innovasjon og utdanning - universitetet i agder

Hele dette bilaget er en annonse for Universitetet i Agder

For at kunnskap skal forandre

verden, må kunnska-pen spres.

Tora AaslandForsknings- og høyere

utdanningsminister

Innovasjon og uTdAnningEt bilag i serien om innovasjon og utdanning i norge. Fokus: universitetet i Agder

Side 4: Et yndet sted for utenlandske studenter.

Side 8: Jenter med tæl strømmer til ingeniørstudiene i Grimstad.

Side 10: Styrer norskundervisningen i verden.

Skaper høyteknologi på skolebenkennæringslivet og universitetet jobber sammen om innovasjon og kompetanse-utvikling. universitetet i Agder er en av de mest proaktive aktørene når det gjelder forskning og utvikling i norge. Over halvparten av hovedprosjektene skjer på oppdrag fra industrien.

sIde 6

2: rEktorEn: En satsing på de nye universitetene er viktig for landet vårt.

8: muSikkhuS: Hva med en doktorgrad i rock? univer-sitetet i Agder er stedet.

14:

6: ordførErEn: grimstad er det første stedet i norge hvor private investorer bygger universitetscampus.

politikErEn: Hvor mange fremragende institusjoner kan vi

forvente å ha i et land med 4,5 millio-ner innbyggere?

”

foto

: Nat

ioNa

l oi

l Va

rco


2

I sin pressemelding om forslaget til statsbudsjett, sier Kunnskapsdepartementet at Regjeringen satser på barnehager, utdanning og forskning for å utvikle vel-

ferds-norge. Men målsettingen om at offentlig finansier-ing av forskning i norge skal utgjøre 1 % av BnP, er fort-satt langt unna. Statsbudsjettets bevilgninger til Fou var nærmere målet for 5 år siden.

60 % av professorene ved landets universiteter er over 55 år gamle. 2000 av de vel 5000 ansatte i undervis-nings- og forskerstillinger ved universitetene, blir pensjo-nister i løpet av de neste 10 årene. Ved høgskolene gjelder det like mange. demografien krever innsats for rekrut-teringen til vitenskapelige stillinger.

Regjeringen har sett nødvendigheten av økte res-surser til rekruttering. Etter hvileskjæret i 2007 ble det

opprettet 350 nye stipendiatstillinger i 2008, og det er foreslått 201 nye stillinger i 2009. universi-tets- og høgskolesektoren mener selvsagt det er behov for en sterkere satsing, men det er et skritt i riktig retning.

Det som ikke går i riktig retning er fordelingen av rekrutteringsstillingene. Forskningstipendiater trenger veiledning. Ved «de gamle» universitetene er veiledningskapasiteten sprengt i mange fagmil-jøer. Her tilsvarer antallet tilsatte med veiledningskompetanse (professorer og førsteamanuenser) omtrent tallet på tilsatte i rekrutteringstillinger (stipendiater og postdoktorstillinger). Ved universi-tetet i Agder er det tre ganger så mange ansatte med veiledningskompetanse som det er stipendiater og postdoktorer. Situasjonen er tilsvarende ved universitetet i Stavanger. Statens finansieringssys-tem for universitets- og høgskolesektoren bygger enda for en stor del på historiske forutsetninger. disse forutsetningene er radikalt endret ved oppbyggingen av doktorgradsprogrammer og kompe-tanse ved mange av høgskolene, og i særlig grad ved de nye universitetene i Agder og Stavanger. uiA kunne tatt imot 50 nye stipendiater i 2009. Statsbudsjettet gir 5.

Dette handler om å gi muligheter til miljøer som kan vise til gode resultater, på tross av begren-set ressurstilgang. Finansieringssystemet for høyere utdanning og forskning skal belønne forsk-ningspublisering og studentproduksjon. Men forskningsfinansieringen har også andre elementer, bl.a. en betydelig basisbevilgning til forskning, som medfører at de fire universitetene i Oslo, Ber-gen, Trondheim og Tromsø får en forskningsbevilgning som er dobbelt så stor pr. publikasjons- poeng som det universitetet i Agder får. det gjør at de gamle universitetene kan gi muligheter for mer forskningstid til sine ansatte, og slik øke sin publiseringsandel i forhold til de nye universitete-ne. det opplever de nye universitetene som urimelig, og som en ufornuftig ressursfordeling.

En satsing på de nye universitetene er viktig, ikke bare for de landsdelene universitetene ligger i. Satsingen er nødvendig for utviklingen av landets internasjonale konkurransekraft. Agder og Roga-land står for en større del av den tradisjonelle eksporten fra norge enn hele Østlandet til sammen. Eksporten kommer fra en avansert industri, som også er viktige samarbeidspartnere for universite-tene. det samarbeides om undervisning, forskning og utstyr. det er en betydelig lokal og regional vilje til å bidra i oppbyggingen av de nye universitetene. Men ingen lokale fond eller offentlig-privat samarbeid kan erstatte den statlige finansieringen av utdanning og forskning. det handler om en rimelig fordeling av offentlige ressurser, og om å utnytte mulighetene i hele landet.

Landet trenger kunnskap

Gjennom nåløyet Regjeringen har følgende

kriterier for et universitet:Institusjonen skal ha:… stabil forsknings- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet av høy kvalitet, relatert til sine fagområder.… ansatte i undervisnings- og forsker-stilling på de fagområder som inngår i studiene.… akkreditering for minst fem studietil-bud av minst fem års varighet, samlet eller som integrerte studieløp, som gir selvstendig rett til å tildele høyere grad, samt lavere grads utdanninger innenfor flere fagområder. Institusjonen skal ha uteksaminert kandidater på lavere og høyere grads nivå på de fleste av disse fagområdene.… en stabil forskerutdanning og selv-stendig rett til å tildele doktorgrad på minst fire fagområder. To av disse skal være sentrale i forhold til regionale virksomheters verdiskapning, samtidig som fagområdene har nasjonal betyd-ning. Den ene av de fire doktorgradene kan utgjøres av stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, som insti-tusjonen har fått akkreditering for.… et tilfredsstillende fagbibliotek.

Institusjonens primærvirksomhet skal være høyere utdanning, forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsar-beid samt formidling. Organisering og infrastruktur skal være tilpasset virk-somheten.

Institusjonen skal være tilknyttet nas-jonale og internasjonale nettverk in-nenfor høyere utdanning, forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og skal delta i det nasjonale samar-beidet som gjelder forskerutdanning og eventuelt tilsvarende kunstnerisk stipendprogram.

Kilde: regjeringen.no

Av rektor Torunn Lauvdal

C Media er et avisforetak som produserer avisbilag i rikspressen | www.cmedia.no Prosjektleder: Thomas Lillebror Finne | Tekstansvarlig: Leif ingvald Skaug grafisk design: Vibeke Sundbye, 07 gruppen AS | Repro: 07 Aurskog | Trykk: Schibsted Trykk For informasjon om annonsebilag, kontakt Thomas Lillebror Finne på telefon 23 37 70 75

Et bilag fra universitetet i AgderKontaktperson: Kjell Tybring AndresenTelefon: 38 14 10 00 | www.uia.noE-post: [email protected]

foto

: lei

f iN

gVal

d Sk

aug

” Målsettingen om at offentlig finansieringav forskning i norge skal utgjøre 1 % av BnP, er fortsattlangt unna.

: fakta• Universitetet i Agder ble etablert som universitet 1. september 2007, og er dermed landets

yngste universitet, men bygger på undervisningsinstitusjoner som har historie tilbake til 1839. • Universitetet har 8500 studenter og 1000 ansatte. Fra 2010 vil virksomheten være samlet

i Kristiansand og Grimstad.• Universitetet har 9 doktorgradsprogram


3

Det sier konsernsjef Tom Nysted i Agder Energi. Tidligere i høst etablerte Statkraft og Agder Energi vindkraftselskapet Statkraft Agder Energi Vind. Dette blir Norges ledende vindkraftselskap, som frem mot 2015 har investeringsplaner for rundt 20 milliarder kroner i nye landbaserte vindparker. Produksjonen i disse vindparkene vil kunne bli i størrelsesorden 4-5 TWh, tilsvarende forbruket til 200.000 husstander. Hovedkontoret og det meste av den operative ledelsen legges til Kristiansand. Blant annet skal kompetansesentre innen vindanalyse, drift og vedlikehold ligge her.

– Lokaliseringen er en viktig anerkjennelse av den solide vindkompetansen som er bygget opp i Agder Energi, og av at Sørlandet har et omfattende industrielt og forskningsmessig kunnskapsmiljø innen fornybar energi. Ikke minst gjelder dette Universitetet i Agder, som er en betydelig ressurs for Agder Energi og næringslivet for øvrig, sier Tom Nysted. Kombinasjonen vann- og vindkraft kan sikre Norge en stabil krafttilgang gjennom hele året.

– Ytterligere optimalisering av energiressursene får vi ved å utnytte nåværende og planlagte kabelforbindelser til kontinentet. Sørlandet har en betydelig fordel med den geografiske plasseringen og nærheten til viktige markeder i Europa, sier Nysted.

Samarbeid om vindkraftUiA søker om å få opprette et nasjonalt senter for fornybar energi, med fokus på vindenergi. Tom Nysted er svært tilfreds med universitetets vilje til å satse på høyt spesialiserte forskningsprosjekter innenfor fornybar energi:

– Vindkraft på land har fortsatt en rekke utfordringer, både teknologiske og når det gjelder rammebetingelser. Vindkraft offshore er imidlertid langt mer krevende og en kommersiell

utnyttelse ligger vesentlig lenger frem i tid. Men potensialet er enormt, og nettopp derfor er det utrolig viktig at UiA vektlegger et så krevende felt i sin forskning. Agder Energi har god erfaring med å løse komplekse problemstillinger innen vindkraft i samarbeid med studenter, stipendiater og forskere blant annet ved NTNU, og forventer å kunne dra tilsvarende fordel av miljøet ved UiA.

Tiltrekkende teknologimiljø– Om 20-30 år har vi teknologien som skal til for å bygge vindparker til havs, og da tror jeg vi kan snakke om et norsk vindkrafteventyr, spår Nysted. Han viser til at industrien på Sørlandet var blant pionerene i utviklingen av den norske kontinentalsokkelen og at NODE-bedriftene (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) i dag fremstår som en verdensledende teknologiklynge.

– Om kort tid kan vi trolig se konturene av et nytt norsk ”oljeeventyr” innen vindenergi, sier Nysted.

Dersom han får rett, vil Sørlandet kunne bli en hovedarena for nye fornybare energiformer. I tillegg til vindkraft foregår det spennende virkomhet innen solenergi. Selv om det ikke nødvendigvis er direkte synergier mellom disse feltene, vil et profilert teknologimiljø virker tiltrekkende på såvel kompetent arbeidskraft som studenter.

– Politikere, næringsliv og medier oppdager gradvis at Sørlandet er i ferd med å innta en nasjonal lederrolle innen fornybar energi, sier Nysted og legger ikke skjul på at oppmerksomheten gleder sørlandspatrioten.

- Norges viktigste bidrag i møtet med klimautfordringen er en kraftfull utbygging av vindkraft. Og den største satsingen på vindkraft skal skje fra hovedkontoret til det nye selskapet Statkraft Agder Energi Vind i Kristiansand.

KRISTIANSAND BLIR NORGES

VINDKRAFTHOVEDSTAD

AGDER ENERGI har som visjon å være ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger. Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi, energitilknyttede tjenester, samt utbygging og drift av fibernett. Selskapet Statkraft Agder Energi Vind DA ivaretar nye prosjekter innen utvikling, utbygging, drift og vedlikehold av landbaserte vindparker i Norge. Agder Energi har rundt 1.400 ansatte. Se også www.ae.no.

TROR PÅ VINDMØLLER

Kristiansands ordfører Per Sigurd Sørensen er svært fornøyd med at Norges største vindkraftselskap får base i byen.

– Dette er viktig for kompetanseutviklingen i Kristiansand og regionen for øvrig. Med landets ledende vindkraftselskap på plass åpner det seg veldig spennende muligheter for utbygging av vindparker på Sørlandet, sier ordfører Per Sigurd Sørensen. Ordføreren følger de gryende forskningsmiljøene i regionen tett, og ser lyst på Sørlandets fremtid innenfor fornybar energi. – Med Universitetet i Agder har regionen endelig

fått et senter for forskning, og et offensivt sørlandsk næringsliv, med Agder Energi i spissen, har allerede knyttet seg tett opp mot disse miljøene. Det vil styrke næringsutviklingen på Sørlandet.

VINN-VINN FOR UiA OG AE

– Samarbeidet mellom UiA og Agder Energi styrker universitetet både på forsknings- og utdanningssiden, sier Alf Holmelid, forskningsdirektør ved UiA.

Universitetet i Agders forskningssamarbeid med regionens ledende energibedrifter Elkem og Agder Energi har vært svært viktig for det unge universitetet. – Det har gjort UiA i stand til å ta en unik posisjon innenfor forskning på fornybar energi, sier Holmelid. Samtidig har samarbeidet bidratt til at UiA i dag kan tilby en bachelorgrad i fornybar energi, som er svært populær i studiemarkedet. – Vårt samarbeid innebærer at Agder

Energi bidrar direkte i undervisningen, og gjør utdanningen relevant og attraktiv, sier forskningsdirektøren. Holmelid mener både studentene, UiA og Agder Energi nyter godt av dette. – Dette er en vinn-vinn situasjon for alle parter; studentene får bryne seg på reelle problemer gjennom hele utdanningen, og når de skal ut i arbeidslivet er de godt forberedt til å løse de oppgavene arbeidsgiver krever av dem.

Statkraft Agder Energi Vind blir Norges ledende vindkraftselskap. Selskapet planlegger utbygging av rundt 1 500 MW kapasitet innen 2015. Foto: Statkraft


4

K valitetsstempelet, ECTS Label, fikk de av den europeiske kom- misjonen for å følge Eus krav

til utvekslingsrutiner. Så langt har bare 21 europeiske institusjoner blitt anerkjent på denne måten for sitt arbeid med studentutveksling. En vesentlig grunn til at uiA har fått denne anerkjennelsen er dessuten at de er eneste norske studiested som har oversatt hele sin håndbok til en-gelsk. den ligger tilgjengelig på inter-nett, sammen med alle praktiske opp-lysninger om universitetet. underdirektør på internasjonal avdeling, Svein Arild Pedersen, vil ikke skryte på seg å være best i klas-sen på utveksling, men innrømmer at anerkjennelsen gir en viss prestisje. – det er et viktig markedsførings-argument for oss at vi tilfredsstiller Eus krav til utvekslingsrutiner.

Å oversette håndboka er først og fremst en stor fordel, både for våre ansatte og de internasjonale søkerne, men det gir også en viss nasjonal og internasjonal prestisje. Å si at vi er best i klassen på utvekslingsstu-denter, er vel allikevel å dra det for langt, sier han.

Fargerik campus. Pedersen mener at universiteter og høgskoler som ikke forbereder studentene sine på det internasjonale jobbmarkedet, har sviktet sin oppgave. – Vi ønsker å ha en så internasjo-nal campus som mulig. På den måten får alle studentene våre mulighet til å øke sin kulturelle og språklige kom-petanse, ikke bare de som drar på utveksling. Hvis ikke vi forbereder studentene våre på det internasjonale arbeidsmarkedet, har vi sviktet vår oppgave, sier han.

universitetet tilbyr undervisning på engelsk i 140 emner. Flest tilbud er det på Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap og på Fakultet for humaniora og pedagogikk. Hvert år er det omtrent 225 utenlandsstuden-ter på universitetet i Agder. 70 pro-sent av disse er utvekslingsstudenter. uiA har 175 utvekslingsavtaler med universiteter og høgskoler verden over.

Internasjonalisering er et ord som ligger smurt utenpå det meste som skjer på uiA, og de blide sørlen-dingene er aggressive i forhold til sin internasjonale profil. i tillegg til utveksling vil de være gode på forsk-ningssamarbeid. Så langt har de av-taler med 170 universiteter og forsk-ningsinstitusjoner verden over, blant annet med tre av Kinas ledende uni-versiteter. Hele 25 stipendiater følger

doktorgradprogrammet i inter-national Management.

– Samarbeid på tvers av lande-grensene har klare fordeler. gevin-sten er ikke bare godt rustede studenter. Også sjansene for gode forskningsresultater øker når inter-nasjonal kompetanse forenes. Som organisasjon gjør internasjo-nalisering oss bedre. På den måten kan vi bidra til å løfte det faglige miljøet i norge, sier Svein Arild Pedersen. For uiA er eksport og import av ekspertise viktig. derfor planlegger de å opprette et Eu-kontor. Så langt har de ansatt en Eu-rådgiver som kjenner irrgangene i Brüssel, og skal lede universitetet til de rette forsk-ningsmiljøene i Europa. Målet er å bygge opp et eget Eu-kontor med flere ansatte i samarbeid med Agder-rådet og fylkeskommunen.

Med hele verden på campusTil Sørlandet strømmer studenter fra hele verden. universitetet i Agder er den eneste utdanningsinstitusjonen i norge som har fått stempel for god kvalitet på sitt arbeid med studentutveksling.

Biblioteket ved uia har 300.000 bøker, 1.400 trykte tidsskrifter og tilgang til 18.500 elektroniske tidsskrifter. Samlingen har 14.000 notetrykk og en voksende dVd- og cd-sam-ling. alt er innenfor universitetets undervisnings- og forskningsområder. Biblioteket tilbyr også kurs i litteratursøking og gode råd i oppgaveskriving, veiledning i bibliotekets informasjons-

skranker eller med en av bibliotekets fagansvarlige. det er god plass til studenter og pc-er der studenter kan lese eller jobbe i grupper. i biblioteket kan man finne studentoppgaver til utlån, trådløst nett og aviser fra inn- og utland. Har du internett-tilgang, så har du bibliotek hele døgnet.

Biblioteket som aldri stenger

Kampus Gimlemoen har mange utenlandske studenter.

tekSt: rakel e. BerNtzeN | foto: uia

: fakta Har samarbeidsavtaler med 170 utenlandske institusjoner. Partnerne er lokalisert i mer enn 30 land i alle verdensdeler. Har et betydelig antall utenlandske akademikere på lønningslisten. Er et av landets beste universiteter på studentutveksling. Mottok i fjor ca. 3,2 millioner forskningskroner fra EU. Ansetter EU-rådgivere for å løfte engasjementet i EU-finansiert forskning.


5

”Vår årsproduksjon sparer verden for utslipp til svarende 100.000 biler i året.”

Vi våget – og vant!

- Jeg er ikke tilhenger av dårlige kopier. Man må våge å være pionerer og fi nne egne konkurransefortrinn for å lykkes, poengterer teknologidirektør Ragnar Tronstad i Elkem Solar. Bedriftens satsing på en effektiv, lønnsom og miljøvennlig produksjon av silisiummetall til solcelleindustrien, er et resultat av selskapets vilje til å satse på avansert forskning og utvikling over tid. Bedriften forsket frem den nye metoden for fremstilling av høyrent silisium, blant annet sammen med gode krefter på Universitetet i Agder.

Godt samarbeid UiA-Elkem Solar

UiA har vært og er en viktig samarbeidspartner for Elkem Solar. Mange av bedriftens ansatte har utdanning fra universitetet. Én av dem er Grethe Ulven Carlsen, som har studert analytisk kjemi.

– Seks av de ni ansatte på laboratoriet har samme studiebakgrunn som meg, opplyser hun.I tillegg til at UiA er en viktig rekrutteringsbase for Elkem Solar, så nyter universitetet også godt av Elkem Solars faglig sterke ansatte i form av lærekrefter. Blant annet arbeidet kjemiker Eldar Dingsøyr først på Elkem før han i 10 år underviste i kjemi på det som den gang het Høgskolen i Agder. Nå er han tilbake i Elkem Solar. Jon T. Håkedal har lang fartstid fra HiA hvor han foreleste i kjemisk analyse. Han arbeidet samtidig med utvikling i Elkem Research og Elkem Solar. I dag er han fulltidsansatt i Elkem Solar.

Miljø fra vugge til grav

Ronny Glöckner er avdelingsleder for Elkem Solars miljøavdeling. Han har doktorgrad i materialvitenskap fra Universitetet i Oslo. Glöckner ble kjent med - og interessert i - fagmiljøet på Sørlandet som følge av at han i studiet samarbeidet med UiA og Teknologiparken i Grimstad. Etter endt utdanning arbeidet han et år som leder for teknologiparken før han begynte i Elkem Solar.- Jeg er spesielt opptatt av livsløpanalyse, som er å få oversikt og kontroll over alle utslipp til et gitt produkt for å spare miljøet. Jobben i Elkem Solar er midt i blinken for meg, opplyser han.

Sol-lab

Elkem Solars satsing på utnyttelsen av solen som energikilde, har blant annet bidratt til opprettelsen av en egen sol-lab på UiA, avdeling Grimstad. Elkem Solars Jan Ove Odden er den første - og foreløpig eneste - som er utdannet innen sol og fornybar energi på Sørlandet. Doktorgradsprogrammet var et samarbeid mellom Elkem og Agder Energi. Jan Ove Odden er også Elkem Solars representant i et doktorgradsprogram som støttes av Norges Forskningsråd og gjennomføres ved UiA. Elkem Solar samarbeider også med andre sentrale aktører i landsdelen. Blant annet samarbeider avdelingsleder Marit G. Dolmen og hennes stab i prosessgruppen med både forskningsselskapet Teknova og UiA.

Industriens behov må høres

Alle Elkem Solars ansatte understreker viktigheten av samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv.- Det er viktig at UiA fokuserer på industriens behov når fagkretsene settes sammen for at undervisningen skal bli forskningsrettet. Vi har mye bra på gang med UiA, og inntrykket er at våre tilbakemeldinger blir hørt, sier Ragnar Tronstad.- Det er til alles fordel at studentene undervises i fag som næringslivet faktisk etterspør!

Vår felles kunnskap forandrer verden

– Elkem Solar og Universitetet i Agder har gjensidig nytte av hverandres kunnskap, sier Jon T. Håkedal, Marit G. Dolmen, Eldar Dingsøyr, Jan Ove Odden, Grethe Ulven Karlsen, Ragnar Tronstad og Ronny Glöckner.

Solenergi er fremtidens løsning på verdens økende energibehov. I dag be grenses veksten i solcelleindustrien av tilgangen til silisium metall med riktig kvalitet. Elkem Solar skaper en industri som gjør det lønnsomt å satse på solcellepanel. Bedriften er i sluttspurten av byggingen av sin nye fabrikk i Kristiansand, der det utvikles en effektiv metallurgisk prosess for å produsere silisiummetall til solcelleindustrien. Dette er noe verden har ventet på.

Vi i Elkem Solar jobber etter verdiene: lagspill, glød, pionérånd og nøyaktighet for å nå vår visjon: ”Vi skaper fremtid”.


6

Skaper høyteknologi på skol ebenken

T idligere generalsekretær i Venstre, informasjonssjef i Ericsson og senest leder i byrået

Ordkraft, er engasjert i grimstad og regionen.

– Jeg flyttet til grimstad i 2000, og har kanskje et annet syn på flere ting enn andre som har vokst opp her. Vi er så heldige at vi har helhetlige pla-ner for byutviklingen vår. Havneom-rådet er for eksempel et av stedene med mye potensiale, sier Antonsen.

Byen som får det til. universitetet i Agder, avdeling grimstad, har alltid fått anerkjennelse på samspillet mel-lom akademia og næringsliv. Spesielt på iKT og telecom. – når nye kampus grimstad står ferdig i 2010 flyttes helsefagene fra Arendal til grimstad. Sammen med ingeniørstudiene blir dette en spennende og god miks. ikke bare får vi mikset den kvinnelige og mannlige delen av studentmassen bedre sammen, men vi kan også smelte sammen forskningen mellom teknologien og helsespørsmålene.

Første i Norge. Med den private investoren JBu (et av uglandselska-pene) er grimstad det første stedet i norge som har en privat investor som bygger og utvikler universitetsområ-det. – Vi har samfunnsengasjerte in-vestorer som tenker mer enn kroner og øre. de sprøyter liv inn i lokal-samfunnet gjennom en slik satsning, mener ordføreren.

Tilstrømning. Byen grimstad rundet 20 000 innbyggere i sommer. Med den vekstraten man har opplevd de siste årene, vil grimstad være en by med over 30 000 innbyggere i 2035. – dette krever mye av det offentlige service-apparatet. Men vi er parate, og klarer å gi tilfredsstillende service med den vekstkurven som vi ser kan komme.

For å være attraktive for studentmiljøet har vi blant annet satt av mange hundre mål med eiendom, slik at vi skal klare tilflyttingen og utviklingen som kommer, både gjennom vekst som følge av større universitet, og generell økning av næringsvirksomhet.

Urbanisering. – Et sted som ikke er så stort, må gjøre seg attraktivt for unge mennesker i tjueåra. Vi jobber aktivt med å få fram fasiliteter som studentene trenger. Vi vil på den andre siden bevare historikken og det unike ved Sørlandsbyen grimstad.

Gjør byen stolt. – grimstad er stolt av universitetet sitt. Ved at byen ikke er så stor, har vi større muligheter til å ta vare på utdanningsinstitusjonen, da den er så stor del av hverdagen vår. Ved hjelp av innbyggerne, private investorer og universitetet skal vi befeste oss som et unikt og innovativt kompetanseområde på Sørlandet, sier Hans Antonsen, ordfører i grim-stad.

Innovatøren i ordfø rerstolenEn liten, idyllisk sørlandsby med 20.000 tusen innbyggere har nå eget universitet. urbaniseringen har begynt.

professor Andre-as Prinz (bildet) fra Fakul tet for teknologi og realfag.

i praksis vil det si at studen-tene har bidratt til at man i dag kan få tilgang til hjemmenettverk fra andre steder. Og takket være deres innsats er det også mulig å spore opp andre mobilbrukere med lignende profil som sin egen, og koble seg opp mot dem. Sony Ericssons teknologi lisensieres også til andre, konkurre-rende produsenter.

Praktisk læring. i en tid der inte-ressen for realfag er dalende, håper Prinz at koblingen mellom under-visning og forskning kan vekke ny interesse for faget.

– Studentene liker å jobbe med noe konkret. Hos samarbeidsbedrif-tene får de brukt sin kunnskap på

tekSt: leif iNgVald Skaug | foto: erik HolaNd

Teknologistudentene ved uiA gjør mer enn å leke seg i et labora-torium. Med oppdrags-givere som Sony Ericsson former de den mobile fremtiden.

M er enn 50 modeller på ver-dens mobiltelefonmarkedet inneholder teknologi fra

Ericssons Mobile Platforms i grim-stad (EMP). noen av hjernene bak teknologien er studenter ved univer-sitetet i Agder.

– Vi har både vært med på å for-bedre allerede eksisterende teknolo-gi og å utforme nye bruksområder. dette er et samarbeid som Sony Er-icsson er svært fornøyd med, forteller

tekSt: rakel e. BerNtzeN | foto: NoV / uia

konkrete arbeidsoppgaver. Hele 60–80 prosent av studentene velger hovedoppgaver definert av en bedrift, forteller Prinz.

dessuten åpner samarbeid med næringslivet opp for spennende forsk ningsmuligheter.

– For fakultetet er dette veldig viktig, siden vi får mulighet til å fors-ke på nye områder. innovasjon og fremtidstenkning er selve fundamen-tet på uiA, og hva kan være mer frem-tidsrettet enn forskning? sier han.

i samme ånd jobber realfagavde-lingen i Kristiansand mot skoler og barnehager, for å gjøre realfagunder-visningen mer interessant og praktisk.

Tett kobling. Agderfylkene står for en stor andel av norges fastlands- eksport, hovedsakelig innen prosess-industrien og olje- og gassnæringen. universitetets mekatronikkstudium er tilpasset disse næringene, slik at de uteksaminerte ingeniørene lett kan få jobb.

” Vi har samfunns-engasjerte inves-

torer som tenker mer enn kroner og øre


7

Skaper høyteknologi på skol ebenken

: faktaMekatronikk er en spennende kombinasjon av mekanikk, elektronikk og datateknikk. Produkter som tidligere var helt mekaniske, utnytter i dag de muligheter som et samspill av disse fagdisiplinene åpner for. Dette gir mulighet til å utvikle nye produkter og forbedre gamle. Typiske eksempler på mekatronikkprodukter er industriroboter, panteautomater, printere, husholdningsmskiner og boreroboter etc.

Innovatøren i ordfø rerstolen

– Over halvparten av hovedpro-sjektene skjer på oppdrag fra indus-trien, som til gjengjeld har etablert en referansegruppe for å kvalitets-sikre studiene. Mye av labutstyret vårt er finansiert av industrien, og flere av våre ansatte jobber deltid ute i bedrif tene, forteller geir Hovland, professor i mekatronikk.

universitetet i Agder var lenge alene i norden om sine mekatronikk-studier. Siden har disiplinen blom-stret, som et resultat av mer avansert datakraft. uiA er det eneste studie-stedet som tilbyr mastergrad i meka-tronikk.

– Vi har valgt å satse på studiet, fordi vi har stor tro på den multi-

disiplinære ingeniør, fremfor rene spesialister. En multi-disiplinær ingeniør er i stand til å lese seg opp til spesialistnivå på flere emner etter behov, forteller Hovland.

Fakultetet for teknologi og real-fag samarbeider også med Aalborg universitet om forskning på offsho-re vindturbiner. det forskes også på fornybar energi, sammen med Elkem Solar i Kristiansand, og på avansert robotteknologi med ABB Robotics i Sverige og universitetene i Lund og Linköping. Økt etterspør-sel etter iKT-kompetanse innenfor de fleste bransjer, gir muligheter for godt betalte jobber i privat og offentlig sektor.

Leder inn i ny teknologi. Totalkompetansen vant frem. Det å forholde seg til en totalleverandør på disse områdene er av stor viktighet for oss, sier Tord Tjeldnes, IT-sjef for UiA. – Alt av for eksempel AV-utstyr henger sammen. Med leveranse fra YIT kan alt lett kontrolleres og vedlikeholdes. De er også oppdaterte i forhold ut-vikling. YIT hjelper oss inn i ny teknologi.

Spisskompetanse. Prosjektleder hos YIT, Arnt Gunnar Rødland bekrefter IT-sjefens konkluderinger. – det er mye enklere å forholde seg til en leverandør i slike komplekse leveranser. YIT er opptatt av god faglighet og spisskompetanse på blant annet levering av lyd og bilde. For oss er det spennende å jobbe med et miljø som hele tiden krever høy kvalitet og god service.

Ledende. YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginstal-lasjoner. Hovedtyngden av leveransene ligger innenfor fagområdene inneklima, elektro, automasjon, energisparing, rør, IKT, audiovisuelle løsninger og sikkerhet. – Vi er samtidig en ledende leverandør av service på tekniskebygginstallasjoner og tjenester for eiendomsdrift. I Agder har YIT avdelinger i Mandal, Kristiansand, Grimstad og Arendal. Tilsammen er vi 285 ansatte i distriktet, sier salg- og markedsansvarlig Kai-Arne Arnesen.

Landsdekkende. – YIT har etter oppkjøpet av SystemTeknikk befestet sin stilling som Norges største leverandør av audiovisuelle løsninger. Våre løsninger gjør din kommunikasjon tydeligere, enklere og mer opplevelsesrik. Vi designer, prosjekterer, installerer og drifter og er tilstede over hele landet.

Tett samarbeid. – Vi har solid erfaring med alt fra enkle installasjoner, møterom, styrerom, til auditorier og andre møteplasser. Vi legger vekt på tett prosjektutvikling mellom kunde, arkitekt og oss. Slik blir resul-tatet best, avslutter Arnesen.

Teknologi-leverandørtil Universitetet i AgderYIT leverer alt innenfor tekniske og elektriske installasjoner. Til universitetet har vi levert både ventilasjon, svakstrøm, brannalarmer og AV-utstyr (lyd og bilde).

Salgs- og markedsansvarlig Kai Arne Arnesen og prosjektleder Arnt Gunnar Rødland

Mandal Kristiansand Arendal GrimstadTlf: 38271100 Tlf: 38081000 Tlf: 37071200 Tlf: 37258888

Tord Tjeldnes, IT-sjef for UiA


8

Denne overbevisende og opp-siktsvekkende økningen gjør at jenteandelen totalt sett på in-

geniør/teknologistudiene i grimstad for tiden er på 20%. Jenter som mål-gruppe har i en årrekke ofte vært neglisjert av ingeniørutdanningene – et paradoks, i og med at jentene er de som innehar de nødvendige kvali-tetene for å klare opptakskravene best, nemlig matte og fysikk.

Fokus. – Jenter, i motsetning til guttene, er mer målbevisst og struk-turert i sin tilnærming til disse van-skelige fagene i skolen. Med dette som bakteppe har vi rettet vårt mar-kedsføringsarbeid inn mot jentene. Og vi har lyktes til de grader. i 2008 er andelen jenter 20% for andre året på rad, sier Pål grandal, Markeds- og rekrutteringsansvarlig ved Fakultet for teknologi og realfag.

Ny vri. i samarbeid med VRi-pro-sjektet i Agder (virkemidler for Regi-onal Fou og innovasjon) og regional industri, vil nye «Jenter og teknologi» gå fra å være et enkeltstående arran-gement til å bli et vedvarende pro-sjekt, med utgangspunkt i en nett-portal kalt jentemagnet.no. denne skal bygge bro mellom de kvinnelige studentene på uiA og jentene i videregående/u-skole, samt de kvin-

nelige rollemodellene i industrien. – industri og næringsliv på Agder trenger flere kvinner, og det behovet oppfylles lettest ved først å kanalise-re jentene gjennom universitetets studier, poengterer grandal.

Studenter er pådrivere. – Ved hjelp av betydelig økonomisk finansi-ering fra VRi-prosjektet, vil «nye jenter og teknologi» være universite-

Jenter og teknologii 2004 startet 45 nye kvinnelige studenter på ingeniørstudier i Agder. i 2008 startet 114 nye jenter på de samme studiene. Prosjektet «Jenter og Teknologi» har slått til.

tekSt: leif iNgVald Skaug | foto: uia

Rytmisk musikk er høyt prioritert av UiA.

Avdelingen for rytmisk musikk ved Fakultet for kunstfag holder til i Musikkens hus i sen-

trum av Kristiansand. der deler de hus med den tilsvarende avdelingen for utøvende klassisk musikk. Etter planene skal de utøvende musikkut-danningene flytte sammen med re-sten av universitetet på gimlemoen i 2010.

Professor Tor dybo ved Fakultet for kunstfag mener de nye lokalene åpner for mange nye muligheter.

Bygger nytt

mus ikkhusVil du ha en doktorgrad i rock? universitetet i Agder er stedet!

tekSt: daVid aNdré ØStBy | foto: uia


9

tets og sørlandsindustriens vindu mot unge jenter på helårsbasis. Et team av jenter på universitetet vil være sentrale pådrivere og innholds-leverandører, både i forhold til

nettportal, arrangementer, andre markedstiltak og opprettelse av mø-teplasser med kvinner i industrien, avslutter Pål grandal ved Fakultet for teknologi og realfag.

Med regionutvikling i fokus – fra fylkene som har det mesteAust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune samarbeider om regional utvikling og styrking av kompetansen på Sørlandet. Vi er aktive samarbeidspartnere med universitetet for å øke kompetansebygging og regional forskning. Vi er stolte av universitetet vårt!

Det lages en felles Regionplan Agder 2010 (www.regionplanagder.no) som skal vedtas årsskiftet 2009/2010. De to fylkeskommunene samarbeider blant annet gjennom felles handlingsprogram med følgende satsnings- områder:• Regionale utfordringer• Digitale Agder• Infrastruktur for nyskaping• Styrke kompetanse• Bransjerettede tiltak• Internasjonalt samarbeid

En bedre VRI!Økt verdiskaping i Agders næringsliv, samt forbedring av kvaliteten på sam-handlingen og kunnskapsutviklingen mellom næringslivet og det regionale universitetsmiljøet/FoU-institusjoner og offentlig sektor kjennetegner VRI. Innovasjon: Programmet VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) er Norges forskningsråds særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. Programmet skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. Satsingsområdene for VRI Agder er: • IKT og IKT-anvendelse• Kultur- og opplevelsesnæringene• Olje- og gassindustri og prosessindustri

VRI Agder er finansiert av fylkeskommunene, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Stipendiater finansieres av fylkeskommuneneFylkeskommunene fullfinansierer 6 doktorgradsstipendiater ved Universitetet i Agder for å fremme regional forskning og styrke forskningens relasjon til regionens samfunns- og næringsliv. To stipendiater er i gang:• Solveig Tomstad: Helse og Idrett – Med tema «Aldring og helse».

Veileder professor Olle Söderhamn• Bjørg Nyjordet: Humanora – Med tema «Multimodal leseopplæring».

Veileder professor Elise Seip Tønnesen

Flere stipendiater kommer blant annet innenfor Eiendomsutvikling og Forurensning i industrien.

Aust-Agder fylkeskommunehttp://www.aa-f.kommune.no

Vest-Agder fylkeskommunehttp://www.vaf.no

Fornøyde ingeniørstudenter ved Kampus Grimstad.

Målet er å produsere høykvalitets musikere for de store scenene.

– Vi får optimale lokaliteter med oppdatert kvalitet på akustikk, studi-oteknologi og øvingsfasiliteter. ikke minst blir vi samlet med resten av uiAs fagmiljøer i Kristiansand. det åpner for nye muligheter av studietil-bud og forskning.

Og hva skal huset hete? univer-sitetets bygninger på gimlemoen er gitt navn etter storheter innenfor kultur og vitenskap, med tilknytning til Sørlandet. Fakultet for kunstfag holder til i Kirsten Flagstads hus.

– når rytmisk musikk har en så sterk posisjon i uiAs utviklingsstrate-gi vil det være naturlig å hente et navn til det nye musikkbygget fra de rytmiske musikksjangerne, sier pro-fessor dybo.

Høyt nivå. dybo ønsker at studentene etter endt studium skal være ut-øvende musikere på et høyt nivå, både teoretisk og kunstnerisk.

Han mener at yrkesveien er det viktigste skillet mellom studentene ved den klassiske og den rytmiske studieretningen.

Mens mange av studentene innenfor klassisk musikk blir mu-sikklærere, blir rytmiskstudentene i stor grad frilansere og starter opp egen næringsvirksomhet inn mot musikkbransjen, sier dybo.

Bygger nytt

mus ikkhus


10

– Vi styrer norsk-undervisningen i verden

uia har oppdaget at det finnes mange ulike grunner til at man vil studere norsk. – i italia, som vi har hatt mye samarbeid med, møtte vi ungdommer med svarte death metal t-skjorter og nagler, som ville lære norsk fordi de ville studere norrøn mytologi på original-

språket. de har jo en aggressiv musikkstil, men var særdeles interes-serte og vennlige studenter som ville gå grundig til verks, smiler elise Seip tønnesen.

Norrøn mytologi

Norske studier i utlandet: Den kvinnelige delen av språkstudentene i Baku.

foto

: Sia

Setter Kristiansand og Grimstad på kartet

Sia – Studentsamskipnaden ved universitetet, har i lang tid fokusert på kristiansand som destinasjon. – det er viktig for oss at kristiansand og grimstad som byer får oppmerk-somhet, slik at studenter har lyst til å komme til oss. Studentene skal sette farge på byene ved sin tilstedeværelse. livet rundt studiene er viktig for at resul-tatene skal bli best mulig, sier Marit Sæther (bildet), assisterende direktør i Sia. – det er et mål at de to byene skal være fullstappet med studenter som både underholder andre, samt at de blir underholdt selv. i kristiansand synlig-gjøres dette i disse dager med et nytt, sentrumsnært studenthus i Havne-kvarteret. Her skal det bli konserter, utstillinger, mat, moro og mye mer til, understreker Sæther. Mangfoldet ved universitetet i agder er viktig. derfor blir uttalelsen til rektor torunn lauvdal ved den offisielle åpnin-gen av universitetet i fjor både god og viktig. – universitetet skal befinne seg et sted mellom rock og brokade.

Samarbeider om senter for offshore vindkraft

det finnes et utbredt samarbeid mellom uia og lokalt næringsliv. NoV, den største private arbeidsgiveren på Sørlandet, med omsetning på 15–16 mrd kroner i året er en av dem. Sammen med universitetet har de dannet et senter for offshore vindkraft hvor forskning og utvikling er i høysetet. Studentene får mulighet til å løse prob-lemer og skape noe nytt sammen med noen av verdens ledende fagmiljø på området. – Vi er opptatt av at uia skal samar-beide med det lokale næringsliv, sier teknisk direktør tom fidjeland (bildet) i NoV. – Hele Sørlandet håper på at uni-versitetet fortsetter sin proaktive virk-somhet med å bli best på akkurat dette. lik flere andre bedrifter på Sørlandet delfinansierer NoV professorstillinger på universitetet. – dette fører til tett kobling til praksis og teori slik at vi på vår side får dybdekompetanse ved at professorer har deltidsstilling hos oss, samt at vår eksper-tise kan være med å drive fram et enda bedre forskningsmiljø på universitetet.

universitetet i Agder er faglig inspirator og miljøskaper rundt norsk-studier både i norge og i utlandet.

tekSt: aNNe guStaVSeN | foto: PriVat

Enten de bygger opp et fire-årig norskstudium i Baku i Azerbai- jan eller inviterer utenlandske

studenter til sommerkurs på Sørlan-det, er målet for uiA det samme: å tilby språkundervisning som innebæ-rer mer enn grammatikk og korrekt uttale. innføring i norsk kultur, litte-ratur, samt mulighet til å praktisere norsk i en sosial setting, setter språ-ket inn i en sammenheng som gir langt større utbytte.

UiA tar ansvar. – Vi skal være fag-lig inspirator og miljøskaper innen norskunder-visning i utlandet, og for utlendinger i norge, sier Elise Seip Tønnesen, professor ved institutt for nordisk og mediefag, universitetet i Agder.

– det finnes 140 steder rundt i verden der det undervises i norsk. Felles for de fleste av disse er at man befinner seg ganske alene helt i «utkanten» av universitetsmiljøene. Behovet for støtte og et faglig miljø å forholde seg til, er stort. derfor tok vi ansvar, sier Tønnesen.

Sommerkurs. – Hvordan?– Vi har tre kjernevirksomheter

som ivaretar dette tilbudet. For det første har vi 14 dagers sommerkurs for utenlandske studenter hver som-mer, dernest har vi seminarer for norsklærere i utlandet, både norske og lokale. For det tredje tar vi imot norskstudenter fra utlandet som kommer til uiA for å studere norsk og få veiledning, forteller Tønnesen.

– Sommerkurs finnes også i Oslo og Bergen, men uiA har et nisjetilbud til studenter som allerede kan nok til å følge undervisningen på norsk. Alt dette i en sammenheng der studenter fra mange forskjellige land møter hverandre og snakker norsk sammen.

Unikt seminar for norsklærere. Lærerseminarene er det andre store satsingsområdet uiA er unike på.

– En viktig del av disse lærersemi-narene er at de som kommer utvikler personlige kontakter, både seg i mel-lom og med oss. dermed er det lette-re for dem å sende epost eller be om hjelp når de trenger assistanse.

Norsk i Azerbaijan. Et av uiAs spennende språkopplæringsprosjek-ter er «Scandinavian Regional Stu-dies at Azerbaijan university of Lan-guage» i Baku i Azerbaijan. det er finansiert av utenriksdepartementet via Siu, og drives i samarbeid med universitetet i Oslo. uiA har hoved-ansvaret for undervisningen i språk og litteratur.

– Sannsynligvis blir vi med enda lenger, til vi har fått bygget opp nok kompetanse til at prosjektet kan stå på egne ben, sier Tønnesen.

Levende. – Vi bidrar med nye aspekter ved språkopplæringen. Fra første uke forventer vi at studentene skal snakke norsk og bruke det lille de kan. Alle må åpne munnen og si noe. Ved å bruke språket kommuni-kativt blir læringen mer levende og motiverende, forklarer Elise Seip Tønnesen.

foto

: lei

f iN

gVal

d Sk

aug


11

Vi setter farge på studentlivet

– studentene setter farge på byen

SIA HELSE BOKHANDEL BOLIG BARNEHAGE KULTUR KAFE TRENINGSSENTER

SiA er velferds- og kulturorganisasjonen for studentene på Sørlandet

SiA har barnehager, boliger og bokhandel. Vi driver møte plasser som Kafe Kampus, Østsia, Luftslottet og treningssenteret Spicheren og satser på kultur gjennom egne festivaler og støtte til 50 studentlag. Vårt mål er å bidra til at Sørlandet blir kjent som landets beste sted å studere. Få med deg alt som rører seg på www.sia.no

Som student i Kriststiansand får du mange muligheter. Cultiva har investert over 126 millioner kroner de siste 5 årene til ulike prosjekter. Se www.cultiva.no

Gründer?Vi har risikokapital. Har du et godt kommersielt prosjekt?www.gallionsfond.no

Cultiva EkspressHar du en idè eller en god

studentoppgave? Her finner

du finansieringen. http://ekspress.cultiva.no

OpplevelserUiA har opprettet studiet «opplevelsesbasert reiseliv». www.uia.no

Pop, rock, jazz.

Hvor finnes øverom? Hvor kan du spille konsert? Hvordan skaffe penger til å spille inn plate? Hjelp til å skrive søknader. www.rock-city.no

Film?Er du interessert i film, spill og animasjoner? Her kan du få informasjon og økonomisk støtte.www.sornorskfilm.no

Music management

UiA planlegger nytt enestående

tilbud i Kristiansand med

oppstart høsten 2010.

www.uia.no

Vekst. Gjennom Sørlandets Kompetansefond har kommunene i Agderfylkene bidratt til å løfte universitetet til det man ser i dag. Dette er en av de viktigste faktorene for å bedre levevilkårene i regionen. Mer kunnskap og kompetanse fører til vekst og utvikling i regionen. Samtidig skapes det nye arbeidsplasser ved de tette bånd Uni-versitetet i Agder har med næringslivet. Kom-petansefondet har de fem første årene bidratt med over 240 millioner til regionen. Av disse har ca 110 millioner blitt investert i Universitetet i Agder.

• Sørlandets Kompetansefond skal bidra til kompetanseheving i Vest-Agder til sikring av arbeidsplasser og gode levekår.

• Med kompetanse menes evnen til å etablere og anvende kunnskap til prak-tiske formål.

• Institusjonene som mottar støtte må utvikle kunnskap på høgskole-/univer-sitetsnivå.

• Støtte kan gis til offentlige eller private forsknings-/utdanningsinstitusjoner, kommuner, offentlige og private foretak.

• Det gis ikke støtte til enkeltpersoner.• Forvaltningskapital ca 800 MNOK

LIVSVIKtIg. Kompetansefondet er viktig for utviklingen av universitetet. – Fondene har betydd mye for utviklingen av Universitetet i Agder, særlig Sørlandets Kompetansefond. Det er ikke sikkert vi hadde vært universitet i dag, uten den støtten vi har mottatt, sier Per Kristian Egeberg, viserektor for forskning, formidling og nyskaping.

FøDSeLShjeLp. – Fondets rolle i vår vi-dere utvikling vil i første rekke være som fød-selshjelper til utvikling av nye satsningsområder og bistand til å løfte utvalgte forskningsmiljøer fra nasjonalt til internasjonalt toppnivå.

www.kompetansefond.com

Vi sikrer arbeidsplasser og bedre levevilkår!I følge levekårsindeksen står Sørlandet generelt svakere enn mange andre regioner. Sørlandets Kompetansefond ønsker å gjøre noe med dette.

Per Kristian Egeberg


12

Sørlandets nye teknisk- naturvitenskapelige forskningsinstituttTeknova ble etablert i desember 2007 som et resultat av samarbeidet mellom Universitet i Agder, Agderforskning og verdensledende industriselskaper med tilhold på Sørlandet.

Ved å drive langsiktig oppdragsforskning skal Teknova fremme innovasjon og konkurransekraft og bidra til økt verdiskapning for sine oppdragsgivere, eiere og samfunnet.

Teknova har allerede sikret seg forskningsoppdrag med verdier på omkring 100 millioner kroner, og flere av forskningsoppdragene har allerede startet opp.

Vi jakter stadig på nye forskere. Hos Teknova kan du få en unik mulighet til å være med på oppbyggingen av et nytt forskermiljø, og samtidig nyte godt av Sørlandets natur- og kulturtilbud. Gå inn på www.teknova.no for mer informasjon.

Dale+B

ang Foto: Arild D

anielsen

National Oilwell Varco Ltd, er verdens ledende leverandør av fremtidens utstyr for olje- og gassindustrien med hovedkontor i Houston, texas. Vi er et multinasjonalt selskap med over 36 000 ansatte fordelt på 49 land. i Norge har vi 2500 ansatte spredt fra hoved-kontoret i kristiansand til avdelingskontorene i Stavanger, Molde, Hjelset, asker, tønsberg og Søgne. konsernets arbeids-plattform er global og vi er til daglig med på å endre utviklingen i en spennende, høyteknologisk bransje.

Den mest innovative bedriften i bransjen.Vil du være med? – i 2008 ansetter vi over 350 nye medarbeidere og regner med at detblir minst like mange neste år, sier teknisk direktør, tom fidjeland. godeingeniører og service-ingeniører er spesielt velkomne til å fortsette byg-gingen av den ledende leverandøren av bore- og håndteringsutstyr. Samarbeid. – universitetet i agder er en viktig samarbeidspartner foross. først og fremst utdanner universitetet fagfolk som vi har stort behov for. gjennom forsking og utvikling og utveksling av personell og utstyr kan vi utvinne synergier. Næringsliv. – Vi støtter uia i deres streben etter å være den naturligesamarbeidspartneren til lokalt og regionalt næringsliv. det er en forutset-ning for utvikling av regionen at universitetet er aktive i sin holdning motnæringsliv og samfunn, avslutter fidjeland.

Tom Fidjeland

Hjelper landets videregående skoler

parabel er et nasjonalt prosjekt i regi av universitetet i agder (uia). Prosjektet er finansiert av utdanningsdirektoratet og uia. det utvikler nettbaserte læringsverktøy til bruk i videregående opplæring. for å øke elevenes lærelyst og interesse for realfagene benytter parabel animasjoner, simuleringer og interaktive oppgaver. det er gratis å bruke parabel. elevene får enkelt tilgang til fagstoff via skolens lMS (it’s learning eller classfronter). faginnholdet i parabel følger de nye lære-planene i matematikk og fysikk. tilgjengelige kurs er Matematikk Vg1t, Matematikk r1, Matematikk r2, fysikk 1 og fysikk 2.

Kilde: parabel.no

Visste du at … eiao ( european internet accessi-

bility observatory ) er det aller første treårige eu-prosjektet ved et norsk universitet. Målet med prosjektet er å gjøre livet på nett enklere for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet ledes av forskere ved uia. Mye av samarbeidet mellom Norges forskningsråd og universitetet i agder, er i regi av forskningsrådets program Vri (Virkemidler for regional forskning, utvikling og innovasjon). dette finansierer flere for-prosjekter der bedrifter og uia samarbeider.

Med Sam Eyde som forbildetekSt: leif iNgVald Skaug | foto: aNderS B. wilSe

Eyde-nettverket er en gruppe av bedrifter i prosessindustrien på Sørlandet. de 12 bedriftene har en samlet omsetning på 14–15 mrd nOK og har nesten 3500 ansatte.

Store bedrifter. – Elkem Solar, Aluminiumsverket på Lista, Tinfos, Xstrata nickel Falconbridge og gE Healthcare er noen av bedriftene som er med, sier seniorrådgiver og fasilitator for etableringen av nettverket, Helge Røed.Følgende momenter danner grunnlaget for nettverkets eksistens:• systematisk erfaringsutveksling

mellom bedriftene • felles forskningsprosjekter,

som for eksempel styring av høytemperaturprosesser

• samarbeid mot under- leverandører

• samarbeid med UiA

Avgjørende for landsdelen. – Formålet er at ulike internasjo-nale konsern som er verdensle-dende på sine områder skal bidra med vekst også lokalt. Man ønsker å oppnå gode klyngeeffekter, samt å bli mer konkurransedyktige på alle områder, sier Røed. Sam Eyde, grunnlegger av Norsk Hydro.


13

Norwegian Offshore & Drilling Engineering

NODE ble etablert i 2005. fra starten var det 29 bedrifter med en omset-ning på 5 milliarder, Nok, ca 1800 ansatte og en ordrereserve på 2,5 milliarder Nok.

Hurtig vekst. i 2007 besto klyngen av 45 bedrifter. omsetningen var steget til ca 30 milliarder Nok, antall ansatte til ca 5000 og ordrereservene til ca 60 milliarder Nok. i 2008 består klyngen av 47 bedrifter, omsetningen vil ligge på ca 35 milliarder Nok, antall ansatte er ca 6000 og ordrer-eservene 70–80 milliarder.

Unik mulighet. denne spesielle situa-sjonen skyldes at hele verdensflåten av borerigger er bygget på 70-tallet. den er ikke utrustet for de store teknologiske utfordringene på store havdyp, eller for arktisk/antarktisk. det som startet som en boom i 2005, betegnes idag som et vedva-rende marked som vil vare i mange år.

Visjonen. Node-prosjektets visjon er å utvikle en klyngekultur for å bidra til at næringen skal være en verdensledende klynge i regionen også i fremtiden, uansett konkurranse. dette innebærer at industriens eiere ser det strategisk interessant å videre-utvikle den i vår region. det innebærer videre at klyngen blir mer synlig regionalt, nasjonalt og globalt, slik at den kompetente arbeidskraften søker til regionen.

kilde: www.nodeproject.no

Kunnskap kan forandre verden – og ikke minst vårt bilde av verden. Fly, hurtigtog og inter-

nett er ikke bare effektive redskaper for kommunikasjon. det er teknologi som har forandret vår oppfatning om avstand, om forholdet mellom det globale og det lokale, om identitet og tilhørighet, om hva som er mulig og hva som ikke er mulig.

Vi snakker gjerne om store oppfinnel-ser og teknologiske kvantesprang når vi snakker om hva som endrer ver-den. Og det er viktig at vi legger til rette for nyskaping og innovasjon.

Men vi trenger også kunnskap om hvordan vi skal sette slike løsninger i system. Vi vet nok til at vi kan fastslå at dagens produksjon og forbruk av energi ikke er bærekraftig, men hvil-ken politisk, økonomisk og samfunns-messig kunnskap trenger vi for å møte de store utfordringene og for-andre verden?

For at kunnskap skal forandre verden må kunnskapen spres. gjennom inter-nasjonalt samarbeid, gjennom deling og overføring av kunnskap og tekno-logi over landegrensene, kan flere settes i stand til å nyttegjøre seg av ny kunnskap. Samtidig kan internasjo-nalt samarbeid på kunnskaps-områ-det gi oss et bredere perspektiv og økt forståelse for problemene vi skal løse. det er viktig for meg at norge er med i internasjonalt samarbeid, både i fors-

kning og utdanning. når tidenes mest omfattende fysikkeksperiment utspil-ler seg i tunnelene til CERn i Sveits, rekonstruksjonen av «the big bang», er norge med. Et slikt eksperiment er for stort for ett land alene.

Jeg jobber for at vårt forsknings- og utdanningssystem skal holde høy kvalitet og skape dyktige og kreative mennesker som evner å samarbeide på tvers av landegrenser og på tvers av faggrenser, og som tør å gi seg i kast med kompliserte problemer. Alexander Kielland har sagt at «Store nye tanker, som flytter støtterne langt fremover, begynder altid med at være umulige. i politiken kalder man dem utopier, og i musiken fremtidsmu-sikk; men overalt holder man sig for ørene.»

Vi må slutte å holde oss for ørene hvis vi skal forandre verden.

Tora AaslandForsknings- og høyere

utdanningsminister

Kunnskap som forandrer verden

Kommentar

foto: Per StröMBerg / tori wråNeS,«BeViNget idé»HeNger i SØrlaNdet kuNNSkaPSPark.

Innovasjon og utvikling – med forskning som fundamentAgderforskning er et forskningsinstitutt som driver samfunnsvitenskapelig forskning og utfører oppdrag for næringsliv og offentlige myndigheter.

Innovasjonsledelse. – Vi tar mål av oss til å være aktør i samfunns- og kunnskapsutvikling region-alt, nasjonalt og internasjonalt. Det er bak-grunnen for at vi har bygget opp innovasjons-ledelse som satsingsområde i tilknytning til etableringen av Teknova, et nytt teknisk-natur-vitenskapelig forskningsinstitutt, sier adm. dir. Anne Halvorsen. Agderforskning spilte en sen-tral rolle i utviklingen av dette selskapet.

I forkant av utviklingen. Kristin Wallevik, leder for Innovasjonsledelse i Agderforskning, er tydelig – i det globale markedet er det helt av-gjørende at regionens bedrifter, både i opp- og nedgangstider, er i forkant av utviklingen og skjerper sin konkurranseevne ved å forbedre prosesser og produkter på alle nivåer i bedriften. I samarbeid med bedriftene finner vi de organ-isatoriske endringer og forbedringer som er nød-vendige for å implementere den nye teknologien. I Teknova er vi helt avhengige av Agderforsknings unike praktiske erfaring kombinert med akade-misk forankring til å lede innovasjonsprosjekter, sier Kjetil M. Stuland, adm. dir. i Teknova.

Perspektiv. Kristin Wallevik legger til at det i samarbeidet med bedriftene er vesentlig at det skapes en felles forståelse for hva som driver

innovasjon, hvordan organisasjoner tilpasses og innovasjon styres, hvordan innovasjon måles, hvilke strategier som benyttes for å fremme ut-vikling og innovasjon, og hvordan virksomhetene kan sikre sine immatrielle rettigheter. For å lyk-kes med innovasjon er det nødvendig å ha et helhetlig perspektiv. Det helhetlige perspektivet er et gjennomgående fokus i Agderforskning, også på de øvrige forskningsområdene: kultur og næring, velferdsforskning, samfunns- planlegging og mobilitet, og regional innovasjon og governance.

Rekruttering. Agderforskning er til enhver tid på utkikk etter dyktige og initiativrike forskere som liker å arbeide utadrettet og proaktivt over-for marked og omgivelser. Akkurat nå trenger vi samfunnsøkonomer, avslutter Kristin Wallevik.

foto

: Sti

g w

eSto

N


14

Universitet mot min vilje!gudmund Hernes sa i sin tid som statsråd at universitetet i Agder var mot hans vilje. Kristin Clemet, også tidligere statsråd, nå daglig leder i Civita, reflekterer over høyere utdanning og kvalitet.

Sebastian Bernet fra Zürich, Sveits. Utvekslingsstudent/Economics.1) Valgene ble enkle da jeg måtte ha engelsk undervisning. uiA tilbyr det på mine studier og nor-ge var et spennende land.2) det er veldig sosialt her. Rundt universitetet foregår det mange ting som gjør oppholdet givende. universitetet er heller ikke for stort, slik at man møter på folk man kjenner i hverdagen. Og jeg må si at fasilitetene er veldig moderne og komfortable.

Jannicke Skaara, Kristiansand. Studerer historie (BA)1) Valget er enkelt da jeg er fra området, og familiesituasjonen gjør at det naturlig ble uiA.2) Forelesningene har høy stan-dard. det er godt å være student her, greie mennesker og lett å få kontakt. Så er det veldig god mat her …

Iselin Brekka, Larvik. Studerer Samfunnsendring og kommunika-sjon (BA)1) Har folk jeg kjenner i området, og har hørt mye godt om universi-tetet fra vennene mine. Kristian-sand er en koseligere by enn Oslo.2) universitetet ligger samlet og er nært til bysentrum. Man føler mer nærhet til menneskene og byen her i forhold til Oslo. det skaper trygghet og gjør det mer sosialt.

Tre studenter om Universitetet i Agder:1) Hvorfor studerer du

akkurat på Universitetet i Agder?

2) Hva er det beste med UiA?

tekSt: leif iNgVald Skaug | foto: leif iNgVald Skaug

Kvalitet, kvalitet, kvalitet. Kristin Clemet er tydelig når det spør- res om hva de viktigste fakto-

rene i høyere utdanning vil være i framtiden. – norsk høyere utdanning ligger i verdenstoppen når det gjelder offentlige ressurser. Men våre institu-sjoner er langt fra de som er best fi-nansiert. i mange andre land har man både skolepenger og et betydelig inn-slag av privat finansiering.

Utsatt. – når selv en rød-grønn regjering, som i utgangspunktet har et angstfylt forhold til privat finansi-ering og selv gjerne vil være verdens-mester i å bruke offentlige midler, introduserer «hvileskjær» og løfte-brudd innen forskning og høyere utdanning – da skjønner man at sek-toren er utsatt. Spørsmålet er da hvor lurt det er å spre de midlene man har såpass tynt utover. Kanskje det hadde vært lurt å konsentrere ressursbruken mer?

– Sentrene for fremragende forsk-ning viser på sett og vis at en slik opp-skrift virker: de har fått mye penger i en forutsigbar periode, og resultate-ne blir svært gode, sier Clemet.

Engasjert. Hennes opprinnelige vilje var å stramme betydelig inn på

de kriterier som giske i sin tid hadde foreslått. Forskjellige grader av full-makter ved universitetene var et av forslagene. noen år etter ser man at de mindre, lokale miljøene nådde fram med sin lobbyvirksomhet, mens de etablerte miljøene lå i dvale. i dag er fortsatt alle universiteter i norge likestilt. nye som gamle.

Ingen beskyttet tittel. – Hva ten-ker du nå, etter at uiA er et faktum og ser ut til å fungere godt?

– Jeg tenker i grunnen det samme som før: debatten om universitets-kriterier – dvs. om hvem som skal få kalle seg universitet – er ikke den viktige debatten. det har jo aldri vært en beskyttet tittel, og det finnes ingen omforent internasjonal definisjon på begrepet universitet. Men debat-ten reflekterer en underliggende problemstilling, og det er denne:

Hvor mange fremragende institusjo-ner kan vi forvente å ha i et land med 4,5 millioner innbyggere? Hvor mye kan vi tillate oss å spre ressursene før vi undergraver muligheten til å bygge opp sterke kunnskapsmiljøer? Er in-stitusjonenes streben etter en annen tittel et uttrykk for akademisk driv eller drift? Og hvordan går det med de viktige høyskolene og profesjons- miljøene hvis «alle» vil være universi-tet? – Hvor viktig regionalt er det med tilstedeværelse av et universitet?

– Enhver region vil se seg tjent med å ha et sterkt kunnskapsmiljø i sin midte – enten det er en høyskole eller universitet – og sistnevnte gir nok – dessverre, vil jeg si – mest pre-stisje. Men om nasjonen er tjent med at vi har så mange høyskole- og uni-versitetsmiljøer, kan diskuteres.

Kunnskapsregionen. Administre-rende direktør i Agderforskning, Anne Halvorsen (bildet), er tydelig. – ikke bare skal vi være en attraktiv region for kompetente mennesker og innovative bedrifter, men vi må bli en viktig del av den internasjonale forsk-ningsverdenen. Forskningen innen samfunn og teknologi er vesentlig for mange langt utover det blide Sørland.

Ett felles forskningsmiljø. – Agderforskning og uiA går ut på det

samme. Man forsker sammen. Tek-nova er et resultat av dette. Vi fasili-terte for etableringen av Teknova, og med dette ønsker vi å synliggjøre vår rolle som pådriver i regionen, fortsetter Halvorsen.

Fjernsynte. – En av de største ut-fordringene våre er at vi fort blir for nærsynte. Vi trenger tunge forsk-ningsmiljø, som produserer ny forsk-ning og akademiske artikler hele tiden. uiA og nettverket rundt er på

god vei til å bli kjent som nyttig og relevant for bedrifter, samfunnsliv og politikk langt utover Sørlandets gren-ser. Og det er der vi må være, sier Halvorsen.

Med forskning som fundamentMed forskning og utvikling er universitetet i Agder nødt til å strekke seg langt utover de regionale grensene. intet mindre enn stor, internasjonal innflytelse må være målet.

Bevissthet rundt kvalitet i høyere utdanning er avgjørende for Kristin Clemet, daglig leder i Civita.

”Hvor mange frem-

ragende institusjoner kan vi forvente å ha i et land med 4,5 millioner

innbyggere?

foto

: lei

f iN

gVal

d Sk

aug

foto

: lei

f iN

gVal

d Sk

aug

foto

: lei

f iN

gVal

d Sk

aug

tekSt: leif iNgVald Skaug | foto: leif iNgVald Skaug


15

FREMTIDEN BYGGESBr. Reme AS har stått for mange skolebygg – akkurat nå bygger vi Kampus Grimstad.

Kristiansand - Arendal - VigelandEt selskap i Veidekke ASA

Vi er stolte over å være en av Sørlandets største og ledende bygg- og anleggs-

entreprenører innen alt fra næringsbygg og kontorbygg, til broer, kirker og kaier.

Vår store styrke er kompetansen, allsidigheten, tryggheten og tradisjonene vi har

samlet i bedriften siden oppstarten i 1941. Les mer på www.reme.no

Fakta om Undervisningssykehjem (USH):Undervisningssykehjem har fått i oppgave av Helsedirek-toratet å være ressurssenter for fagutvikling, forskning og kompetanseutvikling innen kommunale helse- og omsorgs-tjenester. Det er opprettet USH i hvert fylke.

Songdalen er vertskommune for hovedUSH i region sør, lokalisert til Songdalstunet bo- og aktivitetssenter. Under-visningssykehjemmet inkluderer hele omsorgskjeden i satsingen: institusjonstjenestene med sykehjemslege-tjenesten, dagsenter, hjemmetjenestene, omsorgsboliger, institusjonskjøkken og de ulike tjenestene innenfor enhet for habilitering. HovedUSH samarbeider med mange ulike instanser innen helse og utdanning, hvorav Universitetet i Agder er hovedsamarbeidspart i henhold til oppdraget fra Helsedirektoratet.

Spennende utviklingsarbeid i SongdalenForskning og kompetanseutvikling står i fokus i et av Sørlandets mest spennende helseprosjekter for tiden.

Kloke hoder. En klar brukerorientering ligger til grunn for den store satsningen innen-for forsknings- og utviklingsprosjektene i helse- og omsorgstjenesten i Songdalen. De liker godt uttalelsen til helseministeren om at helse-Norge ikke bare trenger varme hender. De må også ha kloke hoder.

Kompetanseutvikling i hele regionen. – Vi arbeider med intern og ekstern kompe-tanseutvikling innenfor demens, lindrende omsorg, psykisk helse og aktiv omsorg, sier helse- og omsorgssjef i Songdalen, Margun Øhrn. – På bakgrunn av innmeldte behov fra kommunene i fylket igangsetter vi ulike tiltak og utdanningsprogrammer. Mange av dise gjennomføres ved Universitet i Agder. Som hovedUSH har vi også ansvar for at tilsvarende utviklingsarbeid skjer i de andre fylkene i regionen. Vi er gode på nettverkbygging og ser det som en viktig del av oppdraget vårt, presiserer Margun Øhrn.

Økt rekruttering og bedre tjenester. Det gjennomføres ulike fagutviklings- og forskningsprosjekt for å utvikle et akademisk miljø ved USH i Songdalen. – Et av målene med undervisningssykehjem er økt rekruttering til helse- og omsorgssektoren, og vi ser at vårt fokus på fag og kompetanse tiltrekker kompetente medarbeidere, sier helse- og omsorgssjefen fornøyd. – Dette gir i neste rekke bedre kvalitet på tjenestene til brukerne. Undervisningssykehjemmet har et viktig oppdrag i å løfte helse- og omsorgsarbeidets status, slik at en kan rekruttere mange varme hender og kloke hoder, avslutter Margun Øhrn.

www.undervisningssykehjem.no


Flere av 1900 tallets store oppdagelser ble gjort på ukjenteforskningsinstitusjoner utenfor de store befolkningssentraene.

I 2008 skjer mye av toppforskningen i organisert samarbeid mellom institusjoner. I 2020 vil gjennombruddene leveres av

internasjonale nettverk med forskere og universiteter.

Til alle ideer om sentrums monopol på kvalitet,sier vi tvert i mot!

www.uia.no

innovasjon og utdanning - universitetet i agder

Documents