Innst. S. nr. 227(2004-2005)

Innstilling til Stortingetfra energi- og miljøkomiteen

St.meld. nr. 16 (2004-2005)

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Levemed kulturminner

Til Stortinget

SAMMENDRAGMiljøverndepartementet viser til forrige stortings-

melding om kulturminnepolitikken, jf. St.meld. nr. 39(1986-1987) Bygnings- og fornminnevernet, som lagrunnlag for en desentralisert kulturminneforvaltningpå regionalt nivå i fylkeskommunen. Dette har ført tilen sterkere regional og lokal forankring av kulturmin-nepolitikken, blant annet gjennom nærmere kobling tilkommunenes arealplanlegging og det øvrige kulturar-beidet, herunder museene. Videre ble det etablert enegen samisk kulturminneforvaltning i 1994.

I St.meld. nr. 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk foren bærekraftig utvikling - Dugnad for framtida, blekulturminnefeltet utførlig presentert som ledd i en sam-let miljøpolitikk. Kulturminnenes betydning for utvik-lingen av bærekraftige lokalsamfunn ble sterkt framhe-vet.

Det vises videre til NOU 2002:1, "Fortid formerframtid - Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk",hvor Kulturminneutvalget la fram vurderinger og for-muleringer av verdigrunnlag, mål og strategier for enfornyet kulturminnepolitikk. Utredningen følger somvedlegg til denne stortingsmeldingen.

Målene i Regjeringens kulturminnepolitikkRegjeringen foreslår i meldingen en tiltakspakke

som skal gjelde fram mot 2020, og som skal sikre atmangfoldet av viktige kulturminner og kulturmiljøerikke går tapt, og at potensialet kulturarven represente-rer blir tatt mer aktivt i bruk.

Regjeringen vil sikre kulturminnene med utgangs-punkt i kravene som følger av lover og konvensjoner,

og har som mål å øke de samlede årlige tilskuddene tilfredete kulturminner i privat eie med i gjennomsnitt175 mill. kroner utover dagens budsjett. Satsingen vilomfatte midler til å sikre, sette i stand og vedlikeholdefredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmil-jøer, og til å sørge for at staten i større grad enn i dagdekker utgifter til arkeologiske arbeider ved gjennom-føring av mindre private tiltak. Regjeringen vil i tilleggetablere et eget program for verdiskaping med grunn-lag i kulturminner og kulturmiljøer. Programmet skalha en økonomisk ramme som gir en målbar og merkbareffekt på verdiskaping.

Regjeringens mål for kulturminnepolitikken er at:

– mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skaltas vare på som bruksressurser og grunnlag forkunnskap, opplevelse og verdiskaping

– et representativt utvalg av kulturminner og kultur-miljøer som dokumenterer geografisk, sosial,etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde, skalgis varig vern gjennom fredning.

Regjeringen vil sikre kulturminner og kulturmiljøerog ivareta statens forpliktelser ved å:

– unngå uopprettelige tap av særlig verdifulle kultur-minner og kulturmiljøer

– gi private eiere av kulturminner bedre rammebetin-gelser

– sørge for at staten går foran som et godt eksempeli forvaltningen av sine egne kulturhistoriske eien-dommer

– legge til rette for at mangfoldet av kulturminner ogkulturmiljøer skal stå sentralt i utviklingen avlevende lokalsamfunn og som grunnlag for verdi-skaping

– styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom forbedretstedfestet informasjon om kulturminner og bidra tilat kunnskap og opplevelse knyttet til kulturminnerog kulturmiljøer skal være tilgjengelig for alle.Museene har en viktig rolle her.

2 Innst. S. nr. 227 – 2004-2005

– styrke det offentliges rolle som pådriver i forvalt-ningen av kulturminneverdiene

– styrke samarbeidet med de frivillige organisasjo-nene

– påse at Norge gjennom internasjonalt samarbeid ogi utviklingssamarbeid bidrar til å fremme kultureltmangfold, blant annet ved å støtte lokale kreftersarbeid med å bevare sin kulturarv.

Regjeringen vil opprettholde ambisjonene som liggeri de eksisterende nasjonale målene på kulturminneom-rådet, jf. St.meld. nr. 8 (1999-2000) om regjeringensmiljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, men Regje-ringen foreslår i meldingen å forskyve tidspunktet fornår målene skal nås til 2020. Målene og handlingspla-nen følger opp kravene i kulturminneloven og de inter-nasjonale konvensjonene Norge har forpliktet seg i for-hold til, og som er omtalt i meldingen.

Dagens nasjonale mål for kulturminnepolitikken og Regjeringens forslag til justeringer

Miljøverndepartementet har hovedansvaret for poli-tikkutvikling og resultatoppfølging for kulturminneneog kulturmiljøene - og med Riksantikvaren som rådgi-vende og utøvende faginstans.

Regjeringen legger følgende ansvarsdeling til grunnfor politikken:

– Hovedansvaret for å ta vare på fredete eller verne-verdige kulturminner og kulturmiljøer ligger hoseierne.

– Offentlige virkemidler skal bidra til at eierne er istand til å ta ansvaret for kulturminneverdiene somligger på eiendommene deres. Virkemidlene skalogså bidra til at de som har rettigheter til kultur-

minner og kulturmiljøer, både kan ta ansvar for ogoppleve tilhørighet til dem. Slike virkemidler fin-nes på både sentralt, regionalt og lokal nivå.

Fornyelse av fredningspolitikken og bedre ramme-betingelser for private eiere

Meldingen gir en beskrivelse av tilstanden for viktigekategorier kulturminner og kulturmiljøer og av utfor-dringene forvaltningen, eierne og andre aktører ståroverfor i arbeidet med å sikre verdiene som ressurserfor samfunnet.

Regjeringen vil gjennomføre tiltak som bygger oppom privat verneinnsats og sikrer at staten oppfyller for-pliktelsene på en effektiv måte. Private og frivillige

Målene fastsatt i 2000 Tilstanden i 2004 Forslag til nye mål

Strategisk mål

Mangfoldet av kulturminner og kultur-miljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser, og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv som kunnskapsressurser og som grunnlag for opplevelse.

Ressursene blir ikke tatt godt nok i bruk, og mange kulturminner og kulturmiljøer går tapt.

Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forval-tes og tas vare på som bruks-ressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representa-tivt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig per-spektiv.

Nasjonaltresultatmål 1

Det årlige tapet av kulturminner og kul-turmiljøer som følge av fjerning, ødeleg-gelse eller forfall skal minimaliseres, og skal innen år 2008 ikke overstige 0,5 prosent årlig.

Rundt 0,7 prosent av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer for-svinner årlig.

Det årlige tapet av vernever-dige kulturminner og kultur-miljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller for-faller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig.

Nasjonaltresultatmål 2

Det representative utvalget av kultur-minner og kulturmiljøer skal bevares i en tilstand som svarer til 1998-nivå, og fredete bygninger og anlegg skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen år 2010.

Situasjonen pre-ges fortsatt av stort forfall, ska-der og ødeleggel-ser, jf. beskrivel-ser i kapittel 4.

Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmil-jøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.

Nasjonaltresultatmål 3

Den geografiske, sosiale, etniske og tidsmessige bredden i varig vernede kul-turminner og kulturmiljøer skal bedres, slik at svakt representerte og manglende hovedgrupper er representert med flere objekter innen 2004 (i forhold til 1998-nivået).

Det er behov for ny politikk, jf. kapittel 4.

Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernete kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen 2020.

Innst. S. nr. 227 – 2004-2005 3

skal få bedre rammevilkår gjennom økt økonomiskkompensasjon for utgifter til antikvarisk vedlikeholdog arkeologisk arbeid, og til å sette i stand særlig vik-tige kulturminner som skal sikres et varig vern.

Staten skal dekke en større andel av merutgiftene iforbindelse med antikvarisk riktig sikring, vedlikeholdog istandsetting av fredete kulturminner. Fredete husog anlegg, stavkirker, ruiner, bergkunst, tekniske ogindustrielle kulturminner, fartøy og verdensarv, samtskjøtsel av arkeologiske kulturminner og brannsikringav tette trehusmiljøer, vil bli prioritert. I tillegg vil detbli gjennomført tiltak for å styrke samarbeidet mellomeierne og forvaltningen og for å skape større forutsig-barhet.

Staten skal også i større grad enn i dag kompenserefor utgifter private har til arkeologiske arbeider i for-bindelse med mindre private tiltak.

Eksisterende vedtaksfredninger vil bli gjennomgåttmed sikte på å klargjøre omfanget av og innholdet ifredningene. Dette er særlig viktig for de eldste vedta-kene. Det skal utarbeides en overordnet fredningsstra-tegi for nye fredninger fram mot 2020. Strategien skalfølges opp med landsdekkende verneplaner og fred-ningsprogrammer. Fredningspolitikken de nærmesteårene vil ha særlig oppmerksomhet på å sikre bygnin-ger og miljøer som ligger tettere opp til vår egen tid.Perioden fra 1850 og fram til i dag, deler av kystkultu-ren og kulturminner knyttet til folkelige bevegelser ogfrivillige organisasjoner, er i for liten grad representertpå fredningslisten.

Riksantikvaren har med utgangspunkt i forpliktel-sene som følger av kulturminneloven, internasjonaleforpliktelser og de nasjonale miljømålene, gjennomførten behovsanalyse som viser hvilke ressurser staten måsette inn. Analysen er presentert i meldingen. For å nåmålene om å stanse forfallet og sikre en ordinær vedli-keholdssituasjon innen 2020, må statens årlige tilskuddtil fredete kulturminner i privat eie økes med gjennom-snittlig 175 mill. kroner ut over dagens nivå. Det er i til-legg nødvendig med deltagelse og bidrag fra privateeiere og andre berørte aktører.

Regjeringen vil:

– føre en tydeligere politikk når det gjelder fredningav bygninger og anlegg og gi private som eier fre-dete bygninger og anlegg bedre rammevilkår

– føre en tydeligere politikk når det gjelder forvalt-ning av arkeologiske kulturminner og sette oppmer forutsigbare kriterier for å tillate inngrep iautomatisk fredete kulturminner

– øke kompensasjonen for utgifter til arkeologiskearbeider som følge av mindre private tiltak

– trappe opp de statlige tilskuddene til fredete kultur-minner i privat eie og andre særlig prioriterte kul-turminner.

Når det gjelder fredninger av bygninger og anlegg ognye rammevilkår for eierne vil Regjeringen gjennom-føre følgende tiltak i samarbeid med kulturminnefor-valtningen, lokale myndigheter og berørte eiere:

– Alle eksisterende vedtaksfredninger vil bli gjen-nomgått, blant annet for å klargjøre det enkelte kul-turminnets tilstand og innholdet, omfanget og kon-sekvensene av fredningene.

– Påbegynte fredningssaker skal bli ferdig behandleti løpet av en femårsperiode.

– Det vil bli utarbeidet en overordnet fredningsstra-tegi som legger rammer og kriterier for nye fred-ninger fram til 2020.

– Det vil bli utarbeidet landsdekkende verneplanerog fredningsprogrammer for å sikre en frednings-liste med større geografisk, sosial, etnisk, nærings-messig og tidsmessig bredde.

– Det vil bli lagt økt vekt på dialog og redusert saks-behandlingstid i fredningssaker.

Etterslep knyttet til å sette i stand og vedlikeholdekulturminner som skal sikres et varig vern, er anslått tilca. 154 mill. kroner i året ut over dagens nivå. Regje-ringen har som mål å øke de årlige tilskuddene til sik-ring, istandsetting og vedlikehold av fredete og fred-ningsverdige kulturminner og kulturmiljøer med igjennomsnitt 154 mill. kroner utover dagens budsjett.Den årlige oppfølgingen vil avhenge av budsjettsitua-sjonen. Det mest optimale er at tilskuddene trappes opptil dette nivået i løpet av fire år.

Tilskudd vil bli forvaltet etter følgende overordnetestrategi:

– Vedlikehold og mindre istandsettinger som stanserog forhindrer ytterligere forfall, skal prioriteres.

– Kulturminner som forfaller, skal sikres midlertidigfor å redusere behovet for omfattende istandsettingpå et senere tidspunkt.

– For å sikre en kostnadseffektiv gjennomføring skaldet i startfasen av omfattende og sammensatteistandsettingstiltak foretas en streng prioritering.

Kulturhistoriske eiendommer i offentlig eieRegjeringen vil føre en samlet politikk for statlig

eierskap av statens kulturhistoriske eiendommer ogsikre gode rutiner for forvaltningen av dem. Det skalutarbeides sektorvise landsverneplaner og gjennomfø-res fredninger for et utvalg av de viktigste kulturhisto-riske eiendommene.

De eldste kirkene er viktige kulturminner, mange avdem er i dårlig stand og preget av mangelfullt vedlike-hold. For de fredete og verneverdige kirkene har Riks-antikvaren beregnet at etterslepet i vedlikeholdet utgjørnoe over 3 mrd. kroner.

Den gjeldende lovgivningen legger det økonomiskeansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirkeneog kirkegårdene på kommunene. Det foreslås ikke end-ringer i denne ansvarsdelingen, men staten vil ta etmedansvar for å sette i stand kirker som er vernet etterkulturminneloven. Dette kan skje ved delfinansieringinnenfor kulturminnefondet og vil være avhengig avden årlige budsjettbehandlingen.

Regjeringen vil arbeide for at kulturminnefondetsgrunnkapital gradvis blir styrket. I statsbudsjettet for2005 er det innført en ordning med rentekompensasjon,

4 Innst. S. nr. 227 – 2004-2005

som skal stimulere kommunene og kirkeeierne til åsette kirkene i stand, og som innebærer at det kan gisstatstilskudd tilsvarende renteutgiftene for en investe-ringsramme på 500 mill. kroner til istandsetting av kir-ker.

En stortingsmelding om økonomien i Den norskekirke skal legges fram våren 2005. I meldingen vil detblant annet bli redegjort nærmere for omfanget ogutviklingen av vedlikeholds- og investeringsutgiftenetil kirkebyggene de seneste årene.

Kulturhistorisk verdifulle kirker skal ha høy prioritetved fordelingen av investeringsrammen og kompensa-sjonen på de enkelte tiltakene. Spørsmålet om videre-føring av kompensasjonsordningen med nye investe-ringsrammer for senere år, vil bli vurdert i de årligebudsjetter.

Regjeringen vil etablere et verdiskapingsprogram forkulturminner og kulturmiljøer - og særskilt rette opp-merksomheten mot kystsonen.

For å sikre statens kulturhistoriske eiendommer forframtiden må staten ha en samlet politikk for eierskapog gode rutiner og retningslinjer for forvaltning, som itillegg til bygninger og anlegg omfatter arealer sominneholder helhetlige kulturmiljøer, kulturlandskap,arkeologiske og samiske kulturminner. Målet er at sta-ten skal forvalte kulturhistoriske eiendommer på enmåte som setter standard, både når det gjelder drift,rehabilitering, vedlikehold, andre bygningsmessige til-tak og skjøtsel av ubebygd areal. Dette gjelder entendet er verneverdige friområder eller tomtegrunn somhører til en bygning eller et bygningskompleks.

Statens oversikt over hvilke av eiendommene som erkulturhistorisk viktige og bevaringsverdige er mangel-full, men landsomfattende registreringer og vernevur-deringer av statlige eiendommer pågår.

Regjeringen legger vekt på å åpne ulike typer stats-eiendommer for allmennheten, og friluftslivs-, natur-og kulturminneverdiene blir gjennomgått for alle stats-eiendommene som blir vurdert avhendet. Sikrete fri-luftsområder er i offentlig eie, med staten, kommuneneller fylkeskommunen som hjemmelshaver, og kom-munen eller et interkommunalt friluftsråd som forval-ter.

Regjeringen besluttet i september 2002 å starte etprosjekt for å framskaffe en samlet oversikt over sta-tens kulturhistoriske eiendommer - med prosjektperi-ode ut 2006. Regjeringen har besluttet å videreføredette arbeidet og stille krav om å utarbeide landsverne-planer, som skal være startet opp i løpet av første halvår2005.

Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortin-get med forslag til organisering av eiendomsforvaltnin-gen i løpet av 2005. Regjeringen vil i forlengelsen avdet pågående arbeidet med statens kulturhistoriskeeiendommer utrede og sette i verk tiltak for å sikre atstaten gjennom forvaltningen av disse eiendommenebidrar til verdiskaping og næringsutvikling.

Det vil bli opprettet et nasjonalt kunnskapsnettverkfor kulturhistoriske eiendommer for å legge til rette forat eiere og brukere av kulturminner skal få lett tilgangtil kunnskap og veiledning om tradisjonsbasert materi-

albruk, håndverk, byggeteknikk og miljøvennlige løs-ninger. Et slikt kunnskapsnettverk eller kompetanse-senter vil være verdifullt også for eiere og brukere avkirkebyggene.

Grunnlaget for verdiskaping i næringslivet og for lokalsamfunn

Regjeringen vil stimulere til at kulturminner og kul-turmiljøer kan bidra til utviklingen av levende lokal-samfunn og verdiskaping i næringslivet gjennom å:

– styrke satsingen på kystkultur– øke oppmerksomheten om kulturminner og kultur-

miljøer i byer og tettsteder– satse på bevaring av landbrukets kulturarv og kul-

turlandskapet som grunnlag for nyskapende vare-og tjenesteproduksjon

– videreutvikle kulturminnefondet– etablere et verdiskapingsprogram for kulturminner

og kulturmiljøer– etablere et kunnskapsnettverk for kulturhistoriske

eiendommer.

Regjeringen vil styrke arbeidet med kystkulturen oglegge til rette for at kulturminner og kulturmiljøer kanmedvirke til å skape attraktive bosteder og gode lokal-samfunn.

Fiskeri- og kystmyndighetene og kulturminnemyn-dighetene vil samarbeide med andre relevante aktørerom å legge til rette for en samlet satsing på kystkultu-ren, blant annet gjennom å:

– etablere et verdiskapingsprogram med vekt påkystkultur

– styrke og utvikle fartøyvernets rolle som pådriverfor lokal verdiskaping langs kysten

– legge større vekt på verdiskaping i kulturminne-fondets satsinger

– utvikle bevaringsplaner som sikrer flere kulturmin-ner og kulturmiljøer langs kysten og legge til rettefor vern gjennom bruk

– øke statlige tilskudd til fredete og fredningsverdigekulturminner langs kysten

– utvikle tematiske og geografiske verneplaner for etutvalg marinarkeologiske kulturminner.

Regjeringen vil rette oppmerksomheten mot verdi-ene og mulighetene som kulturarven representerer iden moderne by- og tettstedsutviklingen. Departemen-tet skal stimulere til en slik utvikling gjennom å:

– kartlegge og avklare de viktigste nasjonale kultur-minneinteressene i byer og tettsteder i samarbeidmed byene og den regionale forvaltningen

– kartlegge og sammenfatte erfaringene fra hvordanbyene håndterer kulturminnespørsmålene i by- ogtettstedsutviklingen, og hva de trenger for å møteutfordringene

– legge til rette for forskning og utvikling av spesi-fikk kunnskap om kulturminneverdier i byutviklin-gen

Innst. S. nr. 227 – 2004-2005 5

– evaluere forsøkene med økt myndighet etter kul-turminneloven til Bergen, Stavanger, Kristiansand

– videreføre delprogrammet om en bærekraftig byut-vikling og kulturhistoriske kvaliteter i samarbeids-forumet for storbyutvikling

– rette oppmerksomheten mot utfordringer knyttet tilkulturhistoriske verdier i små og mellomstore byer.

Kulturminnefondets virksomhet skal i henhold tilretningslinjer fastsatt av departementet, evalueres engang hvert fjerde år, første gang innen utgangen av2006. Departementet mener det er naturlig å vurdere deovennevnte forholdene i forbindelse med evaluerin-gen, som vil se på om fondet når fram til målgruppene,og om det støtter opp om arbeid utført av de frivilligeorganisasjonene.

Staten skal ta et medansvar for kirker som er vernetetter kulturminneloven. Dette kan skje gjennom delfi-nansiering innenfor kulturminnefondet.

Regjeringen har som mål at grunnkapitalen i fondetgradvis skal økes, og vil komme tilbake til dette i for-bindelse med de årlige budsjettene.

Regjeringen vil stimulere til å opprette et nasjonaltkunnskapsnettverk eller kompetansesenter for kultur-historiske eiendommer. Målet med nettverket er bedrebevaring av bygg, anlegg og eiendommer med kultur-historisk verdi. Nettverket skal øke kompetansen ogbedre tilgjengeligheten til kvalitetssikret informasjonom forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av detbygde miljøet.

KunnskapRegjeringen vil gi eierne, forvaltningen og bygge-

bransjen tilgang til praktisk kunnskap om å sette i standog vedlikeholde bygninger med kulturhistorisk verdi.Det vil bli opprettet et kunnskapsnettverk for kulturhis-toriske eiendommer. Utdanningsmulighetene innenforrehabilitering og tradisjonelle håndverksfag skal styr-kes. Dette gjelder også i forhold til arkitekt- og byg-ningsingeniørutdanningen.

Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget gjen-nom økt forskning. Tilbudet til skolen om å ta kulturar-ven i bruk, skal bli bedre, blant annet gjennom Den kul-turelle skolesekken. Gode registre ogovervåkingssystemer skal utvikles. Regjeringen vilgjennomføre særlige satsinger rettet mot barn og ungeog mot minoritetsgruppenes kulturarv i det flerkultu-relle Norge.

Regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturminneår i2009, og deretter hvert tiende år.

Den nasjonale og regionale kulturminne-forvaltningen

Miljøvernmyndighetene har ansvar for å koordinereregjeringens arbeid med å fastsette de miljøvernpoli-tiske målene, både nasjonalt og for sektorene, samt åsikre egnete systemer for å overvåke miljøtilstanden.

I NOU 2002:1 "Fortid former framtid - utfordringer ien ny kulturminnepolitikk", blir det understreket at detspesielt er behov for et tett samarbeid og god samord-ning mellom Kultur- og kirkedepartementet, Miljø-

verndepartementet og Utdannings- og forskningsde-partementet, som alle har et overordnet ansvar forpolitikken knyttet til den fysiske kulturarven. Det frem-heves i meldingen at disse departementene vil videre-utvikle samarbeidet om utvikling og gjennomføring avkulturminnepolitikken.

Riksantikvaren skal følge opp kulturminnepolitik-ken, og har et særlig ansvar for å identifisere og bidratil å sikre nasjonalt prioriterte kulturminner og kultur-miljøer. På kulturminnelovens område fatter Riksanti-kvaren vedtak som første instans blant annet i saker omarkeologiske kulturminner, kulturminner fra middelal-deren, hoveddelen av statens kulturhistoriske bygnin-ger, verneverdige fartøy og fredning av etterreformato-riske kulturminner. Riksantikvaren gir råd tilbiskopene om håndtering av verneverdige kirker ogfordeler tilskuddsmidler til satsingsområder og øre-merkete tiltak. Departementet vurderer løpende hvor-dan Riksantikvarens oppgaveportefølje kan optimali-seres, bl.a. for å begrense enkeltsaksbehandlingen tilsaker der direktoratet er laveste effektive nivå elleroverordnet myndighet.

Fylkeskommunen er regional myndighet på kultur-minneområdet, mens fylkesmannen er regional myn-dighet for resten av miljøvernområdet. For å nå måletom en helhetlig, regional miljøvernforvaltning, må fyl-keskommunen og fylkesmannen samarbeide tett.

Regjeringen vil legge til rette for at kommunene kanbruke kulturminnene i den lokale samfunnsutviklin-gen, blant annet gjennom utvikling av plan- og byg-ningsloven og bedre tilgang på registre og kunnskap.Men selv om kommunene tar ansvar for egne kultur-minner, er det behov for et forvaltningsnivå som sikreren regional forankring av kulturminneoppgavene.

En eventuell overføring av myndighet til kommune-sektoren vil bli vurdert på bakgrunn av evalueringen avdet pågående forsøket med å overføre myndighet etterkulturminneloven. Det kan videre bli aktuelt å styrkeden regionale kulturminneforvaltningen og overføreytterligere myndighet og oppgaver fra Riksantikvaren.Dette vil bli vurdert i sammenheng med at fylkeskom-munenes rolle skal evalueres i stortingsperioden 2005-2009.

Departementet vil ta initiativ til et samarbeid mellomde regionale kulturminne- og miljøvernmyndigheteneog museumssektoren for å høste erfaringer og stimu-lere til videreutvikling av robuste kompetansemiljøerpå området.

Sametinget er - som myndighetsorgan etter kultur-minneloven - en del av den ordinære kulturminnefor-valtningen og faglig underlagt Riksantikvaren, somogså er klageinstans i saker hvor Sametinget har ved-takskompetanse. Framtidig organisering av densamiske kulturminneforvaltningen utredes av enarbeidsgruppe sammensatt av Miljøverndepartemen-tet, Kommunal- og regionaldepartementet, Riksanti-kvaren og Sametinget, og skal være ferdig første halvår2005. På samme måte som for fylkeskommunene kandet bli aktuelt å overføre mer myndighet og flere opp-gaver fra Riksantikvaren til Sametinget.

6 Innst. S. nr. 227 – 2004-2005

Tilskuddsmidler til samiske kulturminner er lagt innpå Sametingets budsjett fra 2003, og skal blant annet gåtil fredete bygg og anlegg. Sametinget har siden dele-geringen i 1994 fått overført til sammen 12 stillinger tilsamisk kulturminneforvaltning.

Det er ønskelig at de frivillige organisasjonene får ensterkere rolle i utviklingen og praktiseringen av kultur-minnepolitikken, og Regjeringen vil her legge til rettefor et nærmere samarbeid med organisasjonene. Regje-ringen vil bidra til å styrke mulighetene for frivilliginnsats, og man vil ta initiativ overfor de frivilligeorganisasjonene for å få dokumentert og gjort synligdet arbeidet de gjør på kulturminneområdet, og få inn-spill til hvordan arbeidet deres kan styrkes. Regjerin-gen vil særskilt stimulere til større aktivitet overforbarn og unge.

Regjeringen vil legge til rette for at den norske Kul-turminnedagen, som er en del av en alleuropisk marke-ring av kulturminner og kulturmiljøer - i regi av Euro-parådet, kan spille en viktig rolle når det gjelder åsynliggjøre og skape oppmerksomhet om satsingene idenne stortingsmeldingen.

På Svalbard vil Regjeringen videreføre en restriktivpraksis i forhold til aktiviteter og inngrep som kanskade eller redusere verdien av kulturminnene påøygruppen.

Det er behov for å utarbeide et underlagsmaterialeom kulturminner knyttet til norsk polarhistorie ognæringsaktivitet i Antarktis. På bakgrunn av dette vilaktuelle samarbeidsprosjekter bli vurdert.

Kommunene og plan- og bygningslovenRegjeringen vil legge til rette for at kommunene kan

bruke kulturminnene i den lokale samfunnsutviklin-gen, blant annet gjennom utvikling av plan- og byg-ningsloven. Kommunene har i tillegg myndighet etterflere særlover som berører kulturminner, blant annetsom lokal landbruksmyndighet og som økonomiskansvarlig for å vedlikeholde kirkene og kirkegårdene.

Kommunene etterlyser bl.a. bedre økonomiske vir-kemidler for å kunne ta vare på viktige kulturminner,og lett tilgjengelige og godt systematiserte registre somviser hvilke verdier som finnes i den enkelte kommu-nen. Departementet vil bidra til at kommunene kan ta ibruk de verdiene kulturminnene representerer forlokalsamfunnet ved å:

– gi kommunene veiledning og bedre tilgang tilkunnskap og kompetanse

– gjennomføre og evaluere forsøk med å overføremyndighet etter kulturminneloven til et utvalgstørre byer

– videreutvikle plan- og bygningsloven som virke-middel i forvaltningen av kulturminner og kultur-miljøer.

Riksantikvaren vil videreføre et samarbeid medkommunesektoren om kompetanseoppbygging, og detvil blant annet bli stimulert til utvikling av lokale ogregionale samarbeidsmodeller som tar i bruk og utvik-ler den samlete kompetansen og interessen som finnes

i forvaltningen, museer, frivillige organisasjoner,næringslivet og blant eierne.

Regjeringen legger vekt på at kulturminner, kultur-miljøer og kulturlandskap gis økt oppmerksomhet i dekommunale planprosessene og i den enkelte byggesak.Plan- og bygningslovens bestemmelser om reguleringtil spesialområde bevaring bør brukes aktivt som virke-middel for å sikre kulturminner og kulturmiljøer gjen-nom bruk. Plan- og bygningsloven forutsetter et aktivtsamråd mellom kommunene og de private planfor-slagsstillerne, eierne, kulturminneforvaltningen ogandre berørte parter.

Fylkeskommunen og Sametinget skal gjennom aktivmedvirkning i kommunale planprosesser bidra til atnasjonale og viktige regionale kulturminneinteresserivaretas. Der kommunen ikke tar nødvendige hensyn tilkulturminneinteressene, har Sametinget og fylkeskom-munen adgang til å fremme innsigelse. Riksantikvarenkan reise innsigelser der nasjonale interesser er truet ogfylkeskommunen og Sametinget ikke fremmer innsi-gelse. I tilknytning til evalueringen av fylkeskommu-nen, som skal gjennomføres i stortingsperioden 2005-2009, vil også Riksantikvarens rolle som innsigelses-myndighet bli evaluert.

Internasjonalt samarbeid Norge engasjerer seg sterkt i bevaring av den interna-

sjonale kulturarven. Målet for det internasjonale enga-sjementet er å sikre kulturarven mot misbruk og øde-leggelse og verne den og ta den i bruk som en ressurs.Regjeringen vil legge økt vekt på samarbeidet med lan-dene i sør med tanke på en best mulig utnyttelse av kul-turarv som positive bidrag i utviklingsprosessene. Nor-ges hovedkanaler for dette arbeidet er Unesco ogutviklingssamarbeidet.

Det foreligger seks internasjonale konvensjoner forkulturminneområdet som Norge enten har ratifiserteller godkjent, og i all hovedsak legger plan- og byg-ningslovens bestemmelser det nødvendige lovmessigegrunnlaget for å følge opp forpliktelsene som følgerratifisering. Det er gjort rede for konvensjonene i mel-dingen.

Regjeringen ønsker å styrke det internasjonale arbei-det på kulturminnefeltet gjennom å følge opp interna-sjonale konvensjoner, avtaler og prosesser i EU- ogEØS-sammenheng.

Økonomiske og administrative konsekvenserRegjeringen vil sikre kulturminnene med utgangs-

punkt i de kravene som følger av lov og konvensjoner,jf. en beskrivelse av tilstanden og behovene gjengitt imeldingen. Regjeringen vil videre tilrettelegge for enkostnadseffektiv forvaltning av kulturminnene ogbidra til at kulturminner skal gi grunnlag for verdiska-ping i næringsliv og utvikling av lokalsamfunn. Depar-tementet viser til at uten en rask opptrapping vil beho-vet for istandsetting akselerere og gi betydelig øktekostnader. Det mest optimale vil iflg. meldingen væreen opptrapping over fire år.

For å imøtekomme kulturminnelovens krav til statenom dekning av merutgifter private som eier fredete kul-

Innst. S. nr. 227 – 2004-2005 7

turminner har til antikvarisk riktig vedlikehold og gigrunnlag for verdiskaping med utgangspunkt i kultur-minnene, tas det sikte på å øke tilskuddspostene påMiljøverndepartementets budsjett.

Den årlige budsjettmessige oppfølgingen vil væreavhengig av den økonomiske utviklingen og budsjett-situasjonen. Regjeringen vil komme tilbake med nød-vendige bevilgninger i forbindelse med de årlige bud-sjettene.

KOMITEENS MERKNADERK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -

p a r t i e t , G r e t h e G . F o s s u m , R o l f T e r j eK l u n g l a n d o g S y n n ø v e K o n g l e v o l l , f r aH ø y r e , Ø y v i n d H a l l e r a k e r , S i r i A .M e l i n g o g L e i f F r o d e O n a r h e i m , f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ø y v i n d K o r s b e r g o gØ y v i n d V a k s d a l , f r a S o s i a l i s t i s k V e n -s t r e p a r t i , H a l l g e i r H . L a n g e l a n d o gJ ø r u n d L e k n e s , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,I n g m a r L j o n e s o g l e d e r e n B r o r Y n g v eR a h m , o g f r a S e n t e r p a r t i e t , I n g e r S .E n g e r , viser til at kulturminner og kulturmiljøer erviktige deler av samfunnets kollektive hukommelse, ogat kulturarven kan bidra med kunnskap, fortellinger ogopplevelser som kan ha betydning for tilhørighet, selv-forståelse, selvutvikling og trivsel for enkeltmenneskerog for grupper. Kulturarven forteller om utviklinga isamfunnet fram til i dag, og den er med på å prege debeslutningene som skal tas for framtida. Tilhørighet ogtrygghet i egen kultur er dessuten viktig for å kunnemøte andres kultur med respekt.

K o m i t e e n viser til at dagens samfunnsutviklingmed store endringer i næringer, bosetting og livsstil girstore utfordringer med å sikre de kulturhistoriske ver-diene. I distriktene er det knytta særlige utfordringer tilå bevare og gjenskape en bærekraftig bruk av kultur-minner og kulturlandskap for å forhindre at de forfallereller gror igjen. I byområdene er det en særlig utford-ring å integrere kulturverdiene når det foregår nybyg-ging og omforming av områder.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, viser til at det ofte er samfunns-økonomisk fordelaktig å restaurere og ta vare på gamlebygninger, framfor å rive og bygge nytt. Det skapesmindre avfall, det er mindre materialbehov og det ska-pes flere arbeidsplasser per investert krone. Kulturmin-ner er også i mange sammenhenger en god kilde tilnæringsutvikling og verdiskaping.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t er positive til å verne om vår felles historie,men mener imidlertid man bør vise en sunn tilnærmingtil omfanget av kulturminnevern ved enkelte anlednin-ger. D i s s e m e d l e m m e r frykter at man i det godeshensikt ender opp med å pålegge private eiere for storebelastninger eller verner bygg/anlegg som har begren-set verdi når alt kommer til alt.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, opplever det som dramatisk nårmeldinga sier at vesentlige deler av landets viktigstekulturarv vil gå til grunne dersom en ikke handler raskt.

K o m i t e e n ser med uro på de registreringene somer gjort av Riksantikvaren, og som viser at mange kul-turminner og kulturmiljøer forfaller, blir ødelagt ellerfjernes, og at tapet akselererer. Det viser seg at kultur-minnepolitikken ikke har vært tilstrekkelig for å sikrekulturarven for kommende generasjoner. K o m i t e e nmener derfor at det er behov for en betydelig opptrap-ping av innsatsen for å sikre et mangfold av viktige kul-turminner og kulturmiljøer for framtida.

K o m i t e e n ønsker å ivareta kultur og kulturarv.K o m i t e e n er fornøyd med at det kommer en kultur-minnemelding. Bevaring av et representativt utvalgkulturminner er viktig for samfunnet. Den norske kul-turarven representerer store verdier både på land og påvann, og er med på å gi nasjon og innbyggere identitetog fellesskapsfølelse. K o m i t e e n viser til at hovedde-len av vår felles kulturarv forvaltes av private eiere.Deres positive innsats er av største betydning for frem-tidig vern.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at det er 18 år sidenforrige stortingsmelding om kulturminnepolitikken blelagt frem, og mener det er positivt at Regjeringen på nysetter fokus på dette området.

Nasjonale mål på kulturminneområdetK o m i t e e n viser til at det blei fastsatt nasjonale mål

for kulturminnepolitikken i 2000. Det strategiske måletom at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøerskal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og somgrunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping, ogat et representativt utvalg av kulturminner skal tas varepå i et langsiktig perspektiv, foreslås opprettholdt.K o m i t e e n støtter dette, og viser samtidig til at til-standen i 2004 og eksisterende virkemidler var langtfra tilfredsstillende for å oppfylle det strategiske målet.

K o m i t e e n konstaterer at mange verneverdige kul-turminner og kulturmiljøer forsvinner hvert år. Dette erikke tilfredsstillende, og det årlige tapet må minimali-seres så raskt som mulig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at Regjeringen harlagt frem en realistisk plan og tiltakspakke som skalgjelde frem mot år 2020. Denne tiltakspakken skalsikre mangfoldet av viktige kulturminner, samt stimu-lere til at kulturminner og kulturmiljøer tas mer aktivt ibruk i forhold til kunnskap, opplevelser og verdiska-ping. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringensmål er å øke de samlede årlige tilskuddene til fredete ogverneverdige kulturminner eiet av private eller stiftel-ser med gjennomsnitt 175 mill. kroner utover dagensbudsjett. Dette beløpet er etter d i s s e m e d l e m m e r smening en solid satsing og et løft, som innebærer endobling av ressurser til dette formålet.

8 Innst. S. nr. 227 – 2004-2005

Av dette beløpet skal 154 mill. kroner gå til sikring,istandsetting og vedlikehold av fredete og vernever-dige kulturminner. Tilskuddene skal benyttes til fredetehus og anlegg, stavkirker, ruiner, bergkunst, teknisk ogindustrielle kulturminner, fartøy og verdensarvsteder,samt skjøtsel av arkeologiske kulturminner og brann-sikring av trehusbebyggelse. D i s s e m e d l e m m e rviser videre til at inntil 21 mill. kroner skal brukes vedat staten tar et større økonomisk ansvar for utgifter iforbindelse med arkeologiske utgravinger ved mindre,private tiltak.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at forsla-get om å forskyve målene om tap av kulturminner til2020 er vurdert ut fra at en tidshorisont på 15 år, gittdagens tilstand, gir de beste forutsetningene for enrasjonell planlegging og gjennomføring av tiltakene.F l e r t a l l e t viser til at vurderingene er basert på denbehovsanalysen Riksantikvaren har gjennomført. Detteinnbefatter også behovet for å bygge opp tilstrekkeligkompetanse og kapasitet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til atRegjeringen foreslår å skyve fristen slik at det nasjo-nale målet om ordinært vedlikehold og årlig tap av kul-turminner på maksimalt 0,5 pst. først skal nås i 2020.Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn er dette uheldig. Detvises til at det i 2000 var enighet om at det nasjonalemålet skulle nås innen 2008, og at Regjeringen i mel-dinga beskriver at en av årsakene til at dette ikke harblitt nådd, har vært manglende økonomiske virkemid-ler. Det vises videre til energi- og miljøkomiteens åpnehøring om Kulturminnemeldinga, der mange aktørerviser til nødvendigheten av forutsigbarhet når det gjel-der arbeidet med å redde kulturminner.

D i s s e m e d l e m m e r går inn for å fremskyndemålet om minimalisert tap av kulturminner fra 2020 til2014. Dette året sammenfaller med markering av 200-årsjubileet for Grunnloven, og d i s s e m e d l e m m e rmener at kulturminnevern dermed kan bli en naturligdel av markeringa. Videre vil en slik fremskyndingrepresentere reduserte kostnader, fordi kostnadene medvern og restaurering øker etter som åra går.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at målet om å opp-fylle sikring og ordinært vedlikeholdsnivå for freda ogfredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer, erforeslått forskjøvet fra 2010 til 2020. D i s s e m e d -l e m m e r mener målet er skjøvet for langt ut i tid ogmener at dette skal oppfylles innen 2014.

D i s s e m e d l e m m e r mener også at det er for lengeå vente til 2020 før målet om at et representativt utvalgkulturminner og kulturmiljøer skal være freda. Dettemålet skal også nås innen 2014. D i s s e m e d l e m -m e r mener at Riksantikvarens prosjekt med å henteinn etterslepet i fredningssaker og arbeidet med å bedreden freda kulturarvens representativitet, må løpe paral-lelt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til svar fra miljøvern-ministeren på spørsmål fra komiteen datert 12. mai2005. Av svaret går det fram at det lar seg gjøre å nåmålet i 2014 dersom det blir satt inn større ressurser pået tidligere tidspunkt. Opptrappingstida må gjøres kor-tere og budsjettet økes raskere. Kompetansen og kapa-siteten på håndverkersida varierer sterkt. Noen fagom-råder er rimelig godt dekket opp, mens det for andre fager nødvendig med kompetanseheving og kapasitetsøk-ning. En vil oppnå en viss gevinst ved at kulturminneneraskere kommer i en ordinær vedlikeholdssituasjon.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t registrerer at Regjeringen lover 175 mill. kro-ner ekstra årlig til privateide kulturminner, men det erjo ikke mer forpliktende at "den årlige oppfølgingen vilavhenge av budsjettsituasjonen". D i s s e m e d l e m -m e r mener det er tilstrekkelig å se på hvordan Regje-ringen forsøkte å kutte i bevilgningene til fartøyvern iinneværende års budsjett, for å kunne vurdere trover-digheten i slike løfter.

Fornyelse av fredningspolitikkenK o m i t e e n viser til at statens viktigste virkemidler

i kulturminnepolitikken er fredning etter kulturminne-loven og tilskuddsordninger for å sikre faglig forsvar-lig istandsetting, vedlikehold og sikring av freda kul-turminner. De fleste freda kulturminner ogkulturmiljøer er i privat eie eller på privat grunn.K o m i t e e n mener derfor det er viktig at myndighete-nes krav og forventninger i større grad gjøres forutsig-bare for eiere og andre berørte parter. Økt vekt på dia-log og redusert saksbehandlingstid i fredningssaker erviktige tiltak. Klargjøring av formål, omfang og konse-kvenser for eldre fredninger vil også være nødvendig.

K o m i t e e n s f l e r t a l l ¸ alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, viser til at dagens frednings-masse ikke har en god nok geografisk, sosial, etnisk,næringsmessig eller tidsmessig bredde, og f l e r t a l l e tstøtter de tiltakene som blir skissert for å få til en bedrerepresentativitet for de freda kulturminnene.

K o m i t e e n viser til at kulturminner knytta tilnæringer som industri og håndverk, til kystkulturen, tilfolkelige bevegelser og frivillige organisasjoner, ogogså nyere tids kulturminner må i større grad kommemed blant kulturminner og kulturmiljøer som blirbevart for framtida. K o m i t e e n viser til at satsing påverneplaner og fredningsprogram har vist seg å værevelegna strategier for å supplere fredningsmassen medmanglende grupper av kulturminner.

K o m i t e e n viser til at det er ei viktig målsetting åarbeide for tilgjengelighet for alle, også i kulturhisto-riske bygg og anlegg. K o m i t e e n ser at det kan værespesielle utfordringer knytta til å lage funksjonelleadkomstløsninger som harmonerer med stedets egenartog mener denne problemstillinga må vies særskilt opp-merksomhet.

K o m i t e e n viser til at private eiere av kulturminnerofte opplever det som tyngende med pålegg, restriksjo-

Innst. S. nr. 227 – 2004-2005 9

ner og økonomiske utlegg for å ta vare på kulturmin-nene. For å ta vare på kulturminnene på en hensikts-messig og effektiv måte, vil k o m i t e e n understrekebetydningen av at de som til daglig lever med og haransvar for det enkelte kulturminnet blir motivert til å tavare på dette fremover. K o m i t e e n mener det må leg-ges vekt på å finne en bedre balanse mellom de plikterog rettigheter eierne har, slik at de blir motiverte og harmulighet til å ivareta freda og verneverdige bygningerog anlegg. Det må legges opp til bedre dialog mellomeiere og vernemyndigheter, eiernes kompetanse måverdsettes, og det er behov for å gjennomgå de økono-miske tilskuddsordningene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, mener at det ved igangsetting av enfredningsprosess bør være obligatorisk at det utføres enutredning som belyser hvordan fredningen påvirkereiers økonomiske situasjon og fremtidig næringsut-øvelse og kulturminnets fremtidige ressursbehov.F l e r t a l l e t mener at både forvaltningen og eierne pådenne måten får en oversikt over ressursbehovet somfinnes, samtidig som det er lagt et grunnlag for for-målstjenlig vern. F l e r t a l l e t vil i denne sammenhenghenvise til meldingens kapittel 4.2.4 "Økt dialog ogredusert saksbehandlingstid".

F l e r t a l l e t vil videre understreke at det er en rekkeforskjeller mellom fredning etter kulturminneloven ogvern etter naturvernloven. Dette er knyttet til bådeområdenes størrelse og bruk, samt de midler som tilde-les eiere i slike områder. Dessuten opererer kulturmin-neloven med kategorien automatisk fredete kulturmin-ner, mens naturvernloven ikke har regler omautomatisk vern.

På denne bakgrunn fremmer f l e r t a l l e t følgendeforslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for å inn-føre nye erstatningsregler i kulturminneloven, her-under at det sees på likheter og forskjeller mellom fred-ning, vern og regulering etter hhv. kulturminneloven,naturvernloven og plan- og bygningsloven."

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e -l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , foreslårvidere:

"Behovet for nye erstatningsregler skal sees i sam-menheng med Regjeringens oppfølging av NOU2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biolo-gisk mangfold (naturmangfoldloven)."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser til kapittel 4.2.4. i meldingen. D i s s e m e d -l e m m e r forutsetter at strategien og tiltakene i dettekapitlet blir fulgt opp slik Regjeringen har foreslått, ogser det derfor unødvendig og uhensiktsmessig medobligatoriske utredninger ved igangsetting av fred-ningsprosesser.

D i s s e m e d l e m m e r finner det mest naturlig åsammenligne kulturminneloven med plan- og byg-ningsloven. Også reguleringer etter plan- og bygnings-loven innebærer restriksjoner for eiere uten at det kankreves erstatning. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter atden opptrappingen som varsles i meldingen, er tilstrek-kelig for å dekke særlige merkostnader som følge avkrav om antikvarisk istandsetting og vedlikehold.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t mener man bør vurdere en erstatningsordningetter kulturminneloven. D i s s e m e d l e m m e r vil dogikke henvise til potensielle erstatningsordninger basertpå naturmangfoldloven, da den ennå ikke er behandletav Stortinget, og heller ikke klart fremstår som en styr-king av erstatningsretten for private grunneiere.D i s s e m e d l e m m e r viser til at Skogeierforbundetsstyre i en kommentar til Biomangfoldlovutvalgetsarbeid sier at det er:

"uforståelig og i strid med mandatet når utvalgetforeslår en vesentlig svekkelse av erstatningsvernet forreservater. Utgangspunktet har vært og må være aterstatningsvernet for nasjonalparker og landskapsvern-områder skal forbedres uten å svekke reservaterstatnin-gen".

Økte tilskudd til freda kulturminnerK o m i t e e n viser til at Regjeringen legger opp til at

staten skal dekke en større andel av merutgiftene i for-bindelse med antikvarisk riktig sikring, vedlikehold ogistandsetting av freda kulturminner. Det går fram atfreda hus og anlegg, stavkirker, ruiner, bergkunst, tek-niske og industrielle kulturminner, fartøy og verdens-arv, samt skjøtsel av arkeologiske kulturminner ogbrannsikring av tette trehusmiljø, skal prioriteres. For ånå måla om å stanse forfallet og sikre en ordinær ved-likeholdssituasjon, er det beregna at de årlige tilskud-dene i gjennomsnitt må økes med 175 mill. kronerutover dagens budsjett. K o m i t e e n støtter en slikopptrappingsplan for tilskuddsmidlene, og mener deter svært viktig at bevilgningene på de kommende stats-budsjettene økes i tråd med planen, slik at en økning på175 mill. kroner nås i løpet av en fireårsperiode.

K o m i t e e n forutsetter at den foreslåtte styrkingenav tilskuddsordningen til private eiere også fanger oppantikvariske fordyrende merkostnader knyttet tilistandsetting og gjenoppbygging etter brann.

K o m i t e e n viser til at det i de senere årene har værtmange saker der privatpersoner, private næringsdri-vende og andre tiltakshavere som ikke har sektoran-svar, har ment at de blir pålagt urimelig store kostnaderknytta til undersøkelse av arkeologiske kulturminner. Idag er det få saker hvor staten dekker hele eller deler avutgiftene til arkeologiske utgravninger. Det er derforsvært velkomment at Regjeringen nå foreslår å øke til-skuddsmidlene og å endre dagens forvaltningspraksis,slik at staten i større grad dekker utgiftene til utgravingav automatisk freda kulturminner som blir urimeligtyngende for tiltakshaveren i forbindelse med mindreprivate tiltak.

10 Innst. S. nr. 227 – 2004-2005

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , mener at den foreslåtte opptrappinga av denstatlige støtten til arkeologiske undersøkelser er posi-tiv.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n -t e r p a r t i e t mener at den foreslåtte opptrappinga avden statlige støtten til arkeologiske undersøkelser er enpositiv begynnelse.

D i s s e m e d l e m m e r mener videre at staten på siktbør overta en enda større del av det økonomiske ansva-ret for å undersøke arkeologiske kulturminner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til et tilfelle i Trøndelagder en privatperson er blitt pålagt å betale 42 000 kro-ner for sikring av et vikingfunn han fant på sin eien-dom. Arkeologer betegna funnet som sensasjonelt, ogde oppgravde tømmerstokkene ble plassert på Viten-skapsmuseet i Trondheim. D i s s e m e d l e m m e rmener det er det offentliges ansvar å undersøke og tavare på slike felles minnesmerker fra fortida. Dersompraksisen med å sende regning til privatpersoner ognæringsdrivende for undersøkelse av denne typen arke-ologiske funn blir opprettholdt, frykter d i s s e m e d -l e m m e r at folk lar være å melde fra, og at viktiginformasjon vil gå tapt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til atloven åpner for at staten kan dekke hele eller deler avutgiftene til arkeologiske utgravninger ved mindre pri-vate tiltak og i noen tilfeller der kommunen er tiltaks-haver. D i s s e m e d l e m m e r mener at det må utøveset betydelig romsligere skjønn, slik at et større antallsaker der det framstår som klart urimelig at tiltakshaverskal betale kostnadene ved utgraving, blir dekt fullt utav staten.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til at meldingens forslag er knyttet tilmindre, private tiltak hvor forpliktelsene følger avloven. Loven baserer seg på "user-pay"-prinsippet somer i samsvar med lovgivning i store deler av Europa.

F l e r t a l l e t vil videre understreke at det for størrearkeologiske undersøkelser er foreslått tiltak som skalgi større forutsigbarhet, effektivisere arbeidet og redu-sere kostnadene for tiltakshaverne.

K o m i t e e n viser til at ansvaret for blant annetarkeologiske undersøkelser som utføres i medhold avvedtak etter kulturminneloven § 8, er delegert til dearkeologiske landsdelsmuseene etter en distriktsinnde-ling. Museene har faste ansvarsområder der Universi-tetets Kulturhistoriske Museer, Universitetet i Oslo har10 fylker, Bergen Museum, Universitetet i Bergen,Vitenskapsmuseet ved NTNU i Trondheim og TromsøMuseum ved Universitetet i Tromsø har 2,5 fylkerhver, og Arkeologisk museum i Stavanger har 1 fylke.I tillegg til de arkeologiske landsdelsmuseer er NIKU,

Norsk Institutt for Kulturminneforskning, delegertansvar for arkeologiske undersøkelser i middelalderby-ene samt kirker, klostre og liknende fra middelalder.

K o m i t e e n vil påpeke at denne distriktsinndelingenble foretatt ved forrige århundreskifte og mener at tidener inne for å foreta en evaluering av om strukturen erhensiktsmessig. Denne evalueringen bør ta utgangs-punkt i både brukers behov, kompetansebehov, samtom tjenestene som tilbys er optimale i forhold til enmest mulig effektiv og rasjonell løsning av oppgaverog utnyttelse av eksisterende kompetanse og kapasitet.

K o m i t e e n vil videre påpeke at dagens områdeinn-deling gir de enkelte faglige instanser monopol på utfø-ring av arbeider slik at der ikke hersker noen åpenhetfor konkurranse mellom de ulike offentlige aktøreneinnenfor disse områdene. Dette kan synes uheldig utfra både et brukerperspektiv og ut fra at de enkelte fag-lige instanser kan ha utviklet noe ulik kompetanse.K o m i t e e n vil derfor anmode Regjeringen om å vur-dere opphevelse eller justering av de geografiske områ-debegrensningene.

K o m i t e e n viser til at det dessverre altfor ofte viserseg at den offentlige støtten til eiere av freda bygningerog anlegg er mangelfull. Mange kulturminner blir fordårlig vedlikeholdt og forfaller.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser tilat ulike regjeringer har avvist skatte- og avgiftslettelsersom generelt virkemiddel i kulturminnepolitikken,fordi tilskuddsordninger oppfattes av faglige instansersom mer treffsikre.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener det i tillegg tilstøttemidlene er behov for generelle økonomiske vir-kemidler som skatte- og avgiftslette i forhold til deneiergruppen som forvalter store samfunnsverdier påvegne av fellesskapet. Slike virkemidler vil væreavgjørende for at de nasjonale resultatmålene på kul-turminnefeltet blir oppfylt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at mange land iEuropa har egne skatteregler når det gjelder utgifter tilvedlikehold av freda bygninger. Eksempler på dette erDanmark, Finland, Storbritannia, Nederland og Frank-rike.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t mener det er viktig å lytte mer til private aktø-rer og redusere de økonomiske forpliktelsene for pri-vate grunneiere gjennom tilskudd. Imidlertid menerd i s s e m e d l e m m e r at man med dagens skattesys-tem, i større grad bør utnytte skattesystemets incentiv-muligheter til å stimulere til vedlikehold av kulturmin-ner. Et konkret tiltak kan være momsfritak for arbeid påfredede hus og de som er under såkalt "regulert beva-ring".

Ved å vri den økonomiske støtten til kulturminnear-beid fra tilskudd til skatteincentiver, vil bevilgningenei langt mindre grad være avhengig av de årlige bud-

Innst. S. nr. 227 – 2004-2005 11

sjettbehandlinger eller omfattende søknadsprosesserom begrensede midler.

D i s s e m e d l e m m e r mener staten må dekke utgif-tene til utgraving av automatisk freda kulturminnersom blir urimelig tyngende for tiltakshaveren i forbin-delse med mindre private tiltak. Den foreslåtte opptrap-pinga av den statlige støtten til arkeologiske undersø-kelser er en positiv begynnelse, men langt fra nok.D i s s e m e d l e m m e r mener at ved granskning avautomatisk fredete kulturminner eller når staten frederprivat eiendom gjennom lov om kulturminner, så skalstaten også bære kostnadene.

D i s s e m e d l e m m e r viser blant annet til at engårdbruker på Frosta i Nord-Trøndelag sitter igjen meden regning på over 40 000 kroner etter at det ble gjortet interessant arkeologisk funn på eiendommen hans.D i s s e m e d l e m m e r har stor forståelse for at slikeerfaringer gjør at mange grunneiere i fremtiden er fris-tet til å unnlate å melde fra om funn av gamle kultur-minner.

D i s s e m e d l e m m e r er skeptiske til om staten isærlig grad evner å imøtekomme private eieres ønskeom større medvirkning, all den tid man ser stadig nyekonflikter innen vern av landområder.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om atstaten må dekke utgiftene til utgraving av automatiskfreda kulturminner."

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i -a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , visertil at det norske regelverket fram til 2004 hadde en ord-ning med fradragsrett for utgifter til vedlikehold avvåningshus på gårdsbruk, og en valgfri ordning medregnskapsligning for eiere av boliger som er freda ellerregulert til spesialområde med formål bevaring. F l e r -t a l l e t mener at de kulturhistoriske konsekvensene avdette bortfallet ikke er tilstrekkelig belyst. Det er derfornødvendig å gjennomgå hvilke økonomiske konse-kvensene disse endringene har for eierne av freda ogverneverdige bolighus, og hvilken innvirkning bortfal-let av fradragsrett har når det gjelder sikring av kultur-arven. Samtidig må det vurderes om det er behov for åfinne fram til nye ordninger med tilsvarende effekt.

F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå hvilkekonsekvenser bortfallet av fradragsretten for utgifter tilvedlikehold av våningshus på gårdsbruk og den valg-frie ordningen med regnskapsligning for eiere av boli-ger som er freda eller er regulert til spesialområde medformål bevaring, har når det gjelder å ta vare på kultur-arven. Samtidig må det vurderes om det er behov for åfinne fram til nye ordninger med tilsvarende effekt."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at meldingen vars-

ler at Miljøverndepartementet i slutten av kommendestortingsperiode vil evaluere effekten av de statligefinansieringsordningene, og vurdere om det er behovfor eventuelle endringer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at ordningermed redusert eller refundert merverdiavgift for utgiftertil vedlikehold av freda bygninger eksisterer i Dan-mark, Storbritannia, Nederland og Frankrike. Dettekommer fram av en undersøkelse der Riksantikvaren iNorge har henvendt seg til tilsvarende offentligeinstanser i andre europeiske land.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om åinnføre generelt fritak fra å betale merverdiavgift avvarer og tjenester som brukes i forbindelse med arbei-der på fredede bygninger og anlegg i privat eie, ellerkompensasjonsordninger med tilsvarende effekt."

Norsk kulturminnefondStortinget vedtok å etablere Norsk kulturminnefond i

2002, og fondet blei tilført en grunnkapital på 200 mill.kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l ¸ alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, viser til at tilbakemeldingene tyderpå at Kulturminnefondet så langt har vært en suksess.

K o m i t e e n viser til at Fondet skal utvikle nye ogmer fleksible samarbeidsformer mellom offentlig ogprivat kapital enn det de tradisjonelle tilskuddsformenegir rom for. Det legges dessuten mer vekt på at prosjek-tene skal bidra til utvikling og verdiskaping. Kultur-minnefondet utgjør dermed et viktig supplement tilbevilgningene over statsbudsjettet.

K o m i t e e n viser til at det i NOU 2002:1 Fortid for-mer framtid blei anbefalt at Kulturminnefondet bør haen årlig avkastning på 100 mill. kroner. Dagens avkast-ning er bare på 13 mill. kroner. Dette holder bare til enliten del av behovet. Den store søknadsmassen alleredeved oppstarten av fondet viser at det er stor etterspørseletter disse midlene. Det vises til at Regjeringen i mel-dinga sier at den har som mål at grunnkapitalen i Kul-turminnefondet gradvis skal økes.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i -a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viserimidlertid til at det ikke sies noe om hvor mye det skaløkes eller når det skal skje.

F l e r t a l l e t mener det må lages en forpliktende opp-trappingsplan for Kulturminnefondet. F l e r t a l l e tfremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre enopptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminne-fond slik at fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kro-ner i løpet av kommende stortingsperiode."

12 Innst. S. nr. 227 – 2004-2005

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at meldingen vars-ler at Regjeringen har som mål at grunnkapitalen i fon-det gradvis skal økes, og at denne økningen skalkomme i tillegg til ordinære tilskuddsposter.

K o m i t e e n støtter synspunktet om at staten skal taet medansvar for kirker som er verna etter kulturmin-neloven. K o m i t e e n mener at dette bør skje gjennomøkte bevilgninger over statsbudsjettet og ikke gjennomdelfinansiering fra Kulturminnefondet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til kapittel 6.4 i meldingen Kulturmin-nefondet, hvor departementet ønsker å evaluere Kul-turminnefondet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener det bør oppret-tes et satsingsprogram for verneverdige (listeførte) kir-ker gjennom Kulturminnefondet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , visertil at kulturhistorisk verdifulle kirker i dag inngår i Kul-turminnefondets virkeområde. Dette ble tatt inn i fon-dets vedtekter etter Stortingets vedtak i forbindelsemed behandlingen av St.meld. nr. 14 (2000-2001) Børsog Katedral. Om økonomien i Den norske kyrkja.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t gårinn for at det legges opp til et eget satsingsområde forkulturhistorisk verdifulle kirker innenfor Kulturminne-fondet. Programmet må utformes slik at kommunalkapital kan regnes som egenfinansiering, og dermedutløse midler fra fondet. Fram til nå har det bare vært etbegrensa antall kirker som har kunnet få støtte fra Kul-turminnefondet fordi de har vært avhengige av gaverfra private kilder og dugnadsinnsats når det gjelderegenfinansiering i prosjekter. Det mener d e t t e m e d -l e m må endres.

D e t t e m e d l e m mener det bør utarbeides en plansom sikrer en målretta prioritering, slik at de mestutsatte kulturverdiene blir vedlikeholdt først. Det stat-lige bidraget gjennom Kulturminnefondet bør dekke demerkostnadene som er knytta til vedlikehold av anti-kvariske bygninger. D e t t e m e d l e m mener videre atdet må utarbeides en fordelingsnøkkel slik at den ande-len som innvilges til kirkebygg, ikke overstiger 50 pst.av tilskuddsmidlene per år.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, viser til at det er stor mangel påpersoner med relevant håndverkskompetanse og erfa-ring fra praktisk kulturminnehåndverk og utøvereinnen små spesialhåndverk. I hovedsak mener f l e r -t a l l e t at utdanning av håndverkere bør ivaretas avutdanningsmyndighetene. Men det er en viktig opp-gave for kulturminnefeltet å sørge for at det finnes job-ber til spesialhåndverkere med smale fag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t mener derfor det bør vurderes å åpne for atKulturminnefondet kan bidra til å finansiere en formfor stipendordning for spesialhåndverkere på kultur-minnefeltet. Distrikter, bedrifter, organisasjoner ellerandre med ansvar for kulturminner, og som har behovfor spesialkompetanse, kan da søke støtte til å finansi-ere et slikt stipend.

Kirkene, kirkegårdene og kirkekunstenK o m i t e e n viser til at Norge har ca. 1 620 kirker.

Av disse er 218 freda og 757 har status som vernever-dige. Kirkene representerer ikke bare en kilde til kunn-skap om vår kristne kulturarv, men også om håndverks-tradisjoner, byggeskikk, materialbruk og stilhistorie.Kirkene er i mange lokalsamfunn blant de viktigstekulturminnene. De fleste av dem er fortsatt i aktiv bruk.

K o m i t e e n mener at det store etterslepet i vedlike-hold av kirkene utgjør en svært stor utfordring som dethaster med å finne løsninger for. Det vises til at forfreda og verneverdige kirker er etterslepet beregna tilnoe over 3 mrd. kroner, for alle kirker er oppgrade-rings- og istandsettingsbehovet kostnadsberegna til 7-8mrd. kroner. Selv de mest verdifulle og nasjonalt høy-est prioriterte kirkene har et enormt etterslep når detgjelder vedlikehold.

K o m i t e e n ser på det pågående stavkirkeprogram-met som et viktig bidrag for å ta vare på unike og inter-nasjonalt viktige bygg.

Samtidig mener k o m i t e e n at staten gjennom sittsektoransvar i tillegg må bidra mer økonomisk også tilvedlikehold av andre kulturhistorisk verdifulle kirker,herunder steinkirker fra middelalderen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , visertil at problemstillingen i stor grad er fanget opp gjen-nom forslag i meldingen. Meldingen bygger på denansvarsdelingen som følger av gjeldende kirkelovgiv-ning, hvor kommunene har ansvar for bygningsvedli-kehold av kirkene. F l e r t a l l e t viser til at det i meldin-gen signaliseres økt statlig medansvar for kirker vernetetter kulturminneloven. Statens ansvar ligger i henholdtil sektorprinsippet hos Kommunal- og regionaldepar-tementet og Kultur- og kirkedepartementet, og finansi-eringen bør skje gjennom ordninger som sektoren haransvar for. F l e r t a l l e t vil understreke at i formålsbe-stemmelsen i forskriften for den nye rentekompensa-sjonsordningen presiseres at fredete og vernede kirkerskal ha høy prioritet:

"Rentekompensasjon skal stimulere til sikring ogbevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar.Fredede eller verneverdige kirker skal ha høy priori-tet". (Forskrift av 25. april 2005, fastsatt av Kommu-nal- og regionaldepartementet)

K o m i t e e n regner med at rentekompensasjonsord-ningen som er innført på statsbudsjettet for 2005 kan gi

Innst. S. nr. 227 – 2004-2005 13

et visst bidrag til å stimulere kommuner og andre kir-keeiere til å sette kirker i stand.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener imidlertid atdette langt fra er noe tilstrekkelig virkemiddel for åsikre vedlikeholdsnivået på freda og verneverdige kir-ker. Det er behov for å gjøre et skille mellom hva somer vanlig vedlikehold av kirkene og hva som er anti-kvarisk vedlikehold. D i s s e m e d l e m m e r mener atalle freda kirker må ivaretas med støttemidler gjennomRiksantikvaren. De årlige budsjettbevilgningene måvære store nok til å ivareta dette behovet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at når det gjelder deverneverdige (listeførte) kirkene, mener d i s s e m e d -l e m m e r at vedlikeholdet av disse bør støttes medmidler fra Kulturminnefondet. Det bør opprettes et egetsatsingsprogram for verneverdige kirker, der kirke-eierne og fondet går sammen om å dekke oppgrade-rings- og vedlikeholdskostnadene.

K o m i t e e n fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i henhold til sektorprin-sippet om å utarbeide en strategi for hvordan alle fredaog verneverdige kirker, herunder steinkirker fra mid-delalderen kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå."

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener imidlertid at strategien ikke kun skal utarbeidesi henhold til sektorprinsippet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t fremmer følgende for-slag:

"Det forutsettes at det legges opp til et samarbeid derRiksantikvaren, Kulturminnefondet og kirkeeierne del-tar i finansieringen av et forsvarlig vedlikeholdsnivåfor alle freda og verneverdige kirker."

K o m i t e e n viser til at kirkens kulturhistorie er enviktig del av norsk kunst- og kulturhistorie.

K o m i t e e n vil i denne sammenheng påpeke betyd-ningen av at det også tas vare på den innvendigeutsmykkingen av kirkebygg. K o m i t e e n vil særligvise til betydningen av å ta vare på kalkmalerier påveggene i middelalder-kirkebygg som til dels utsettesfor nedbryting på grunn av fukt og andre årsaker, ogber om at det utarbeides en akutt handlingsplan forveggkunst i kirkene som er i ferd med å gå tapt.

K o m i t e e n viser til de særskilte kravene som stillestil vedlikehold av kirkebygg og mener at det er ekstraviktig med utvikling av sentrale fagmiljøer, kompetan-setiltak og ulike støtteverktøy.

K o m i t e e n viser til at kommunene er eiere avmange viktige kulturminner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t vil understreke nødvendigheten av at bevilg-

ningene til Norsk institutt for kulturminnevern blirstyrka, slik at de blant annet kan fullføre forsknings- ogbokprosjektet "Norges kirker".

D i s s e m e d l e m m e r mener videre den dårligekommuneøkonomien gjør at kommunene ikke i til-strekkelig grad får prioritere kulturminnevern. Denneutfordringen er ikke i tilstrekkelig grad drøfta i mel-dinga.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at en stor del av kir-kene er i kommunenes eie og at den dårlige kommune-økonomien også medfører et dårlig vern av kirkene. Pådenne bakgrunn mener d i s s e m e d l e m m e r at Opp-lysningsvesenets Fond i større grad må brukes til ved-likehold av kirker. D i s s e m e d l e m m e r viser til fler-tallets merknader i Innst. S. nr. 187 (2000-2001) frakirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Børs ogkatedral. Om økonomien i Den norske kyrkja:

"Flertallet (Ap, SV og Sp) mener Opplysningsvese-nets fond bør kunne ta finansieringsansvar ut over envidereføring av bevilgningen til felleskirkelige tiltak.Flertallet mener at deler av avkastningen fra OVF kannyttes til vedlikehold og istandsetting av eldre kirkerog antikvarisk kirkeinventar, og det tilhørende doku-mentasjonsprogrammet « Noregs kyrkjer ». Flertalletvil understreke at kommunene i samarbeid med de kir-kelige fellesrådene fortsatt skal ha ansvaret for kirke-byggene, men det skal kunne søkes OVF om støtte tilekstraordinært vedlikehold og restaurering av eldre ogverneverdige kirker og kirkeinventar. Flertallet går utifra at departementet utarbeider felles kriterier ogsøkerveiledning."

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , visertil at utfordringer knyttet til eiendomsforvaltningen ikommunal sektor er utredet i NOU 2004:22 Velholdtebygninger gir mer til alle. Om eiendomsforvaltning ikommunal sektor. Utvalgets forslag vil kunne ha posi-tive virkninger på kommunenes forvaltning av de kul-turhistoriske eiendommene.

F l e r t a l l e t har merket seg Riksantikvarens pro-gram for å få satt i stand stavkirkene i løpet av en tiårs-periode og støtter dette.

F l e r t a l l e t viser til at selv om kommunene haransvar for vedlikehold og drift av kirker, er det kirke-lige myndigheters ansvar at kirkene, kirkegårdene ogkirkekunsten forvaltes i overensstemmelse med deregler som gjelder for kulturminnevern. Det er derforetter f l e r t a l l e t s oppfatning viktig at kirkemyndig-hetene er seg sitt sektoransvar på dette området bevisst,for å sikre godt vedlikehold og istandsetting av verne-verdige og fredede kirker.

Sikring av verdensarvområdeneK o m i t e e n viser til at Norge har tatt på seg et særlig

internasjonalt ansvar for å ta vare på de norske verdens-arvstedene. Fem områder/objekter står på UNESCOsliste over verdens natur- og kulturarv, et sjette områdeer under vurdering.

K o m i t e e n viser til at Bryggen i Bergen, Urnesstavkirke, Røros bergstad og bergkunsten i Alta ståroppført på lista over Riksantikvarens behovsanalyse

14 Innst. S. nr. 227 – 2004-2005

for økte bevilgninger. K o m i t e e n viser til at ogsåVega fikk verdensarvstatus i juli 2004. Arbeid med for-valtningsplan, skjøtsel av landskap og vedlikehold avbygninger på Vega vil derfor også kreve en økt økono-misk innsats.

K o m i t e e n støtter Regjeringens målsetting om at denorske verdensarvstedene skal stå fram som eksemplerpå "beste praksis" for kulturminneforvaltning, og vilsamtidig understreke at dette er ei ambisiøs målsettingsom det vil kreve betydelig innsats for å følge opp.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til Regjeringens for-slag om å øke de årlige rammene med ca. 30 mill. kro-ner utover dagens nivå for å sikre istandsettingen avvåre verdensarvområder, og at alle områdene vil fåøkte bevilgninger til istandsetting og vedlikehold.

K o m i t e e n vil understreke betydningen av at UNES-COs Globale Strategi for en mer representativ og bedrebalansert verdensarvliste tillegges stor vekt i Norgesinternasjonale oppfølging av verdensarvkonvensjonen.Bistand til de fattigste deler av verden gjennom multila-terale organisasjoner som UNESCO, er et viktig verktøyi arbeidet. Det nyoprettede internasjonale senteret NordicWorld Heritage Foundation, som er et UNESCO-senterfor oppfølgingen av den Globale Strategi, er opprettet avNorge. Senteret har et nordisk perspektiv, og det finansi-eres av Miljøverndepartementet. De har avtale medUNESCO om å fungere som et regionalt senter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t mener man i arbeidet med å fremme områdertil UNESCOs liste for verdensarven, må jobbe for å fåen fornuftig og miljøvennlig bruk av naturens rikdom-mer. D i s s e m e d l e m m e r viser blant annet til kon-flikter rundt bergverksdrift i Nærøyfjorden i Sogn ogGeirangerfjorden, og Steinuttak fra Seljestokken.

Fartøyvern og kystkulturK o m i t e e n vil understreke at arbeidet med å sikre

og sette i stand et representativt utvalg av kulturminnerlangs kysten må være en prioritert oppgave. Til trossfor den betydningen kysten har i samfunnsutviklingen,har kystkulturen vært lavt prioritert innenfor kultur-minneforvaltningen.

K o m i t e e n viser til at fartøyvernet har vært drevetfram gjennom et omfattende frivillig arbeid, og at denfrivillige innsatsen fortsatt er grunnlaget for et bredtfartøyvern. Samtidig er det et problem at fartøy forfal-ler raskere enn andre kulturminner dersom det ikke erkontinuitet i istandsettings- og vedlikeholdsarbeidene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i -a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t ,understreker derfor behovet for at tilskuddsmidleneøkes og kommer på et stabilt og forutsigbart nivå.

F l e r t a l l e t mener det er nødvendig å utarbeide ennasjonal verneplan for fartøy der det går fram hvordanen kan ta vare på et representativt utvalg fartøy.

Når det gjelder ambisjonsnivået innenfor fartøyver-net, viser k o m i t e e n til svar fra miljøvernministerenpå spørsmål nr. 6 fra komiteen datert 9. mai 2005. Isvaret forsikrer statsråden at meldingens forslag til til-tak mv. bygger på Riksantikvarens tilstandsvurderingog behovsanalyse, og at meldingen ikke varsler noensenkning av ambisjonsnivået innenfor fartøyvernet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til at Riksantikvarens fartøyvernplan eret faglig grunnlagsdokument utarbeidet i samarbeidmed blant annet fartøyvernforeningen, for å kunneforeta nødvendige vurderinger og prioriteringer av til-tak på feltet. F l e r t a l l e t vil videre påpeke at det skalsikres et representativt utvalg gjennom fredning. Påsamme måte som for andre kategorier kulturminner, vildet alltid være nødvendig å finne frem til et utvalg sær-lig prioriterte objekter og å frede bare en mindre andelav det som totalt sett vurderes som verneverdig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n -t e r p a r t i e t mener fartøyvern vektlegges i for litengrad, spesielt med tanke på at Norge har vært og fort-satt er en sjøfartsnasjon. D i s s e m e d l e m m e r menerdet er viktig å sikre et representativt utvalg av fartøy, ogvil støtte at det må utarbeides en nasjonal verneplan forfartøy, inkludert et register, der det går fram hvordan enkan ta vare på et representativt utvalg fartøy.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, viser til at eiere av verneverdigekulturminner oppfatter skatte- og avgiftsfritak som etmer forutsigbart virkemiddel, og at det vil omfatte flerekulturminner enn tilskudd fra staten gjør.

K o m i t e e n understreker viktigheten av at eksiste-rende ordninger, slik som gebyrfritak for verneverdigefartøy som blei gjeninnført i 2004, blir opprettholdt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener at det må vurde-res å utvide virkeområdet for merverdiavgiftsloven§ 17, slik at freda og verneverdige fartøy blir omfattaav fritaket fra å betale merverdiavgift som alleredeeksisterer for mange typer fartøy.

K o m i t e e n mener det er av stor verdi å opprett-holde en brei håndverkskompetanse for å ta vare påverneverdige båter over hele landet.

K o m i t e e n mener at i tillegg til den viktige innsat-sen som blir gjort ved fartøyvernsentrene er det nød-vendig at også andre verft kan ta på seg denne typenoppgaver.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til at det for stålskip varsles at det kanvære aktuelt å vurdere alternativer til tradisjonelt vern,for eksempel gjennom dokumentasjon. F l e r t a l l e t

Innst. S. nr. 227 – 2004-2005 15

vil understreke at dette er en problemstilling som ogsåer aktuell i forhold til andre kulturminnekategorier, foreksempel tekniske og industrielle kulturminner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n -t e r p a r t i e t viser blant annet til at det ligger en storutfordring i å ta vare på flere stålskip.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i -a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t ,peker på at vern av fartøy er en viktig del av arbeidetmed å ta vare på vår særegne maritime kulturhistorieog kystkultur, og viser til næringskomiteens behand-ling av statsbudsjettet for 2005, Budsjett-innst. S. nr. 8(2004-2005). Et flertall bestående av Arbeiderpartiet,Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter-partiet viser til at:

"flertallet i Stortinget flere ganger har vist til at detligger et sysselsettingspotensial i å igangsette restaure-ringsprosjekter for gamle stålbåter, senest i forbindelsemed Revidert nasjonalbudsjett våren 2004, Innst. S. nr.250 (2003-2004)."

F l e r t a l l e t mener med tanke på økt sysselsetting atdet er viktig å prioritere vern av flere stålskip.

K o m i t e e n viser til omtale av ti prioriterte tekniskeog industrielle kulturminner. Meldingen peker på stra-tegier og utfordringer knyttet til disse kulturminneneutover de ti prioriterte.

K o m i t e e n viser til at reperbaner ikke er spesifiktomtalt i meldingen. Dette gjelder bl.a. Nordens lengstereperbane som ligger i Bergen, og er over 340 meter.K o m i t e e n mener denne reperbanen er unik og vil bedepartementet utarbeide en oversikt over nødvendigeutgifter til rehabilitering av dette viktige kulturminnet.

KulturlandskapK o m i t e e n viser til at kulturlandskapet er en viktig

del av kulturarven. Det forteller viktige ting om denhistoriske utviklinga og gir steder egen identitet. Land-skapet setter også historiske minnesmerker, slik somgravhauger, bygninger og annet, inn i en sammenheng.Norge har gjennom Europarådets landskapskonven-sjon forplikta seg til å øke oppmerksomheten mot land-skapsverdier i arealplanlegginga og fremme vern ogforvaltning av landskap.

K o m i t e e n viser til at reiselivsnæringa i stadig ster-kere grad framhever den verdien et velstelt kulturland-skap har for turisttrafikken. Kombinasjonen av villnatur og levende kulturlandskap er viktige verdier for åtrekke turister til Norge. K o m i t e e n ser med bekym-ring på at landskapet er i ferd med å gro igjen i mangeviktige turistområder, at utsikten forsvinner og områ-dene mister kvaliteter. K o m i t e e n mener det er behovfor å finne nye virkemidler for å hindre gjengroing avverdifulle kulturlandskap, for eksempel mer samarbeidmellom landbruket og reiselivsnæringa.

K o m i t e e n viser til at det er store utfordringerknytta til å ta vare på landbrukets kulturlandskap i ei tidda det foregår store og raske strukturendringer i land-bruket. Både lokalsamfunnene, reiselivsnæringa og fri-luftslivet taper på ei utvikling der landskapet er i dra-matisk endring og gror igjen. K o m i t e e n vil ogsåpeke på den viktige betydningen et åpent landskap medgrasslått og beitebruk har for det biologiske mangfol-det. Undersøkelser viser at rundt 30 pst. av rødlistear-tene finnes i kulturlandskapet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, understreker viktigheten av atLandbruks- og matdepartementet viderefører den sær-skilte satsingen på kulturlandskap.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til atskjøtsel av kulturlandskapet samtidig avhenger av dengenerelle landbrukspolitikken. Viktige deler av beite-bruken hviler på at det er mange og ikke for store drifts-enheter. Stølsdrifta har for eksempel vist en sterk ned-gang de seinere åra fordi det i hovedsak har vært småbuskaper som har brukt stølene, og mange av dissebuskapene har blitt borte.

D i s s e m e d l e m m e r mener at også andre departe-ment, slik som Miljøverndepartementet og Næringsde-partementet, bør ha egne satsinger knytta til kulturland-skap.

Forvaltning av statens egne kulturhistoriske eiendommer

K o m i t e e n viser til at staten eier et stort antall eien-dommer med kulturhistorisk verdi. For mange av disseeiendommene er det et stort etterslep i vedlikeholdet.Det er også slik at etterslepet varierer fra sektor til sek-tor i den statlige eiendomsmassen. Det er derfor en storoppgave bare å kartlegge den verneverdige statligeeiendomsmassen og få en oversikt over vedlikeholds-og skjøtselsbehovene. K o m i t e e n har grunn til å troat det er behov for en betydelig heving av innsatsenmed istandsetting og vedlikehold, før en kan si at statengår foran og setter standard når det gjelder å forvaltekulturhistoriske eiendommer.

K o m i t e e n viser til uttalelser fra arbeids- og admi-nistrasjonsminister Victor D. Norman i interpellasjons-debatt i Stortinget 23. oktober 2003, der han sier:

"Det vil kreve ekstra ressurser å rette opp skader ettermange års sviktende vedlikehold. Men det må også fin-nes tilfredsstillende løsninger for å finansiere løpendeforvaltning, drift og vedlikehold over tid. Mange av dekulturhistoriske eiendommene er ikke bare attraktive utfra et kulturhistorisk perspektiv, de er også attraktivesom eiendommer selv om de ikke er tegnet og utformetav arkitekter i vårt århundre. Fordi de er attraktive someiendommer, kan de også antas å være selvfinansi-erende. Samtidig er det sikkert at flere viktige eien-dommer med høy nasjonal verneverdi ikke har et til-strekkelig inntektspotensial."

K o m i t e e n vil understreke behovet for en helhetligpolitikk for å ta vare på statens kulturhistoriske eien-

16 Innst. S. nr. 227 – 2004-2005

dommer. Samtidig vil en større satsing på vedlikeholdav kulturhistoriske eiendommer være med på å styrkegrunnlaget for tjenester og produkter innenfor tradisjo-nelle byggteknikker og håndverkstjenester. Dette kanbidra til en generell kompetanseheving og bevisstgjø-ring innenfor bygnings- og håndverksfagene, og bedremarkedsmulighetene for dem som satser innenfor dettefagområdet.

Nasjonal og regional kulturminneforvaltningK o m i t e e n viser til at det har gått 18 år siden for-

rige stortingsmelding om kulturminnepolitikken bleilagt fram. St.meld. nr. 39 (1986-1987) la grunnlaget fordesentralisert kulturminneforvaltning på regionalt nivåi fylkeskommunen fra 1990. I 1994 blei det etablert enegen samisk kulturminneforvaltning.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, viser til at fylkeskommunene haretablert fagmiljøer på kulturminnefeltet, og at denneorganiseringa har gitt en god samordning med fylkes-kommunenes rolle etter plan- og bygningsloven. Hen-synet til kulturminnene kan naturlig integreres i kom-mune- og fylkesplanlegginga. F l e r t a l l e t menerderfor at det kan være tjenlig å styrke den regionalekulturminneforvaltningen og overføre ytterligere myn-dighet og oppgaver fra Riksantikvaren og til det regio-nale nivå.

F l e r t a l l e t viser til at det i meldingen understrekesat Miljøverndepartementet løpende vurderer hvordanRiksantikvarens oppgaveportefølje kan optimaliseres.Målet er å begrense enkeltsaksbehandlingen til sakerder direktoratet er laveste effektive nivå eller overord-net myndighet. F l e r t a l l e t viser til at det kan væreaktuelt å overføre myndighet og oppgaver til fylkes-kommunen og Sametinget eller kommunene, og atdette vil bli vurdert i løpet av neste stortingsperiode isammenheng med oppfølging av St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionaltog lokalt nivå.

F l e r t a l l e t har merket seg at meldingen legger opptil en rekke nye arbeidsoppgaver for Riksantikvaren,og finner det tilfredsstillende at departementet vil vur-dere å styrke kapasiteten hos Riksantikvaren i forbin-delse med gjennomføringen av de nye oppgavene.

F l e r t a l l e t peker på at det ved eventuell overføringav myndighet og oppgaver fra staten til kommunene ogfylkeskommunene, er en forutsetning at det følger medøkonomiske midler.

F l e r t a l l e t vil understreke betydningen av at for atalle lokalsamfunn skal være bevisst på sine kulturmin-ner og for at kommunene skal ta tilstrekkelig hensyn tilkulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap i areal-planlegging og utviklingsvirksomhet, kan alle kommu-ner utarbeide kommunedelplaner for kulturminner. Deter også nødvendig å øke bevisstheten rundt mulighe-tene til å bruke plan- og bygningsloven til å ta vare påverdifulle kulturminner og kulturlandskap.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraArbeiderpartiet, viser til brev fra Arkeologisk Museum

i Stavanger datert 25. mai 2005 til energi- og miljøko-miteens medlemmer, hvor det påpekes at saksbehand-lingen av søknader om dispensasjon fra kulturminnelo-ven § 8 er tungvint organisert for Stavangersvedkommende, siden verken Riksantikvaren ellerNorsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) errepresentert med distriktskontor her. Bygrunnen i Sta-vanger sentrum er automatisk fredet i medhold av kul-turminneloven pga. kulturlag fra middelalderen. Til-takshavere i Stavanger opplever kulturminnevernetsom unødig byråkratisk med en saksbehandling somkan skape problemer for fremdriften i gjennomførin-gen av tiltak der det reelt sett er liten eller ingen kon-flikt med verneinteresser.

D e t t e f l e r t a l l e t anmoder om at det blir foretatten vurdering av om det vil være hensiktsmessig atansvaret for saksbehandling frem til dispensasjonsav-gjørelse for middelalderbyen Stavanger legges tilinstanser i Rogaland/Stavanger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t mener at plan- og bygningsloven ikke skalbrukes som et skalkeskjul for å pålegge private kostna-der i et kulturminneperspektiv. D i s s e m e d l e m m e rvil også minne om den tverrpolitiske motstanden motfylkesmannens innsigelsesrett på grasrota, og viser tilDokument nr. 8:90 (2003-2004) fremmet av represen-tanter fra Fremskrittspartiet, med håp om at lokaldemo-kratiet i størst mulig grad selv kan vektlegge hva deopplever som viktige kulturminner lokalt.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å lytte tilog respektere lokaldemokratiet, også i saker hvor riks-politikere og nasjonale organisasjoner har egne agen-daer. D i s s e m e d l e m m e r er derfor positive til enkulturminnepolitikk hvor lokalsamfunnene har reelllokal medvirkning når nasjonale vedtak påvirker demlokalt. D i s s e m e d l e m m e r mener det er av vesent-lig betydning at nasjonale pålegg sikres tilstrekkeligfinansiering, og at lokal kunnskap og prioriteringer harinnflytelse på kulturminneforvaltningen.

D i s s e m e d l e m m e r er meget skeptiske til konse-kvensene av de mange gode ønsker om å delegere sta-dig flere byråkratiske oppgaver til fylkeskommunen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til at det for ofte oppstår konflikt mel-lom lokalsamfunn og overordnede myndigheter. Eteksempel er konflikten rundt fire vernede gravhaugerpå Fossanmoen i Forsand kommune. Lokale myndig-heter har prioritert kulturminnearbeidet høyt, blantannet gjennom 5 mill. kroner i investeringer på gjenrei-sing og drift av en fortidslandsby. Samtidig ønsker de åsikre arbeidsplasser innen sandindustrien, men blirstanset av vernemyndighetene pga. fire gravhauger.D i s s e m e d l e m m e r mener Forsand kommune harutvist godt skjønn i sine prioriteringer, og mener kom-munen må få medhold i sine videre arealplaner, for påden måten å sikre lokal næringsutvikling og sysselset-ting, samt finansiering av det lokale kulturminnearbei-det.

Innst. S. nr. 227 – 2004-2005 17

Kulturminner i regulerte vassdragK o m i t e e n viser til at mange vassdragsreguleringer

har blitt gjennomført uten at de kulturhistoriske verdi-ene langs vassdragene har blitt kartlagt. Først i 1960blei kulturvernmyndighetene trukket inn i arbeidet medå kartlegge og sikre kulturminner i forbindelse medkraftutbygging. Vann og bølgeerosjon, isskuring,utvasking osv. påfører kulturminnene skader og foran-drer miljøet. Likevel finnes det fortsatt bevart arkeolo-gisk materiale i reguleringssonene. Sporene vil imid-lertid gå tapt etter hvert som årene går med fortsattregulering av vannstanden opp og ned.

K o m i t e e n viser til faglige uttalelser om at mangeav kulturminnene kan gå tapt dersom det ikke gjørestiltak. Sammen med de arkeologiske sporene kan viktigkildemateriale for å forstå Norges eldste bosetningshis-torie kunne gå tapt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t mener det ligger til rette for å få gjennomførtarkeologiske undersøkelser langs disse vassdragene iforbindelse med at konsesjonene blir fornyet eller revi-dert. Det vises til at det har blitt stilt krav om arkeolo-giske undersøkelser ved fornying av konsesjonene forTyin og for Numedalsvassdraget, men at prosessenehar stoppet opp på grunn av uklare rammer. Når detgjelder revisjonssaker, ligger de første til behandling iOlje- og energidepartementet.

D i s s e m e d l e m m e r mener det vil være riktig å fåen grundigere politisk debatt om hvilke krav som kanstilles til konsesjonærene om kulturminneundersøkel-ser i forbindelse med fornyelse og revisjon av vass-dragskonsesjoner. Det har blitt en langt sterkerebevissthet om hvilke verdier som finnes langs vassdra-gene i seinere år, og det haster med å undersøke kultur-minnene før de går tapt.

BergkunstK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene

fra Fremskrittspartiet, vil peke på at det nasjonalt er tresærlig viktige områder for bergkunst. Det gjelderområdene i Østfold, i Alta og i Nord-Trøndelag. MensAlta og Østfold representerer en nordlig og sørlig tra-disjon, samles både de nordlige og sørlige tradisjonenei helleristningsfunnene i Stjørdal. Det er viktig at manser disse tre områdene i sammenheng og at det velgesen felles utviklingsstrategi for alle områdene.

F l e r t a l l e t understreker derfor behovet for at man iforbindelse med vurderingen av kompetansesenter forbergkunst i Alta, også gjennomgår de to andre områ-dene av nasjonal betydning innen bergkunst. Innenforet nasjonalt og nordisk nettverk vil planene for viderearbeid med helleristninger og bergkunst i Østfold,Nord-Trøndelag og Alta i stor grad komplettere hver-andre. F l e r t a l l e t ber om at en ser disse tre områdenei helhet.

F l e r t a l l e t viser til at den mest kjente forekomstenav bergkunst i Norge er i Alta og er oppført på UNES-COs verdensarvliste. Andre viktige forekomster finnesblant annet i Østfold og Nord-Trøndelag.

F l e r t a l l e t er enig i at bergkunstprosjektet "Sikringav bergkunst" som dokumenterer tilstanden til ca. 350bergkunstfelt, følges opp.

Kulturminner som grunnlag for verdiskaping og næringsvirksomhet

K o m i t e e n viser til at mulighetene for å ta vare pået bredt spekter av kulturminner øker dersom disse er iaktiv bruk og fyller en funksjon. Kulturminner kansamtidig gi viktige bidrag til å berike lokalsamfunn ogulike former for næringslivssatsing. Verneverdige mil-jøer representerer verdier og kvaliteter en ikke finnerandre steder.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, stiller seg derfor positive til åetablere et verdiskapingsprogram på kulturminneom-rådet. Kulturminnefondet bør få en viktig oppgave medå støtte opp om ei slik satsing.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t mener at verdiskapingsprogrammet bør sam-ordnes med lignende verdiskapingsprogram innenlandbruk og reiseliv.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen avat Miljøverndepartementet i samarbeid med berørtedepartement ser nærmere på hvordan ulike statlige vir-kemidler kan sees i sammenheng for å bidra til verdi-skaping gjennom en mer aktiv bruk av kulturminner ogkulturmiljø.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t tror man øker sjansen for å ta vare på et bredtspekter av kulturminner dersom disse er i aktiv bruk ogfyller en funksjon. Kulturminner kan samtidig gi vik-tige bidrag til å berike lokalsamfunn og ulike formerfor næringslivssatsing, men d i s s e m e d l e m m e r viladvare mot å tro at dette vil gjelde alle kulturminnerover hele landet. En viss edruelighet må inntas når manvurderer de økonomiske perspektiver.

D i s s e m e d l e m m e r mener Regjeringen har forstor tro på det reelle verdiskapingspotensialet i deresomfattende kulturminneprogram. Det er begrenset medinnbyggere i landet, og det er lite trolig at all kulturmin-nearbeidet som omtales eller ønskes vil bli regnings-svarende verdiskapingsmessig.

Det er økende bevissthet i hele den vestlige verdenom at kulturminner spiller en viktig rolle for å dyrkefram et steds særpreg. K o m i t e e n viser til at lokal-samfunn og regioner som klarer å ta vare på kulturmin-nene og utnytte de mulighetene som ligger i kulturarvog historie, forbedrer sine muligheter for å skapearbeidsplasser og få en positiv økonomisk utvikling.Kulturminner er blant annet en svært viktig bidragsyterfor å skape inntekter fra turisme. Bare en mindre del avinntektene legges igjen ved selve kulturminnet, mensdet blir store ringvirkninger innen overnattingstilbud,

18 Innst. S. nr. 227 – 2004-2005

varehandel mv. i området. Det vises til eksemplenesom er gjengitt på s. 46 i meldinga, og der det er refe-rert til beregninger som viser at for hver krone som blirinvestert i å drive og vedlikeholde kulturminner, fårsamfunnet det tidobbelte tilbake.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t registrerer Regjeringens påstand om at inves-teringer i kulturminner, gir opptil 1 000 pst. avkastningrent samfunnsøkonomisk. D i s s e m e d l e m m e r serdet som en naturlig konsekvens av denne påstanden atRegjeringen gjør nødvendige tiltak for i stadig økendegrad å vri petroleumsfondets investeringer fra kjede-lige aksjeinvesteringer med laber avkastning til frem-tidsrettede og gullkantende kulturminnesatsinger.

Kunnskap og kunnskapsoverføringK o m i t e e n viser til at kunnskap om kulturminner

og kulturmiljøer er grunnleggende både for en god for-valtning og for å kunne formidle historien og gi folkopplevelser. K o m i t e e n støtter derfor Regjeringensvektlegging av å øke forskningsinnsatsen, styrke for-midlingen av kulturarven i grunnskolen, utvide utdan-ningsmulighetene innenfor de tradisjonelle håndverks-fagene og utvide registrerings- og overvåkings-systemene.

I forbindelse med de store endringene som har skjeddi den yrkesfaglige opplæringa i seinere år, har flere tra-disjonelle håndverksfag stått i fare for å forsvinne frautdanningstilbudet. K o m i t e e n viser til at det er etstort behov for håndverkere som behersker tidligeretiders håndverksteknikker i forbindelse med restaure-ringsarbeider. Det må derfor så snart som mulig finnesfram til ordninger som ivaretar denne typen kunnskap,gjerne som spesialiseringer innenfor eksisterende fageller som påbygning til disse eller tilbud innen voksen-opplæring. Også på høgskole- og universitetsnivå erdet behov for større vektlegging av rehabilitering ogbygningsvern innenfor bygningsrelaterte studier.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t vil peke på det viktige arbeidet som gjøresinnen frivillig sektor for å øke kompetansen på kultur-minneområdet. Mye av dette arbeidet skjer innenforstudieforbundene. Voksenopplæring i frivillig sektor eret viktig instrument i arbeidet med kulturminnevern.D i s s e m e d l e m m e r ber Regjeringen øke satsingenpå studieforbundenes opplæringsvirksomhet knyttet tilarbeidet med kulturminnevern.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e -l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til atstiftelsen Norsk Kulturarv gjør et viktig arbeid medstor og verdifull innsats. F l e r t a l l e t anmoder Regje-ringen om å vurdere den økonomiske situasjonen forstiftelsen.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i -

a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , visertil flertallsmerknad fra Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004-2005):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpar-tiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti ogSenterpartiet, viser til at Norsk kulturarv er en lands-dekkende organisasjon som arbeider med å ivaretainteressene og bistå eierne av freda og verneverdigeeiendommer. Stiftelsen arbeider for å fremme et all-ment engasjement for kulturarven gjennom utdan-nings- og kursvirksomhet, publikasjoner, innsamlingerog aksjoner. Flertallet ber Regjeringen vurdere omorganisasjonen bør få støtte over statsbudsjettet."

FORSLAG FRA MINDRETALLForslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet:Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om atstaten må dekke utgiftene til utgraving av automatiskfreda kulturminner.

Forslag 2Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å inn-

føre generelt fritak fra å betale merverdiavgift av varerog tjenester som brukes i forbindelse med arbeider påfredede bygninger og anlegg i privat eie, eller kompen-sasjonsordninger med tilsvarende effekt.

Forslag 3Det forutsettes at det legges opp til et samarbeid der

Riksantikvaren, Kulturminnefondet og kirkeeierne del-tar i finansieringen av et forsvarlig vedlikeholdsnivåfor alle freda og verneverdige kirker.

KOMITEENS TILRÅDINGK o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til

meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

v e d t a k :

IStortinget ber Regjeringen utrede behovet for å inn-

føre nye erstatningsregler i kulturminneloven, her-under at det sees på likheter og forskjeller mellom fred-ning, vern og regulering etter hhv. kulturminneloven,naturvernloven og plan- og bygningsloven.

Behovet for nye erstatningsregler skal sees i sam-menheng med Regjeringens oppfølging av NOU2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biolo-gisk mangfold (naturmangfoldloven).

IIStortinget ber Regjeringen om å gjennomgå hvilke

konsekvenser bortfallet av fradragsretten for utgifter tilvedlikehold av våningshus på gårdsbruk og den valg-frie ordningen med regnskapsligning for eiere av boli-ger som er freda eller er regulert til spesialområde medformål bevaring, har når det gjelder å ta vare på kultur-arven. Samtidig må det vurderes om det er behov for åfinne fram til nye ordninger med tilsvarende effekt.

Innst. S. nr. 227 – 2004-2005 19

IIIStortinget ber Regjeringen om å gjennomføre en

opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminne-fond slik at fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kro-ner i løpet av kommende stortingsperiode.

IVStortinget ber Regjeringen i henhold til sektorprin-

sippet om å utarbeide en strategi for hvordan alle freda

og verneverdige kirker, herunder steinkirker fra mid-delalderen kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå.

VSt.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner

- vedlegges protokollen.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 2. juni 2005

Bror Yngve Rahmleder

Inger S. Engerordfører

ww

w.st

ortin

get.n

o

Lobo

Med

ia A

S