene det er 2 klasser i bachelorsprogrammet beløper merkostnaden seg til 1 608 000 kroner. Avdelingen konkluderer med uansett om det blir opptak hvert år eller annet hvert år, trenger de støtte for å finansiere studieplassene når det er 2 klasser i utdanningen. Uavhengig av opptaksmodell er avdelingen innstilt på å dekke 300.000 kroner av merkostnadene.
Vurdering Høgskolen har et sterkt dramamiljø med et internasjonalt nettverk, et anerkjent masterprogram i dramapedagogikk og anvendt teater og fasiliteter for dramafaget. Fagmiljøet inngår i avdelingens forskermiljø og i ph.d.-programmet ved avdelingen. Høgskolens strategiske plan legger opp til en prioritering av master- og ph.d.-nivået når det kommer til utvikling av studieporteføljen. Ny forskrift for rammeplan for grunnskolelærerutdanningen har imidlertid fått utilsiktede konsekvenser for høgskolen og det kunstfaglige miljøet. Høgskolen har et masterstudium som mangler intern rekrutteringsvei og det er grunn til å tro at uten et slikt løp vil det være vanskelig å opprettholde mastergradstilbudet. Etablering av et bachelorstudium i drama og anvendt teater vil således være et ledd i satsningen på kunstfagene som strategisk plan legger opp til. Avdelingen har arbeidet videre med finansieringen av studiet og konkluderer med at det er lite å hente på samkjøring av undervisningen i bachelor- og faglærerutdanning. Avdelingen har i sin finansieringsplan forutsatt at de frie studieplassene som Høgskolestyret tidligere har tildelt årsenheten i drama, blir overført til den nye bachelorutdanningen. Avdelingen vil kunne dekke noe av merkostnadene ved etablering, men brorparten bes det om dekning for utenfor avdelingens ramme. Høgskoledirektøren mener at saken burde vært fremmet gjennom ordinære budsjettprosesser, men har vurdert en alternativ finansieringsløsning på bakgrunn av sakens viktighet i forhold til høgskolens strategiske satsing på å opprettholde og videreutvikle høgskolens kunstfaglige profil. I dette ligger også at høgskoledirektøren har vurdert avdelingens eget budsjettmessige handlingsrom i inneværende år og forventninger om en framtidig styrking av avdelingens budsjettramme i årene som kommer med etablering av femårig lærerutdanning. Høgskoledirektøren mener på dette grunnlag at avdelingen selv kan ta et større ansvar for økte kostnader for etablering av studietilbudet. Under en viss tvil mener høgskoledirektøren at et treårig bachelorstudium i drama og anvendt teater kan opprettes under følgende forutsetninger:
• opptak skjer hvert annet år fra studieåret 2016/2017 • studieplassene fra årsenheten i drama overføres til bachelorstudiet i drama og
anvendt teater • avdelingen får en strategisk ekstratildeling til etablering av bachelorstudiet i
drama og anvendt teater på 1 million for hvert av de to første opptakskullene (totalt 2 millioner over fem år)
• avdelingen sørger for fullfinansiering av studiet innen egen ramme fra og med tredje opptakskull
Tvilen relaterer seg til de forutsetninger om styrket budsjettramme relatert til femårig lærerutdanning, sammenholdt med nødvendigheten av å styrke det budsjettmessige handlingsrommet for høgskolen fram mot 2020 (jf. sak zz/15). Høgskolestyret må ta et selvstendig ansvar for å vurdere den økonomiske risiko for oppretting av studietilbudet på de premisser høgskoledirektøren skisserer, opp mot videreutvikling/styrking av høgskolens kunstfaglige profil og avveining mot behovet for økt strategisk handlingsrom fram mot 2020. Dersom studietilbudet må legges ned på grunn av manglende rekruttering eller at forutsetningen om avdelingens økte budsjettmessige handlingsrom ikke slår til, vil to mill av høgskolens strategiske avsetninger og avdelingens egne avsetninger til studiet i oppstarten kunne gå tapt. Risikoen for manglende rekruttering til studiet ansees likevel å være begrenset. Med disse forbehold fremmer høgskoledirektøren følgende innstilling til Vedtak: Høgskolestyret godkjenner etablering av bachelorstudium i drama og anvendt teater under følgende forutsetninger:
• opptak skjer hvert annet år fra studieåret 2016/2017 • studieplassene fra årsenheten i drama overføres til bachelorstudiet i drama og
anvendt teater (19 studieplasser) • avdelingen får en ekstratildeling over strategiske avsetninger til etablering av
bachelorstudiet i drama og anvendt teater på 1 million for hvert av de to første opptakskullene (totalt 2 millioner over fem år)
• avdelingen fullfinansierer studiet innenfor egen budsjettramme fra og med tredje opptakskull
Første opptak er studieåret 2016/2017
Audun Rivedal høgskoledirektør Sonja Irene Dyrkorn utdanningsdirektør
1
Forslag om oppretting av faglærerutdanning i musikk, dans og drama med vekt på
drama.
Dagens styre har tidligere indirekte og direkte behandlet saken om faglærerutdanning i
musikk, dans og drama med vekt på drama (Bachelor i drama og anvendt teater). Saken
var oppe i forbindelse med høgskolens framtidige studieportefølje i 2012 (sak 48/2012 og
89/2012) og som egen sak i 2013 (sak 104/2013). I første omgang uttrykte vi bekymring
for dramafagets plass i utdanningene, og vi ble derfor bedt om å utrede «hvordan Drama
på 1. syklusnivå kan inngå i høgskolens kunstfaglige profil». I andre omgang søkte
avdelingen om å få opprette en egen bachelor i drama. Saken ble sendt tilbake til
avdelingen med en oppfordring om at vi skulle se nærmere på finansieringen og
rekrutteringsgrunnlaget før vi kom tilbake igjen med saken til styret.
Utdanningen er meldt inn til samordnet opptak (med forbehold om resultatet av
styrebehandlingen). Den er også nevnt i høgskolens innspill til statsbudsjett 2016.
Bakgrunnen for ønsket om å opprette en egen faglærerutdanning i drama er fortsatt den
samme. Drama var inne med 6 sp. obligatorisk undervisning for alle klasser i
allmennlærerutdanningen, og det var i tillegg mulig å velge 60 sp. drama i tredje eller
fjerde år. Nå er denne utdanningene byttet ut med grunnskolelærerutdanning 1-7 og
grunnskolelærerutdanning 5-10. I grunnskolelærerutdanningene er det ifølge forskriften
ikke mulig å ta mer enn 30 sp. drama (som såkalt skolerelevant fag). Ellers er drama i dag
litt inne i PEL-faget i grunnskolelærerutdanningene uten at det blir studiepoengfestet på
vitnemålet. Hvordan vi snur og vender på det vil de tre første årene i
grunnskolelærerutdanningene ikke kunne kvalifisere til opptak på master i
dramapedagogikk, og det skyldes forhold som ligger utenfor vår bestemmelse å endre.
I førskolelærerutdanningen er det en egen kunstfaglinje, der drama har vært inne med 30
sp. I den nye barnehagelærerutdanning, som nå faser ut førskolelærerutdanningen,
inngår drama i to kunnskapsområder (BULL og KKK). Studentene kan bygge opp til 70 sp. i
kunstfag (hvorav drama kan utgjøre 22 sp). Regner vi inn bacheloroppgaven (15 sp.), vil
de respektive tallene bli 85 sp. og 37 sp. Men heller ikke her blir dramadelen spesifisert på
vitnemålet. Verken den gamle førskolelærerutdanningen eller den nye
barnehagelærerutdanningen gir tilstrekkelig opptaksgrunnlag for master i
dramapedagogikk. Vi har under planlegging en egen master for barnehagelærerstudenter,
der 70-85 sp. i kunnskapsområdene kan kvalifisere til opptak.
Dette betyr at ingen av våre egne studenter på de tradisjonelle grunnutdanningene kan
bygge et tilstrekkelig grunnlag for å bli tatt opp på vår egen master i dramapedagogikk.
For å rekruttere til masteren har vi tilbydd 60 sp. i drama, men da altså uten at våre egne
studenter kan ta mer enn deler av utdanningen. Selv om vi har måttet rekruttere
2
eksternt, har det vært jevn god søknad til dette studiet. Denne utdanningen er finansiert
med frie studieplasser.
Høgskolen i Bergen har vedtatt at masterutdanningene våre skal bygge på bachelorutdanningene og om mulig kvalifisere videre til phd-utdanning. Avdelingen har en master i drama og anvendt teater og et phd-studium (Studier i danning og didaktiske praksiser) der mastergradsstudenter med drama kan søke, men et stort hull i dramatilbudet på førstegradsnivå. Det foreslåtte studietilbudet er ment å kunne rette på dette. Ved siden av å styrke høgskolens kunstfaglige profil, vil en slik bachelor produsere dramalærere som kan jobbe i skolen og ellers i kultursektoren. Bacheloren blir et eget løp på førstesyklusnivå, men passer ellers inn i høgskolens universitetsambisjoner og «pyramidetenking», da den vil gjøre fagmiljøet enda mer robust, i stedet for å svekke det. Den sikrer rekruttering til den allerede eksisterende masteren i dramapedagogikk og vil kunne produsere kandidater til avdelingens doktorgradsprogram.
Bachelorutdanning i drama blir gitt noen steder i landet, men ikke spesielt mange (UiA, NTNU, HiOA, UiT, HiVo), og studiene varierer mye. Både lokalt og regionalt er det behov for og plass til dette studiet.
Siden sist har dramaseksjonen jobbet mer med modellen. I forrige runde gikk de med på å foreslå opptak annethvert år for å redusere utgifter. De ønsker nå å ha opptak hvert år. En av begrunnelse for dette er selvsagt å produsere flere kandidater innenfor et viktig fag. En ulempe med opptak annethvert år er at studentene risikerer ventetid både på å komme inn på studiet og på masteren. Det vil bli billigere, men for seksjonen vil det føre til ulik mengde arbeidsoppgaver fra år til år. En annen begrunnelse er at emnene grunnskolelærerstudentene kan ta i drama (30 sp.) må ligge i samme år. Opptakannethvert år vil føre til at grunnskolelærerstudentene også vil få tilbud om drama som valgfag sjeldnere, viss vi da ikke gir dem et eget tilbud som da vil måtte komme i tillegg til faglærerutdanningen. En tredje begrunnelse er at utenlandsstudenter ikke vil kunne komme hvert år.
Utdanningen vil være en bachelorutdanning som følger forskrifter om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag1 og de tilsvarende nasjonale retningslinjene for varianten faglærerutdanning i musikk, dans og drama med vekt på drama.2 I den må man velge å vektlegge et av fagene, som i vårt tilfelle er drama. Utdanningen blir dermed en bachelorutdanning som utdanner faglærere i drama. Det er krav om at utdanningen skal inneholde 60 sp. profesjonsfag, 70 dager praksis og en bacheloroppgave (15 sp.). Dessuten må de to andre fagene i paraplyen (dans og musikk) være representert (men hvordan og hvor mye blir ikke spesifisert). I tillegg ønsker dramaseksjonen et litteraturemne (15 sp.) hvor norsk kommer inn. Resten av
1
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Rammeplanen/treaarigefaglaererutdanningeripraktiskeestetiskefag.pdf2
http://www.nih.no/Documents/1_REK/Utkast%20nasjonale%20retningslinjer%20i%20praktiske%20og%20estetiske%20fag.pdf
3
utdanningen består av dramaspesifikke emner. Ett emne skal være internasjonalt emne der undervisningen foregår på engelsk.
Styret ved Høgskolen i Bergen har vedtatt at kunstfag skal være strategisk satsningsområde. Det bør bekymre styret når stadige reformer i utdanningene svekker posisjonen til kunstfagene. Høyskolen i Bergen har et godt dramamiljø og bør ta regionalt ansvar for at det fins et godt tilbud i regionen.
Å utdanne faglærere i drama ligger klart innenfor avdelingens samfunnsmandat. Vi skal utdanne lærere til barnehage, skole og andre nærliggende praksisfelt. Dette mandatet er grunnleggende i pyramidetenkingen vi bygger studieporteføljen vår på. Selv om drama ikke er eget fag i grunnskolen, er det stort behov for og underdekning av dramalærere der. Også i videregående skole og i kulturskolen er det behov for dramalærere.
Dramamiljøet ved avdelingen er et sterkt fagmiljø. De har en professor, en dosent og to
førstestillinger. De er inne i doktorgradsstudiet vårt. De er engasjerte lærere på alle nivå:
De er gode undervisere og formidlere. De publiserer godt. Seksjonen har et stort
internasjonalt nettverk og er god på internasjonalisering. Kronstad har gode fasiliteter for
dramaundervisning. Dramafaget bør ikke svekkes og hører naturlig hjemme i store
lærerutdanningsinstitusjoner, og på Høgskolen i Bergen spiller dramaseksjonen en viktig
strategisk rolle, både som en del av kunstfagsatsingen, men også pga. seksjonens
robusthet.
Dramaseksjonen har gjort en markedsundersøkelse og hentet inn støtteerklæringer fra mange samarbeidende institusjoner (se vedlegg). Disse bekrefter at det er behov for utdanningen, samtidig som det illustrerer seksjonens breie nettverk. Søknaden til årsenheten er i dag god (21 studenter på 20 plasser). Det er sannsynlig at den nye utdanningen vil kunne rekruttere tilsvarende eller bedre. I tillegg må nevnes at seksjonen er flink til å rekruttere innreisende studenter fra utlandet, og at dette forventes i større grad med en ny utdanning med breiere tilbud.
Utdanningen koster, og avdelingen har ikke midler til å sette den i gang med opptak hvert år uten at høgskolen kan øremerke midler til dette. Vi ønsker at styret kan ta stilling til å avsette midler til utdanningen som en del av den kunstfaglige satsingen som er nedfelt i strategisk plan.
---
Vi har gjort noen enkle beregninger knyttet til finansiering. I tabellen har vi trukket fra utgiftene vi i dag har på årsenheten i drama, slik at det er merutgiftene i forhold til i dag som vises. Dermed forutsetter vi at de frie studieplassene vi i dag bruker på årsenheten vil overføres til bacheloren.
Vi har lagt til grunn kunnskapsdepartementets finansieringsmodell av studieplasser (kategori E)
4
En finansiert studieplass består først av en 60% tildeling (basisfinansiering) og deretter av en 40% tildeling i etterkant basert på studiepoengproduksjon. I tabellene nedenfor har vi tatt utgangspunkt i dette der første tabell viser hvor stor en 60 % tildeling ville ha vært, mens andre tabell viser det samme for den resultatbaserte delen på 40 %. Forskjellen på disse er at vi mangler den første delen, men vil få den andre delen etter hvert som vi produserer studiepoeng.
Basisfinansiering BA opptak hvert år
2015/16 2016/17 2017/18 2018/19 2019/20
I klasse 2 klasser 3 klasser 3 klasser 3 klasser
Merkostnader fra drama 60 sp til BA 1.trinn (bl.a. praksis)Basisfinansiering:1.trinn forutsetter overført basisfinasiering fra drama 60 sp
300.000 300.000 300.000 300.000 300.000
Basisfinansiering 2. trinn(Kategori E 2015 tall) kr.67 000 * 24 studenter
1.608.000 1.608.000 1.608.000 1.608.000
Basisfinansiering 3. trinn(Kategori E 2015 tall) kr.67 000 * 24 studenter
1.608.000 1.608.000 1.608.000
SUM 300.000 1.908.000 3.516.000 3.516.000 3.516.000
Modellen viser at utdanningen første året vil koste oss 300 000 mer enn det drama 60 sp. koster oss i dag. Andre året med to klasser vil være i nærheten av 2 millioner dyrere, mens merkostnaden fra tredje året vil være ca. 3,5 millioner. Fra det fjerde året vil vi få inntekter på studiepoengproduksjon på bortimot 800 000 for ett kull (viss vi regner inn noe frafall) og tilsvarende for to kull året etter. Også her har vi utlignet for tap av inntekter på årsenheten som vi har i dag mot inntektene vi får på det første kullet. Derfor regner vi ikke inntekter på tre kull, men to.
Resultatbasert finansieringBA
2015/16 2016/17 2017/18 2018/19 2019/20
2 års etterslep studieproduksjon
60 sp utgår og erstattes av sp produksjon til 1. trinn BA
0 0 0 0 0
Opptak av kull 240% resultatbasert ( studieproduksjon)60 sp * 18 studenter
792.000 792.000
Opptak av kull 340%
792.000
SUM 792.000 1.584.000
5
Vi har også gjort beregninger på kostnadene ved opptak annethvert år. Her vil vi få mindre merutgifter de to første årene (ca 300 000 årlig) og større utgifter tredje året og annethvert år utetter da det går to klasser samtidig.
Basisfinansiering BA annet hvert år
2015/16 2016/17 2017/18 2018/19 2019/20 2020/21
1 klasse 1 klasse 2 klasser 1 klasse 2 klasser 1 klasse
Merkostnader fra drama 60 sp til BA 1.trinn ( bl.a.praksis)Basisfinansiering:1. trinn forutsetter overført basisfinansiering fra drama60 sp
300.000
opptak
300.000 300.000
Basisfinansiering nytt kull(Kategori E 2015 tall) kr.67 000 * 24 studenter
1.608.000opptak
300.000 1.608.000
Basisfinansiering nytt kull 300.000opptak
300.000
SUM 300.000 300.000 1.908.000 300.000 1.908.000 300.000
Resultatbasert finansiering BA opptak annet hvert år
2015/16 2016/17 2017/18 2018/19 2019/20 2020/21 2021/22
2 års etterslep studieproduksjon
60 sp utgår og erstattes av sp produksjon til 1. trinn BA
0 0 0 0 0 0 0
Kull 2 40% resultatbasert ( studieproduksjon)60 sp * 18 studenter
Kull 340%
792.000
SUM 792.000 792.000
1
Studieplan (skisse per 10.september 2014):
Bachelorgrad i drama og anvendt teater
180 studiepoeng Studieplanen bygger på Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag (Kunnskapsdepartementet 18.mars 2013). Studiet har følgende struktur:
1.år 2.år 3.år
Høst:
Inn i drama (15sp)
Muntlig fortelling (15sp)
Høst:
Elevenes faglige, profesjonelle rolle og identitet (Profesjonsfaget) (15sp)
Mellom sal og scene (15sp)
Høst:
Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet (Profesjonsfaget) (15sp)
Litteratur (15sp)
Vår:
Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling (Profesjonsfaget) (15sp)
Drama, teater og danning (15sp)
Vår:
Kreativ dans (10sp)
TIE /Applied theatre (internasjonalt emne) (20sp)
Vår:
Regi: Eget prosjekt på en valgt samfunnsarena. (15sp)
Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode (15sp)
Generell del
Innledning
Studieplanen består av en felles del (denne) og en del for hvert emne. Det forutsettes at studentene gjør seg kjent med innholdet i studieplanen. Bachelorutdanning i drama og anvendt teater ved Høgskolen i Bergen er en 3-årig grunnutdanning.
Studiet gir kompetanse som faglærer i drama i grunnskole og videregående skole og skal fremme studentenes faglige og personlige danning. I tillegg kvalifiserer utdanningen også for annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne på samfunnsarenaer som kulturskoler, museer, fengsel, asylmottak, ungdomssenter, seniorsenter, aldershjem etc.
Studiet består av fire hovedområder: kunstfaget drama/teater, profesjonsfaget, kunstfagdidaktikk og praksis. Disse hovedområdene gjennomsyrer alle tre studieårene.
Bachelorstudiet er bygd opp av emner som tas i en bestemt rekkefølge og slik sikrer progresjon i utdanningen. Studiet tar i bruk kompetanse fra ulike fagmiljø ved Avdeling for lærerutdanning, samt noe spisskompetanse lokalt og internasjonalt. Studiet inneholder noe forflyttet undervisning. Studentene må selv dekke utgifter til reise og opphold når undervisningen forflyttes. Som del av studiet gis det anledning til opphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave på 15 studiepoeng.
Mål Bachelorstudiet i drama og teater skal gi en grunnleggende innføring i teaterkunsten og i dramapedagogikken. Drama og teater som kunstfag, virkemiddel og metode i opplæringen danner grunnlaget for studiet. Drama representerer en viktig ressurs som arbeidsmåte i fagene i grunnskolen, i flerfaglige prosjekter og i arbeid med flerkulturelle temaer. I videregående opplæring, i folkehøgskoler, i kulturskoler og i amatørbevegelsen har drama en framtredende plass.
2
Drama og teater representerer forskjellige sider og arbeidsmåter ved kunstfaget, og er de sentrale områdene for faglærerutdanningen. Teaterkunsten og dramapedagogikken inneholder mange ulike disipliner og kompetanser. Innenfor hovedområdet er det derfor naturlig å gi en grunnleggende innføring i et bredt spekter av de ulike sidene ved faget. For å kunne tilrettelegge drama- og teaterundervisning må faglæreren ha spillkompetanse og grunnleggende kjennskap til de forskjellige sidene ved teaterproduksjon og ulike former for dramaprosjekt. Å lede drama- og teaterarbeid krever personlig egnethet og innsikt i dramapedagogiske arbeidsmåter, så vel som kunnskap om teatrets konvensjoner og historie. Det er også viktig å kunne bruke praktisk dramaturgi for å utvikle evnen til å analysere og vurdere forholdet mellom dramatisk tekst og scenisk tekst i en forestilling. Gjennom det treårige studiet står kunstnerisk utøvende og skapende virksomhet sentralt. Studiet er praksisbasert og yrkesrettet, det vil si at det skal ta utgangspunkt i kunstnerisk og kunstfagdidaktisk arbeid. Teori og praksis henger nøye sammen i alle emner. Gjennom utdanningen skal studentene utvikle: Faglig kompetanse: ha solide faglig ferdigheter, mestring og forståelse for kunstfaget Kunstfagdiaktisk kompetanse: med utgangspunkt i aktuelle læreplaner og
kunstfagets egenart kunne anvende kunstnerisk skapende og utøvende arbeid i ulike undervisnings- og opplæringssituasjoner tilpasset elevenes ferdigheter og interesser og kunne legge til rette for tverrfaglig arbeid i ulike pedagogiske og kunstneriske
sammenhenger Sosial kompetanse: ha kulturelle og sosiale ferdigheter som setter dem i stand til å etablere og
utvikle et lærende fellesskap, mestre de utfordringer som ligger i flerkulturelle fellesskap, være lydhør for andres kulturuttrykk og kunne videreføre vår kulturarv
Endrings- og utviklingskompetanse: ha beredskap til å initiere og takle endring, arbeide selvstendig, kunne delta i utviklingsarbeid og styrke egen kompetanse Yrkesetisk kompetanse: ha innsikt i opplæringssystemets verdigrunnlag og samfunnsoppgaver, og en bevisst og reflektert holdning til yrkesetikk og utøvelsen av sin rolle som kunstpedagog Målområder Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon. Det er oppgitt læringsutbytteformuleringer under hvert enkelt emne. Formuleringene angir tema og fokus på det studentene skal lære. Arbeidet i de ulike emnene vil overlappe tematisk, og vurdering av måloppnåelse vil skje ut fra en forventet progresjon gjennom studieløpet.
3
Innhold
Undervisningen bygger på kunnskap om dramafagets røtter: lek, teater og pedagogikk. Valg av lærestoff og arbeidsformer tar utgangspunkt i fagets egenart og funksjon i skole og samfunn. Opplevelse og kunnskap i relasjon til de estetiske aspektene skal gi grunnlag for en analytisk og kritisk tenkning i faget. Innholdet i studiet er konsentrert omkring følgende områder:
Dramatiske uttrykksformer/utforskende dramaarbeid
Uttrykksevne, spill- og improvisasjonskompetanse og kjennskap til det særegne ved dramatisk formspråk er nødvendig for å kunne legge til rette for dramaundervisning. Fokus i dette området er på læring, erkjenning og utvikling gjennom dramatisk uttrykk. Samspill mellom tanke, følelse og handling er karakteristisk for utforskende dramatisk arbeid. I den utforskende dramaprosessen ser en nærmere på den tematiske og estetiske dimensjonen. Utforskende dramatisk arbeid rører seg i spenningsfeltet fiksjon/virkelighet. Fortellerkompetanse utvikles spesielt i ett av emnene i studiet.
Teaterproduksjoner
Studentene skal utvikle og produsere teater i alle tre studieårene. I de fleste prosjekter vil det arbeides ut fra devisingstrategier, og noen produksjoner er knyttet til praksis. Dramaturgi, scenografi og regi inngår i utdanningen.
Fagteori
Målområdet peker ut særtrekk ved og sammenhenger mellom den dramatiske leken, dramafaget og teaterkunsten. Kunnskap om teatrets konvensjoner og tradisjoner er grunnpilarer i faget og ses i historisk perspektiv. Det teoretiske fundamentet er grunnlag for praktisk arbeid og kritisk refleksjon og er et viktig utgangspunkt for studentenes utvikling i faget og deres forståelse av forholdet mellom teori og praksis.
Kunstfagdidaktikk
Kunstfagdidaktikk er en integrert del av det praktiske arbeidet. Både i selve studiet og i undervisningspraksisen blir evnen til didaktisk refleksjon i faget utdypet og utfordret. Studentene skal utvikle kompetanse til å planlegge, gjennomføre og vurdere egen praksis i relasjon til teori. Kunstfagdidaktikken er òg knyttet opp til dramaarbeid med barn og unge.
Profesjonsfaget
Profesjonsfaget er bygd opp omkring tre områder: Profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Pedagogikk og kunstfagdidaktikk skal til sammen bidra til å gi studenten teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse, analyse av utdanningsfeltet og for å utvikle skole og profesjon. Pedagogikkens oppgave er spesielt å bidra til at alle studenter har teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunnsnivå. Kunstfagdidaktikken og pedagogikken har flere felles møtepunkt, og studiet legger til rette for helhet og sammenheng mellom disse områdene. Det kunstfagdidaktiske perspektivet vil følgelig være en del av profesjonsfaget. (Kommentar: Dramaseksjonen har hatt møte med seksjonsleder for AL-pedagogikk, Solveig Kalgraf, den 9.09.14. Seksjonsleder er positiv til dette samarbeidet og orienterer seksjonen om planen).
4
Om de 7 støttefagene/-komponentene:
Dans (10sp): Studentene får innføring i kreativ dans og dansedidaktikk knyttet til undervisning i skolen. (Kommentar: Emnet er nytt og er prøvd ut for første gang våren 2014).
Musikk (til sammen 30 undervisningstimer): Musikk inngår i tre av emnene og vil handle om 1) Stemmebruk (i Muntlig fortelling) 2) Musikk i teaterproduksjon (i Mellom sal og scene) 3) Kontentum og komposisjon (i TIE/Applied theatre). (Kommentar: Dramaseksjonen hadde møte med musikkseksjonen ved seksjonsleder Trine Daviknes den 29.08.14. Seksjonsleder er positiv og orienterer seksjonen om planen).
Kunst & håndverk (til sammen 20 undervisningstimer): Kunst & håndverkkomponenter knyttes til scenografi og inngår i to emner og vil handle om 1) Det scenografiske rommet (i emnet Drama, teater og danning) 2) Tingenes betydning (i emnet TIE/Applied theatre). (Kommentar: Dramaseksjonen hadde møte med Kunst & håndverk seksjonen ved seksjonsleder Katrine Tufta den 9.09.14. Seksjonsleder er positiv til et slikt samarbeid og orienterer seksjonen om planen).
Entreprenørskap (15 undervisningstimer): Hvordan skape egne virksomheter (i emnet Regi: Eget prosjekt på en valgt samfunnsarena). (Kommentar: Seksjonen hadde møte med senterleder Stig-Erik Jacobsen i Senter for nyskaping og førsteamanuensis Jens Kristian Fosse (har entreprenørskap som fagfelt) den 26.06. Senteret er interessert i å bidra på dette feltet og Fosse er aktuell faglærer).
Om valgfagene
Se Muntlig fortelling (15sp) 1. Studieår og Litteratur (15sp) 3. studieår.
Organisering:
Bachelor i drama og anvendt teater består av 60 studiepoeng profesjonsfag inklusiv bacheloroppgave på 15 studiepoeng, 120 studiepoeng kunstfag. Kunstfagdidaktikk med et omfang av 30sp skal være en integrert del av både profesjonsfag og kunstfagsemene. Innholdet i kunstfagdidaktikk er orientert mot hele skoleløpet og øvrige samfunnsarenaer. Også praksisopplæringen, som har et omfang på 12 uker i løpet av tre år, skal inngå i både profesjonsfag og kunstfag. Teori og praksis skal henge sammen. Studiet inneholder følgende emner:
Inn i drama 15sp Introduksjonsemne. (2 uker grunnskolepraksis)
Muntlig fortelling 15sp Valgemne* (1 uke praksis på ulike arenaer). Støttefag: Musikk/stemmebruk inngår i emnet.
Læreren, eleven og opplæringen Kunstfagdidaktikk
15sp Profesjonsfag 1. (1 uke grunnskolepraksis)
Drama, teater og danning 15sp Produksjonsemne. Støttefag: K&H/det scenografiske rommet inngår i emnet
Læreren og eleven i organisasjonen 15sp Profesjonsfag 2.
Mellom sal og scene 15sp Støttefag: Musikk i teaterproduksjon inngår i emnet. (3 uker grunnskolepraksis)
Kreativ dans 10sp Støttefag.
TIE/Applied Theatre 20sp Internasjonalt emne. Produksjonsemne. (2 uker praksis på ulike klassetrinn/skoleslag). Støttefag:
5
K&H/tingenes betydning. Støttefag: Musikk kontentum og komposisjon inngår i emnet.
Læreren og eleven i samfunnet 15sp Profesjonsfag 3. (1 uke praksis ved videregående skole)
Litteratur 15sp Valgemne (1 uke praksis ved videregående skole, egen institusjon eller andre samfunnsarenaer).
Regi: eget prosjekt på en valgt samfunnsarena.
15sp Emnet er knyttet til andre samfunnsarenaer. (1 uke praksis) . Støttefag: Entreprenørskap inngår i emnet.
Bacheloroppgave, vitenskapsteori og metode
15sp Profesjonsfag/drama og anvendt teater.
*Ang. valgemner: Her vil det i første omgang ikke være mulig å velge alternativer. Dette kan først bli aktuelt dersom en har flere bachelorgrader med mulige valgemner som legges ut på parallelle tidspunkt.
Arbeidsformer
Kunstfaget er i stor grad er basert på kollektive, skapende prosesser. Arbeidet med faget består blant annet i å legge fram fagstoff for medstudenter for respons og diskusjon, praktiske oppgaver, praktiske utforskinger og øvinger og arbeid i grupper. Sentral kunnskap og mestring i kunstfaget kan i liten grad tilegnes på egenhånd. Studiet forutsetter derfor at studentene er til stede i alle emner og prosjekt. Eventuelt fravær utover totalt 20 % av undervisnings- / prosjekttid, uansett årsak, kan føre til at studenten ikke kan gå opp til eksamen i emnet. Studiet krever selvstendighet. Studentene skal også arbeide med lærestoffet gjennom kollokviegrupper som de selv organiserer. Ekskursjon (forflyttet undervisning) inngår i studiet. Undervisningen veksler mellom storklasse og gruppedeling. Følgende arbeidsformer blir anvendt:
Forelesninger og demonstrasjonsundervisning Faglærere gir forelesninger og innføring i studieemner og problemområder.
Arbeid med prosessdrama Dramaforløp og andre improvisatoriske former skal gi studentene både deltakererfaring og planleggingserfaring.
Scenisk produksjon og formidling Studentene skal delta i og lede teaterproduksjonsarbeid. Devisingstrategier blir utforsket og anvendt i prosesser frem mot forestillinger.
Studentstyrt verkstedsarbeid Studentene arbeider her videre med stoff fra ulike studieemner, prøver ut egne opplegg, innstuderer program, scener, lager kontentum o.a.
Oppgaveskriving Gjennom studiet skal studentene levere skriftlige oppgaver. Informasjon om oppgaveskriving blir gitt ved starten av hvert enkelt emne.
Digitale media It's Learning er høgskolens studiestøttesystem. Det blir forventet at studentene bruker dette
6
systemet aktivt. Systemet vil bli brukt både til informasjon, veiledning, formidling, innlevering, respons og diskusjoner. Video og bilde kan anvendes til å dokumentere arbeidsformer og presentasjoner. Slike opptak skal kunne benyttes av dramaseksjonen til undervisningsformål.
Veiledning og vurdering underveis i studiet Faglærerne vil gi veiledning både i gruppe og individuelt i forhold til skriftlige oppgaver og produksjonsprosesser. Vurdering og veiledning underveis i studiet er et middel til å stimulere forståelse av målene med studiet og gi impulser til innsikt i egne forutsetninger. Medstudenter har ansvar for å ta del i den kontinuerlige, uformelle vurderingen av individuelt og kollektivt studentarbeid. Veiledningen foregår både direkte og elektronisk.
Ekskursjon En ekskursjon over 5-7 dager er lagt inn som en del av studiet for å gi varierte inntrykk og erfaringer fra ulike fagaspekt. Studenten må selv dekke utgifter til ekskursjonen. Denne blir normalt lagt til utlandet, og studenten må regne med omlag kr. 5500 i kostnader til reise, opphold og aktiviteter. Ekskursjonen legges i første eller andre studieår. Dersom en student av en eller annen grunn er forhindret fra å delta i studieturen, må studenten planlegge og gjennomføre et alternativt opplegg over tilsvarende antall dager. Planen må godkjennes av faglærer. Materialpenger Studieadministrasjonen krever inn kr. 250 i materialpenger fra hver student hvert studieår.
Internasjonale studenter og lærere Studentene må være forberedt på at gjestelærere vil kunne undervise på engelsk og at ett studieemne andre studieår er internasjonalt og foregår på engelsk.
Praksis
I tråd med forskrifter for faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag av 2013 skal studentene ha praksis både i grunnskole og i videregående opplæring og annen opplæring. Deler av praksis kan legges til kulturskole og annen opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne (for eksempel museer, fengsel, asylmottak, ungdomssenter, seniorsenter og aldershjem). HiB/dramaseksjonen kan avgjøre om studentene skal ha kortere del av praksisopplæringen ved egen institusjon. Omfanget av praksis skal til sammen tilsvare 12 uker.
Første år: Praksis tilsvarende 4 uker. I Inn i drama vil det være 1 uke punktpraksis og 1 uke periodepraksis. I Muntlig fortelling vil en ha 1 ukes punktpraksis på ulike arenaer. I Læreren, eleven og opplæringen blir det en ny praksisuke i samme klasse som i emne 1. Praksis i skolen innebærer blant annet planlegging og gjennomføring av undervisning under veiledning av praksislærer.
Andre år: Praksis tilsvarende 5 uker. Om høsten gjennomføres 3 uker prosjektpraksis i grunnskolen. Praksis er knyttet til emnet Mellom sal og scene. Hver praksisgruppe produserer en forestilling sammen med sin praksisklasse. Faglærer og praksislærer er veiledere i prosjektet. Om våren gjennomføres 2 uker prosjektpraksis knyttet til emnet TIE/ Applied Theatre. Praksisgruppene utforsker materialet underveis i produksjonsfasen med sine valgte målgrupper og turnerer deretter med sine prosjekt i grunnskole, videregående skole eller på andre samfunnsarenaer. Studentene må påregne praksis også på ettermiddags- og kveldstid. Faglærere er praksisveiledere i prosjektet.
Tredje året: Praksis tilsvarende 3 uker. I Læreren og eleven i samfunnet er det 1 uke praksis i videregående skole. Praksislærer er veileder. I Litteratur vil det være 1 uke punktpraksis i videregående skole, ved egen institusjon (HiB) eller på andre arenaer. Praksislærer eller faglærer er
7
veileder. I Regi: eget prosjekt på en valgt samfunnsarena er det 1 praksisuke (periode eller punktpraksis) på den valgte samfunnsarenaen. Faglærer er veileder.
For å få hele studieenheten godkjent må praksis være bestått. Nærmere informasjon om praksis blir gitt av koordinator og emneansvarlig.
Praksis er en obligatorisk del av studiet. Praksisopplæringen vurderes av praksisveileder/fagveileder etter skalaen bestått/ikke bestått. Bestått praksisperiode er en forutsetning for vitnemål i utdanningen.
Internasjonalisering
Studenter kan søke om å få gjennomføre deler av Bachelorstudiet i utlandet i 3. og/eller 4. semester. Studenter som ønsker dette må kontakte kontaktperson for internasjonalisering i dramaseksjonen i løpet av 1. semester. Her vil en få orientering om søknadsfrist og framgangsmåte. Seksjonsansvarlig for internasjonalisering vil hjelpe til med å finne et studieopplegg ute som kan ekvivalere studiet ved HiB.
Dramaseksjonen har for tiden flere partnerinstitusjoner en kan reise til: Yrkeshøgskolan Novia - campus Vasa (Finland), Aarhus universitet (Danmark), Northumbria University i Newcastle (UK), FH Osnabrück i Lingen/Ems (Tyskland), Politécnico do Porto (Portugal), Griffith University i Brisbane (Australia) og Shanghai Theatre Academy (Kina). Studenter som vil reise til Australia eller Kina, må være borte minst ett semester. Opphold ved de andre institusjonene er på minst tre måneder.
Kontaktperson internasjonalisering: Katrine Heggstad
1. studieår EMNE 1: Inn i drama (Kommentar: Emnet fikk sin nåværende form for 5-6 år siden) 15 studiepoeng
I undervisningen benyttes lærings- og arbeidsformer som:
Emnet ligger i høstsemesteret. Emnet setter hovedfokus på dramatiske uttrykksformer, utforskende dramapedagogisk arbeid, dramadidaktikk og fagteori samt introduksjon til dans.
Hovedtema:
• Arbeid med kropp og stemme
• Lederen som planlegger, organisator, veileder og medspiller
• Tradisjoner, metoder og konvensjoner
Organisering og arbeidsformer
I undervisningen benyttes lærings- og arbeidsformer som:
• arbeid med dramaforløp
8
• forelesninger
• scenisk formidling
• verkstedarbeid/studentstyrt undervisning
• prosjektarbeid og seminar
• oppgaveskriving
• praksis i grunnskolen
• veiledning
Vurdering
Eksamen Praktisk eksamen i grupper med to til tre studenter. Med utgangspunkt i en pretekst utvikler og leder studentene en startsekvens i et dramapedagogisk arbeid der metoden lærer-i-rolle inngår. Før praktisk gjennomføring skal studentene levere et kort skriftlig notat om arbeidet.
Følgende områder inngår som element i vurderingen:
• Idé • Estetisk utforming • Organisering og bruk av metoden lærer-i-rolle • Ledelse Omfang: 2-3 dager. Tidspunkt: Ultimo oktober Det blir benyttet karakterene Bestått / Ikke bestått. Utsatt/ny eksamen: Utsatt/ny eksamen skal gjennomføres individuelt etter avtale med faglærerne.
EMNE 2: Muntlig fortelling
(Kommentar: Emnet er gjennomført som betalingskurs to ganger; HiB i 2010 og Hardanger i 2012).
15 studiepoeng
Innledning
Studieplanen for Drama består av en felles del og en del for hvert emne. Emnet ligger i høstsemesteret.
Mål
Kurset skal utvikle kunnskap og ferdigheter i muntlig fortelling som kunstfag, undervisningsemne og arbeidsmåte i formidling til barn og voksne. Studenten skal etter gjennomført emne kunne:
- fortelle både egne selvopplevde fortellinger (jeg-fortellinger), tradisjonsstoff og moderne tekster - reflektere over den overleverte fortellingens plass i den muntlige fortellertradisjonen - gjøre bruk av sine skapende evner og ferdigheter - produsere muntlig fortelling til en målgruppe
9
- fremføre en fortelling muntlig for tilhørere
Innhold Emnet ligger i høstsemesteret. Emnet setter hovedfokus på studentens egen utvikling i å beherske muntlige fortelleruttrykk og innsikt i fagets teoretiske fundament. Hovedtema:
Praktisk arbeid med fantasifortellinger, egne fortellinger (jeg-fortellinger) og tradisjonsfortellinger
Trening av kropp og stemme som uttrykksmidler
Improvisasjon
Muntlig formidling/fortellerteknikk/fortelleruttrykk/stemmebruk
Fortellertrening/egenutvikling
Organisering og arbeidsformer I undervisningen benyttes lærings- og arbeidsformer som:
Arbeide med formidling
Veiledning
Instruksjon
Forelesning
Prosjektarbeid
Praksis på samfunnsarenaer
Oppgaveskriving
Fortellerpraksis
Praksis i muntlig fortelling er egenpraksis på en samfunnsarena, det vil si uten øvingslærer, men med faglærer som veileder. Studentgrupper planlegger egen punktpraksis med henhold til tid, sted og innhold. Planen skal godkjennes av faglærer. Omfang ca. 10 timer. Faglærer er til stede på deler av gjennomføringen og gir veiledning.
Vurdering
Forprøve Etter praksis leverer hver student en faglig oppgave som må godkjennes av faglærer før eksamen. Hvis forprøven ikke bestås, må neste prøve gjennomføres slik at den er bestått 3 uker før eksamen.
Eksamen Består av muntlig fremføring i gruppe. Hver student blir vurdert individuelt. Bokstavkarakter fra A-F. Tidspunkt: medio desember. Retningslinjer inklusive vurderingskriterier vil foreligge ved oppstart av arbeidet. Ingen veiledning i eksamensperioden.
Utsatt/ny eksamen: Skriftlig hjemmeeksamen, individuelt.
EMNE 3: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling (Profesjonsfaget)
(Kommentar: Emneplan utarbeides av pedagogikkseksjonen i samarbeid med dramaseksjonen)
10
15 studiepoeng
EMNE 4: Drama, teater og danning
(Kommentar: Emneplanen er videreutviklet fra emnet Teaterarbeid som sist ble gjennomført i 2013) 15 studiepoeng NB Praksis i grunnskolen
Innhold
Emnet ligger i vårsemesteret og setter hovedfokus på danningsperspektivet i drama og teaterproduksjon. Hovedtema:
Danning
Monologarbeid
Dramatikkstudier
Dramaturgi i drama og teater
Rommets betydning
Devisingstrategier
Teaterproduksjon
Organisering og arbeidsformer
I undervisningen benyttes lærings- og arbeidsformer som:
Forelesninger
Scenisk produksjon - individuelt og i grupper
Teaterformidling
Workshops
Veiledning
Digitale medier
Ekskursjon kan legges til dette emnet eller til emne 8. (Se detaljer i generell del)
Vurdering
Forprøver
Emnet har en forprøve. Studentene skal medvirke i en teaterproduksjon som går over 4-5 uker. De blir delt inn i mindre produksjonsgrupper og står kollektivt ansvarlig for prosess og produkt. Produksjonen blir vurdert til godkjent/ikke godkjent. I spesielle tilfeller kan en student vurderes forskjellig fra gruppen. Dersom arbeidet blir vurdert til ikke godkjent må kvar student levere inn en skriftlig dramaturgioppgave til en fastsatt frist. Studenten har ellers plikt til å ta del i all undervisning og i alt organisert arbeid, dersom ikke annet er avtalt.
Eksamen
Praktisk gruppeeksamen. Gruppen trekker en pre-tekst og arbeider ut fra devisingstrategier. Arbeidet skal ende med en scenisk presentasjon avgrenset i tid. Lærerne gir ikke veiledning i tilknytning til gjennomføring av praktisk gruppeeksamen. Følgende områder inngår som element i evalueringen: 1) Helhetsinntrykk
11
2) Tilpassing/relevans i forhold til valgt målgruppe 3) Samsvar mellom form og innhold 4) Bruk av kropp, stemme eller bevegelse 5) Bruk av teatrale virkemidler 6) Oppbygging, rytme og progresjon 7) Fordeling av oppgaver/roller i den sceniske framstillingen. En samtale om arbeidsprosess og produkt inngår i vurderingsgrunnlaget. Omfang: 5-7 dager Tidspunkt: ultimo mai/primo juni. Gruppen får en felles karakter.
Det blir benyttet bokstavkarakterer fra A til F. Utsatt/ny eksamen: Utsatt/ny eksamen må gjennomføres individuelt.
2. studieår
EMNE 5: Elevenes faglige, profesjonelle rolle og identitet (Profesjonsfaget)
(Kommentar: Emneplan utarbeides av pedagogikkseksjonen i samarbeid med dramaseksjonen) 15 studiepoeng
EMNE 6: Mellom sal og scene
(Kommentar: Dette er et nytt emne som ble gjennomført første gang høst 2013) 15 studiepoeng
Innledning
Studieplanen for Drama består av en felles del og en del for hvert emne.
Mål
Se fellesdel av planen.
Innhold
Emnet ligger i høstsemesteret. Emnet setter hovedfokus på planlegging, tilrettelegging og oppsetting av dramatiske klassefremføringer i skolen. Her inngår fagteori, arbeid med devisingstrategier og utforsking av dramatiske uttrykksformer.
Hovedtema:
• Devisingstrategier: fra valgt tematikk til fremføring
• Læreren som inspirator, organisator, veileder og instruktør
• Musikk i teaterproduksjon
• Arbeid med andre sceniske element
Organisering og arbeidsformer
Se fellesdelen av planen.
12
I undervisningen benyttes lærings- og arbeidsformer som:
• forelesinger
• workshops
• praksis i øvingsskolen
• veiledning
• studentstyrt undervisning
• oppgaveskriving
• praksis i grunnskolen
Praksis
Se fellesdelen av planen.
30 timer punktpraksis, i tillegg kommer 15 timer veiledning. Hver praksisgruppe produserer en forestilling sammen med praksisklassen. Det er obligatorisk for studentene å ta del i faglig pedagogisk forberedelse til og oppsummering av praksis.
Vurdering
Forprøver Praksisgruppen leverer en prosjektskisse, som inneholder tematikk, progresjon og arbeidsfordeling.
Tidspunkt: Medio november.
Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Dersom ikke godkjent, må ny skisse leverast innen en uke.
Eksamen Individuell skriftlig hjemmeeksamen knyttet til analyse av eget forestillingsprosjekt i praksisklassen, samt kortsvaroppgaver. Omfang: Hoveddel, ca. 2500 ord; kortsvardel, ca. 500 ord.
Følgende område inngår som element i vurderinga:
• Teoretisk forankring
• Prosjektframstilling
• Analytisk evne
• Omfang: 5 dager.
Tidspunkt: Medio desember.
Det blir benyttet karakterbokstaver A-F.
Utsatt/ny eksamen: Eksamensperiode vårsemestret.
EMNE 7: Kreativ dans
10 studiepoeng
Innledning
Fagplanen for Drama består av en felles del og en del for hvert emne.
13
Mål
Se fellesdel av planen.
Innhold
Emnet ligger i vårsemesteret. Emnet setter hovedfokus på utforskende dansearbeid inklusiv koreografi-prosjekt, dansedidaktikk og fagteori.
Hovedtema:
• Arbeid med dansedidaktikk og koreografi
• Lederen som planlegger, organisator, veileder og medspiller
• Dansepedagogiske retninger og tradisjoner.
• Førberedelse, gjennomføring og vurdering av praksisnært undervisningsopplegg
Organisering og arbeidsformer
Se fellesdelen av planen.
I undervisningen benyttes lærings- og arbeidsformer som:
• praktisk-metodisk arbeid med kreativ dans
• forelesinger
• verkstedarbeid/studentstyrt undervisning
• undervisningsopplegg
• koreografiprosjekt/scenisk formidling
• rapport/oppgaveskriving
• veiledning
Vurdering
Obligatorisk arbeidskrav
Studenter i gruppe lager et undervisningsopplegg for tenkt målgruppe i skolen. Opplegget gjennomføres med medstudenter. Tidspunkt: Ultimo januar.
Eksamen Praktisk eksamen. Oppgaveløsning formet som koreografi og visninger. Studentene leverer skriftlig individuell rapport om koreografiprosjektet. Tidspunkt: Medio februar.
Vurdering: Eksamen blir vurdert etter karakterskalaen A - F.
Utsatt/ny eksamen: Utsatt/ny eksamen skal gjennomføres individuelt.
EMNE 8: TIE (Theatre-in-Education)/ Applied Theatre 20 study points Introduction
14
This is module is an in-depth study in Drama. The curriculum for Drama includes a general part and one part for each module. Aims See general part of the curriculum. Content Module U20- THEATRE –TIE/Applied Theatre is held in the spring semester. The module has main focus on the development of Theatre-in-Education (TIE), the student’s mastery of the genre, development and implementation of a TIE programme for a chosen target group. Main topics
Theory and history of TIE and Applied Theatre
A feasibility study and script development
Development of the theatre project/TIE programme
Implementation of the TIE programme
Devising strategies
Developing theatre-in-education skills
The importance of things
Soundtracks and composition The combination of working artistically and pedagogically is the core of this module.
Organization and work forms See general part of the curriculum. Teaching and work forms include:
lectures
scenic communication
workshops
assignment writing/journal
net-based teaching
practice in schools or other arenas
tutorials
excursion (if this is not done first year of BA) An obligatory excursion of 5-7 days is included as part of the course to give varied impressions and
experience from different aspects of the discipline. Students must cover the costs of the excursion,
which is normally abroad, and students must expect expenses of approximately NOK 5500 to cover
travel, accommodation and activities. The excursion takes place in the Spring semester. Exchange
students’ participation can be negotiated. In the event that a student is prevented from participating
in the student trip, the student must plan and execute an alternative arrangement in Bergen of up to
seven days. Such an arrangement must be approved by the teacher.
Practice
See general part of the curriculum.
In the Spring semester, students will work in groups with TIE and tour schools or other institutions
(total of 25 hours). In addition, 12.5 hours will be devoted to tutorials with a course teacher. It is
obligatory for students to partake in the pedagogical preparation for and summing up of the practice
period.
15
Evaluation
Examination
The exam has two parts:
1. Practical group exam. The group implements Applied Theatre or a TIE programme with or for the
target group. Related to the exam, written documentation must be registered beforehand. It should
be delivered to the external examiner and the course teacher electronically.
Time: Ultimo May
Written documentation:
A. The group’s manuscript.
B. The group’s collective weekly journal from the production period.
Hand-in deadline: 2 days before the practical examination.
2. Individual oral examination of about 20 minutes duration, based on the prescribed reading list for
the course module.
Time: Medio June.
Evaluation: One grade will be given for the exam. The two parts are weighted as such: Part 1, group
grade: 60%; part 2: 40%. In special cases, the practical exam grade may be adjusted for individual
members of a group.
Grading scale A-F will be used.
Postponed/new exam: Postponed/new exam will be an individual exam.
Opportunity for international exchange See general part of the curriculum.
3. studieår
EMNE 9: Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet (Profesjonsfaget)
(Kommentar: Emneplan utarbeides av pedagogikkseksjonen i samarbeid med dramaseksjonen) 15 studiepoeng NB praksis
EMNE 10: Litteratur
(Kommentar: Nytt emne som skal utvikles av norskseksjonen i samarbeid med dramaseksjonen. Samarbeidet vi skal inngå er behandlet og godkjent i seksjonsmøte i Norskseksjonen august 2014). 15 studiepoeng NB Praksis ved videregående skole, egen institusjon eller andre samfunnsarenaer
EMNE 11: Regi: eget prosjekt på en valgt samfunnsarena.
(Kommentar: Nytt emne utvikles. Støttefaget Entreprenørskap inngår i emnet). 15 studiepoeng NB. Praksis på valgt samfunnsarena.
16
EMNE 12: Bacheloroppgave
(Kommentar: Nytt emne utvikles i samarbeid med pedagogikk). 15 studiepoeng
SØKNAD OM OPPRETTELSE AV BACHELORPROGRAM I
DRAMA OG ANVENDT TEATER, SENTER FOR KUNSTFAG,
KULTUR OG KOMMUNIKASJON (SEKKK), AVDELING FOR
LÆRERUTDANNING, HØGSKOLEN I BERGEN
Desember 2014
Høgskolen i Bergen (HiB) har som viktigste oppgave å tilby profesjonsutdanning av høy
kvalitet. Et uttalt mål i Strategi for forsking, utvikling og nyskaping (FoU/N) 2011-2015,
vedtatt av HiBs høgskolestyre i mars 2011, er at høgskolen innen 2015 skal ha bygget
tilstrekkelig kompetanse til å kunne tilby gjennomgående utdanningsløp fra bachelor- til
doktorgrad på tre prioriterte områder (Ph.D-studiet Studier av danning og didaktiske
praksiser, 2014).
2
SØKNAD OM OPPRETTELSE AV BACHELORGRADSPROGRAM I DRAMA OG ANVENDT TEATER
1. BAKGRUNN OG RELEVANS Dramaseksjonen ved Høgskolen i Bergen (HiB), Avdeling for lærerutdanning gir studietilbud i
drama og teater fra grunnivå til masternivå. Drama inngår som obligatorisk emne i
barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene. Studenter kan også velge fordypninger i
drama, både i barnehagelærerutdanningen1 og i grunnskolelærerutdanningen.2
Etter innføring av ny grunnskolelærerutdanning kan ikke studentene velge mer enn 30 sp i
drama i løpet av sin grunnutdanning, ettersom drama ikke er et timeplanfestet fag i
grunnskolen. Dette fører til mangel på intern rekruttering til HiBs masterutdanning:
Dramapedagogikk og anvendt teater. Dramaseksjonen har derfor siden innføring av
grunnskolelærerutdanningen (GLU) fått dispensasjon til å tilby Drama 60 sp. Studentene er
kvalifiserte og attraktive for arbeid i grunnskole og i kulturskole.
Drama har vært et årsstudium i lærerutdanningen siden etableringen av faget ved HiB i 1971
som den første utdanningsinstitusjonen i Norden med årsstudium i drama. I 1991/92 startet
dramaseksjonen studietilbudet storfag Drama II (tilsvarende 60 sp påbygning til årsenheten).
Fra 1995 har dramaseksjonen også tilbudt ulike fordypningsenheter (opp til 30 sp) i
barnehagelærerutdanningen. Høsten 2000 kom hovedfag i dramapedagogikk i gang, og 2003
ble dette omgjort til et to-årig masterstudium.
Avdeling for lærerutdanning og Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon (SEKKK) ser
behov for å opprette bachelorgradsprogram (BA) i drama og anvendt teater.
Dramalærerkompetanse for grunnskolen ligger innbakt i programforslaget i tillegg til å dekke
behovene i kulturskole, videregående skole og i det frivillige kulturlivet. Forslaget må ses i lys
av progresjonen skissert for Ph.D.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser.
Etablering av BA i drama og anvendt teater med et særlig fokus på drama- og teaterfaglig
kompetanse i arbeid for og med barn og unge, vil kunne dekke det etterspurte behovet
nevnt ovenfor. I Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane er det ingen
utdanningsinstitusjoner som gir tilsvarende utdanning. Ulike drama- og teaterfaglige BA-
grader tilbys i dag ved Høgskolen i Volda, Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i
Agder, Universitetet i Tromsø og ved NTNU i Trondheim. Universitetet i Bergen tilbyr BA i
1 Gjennom å velge fordypning i kunnskapsområdet KKK (Kunst, kultur og kreativitet).
2 Gjennom å velge 30 sp drama, høstsemesteret 4. studieår.
3
teatervitenskap. Profilen for de nevnte utdanningsinstitusjonenes studieprogram i drama og
teater varierer fra kunstnerisk vektlegging, til en mer kunstpedagogisk profil. Forslaget ved
Høgskolen i Bergen om BA i drama og anvendt teater skiller seg fra de andre ved at
pedagogikk inngår i BA-graden (jf. vedlagte studiemodell, punkt 2 nedenfor) og ved en
innholdsmessig profilering gjennom bachelorgradens navn: Drama og anvendt teater. Drama
signaliserer et klart didaktisk perspektiv som dramaseksjonen alltid har profilert. Anvendt
teater er en nyere presisering og viser et retningsvalg mot aktiviserende teaterformer på
ulike arenaer. Anvendt teater tar utgangspunktet der deltakerne er – enten det er i
klasserommet, på kulturskolen, i asylmottaket eller på aldershjemmet. Studiet bygger på
Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag (fastsatt
av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 med hjemmel i lov om universiteter og
høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 § 3-2 annet ledd).
Grunnskolen. Drama er for tiden definert som et skolerelevant fag og tilbys som nevnt i et
omfang på 30 sp ved AL for GLU-studenter internt og 60 sp for studenter som ønsker noe
mer fordypning, samt for internasjonale studenter. Faget er relevant etter opplæringslovens
§ 1-1, der det bl.a. heter at opplæringen skal gi elevene «kulturell innsikt og forankring»,
bygge på «humanistisk arv og tradisjon», kjenne til og forstå «den nasjonale kulturarven og
vår felles internasjonale kulturtradisjon», få utfolde «skaparglede, engasjement og
utforskartrong», og gi elevene utfordringer «som fremjar danning og lærelyst». Dette er
aspekter dramastudiet strekker seg etter å realisere. Norsk dramatisk kunst har både før og
nå en fremtredende plass blant kunstartene i samfunnet – også i et internasjonalt
perspektiv. Drama nevnes for øvrig spesifikt i de nasjonale retningslinjene for
grunnskolelærerutdanning 1.-7. blant ferdigheter studentene skal beherske i fremmedspråk
2 (s. 45), i musikk 1 (s. 60), og i RLE 1 (s. 69). For grunnskolelærerutdanning 5.-10. er drama
en anbefalt lærerferdighet i musikk 1 (s. 61) og RLE 1 (s. 71).
Kulturskolen. I følge opplæringslovens § 13-6 skal alle kommuner, alene eller i samarbeid
med andre kommuner, ha et kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til
skoleverket og det øvrige kulturliv.3 I Kulturutredningen 2014 (NOU 2013: 4), avsnitt 12.18,
Kulturskolene, kan en lese om mål og forventninger til kulturskolen, bl.a. at ”de skal fungere
som kulturfaglige ressurssentre i det lokale skole- og kulturlivet”. Kulturskolen
representerer en ny arena for profesjonsrettet lærerutdanning som HiB må være
oppmerksom på.
Regjeringens satsing på kulturformål, og ambisjonen om at Norge skal være en ledende
kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet, krever utdanningstilbud
som gir kunstfaglig kompetanse. Å etablere en BA-grad i drama og anvendt teater vil kunne
bidra til denne satsingen. I 2012 gjennomførte dramaseksjonen en liten
markedsundersøkelse om behovet for oppretting av et BA-studium ved HiB. Undersøkelsen
3 Se også FNs barnekonvensjon artikkel 31. Lek og fritid: «Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv».
4
gikk ut til kulturskoler i Sogn og Fjordane og Hordaland, men også til videregående skoler,
høgskoler, universitetet og i en viss grad til kommunale kulturkontor. 90 svar kom inn. 54,4
% av svarene kom fra kulturskolene og 18,9 % fra videregående skoler. 58,9 % av de som
svarte har lederstillinger fra de aktuelle institusjonene. 24,4 % har krysset av på «Annet»
(sannsynligvis kulturarbeidere/kulturbyråkrater). På spørsmål om et BA-studium ved HiB er
relevant for «deg/din institusjon», svarer 87,4 % «meget» eller «til en viss grad». På
spørsmål om hvor aktuelt det er for «deg/din institusjon» å ta en slik utdanning, svarer
73,3 % «meget» eller «til en viss grad». På spørsmålet om det er attraktivt for «deg/dere» å
få et slikt studium i Bergensregionen svarer 83,1 % JA (se vedlegg 1: Markedsundersøkelse
2012). Tilbakemeldingene viser at det er en klar interesse for en BA- utdanning ved HiB. I
vestlandsregionen er det mange kulturskoler som gir et drama- og teatertilbud, men det er
gjerne mangel på kvalifiserte lærere. Dette blir bl.a. påpekt i støtteerklæringer til oppretting
av en BA-grad ved HiB, fra ledere ved både kulturskoler og kunstinstitusjoner. Et eksempel er
fra rektor ved Odda Kulturskole, Elbjørg Furholt, som peker på at det er vanskelig å få
kvalifiserte personer til kulturskolelærerstillingene i drama/teater. (Se vedlegg 2:
Støtteerklæringer).
I slutten av juni i år ble høringsprosessen for forslag til ny rammeplan for kulturskolen:
Mangfold og fordypning avsluttet. Rammeplanutkastet slår fast at «kulturskolen utgjør en
viktig forberedelse til de studieforberedende utdanningsprogrammene Musikk-Dans-Drama
og Formgivingsfag i den videregående skole, og til høyere kunstutdanning» (s. 8). Utkastet
omtaler også behovet for høyt kvalifiserte lærere og videre- og etterutdanningstilbud i
kulturskolens fag. Og utkastet etterlyser et bedre grunnlag i kulturskolelærerens utdanning
til å forske i egen praksis og til å drive faglig-pedagogisk utviklingsarbeid (s. 16). Tilsetting i
kulturskolen ønskes basert på ett av følgende to kompetansekrav:
Høyere kunstfaglig utdanning på minimum 240 studiepoeng inkludert
godkjent pedagogisk utdanning tilsvarende krav som til grunnskolen.
Faglærerutdanning for undervisning i kunstfag og godkjent pedagogisk
utdanning tilsvarende krav som til grunnskolen
(Mangfold og fordypning, 2014, s. 13).
Med disse perspektivene in mente kan HiBs kunstfaglige profil betraktes som en viktig
ressurs og bidragsyter, og dramaseksjonens studietilbud som aktuelle bidrag til byens og
regionens ambisjoner om bygging av kunst- og kulturfaglige ressurssentre i skolen. Det
foreslåtte BA-studiet har som ambisjon å utdanne lærere i tråd med de kompetansekravene
som nå skisseres til en faglærerutdanning for kulturskolen.
Videregående opplæring. Det foreslåtte studiet er også relevant for lærerrekruttering til
faget i videregående opplæring. I videregående opplæring tilbys studieforberedende
utdanningsprogram i musikk, dans og drama, jfr. Kunnskapsløftet (Læreplanverket for
Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring). I Vestlandsregionen finnes
dette tilbudet for tiden på 11 videregående skoler, hvorav 5 gir programfaget drama i 2. og
5
3. studieår.4 Elever fra disse skolene utgjør et naturlig rekrutteringsgrunnlag for en BA i
drama og anvendt teater.
Det foreslåtte bachelorgradsprogrammet vil bli en viktig byggestein for kvalifisert
rekruttering til videre universitets- og høgskolestudier på feltet, og er dermed på sikt også en
viktig byggestein til sikring av rekruttering til HiBs kunstfagdidaktikkprogram og det nye
Ph.D.-programmet som er utviklet ved avdelingen. BA-studiet i drama og anvendt teater vil
kvalifisere for opptak til masterstudiet ved Høgskolen i Bergen (master i dramapedagogikk
og anvendt teater) og andre masterstudier: ved NTNU i Trondheim (master i drama og
teater), ved Høgskolen i Oslo og Akershus (masterstudium i estetiske fag) og ved
Universitetet i Agder (master i kunstfag). Bachelorprogrammet vil også være svært relevant i
internasjonal sammenheng, der dramaseksjonen har et omfattende nettverk og får stadige
henvendelser om utveksling og samarbeid (for detaljer, se punkt 8 om Internasjonalisering).
Det frivillige kulturlivet. Vestlandet har et rikt kunst- og kulturliv der friteatermiljøet står
sterkt (jf. etablering av Cornerteateret i Bergen 2013). En BA i drama og anvendt teater vil
både kunne rekruttere studenter fra dette miljøet og samtidig gi videre stimulans til utvikling
av det frie kunst- og kulturlivet, spesielt i forhold til økt kompetanse innen regi og
instruksjon av barn og unge. En BA i drama og anvendt teater vil også kunne rekruttere
teaterarbeidere og fasilitatorer for nye samfunnsarenaer gjennom for eksempel arbeid med
marginaliserte samfunnsgrupper.
Ekspertgruppen for kunst og kultur i opplæringen. Regjeringens ekspertgruppe har 14. april i
år levert sin rapport Det muliges kunst; høringsprosessen ble avsluttet i slutten av juni.
Ekspertgruppen er i sin rapport tydelig på at kunstfagsfeltet i opplæringen er blitt svekket
over tid og at styrkingstiltak må settes inn. Nytt er at to departement står bak utvalgets
mandat: Kunnskapsdepartementet og kulturdepartementet. Rapporten ser på hele
opplæringsløpet fra barnehage til høyere utdanning, inkludert kulturskolen og det
landsomfattende kunstformidlingsprogrammet Den kulturelle skolesekken. Rapporten er
bygget opp rundt 10 råd som ekspertutvalget gir til de to ministrene. Behovet for styrking av
kvalitet og omfang i utdanningen av lærere i kunstfag/estetiske fag er et viktig element i
rapporten. Likeledes setter ekspertgruppen et sterkt fokus på grunnskolens rolle i
kunstfagsopplæringen og understreker at det må bygges en lokal kulturell grunnmur, som
ikke bare kan være kulturskolens eller det frivillige kulturlivet sin oppgave. Vi betrakter dette
som viktige signaler på at undervisningen i kunstfag skal styrkes i opplæringen fremover, og
at dette gir økt behov for faglærere i kunstfagdidaktikk. Utvidelse av lærerutdanningen til 5-
årig løp, vil sannsynligvis bli tuftet på en 3 (bachelor) + 2 (master) modell. Det er en slik
modell avdelingen ønsker å realisere gjennom å etablere en BA i drama og anvendt teater
4 Per høst 2014 gis drama fordypning ved Fyllingsdalen videregående skole, Firda vidaregåande skule, Skeisvang
videregående skole, Stavanger Katedralskole og Vågen videregående skole. Ved følgende skoler kan en ta grunnkurset musikk-dans-drama: Bergen Private Gymnas, Langhaugen videregående skole, Kongshaug musikkgymnas, Stord videregående skole, Voss vidaregåande skule og Øystese vidaregåande skule.
6
ved høgskolen, og dermed fortsatt ivareta rollen som leverandør av fordypningstilbud på
feltet, slik institusjonen har gjort siden 1971.
Ludvigsenutvalget. Utvalget som skal vurdere fremtidens kompetansebehov har 3.
september levert første del av sin utredning: NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole.
Utvalget peker bl.a. på at endringer i samfunnet krever fornying av skolen, og at innholdet i
skolen må bygge på et bredt spekter av kompetanser – «som omfatter både kognitive,
praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring (s. 66, 127)». Fagovergripende
kompetanser er et viktig stikkord hos utvalget, hvor bl.a. kreativitet, samarbeidsevne,
holdninger, etiske vurderinger, demokratisk deltakelse5 og kompetanse i å lære fremheves
og «bør vektlegges sterkere enn i dag» (s. 129). Med tanke på at dramafaget i internasjonal
forskning har vært fokusert som kompetansefremmende kunnskapsområde knyttet til 5 av
EUs 8 nøkkelkompetanser for Education 2020 (DICE – Drama Improves Lisbon Key
Competences in Education, 2010), og at fagområdet vil ivareta nettopp det spekteret av
kompetanser Ludvigsenutvalget nevner, vil et fordypningstilbud i dramapedagogikk og
anvendt teater - fra bachelor til master - kunne gi et kompetansegrunnlag som kan bli
etterspurt i fremtidens skole.
Samlet sett er det grunn til å tro at BA i drama og anvendt teater vil uteksaminere
kandidater som er attraktive på arbeidsmarkedet, noe som er i tråd med Høgskolen i Bergen
sin strategiske plan som støtter opp under SEKKK sin strategi om å tilby studieprogrammer
og forskning som viser frem kunstfaglig aktualitet.
2. STUDIEPLAN (Se vedlegg 4) Studiets mål er å kvalifisere til arbeid med drama og anvendt teater i ulike pedagogiske og
kulturelle sammenhenger, og til å lede drama- og teaterprosesser. Det er videre et mål at
studentene skal bevisstgjøres i forhold til fagområdets potensial i et samfunnsperspektiv og
kunne delta i fagpolitiske diskusjoner.
5 Se også hovedpunkt 3 om dramaseksjonens nye FOU-prosjekt knyttet til demokrati.
7
Bachelorstudium i drama og anvendt teater
(Versjon 11.09.2014)
1.år 2.år 3.år
Høst:
Inn i drama (15sp)
Muntlig fortelling (15sp)
Høst:
Elevenes faglige, profesjonelle rolle og identitet (Profesjonsfaget) (15sp)
Mellom sal og scene (15sp)
Høst:
Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet (Profesjonsfaget) (15sp)
Litteratur (15sp)
Vår:
Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling (Profesjonsfaget) (15sp)
Drama, teater og danning (15sp)
Vår:
Kreativ dans (10sp)
TIE /Applied theatre (internasjonalt emne) (20sp)
Vår:
Regi: Eget prosjekt på en valgt samfunnsarena. (15sp)
Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode (15sp)
2015-16 2016-17 2017-18 2018-19 2019-20 2020-21 2021-22
1.år 2år 3.år 1.år 2.år 3.år 1. år
1.år6 2.år 3.år 1. år 2.år 3.år
1.år 2. år 3.år 1. år 2.år osv.
Premisser:
Hvert studieår skal ifølge AL kun ha 4 emner (og 4 eksamener per år).
Profesjonsfaget har 15 sp hvert studieår og i tillegg BA-oppgaven siste året.
Fagdidaktikk skal gjennomsyre alle fag alle tre studieår.
Praksis er del av fagfordypningene og profesjonsfaget.
Ansvar for BA-oppgaven ligger både hos fagveiledere og profesjonsveiledere.
30sp skal defineres som valgfag, men valgmuligheter er foreløpig ikke tilgjengelig. Valgfagene er: Muntlig fortelling (1.semester) og Litteratur (5. semester). Disse emnene gir bredere kompetanse og åpner for flere jobbmuligheter. Støttefag er dans, musikk, kunst & håndverk og entreprenørskap:
Dans blir et eget emne med 10sp.
6 Dramaseksjonen har her gått bort fra en tidligere versjon av planen som la opp til opptak annet hvert år.
Opptak annet hvert år har vist seg å være problematisk både i forhold til studieprogresjonen, i forhold til studietilbudet for 4.årsstudenter ved GLU (høstsemester) og plassering av profesjonsfaget. Samtlige BA-grader i drama og teater i Norge har opptak hvert år. I oppstartsfasen er dramaseksjonen ved HiB innforstått med at en av økonomiske grunner kanskje må foreta en forskyving av opptaket av kull nummer 2.
8
Musikk integreres i tre emner (stemmebruk, musikk i teaterproduksjon og
kontentum/komposisjon). Omfang på musikkfaget vil tilsammen være 30
undervisningstimer.
Kunst & håndverk integreres i to emner og knyttes til scenografi (rommets betydning og
tingenes betydning). Omfang på K&H-faget vil til sammen være 20 undervisningstimer.
Avdeling for Ingeniørfag og Økonomi gjennom Senter for nyskaping bidrar med
entreprenørskap som inngår i ett emne og ha tilsvarende 15 undervisningstimer.
Gjennomføring av bachelorstudiet forutsetter samarbeid med pedagogikkseksjonen,
norskseksjonen, musikkseksjonen, K&H-seksjonen og fagansvarlig for dans samt med
Senter for nyskaping. Alle aktuelle parter er forespurt og har gitt positive
tilbakemeldinger med ønske om samarbeid (Se vedlegg 4: Studieplan, s.3-4, samt vedlegg
5: Bekreftelser).
3. FAGMILJØETS KOMPETANSE OG STABILITET
Fagmiljøet i dramaseksjonen er knyttet til undervisning både i grunnutdanningene og faglige
fordypningsstudier. Seksjonen er innovativ og har siden den ble etablert i 1971 arbeidet for å
fremme dramafagets verdi i barn og unges utdanning og danning. Fagmiljøet er etterspurt
som bidragsytere ved nasjonale og internasjonale konferanser, som gjestelærere, som
redaksjonsmedlemmer i fagtidsskrift og som fagfellelesere. Lokalt har seksjonen i perioder
siden 1988 hatt samarbeidsprosjekt med Den Nationale Scene. Høsten 2014 har seksjonen
inngått en intensjonsavtale med DNS knyttet til teaterformidling. Samarbeidet vil også
innebære et forskningsprosjekt. Dramaseksjonen har dessuten hatt vedvarende samarbeid
med Vestlandske Teatersenter og teaterfestivalen Mini-Midi-Maxi.
I 2013 ble publikasjonen Teater som danning (Fagbokforlaget) lansert, basert på FoU i
tilknytning til egen undervisning og kunstnerisk virksomhet. Alle de ansatte i seksjonen bidro
med hvert sitt kapittel. Samtlige i seksjonen er for tiden også deltakere i et stort nasjonalt
forskningsprosjekt Drama og teater – et demokratiprosjekt (2014-2017). Seksjonen har her
deltakere i fire forskjellige forskningsklynger. Dramaseksjonen har per dags dato en
professor, en dosent, tre førstelektorer og en stipendiat. Fire høgskolelektorer er deltakere i
førstelektorprogrammet og planlegger å levere inn søknad til førstelektorkompetanse innen
oppstart av BA 2015.
Dramafaget er redusert i både barnehagelærerutdanningen (etter Forskrift om rammeplan
for barnehagelærerutdanning 2012) og grunnskolelærerutdanningene (etter Forskrift om
rammeplan for grunnskolelærerutdanningene 2010). Ved å etablere BA i drama og anvendt
teater vil fagmiljøets godt etablerte kompetanse og fagutvikling stimuleres og bygges videre,
som det robuste fagmiljø dramaseksjonen ønsker å være. Høgskolen i Bergen kan utdanne
studenter til supplerende samfunnsarenaer som etterspør drama- og teaterlærere; HiB
sikrer opptaksgrunnlaget til masterstudiet; i første semester av BA-studiet kan 4. års GLU-
studenter få sitt tilbud om 30 sp i drama; HiB vil kunne fortsette tilbudet til internasjonale
9
studenter og opprettholde et bredt internasjonalt nettverk, og potensielt økt utveksling
«begge veier». Gjennom oppretting av et BA-studium vil fordypningsstudier i danning og
didaktiske praksiser innen dramapedagogikk og anvendt teater fortsatt holdes aktivt ved
avdelingen; det vil tjene ambisjonene om et bredt kunstfaglig miljø i Bergensregionen slik
det ønskes gjennom Samspel Hordaland og UH-nett Vest, og også rekruttere til Høgskolens
doktorgradsprogram.
4. SAMARBEID BA-studiet i drama og anvendt teater vil forutsette et internt samarbeid ved HiB mellom
dramaseksjonen, pedagogikkseksjonen (grunnskolelærerutdanningen), norskseksjonen,
dans, musikkseksjonen, kunst & håndverkseksjonen og Senter for nyskaping (for detaljer, se
vedlegg 4: Studieplan, s.3-4).
Innen UH-nett Vest åpner det seg muligheter for samarbeid med Universitetet i Stavanger.
Dramaseksjonene i Stavanger og Bergen har en felles plattform i sin dramapedagogiske
tenkning. UiS tilbyr 60sp i drama og kommunikasjon. Studenter fra UiS kan innpasses fra 2.
studieår i Bergen. Samarbeidsavtaler kan også inngåes i forhold til undervisning. Ved
Høgskolen Stord/Haugesund er dramaundervisningen hovedsakelig knyttet til obligatoriske
enheter innen barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning, men også til noen
mindre fordypningstilbud. Dramaseksjonen ved HiB har i alle år hatt nær kontakt med dette
miljøet, og ser muligheter for et formalisert samarbeid. Høgskolen i Volda har BA i
drama/teater og tilbyr også studiets første år til studenter som ønsker en årsenhet i faget.
Studiet inkluderer ikke profesjonsfaget. Eventuelle samarbeidsavtaler om studentmobilitet
må derfor knyttes til utvalgte semestre/emner. Høgskolen i Sogn og Fjordane har hatt en
redusert dramaportefølje de siste årene med kun en fagperson. HiS/F har ingen
fordypningsenheter i faget, men bidrar i en del tverrfaglige prosjekter.
Dramaseksjonen ser heller ikke bort fra en samarbeidsavtale med f.eks. BA i
drama/teaterkommunikasjon ved HiO/A (som heller ikke har innebygget profesjonsfag). Vi
har hatt et uformelt samarbeid med dramaseksjonen ved HiA/O i mange år. Mer om
samarbeid, se internasjonalisering (punkt 8).
5. INFRASTRUKTUR Undervisningen skal legges til gode og velutstyrte spesialrom (dramasalene B410 og B444)
som dramaseksjonen disponerer på Kronstad. Verksteder og spesialrom i forbindelse med
teaterproduksjoner og lignende er tilfredsstillende og er plassert i tilknytning til
dramasalene. Danseundervisningen vil foregå i dansestudio. Mimes Brønn er også en
velutstyrt og flott arena som kan anvendes ved spesielle forestillinger. Det er ikke behov for
10
kontorplasser for de vitenskapelig ansatte ut over behovet per dags dato. Studentene vil ha
tilgang til alle bibliotek- og it-tjenester ved avdelingen.
6. OPPTAKSKAPASITET Bachelorgradsprogrammet planlegges å starte opp høsten 2015. Ved etablering av
bachelorstudiet vil det nåværende tilbudet med Drama 60 sp fases ut. Drama 60sp har vært
basisfinansiert ved hjelp av såkalte frie studieplasser (styresak 43/13), og en antar at denne
finansieringen kan overføres til oppstart av nytt studietilbud. Etter avslutning av studieåret
2014/2015 er også alle klasser etter gammel ordning ved førskolelærerutdanningen avsluttet
og ledig undervisningskapasitet kan benyttes. Anbefalt opptakskapasitet fra dramaseksjonen
er 24 BA-studenter og inntil 8 GLU studenter i 1. semester. Tilsvarende kan en ta inn inntil 8
utvekslingsstudenter i det internasjonale emnet i 4. semester (jf. pkt. 9 Finansiering og
vedlegg 6 Undervisningsressurs).
Per 15.10.14 er det 24 studenter ved årsenheten Drama 60sp og 10 studenter ved
masterstudiet.
7. KVALITETSSIKRING Dramaseksjonen har invitert andre fagområder/fagseksjoner til samarbeid og gjennomføring
av studiet. Seksjonen er kommet langt i utviklingen av studieemnene men vil fortsette
prosessen i samarbeid med interne seksjoner og drøfte studiets emner og oppbygging med
kolleger nasjonalt og internasjonalt. Emneplaner og utforming av semesterplaner vil justeres
etter innspill.
Studieprogrammet vil bli evaluert årlig, i henhold til avdelingens evalueringsplaner og
prosedyrer. I tillegg vil emneområder i programmet bli evaluert internt av studenter og
faglærere ved første gangs gjennomføring og ellers minst hvert tredje år. Den eksterne
evalueringen ivaretas gjennom årlige sensorrapporter i forbindelse med eksamensavvikling.
Studieprogrammet vil også bli evaluert av eksterne representanter. Dette vil skje etter at
hele programmet er gjennomført første gang.
8. INTERNASJONALISERING Det legges til rette for at studentene kan studere ett semester ved en samarbeidende
utdanningsinstitusjon i utlandet, og vårsemesteret 2. studieår er tilrettelagt for dette.
Dramaseksjonen har samarbeidsavtaler med universiteter og høgskoler som tilbyr drama- og
teaterutdanning internasjonalt. Det er igangsatt arbeid for å videreutvikle disse avtalene
med tanke på utveksling innen BA-studiet. Ved oppstart av studieprogrammet vil studentene
bli forelagt hvilke utvekslingsmuligheter som tilbys.
11
Internasjonalisering vil også kunne ivaretas gjennom emnene Kreativ dans 10 sp og Theatre-
in-Education (TIE)/Applied Theatre (International module 20 ECTS credit points), til sammen
30 sp, der sistnevnte er et internasjonalt emne, som åpnes for internasjonale studenter (fra
Kina, Storbritannia, Litauen, Nederland, Danmark, Finland etc.). Dramaseksjonen har
samarbeidsavtaler med følgende institusjoner: Shanghai Theatre Academy i Kina, Griffith
University i Brisbane, Australia, Victoria University, BC i Canada, Northumbria University i
Newcastle, University of Theatre, Film and Arts i Budapest, Vilnius University og Siauliai
University i Litauen, Politecnico do Porto i Portugal, Universität der Künste, Berlin og
University of Applied Sciences, Osnabrück i Lingen/Ems i Tyskland, Yrkeshögskolan Novia i
Vasa, Finland, samt Institut for dramaturgi ved Universitetet i Århus, Danmark.
I tillegg har seksjonen et kontinuerlig samarbeid med en rekke forskerkolleger og
institusjoner gjennom nettverk som IDEA (International Drama/theatre and Education
Association), IDIERI (International Drama in Education Research Institute) og Drama Boreale
(Nordisk nettverk for drama og teater).
Seksjonen har mottatt 21 støtteskriv for det foreslåtte bachelorprogrammet fra universiteter
og teaterkunstnere i Asia, Australia, Nord-Amerika, Europa og Norden. Det ble ikke gitt
føringer i invitasjonen. Støtteskrivene gir svært positive uttalelser om betydningen av et BA-
program i Bergen, sett fra deres ståsted. Mange av responsene trekker opp faglige visjoner
for både feltet og samarbeidet. Mange av uttalelsene påpeker at det finnes et attraktivt
marked for denne type studium. (Se vedlegg 3: Internasjonale støtteerklæringer).
Studieplanen har ett engelskspråklig emne på 20 ECTS: TIE/Applied Theatre. I tillegg kan
Kreativ Dans (10 sp) utvikles til internasjonalt emne.
Internasjonalisering i utdanningen ivaretas ellers ved å tematisere internasjonale
problemstillinger knyttet til eksempelvis miljø, kultur og identitet. Teoripensum vil være
engelsk, norsk og andre skandinaviske språk.
I løpet av det treårige BA-studiet vil det også være en ekskursjon til utlandet. Varighet 5-7
dager. Slik blir studentene og faglærerne oppdatert på kunst og kultur som rører seg innen
drama- og teaterfeltet i besøkslandet. Det blir faglige møter og kunstmøter med kunstnere,
forskere og kunstfagdidaktikere. Erfaringer utveksles og muligheter for studentutveksling blir
løftet frem. Seksjonen vil også være åpen for gjestelærerutveksling, slik tradisjonen har vært
siden etableringen av årsenheten i drama i 1971.
9. FINANSIERING Utfasing av tidligere dramatilbud i lærerutdanningene og reduksjonen av feltet både i
obligatorisk del og valgfag i den nye barnehagelærerutdanningen krever omstilling for at
fagmiljøet innenfor drama ved Avdeling for lærerutdanning også i fremtiden skal kunne
ivaretas og utvikles. Satsing på en BA i drama og anvendt teater kan imøtekomme disse
12
endringsbehovene. Som påpekt under punkt 6 vil bl.a. overføring av frie studieplasser fra
årskurset Drama 60sp til BA-studiet kunne bidra til en del av finansieringen.
Det er knyttet ca. 8,5 stillingshjemler til dagens dramautdanninger. Det har ikke vært
foretatt en detaljert kalkyle av nødvendige undervisningsressurser basert på de enkelte
emneplaner.
I stedet er det lagt til grunn som forutsetting for igangsetting av BA i drama og anvendt
teater at studietilbudet kan ivaretas i størst mulig grad innenfor de ressursene som er
tilgjengelig gjennom tilførte midler i etablering av en BA-grad (faglærerutdanning).
Dramaseksjonens reduserte plass i grunnutdanningen medfører ledig
undervisningskapasitet. Den ledige kapasiteten kan dekkes inn av de ansatte ved seksjonen,
gjennom etablering av BA. Dramaseksjonens skisse viser til samarbeid på kryss av
kunstfagene og pedagogikk gjennom profesjonsfaget. Et samarbeid med AIØ vil også
realiseres.
En oversikt:
STUDIEÅR 2015/2016 2016/2017 2017/2018
Studieforløp 1.klasse 2.klasse 3.klasse
1.klasse 2.klasse
1.klasse
Antall studenter7 24 48 72
Totalt studiepoeng 60 sp 120 sp 180 sp
Studiepoeng i drama8 45 80 102,5
Studiepoeng i andre fag9 15 40 77,5
Totalt antall arbeidstimer (at) knyttet til undervisning/veiledning og evaluering. 1719 3438 5157
Dramaseksjonens at 1299 2293 2953
Andre seksjoners at 420 1145 2204
I tillegg må midler til koordinering og ledelse av studiet legges inn som utgift, samt midler til
FoU og administrasjon, generelt. Praksisutgifter kommer i tillegg.
Samlet tilgjengelig undervisningsressurs for 8,5 vitenskapelige ansatte er vist i Vedlegg 6:
Kalkyle over undervisningsressurs.
7 I tillegg til BA-studenter vil det også være 8 plasser for 4.års GLU-studenter, høstsemester 1. år, samt 8 plasser
for internasjonale studenter i det internasjonale emnet vårsemester 2. år 8 Her inngår også de mindre tilbudene fra andre fag: musikk 30ut, K&H 20ut og Entreprenørskap 15ut.
9 Profesjonsfagene (45sp + del av Bacheloroppgave), Kreativ dans (10sp) og Litteratur (15sp)
13
Opprettelse av et nytt studieprogram som i sin helhet vil være forankret ved Høgskolen i
Bergen, Avdeling for lærerutdanning, vil i tillegg kreve at avdelingen har tilgjengelige
ressurser til studieadministrativt arbeid. Dette arbeidet inkluderer opptak,
studieinformasjon, administrativ studentoppfølging, eksamensavvikling med mer. Dette er
oppgaver som tidligere år har vært ivaretatt ved AL, men etter samlokalisering på Kronstad
og Møllendalsveien vil gjerne noe av arbeidet plasseres på sentraladministrativt nivå.
Dramafag er plassert i finansieringskategori E. Stykkpris til avdelingen for en
heltidsekvivalent tilsvarer i kategori E kr. 72 000 pr. student. Dette inkluderer både inntekter
i basis og resultat (studiepoengproduksjon).
Søkertall i DBH fra tilsvarende studietilbud ved NTNU viser at det er stor interesse for
tilsvarende studietilbud som tilbys der. Det er rimelig grunn til å anta dette søkergrunnlaget,
sammen med tidligere nevnte rekrutteringsgrunnlag på Vestlandet, vil kunne gi tilstrekkelig
antall studenter til dette bachelorstudiet.
Vedlegg:
1. Kartleggingsundersøkelsen fra 2012
2. Støtteerklæringer
3. Internasjonale støtteerklæringer
4. Studieplan for BA drama og anvendt teater
5. Bekreftelse om samarbeid
6. Kalkyle over undervisningsressurs
03.04.2012 11:05 QuestBack eksport - Markedsundersøkelse i forbindelse med oppretting av et bachelorstudium i drama i Bergen
MarkedsundersøkelseMarkedsundersøkelseMarkedsundersøkelseMarkedsundersøkelse iiii forbindelseforbindelseforbindelseforbindelse medmedmedmed opprettingopprettingopprettingoppretting avavavav etetetet bachelorstudiumbachelorstudiumbachelorstudiumbachelorstudium iiii dramadramadramadrama iiii BergenBergenBergenBergenPublisert fra 26.01.2012 til 31.03.201290 respondenter (1 unike)
1.1.1.1. HvilkenHvilkenHvilkenHvilken typetypetypetype institusjoninstitusjoninstitusjoninstitusjon tilhørertilhørertilhørertilhører du?du?du?du?
Alternativer Prosent Verdi1 Grunnskole 3,3 % 32 Videregående 18,9 % 173 Høyskole 10,0 % 94 Universitet 10,0 % 95 Kulturskole 54,4 % 496 Annet 3,3 % 3Total 90
1
03.04.2012 11:05 QuestBack eksport - Markedsundersøkelse i forbindelse med oppretting av et bachelorstudium i drama i Bergen
2.2.2.2. HvemHvemHvemHvem erererer du/hvilkendu/hvilkendu/hvilkendu/hvilken stillingstillingstillingstilling harharharhar du?du?du?du?
Alternativer Prosent Verdi1 Skoleleder/rektor 38,9 % 352 Avdelingsleder/seksjonsle der 20,0 % 183 Skoleelev 5,6 % 54 Student 11,1 % 105 Annet 24,4 % 22Total 90
2
03.04.2012 11:05 QuestBack eksport - Markedsundersøkelse i forbindelse med oppretting av et bachelorstudium i drama i Bergen
3.3.3.3. IIII hvilkenhvilkenhvilkenhvilken gradgradgradgrad vilvilvilvil dettedettedettedette studietilbudetstudietilbudetstudietilbudetstudietilbudet kunnekunnekunnekunne væreværeværevære relevantrelevantrelevantrelevant forforforfor deg/deg/deg/deg/ dindindindin institusjon?institusjon?institusjon?institusjon?
Alternativer Prosent Verdi1 Meget 41,1 % 372 Til en viss grad 43,3 % 393 I liten grad 7,8 % 74 Ikke i det hele tatt 7,8 % 7Total 90
3
03.04.2012 11:05 QuestBack eksport - Markedsundersøkelse i forbindelse med oppretting av et bachelorstudium i drama i Bergen
4.4.4.4. HvorHvorHvorHvor aktueltaktueltaktueltaktuelt erererer detdetdetdet forforforfor degdegdegdeg ellerellerellereller noennoennoennoen vedvedvedved dindindindin institusjoninstitusjoninstitusjoninstitusjon åååå nyttenyttenyttenytte dettedettedettedette studiet?studiet?studiet?studiet?
Alternativer Prosent Verdi1 Meget 27,8 % 252 Til en viss grad 44,4 % 403 I liten grad 23,3 % 214 Ikke i det hele tatt 4,4 % 4Total 90
4
03.04.2012 11:05 QuestBack eksport - Markedsundersøkelse i forbindelse med oppretting av et bachelorstudium i drama i Bergen
5.5.5.5. PåPåPåPå landsbasislandsbasislandsbasislandsbasis eksisterereksisterereksisterereksisterer detdetdetdet alleredealleredealleredeallerede noennoennoennoen BA-studierBA-studierBA-studierBA-studier iiii drama/teaterdrama/teaterdrama/teaterdrama/teater medmedmedmed ulikeulikeulikeulike profiler.profiler.profiler.profiler. ErErErEr detdetdetdet attraktivtattraktivtattraktivtattraktivt forforforfor deg/deredeg/deredeg/deredeg/dere atatatat vivivivi ogsåogsåogsåogsåfårfårfårfår etetetet sliktsliktsliktslikt studiumstudiumstudiumstudium iiii Bergensregion?Bergensregion?Bergensregion?Bergensregion?
Alternativer Prosent Verdi1 Ja 83,1 % 742 Nei 16,9 % 15Total 89
5
03.04.2012 11:05 QuestBack eksport - Markedsundersøkelse i forbindelse med oppretting av et bachelorstudium i drama i Bergen
6.6.6.6. HvaHvaHvaHva menermenermenermener dudududu dennedennedennedenne utdanningenutdanningenutdanningenutdanningen kankankankan nyttesnyttesnyttesnyttes til?til?til?til? (flere(flere(flere(flere valgvalgvalgvalg erererer mulig)mulig)mulig)mulig)
Alternativer Prosent Verdi1 Undervisning 93,3 % 832 Kulturarbeid 82,0 % 733 Kunstproduksjon 53,9 % 484 Veiledning/instruksjon/coa ching 55,1 % 495 Opptaksgrunnlag for masterstudium 51,7 % 466 Annet 14,6 % 13Total 89
6
BA - VEDLEGG 6:
Kalkyle over dramaseksjonens undervisningsressurs
I det følgende presenteres arbeidstimer knyttet til undervisning, veiledning og evaluering. I tillegg må også koordinering og ledelse, FoU og adm. samt ressurs til praksislærere regnes inn. NB. Dramaseksjonen har lang tradisjon for å hente inn spisskompetanse i form av timelærere til spesielle prosjekter.
1.år BA: 2015/2016 Antall klasser: 1.klasse BA. Her kalkuleres det med at ressursen fra drama 60sp videreføres til 1. studieår BA. Antall studiepoeng: 60 (1719 arbeidstimer (at)).
- Drama 45 sp (1290 at) - PED 15 sp: (430 at)
En gjør her oppmerksom på at dramaseksjonens ressursplan i 2015/2016 sammenlignet med 2014/2015 innebærer at seksjonen vil ha en midlertidig overkapasitet. Følgende oppdrag utgår i 2015/2016: 600 færre arbeidstimer ved barnehagelærerutdanningen (avsluttet kunstfaglig
linje, samt reduserte studiepoeng i den obligatoriske delen). 225 at utgår når dramaseksjonens medvirkning i prosjektet Kulturelt mangfold
avsluttes. I tillegg vil seksjonen ha 430at mindre ved 1. års BA sammenlignet med drama
60sp. Denne overkapasiteten kan løses på ulike måter gjennom forskyvninger av FoU-ressurser og nye ekstraoppdrag for HiB.
2.år BA: 2016/2017 Antall klasser: To klasser: 1.klasse og 2.klasse BA Antall studiepoeng: 120 (3438 at).
- Drama 80 sp (2293 at) - Dans 10sp: (285 at) - PED 30 sp: (860 at)
Også dette året kan det se ut til at dramaseksjonen vil ha en viss overkapasitet knyttet til undervisning. Hvis en tar utgangspunkt i Drama 60sp undervisningsressurs (1719at), ser en at andre året med to klasser kun utgjør 574 at mer enn drama 60sp. Fortsatt vil seksjonen ha en viss overkapasitet i forhold til seksjonens samlete ressurs.
NB: DETTE BETYR AT VED DE TO FØRSTE ÅRENE AV INNFØRT BA, VIL SEKSJONEN PR. I DAG KLARE Å DEKKE RESSURSBEHOVET.
3.år BA: 2016/2017: Antall klasser: Tre klasser: 1.klasse, 2.klasse og 3.klasse BA Antall studiepoeng: 180 (5157 at).
- Drama 102.5 sp (2953 at) - Andre fag 77.5 sp: (2204 at)
Med tre klasser inne samtidig er BA-studiet kommet i normalt gjenge. Nå har dramaseksjonen 1234 arbeidstimer mer til undervisning, veiledning og evaluering enn ressursen til dagens drama 60sp. Fortsatt vil en god del av dette kunne hentes inn av dramaseksjonens overkapasitet (jf. 1. og 2. studieår) – og gjennom gjestelærere. Studiet som helhet har en større undervisningsressurs, som kommer opp i 5157 at når alle tre klasser er inne samtidig. RESYME: Sikre parameter:
- Dramaseksjonen har personale til å drive BA-studiet. - Dramaseksjonen har overkapasitet det første året og til dels det andre året. - Det 3. året (med tre klasser) blir den største utfordringen. - En kan ta opp 8 GLU studenter hvert høstsemester (BA 1.år). - En kan ta inn 8 utvekslingsstudenter hvert vårsemester (20sp. ved BA 2.år)
Usikre parameter:
- Godkjenning av at 24 studieplasser ved årsstudiet drama 60 overflyttes til BA.
- Få godkjent 24 nye studieplasser år 2, og ytterligere 24 studieplasser år 3. - Søkergrunnlaget: Ingen studier kan garantere dette over tid, men ut fra
undersøkelser kan en med stor sannsynlighet si at opptaksgrunnlaget er godt og at det er behov for studiet i regionen.
- I hvilken grad ledelsen vil kunne godkjenne en viss forskyving av FOU-ressurs de første årene.
Fra: Per Arne Michelsen[[email protected]] Dato: 12.12.2014 10:29:05 Til: Astrid Alræk Optun Tittel: VS: styresak: faglærerutdanning dram Her er selve saken
Fra: Per Arne Michelsen Sendt: 4. desember 2014 19:31Til: Sonja Irene Dyrkorn; Ståle Berglund; Elin KvaaleKopi: Katrine Heggstad; Audun Rivedal; Ole-Gunnar SøgnenEmne: styresak: faglærerutdanning dram
Hei
Vi har lenge varslet en sak om faglærerutdanning i drama til styret. Her kommer den. Vi vet det er seint, men siden styremøtet er utsatt en uke, ber vi dere vurdere om det er tid til å ta den opp allerede da. Viss det er umulig får det bli på neste styremøte.
Det er mange vedleggDrama-Faglærerutdanning (Word-vedlegget) er avdelingens innspill til styretBA-søknad er dramaseksjonens søknadVedlegg 4 er studieplanDe andre vedleggene er undersøkelser seksjonen har gjort og støtteerklæringer de har samlet inn
Per Arne Michelsen.........................................Dekan FørsteamanuensisHøgskolen i BergenAvdeling for lærerutdanningPostboks 70305020 Bergen
Tlf: +47 55 58 59 92Mobil: +47 412 09 730E-post: [email protected]
Page 1 of 1
12.12.2014file://eph4-pdf-prod/EphorteSrvDocProc/hibprod/221206_FIX.HTML
